Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2011 Årgang 94

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2011 Årgang 94"

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2011 Årgang 94 Erosjoner s. 2 3 Partnerskap og folkehelse i Finnmark s Helsestasjonsbrosjyrer på 22 språk s. 16

2 Erosjoner registrer og informer! Dette er rådet fra stipendiat Aida Mulic (bildet) ved Det odontologiske fakultet i Oslo. Hun har allerede publisert to artikler om erosjoner, en om indekser for registrering av erosjonsskader og en om forekomsten av erosjoner hos vindommere. De to neste artiklene skal handle om erosjoner hos henholdsvis 18-åringer og personer i alderen år, som trener mye. Ved å bruke en indeks for å registrere alvorlighetsgraden av erosjoner i journalen, kan man lettere følge utviklingen over tid. Tekst OG FOTO: REIDUN STENVIK Aida Mulic er doktorgradsstipendiat ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og Munnpleien treffer henne på et kontor hun deler med to andre stipendiater. De er ikke på kontoret denne formiddagen, så vi kan prate uforstyrret. Aida forteller at hun begynte som forsker i 2008, bare to år etter tannlegeeksamen, og hun er godt i gang etter det vi kan forstå. En artikkel om påliteligheten av to forskjellige klassifikasjoner av erosjoner og en artikkel om erosjoner hos norske vindommere er allerede publisert. Ja, dette var ikke vår idé, sier hun litt lattermildt og forklarer at det var Vinmonopolet som tok kontakt fordi man hadde hørt at surhetsgraden i vin Tiltak ved erosjonsskader kanskje kunne gi tannskader. Mulic undersøkte 18 vindommere og en gruppe på 30 personer som ble benyttet som sammenlikningsgrunnlag. Konklusjonen var at vindommere er en utsatt gruppe, på linje med svømmere, som i flere studier er pekt ut som risikopersoner. Hun har skrevet to artikler til som forhåpentlig snart kommer på trykk. En handler om forekomst av erosjoner hos 18-åringer i Oslo, og den andre er basert på undersøkelse av personer i alderen år som trener mye. Svært kort fortalt: Gutter har flere og mer alvorlige syreskader enn jenter, og de eldste blant «treningsfolket» var mest utsatt for erosjoner. Det viste seg også at Unngå overforbruk av sitrusfrukter og sure drikker Unngå å drikke fruktjuice, kullsyreholdige og sure drikker rett før sengetid/ natten Drikk melk, vann eller te i stedet for fruktjuice og kullsyreholdige sure drikker Unngå å småspise eller smådrikke hele dagen. Gjelder også light - produkter Bruk sugerør. Drikken kommer i mindre grad i kontakt med tennene Skyll med vann etter inntak av sure drikker og frukt Ikke puss tennene rett etter inntak av sure drikker/mat eller etter oppkast. Skyll heller med vann eller fluorskylling Riktig bruk av tannbørste (myk) Daglig fluorskylling eller bruk av fluortabletter (2 tabletter à 0,25 mg) Ha regelmessig kontakt med tannlege Kilde: Avdeling for kariologi, Institutt for klinisk odontologi, UiO de med tidligere karieserfaring hadde flere og mer alvorlige erosjoner. Erosjon er syreskade Kanskje vi bør begynne med en definisjon av erosjoner? Det kan vel være en pedagogisk utfordring å forklare pasienter og andre forskjellen på karies og erosjon når begge skyldes syre? Jeg pleier å si at erosjoner er forårsaket av syre som ikke er fremkalt av bakterier. Syren kommer enten innenfra ved oppkast eller sure oppstøt, eller utenfra når man spiser eller drikker noe surt. Forskjellige medisiner, livsstil og/eller yrkesmiljø har også betydning. Når det gjelder sure drikker, er det viktig å fortelle at sukkerfri brus også er sur. Man kan unngå karies ved å satse på sukkerfrie produkter, men når det gjelder erosjoner, er de like skadelige som sukkerholdige drikker. Er det da slik at man kan sjekke ph-verdien i det man drikker og unngå den drikken som er surest? Nei, det er ikke så enkelt. Etiologien ved erosjoner er multifaktoriell, og det betyr at mange forhold spiller inn. Mottageligheten for syre varierer fra person til person, og når det gjelder sure drikker, kan de ha forskjellig «bufferkapasitet». Noen beholder sin lave ph mens andre kan nøytraliseres av spyttet. Drikkemønster, hyppighet og mengde betyr også mye. På Avdeling for kariologi er det laget en liste med tiltak 2 Munnpleien nr 2/2011

3 ved erosjonsskader som vi deler ut til pasientene (se faktarute). Erosjoner og spiseforstyrrelser Disse rådene gjelder først og fremst erosjoner pga. ytre påvirkning, men oppkast er nevnt. Har du noe spesielt å si om erosjoner ved spiseforstyrrelser? Ja, ved avdelingen vår har vi undersøkt ca. 30 bulimikere som er henvist hit til avdelingen fra Oslo Universitetssykehus. Vi tar opp en grundig anamnese, gjør en klinisk undersøkelse der vi registrerer erosjoner på flatenivå, og det har vist seg at det er store variasjoner. Så det kan bli vanskelig å komme frem til en konklusjon. Men vi informerer om kosthold, legger vekt på at det er viktig å skylle munnen etter oppkast, og vi anbefaler NaF- skylling eller -tabletter. Man er altså kommet til at fluor er et hjelpemiddel ved erosjoner? Resultatene fra forskningen er ikke entydige, og her hos oss foregår det studier for å teste ut ulike fluorforbindelse. Mye tyder på at natriumfluorid (NaF) som er den vanlige fluorforbindelsen, har positiv effekt. Inntil videre anbefaler vi bulimikere og andre risikopasienter å benytte fluortabletter (inntil seks 0,25 mg sugetabletter om dagen) eller fluorskylling. Det er viktig å spre dosen for å få best mulig effekt. Registrering av erosjoner Noe av det første Aida Mulic ga seg i kast med, var å teste påliteligheten av to forskjellige systemer for å klassifisere graden av erosjonsskader. Erosjonene ble klassifisert både på fotos og ved klinisk undersøkelse av testpersoner. Det viste seg at begge indeksene var relativt pålitelige og at det vanskeligste var å registrere begynnende erosjoner i emaljen. Det var stor grad av enighet ved ingen erosjon og erosjon i dentinet. Vi bruker, både i studentundervisningen og i forskningen vår, den indeksen som kalles VEDE (Visual Erosion Dental Examination) og er utviklet av professor Anne Bjørg Tveit og professor Ivar Espelid i 2004 (se illustrasjoner). Den har fem grader, der grad 1 er begynnende erosjon med ubetydelig tap av emalje mens grad 5 benyttes når mer enn 2/3 av flaten har blottlagt dentin. Jeg vil anbefale tannleger og tannpleiere å registrere erosjoner når de undersøker pasienter; det bør være like naturlig som å diagnostisere karies og Redesign: Trine Suphammer as Klassifikasjon av dentale erosjoner (registreres på flatenivå) GRAD 1 Begynnende erosjon, tidlig stadium. Utvisking av emaljestrukturen med matt overflate. Kan være glatt og skinnende. Ubetydelig tap av emalje (knapt synlig). Tydelig kant mot det gingivale som indikerer at det er mer substanstap enn ved grad 1 (piler). Mindre enn 1/3 av flaten har blottlagt dentin. G R A D 3 Eksempler på GRAD 2 1/3-2/3 av flaten har blottlagt dentin. Denne indeksen i fem grader for klassifisering av dentale erosjoner er opprinnelig utviklet av professor Anne Bjørg Tveit og professor Ivar Espelid Den er publisert i artikkelen «Reliability of Two Clinical Scoring Systems for Dental Erosive Wear» i tidsskriftet Caries Research 2010 og er gjengitt med tillatelse fra forlagshuset S. Karger AG, Basel. tannkjøttssykdommer. Første molar i underkjeven og palatinalt i overkjevens front er de stedene man i hvert fall bør sjekke. På den måten kan man fange opp erosjoner på et tidlig stadium og informere pasienten, sier Aida, men legger til at det ikke er så enkelt å formidle dette til ungdommer. De skjønner ikke alvoret, og reaksjonen kan ofte være: «Er e noe å bry seg om det da?» Vil du si at erosjoner er et økende problem? Det er ikke så lett å si. Det foreligger mange undersøkelser av GRAD 2 Erosjon i emalje. Tydelig tap av emalje, dentin ikke blottlagt. Morfologiske trekk ofte noe utvisket. G R A D 4 Mer enn 2/3 av flaten har blottlagt dentin. G R A D forekomst, men de er vanskelige å sammenligne fordi det er brukt forskjellige indekser og fordi populasjonene ikke er sammenlignbare. Men mye tyder på at det er et økende problem, så derfor er mitt råd å diagnostisere og informere. Det nyeste Opus-programmet har nå tatt inn erosjon som en diagnose, men klassifiseringen må skrives i fritekst. Noe som kan være smart for å følge progresjonen av erosjoner, er å ta kliniske fotos, sier Aida Mulic. Munnpleien nr 2/

4 Historisk doktordisputas Tannhelse har sammenheng med livskvalitet hos voksne Som første tannpleier i Norge forsvarte Kari Elisabeth Dahl den 2. desember sin doktoravhandling med tittelen «Oral health-related quality of life in Norwegian Foto: UiO adults». Avhandlingen bygger på data fra tre tverr-snittsstudier. Først ble det gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse i et representativt utvalg av voksne i alderen år. De to andre studiene er basert på klinisk undersøkelse og spørre-undersøkelser i representative utvalg av og åringer i forbindelse med helseundersøkelsene i Nord- Trøndelag (HUNT). Resultatene viste at tannhelse har sammenheng med livskvalitet hos voksne. De som hadde mange egne tenner, gode tannhelsevaner og etter eget syn god tannhelse, hadde høyere livskvalitet enn andre. Unge voksne, individer med få tenner og de som oppsøkte tannhelsetjenesten sjelden, rapporterte dårligst livskvalitet. Det var sammenheng mellom antall kariøse tenner og livskvalitet hos unge voksne, noe som ikke ble funnet blant eldre. Nesten alle rapporterte at tannhelse hadde betydning for psykologisk velvære og sosiale relasjoner. Neste tannpleier ut er Anne Elisabeth Münster Halvari som skal forsvare sin avhandling den 9. desember, men da er Munnpleien gått i trykken. Reidun Stenvik Er det mulig å forutse hvilke barn som får mange hull i tennene? Dette var noe av problemstillingen i Tove I. Wigens offentlige tannhelsetjenesten av femåringene er gjort i Den forskning, som hun forsvarte i Akershus. Bakgrunnsdata for doktorgraden (PhD) har Wigen fått ved å koble seg 21. oktober. på Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa), som er Avhandlingen har en lang og tung tittel på engelsk, og vi en omfattende studie av årsaker forsøker å oversette til norsk: til sykdom hos mor og barn. «Kariesrisikoindikatorer hos Rekruttering av deltakere førskolebarn. Sammenheng til MoBa pågikk i tidsrommet mellom tannhelse ved 5-års-alder , og mer enn og kjennetegn ved familien og mødrene under svangerdert. Innsamling av biologisk svangerskap er inkluskapet og i tidlig barndom». materiale og en rekke spørreskjemaundersøkelser Den kliniske undersøkelsen foretas både i svangerskapet og under barnas oppvekst. Formålet med undersøkelsen er å finne årsaker til sykdommer, og det er viktig at også tannsykdommer er kommet med. Mer enn 80 prosent av 5-åringene var kariesfri, dvs. at de ikke hadde dentinkaries, mens 10 prosent av barna hadde fem eller flere tenner med karies inn i dentinet. Høyrisikogruppen var barn av ikke-vestlige foreldre med lav utdanning. Dette resultatet Foto: Jan Unneberg er i samsvar med funn i SMÅTANN-undersøkelsen som er omtalt i Munnpleien flere ganger. Forhåpentlig kommer det mer forskning der tannhelsedata kobles til MoBa-undersøkelsen. Reidun Stenvik Tannhelsetjenesten i Buskerud 50 år I høst har Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF markert at det er 50 år siden folketannrøkta ble innført fylket med jubileumsseminar over to dager og jubileumsbok. Tittelen på boken er Egne tenner hele livet. Forfattere er tidligere fylkestannlege og nå Norsk Tannverns styreleder, Turid Album Alstad, og kjeveortoped Svein Alstad, begge med lang fartstid i Buskerud. Det er blitt en lekker trykksak som gir lyst til å lese. Noen vil kanskje bare bla litt og titte på bilder mens andre vil lese fra perm til perm. Stoffet er organisert i bolker knyttet til de fem fylkestannlegene: Knut Reidar Bergwitz-Larsen, Odd Chr. Denning, Johan Buttedahl, Turid Album Alstad og Berit Binde. I tillegg finnes det et kapittel med tilbakeblikk, et kapittel med intervjuer og en interessant «tidsakse» som viser de viktigste begivenhetene i løpet av de femti årene. Tidsaksen er ganske innholdsrik, for i Buskerud har det skjedd mye. Ikke så overraskende at Zendiumprisen for fjerde gang havnet i Buskerud da den ble utdelt på NTFs landsmøte i Bergen i oktober (se egen sak side 18). Reidun Stenvik 4 Munnpleien nr 2/2011

5 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory MUNNpleien nr 2/2011 Årgang 94 ISSN (trykt utg.) ISSN (online) Utgiver: Norsk Tannvern Besøksadresse: Christian Krohgs gate. 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon Redaktør: Daglig leder, tannpleier Bente Stuveseth Redaksjonsutvalg: Klinisk ernæringsfysiolog Kaja Marie Helland-Kigen, folkehelsekoordinator, tannpleier Line Schrøder Karlsen og tannlege Reidun Stenvik. Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag Medlemskap i Norsk Tannvern inkl. Munnpleien: Enkeltperson 295 kr/år Institusjoner 590 kr/år Medlemskapet løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis. Grafisk produksjon og design: Trine Suphammer as Trykk: Merkur Trykk A/S Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2011 Årgang 94 Erosjoner s. 2 3 Partnerskap og folkehelse i Finnmark s Helsestasjonsbrosjyrer på 22 språk s. 16 Fra frivillig til lovfestet folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er en sentral oppgave for de yrkesgrupper Munnpleien henvender seg til. Med to nye aktuelle lover er det naturlig å ta emnet opp igjen, selv om det bare er ett år siden sist. Med ny lov om folkehelse har vi fått en lov som samler ansvaret for alt folkehelsearbeid på alle tre politiske forvaltningsnivå. Loven iverksettes 1. januar 2012, samtidig med ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester. Målet er å fremme folkehelse, utjevne sosiale forskjeller og sikre at folkehelse blir prioritert. Tannhelsetjenesten er inkludert, det virker lovende! Kommunene plikter blant annet å vite noe om helsen og tannhelsen i sin kommune. Kunnskap om tannhelsen må kommunen få fra tannhelsetjenesten. Det bør føre til enda bedre samarbeid mellom tannhelsetjenesten og kommunene. Det er stor vilje til innsats for folkehelsen. Men det har vært en utfordring at arbeidet i for liten grad har inngått i ordinære planer som har muliggjort systematisk, kontinuerlig og langsiktig innsats. Folkehelsearbeid har lenge vært preget av frivillighet, av ildsjeler som har hatt tro på at langsiktig arbeid lønner seg. Det har ikke vært lett å gjøre politisk karriere på forebyggende arbeid. Jeg har gledet meg over Trine Suphammers omfattende reportasje fra Finnmark i dette nummer av bladet. Her leser vi om folkehelsearbeid på sitt beste på tvers av forvaltingsnivå og arbeidssted. Fordi fylket har store utfordringer når det gjelder karies, overvekt og diabetes, satser Finnmark på tannhelse og fysisk aktivitet. Det var en imponerende liste over arenaer for samhandling. Ved å bruke det beste av hverandre ser de at satsingen gir resultater. Det bringer meg over på en ny rapport fra Statens folkhälsoinstitut i Sverige. Rapporten omhandler behovet for mer kunnskap om mål for og oppfølging av det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Ifølge rapporten må kunnskapen økes og oppfølgingen forbedres. Det er en utfordring å integrere innsatsen i ordinær virksomhet, ikke som tilleggsaktiviteter eller enkeltprosjekt. Fylkestannlegenes arbeidsutvalg har fått midler fra Helsedirektoratet til et prosjekt som går ut på evaluering av folkehelsetiltak i tannhelsetjenesten. Hensikten er å kunne si noe om hvilke tiltak som har hatt effekt, og hvilke som ikke har hatt så god effekt. Hva kjennetegner de gode prosjektene? Er det slik at mange av tiltakene/prosjektene ikke har vært godt nok evaluert, og heller ikke kan evalueres? Det må være et mål at framtidige folkehelseprosjekter skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at effekten kan evalueres. Folkehelsestudiet for tannhelsepersonell ved Høgskolen i Akershus har en viktig rolle i å tilrettelegge undervisningen slik at studentene skal bli i stand til å gjennomføre gode prosjekter som også lar seg evaluere. Høgskolen er for øvrig nå slått sammen med Høgskolen i Oslo til Høgskolen i Oslo og Akershus. Folkehelsestudiet sto i 2010 uten statlig støtte. Nå som vi står overfor større offentlige forpliktelser på området, er det gledelig at Helsedirektoratet igjen har kunnet bevilge tilskudd for Så blir det kanskje Helsedirektoratets oppgave å evaluere effekten av studiet? FOTO: TRINE SUPHAMMER Munnpleien nr 2/2011 5

6 Ny lov om tannhelsetjenesten: Loven «alle» venter på NOU-en om tannhelsetjenesten kom i 2005 og ble etterfulgt av St.meld. nr. 35, som passerte Stortinget i mars Siden den gang har tannhelsetjenesten ventet på forslag til ny lov om tannhelsetjenesten. I mellomtiden er det vedtatt to andre lover som angår tannhelsetjenesten, vi har fått ny nasjonal helse- og omsorgsplan, samhandlingsreformen skal tre i kraft, og to nye stortingsmeldinger er under arbeid. Munnpleien har besøkt avdelingsdirektør Kjell Røynesdal i Helse- og omsorgsdepartementet for å få en orientering om status for helselovgivningen som angår tannhelsetjenesten. Tekst OG FOTO: REIDUN STENVIK Tekst: REIDUN STENVIK FOTO: TRINE SUPHAMMER Vi treffer avdelingsdirektøren i nye lokaler i nytt bygg i Pilestredet 28 i Oslo. Der flyttet han inn med sin Seksjon for tannhelse, en av fire seksjoner i Kommunehelsetjenesteavdelingen (KTA), i slutten av august. Her skulle egentlig Helsedirektoratet fått kontorer, men etter 22. juli måtte man finne nye lokaler for Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). I P28 finner vi, i tillegg til KTA, Spesialisthelsetjenesteavdelingen og storparten av Folkehelseavdelingen, som sikkert er nyttige samarbeidspartnere for Røynesdals seksjon. Resten av departementet holder til i to andre bygg i nabolaget. Nye helselover Munnpleiens lesere er nok først og fremst interessert i ny lov om tannhelsetjenesten, men det er jo også andre nye lover som har betydning for tannhelsetjenesten, sier vi og ber Røynesdal gi en kort innføring. Stortinget vedtok 14. juni ny folkehelselov og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. I tillegg behandlet Stortinget meldingen om nasjonal helse- og omsorgsplan for kommende fireårsperiode. De to lovene erstatter tidligere lover om sosiale tjenester, om kommunehelsetjenester og om fylkeskommunens oppgaver i folkehelsearbeidet, og de skal tre i kraft fra 1. januar Dette må du forklare meg. Den forrige loven om folkehelsearbeid har vært i funksjon siden 1. januar 2010, og så kommer det allerede en ny folkehelselov? Den første loven var det jeg kaller en «søt» liten lov med fire paragrafer og dreide seg bare om fylkeskommunenes oppgaver i folkehelsearbeidet. Den nye loven omhandler både kommunenes, fylkeskommunenes og statens oppgaver. Den samler og rendyrker dermed ansvaret for alt folkehelsearbeid i landet. Målet er å fremme folkehelse, utjevne sosiale forskjeller og sikre at folkehelse blir prioritert. Arbeidet skal være langsiktig og systematisk, og loven skal bidra til at det blir bedre samordning av innsatsen på området. Vi har sørget for at denne loven inkluderer tannhelsetjenesten, så denne gang er vi ikke «uteglemt». Samhandlingsreformen og tannhelsetjenesten Ja, det sto vel heller lite om tannhelsetjenesten i St.meld. nr. 47 ( ) om samhandlingsreformen? Ja, det stemmer. Bjarne Håkon Hanssen, som var statsråd og ansvarlig for denne stortingsmeldingen, var først og fremst opptatt av 6 Munnpleien nr 2/2011

7 samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, altså sykehusene. Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget påpekte imidlertid at tannhelsetjenesten var «lite nevnt» i meldingen, og mente at god tannhelse er viktig for den allmenne helsetilstanden. Komiteen var opptatt av at pasientene kunne falle mellom to stoler fordi tannhelsetjenesten ikke har noen naturlig kommunikasjonslinje til spesialisthelsetjenesten, sier Røynesdal og forteller at det faktisk skjer noe på dette feltet. Helsedirektoratet har på oppdrag fra HOD utredet en forsøksordning med tannhelsetjenester organisert i tverrfaglig miljø på sykehus, og det er bevilget midler for oppstart ved to sykehus i Alle de fire helseforetakene har sagt seg interessert, og representanter for direktoratet har nylig vært på en besøksrunde for å kunne foreslå for departementet hvilke sykehus som får delta i forsøksordningen. Dette vil så fremgå av det såkalte oppdragsdokumentet som hvert år blir sendt helseforetakene ved juletider. Det bør dermed være mulig å komme gang relativt raskt på nyåret. Men det er viktig å rekruttere og etablere tannhelseteam med den nødvendige kompetansen for dette arbeidet, legger han til. Tannhelsetjenesteloven Da har vi altså forstått at tannhelse og tannhelsetjenesten ikke bare vil bli avhengig av vår «egen» lov, og at det skjer mye annet på lovfeltet som får betydning for tannhelsen (se faktarute). Men vi vil jo gjerne vite når det kan komme et lovutkast og om Røynesdal kan si noe om hva det vil inneholde. Fordi vi har fått en «heldekkende» folkehelselov, er bestemmelsene om folkehelsearbeid ikke inkludert i loven om kommunale helse- og omsorgstjenester, og vi regner med at det samme vil gjelde lov om tannhelsetjenesten. Det er mest ryddig at alle bestemmelser om folkehelsearbeid er forankret i én lov. Vi har videre en del prinsipielle forhold som må avklares med andre berørte departementer, sier Kjell Røynesdal og nevner noen bestemmelser som trolig endres. Vi vurderer å fjerne «i rimelig grad» i bestemmelsen om tilgjengelighet av tannhelsetjenester for alle som bor i fylket, og vi vurderer om det er nødvendig å ta inn en bestemmelse om akutthjelp eller om det generelle påbudet om tilgjengelighet er tilstrekkelig. I den forbindelse har vi i samarbeid med fylkestannlegene og med Tannlegeforeningen fått kartlagt hvordan ordninger med tannlegevakt fungerer i dag. Andre spørsmål vi vurderer, er tilbudet til 19- og 20-åringene og hvilke grupper omfattet av kommunenes pleie- og omsorgstjenester som bør få et tilbud om gratis tannhelsetjenester. Vi vurderer også om tannhelsetjenesten, inkludert privat praksis, bør omfattes av en pasientombudsordning. Jeg forstår at det fortsatt er mange spørsmål som må avklares, og arbeidssituasjonen i departementet er selvsagt påvirket av det som skjedde 22. juli, men kan du si noe om når lovforslaget blir lagt frem? Røynesdal lover ikke noe, men det virker som han regner med at det kan komme en proposisjon i løpet av Stortingets vårsesjon Mye spennende Røynesdal er glad for at han nå kan vie mesteparten av sin tid til tannhelsesaker og dermed bidra til at tannhelsetjenesten på en bedre måte blir en del av den generelle helsetjenesten. To stortingsmeldinger som er under arbeid, vitner om det. I Kunnskapsdepartementet arbeides det med en stortingsmelding om «velferdsutdannningene», hvor vi har vært involvert når det gjelder tannlegeog tannpleierutdanningene. De store reformene på helse- og omsorgsområdet gjør at det er nødvendig å se disse utdanningene i sammenheng. Dessuten er det satt i gang et arbeid her i huset med en melding om kvalitet og pasientsikkerhet, som skal foreligge i løpet av Her vil tannhelsetjenester ha sin naturlige plass. Jeg synes det er mye spennende som skjer nå, så jeg har ikke tenkt å pensjonere meg med det første, sier han i det vi forlater Seksjon for tannhelse i P28. Aktuelt om helselovgivningen Ny folkehelselov i kraft fra 1. januar 2012 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester delvis i kraft fra 1. januar 2012 Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Samhandlingsreformen delvis i kraft fra 1. januar 2012, se eget nettsted: kampanjer/samhandling.html?id= Lov om tannhelsetjenesten forslag på høring i vårsesjonen 2012? Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i løpet av 2012 Stortingsmelding om velferdsutdanningene legges frem før jul 2011? Munnpleien nr 2/2011 7

8 Bacheloroppgave i tannpleie: Tine Tann og Amanda Tannbørste i barnehagen I løpet av siste semester på tannpleierutdanningen skal studentene levere en bacheloroppgave. Munnpleien var til stede da studentene i Oslo presenterte oppgavene sine i Store Auditorium i Geitmyrsveien før semesterslutt. Blant de fem fine oppgavene som ble presentert, har vi valgt å se litt nærmere på et barnehageprosjekt. Munnpleien har møtt Tine Solberg og Amanda Dalila Sahnoun, som har undersøkt om selvbestemmelses- og læringsteori kan benyttes for å bevisstgjøre 3 5-åringer om egen tannhelse. Tekst: REIDUN STENVIK Temaene for oppgavene viste stor bredde, og tilnærmingen var forskjellig, men alle holdt seg til retningslinjene for bacheloroppgaven (se faktarute). En gruppe hadde prøvd ut et informasjonsopplegg for elever i 4. klasse i barneskolen, der målet var å forebygge frykt og vegring for tannbehandling, En annen gruppe hadde gjennomført noe tilsvarende for 5. klassinger, men med et mindre ambisiøst mål: at elevene skulle få økt kunnskap om tenner og tannhelse. Økt forståelse for bulimi blant tannhelsepersonell var tema for en gruppe, som hadde basert seg mye på blogger om spiseforstyrrelser, mens en fjerde gruppe hadde valgt å studere tannhelsetjenestens møte med barn i asylmottak. Og så var det altså Karius og Baktus. FOTO: GULAY KÖYLU 8 Munnpleien nr 2/2011 oppgaven til Tine Solberg og Amanda Dalila Sahnoun om barnehagebarn. Amanda elsker barn Munnpleien møter Tine og Amanda en ettermiddag i oktober. Begge to har satset på å bli boende i Oslo; Tine har fått et vikariat i Tannhelsetjenesten Oslo KF og trives på Kringsjå tannklinikk, mens Amanda lever litt «nomadetilværelse» i to-tre private tannlegepraksiser. I en av disse har hun fått ansvar for nettstedet deres og sitter ved PC-en innimellom behandling av pasienter. Foreløpig har de ikke hatt anledning til å videreføre barnehageprosjektet sitt, men håper at det kan la seg gjøre etter hvert. Ja, hvordan startet det hele? Hva var bakgrunnen for at dere valgte å gjøre noe med barnehagebarn? Amanda elsker barn, utbryter Tine, men vi får vite at de har vært sammen om alt, og at de startet tidlig med prosjektet sitt. Allerede i november i fjor visste de hva de ville gjøre og satte i gang på egen hånd. Ikke helt alene, for moren til Amanda jobber i en barnehage, og det betydde nok en del, både for valg av tema og selve undervisningsopplegget. Tannhelse som tema i barnehagen Amanda og Tine forteller at de planla sine besøk i nært samarbeid med barnehagen og at begge besøkene fant sted i en periode da barnehagen hadde tannhelse som tema. Planleggingen tok lang tid, for de skulle jo både lage utstyr, planlegge fremføringen, skaffe premier til barna osv. Hva skjedde den første dagen? Vi hadde avtalt at vi skulle komme om formiddagen etter at barna hadde lekt en del og dermed var mer oppmerksomme. Da barna kom inn til oss, hilste vi på dem i tur og orden for at de skulle føle seg sett og for at vi skulle lære navnene deres. Vi satt på gulvet og snakket litt om løst og fast før vi begynte å snakke om tenner og tannbørste. Hvor mange barn var det og hvor gamle var de? Det var 20 barn i alderen 3 til 5 år. Da vi følte at vi hadde etablert god kontakt, begynte vi å stille spørsmål, om hva de hadde i matpakken sin, og om hva de pleide å drikke når de var tørste, hjemme og i barnehagen, selv

9 Amanda og Tine studerer oppgaven sin. Foto: Reidun Stenvik Vi ble nesten litt «sjokkert» over kunnskapsnivået, forteller Amanda og Tine og legger til at alle barna var med. Det var litt vanskelig både å være skuespiller og vurdere deltakelsen, men personalet i barnehagen var til stede som observatører, og de kunne bekrefte at alle var aktive. Vi kan ikke fortelle hvilken barnehage det var fordi foreldrene hadde gitt tillatelse til videoopptak under forutsetning av at både barna og barnehagen skulle anonymiseres i oppgaven. Men vi kan si at dette var en barnehage med barn fra alle sosialgrupper og med mange forskjellige hudfarger. om vi visste at barnehagen brukte vann som tørstedrikk. Vi var virkelig imponert over hvor flinke de var til å svare. Tine Tann og Amanda Tannbørste Så fikk barna vite at de skulle få besøk av to venner. Da var det bare å smette inn på bakrommet og iføre seg kostymene. Tine skiftet raskt til Tine Tann og gikk først ut til barna. Så lar vi Tine fortelle videre: Jeg kom ut som tann og begynte å snakke med barna om at jeg var den største og flotteste tanna i munnen til Kjempen Jens. Barna var aktive og svarte på spørsmål og kom med forslag. Etter hvert kom jeg inn på tannpuss, og barna ropte på tannbørsten. Dermed var det klart for Amandas entré. Det var stor stemning i rommet da jeg kom inn som tannbørste, sier Amanda og forteller at barna var svært så ivrige etter å hjelpe til med tannpussen. Etter skuespillet spurte de barna om de hadde lyst til å pusse tennene sine sammen med dem. Da kom to av de ansatte i barnehagen inn og delte ut tannbørster, og så ble det instruksjon i tannpuss. Helt til slutt fikk barna premie, en pose med tannbørste, tannkrem, fluortabletter, noen leker og brosjyrer. Karius og Baktus De to tannpleierstudentene nøyde seg ikke med å spille tann og tannbørste. To uker senere kom de tassende gjennom snøen som Karius og Baktus. Denne gang var barna på plass og satt forventningsfulle i samlingsrommet. De visste de skulle få besøk, men ikke av hvem. Hva skjedde så? Vi begynte å snakke med barna, spurte om de kjente oss, om de visste hvor vi bodde etc. De kjente selvsagt Karius og Baktus, og de visste at vi bodde i tanna til Jens og var redde for tannlegen. Og de visste masse om matvarer med og uten sukker. Bacheloroppgave i 6. semester I løpet av det siste året skal studentene finne frem til et selvvalgt tema og skrive en fordypningsoppgave om dette. Det stilles blant annet følgende krav: Temaet må være aktuelt og egnet for fordypning og godkjennes av veileder. Prosjektet skal ha et forebyggende og helsefremmende perspektiv. Bacheloroppgaven har ikke krav om egen forskning, men tolkning og anvendelse av forskningsbasert kunnskap bør inngå. Studentene kan arbeide alene eller i en gruppe. Fremstillingen kan være forskjellig, men bør i hovedsak følge en mal for bacheloroppgaven. Oppgaven skal vurderes av ekstern sensor og presenteres muntlig i slutten av 6. semester. Fra praksis til teori Problemstillingen i oppgaven var om selvbestemmelsesteori (SDT) og Piagets læringsteori kunne brukes i et undervisningsopplegg i en barnehage for å bevisstgjøre barn på egen tannhelse. Når dere forteller om prosjektet, får jeg inntrykk av at både planlegging og gjennomføring var veldig praktisk fundert. Hvor kommer teorien inn? De ler litt, begge to, og begynner så å forklare: Det er riktig at vi begynte uten å ha fått veileder, så vi måtte få en hasteveileder, og det ble Anne Elisabeth Münster Halvari. Vi hadde tidligere hatt forelesninger med henne om disse teoriene, og vi hadde dem sikkert i bakhodet under planleggingen. Men vi handlet nok mest på instinkt, så vi måtte lese oss opp på teori da vi skulle skrive oppgaven. På en måte begynte vi i den gale enden, men da var det jo morsomt å registrere at vi hadde gjort alt riktig. Vi benyttet grunnleggende prinsipper innenfor selvbestemmelsesteorien, som handler om å legge til rette for selvstendiggjøring. Barna ble involvert i prosessen, og de var aktive deltakere i egen læreprosess. De opplevde mestring, og vi etablerte en god relasjon til dem, slik at de opplevde trygghet og tillit. Amanda og Tine fant altså ut at det var mulig å legge til rette for læring i barnehagen, og begge kan tenke seg å jobbe videre med dette. Munnpleien nr 2/2011 9

10 Partnerskap for folkehelse i Finnmark Stabilitet og god lokalkunnskap I løpet av 14 dager i august reiste Munnpleiens medarbeider på kryss og tvers i Finnmark. Reiserute var lagt opp i samarbed med folkehelsekoordinator Anne Kari Ellila Brodahl. Vi startet i øst hos tannhelsetjenestens fylkesadministrasjon i Vadsø og fortsatte vestover til Alta før vi krysset fylkesgrensen til Tromsø og tok fatt på turen sydover igjen. Fjorten dager med mange interessante møter og et vær som bidro til at Finnmark disse dagene kunne presentere seg fra sin aller beste side Tekst OG FOTO: Trine Suphammer Tannhelsetjenesten i Finnmark skiller seg på mange måter ut fra driften i andre fylker. Fylkestannhelsesjefen, Torill H. Lauritsen, ble hentet til stillingen fra jobben som administrasjonssjef hos Fylkesmannen i Finnmark. Hun er den eneste i fylkestannlegekollegiet uten tannhelsefaglig bakgrunn. Men det tar hun igjen med bred administrativ erfaring, noe som kommer godt med i et så desentralisert fylke som Finnmark. De offentlige tannklinikkene i Finnmark behandler alle befolkningsgrupper. 78 % av tannlegene er offentlig ansatt, mens bare 22 % er privatpraktiserende. Dette innebærer at etterutdanningsbehovet for tannhelsepersonell i Finnmark er større enn for de strøk av landet hvor man stort sett behandler barn og andre grupper som er prioritert i henhold til tannhelseloven. Tannhelsetjenesten betjener 19 kommuner med like mange tannklinikker, men i Tana er det to klinikker og i Kvalsund ingen. Det er ansatt 26 tannpleiere, 44 tannleger (når det er full dekning!) og 67 tannhelsesekretærer. I tillegg er det kjeveortopediske spesialister og en oral kirurgisk enhet ved sykehuset i Hammerfest som dekker hele fylket, forteller fylkestannhelsesjef Torill H. Lauritsen. Tannhelsesjef Torill H. Lauritsen (i midten) sammen med sine medarbeidere i fylkesadministrasjonen, personalrådgiver Birgith Smelror, halv stilling (t.v.) og økonomirådgiver Lisbeth Vasskog. Brit Karin Svenske som også jobber i halv stilling som personalrådgiver, var ikke tilstede da bildet ble tatt. Godt dekket Vi var i vår godt dekket når det gjelder tannhelsepersonell men til noen steder er det vanskeligere å rekruttere enn andre. Fylkespolitikerne er imidlertid klare på at klinikkene skal være desentraliserte. For å gjøre rekrutteringen til små kommuner, ofte enmannsklinikker, mer attraktiv, foreslår vi derfor i tannhelseplanen en utveksling mellom små og store klinikker. Det vil si at tannlege på enmannsklinikk får tilbud om jevnlig hospitering på en stor klinikk, og motsatt ambulerer en tannlege fra den store klinikken til enmannsklinikken. Dette skaper faglige nettverk som kommer både personale og pasient til gode. Høy dekning av tannpleiere har vært en policy siden tidlig på 70-tallet. Dette har gitt svært positive effekter. Rekrutteringen er i dag så god at flere av tannhelsesekretærene også har utdanning som tannpleier, forteller tannhelsesjefen. Hun understreker at de fleste av tannklinikkene har et stabilt personale som er født og oppvokst 10 Munnpleien nr 2/2011

11 i fylket/kommunen. Dette styrker klinikkenes utadrettete arbeid og de ansattes samarbeid med andre etater og lokalsamfunnet forøvrig. Tannpleierne møter mange utfordringer og får spennende oppgaver de selv må finne løsninger på. Da er det ekstra nyttig med lokalkunnskap, sier Lauritsen. Folkehelse tannpleiernes ansvar Tre ledende tannpleiere har til sammen 70 % avsatt til folkehelsearbeid. Utfordringen er å få til samarbeidsavtaler mellom den enkelte klinikk og helsestasjonene, hjemmesykepleien, sykehjem, rusinstitusjonene, barnehager, skoler, flyktningetjenesten etc. i kommunene. Dette arbeidet er godt i gang, vi har laget alle rutinene og sendt dem ut til klinikkene som setter på egne brevmaler, men vi har fortsatt en vei å gå med hensyn til implementering i hver kommune, sier Lauritsen. Tidlig innkalling Det er mange år siden tannhelsetjenesten i Finnmark begynte å kalle inn de aller yngste. Helsestasjonene var ofte ikke bemannet med fulle stillinger og tannklinikkene måtte derfor tidlig inn med informasjon overfor foreldrene. I dag jobber vi med barnehagene. I omtrent halvparten av kommunene er tannpuss og kosthold tema i barnehagen, forteller Lauritsen. og allsidig spesialistkompetanse. I tillegg tilbyr de hospitering og driver kursvirksomhet. Vi har blant annet gående et samarbeidsprosjekt innen periodonti som har vært svært interessant og inspirerende for de av tannpleierne som har deltatt. Slike prosjekter skaper engasjerte medarbeidere som i sin tur har mulighet til å bistå kolleger med inspirasjon og kunnskap. Alle tannklinikkene har rutine for «ikke-møtt» etter mønster fra Vadsø som har jobbet med dette i flere år. Vi ser et stort behov for å bygge opp spisskompetanse for å ivareta spesielt sårbare grupper. Helt konkret gjelder det intern kompetanse innen pedodonti og odontofobi. Vi bygger nå opp tre odontofobi- og et pedodontiteam, lokalisert i vest- midt- og østfylket. Teamene består av tannlege, tannpleier og tannhelsesekretær. Målet er at de skal være henvisnings- Repvåg i Nordkapp kommune 13. august Tannhelsetjenesten i Finnmark består av tre distrikter: Overtannlege Lasse Hove leder Distrikt Vest med hovedsete i Alta, overtannlege Anne Line Trøften leder Distrikt Midt med hovedsete i Hammerfest og overtannlege Walter Thorsen leder Distrikt Øst med hovedsete i Kirkenes. team, men også kunne tilføre en viss breddekompetanse til de øvrige klinikkene. Tilbudet skal gis til både barn og voksne, selv om det hos barn under 12 år stort sett handler om behandlingsproblemer, mens det for voksne kan være snakk om en psykiatrisk diagnose. På sikt håper vi arbeidet skal gi slik kompetanse ved alle klinikkene. Samarbeid med folkehelseprosjektet Som partnerskapsfylke satser Finnmark på tannhelse og fysisk aktivitet. Tannhelse har vært et satsingsområde helt siden Folkehelseprosjektet startet som et regionalt utviklingsprosjekt i Tannhelsetjenesten bidrar aktivt i dette arbeidet. Finnmark har større utfordringer enn landsgjennomsnittet når det gjelder karies, overvekt og diabetes. Dette gir en god innfallsvinkel til satsing på kosthold og derigjennom også fysisk aktivitet, sier folkehelserådgiver i fylkeskommunen, Annie Abrahamsen Wiik. Små kommunale administrasjoner hemmer partnerskapssamarbeidet, men Tannhelsetjenesten er representert i arbeidet med regionalplanen, og når denne er ferdig i 2012 håper vi også kommunene i større grad tenker tannhelse i sammenheng med folkehelsesatsingen, sier Abrahamsen Wiik. Bygger kompetanse Vi ser stor nytte i at Tannhelsestjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) tilbyr en bred Folkehelserådgiver Annie Abrahamsen Wiik (t.h.) sørger for at det svinger i folkehelsearbeidet og Torill H. Lauritsen vil ikke være dårligere Munnpleien nr 2/

12 Partnerskap for folkehelse i Finnmark Samarbeid om bekymringspasienter Vadsø Tannklinikk er en stor klinikk med fem tannleger, 1,5 tannpleiere (mangler en halv stilling) og fem tannhelsesekretærer i tillegg til daglig leder Perly Sande, som også har bakgrunn som tannhelseskretær. Det satses sterkt på å rekruttere mearbeidere fra egen by, og vi merker godt at her er det en sammensveiset gjeng i et godt miljø. Personalet er stabilt, og alle har vært ansatt ved klinikken i mange år. Pilot for «ikke-møtt» Tannklinikken har vært pilot for en rekke prosjekter som nå er en del av de daglige rutinene i Den offentlige tannhelsetjenesten i Finnmark. Godt innarbeidet er blant annet rutiner for «ikke møtt»-problematikk. Her har Tannklinikken i Vadsø vært i front helt siden Tannhelsetjenesten ønsker breddekompetanse på dette området ved alle tannklinikkene i fylket, forteller daglig leder Perly Sande og henviser til tannpleier Liv Karin Holsbø. Liv Karin har jobbet ved klinikken i 30 år og Perly i 23 år. Tannhelsetjeneste for barn er ikke et frivillig tilbud. Det er en rettighet til beste for barnet. Med henvisning til barneloven er det derfor vår plikt å følge opp barn som ikke møter til innkalt time på klinikken, sier Liv Karin. Det var Tannklinikken som i sin tid inviterte Barnevernet til et samarbeid når det gjelder bekymringspasienter. Etter dette initiativet har vi fått et godt forhold til etaten bygget på gjensidig tillit, forteller Perly. Det er hun som eventuelt sender bekymringsmeldingene, men før det går så langt, er det sendt to innkallinger og pårørende er kontaktet per telefon. Liv Karin mener at man ikke kan unnlate å bry seg og forteller om et eksempel der bestemor har datter og barnebarn på besøk sørfra. Bestemor tar kontakt med klinikken fordi hun bekymrer seg når barnebarnet som er 13 år, ikke pusser tenner. Vi er en offentlig tjeneste og alle barn er vårt ansvar enten de bor her eller 12 Munnpleien nr 2/2011 Tannlege Jørg Hoffmann (f.v.), klinikkleder Perly Sande og tannpleier Liv Karin Holsbø. bare er på besøk. Vi må være tøffe, møte ubehaget og ta ansvar, sier Liv Karin. Sammen med tannlege Jørg Hoffmann sitter Liv Karin i Barnevernets ressursteam en tverrfaglig gruppe som skal bistå i arbeid med saker der en har mistanke om, eller er i ferd med å avdekke, seksuelle overgrep mot barn og unge, samt vold i nære relasjoner. 10 prosent fremmedspråklige Over 10 % av befolkningen i Vadsø er asylsøkere eller innvandrere fra 70 ulike nasjoner. Kommunen har fylkets eneste asylmottak. Dette er en stor utfordring for klinikken. Veldig mange av dem har ikke oppholdstillatelse, men likevel rettigheter når det gjelder tannbehandling. De som har registrert seg på liste, blir innkalt til klinikken, men i hovedsak dreier det seg om mye akutt behandling. Inspirert til ny giv i folkehelsearbeidet Tannhelsesituasjonen i Kautokeino har lenge vært bekymringsfull, med mye karies blant barn. Tannhelsen blir bedre, men det tar tid å endre holdninger hos folk, sier tannpleier Marja Susanne Hætta (t.v.) og tannhelsekretær Inger Anette Buljo i Kautokeino. En årsak til kariesproblemene kan være kulturelle faktorer og gamle holdninger som henger igjen. Tannklinikken i Kautokeino har ca. 300 voksne og 400 barn på sin recall- Perly sitter i en ressursgruppe for asylmottaket, og de møtes hver annen måned. Flere utfordringer Tannhelsesekretær kaller inn 2-åringer som får med hjem en liten Bronto vannflaske. Alle 2-åringer innkalles i løpet av året for undersøkelse og alle barnehagebarna for en «tilvenningstime». Her er det prøvesitting av stol mm. Klinikken driver også målrettet arbeid for psykisk utviklingshemmede. Liv Karin kaller dem inn ut fra ulike behov. Noen kommer hver uke, andre hver 14. dag. Sykehjemmet og hjemmesykepleien er en annen gruppe som får besøk av tannpleieren. Innsatte i kretsfengselet som er lokalisert til Vadsø, er også en utfordrende gruppe. De har krav på samme hjelp som andre voksne, dvs. at de får akutt hjelp.

13 Lokalkunnskap gir kreative løsninger Tana er den eneste kommunen med to offentlige tannklinikker en i Seida der kommunens største barne- og ungdomsskole ligger og én i Tana Bru, lokalisert til Tana helsesenter. Begge klinikkene har tannlege, tannpleier og tannhelsesekretær i full stilling. I Tana Bru treffer vi tannpleier Gunn Marit Ellefsen, akkurat kommet tilbake etter en fridag med multeplukking ute på vidda. Hun forteller at hun og hennes kollega, Karin Johnsen i Seida, har god oversikt over hvilke instanser/ institusjoner de kan samarbeide med når det gjelder forebyggende arbeid og en bedre tannhelsestatus blant kommunens 3000 innbyggere. I sykehjem Lokalisert vegg i vegg med kommunens sykehjem har Gunn Marit kort vei og god kontakt med personalet. Vi har skrevet en samarbeidskontrakt, og munnstellkort brukes aktivt. Munnstell og tannpuss blir gjennomført på hver pasient. Vi arbeider som regel sammen med årets screening. Vi følger med at beboerne har de riktige tannpleieartiklene og instruerer pleierne i bruk, forteller Gunn Marit. Tidlig intervensjon Tannpleierne samarbeider godt med helsesøstrene i kommunen. Når helsesøster innkaller til gruppekontoll ved 8 måneder, blir tannpleier invitert for å informere om tannhelse. Tannpleierne på sin side innkaller alle 2-åringer til kontroll ved klinikken. Barnehagene blir besøkt hvert år. Nesten alle barnehagene har tannpuss en gang etter at de har spist hver dag. I den grad vi rekker, gjør vi også klassebesøk på skolene, forteller Gunn Marit. Kreative løsninger I påvente av bedre lokaler var det en periode helsestasjonen ikke innkalte til gruppekontrollen ved åtte måneder. Da tenkte vi at det sikkert var en annen arena for å treffe denne gruppen. Og det var det; babysang på menighetshuset. Der fikk jeg informere om tannhelse da det var pause i synginga, sier Gunn Marit. Fremmedspråklige Vi har oppnådd god tannhelsestatus for femåringer i Tana. Men i de senere år har vi merket at barn med innvandrerbakgrunn har mer karies, selv om det er individuelle forskjeller. Willy er en god hjelper når jeg snakker med barn, sier Gunn Marit Ellefsen. Et triks for å komme i dialog om dette er å vise bilder av nedkarierte tenner samtidig som vi snakker om kosthold og tannpuss. Vi forklarer at det ikke er vanlig at barnetennene skal se slik ut. Nå planlegger vi tannpleiere å informere om tannhelse via tolk på norskopplæringen for fremmedspråklige, slutter Gunn Marit. liste, og det er nok å gjøre på klinikken som huser to tannleger, en tannpleier og to tannhelseskretærer. Da vi er innom er det bare tannpleier Marja Susanne Hætta og Inger Anette Buljo som er tilstede. Anette er utdannet tannpleier, men ansatt som tannhelsesekretær. De har begge samisk bakgrunn og samisk som morsmål. Når man jobber i et samfunn der befolkningen er samisktalende, er det en stor fordel å kunne snakke samisk med pasientene, sier Marja Susanne. Da Kautokeino ble partnerskapskommune i 2009 med egen folkehelsekoordinator, ble også tannhelsetjenesten involvert. Med bakgrunn i kariesproblemene blant barn, ble det opprettet et eget satsingsområde for tannhelse i kommunen. I begynnelsen var det stor folkehelseaktivitet som involverte bl.a. barnehage, skole, sykehjem og helsestasjon; temadag på skolen om tannhelse og rus/tobakk, foreldremøter i skole/barnehage, kurs for ansatte på sykehjemmet og samarbeid med helsestasjonen. Da folkehelsekoordinatoren sluttet, dabbet det litt av fordi det ikke ble ansatt ny med en gang. Det var ikke lenger noen som «samlet trådene» og sørget for å innkalle involverte til samarbeidsmøter, sier Marja Susanne. Marja Susanne deltok på det første kurset i periodonti som tannhelsetjenesten i fylket arrangerte i samarbeid med kompetansesenteret Tromsø. Dette var svært inspirerende og ga påfyll for lokalt arbeid, sier hun. Vi er kjent med at tannklinikken i Kautokeino i løpet av høsten 2011 har fått folkehelseånden over seg igjen, og er nå i gang med nye prosjekter og samarbeid. Munnpleien ønsker lykke til! Munnpleien nr 2/

14 Partnerskap for folkehelse i Finnmark Vi må bruke det beste av hverandre Overtannlegen i Midt-Finnmark har sitt sete i Hammerfest og her treffer vi også ledende tannpleier Anne Kari Ellila Brodahl. Det er en stor klinikk, og det syder av aktivitet. Venteværelset er fyllt opp med ventende pasienter, samtidig som staben skal introduseres for nytt røntgenapparat. Klinikken tar også imot studenter for praksis både tannleger og tannpleiere. Helsesøster Tone Bruun Strand (t.v.) og folkehelsekoordinator/ledende tannpleier Anne Kari Ellila Brodahl har et naturlig samarbeid. Vi jobber med de samme ungene og bruker det beste av hverandre, sier helsesøsteren. Mange samarbeidsprosjekter Anne Kari har imidlertid forberedt seg godt til møte med Munnpleien, og vi blir introdusert for medarbeidere samtidig som hun forteller om hvordan de arbeider for folkehelsen i distriktet. Klinikken dekker både Hammerfest, Kvalsund kommune og til dels Havøysund i Måsøy kommune. Anne Kari, som gjennomførte folkehelsestudiet Overtannlege Anne Line Trøften (t.v.) tar et godt tak rundt sin tanhelsesekretær Hege Mikalsen, som også jobber som tannpleier. Hun er god å ha på en travel klinikk. ved Høgskolen i Akershus 2005/2006, har en klar strategi for arbeidet. Vi i tannhelsetjenesten må bli flinkere til å markere oss ta initiativ og stikke hodene frem, sier hun. Klinikken har samarbeidsavtaler når det gjelder alle gruppene som har spesielt krav på tannhelsetjenester etter loven. Tannpleierne er aktive overfor innvandrergruppene og samarbeider godt både med helsestasjonen og voksenopplæringssenteret. Som regel er det far som følger barna til klinikken, men gjennom voksenopplæringen får vi også kontakt med mor, sier Anne Kari. Noen av familiene blir i byen mens andre bare er kort tid i Hammerfest før de foretrekker sydligere deler av Norge. Også i Midtdistriktet er karies et problem og det er økende i perioder, tross utadrettet virksomhet. Anne Kari tror kanskje at foreldregenerasjonen selv har så gode tenner at de «glemmer» barnas tenner. På lag med helsesøstrene Vi kaller inn barna fra de er to år og samarbeider godt med helsesøstrene. Tidligere var vi samlokalisert. Et godt utgangspunkt for dialog og dialogen har vi fortsatt med. Vi møtes en gang i året, hvor vi ser på KOSTRA-tall og planlegger mulige samarbeidprosjekter. Helsesøstrene er viktige ressurspersoner i kommunen, de er flinke til å ta kontakt Barna i Havøysund kjemper om plass for tannpuss I Havøysund barnehage staret de med tannpuss for seks år siden. De fra tre år og oppover pusset tennene etter lunsj, og det hadde smitteeffekt. Snart ville de yngste også pusse tenner. Nå pusser alle og ingen unnasluntring. Det passer barna på. Hver høst kommer en fra tannhelsetjenesten til barnehagen og gjennomfører et opplegg med barna om kosthold og/eller puss.. Tannbørster og tannkrem sørger overtannlegen for, men foreldrene betaler en egenandel på 60 kroner i året. Styrer Annette Larsen (t.v.) har jobbet i barnehagen hele tiden. Denne sesongen er det 52 barn og 14 ansatte. Tannpussen tenker vi ikke lenger over det er en del av hverdagen og akseptert både blant personalet og foreldrene. Men vi er også bevisste på kostholdet, og det er ingen kakebursdag i denne barnehagen. Her serverer vi andre alternativer med mye frukt og grønt, sier Larsen. Tannpussen i Havøysund startet den gang Anne Line Trøften var tannlege i Havøysund. Hun så problemet med mye karies, og etter å ha lest en artikkel fra Møre og Romsdal i Munnpleien nr 1, 2008, tok hun kontakt med barnehagen som tente på ideen om tannpuss. På foreldremøte ble det orientert om kariessituasjonen, og alle foreldrene var også positive til at det ble startet med tannpuss i Linnea (t.v.) og Maya begge tre år leder an barnehagen. Og effekten? I dag har ingen av barna Havøysund barnehage karies! tannpussen. 14 Munnpleien nr 2/2011

15 Egen folkehelsedag for Monica i Alta Tannklinikken i Alta er Finnmarks største, hovedsete for Distrikt Vest og lokalisert til Alta helsesenter der det i tillegg til tannklinikk er en privat kjeveortoped, spesialisthelsetjeneste, helsestasjon, legesenter og sykehjem, kalt «Alta-modellen». Ved tannklinikken er det ansatt fem tannpleiere alle med eget behandlingsrom. Vi har avtale med ledende tannpleier Monica Hammari som er folkehelsekoordinator i 20 % stilling. 2011/2012 gjennomfører hun folkehelsestudiet ved Høgskolen i Oslo og Akershus sammen med folkehelsekoordinator i østdistriktet, Karin Johnsen. «Valuta for pengene» Monica skulle gjerne hatt mer tid til utadrettet arbeid, men det er utrolig hvor mye man med kreativitet og pågangsmot får ut av den tiden man har til rådighet. Det er Monica et bevis på onsdag er med klinikken og komme med innspill. Hammerfest kommune har et prosjekt med handlingsplan for tidlig intervensjon. En del av dette er «Kropp og helse, om helse og ernæring». Her har vi i Tannhelsetjenesten invitert oss med. Skolene er vår arena, og vi har bl.a. undervisning i videregående skole. På linjen for helsefag har vi praktisk og teoretisk undervisning i tannhelse. I ungdomsskolen jobber vi sammen med helsesøster og har fått tildelt skoletimer hvor vi snakker om kosthold, tannhelse og tobakk. Program for omsorgstjenesten Anne Kari har vært med og laget et program om munn- og tannstell til bruk for pleierne ved en omsorgsinstitusjon i Hammerfest. Veldig moro at pleierne selv tok initiativ til dette prosjektet. Dette er et prioritert område, og vi er godt i gang med rutinene for bruk av munnstellkort. Vi samarbeider også nært om tannhelseundervisning i sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Finnmark. Et stadig viktigere område, i og med at økende antall eldre/hjelpetrengende har egne tenner. Heldigvis ser utdanningsinstitusjonen også dette, avslutter hun. hennes «folkehelsedag» og det utføres mye utadrettet arbeid i tillegg til oppfølging av samarbeidskontrakter med alle de prioriterte gruppen. Et av Monicas hjertebarn er arbeidet rettet mot innvandrere. Midt i Alta ligger Komsa skole der de har en egen klasse for nylig ankomne fremmedspråklige barn og unge. Her lærer de norsk og om norsk kultur før de plasseres i den klassen de aldersmessig hører hjemme. Monica har invitert seg selv som foreleser når det gjelder tannstell og viktigheten av en sunn matpakke. En annen arena er Sisa Kultursenter i Alta, der de har et tilbud til innvandrerkvinner sammen med norske kvinner, hvor det primære er at innvandrerkvinnene skal få praktisere norsk. Tilbudet er for mor og barn. De har temadager der Monica tar for seg tannhelse. Monica er også innom Voksenopplæringen og snakker om tenner, kosthold, faste måltider og folkehelse generelt. Et viktig tema er oppmøte ved innkalling til tannklinikk. Problemet er ikke at de ikke vil, men mange har liten forståelse for avtaler til faste klokkeslett, forteller Monica. Monica for anledningen «pasient». Bak fra venstre tannpleierne Turid Digre, Greta Bjørkli og Trude Skorpen. Tannpleier Berit Lysø Haagensen var ikke tilstede. Mer samarbeid med helsestasjonen Helsesøstrene er gode samarbeidspartnere spesielt når det gjelder innvandrefamiliene, men vi kan samarbeide om mye mer. I Alta er vi snart innbyggere, og vi må utnytte de ressursene vi har. Ulike grupper, ikke bare fremmedspråklige men også enkelte skoler i Altaområdet, har behov for ekstra oppfølging. Vi jobber bredt, men spesielt barn og unge er høyt prioritert og vi ser resultater på sikt, sier Monica. Monica reiser også mye i distriktene. Ca. en gang i kvartalet er hun en uke i Øksfjord i Loppa kommune for å se til pasienter i de prioriterte gruppene. Perio og odontofobi Tre av fem tannpleiere har «periohospitert» ved kompetansesenteret i Tromsø. Nå er det også bestemt at Alta får ett av de tre teamene som skal få spesialkompetanse i odontofobi. * * * Det er en spennende fremtid og mange utfordringer, og tannhelsetjenesten i Finnmark holder stø kurs Helsesøstrene er på laget. Fra venstre tannpleierne Monica Hammari, Greta Bjørkli, Turid Digre og helsesøstrene May-Liss Olsen og Marit Konst. Munnpleien nr 2/

16 قىانین مرتىط ته ادار خذهبت ػو هی د ذاى پششکی هظئ لیت ث ذاشت د ذاى ک د 3 طبلگی هیرط ذ ج ت ک تزل ث ذاشت د ذاى ب احضبر خ ا ذ شذ. هیش د ثی ثبسی شز ع ش د. ایي کبر آطب تز خ ا ذ شذ اگز شوب سهب گ ذاریذ ث ػکض پشت ایي جش گب ک یذ. اگز پزطتبر ادار ث ذاشت هت ج ش د ک ک دک قجل اس رطیذى ث طي هقزر احتیبج ث ک تزل هؼبی بت ثیشتز دارد هی ت ا ذ ک ث طي حذ دا فالور از سنین کم کن کن ک ک دک ث هظ اک سدى د ذاى ب ػبدت هیگیزد ثبیذ د ذا ب را د ثبر در ر س ثب خویز د ذاى حب ی فال ر هظ اک سد. ثزای شز ع ایي کبر ثبیذ اس هقذار کوی خویزد ذاى ک ر ی هظ اک قبثل رؤیت هیثبشذ شز ع ش د. گبهی ک طي ک دک ث یک طبل رطیذ هیت ا یذ هقذار خویزد ذاى را تقزیجب ث ا ذاس بخي ا گشت ک چک ک دک افشایش د یذ گبهی ک طي ک دک 6 طبل رطیذ هقذار خویز د ذاى را ث ا ذاس یک خ د طجش افشایش د یذ. اگز طؤالی داریذ هی ت ا یذ ثب کلی یک د ذاى پششکی توبص ثگیزیذ. توبهی پزط ل. ث اگز شوب اس خویز د ذا ی غیز اس فال ر اطتفبد هیک یذ یب ک دک ث فال ر ثیشتز احتیبج دارد قزص بی فال ری هیت ا ذ را حل خ ثی ثزای ایي کبر ثبش ذ. ثزای هش رت گزفتي یب اطالػبت ثیشتز در ایي سهی هیت ا یذ ثب ادار ث ذاشت کلی یک د ذاى یب دار خب ب توبص ثگیزیذ. از تازی کردن تا جذی تىدن هیش د ثیز ى آهذى ا لیي د ذاى را ثب یک هظ اک زم "جشي" گزفت. ػبدت کزدى ث هظ اک سدى د ذاى ب ثبیذ هب ذ یک ع ایي کبر آطب تز خ ا ذ شذ اگز شوب سهب ی ک د ذاى بیش را هیش ییذ یب هظ اک هیس یذ طز ک دک را شکز اس ک دک را ج ت هؼبی بت ثیشتز هؼزفی ک ذ. کلی یک د ذاى پششکی ث طؤاالت شوب در ه رد ث ذاشت د ذاى ج اة هید ذ شکالتهای مختص ته روز شنثه فقط در روزهای شنثه ػبدات خ ة خ ردى تغذی طبلن خیلی ه ن اطت فقط ثزای طالهتی د ذاى ب ک ثلک ثزای و ثذى خ ة اطت. هیثبشذ ک دک ثزای ای ک ثت ا ذ رشذ پیشزفت خ ثی داشت ثبشذ احتیبج ث ز غذا بی ا زژیدار. سیبدی دارد. ثبسی شز ع ش د. گ ذاریذ ث ػکض پشت ایي جش گب ک یذ. "کبلزی خبلی" چ س دتز ایي ػبدات خ ة را ث ک دکبى یبد ثذ یذ ث وبى ا ذاس اس هشکالت سیبد آی ذ جل گیزی خ ا یذ کزد FARSI BAKSIDE: فالور از سنین کم کن کن ک ک دک ث هظ اک سدى د ذاى ب ػبدت هیگیزد ثبیذ د ذا ب را د ثبر در ر س ثب خویز د ذاى حب ی فال ر هظ اک سد. شکالت شیزی ی آالت هخص ص ر س ش ج ت ب ثزای هصزف در ر س بی ش ج هیثبشذ یب در ر س بی هخص صی ک ثزای شز ع ایي کبر ثبیذ اس هقذار کوی خویزد ذاى ک ر ی هظ اک قبثل رؤیت هیثبشذ شز ع ش د. گبهی ک طي ک دک ث هصزف اضبفی السم اطت هب ذ "ر س ت لذ ک دک". لی اگز د طت داریذ ک چیشی ث ک دک ثذ یذ تب خ شش ثیبیذ ث تز اطت ک یک طبل رطیذ هیت ا یذ هقذار خویزد ذاى را تقزیجب ث ا ذاس بخي ا گشت ک چک ک دک افشایش د یذ گبهی ک طي ک دک یک تک طیت یچ یب اس ایي قجیل ث ا ثذ یذ. ای ب ن ثزای د ذاى ب ن ثزای ثذى هفیذ ظت ذ. ث 6 طبل رطیذ هقذار خویز د ذاى را ث ا ذاس یک خ د طجش افشایش د یذ. اگز شوب اس خویز د ذا ی غیز اس فال ر اطتفبد هیک یذ یب ک دک ث فال ر ثیشتز احتیبج دارد قزص بی فال ری هیت ا ذ را حل داروهای غیر حاوی شکر خ ثی ثزای ایي کبر ثبش ذ. ثزای هش رت گزفتي یب اطالػبت ثیشتز در ایي سهی هیت ا یذ ثب ادار ث ذاشت کلی یک د ذاى یب اگز ک دک ث دار احتیبج دارد هیت ا یذ اس دکتز یب دار خب در ه رد را حل بی دیگز درهب ی ک حب ی شکز یظت ذ طؤال دار خب ب توبص ثگیزیذ. ک یذ. شکالتهای مختص ته روز شنثه فقط در روزهای شنثه هنگام تروز آسیة ػبدات خ ة خ ردى تغذی طبلن خیلی ه ن اطت فقط ثزای طالهتی د ذاى ب ک ثلک ثزای و ثذى خ ة اطت. شکز اس افتبدى یب ضزث خ ردى در بحی د بى هیت ا ذ ث یک یب چ ذ د ذاى آطیت ثزطب ذ. ثب شدیکتزیي کلی یک د ذا پششکی توبص "کبلزی خبلی" هیثبشذ ک دک ثزای ای ک ثت ا ذ رشذ پیشزفت خ ثی داشت ثبشذ احتیبج ث ز غذا بی ا زژیدار. سیبدی دارد ثگیزیذ. چ س دتز ایي ػبدات خ ة را ث ک دکبى یبد ثذ یذ ث وبى ا ذاس اس هشکالت سیبد آی ذ جل گیزی خ ا یذ کزد. را وبی ث ذاشت د ذاى ب قىانین مرتىط ته خذمات دنذان پسشکی شکالت شیزی ی آالت هخص ص ر س ش ج ت ب ثزای هصزف در ر س بی ش ج هیثبشذ یب در ر س بی هخص صی ک ادار خذهبت ػو هی د ذاى پششکی هظئ لیت ث ذاشت د ذاى ک دکبى ج ا بى تب ط یي 18 طبلگی را ثؼ ذ دارد. و ک دکب ی هصزف اضبفی السم اطت هب ذ "ر س ت لذ ک دک". لی اگز د طت داریذ ک چیشی ث ک دک ثذ یذ تب خ شش ثیبیذ ث تز اطت ک ک ث طي حذ دا 3 طبلگی هیرط ذ ج ت ک تزل ث ذاشت د ذاى ب احضبر خ ا ذ شذ. یک تک طیت یچ یب اس ایي قجیل ث ا ثذ یذ. ای ب ن ثزای د ذاى ب ن ثزای ثذى هفیذ ظت ذ. اگز پزطتبر ادار ث ذاشت هت ج ش د ک ک دک قجل اس رطیذى ث طي هقزر احتیبج ث ک تزل هؼبی بت ثیشتز دارد هیت ا ذ ک دک را ج ت هؼبی بت ثیشتز هؼزفی ک ذ. اگز طؤالی داریذ هیت ا یذ ثب کلی یک د ذاى پششکی توبص ثگیزیذ. توبهی پزط ل داروهای غیر حاوی شکر کلی یک د ذاى پششکی ث طؤاالت شوب در ه رد ث ذاشت د ذاى ج اة هید ذ. اگز ک دک ث دار احتیبج دارد هیت ا یذ اس دکتز یب دار خب در ه رد را حل بی دیگز درهب ی ک حب ی شکز یظت ذ طؤال :Wilde 2 (øverst t.h.) غذای طبلن در ػذ بی ثبثت طبلن ثزای ثذى د ذاى ب شیذى آة ث گبم تش گی ثیي ػذ بی غذایی شت ب ค ม อการด แลส ขภาพฟ นท ด THAI :Bilde 3 (nederst t.v.) هنگام تروز آسیة را وبی ث ذاشت د ذاى ب افتبدى یب ضزث خ ردى در بحی د بى هیت ا ذ ث یک یب چ ذ د ذاى آطیت ثزطب ذ. ثب شدیکتزیي کلی یک د ذا پششکی توبص ثگیزیذ. t.h.) :Wilde 2 (øverst غذای طبلن در ػذ بی ثبثت طبلن ثزای ثذى د ذاى ب t.v.) قىانین مرتىط ته (nederst 3 خذمات :Bilde دنذان پسشکی شیذى آة ث گبم تش گی ثیي ػذ بی غذایی شت ب ادار خذهبت ػو هی د ذاى پششکی هظئ لیت ث ذاشت د ذاى ک دکبى ج ا بى تب ط یي 18 طبلگی را ثؼ ذ دارد. و ک دکب ی ک یذ. BAKSIDE: ::Bilde 4 (nederst t.h.) صجح ب شت ب อาหารเพ อส ขภาพในเวลาท กำาหนดไว ด สำาหร บร างกาย และฟ น การด มน ำาเปล าช วยด บกระหายน ำาระหว าง ม อ และในเวลากลางค น 43 طبلگی ::Bilde هیرط ذ ج ت صجح ک تزل ب ث ذاشت بد ذاى ب احضبر خ ا ذ شذ. ک ث t.h.) طي حذ دا (nederst ک دک را Kolofon: ج ت هؼبی بت ثیشتز هؼزفی ک ذ. اگز طؤالی داریذ هیت ا یذ ثب کلی یک د ذاى پششکی توبص ثگیزیذ. کلی یک د ذاى پششکی ث طؤاالت شوب در ه رد ث ذاشت د ذاى ج اة هید ذ. ث ذاشت د ذاى در ز ژ Anne-Line BAKSIDE: Biberg :ػکض Trine Suphammer AS :شزکت گزافیک 2010 را وبیدطبهجز ث ذاشت د ذاى ب t.h.) :Wilde 2 (øverst غذای طبلن در ػذ بی ثبثت طبلن ثزای ثذى د ذاى ب t.v.) :Bilde 3 (nederst شیذى آة ث گبم تش گی ثیي ػذ بی غذایی شت ب Kolofon: اگز پزطتبر ادار ث ذاشت هت ج ش د ک ک دک قجل اس رطیذى ث طي هقزر احتیبج ث ک تزل هؼبی بت ثیشتز دارد هی ت ا ذ توبهی پزط ل gy; kuj;jtkidf;fhd Kjy; tuif TAMIL gy; kuj;jtf; $lj;jpw;fhd Kjy; tuif ث ذاشت د ذاى در ز ژ Anne-Line Biberg :ػکض Trine Suphammer AS :شزکت گزافیک 2010 دطبهجز ::Bilde 4 (nederst t.h.) Kolofon: صجح ب شت ب ለጥሩ የጥርስ ጤንነት ምክር ث ذاشت د ذاى در ز ژ Anne-Line Biberg :ػکض Trine Suphammer AS :شزکت گزافیک 2010 دطبهجز Norsk Tannvern Foto: Håkon Størmer Grafisk produksjon: Trine Suphammer as Oversettelse: Noricom Tolke- og Translatørtjeneste AS Økonomisk støtte: Helsedirektoratet September 2011 แปรงฟ น และฟล ออไรด ตอนเช า และตอนเย น Udhëzim për shëndet të mirë dentar Norsk Tannvern Foto: Trine Suphammer Grafisk produksjon: Trine Suphammer as Oversettelse: Noricom Tolke- og Translatørtjeneste AS Økonomisk støtte: Helsedirektoratet September 2011 AMHARISK แปรงและแปรง จากฟ นซ แรก Kujdesu dhe pastroj Që nga dhëmbi i parë ALBANSK ለጤና ተስማሚ ምግን በቋሚ ሰአት ለሰውነት እና ለጥርስ ጥሩ ነው ለጥምና ከምግብ ሰአት ውጪ ውሃ መጠጣት ለሊትም Ushqimi i shëndosh në kohë të caktuara mirë për trup dhe dhëmbë Uji si pije për etje në mes të shujtave dhe gjatë natës Norsk Tannvern Foto: Håkon Størmer Grafisk produksjon: Trine Suphammer as Oversettelse: Noricom Tolke- og Translatørtjeneste AS Økonomisk støtte: Helsedirektoratet September 2011 ጥርስን መፋቅና ፍሎር ጠዋት እና ማታ Norsk Tannvern Foto: Håkon Størmer Grafisk produksjon: Trine Suphammer as Oversettelse: Noricom Tolke- og Translatørtjeneste AS Økonomisk støtte: Helsedirektoratet September 2011 ከመጀመሪያው ጥርስ መፈቅና እንክብካቤ ማድረግ Pastrimi i dhëmbëve me fluor në mëngjes dhe në mbrëmje Norsk Tannvern Foto: Anne-Line Biberg Grafisk produksjon: Trine Suphammer as Oversettelse: Noricom Tolke- og Translatørtjeneste AS Økonomisk støtte: Helsedirektoratet September 2011 Gratis nedlasting fra Helsestasjonsbrosjyrene oversatt til 22 språk Fra 1. januar presenterer Norsk Tannvern nye nettsider. Nytt på de nye sidene er blant annet at materielloversikten i sin helhet er digitalisert på nettet, og produkter kan bestilles ved noen tastetrykk. En annen nyhet er at brosjyrene Pass og puss fra første tann og Første besøk på tannklinikk er oversatt til 22 språk alle kan lastes ned gratis fra Fremmedspråklig materiell har vært et satsingsområde for Norsk Tannvern i Med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet ble Veiviseren barn, som opprinnelig var basert på billedspråk med korte tekster på norsk, oversatt til 15 språk og lagt på nettstedet til fri avbenyttelse. Nå er også Pass og puss fra første tann og Første besøk på tannklinikk ferdig oversatt til hele 22 språk, og vil kunne lastes ned når nye nettsider åpnes 1. januar Norsk versjon vil fortsatt ligge i materielloversikten for salg. En annen godbit som finnes på de nye nettsidene, er jubileumsboken Reisen til Helseland. Norsk Tannvern gjennom 100 år. Også den kan lastes ned for interesserte. Etterhvert håper vi også å kunne presentere et rikholdig arkiv med artikler knyttet til utfordringer for tannhelsetjenesten; ernæring, tobakk, institusjonspasienter, odontofobi m.m. Stadig utvikling Nettstedet vil være i kontinuerlig utvikling. Vi håper brukerne gir tilbakemelding ros og ris, slik at vi stadig kan forbedre oss. Norsk Tannverns nettsted skal være et verktøy for alle som er opptatt av folkehelsearbeid og som vil arbeide for en god tannhelse i befolkningen, sier daglig leder i Norsk Tannvern, Bente Stuveseth. 16 Munnpleien nr 2/2011 Ny direktør for tannhelsetjenesten i Vestfold Jostein Eikeland (bildet) er tilsatt som direktør for tannhelsetjenesten i Vestfold. Han har vært ansatt i Vestfold fylkeskommune siden 1986, og kommer fra stilling som overtannlege ved Søndre Vestfold tannhelsedistrikt. Eikeland tiltrer stillingen som direktør 1. februar Han etterfølger fylkestannlege Bengt Berger som har vært fylkestannlege i vestfold i 10 år. Bengt Berger over i pensjonistenes rekker fra og med 1. januar Han vært ansatt i Vestfold fylkeskommune siden 1985.

17 Norge skal ha verdens beste Obligatorisk etterutdanning for tannleger og lederutdanning både for offentlige og private tannleger. Det er de store utfordringene for Tannlegeforeningens nye generalsekretær Richard Næss. Vi skal ha verdens beste tannleger, sier han. Tekst OG FOTO: Trine Suphammer tannleger Etter et år som vernepliktig tannlege og tre år i Gildeskål i Nordland, flyttet Richard Næss til Ulefoss og ble offentlig ansatt tannlege der. Han holdt seg i ro i 29 år og 11 måneder, men med barna «ute av redet», syntes han tiden var moden til å finne på noe nytt. I mer enn 20 år hadde han hatt ulike roller som tillitsvalgt en god ballast da stillingen som fylkestannlege i Østfold ble lyst ledig i Det passet perfekt. Jeg hadde overtatt familiehytta i Drøbak og hadde planer om å bygge permanent bolig der. Riktig nok trodde jeg fylkestannlegens kontor lå i Moss, men heller ikke Sarpsborg var lange veien fra Drøbak og jeg kunne kjøre mot køen. Markant fylkestannlege Richard Næss var ikke fylkestannlege i mer enn fire år. Den 1. februar i år tiltrådte han som generalsekretær i Den norske tannlegeforening. Men som fylkestannlege hadde han brukt tiden godt. Blant annet kunne hans medarbeidere i løpet av disse årene sikre seg to Zendiumpriser for prosjekter som nå er en del av folkehelsearbeidet i Den offentlige tannhelsetjenesten i Østfold. Frem til han ble ansatt i Tannlegeforeningen, var Richard Næss en markant leder av fylkestannlegenes arbeidsutvalg og har blant annet vært aktiv i arbeidet for etablering av kompetansesentrene. Jeg har stor tro på at sentrene på sikt vil gi mye tilbake til det offentlige, men også overfor privat sektor som i økende grad koordinerer ulik kompetanse i store klinikker. Godt samarbeid med Norsk Tannvern Her i Munnpleien har vi hatt stor nytte av hans klare og presise formuleringer i ulike saker ikke minst i fjor høst da folkehelseutdanningen ved Høgskolen i Akershus stod i fare for å bli nedlagt. Fylkestannlegenes klare holdning i favør Som fylkestannlege i Østfold, sanket Richard Næss og hans medarbeidere to Zendiumpriser. Her fotografert sammen med tannhelsesekretær Kristin Strandlund som i 2009 mottok prisen for prosjektet «Bekymringspasienter». av utdanningen hadde stor betydning da Helsedirektoratet på ny gikk inn med finansiering. Norsk Tannvern er en viktig samarbeidspartner for fylkestannlegene, men også for Tannlegeforeningen når det gjelder alt som har med folkehelsearbeid å gjøre. Nye utfordringer Rollene som fylkestannlege og generalsekretær i Tannlegeforeningen er ganske forskjellige. Men jeg kunne ikke si nei da muligheten bød seg. Som fylkestannlege har jeg hatt et oppdrag rettet mot befolkningen. Som generalsekretær i Tannlegeforeningen skal jeg lede et kontor som betjener en yrkesorganisasjon med mange utfordringer. Vi nærmer oss en avslutning på forarbeidet med obligatorisk etterutdanning for alle medlemmer. Vi skal vise at norske tannleger holder et høyt nivå ja, de skal være verdens beste. I denne forbindelse ønsker vi også å få i gang en lederutdanning, både for offentlig og privat sektor. Vi har god rekruttering av tannleger, men få ledere. Faglig dyktige ledere er viktig for begge sektorer. Vi må ikke komme i en situasjon der vi får store kjededannelser uten forsvarlig faglig ledelse, sier Richard Næss som gleder seg til flere utfordringer i årene som kommer, men da må han kjøre med køen mot Oslo. For øvrig ingen sak så lenge bussen stopper rett utenfor inngangen til gårdsplassen hjemme. Munnpleien nr 2/

18 SATS i Tromsø Samarbeid mellom tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten var tema for SATS-konferansen som ble arrangert i Tromsø 1. og 2. september. Her fylkestannhelsesjef Peter Marstrander (t.v.) og professor Ivar Espelid i samtale før konferansen startet. Espelid som var leder av det odontologiske kompetansesenteret i Nord-Norge, TkNN, frem til i høst, hadde hovedansvaret for programmet og arrangementet. Nærmere omtale av konferansen finnes i NTFs Tidende nr. 11, FOTO: REIDUN STENVIK Zendiumprisen til Buskerud for fjerde gang Barn på sykehus Under Tannlegeforeningens landsmøte i Bergen i oktober ble Zendiumprisen nok en gang delt ut til representanter for Tannhelsetjenesten i Buskerud. Tekst: REIDUN STENVIK Tema for prosjektet, som ble satt i gang høsten 2010, er svært så aktuelt i disse tider når samhandlingsreformen etter hvert skal settes ut i livet. Den fulle tittelen er «Samarbeid mellom Barneavdelingen og Habiliteringsavdelingen Vestre Viken HF og Tannhelsetjenesten i Buskerud FKH». Dette innebærer at man allerede har kartlagt rutiner for tann- og Ny leder i Norsk Tannverns kontaktutvalg Øyvind Asmyhr er den nye lederen for Norsk Tannverns kontaktutvalg for folkehelsearbeid. Han overtar etter overtannpleier Eva Rydgren Krona som har ledet utvalget siden Øyvind Asmyhr er tannlege, sjef for Forsvarets tannhelsetjeneste og rådgiver i Den norske tannlegeforening, der han bl.a. er sentral i utviklingen av det obligatoriske etterutdanningsprogrammet for tannleger. Asmyhr ledet sitt første møte i kontaktutvalget den 24. oktober FOTO: TRINE SUPHAMMER munnstell på disse to avdelingene på sykehuset i Drammen samt eksisterende rutiner for henvisning av sykehusets barnepasienter som bør følges opp av tannhelsetjenesten. Målet er så å etablere rutiner for samarbeid og samhandling mellom Vestre Viken HF og Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF. Disse rutinene er relativt detaljerte, På bildet ser vi Torbjørn Wilhelmsen, som på vegne av Zendium, delte ut blomster og prisen på kroner, flankert av prosjektlederen, Eline Juel Bjørkevik (t.v.), og overtannpleier Eva Rydgren Krona. FOTO: KRISTIN AKSNES blant annet skal barn og unge som ligger på avdelingen i mer enn sju dager, ha egen rutine for tann- og munnstell, og de som har ligget på sykehus i mer enn 14 dager eller oftere enn to ganger per år, skal henvises til tannhelsetjenesten på hjemstedet for oppfølging. Prosjektperioden avsluttes i løpet av 2012, og prosjektrapport skal foreligge våren Da vil Munnpleien sikkert komme tilbake til saken. Det bør tilføyes at det var mange sterke søkere til Zendiumprisen 2011, men en enstemmig komité kom frem til at vinneren måtte bli prosjektet i Buskerud. 18 Munnpleien nr 2/2011

19 Overtannlege Per Christian Prøsch og tannpleier Gunn-Heidi Karijord har utarbeidet et e-læringskurs i tannhelse til bruk for pleiepersonell ved Ahus. I presentasjonen stiller de selv opp som henholdsvis pasient og pleier. E-læringskurs for helsepersonell: Tann- og munnstell i sykepleien Ved Akershus universitetssykehus får nå pleierne tilbud om e-læringskurs i tann- og munnstell hos inneliggende pasienter. Kurset er utarbeidet av overtannlege Per Christian Prøsch og tannpleier Gunn-Heidi Karijord i samarbeid med Kompetanseavdelingen ved Akershus universitetssykehus. Kurset er et delprosjekt under Helse- og omsorgsdepartementets satsing for å kartlegge behovet for tannhelsetjenester ved norske sykehus. Tekst OG FOTO: Trine Suphammer Høsten 2007 tok Akershus universitetssykehus (Ahus) initiativ til et samarbeid med Den offentlige tannhelsetjenesten i Akershus og Oslo og Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo, for å kartlegge behovet for et mer organisert tannhelsetilbud ved sykehuset. Prosjektet Samarbeid sykehusodontologi er finansiert av Helsedirektoratet og inngår i Helse- og omsorgdepartementets satsing for å kartlegge behovet for tannhelsetjenester ved norske sykehus. Det er utarbeidet prosedyrer og rutiner med hensyn til munnstell for sengeliggende pasienter ved Ahus. Utfordringen ligger i å se på hvordan munnhulesituasjonen oppfattes av pleiepersonalet. Hvordan registreres sykdom i munnhulen, og hva gjøres eventuelt der sykdom oppdages? Et utgangspunkt for å få oversikt over tannbehandlingsbehov hos innlagte pasienter er å se på den daglige pleie. Sykepleietjenesten må kunne oppfatte og registrere enkelte sykdomstegn i munnhulen. Basiskunnskap For å utføre et individuelt tilrettelagt munnstell kreves det at pleiepersonell har kunnskap om de vanligste munnhulesykdommene, smertebilder, ulike tannbehandlingsformer og restaureringsarbeider. Gjennom e-læringskurset får pleiepersonell basiskunnskap om dette. Det legges vekt på å kunne kjenne igjen sykdomsutvikling, og hvilke utfordringer dette kan gi når man skal gjennomføre et tilfredsstillende munnstell. Videre gjennomgås tilgjengelige, hensiktsmessige og godt tilpassede pleieartikler og opplæring i bruk av disse. Kurset er på ca. 25 minutter og består av 33 lettfattelige slides. Ved hvert slide skal det besvares noen spørsmål som man umiddelbart får bekreftet om svaret er riktig eller galt. Etter at kurset er gjennomgått, kan det brukes som oppslagsverk ved å gå direkte inn på en enkelt side fra innholdsfortegnelsen. Foreløpig ligger kurset «låst» på læringsportalen til Helse Sør-Øst, men forhåpentlig blir det snart tilgjengelig også for de andre helseregionene. Prøsch og Karijord presenterte kurset for Norsk Tannverns kontaktutvalg, da de hadde sitt høstmøte 24. oktober. Munnpleien nr 2/

20 Reisen til Helseland Norsk Tannvern i 100 anmeldt av Frithjof Ramm von der Fehr Boken er på 168 sider, den er rikt illustrert og utgitt av Norsk Tannvern i forbindelse med 100-årsjubileet i Den sikter mot dem som er interessert i en oversikt over det som er gjort innenfor forebyggende tannhelsearbeid i løpet av de siste 100 år. Forfatterne er Reidun Stenvik og Svein Jacobsen, begge med lang fartstid og stor aktivitet innen tannvernets organisasjoner og virksomheter. Reidun Stenvik har vært skoletannlege, og har arbeidet i Den norske tannlegeforening som fagsekretær og senere informasjonssjef. Svein Jacobsen har vært distriktstannlege, drevet privat praksis, vært institusjonstannlege ved Lier sykehus og har hatt forskjellige lederstillinger i offentlig tannhelse- og helsetjeneste. Boken har 18 kapitler og seks vedlegg. Efter presentasjon av foreningen og beskrivelse av stiftelsen er teksten presentert i fire hovedavsnitt, hvert basert på fire kapitler: Frithjof Ramm von der Fehr har vært professor ved Det odontologiske fakultet, UiO, og har hatt blant annet fluor og kariesprofylakse som arbeidsfelt. Han har også bakgrunn fra Norsk Tannverns styre som fakultetets representant, og var viseformann i 18 år. Skoletannpleie og kosthold, Sukker som hovedfiende, Fluoralderen og Tenner for livet. Årsaken til at det i 1911 ble innkalt til et stiftelsesmøte hvor mange fremtredende leger og samfunnsstøtter, bl.a. Fridtjof Nansen, var til stede, var den sørgelige tilstand som rundt århundreskiftet var blitt dokumentert for skolebarns tenner. Dette var et samfunnsproblem som man mente også kunne gi grunnlag for tuberkulose, som også var et stort problem på den tid. Boken er en historisk gjennomgang av foreningens aktiviteter gjennom skiftende tider. Spesielt interessant er den forandring som har foregått i den faglige oppfatning av tannråtens årsaksforhold og aktuelle forebyggende tiltak. Det har ikke manglet på iherdige ildsjeler, og svært mange av tannlegestandens fremtredende personligheter har vært involvert. Økonomien har vært et gjennomgangstema, og både private og offentlige bidragsytere har vært avgjørende. Forfatterne har gjort en kjempeinnsats ved å gjennomgå de mange kilder som foreligger. De har presentert detaljer som gir et godt inntrykk av de mange utfordringer som har oppstått, om hvorledes de er blitt løst og av hvem. Forfatterne regner med at jubileumsboken vil være mest interessant for tannhelsepersonell og samarbeidspartnere, men håper at også andre kan ha utbytte av den. Selv mener jeg at boken er et viktig bidrag til en sentral del av odontologiens historie i Norge. I vedleggene finner man lister over viktige saker og personer. Boken kan utvilsomt fungere som et nyttig oppslagsverk både for fagfolk og andre. Min første reaksjon på boken var at tittelen kanskje var vel pretensiøs. Vel er det så at dårlig tannhelse kan ødelegge den generelle helse, men det er ikke bare god tannhelse som fører oss til helseland. Et annet forhold som bør påpekes, er at en del av bildene er for små og for dårlige. Det skal imidlertid også fremheves at der er mange gode og interessante bilder. Alt i alt en nyttig, hendig og tiltalende bok som er en god reklame for Norsk Tannvern. Markering av verdens vanndag i Norheimsund Verdens vanndag vart markert også i år, og me hadde kome på den fabelaktige ideen å ha eigen stand på den årlege Torgdagen 3. september i Norheimsund. Me ville sette tenner, syreskader og vatn i fokus og få Den offentlege tannhelsetenesta meir «synleg». Tannklinikkane Jondal og Norheimsund var representert. Me hadde ein enkel test der me la kariesfrie tenner i syv ulike væsker; Cola, Cola Light, rusbrus, eplejuice, raud vin, vatn med smak, sportsdrikk og vatn direkte tappa frå springen. Tennene låg i bokser som kundane kunne studera. Prikken over i en var ein enkel tannquiz som fekk folk bort til standen, diskutera og dei kunne studera tennene på dei små glasa. Diverse andre tannspørsmål var det og. Me syntest det var ein kjekk og vellukka dag, sjølv om det ausregna heile dagen. Gode tilbakemeldingar frå publikum Her er spørsmåla i quizen: 1. Kva skjer med tennene når ein drikk lettbrus? a) Ingenting b) Ein får hol i tennene c) Ein får syreskadar 2. Kva heiter bakteriane som lagar hol i tennene? a) Streptococcus mutans og Lactobacillus b) Bakteriar lagar ikkje hol i tennene c) Karius og Baktus 3. Kor ofte bør ein pusse tennene? a) Etter kvart måltid b) Aldri c) Morgon og kveld Tekst: Martha Nødtvedt Sandven 20 Munnpleien nr 2/2011

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Samfunnsodontologisk forum i Molde 5. juni 2008 Overtannpleier Eva Rydgren Krona Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Gjør r vi tingene slik vi alltid har gjort dem,

Detaljer

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF - en del av din hverdag Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Info til regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.12 Fylkestannlege Berit Binde Oppdrag fra Tannhelseforetakets styre: Lage en plan

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Saksnr.: 2012/5900 Løpenr.: 44640/2013 Klassering: 125 Saksbehandler: Hanne Christine Lundemo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Tannpleiers

Detaljer

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre Tannhelsetilbudet i Norge Privat del ca 2/3 av alle tannleger arbeider privat Offentlig del drives av fylkeskommunen, og har lovpålagte

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring Skaper resultater gjennom samhandling BFK Tannhelse Serviceerklæring 1 Serviceerklæringen skal beskrive våre tilbud slik at du vet hva du kan forvente av oss Våre oppgaver Fylkeskommunen har ansvar for

Detaljer

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Tannhelsestatistikk viser at småbarn i Borgen krets, Asker kommune, har mer karies enn barn på samme alder i andre kretser ved tannklinikken. Dette er særlig synlig på statistikken

Detaljer

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 Bakgrunn: Tannhelsestatistikk og SiC-indeks for 12-åringer i Eidsvoll og Hurdal kommuner viser at mange har karieserfaring. Kariesstatistikken

Detaljer

FLUOR TANNHELSE 0,25

FLUOR TANNHELSE 0,25 FLUOR 0,25 Innledning Vi ønsker med denne brosjyren å gi råd for å opprettholde en god tannhelse ved parkinson. Brosjyren begynner med generell informasjon som gjelder alle, og tar deretter for seg spesielle

Detaljer

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse Årsrapport 2013 58 59 Årsrapport 2013 58 59 tjenesten driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper, som unge, eldre og rusmiddelmisbrukere. Vår hovedoppgave

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009 Saknr. 2040/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Claes Næsheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2009 for Tannhelsetjenesten

Detaljer

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Lov om tannhelsetenesta (1984) Tannhelsetenesta sitt formål: Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for

Detaljer

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Tanntastisk er tilrettelagt for 8. klasse og utarbeidd av: Tannhelsepersonell i Rogaland Lektor ved Håvåsen skole HEMIL senteret i Bergen Gjennomført fyrste

Detaljer

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar En annerledes fagdag: Rus- og psykisk helse en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar Førebyggande tannhelse Anfinn Valland Overtannlege Gruppe C1 Eldre, uføre og kronisk syke

Detaljer

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Telemark Tannlegeforening Lokalforening av NTF. Representerer nesten alle offentlige og private tannleger og spesialister i fylket.

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen - Et prosjekt utført ved utvalgte tannklinikker i Rogaland oktober 2009 mars 2010 Bakgrunn Hvert år dør det over 6 700 mennesker

Detaljer

Tannhelse. Forebygging og nye regler

Tannhelse. Forebygging og nye regler Tannhelse Forebygging og nye regler Erfaringskonferanse Kragerø, 5.12.2014 Tannhelsetjenesten Hvem er vi? Lov om tannhelsetjenesten Todelt ansvar: 1. Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester,

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Verdt å vite om tannslitasje

Verdt å vite om tannslitasje Verdt å vite om tannslitasje www.colgate.no Hva er tannslitasje? Tannslitasje er en samlebetegnelse på tap av de harde tannvev; emalje og dentin. Emaljen er det harde, ytre skallet som dekker hele tannkronen.

Detaljer

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Avd.dir. Kjell Røynesdal Tannvernseminar 12. mars 2013 Virkemidler i reformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Hva har relevans for tannhelsetjenesten?

Detaljer

Invitasjon til Vårmøtet 2016 11.-12.mars 2016. Nordfjord Hotell Nordfjordeid. Sogn og Fjordane Tannlegeforening

Invitasjon til Vårmøtet 2016 11.-12.mars 2016. Nordfjord Hotell Nordfjordeid. Sogn og Fjordane Tannlegeforening Invitasjon til Vårmøtet 2016 11.-12.mars 2016 Nordfjord Hotell Nordfjordeid Sogn og Fjordane Tannlegeforening Program Fredag 11.mars Unni Endal Endodonti 9:30 Frammøte 10:00-10:45 Kurs «Endodonti» (1)

Detaljer

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen Oppfølgingskonferanse 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar Få munnen tilbake til kroppen Rådgiver Arnhild Sunde Seim og ledende tannpleier Hilde Søberg Tannhelsetjenesten i Hedmark Offentlig tannhelsetjeneste

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner.

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt

Detaljer

STILLING LEDIG R UBRIKKANNONSER

STILLING LEDIG R UBRIKKANNONSER R UBRIKKANNONSER STILLING LEDIG Lærdal i Sogn Assistenttannlege i 100 % stilling søkes til veletablert praksis i Lærdal. Nybygget moderne klinikk med 4 behandlingsrom fordelt på 230 m 2 for 2 tannleger,

Detaljer

Tannhelse i samisk befolkning i Finnmark

Tannhelse i samisk befolkning i Finnmark V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid. 2015; 125: 966 70 Magritt Brustad og Torill H. Lauritsen Tannhelse i samisk befolkning i Finnmark Undersøkelser fra Norge har vist at tannhelsen i befolkningen

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Historikk. Utredninger om Komp. S: Oppdrag: Stortingsvedtak 2002 - tannlegeutdanning - kompetansesenter

Historikk. Utredninger om Komp. S: Oppdrag: Stortingsvedtak 2002 - tannlegeutdanning - kompetansesenter Historikk Utredninger om Komp. S: Oppdrag: Stortingsvedtak 2002 - tannlegeutdanning - kompetansesenter TkNN etablert i 2003 TANN-bygget i 2007 Spesialisttilbud Spesialistutdanning Rådgivning/utdanning

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark Høstkonferanse for helse- og omsorgstjenesten i Telemark Vraadal 1.-2. oktober 2013 Den off. tannhelsetjenestens mandat:

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom. Forum 12.6.2013

Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom. Forum 12.6.2013 Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom Forum 12.6.2013 Oppdraget I Arbeidsutvalg oppnevnt av Helsedirektoratet. Første møte 15. mai 2012. Oppdrag å lage utkast til veileder (eventuelt retningslinjer)

Detaljer

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé Visjon Tenner for livet Virksomhetsidé Norsk Tannvern skal bidra til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å opprettholde god

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Rigmor Moe Folkehelsekoordinator, tannhelsetjenesten i Akershus Dagens tema: Tannhelse for ulike aldersgrupper

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

ELDRE MÅ BITE FRA SEG!

ELDRE MÅ BITE FRA SEG! ELDRE MÅ BITE FRA SEG!! ELDRE I NORGE Aldri før har det vært så mange kompetente og ressurssterke mennesker i pensjonsalder her i landet Forventet levealder i Norge er blant de høyeste i verden (79 år

Detaljer

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad (Ap) - leder Berit Haveråen (Ap) Svein Borkhus

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis Prosjektbeskrivelse Kartlegging av praksis Juni 2013 1 Sammendrag Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland skal gjennomføre et prosjekt om tannhelsetilbudet til pasienter i hjemmesykepleien.

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet 22.04.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Møterom 212 Møtedato: 22.04.2013 Tid: 10:15 12:00

Protokoll fra møte i Eldrerådet 22.04.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Møterom 212 Møtedato: 22.04.2013 Tid: 10:15 12:00 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 22.04.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Møterom 212 Møtedato: 22.04.2013 Tid: 10:15 12:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

Periodeplan gul, desember 2015 og januar 2016. Periodeplan Gul, desember 2015 og januar 2016.

Periodeplan gul, desember 2015 og januar 2016. Periodeplan Gul, desember 2015 og januar 2016. Periodeplan Gul, desember 2015 og januar 2016. Siden sist: Oktober er solidaritetsmåned og i vår solidaritets-plan står det at «Solidaritetsarbeid og bærekraftig utvikling er en viktig del av Sentrum barnehagers

Detaljer

Norsk Tannvern styrets beretning 2011 2012

Norsk Tannvern styrets beretning 2011 2012 Norsk Tannvern styrets beretning 2011 2012 Organisasjonen Norsk Tannvern er en frivillig organisasjon som arbeider for god helse i befolkningen gjennom å bedre tannhelsen. Visjonen for arbeidet er Tenner

Detaljer

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14 Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik Sykehusprosjektet 2010-2012 SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM BARNEAVDELINGEN OG HABILITERINGSSENTERET

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

«Å leve med diabetes»

«Å leve med diabetes» «Å leve med diabetes» Læring og mestring for pasienter med innvandrerbakgrunn 1 28.04.2015Åshild Bakketun Åshild Bakketun Diabetesforum 22.04. 2015 Tema Bakgrunn Hva har vært viktig for å få dette til?

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Å leve med diabetes - Fokus på pasienter med innvandrerbakgrunn. Samarbeidsprosjekt høst 2010- vår 2012. Ambulant team som samarbeidsform

Å leve med diabetes - Fokus på pasienter med innvandrerbakgrunn. Samarbeidsprosjekt høst 2010- vår 2012. Ambulant team som samarbeidsform Å leve med diabetes - Fokus på pasienter med innvandrerbakgrunn. Ambulant team som samarbeidsform Samarbeidsprosjekt høst 2010- vår 2012 Bydel Stovner 1 Bakgrunn Ahus opptaksområde - høyest andel innbyggere

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE Samarbeid mellom tannhelsetjenesten off/privat og kommunene Erfaringer fra Hedmark Rådgiver Arnhild Sunde Seim, Tannhelsetjenesten i Hedmark FUTT-prosjektet 2001-2003

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Norsk Tannvern. Norsk Tannvern styrets beretning 2013-2015. Oslo 18.03.2015

Norsk Tannvern. Norsk Tannvern styrets beretning 2013-2015. Oslo 18.03.2015 Norsk Tannvern Norsk Tannvern styrets beretning 2013-2015 Oslo 18.03.2015 Innhold NORSK TANNVERN - STYRETS BERETNING 2013 2015... 2 Perioden mars 2013 til mars 2015... 2 Organisasjonen... 2 Medlemmer og

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune TELEMARK FYLKESKOMMUNE Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013 Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune Telemark fylkeskommune Telemark et Norge i miniatyr! 1550

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Pensjonisiforbundet har i flere år engasjert seg i tiltak for å kartlegge og fremme eldres munnhelse. Som en følge av dette ble det i 2013

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet stiller seg positivt til en samarbeidsform organisert som et IKS.

Helse- og omsorgsdepartementet stiller seg positivt til en samarbeidsform organisert som et IKS. 2. SAMMENDRAG Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge skal organiseres etter en desentralisert modell, og ha en felles administrativ koordinerende enhet som foreslås opprettet som et interkommunalt

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep

Detaljer

Lysbilde 1 Vann for kroppen. Lysbilde 2 Vann for kroppen. Utdypende tekst:

Lysbilde 1 Vann for kroppen. Lysbilde 2 Vann for kroppen. Utdypende tekst: Lysbilde 1 Nest etter luft, er det vann kroppen klarer seg dårligst uten. Lysbilde 2 Trett, hodepine og lite opplagt? Prøv med vann! Du vil merke forskjellen. Et av de første tegnene på at du er dehydrert

Detaljer

R UBRIKKANNONSER. Stilling ledig D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2010; 120 NR 4 285

R UBRIKKANNONSER. Stilling ledig D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2010; 120 NR 4 285 R UBRIKKANNONSER Stilling ledig D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2010; 120 NR 4 285 Tannlege Oslo Vi søker dyktig og engasjert tannlege, helst med erfaring. 1 2 dager i uken, med mulighet for utvidelse

Detaljer

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Arkivsak 201005350-1 Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 07.12.2010 37/10 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Fylkesrådmannens

Detaljer

Tannhelsetjenester til innsatte. ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt

Tannhelsetjenester til innsatte. ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt Tannhelsetjenester til innsatte ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt Hvordan tannhelsetjenesten er organisert når det gjelder innsatte i fengsel Aktuelle

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Prosjektleder STILLING LEDIG ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE R UBRIKKANNONSER

Prosjektleder STILLING LEDIG ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE R UBRIKKANNONSER R UBRIKKANNONSER STILLING LEDIG Nye Sandvika Storsenter Vi starter ny praksis med åpning ca medio nov -7. Søker en erfaren og service-innstilt kollega i full stilling. Henv. nraaum@c2i.net/ 926 33 301.

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Korfor samhandlingsreform? Sterk kostnadsvekst i spesialisthelsetenesta Demografiske utfordringar Endra forhold yrkesaktive/behandlings

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Kompetansesentrene - hvor kom ideen fra, hvor er vi nå og hvor vil vi?

Kompetansesentrene - hvor kom ideen fra, hvor er vi nå og hvor vil vi? Kompetansesentrene - hvor kom ideen fra, hvor er vi nå og hvor vil vi? Hildur Cecilie Søhoel, seniorrådgiver/tannlege i Helsedirektoratet 16.06.2015 1 For 17 år siden. Stortinget ber regjeringen. Legge

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Overordnede folkehelsemål

Overordnede folkehelsemål 26. mai 2014 Helhetstenkning i lokalt folkehelsearbeid og fylkeskommunalt planarbeid Fylkesordfører Anette Solli Overordnede folkehelsemål Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet Redusere

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer