På leting etter den sosiale kompetansen

Transkript

1 På leting etter den sosiale kompetansen - En kvalitativ studie av hvordan spesialpedagoger tilrettelegger for utvikling av sosial kompetanse hos elever med Asperger syndrom Jeanette Eidaker Masteroppgave i spesialpedagogikk ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk UNIVERSITETET I OSLO 1.juni 2011

2 II

3 På leting etter den sosiale kompetansen - En kvalitativ studie av hvordan spesialpedagoger tilrettelegger for utvikling av sosial kompetanse hos elever med Asperger syndrom III

4 IV

5 Jeanette Eidaker 2011 På leting etter den sosiale kompetansen Forfatter: Jeanette Eidaker Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo V

6 Sammendrag Bakgrunn, formål og problemstilling: Da jeg for første gang fikk kjennskap til Asperger syndrom på masterstudiet i spesialpedagogikk, ble interessen for denne diagnosen vekket og jeg ønsket å studere dette temaet grundigere. Formålet med masteroppgaven var å undersøke hva spesialpedagoger gjør for å tilrettelegge for sosial kompetanse hos elever med Asperger syndrom. Problemstillingen ble derfor som følger: Hvordan tilrettelegger spesialpedagoger for utviklingen av sosial kompetanse hos elever med Asperger syndrom? Metode: Jeg benyttet en kvalitativ tilnærming med semistrukturerte intervju som metode. Informantene var spesialpedagoger som arbeidet på ungdomsskoletrinnet på spesialavdelinger, tilrettelagt for Asperger syndrom/autismespekterforstyrrelser i Oslo-området. Intervjuene ble tatt opp digitalt, transkribert ordrett, og deretter kategorisert med utgangspunkt i temaene fra intervjuene. Funn: Alle informantene poengterte at struktur og forutsigbarhet er nøkkelordene i tilretteleggingen av sosial kompetanse. Struktur og forutsigbarhet lager rammer og skaper trygghet. Det er først da elevene kan få erfaring med, og mestre sosiale situasjoner. Spesialpedagogene la også vekt på ulike tiltak som for eksempel bruk av sosiale historier, KAT-kassen og ART. Konklusjoner: Å tilrettelegge for struktur og forutsigbarhet er helt avgjørende for at elever med Asperger syndrom skal kunne fungere sosialt. Struktur og forutsigbarhet skaper trygghet, og gir elevene muligheten til å få gode mestringsopplevelser i sosiale settinger. Det er også verdt å presisere at enhver elev er unik, og krever ulik tilrettelegging. Omfanget på studien har vært relativ liten, og det er derfor ingen grunn til å generalisere funnene, men det har vært svært interessant å få innblikk i hvordan noen spesialpedagoger tilrettelegger for utviklingen av sosial kompetanse hos elever med Asperger syndrom. VI

7 Forord En reise på tusen mil begynner med ett skritt. (Lao-Tse, kinesisk filosof som levde ca. 400 f. Kr). Jeg har alltid hatt en drøm og et mål om å fullføre et masterstudium. Jeg er utdannet førskolelærer fra Høgskolen i Oslo, men jeg hadde et ønske om å fordype meg videre i pedagogiske fag, så jeg søkte på master i spesialpedagogikk. Det har jeg ikke angret på. Denne masteroppgaven har gjort det mulig for meg å utforske et tema som jeg synes er svært spennende. Asperger syndrom var det første møte jeg hadde med spesialpedagogikken. Jeg blir bare mer og mer fascinert av syndromet, og jeg håper denne oppgaven kan være til inspirasjon for andre. Tittelen på masteroppgaven: På leting etter den sosiale kompetansen antyder at det ikke finnes én bestemt fremgangsmåte. Det er ingen fasit. Spesialpedagoger møter ulike mennesker med ulike forutsetninger og behov. Det vil være nødvendig med et individuelt tilpasset undervisningsopplegg, og metodene vil variere deretter. Det er mange mennesker som på forskjellige måter har vært med å bidra og støtte denne masteroppgaven, og de vil jeg rette en stor takk til nå. Først og fremst vil jeg takke informantene som tok seg tid til å være med. Takk for at dere delte deres erfaringer og kunnskap med meg. En særlig takk til veileder, professor Jon Magne Tellevik. Takk for at du guidet meg gjennom denne prosessen. Hjertelig takk til Mari og Maria for oppmuntrende ord og konstruktive tilbakemeldinger. Jeg vil også takke mamma og pappa. Takk for at dere alltid har støttet og oppmuntret meg på livets vei. Helt til slutt vil jeg takke mannen min. Takk for at du er der for meg hver eneste dag. ~ Jeanette Eidaker ~ VII

8 VIII

9 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Disposisjon av oppgaven Teori Asperger syndrom Årsak, genetikk og forekomst Historikk Kjennetegn hos mennesker med Asperger syndrom Sterke sider hos mennesker med Asperger syndrom Opplevelsen av mennesker med Asperger syndrom Sosial kompetanse Utvikling av den sosiale kompetansen Tilrettelegging Et godt skoletilbud Tiltak i undervisningen Mestring ved hjelp av struktur og forutsigbarhet Motivasjon og belønning Personal- og foreldresamarbeid Metode Kvalitativ metode Utvalg av informanter Gjennomføring av intervju Bearbeiding av data og analysetilnærming Validitet og reliabilitet Mulige feilkilder og metodiske begrensninger Etiske hensyn som må ivaretas i prosjektet Presentasjon av funn Elevene med Asperger syndrom Forståelsesvanskene til elever med Asperger syndrom Tilrettelegging i skolen IX

10 4.2.1 Struktur og forutsigbarhet Organisering av undervisningen Bruk av særinteressene til elevene med Asperger syndrom Oppsummering av funn Drøfting av funn Sosiale utfordringer for elever med Asperger syndrom Bekjentgjøring av diagnosen Struktur og forutsigbarhet Særinteressene til elever med Asperger syndrom Scripts Organisering av undervisningen Avslutning Litteraturliste Vedlegg X

11 1 Innledning I denne innledningen vil jeg beskrive bakgrunn, tema og formålet med masteroppgaven. Jeg har valgt å fokusere på Asperger syndrom som er en undergruppe i autismespekteret. Jeg møtte elever med Asperger syndrom for første gang da jeg i forbindelse med master i spesialpedagogikk, hadde praksis på en byomfattende spesialavdeling, tilrettelagt for Asperger syndrom. I løpet av den tiden ble jeg veldig fascinert av syndromet. Denne fascinasjonen oppsto da jeg forsto hva diagnosen faktisk innebærer og spesielt de sosiale utfordringene syndromet fører med seg. Elevene har store vanskeligheter med å tilpasse seg det vanlige livet, selv om de i utgangspunktet er normalt begavet. Mange personer med Asperger syndrom har også spesielle interesser som de har kolossalt mye kunnskap om. Det er flere kjennetegn ved diagnosen som gjør den svært interessant å utforske. Gillberg (1997) referert i Engh (2010) foretok en undersøkelse på 1990-tallet hvor han konkluderte med at 3-4 mennesker pr 1000 vil utvikle symptomer som kvalifiserer til diagnosen Asperger syndrom. Ifølge Welton (2007) var det ved inngangen til det 21. århundre en eksplosjon når det gjaldt å oppdage og diagnostisere Asperger syndrom. Dette gjaldt sannsynligvis også forekomsten. Videre skriver Welton (2007) at ved å søke på Asperger syndrom på nettet, får en opp mellom 1 og 2 millioner treff! Det har blitt en voldsom interesse for et fenomen som ikke helt passer inn i våre forestillinger om hva som er normalt. På bakgrunn av disse opplysningene kan man si at det er et svært aktuelt og relevant tema. I denne masteroppgaven har jeg konsentrert meg om den delen av syndromet som omhandler det sosiale. Mennesker med Asperger syndrom har en manglende evne til å inngå i samspill, og har vanskeligheter med å forholde seg til andre mennesker. Jennipher C. Bingham (2010) skriver at Asperger syndrom er en sosial funksjonshemning. Hun skriver videre at de mangler sosial kompetanse, og dermed handler sosialt klossete fordi de ikke vet hvordan de skal opptre sammen med andre. Sosial kompetanse handler om å mestre samspill (Lamer, 1997). Innenfor sosial kompetanse legger Kari Lamer (1997) vekt på fem hovedområder. Disse er empati og rolletaking, prososial atferd, selvkontroll, selvhevdelse, og lek, glede og humor. 1

12 Samspill er en naturlig del av de fleste menneskers liv, men slik er det ikke for mennesker med Asperger syndrom. Dette er områder som mennesker med Asperger syndrom har utfordringer med, og jeg håper at masteroppgaven kan være med på å danne en forståelse for disse sosiale problemene. Jeg vil utforske metoder som kan forebygge sosiale problemer, og på den måten skape en bedre skolehverdag for elevene med Asperger syndrom. Målet var å skrive en optimistisk oppgave som legger vekt på kompetanse og mestring. Det er viktig å fremheve hva mennesker med Asperger syndrom kan, finne deres sterke sider, ha kunnskap om deres interesseområder, og bruke dette i arbeidet med å utvikle deres sosiale kompetanse. Fagpersoner må iscenesette mestringsopplevelser, slik at mennesker med Asperger syndrom opplever mestring og får styrket selvfølelsen, skriver Bingham (2010). Videre forteller hun at fagpersoner skal rettlede, være fleksible, motivere, og opptre som forbilder. Dette arbeidet avhenger av spesialpedagogene, og de har et ansvar for å sørge for at de vet hva de gjør. Jeg valgte å fokusere på hvordan spesialpedagoger arbeider med tilrettelegging for utviklingen av sosial kompetanse hos elever med Asperger syndrom fordi jeg synes det er et viktig tema. Jeg ble nysgjerrig på spørsmål som: Hva ligger bak det spesialpedagogene gjør, og hvordan tilrettelegger de? Spørsmålene ovenfor er noe jeg ønsker å belyse gjennom denne masteroppgaven, og på bakgrunn av dette, valgte jeg en problemstilling: Hvordan tilrettelegger spesialpedagoger for utviklingen av sosial kompetanse hos elever med Asperger syndrom? Mitt fokus i masteroppgaven vil være hvordan spesialpedagoger tilrettelegger for utvikling av sosial kompetanse hos ungdomsskoleelever med Asperger syndrom. Jeg valgte ungdomsskoletrinnet fordi da møter elevene med Asperger syndrom flere utfordringer. Helverschou, Hjelle, Nærland og Steindal (2007) beskriver hvordan ungdomsalderen er en tid hvor presset om konformitet er størst og toleransen for annerledeshet minst. Martinsen, Nærland, Steindal og Tetzchner (2006, s. 25) påpeker at Fra de jevnaldrenes synsvinkel er elevene med Asperger-syndrom ikke særlig attraktive å være sammen med; de er ikke «inne». Noen av de jevnaldrende føler seg også brydd og skjemmes over å være sammen med dem. 2

13 Samtidig som at de andre elevene kan oppfattes som mindre tolerante, er ungdomsalderen preget av puberteten. Ettersom at ungdomsalderen blir presentert som en vanligvis vanskelig periode for elever med Asperger syndrom, gikk jeg ut fra at det ville bli interessant å også bringe inn det aspektet. Jeg ønsket å finne ut hvordan spesialpedagoger tilrettelegger for utvikling av sosial kompetanse hos elever med Asperger syndrom, så derfor har jeg hentet inn informasjon og kunnskap fra fire spesialpedagoger som arbeider på byomfattende spesialgrupper, tilrettelagt for Asperger syndrom/autismespekterforstyrrelser i Oslo-området. I oppgaven brukes betegnelsen Asperger syndrom når mennesker med Asperger syndrom omtales. Dette er fordi Autismeforeningen i Norge ( bruker Asperger syndrom. Det er allikevel mange bøker, fagartikler og lignende som bruker Aspergers syndrom, Aspergerne eller AS. Når det henvises til disse, brukes deres betegnelse. Det har også til tider vært nødvendig å bruke autismespekterforstyrrelser. Autismespekterforstyrrelse er et begrep som omfatter alle personer med autisme, uansett vanskelighetsgrad og symptomkombinasjon. Det omfatter klassisk autisme, Asperger syndrom, høytfungerende autisme og autisme kombinert med psykisk utviklingshemning. (Mohlin & Medhus, 2005, s. 14). Autismespekterbegrepet rommer ulike vansker og framtidsutsiktene for personer innenfor dette spekteret, vil ha ulike forutsetninger for å klare seg i dagliglivet. 1.1 Disposisjon av oppgaven I masteroppgavens kapittel 2 Teori gjøres det rede for begrepene Asperger syndrom, sosial kompetanse og tilrettelegging. I forhold til Asperger syndrom presenteres årsak, genetikk, og forekomst, historikk, kjennetegn, sterke sider hos mennesker med Asperger syndrom, og andres opplevelse av mennesker med Asperger syndrom. Så defineres sosial kompetanse, og det fokuseres på utviklingen av den sosiale kompetansen hos elevene med Asperger syndrom. Under tilrettelegging tas opp temaer som et godt skoletilbud, ulike tiltak i undervisningen, hvordan elever med Asperger syndrom kan mestre ved hjelp av struktur og forutsigbarhet, betydningen av motivasjon og belønning, og personal- og foreldresamarbeid. 3

14 I kapittel 3 Metode informeres det om metode som verktøy, kvalitativ metode, utvalget, gjennomføringen, bearbeiding av data, analysetilnærming, validitet, reliabilitet, hvilke feilkilder som kan dukke opp, metodiske begrensninger, og om ulike etiske dilemmaer. I kapittel 4 Presentasjon av funn skal jeg tydeliggjøre hva informantene mine har sagt, og dette har blitt inndelt i to hovedkategorier: Elevene med Asperger syndrom og Tilrettelegging i skolen. Under kapittel 5 Oppsummering av funn skal jeg oppsummere de viktigste funnene i datamaterialet. I kapittel 6 Drøfting av funn skal det innsamlede materialet drøftes, og knyttes opp mot teori. I det siste kapittelet, 7 Avslutning, skal jeg gi en konklusjon på hvordan spesialpedagoger tilrettelegger for utviklingen av sosial kompetanse. 4

15 2 Teori 2.1 Asperger syndrom Attwood (2000) skriver at personer med Asperger syndrom oppfatter verden annerledes enn alle andre. Dette eksemplifiseres her av to mennesker med diagnosen Asperger syndrom: På mange måter er jeg skrekkelig dårlig utstyrt for å overleve i denne verden. Jeg er et utenomjordisk vesen som er strandet uten en manual å orientere meg etter. (Sinclair, 1992, ref. i Steindal, 1994, s. 2). Schäfer (1993, ref. i Steindal, 1994, s. 2) forteller: Jeg skal si deg en ting. Jeg er utlendig overalt, ikke minst i mitt eget hjemland. Martinsen et al. (2006) skriver at Asperger syndrom er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse fordi alle funksjonsområder som utvikles fra spedbarnstiden og frem til voksenalderen blir berørt. Asperger syndrom er en diagnose innen autismespekteret (Bingham, 2010). Martinsen et al. (2006) påpeker at mennesker med Asperger syndrom har gode intellektuelle ferdigheter, men er kjennetegnet av en ujevn evneprofil. Symptombildet varierer fra person til person og alle symptomene som beskrives her må forstås som trekk ved atferden som mennesker med Asperger syndrom kan ha i større eller mindre grad. Først presenteres årsak, genetikk og forekomst, etterfulgt av litt historikk slik at leser får et innblikk i bakgrunnen for syndromet. Så beskrives kjennetegnene hos mennesker med Asperger syndrom, deres sterke sider, og så rettes fokuset mot andres opplevelse av mennesker med Asperger syndrom Årsak, genetikk og forekomst Ingen vet den nøyaktige årsaken til at noen mennesker har Asperger syndrom. Det er noe mennesker er født med (Welton, 2007). Hans Asperger (1944, ref. i Attwood, 2000) mente at han så liknende trekk hos foreldrene, og da spesielt fedrene til barna han undersøkte. Ifølge Folkehelseinstituttet i Norge er det enighet om at autisme og autismespekterforstyrrelser i stor grad er arvelig, men tvillingstudier viser at også miljøfaktorer, slik som infeksjoner, giftstoffer og vaksiner kan utløse autisme hos dem som er genetisk sårbare for det (Bingham, 2010). 5

16 Det har fremkommet som et resultat av nevropsykologiske prøver og røntgenundersøkelser av hjernen, at det er frontallappen og tinninglappene som er rammet. De kan oppstå under svangerskapet, fødselen eller i tidlig barndom, og resultere i Asperger syndrom (Attwood, 2000). Ifølge Bingham (2010) opereres det med ulike tall når det gjelder forekomst. Dette kommer blant annet av at forskningen ikke skiller mellom Asperger syndrom og de andre autismespektertilstandene. Hun skriver videre at nettsiden rapporterer at ca. 1 % av Norges befolkning har Asperger syndrom. Bingham (2010) poengterer at det sies å være vanligere hos gutter enn jenter, men at det kan dreie seg om en del underdiagnostiserte. Attwood (2000) skriver at grunnen til dette er at jentene ser ut til å ha bedre sosiale ferdigheter og en jevnere sosial ferdighetsprofil. Jentene er mer usynlige, og innehar ikke en atferd som blir karakterisert som forstyrrende i klassen, og derfor er det mindre sannsynlig at jentene blir diagnostisert Historikk Ifølge Tony Attwood (2000) var Lorna Wing den første som brukte betegnelsen Asperger syndrom i en artikkel publisert i Asperger syndrom er oppkalt etter Hans Asperger ( ), en østerrisk barnepsykiater. I doktoravhandlingen Asperger publiserte i 1944 beskrev han fire gutter som hadde svært uvanlige sosiale, språklige og kognitive evner. Hans Asperger brukte betegnelsen autistisk, akkurat slik som landsmannen Leo Kanner, men Hans Aspergers beskrivelse ble for det meste ignorert i Europa og USA. Det var bare noen få år før han døde i 1980 at han høstet internasjonal anerkjennelse. Både Hans Asperger og Leo Kanner beskrev barn med begrenset evne til sosial interaksjon og begrensede kommunikasjonsferdigheter og med sterke interesser på spesielle felt. Kanner beskrev barn med en mer alvorlig form for autisme, mens Asperger beskrev mer begavede barn (Attwood, 2000, s. 15). Wing beskrev barn og voksne som hadde liknende evner og atferd som guttene presentert av Hans Asperger (Attwood, 2000), men Wing ønsket å skille Asperger syndrom fra autisme, siden aspergerne hadde gode språkferdigheter og rimelig god intelligens (Bingham, 2010). 6

17 Lorna Wing (Burgoine og Wing, 1983, ref. i Attwood, 2000, s. 16) beskrev de viktigste kliniske trekkene ved Asperger syndrom slik: manglende empati naiv, utilstrekkelig og ensidig interaksjon liten eller ingen evne til å inngå vennskap pedantisk språkbruk med hyppige gjentakelser nedsatt evne til ikke-verbal kommunikasjon oppslukthet av spesielle temaer klossete og dårlig koordinerte bevegelser og underlige kroppsholdninger Syndromet er nå anerkjent som en undergruppe i autismespekteret, og det har egne diagnostiske kriterier som er beskrevet nedenfor Kjennetegn hos mennesker med Asperger syndrom I diagnosemanualen ICD 10: F84.5 Asperger's syndrome, blir Asperger syndrom plassert under gjennomgripende utviklingslidelser, sammen med blant annet autisme og autistiske trekk. Gjennomgripende utviklingslidelser henspeiler at samtlige funksjonsområder blir berørt: A disorder of uncertain nosological validity, characterized by the same type of qualitative abnormalities of reciprocal social interaction that typify autism, together with a restricted, stereotyped, repetitive repertoire of interests and activities. It differs from autism primarily in the fact that there is no general delay or retardation in language or in cognitive development. This disorder is often associated with marked clumsiness. There is a strong tendency for the abnormalities to persist into adolescence and adult life. Psychotic episodes occasionally occur in early adult life (WHO, 2006). Denne definisjonen legger vekt på kvalitative forstyrrelser i gjensidige sosiale samspill på samme måte som autisme, sammen med et begrenset, stereotypt, repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. Likevel presiserer definisjonen at Asperger syndrom skiller seg fra 7

18 andre autismespekterforstyrrelser ved at de har relativt god språklig og kognitiv utvikling. Diagnosen er også ofte assosiert med klossethet. I henhold til ICD-10 skal det ikke finnes forsinkelse i språkutviklingen, men både forskere og praktiske yrkesutøvere har satt spørsmålstegn ved dette, for alle har sett svekket språkforståelse hos barn med Asperger syndrom (Bingham, 2010). Ottem (2007) hevder at mennesker med Asperger syndrom har utfordringer med å bruke og forstå språket i forhold til den sosiale konteksten. Hvor alvorlige språkproblemene er, kommer best til uttrykk i situasjoner der mennesker med Asperger-syndrom er i samspill med andre. (Tellevik, Martinsen, Nærland & Tetzchner, 2007, s. 169). Språket, er ifølge Engh (2010) en kilde til sosial kontakt, utvikling av relasjoner og kilde for vennskap. Når viktige deler av språkets grunnleggende funksjoner ikke mestres, når det bokstavelige budskapet ikke oppfattes, svekkes grunnlaget for relasjonsskaping og vennskap. Triaden Martinsen et al. (2006) legger vekt på tre hovedområder som definerer Asperger syndrom som de kaller dimensjoner eller triaden, og dette er: 1) Språk og kommunikasjon 2) Forholdet til andre mennesker 3) Reaksjoner på omgivelsene Disse tre dimensjonene henger tett sammen og vanskelige å skille fra hverandre. Nedenfor beskrives likevel særtrekkene som kjennetegner Asperger syndrom hver for seg, for de gir et godt utgangspunkt for å illustrere diagnosen. 1) Språk- og kommunikasjonsvansker Ifølge Martinsen et al. (2006) har barn med Asperger syndrom et normalt ordforråd og alminnelige gode grammatikalske ferdigheter. De fleste snakker til normal tid, og de er flinke til å definere ord. De har heller ikke problemer med navngiving og de har lett for å tilegne seg fremmede språk. Språkproblemene deres er altså ikke knyttet til språkets formelle aspekter. (Martinsen et al., 2006, s. 16). 8

19 Mennesker med Asperger syndrom er ofte opptatt av den presise meningen av ord. De kan ha problemer med å forstå at ulike ord kan ha samme mening, slik som synonymer, og at like ord kan ha ulik betydning, slik som homonymer (Martinsen et al., 2006). Alvorlighetsgraden av språkproblemene kommer best til uttrykk i samspill med andre, skriver Martinsen et al. (2006). Mennesker med Asperger syndrom kan lett misforstå det andre sier, fordi de har en mangelfull og annerledes forståelse av de kontekstuelle forholdene. De tar gjerne alt bokstavelig. Mennesker med Asperger syndrom har også utfordringer med figurativt språk som vil si metaforer, ordtak, sarkasme og ironi. Martinsen et al. (2006) hevder at mennesker med Asperger syndrom blant annet har problemer med å tolke mimikk og andre kroppslige reaksjoner som uttrykker følelsesmessige tilstander som glede, sinne, smerte, forbauselse, irritasjon og så videre. Barn med Asperger syndrom er avhengige av en eksplisitt opplæring, der det de skal lære, blir pekt på og forklart for dem. (Martinsen et al., 2006, s. 20). 2) Forholdet til andre mennesker Forståelsesproblemene til mennesker med Asperger syndrom omfatter de fleste sosiale forhold. (Martinsen et al., 2006, s. 20). Martinsen et al. (2006) påpeker at dårlig forståelse av sosiale situasjoner og ikke-språklig kommunikasjon gjør det vanskelig for dem å oppfatte andre menneskers følelser, interesser og intensjoner. De har også et begrenset sosialt repertoar og problemer med å regulere kontakt og samspill. Mennesker med Asperger syndrom har altså vanskeligheter med å ta andres perspektiv og fremtrer egosentriske. De er opptatt av sine ting, og bryr seg lite om hva andre gjør og deres interesser (Martinsen et al., 2006). Martinsen et al. (2006) beskriver hvordan problemene mennesker med Asperger syndrom har med å forholde seg til andre mennesker, blir tydelige når de skal delta i samtaler. De tar vanligvis lite hensyn til samtalepartneren, unnlater ofte å svare og reagerer feil på henvendelser. Mange kan også oppføre seg ubehagelig overfor samtalepartneren ved å stirre intenst, bevege seg helt inntil den andres kropp eller snakke med en uvanlig høy stemme. Mennesker med Asperger syndrom oppfatter også svært sjelden indirekte ytringer og feiltolker eller tar ikke hensyn til samtalepartnerens tonefall, gester, mimikk og kroppsholdning. 9

20 Mangelen på vanlige samtaleferdigheter kan forsterke andres ønske om å unngå sosiale samspill med elevene med Asperger syndrom, skriver Martinsen et al. (2006). Ungdomsalderen er derfor vanligvis en vanskelig periode for elevene med Asperger syndrom. Da overtar samtalene, og evnen til å bruke språket blir enda viktigere i de sosiale samspillene: Det er en utviklingsfase som er preget av pubertet og kjønnsmodning og bærer med seg nye former for relasjoner og deltakelse i nye sosiale hendelser. Mange elever med Asperger-syndrom sliter med å få nye venner og delta i et sosialt liv som blir stadig mer komplekst (Martinsen et al., 2006, s. 26). Martinsen et al. (2006) skriver at det er vanskelig for omgivelsene å forstå hvor spesielle og hemmende problemene til elever med Asperger syndrom i realiteten er. De skiller seg ikke fra andre utseendemessig, og deres ujevne evneprofil bidrar til å kamuflere problemene. 3) Reaksjoner på omgivelsene Mennesker med Asperger syndrom har et spesielt forhold til omgivelsene, og dette kommer til uttrykk på flere måter (Martinsen et al., 2006). I småbarnsalderen kan barna virke merkverdige, men milepælene i utviklingen kommer som regel til vanlig tid, og den motoriske utviklingen virker normal. Martinsen et al. (2006) påpeker at de helt fra spedbarnsalder av reagerer annerledes på stimuli fra omgivelsene enn andre barn. Noen kan ha en høy terskel før de reagerer på sanseinntrykk, mens andre tåler en svakere stimulering enn barn flest. Barn med Asperger syndrom har også en tendens til å reagere sterk og negativt på uforutsigbare hendelser, og barna får et økende behov for oversikt, kontroll og trygghet. Martinsen et al. (2006) mener likevel at det er de spesielle interessene som gjør at barn med Asperger syndrom skiller seg mest ut. De karakteriserer dette som et skjevt fokus og filtreringsproblemer. Det vil si at mennesker med Asperger syndrom retter oppmerksomheten sin mot andre forhold, og filtrerer vekk mye av den informasjonen som andre barn umiddelbart fokuserer på. De er interessert i andre ting enn barn flest. Mennesker med Asperger syndrom kan fordype seg intenst og altoppslukende i enkelte ting, og de blir eksperter på sine områder. Martinsen et al. (2006) sikter til at særtrekkene og vanskene som kjennetegner mennesker Asperger syndrom, påvirker og forsterker hverandre, og slik lager de nye indirekte problemer: 10

21 En særlig indirekte effekt er at deres grunnleggende forståelsesvansker fører til at mennesker med Asperger-syndrom får mentale kapasitetsproblemer og vansker med å forholde seg til flere ting samtidig. (Martinsen et al., 2006, s. 31). Ifølge Martinsen et al. (2006) er kjerneproblemet de omfattende forståelsesvanskene. Forståelsesvanskene til mennesker med Asperger syndrom Mennesker med Asperger syndrom har grunnleggende forståelsesvansker, og Martinsen et al. (2006, s. 33) har listet opp fem utrykk for disse forståelsesproblemene: i. Bokstavelig forståelse av det folk sier, og regler for sosial atferd ii. iii. iv. Filtreringsproblemer: oppfatter og legger merke til andre ting enn det andre mennesker gjør i den samme situasjonen Skjevt fokus: er opptatt av og interessert i andre forhold enn andre mennesker, vurderer andre forhold som viktige enn det andre mennesker gjør Vanskeligheter med å forholde seg til flere ting som foregår samtidig v. Vanskeligheter med å forholde seg til uuttalte forhold En indirekte effekt av de grunnleggende forståelsesvanskene fører til at mennesker med Asperger syndrom får mentale kapasitetsproblemer og vansker med å forholde seg til flere ting samtidig (Martinsen et al., 2006). Dette er grunnen til at mennesker med Asperger syndrom synes sosiale samspill er svært kognitivt krevende. Hos andre mennesker er deres forståelse av andre og egne handlinger automatisert. Martinsen et al. (2006) påpeker at elever med Asperger syndrom blir kognitivt overbelastet, da deres forståelsesvansker gjør det vanskelig for dem å være oppmerksom på det som foregår. Kjernen i problemene som farger dagliglivet til mennesker med Asperger-syndrom, er altså deres omfattende forståelsesvansker. Disse er også det viktigste kjennetegnet på gruppen. (Martinsen et al., 2006, s. 33). Nedenfor presenteres de ulike forståelsesproblemenes følger og uttrykksformer. Dette er hentet fra tabell 1.3 i boken Barn og ungdommer med Asperger-syndrom. Prinsipper for undervisning og tilrettelegging av skoletilbudet skrevet av Martinsen, Nærland, Steindal og Tetzchner (2006, s. 34). 11

22 Bokstavelighet karakteriseres som uvanlig språkforståelse og uvanlig regelforståelse. Dette innebærer at mennesker med Asperger syndrom fortolker ytringer bokstavelig, og overser billedlig språk, ironi og andre indirekte meninger. De anvender i liten grad skjønn. Mennesker med Asperger syndrom har uvanlig klare grenser mellom rett og galt og er spesielt innbitte til forholdet mellom rett og galt. De har bokstavelig forståelse av sosiale regler og normer, og bokstavelig forståelse av avtaler. Filtreringsproblemene betyr vanskeligheter med å oppfatte det som for andre er sentrale forhold og vanskeligheter med å overse forhold som er uviktige for andre. Uttrykksformen for dette er at mennesker med Asperger syndrom har utfordringer med å skille viktig og uviktig. De overser det sentrale i situasjonen. De legger i uvanlig liten grad vekt på andres meninger, og overser eller misforstår andres intensjoner. Mennesker med Asperger syndrom henger seg opp i uviktige forhold og detaljer og har særinteresser som kan overskygge viktige forhold i situasjonen. Mennesker med Asperger syndrom har skjevt fokus og det karakteriseres som tilegnelse av alminnelig kunnskap og tilegnelse av ualminnelig kunnskap. Det fører til lite engasjement og deltakelse i andres interesser og aktiviteter. Mennesker med Asperger syndrom har påfallende hull i sine kunnskaper om vanlige forhold og har kategoriseringsvansker. De har særinteresser som tar for mye tid og ressurser i forhold til andre ting, og de har kunnskap om og interesse for andre ting enn det andre mennesker har. Samtidigheten betegnes ved dialog- og samspillsvansker, problemer med sammensatte forhold, og konkurrerende krav. Dette innebærer utfordringer med dialog og turtaking. De kan ikke lytte og lese ansiktsuttrykk samtidig. Mennesker med Asperger syndrom kan heller ikke gi eller innhente informasjon og være sosial samtidig. De har vanskelig for å følge med i gruppesamtaler. Mennesker med Asperger syndrom har også utfordringer med å utføre aktiviteter og oppgaver på rimelig tid. De har problemer med å planlegge og vite rekkefølgen på det som skal gjøres, og de har mentale kapasitetsproblemer når flere ting skal gjøres på en gang. Mennesker med Asperger syndrom er også opptatt av likhet og bestandighet. De uuttalte forholdene karakteriseres som å tilegne og forholde seg til implisitt informasjon, gjøre rede for egne referanser, egne følelser og ords implisitte referanse. Dette kommer til uttrykk gjennom manglende kunnskap om sosiale regler og å overholde dem. Mennesker med Asperger syndrom ser ikke poenget i småprat, og de har vanskeligheter med å samarbeide. 12

23 De vet heller ikke hva som skal skje eller bli gjort i ulike situasjoner. Mennesker med Asperger syndrom bryter inn i samtaler på uforståelig grunnlag. De unnlater også å gi samtalepartneren tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon. De har ytringer med ufullstendige interne referanser. Mennesker med Asperger syndrom har vanskelig for å gjøre rede for egne opplevelser og følelser, og vanskeligheter med å forutse egne reaksjoner. De har utfordringer med å forstå ord som har uklar referanse og misforstår ofte flertydige ord. Mennesker med Asperger syndrom har problemer med og misliker ord som har relativ referanse. Martinsen et al. (2006) tar til orde for at ting går ofte galt for elevene med Asperger syndrom. De er ofte ensomme, mangler personlige relasjoner til andre, problemer med å opprettholde en positiv selvfølelse og ha et verdig liv. De ønsker å bli oppfattet som likeverdige, og mange er plaget av en avsløringsangst. Det vil si en redsel for at andre skal se at de er annerledes og hvor mye de egentlig ikke forstår av det som skjer rundt dem. Livet til barn og ungdommer med Asperger syndrom er derfor preget av sosiale fadeser og konflikter. De opplever daglig å bli ledd og smilt av, hengt ut, latterliggjort og mobbet. (Martinsen et al., 2006, s. 45). Elever med Asperger syndrom kan fremstå som merkverdige og annerledes, på grunn av stadige brudd på sosiale regler, konvensjoner og påbud, som en følge av at de tar alt bokstavelig. Martinsen et al. (2006) peker på at det er forståelsesvanskene som ligger til grunn for misforståelsene. Den viktigste grunnen til at alt går galt for elever med Asperger syndrom er at de ikke mestrer situasjoner som ikke er planlagt, de reagerer negativt på uforutsette ting, og når rutiner blir brutt. Martinsen et al. (2006) opplyser at dette skjer flere ganger daglig, og at det blir en belasting. Siden elever med Asperger syndrom har filtreringsproblemer blir det vanskelig for dem å skille mellom det som er viktige og det som er uviktige endringer. Forståelsesproblemene fører med seg både direkte og indirekte påkjenninger, og dette sliter elevene med Asperger syndrom ut. Martinsen et al. (2006) peker på at valgsituasjoner er spesielt vanskelige. De er usikre på hva de skal gjøre og kan derfor føle fortvilelse, resignasjon og mismot. Elever med Asperger syndrom havner også støtt i en tidsklemme fordi de har mangelfulle kunnskaper om aktiviteter og problemer med å vite hva som er viktig, og det blir derfor vanskelig å gjennomføre aktiviteter, og planlegge rekkefølgen. De henger også ofte etter fordi de bruker lang tid på å forstå hva andre sier, og hva som er forventet av dem. 13

24 Mange forteller at de ofte må tolke og analysere det andre sier. Det tar tid og gjør at de stadig kommer på etterskudd og får økende problemer med å følge med. (Martinsen et al., 2006, s. 49). Martinsen et al. (2006) skriver at elever med Asperger syndrom som regel er pliktoppfyllende og arbeidsvillige, men når de ikke klarer å få gjort det de skal gjøre, kan de oppleve stress og bli passive. De kan bli stresset av mas fra lærere og foreldre fordi de ikke gjør det andre ønsker eller forventer av dem. De kan gjøre ting feil eller utføre ting så langsomt at de får skjenn. I tillegg fører mangelfulle sosiale ferdigheter til at de blir irettesatt. Det er forståelsesproblemene som lager et bakteppe for at disse elevene ofte blir mast på. (Martinsen et al., 2006, s. 49). Siden elever med Asperger syndrom heller ikke har automatisert mange av dagligrutinene sine, blir de trøtte og slitne av å være årvåkne hele tiden. Det kan også være et resultat av mange krav, og elever med Asperger syndrom reagerer ofte negativt hvis de blir stilt krav til. Elever med Asperger syndrom kan føle seg latterliggjort, uthengt og mobbet. De er stadig i konflikt med andre, forstår ikke alt som skjer, ting går ofte galt, erfarer manglende mestring og en opplevelse av at personlig viktige ting er utenfor deres egen kontroll fører til mange emosjonelle påkjenninger (Martinsen et al., 2006). Dårlige erfaringer gjør at de mister pågangsmotet, lager negative forventninger, vegrer seg for nye oppgaver, og gruer seg til oppgaver som tidligere har gått galt. I ettertid kan elever med Asperger syndrom bruke mye tid og krefter på å gruble over hva som har foregått i løpet av dagen: Noen forteller at de noterer ned det folk sier i løpet av dagen, og bruker kvelden og natten til å prøve å forstå hva samværspartnere egentlig mente. De prøver å analysere situasjonene som gikk galt; der de kom i konflikt med andre og der de opplevde å dumme seg ut (Martinsen et al., 2006, s. 52). Elevene med Asperger syndrom kan holde på slik i timevis og likevel ikke forstå hvorfor andre mennesker reagerte slik de gjorde og sa nettopp det de sa. Martinsen et al. (2006) skriver at sorte tanker kan fylle sinnet til elevene med Asperger syndrom. De sorte tankene er reaksjoner på vonde hendelser og tilpasningsproblemer. Elevene med Asperger syndrom har ofte problemer med å sove, dette er antakelig stressbetinget og det er heller ikke uvanlig at de går med selvmordstanker. 14

25 Siden elever med Asperger syndrom også opplever stress på fritiden på grunn av det sosiale, begrenses deres muligheter til å hente seg inn igjen. De får ikke muligheten til å samle krefter og få ny energi. Mange tar med seg problemene hjem, og det er vanskelig for elevene å slippe dem. Martinsen et al. (2006) poengterer at den vanligste måten for avkobling hos elever med Asperger syndrom er å drive på med særinteressene Sterke sider hos mennesker med Asperger syndrom Mange mennesker med Asperger syndrom er dyktige på sine spesielle områder. De er lidenskapelig opptatt av sine interesser og ideer. De kan vise betydelig originalitet i måten de løser problemer på, de har høy arbeidskapasitet og de kan gjøre rutineoppgaver som andre synes er gørr kjedelige (Welton, 2007). Elevene viser at de har ressurser til å fordype seg i noe, og forutsetninger til å utvikle innsikt og kompetanse (Engh, 2010). I forhold til skolefag, skriver Martinsen et al. (2006) at elever med Asperger syndrom mestrer fag med mye fakta vanligvis godt. Elever med Asperger syndrom har like god hukommelse som andre elever og enkelte har fotografisk minne. Der hvor lærere klarer å definere begreper og gi klare instruksjoner på hvordan oppgavene skal utføres, fungerer også svært bra. Elever med Asperger syndrom er som regel flinke i rettskrivning og grammatikk, og de viser gode tekniske leseferdigheter. Ellers er det variasjon i de ulike fag: noen er gode i tegning, og andre i musikk (Martinsen et al., 2006). Det som først og fremst kjennetegner elever med Asperger syndrom, er stor variasjon i prestasjonene. Det er altså ingen typisk Asperger-profil. (Martinsen et al., 2006, s. 142). Martinsen et al. (2006) presiserer at lærere må satse på elevenes sterke sider, og legge undervisningen didaktisk til rette, slik at oppgavene får en form elevene behersker. Videre skriver de at det er viktig å organisere kunnskapen på en slik måte som er tilpasset elevens måte å lære på, og legge stor vekt på opplæring i prosedyrer. Det handler om å skrive om eller oversette vanskelige oppgaver til prosedyrer. Ifølge Martinsen et al. (2006) er elever med Asperger syndrom gode i matchingsoppgaver, og derfor er disse egnet i undervisningen. Når de skal lære faktakunnskaper kan det være hensiktsmessig med matriser, hierarkiske systemer, lister og rangeringer. Elever med Asperger syndrom er ofte visuelt sterke, slik at visuelle støttesystemer kan være hjelpemidler i læringen. 15

26 2.1.5 Opplevelsen av mennesker med Asperger syndrom Martinsen et al. (2006, s. 53) har beskrevet fem ulike typer opplevelser andre mennesker har av mennesker med Asperger syndrom. Den første beskrivelsen innehar tre karakteristika, og det er: Påfallende, sære og forbløffende. Det er måten de oppfører seg på, beveger seg på og snakker på, som ofte bidrar til å gjøre dem påfallende. De kan ha ubekvemme og merkelige kroppsstillinger, ukoordinerte og stive bevegelser og et spesielt ganglag. Menneskene med Asperger syndrom kan ha problemer med å regulere den fysiske avstanden til andre mennesker. Noen går helt opp i ansiktet til dem de prater med og stirrer dem inn i øynene. Andre kan unnvike øyekontakt og holde stor avstand. De kan vende seg bort, eller lytte med lukkede øyne. Toneleiet varierer, det kan være for svakt eller for sterkt (Martinsen et al., 2006). Grunnen til at de oppfattes som påfallende og sære er også knyttet til deres dialogferdigheter. De venter ikke på tur, avbryter stadig samtalepartneren og følger ikke opp samtalepartneren, men tar heller opp uvanlige temaer (Martinsen et al., 2006). Siden Asperger syndrom er en usynlig funksjonshemning de ser vanlige ut, snakker flytende med et rikt ordforråd, og har som oftest alminnelig IQ, oppfattes mennesker med Asperger syndrom som påfallende, sære og forbløffende når de ikke mestrer forhold, spesielt de sosiale forholdene, som andre anser som selvfølgelige og enkle (Martinsen et al., 2006). Martinsen et al. (2006) beskriver den neste opplevelsen av elever med Asperger syndrom som uhøflige, arrogante og selvopptatte. Det er de stadige bruddene på sosiale konvensjoner som gjør at andre kan oppleve dem som plagsomme. Mennesker med Asperger syndrom legger ikke skjul på egne meninger og de kan gjerne fortelle folk at de har blitt tjukke siden sist og dermed vanskelige å gjenkjenne. Mennesker med Asperger syndrom har vanskeligheter for å ta andres perspektiv og det er derfor de kan bli oppfattet som egosentriske og selvopptatte. De er uoppmerksomme og lite interessert i det andre snakker om. De avbryter gjerne og prater om egne ting (Martinsen et al., 2006). Dette er grunnen til at de kan oppleves som masete, intense og krevende. De skal hele tiden forsikre seg om at de har blitt forstått, uttrykt seg klart, om andre er enige, og at det de er lovt skal skje. Det er den fremmede situasjonen som gjør at de søker så mange forsikringer. (Martinsen et al., 2006, s. 58). De oppnår kontroll over eget liv, og demper uroen. Mennesker med Asperger syndrom forstår heller ikke at de er krevende å være sammen med, for de har vanskelig for å leve seg inn i andres situasjon, skriver Martinsen et al. (2006). 16

27 Mennesker med Asperger syndrom kan også oppfattes som usosiale fordi de foretrekker å være for seg selv og holde på med ting de er interessert i. Martinsen et al. (2006) peker på at sosiale situasjoner er anstrengende fordi de hele tiden prøver å tolke det andre sier, og forstå det som foregår. Siden mange mennesker med Asperger syndrom også unngår øyekontakt og har et uttrykksløst ansikt, kan andre tolke dette som at de har en manglende interesse i andre mennesker (Martinsen et al., 2006). Når mennesker med Asperger syndrom skal utføre oppgaver går det ofte tregt. Dette er årsaken til at de kan bli oppfattet som uvillige og late (Martinsen et al., 2006). Grunnen til at mennesker med Asperger syndrom bruker lang tid, har sammenheng med de grunnleggende forståelsesvanskene. De har vanskeligheter med å vite hva som er viktig, det kan skyldes mangelfull forståelse av oppgaven, problemer med å prioritere og usikkerhet rundt når de er ferdig med oppgaven. Noen kan bruke lang tid fordi de strever med å skrive pent, andre kan skrive fem-seks linjer på en dagsprøve og mene at de har fokusert på det viktigste (Martinsen et al., 2006). Ifølge Martinsen et al. (2006) viser forståelsesvanskenes følger og uttrykksformer de komplekse sammenhengene, og de skriver at alle uttrykksformene er påvirket av flere forhold. Tellevik et al. (2007) skriver at man kan lett få et unyansert og stereotypt bilde av mennesker med Asperger syndrom som rigide, usosiale og tvangspregede med sære interesser: Barn og ungdommer med Asperger-syndrom er like i den forstand at de deler særtrekk og diagnostiske kjennetegn, men de er forskjellige på den samme måten og i den samme graden som hva andre mennesker er. (Tellevik et al., 2007, s. 175). 2.2 Sosial kompetanse Sosial kompetanse er et mangetydig begrep, slik at det er vanskelig å definere det enkelt og lettfattelig. Kari Lamer (1997) skriver at sosial kompetanse er et moteord i tiden, og at det brukes hyppig, men at det mangler en felles innholdsforståelse. Boken hennes Du og jeg og vi to er basert på studier av teori og empiri innenfor sosial kompetanse. Hun skriver at begrepet sosial kompetanse brukes i dag i stadig flere sammenhenger, og i dagliglivet har de fleste en formening om hva det dreier seg om. Det handler om å mestre samspill med andre, eller med andre ord: Det handler om å lykkes i å omgås andre. (Lamer, 1997, s. 19). 17

28 Jeg har blant annet valgt å fokusere på Lamers (1997) definisjon av sosial kompetanse i denne masteroppgaven. Lamer (1997) legger vekt på fem hovedområder, og det er empati og rolletaking, prososial atferd, selvkontroll, selvhevdelse, og lek, glede og humor. Lamer (1997) har operasjonalisert hver av de fem hovedområdene, og nedenfor har disse blitt beskrevet kort. Hun skriver at empati og rolletaking blir definert som: innlevelse i andre menneskers følelser og evne til å trekke slutninger om andres synspunkt, intensjoner, ønsker, motiver og informasjonsbehov i den hensikt å oppføre seg passende overfor den andre. Det dreier seg om evnen til å gjenkjenne andres følelser, og til å forstå dem ut fra den andres situasjon, og det dreier seg om å sette seg inn i en annens rolle eller perspektiv (Lamer, 1997, s. 105). I forhold til prososial atferd legger hun vekt på positive sosiale holdninger og handlinger. Lamer (1997) skriver videre at prososiale handlinger skal være til nytte for andre, og være frivillige. Selvkontroll handler om å utsette egne ønsker og behov i situasjoner som krever turtaking, kompromisser, felles avgjørelser, og å takle mellommenneskelige konflikter. Selvhevdelse blir definert som å ta initiativ i forhold til andre. Man må også kunne hevde egne meninger, ønsker og behov. Lamer (1997) forklarer at lek, glede og humor kjennetegnes ved å kunne slappe av, spøke, ha det moro, tre inn og ut av lekerammen, forstå lekesignalene og involvere seg fullt og helt i lek. 2.3 Utvikling av den sosiale kompetansen Mennesker med Asperger syndrom preges av vansker i forhold til sosial interaksjon. De mangler sosial kompetanse som kan ses på som et sett av regler som er viktig for å kunne lykkes i samspill med andre. Sosiale regler forstås som regel spontant og intuitivt, men ikke for mennesker med Asperger syndrom (Steindal, 1994). Torhild Reigstad (2003) skriver at sosial kompetanse kan defineres som et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs for å mestre sosiale situasjoner. Reigstad (2003) mener det er viktig at man begynner trening og utvikling av sosial kompetanse så tidlig som mulig. 18

29 Steindal (1994, s. 28) hevder at sosiale ferdigheter bør læres i mest mulig naturlig sosial samhandling. Martinsen et al. (2006) er enig med Steindal (1994), og legger vekt på at mennesker med Asperger syndrom har problemer med å generalisere det de lærer, slik at det må være et mål å gi sosial opplæring i mest mulig realistiske situasjoner. Martinsen et al. (2006) skriver at skolen må bruke ressurser på å legge elevens sosiale samvær til rette. Et viktig aspekt som Reigstad (2003) trekker frem er at spesialpedagoger ikke må sosialisere for enhver pris. Hun peker på at i tilretteleggingen må de ta hensyn til om barnet faktisk ønsker å være alene, men også gi barnet muligheten til å være med å leke: Jeg pleier ofte å si at det er like galt å sette et blindt barn med Aftenposten og si «les!» som det er å sette et barn med A.S. i skolegården og si «lek!» - de kan det ikke (Reigstad, 2003, s. 33). Lamer (1997) mener at spesialpedagoger skal ha et fokus på kompetanse og mestring. Kompetansetenkningen er proaktiv og fokuserer på mestring fremfor mangler. Spesialpedagogene må se hva elevene kan, samtidig som at de retter oppmerksomheten mot de ferdighetene elevene trenger å lære for å bli mer kompetente. 2.4 Tilrettelegging Good teaching and an appropriate environment can enable the child to function adaptively within their autism, but we cannot remove the autism without removing the person (Jordan, 2001, s. 4). Ifølge Martinsen et al. (2006) har elever med Asperger syndrom et stort potensial for å gjøre det godt på skolen. Det er didaktikken som i stor grad bestemmer hvor godt de gjør det på skolen. Undervisningen må være tilpasset dem, og individuelt tilrettelagt. I dette kapittelet beskrives det hvordan spesialpedagogene kan legge til rette skolehverdagen for elever med Asperger syndrom slik at de kan utvikle den sosiale kompetansen. Det blir presentert hva som forutsetter og kjennetegner et godt skoletilbud, hvilke tiltak spesialpedagoger kan benytte, det er fokus på mestring ved hjelp av struktur og forutsigbarhet, betydningen av motivasjon og belønning, og personal- og foreldresamarbeid. 19

30 2.4.1 Et godt skoletilbud There is no single curriculum or teaching approach that will suit all the individuals in this group. (Jordan, 2001, s. 10). Ifølge Opplæringslova (1998, 1-3) har alle krav på individuell tilpasset opplæring: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Helverschou et al. (2007, s. 249) hevder at tiltakene må ta utgangspunkt i det enkelte barn og det som konkret oppstår rundt dette barnet. De skriver også at det er nødvendig å ha kunnskap om hvordan voksne med Asperger syndrom fungerer og har det, for å forstå og forholde seg til barn med Asperger syndrom. Helverschou et al. (2007) peker på at uten denne kunnskapen ville det blitt vanskelig å vurdere hva som er viktig å prioritere i opplæringen og tilretteleggingen. Siden barn med Asperger syndrom har utfordringer på flere områder, og ikke lærer mange ferdigheter intuitivt, kan de trenge spesiell opplæring. Dette gjelder særlig på det sosiale området. Da gjelder det å velge realistiske og sentrale mål som vil gagne menneskene med Asperger syndrom hele livet. Planlegging av opplæring og tiltak bør altså skje i et livsløpsperspektiv. Det betyr at prioriteringen må gjøres på grunnlag av hva som er viktig og funksjonelt å lære på både kort og lang sikt. (Helverschou et al., 2007, s. 248). Martinsen et al. (2006, s. 82) fastslår at det er fire forutsetninger for et godt skoletilbud, og dette er at: 1 Lærerne har en solid forståelse for elevens forståelsesvansker 2 Det er utarbeidet en individuell plan 3 Det er utarbeidet en individuell opplæringsplan 4 Timene er planlagt god tid før undervisningen blir gitt Forståelse for elevens forståelsesvansker Kjernen i de aller fleste problemer og belastninger som mennesker med Asperger syndrom får, er vansker med å forstå. Som tidligere nevnt viser forståelsesvanskene seg ved bokstavelig forståelse, filtreringsproblemer, skjevt fokus, vansker med samtidighet og vansker med uttalte forhold. Når det skal tilrettelegges for utvikling av sosial kompetanse hos elever med Asperger syndrom, spiller spesialpedagogene en stor rolle. 20