Beviskrav i sivile saker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beviskrav i sivile saker"

Transkript

1 Magne Strandberg Beviskrav i sivile saker en bevisteoretisk studie av den norske forutsetninger

2 Innhold 15 Innledning Begrepene 'beviskrav' og 'beviskravsregel' Modeller for juridisk faktumsusikkerhet Beviskravsmodellen Valg av studietype Tre mulige studietyper Normativ bevisteori Bevisrettens iboende Fravær av grunnlagsproblematisering i norsk bevisteori Kan bevisrettens håndteres i en prosessrettslig dogmatisk studie? Kan bevisrettens grunnlagsproblemer håndteres i en materiellrettslig dogmatisk studie? Den norske beviskravslærens Koblingen Avhandlingens oppbygning Noen avgrensninger Begrepsavklaringer Grunnbegrepet Bevisdata, bevisfakta og rettsfakta Fakta, regler om fakta og påstander om fakta Aletiske, epistemiske og psykologiske nivåer Sannsynlighet og robusthet 54 Beviskravets historie Beviskrav i ulike bevissystem Det formelle bevissystem Bakgrunn Bevismidlene Forholdet Det legale bevissystem Bakgrunn Bevismidlene 70

3 BEVISKRAV I SIVILE SAKER Forholdet beviskrav-bevisvurdering Det frie bevissystem Gjennombrudd for fri bevisvurdering Forholdet beviskrav-bevisvurdering 78 Beviskravslærer i ulike land Komparativ bevisteori Nordiske beviskravslærer To nordiske debatter Norsk beviskravslære Tiden før Eckhoff Tiden etter Eckhoff Temametoden Dansk beviskravslære Svensk beviskravslære Olivecrona Ekelofs beviskravsteori og bevisverdimetoden Utviklingen etter Ul 3.3 Tysk beviskravslære Innledning Bevisbyrden Beviskravet Angloamerikanske beviskravslærer Bakgrunn Bayesiansk beviskravslære Kjerneegenskaper, historikk og internasjonal utbredelse Bayesiansk beslutningsteori Regneregler for sannsynlighet Utviklingstrekk i bayesiansk bevisvurderingsteori Cohens beviskravslære Induktiv metode Gradering av induktiv støtte Gradering av induktiv sannsynlighet Induktiv metode som beviskravslære Narrativ beviskravslære Oversikt Fortellingsbegrepet Narrativ beviskravslære Oppsummering og komparative betraktninger 160 Bevisrettens grunner Innledning Grunner på ulike nivåer Grunner og risiko Materielle og andre feil Usannhetsrisiko og feilvirkningsrisiko

4 INNHOLD Moralske og epistemiske grunner Behovet for både moralske og epistemiske grunner Underbyggende relasjon mellom moralske og epistemiske grunner Konkurrerende relasjon mellom moralske og epistemiske grunner Utfyllende relasjon mellom moralske og epistemiske grunner Moralteoretisk forankring Generelle trekk ved bevisrettens moralteoretiske forankring Normativ etisk teori og metaetikk Globale og lokale teorier 186 Prosessideologier som lokale moralteorier Fundamenter og koherens Konsekvensargumenter Sannhetsmålsettingen i Benthams utilitaristiske prosessideologi Konsekvensetisk grunn i bayesiansk beviskravslære Konsekvensetisk grunn for avveining av kostnad og nytte Konsekvensetisk grunn i Ekelofs beviskravslære Autonomiargumenter prosessideologi og sannhetsmålsettingen Autonomi som argument Likhetsargumenter Formell likhet Korrigerende likhet Oppsummering Sannhetsbegrepet i bevisretten Sannhetsbegrepet som filosofisk og rettslig problem Realistiske sannhetsbegrep Innledning Minimalistisk realisme Minimalistisk realisme i bevisretten Epistemiske sannhetsbegrep Innledning Ulike epistemiske sannhetsbegreper Utilgjengelighetsproblemet Kan epistemiske sannhetsbegreper være adekvate som begrepsmessig rammeverk for bevisretten? Sannhet som nytte Sannhet som makt Epistemologisk forankring Sannhetsmålsettingen og epistemologi Epistemiske grunner for bevisregler «Flere sanne domspremisser» Epistemologiske tilnærminger Apriorisk vs. naturalisert epistemologi 263

5 BEVISKRAV I SIVILE SAKER Allmenn vs. lokalisert epistemologi Rettferdiggjøring vs. evaluering Problemet om kunnskapsunderskudd Epistemisk gunstige faktorer Innledning Koherens Reliabilitet Oppsummering 292 Beviskrav, bevisvurdering og bevisbyrde systematikk Beviskrav og bevisbyrde Subjektiv og objektiv bevisbyrde Kan beviskravet konsumere bevisbyrden? Er beviskravet og bevisbyrden ett kriterium eller to kriterier? Forholdet beviskrav-bevisvurdering Et sett av dikotomier Dikotomiene generell-spesiell og rettsvilkår-vurdering vs. metodemodell Totrinns- og Dikotomien fri-bundet Bakgrunn 'Fri bevisvurdering' Oversikt over rettslige bindinger av bevisvurderingen Beviskravets betydning for bevisvurderingens u/frihet 327 I hvilken grad bør beviskravet binde bevisvurderingen? 335 Sannsynlighetsbegrepet Innledning Grunnbegreper, strukturer og stikkord i et sannsynlighetskrav Abstrakt og konkretisert beviskravsstruktur Sannsynlighetsbegrepet Sannsynlighetsteoriens filosofiske og matematiske aspekter Ulike Hovedtyper av sannsynlighetsbegreper Sannsynlighet som sjanselikhet Sannsynlighet som objektive frekvenser Subjektiv sannsynlighet Logisk og epistemisk sannsynlighet Epistemisk sannsynlighet og debatter om bevisvurdering Monisme og mangfold Mangfold via problemdifferensiering Ulike teorityper om bevisvurderingsproblemet Ulike bevistema og bevissituasjoner Sannsynlighet, plausibilitet og forklaringer 375

6 INNHOLD og holisme Behovet for kombinasjon Atomistiske aspekter Holistiske aspekter- særlig om fortellinger Oppsummering 405 Bevistemaproblemet Bevistemaproblemet Bevisvurderingsproblemet vs. bevistemaproblemet Overvektsproblemet Oppdelingsproblemet Opplegget videre Beviskravslærenes generelle løsningsforslag Bayesiansk beviskravslære Bevistemaproblemet i bayesiansk beviskravslære Innvendinger mot bayesiansk beviskravslære Responser fra bayesiansk beviskravslære Cohens beviskravslære Narrativ beviskravslære Bevistemaproblemet i narrativ beviskravslære Innvendinger mot narrativ beviskravslære Grunntrekk i en ny teoridannelse Innledning 434 Presisering av relevant risiko Overvektsproblemet 437 Ubestemt begrep om sannsynlighetsovervekt Mulighet for en sterkere teoridannelse? Mulige innvendinger mot et ubestemt begrep om sannsynlighetsovervekt Oppdelingsproblemet Om oppdelingsproblemet 445 Oppdeling på grunn av forhold utenfor beviskravslæren Yttetligere oppdelinger i Undertema Oppsummering 459 Overvektsprinsippet og sannsynlighetskravets egenskaper Innledning Epistemiske grunner: Gir overvektsprinsippet flest materielt riktige dommer? Påstandens utbredelse Foreløpig påstandspresisering Overvektsprinsippets sterke potensielle Relevans Holdbarhet feilvirkningsrisiko eller

7 12 BEVISKRAV I SIVILE SAKER Har vi grunn til å tro at overvektsprinsippet gir flest sanne domspremisser? En analytisk sannhet? Forutsetningen om samsvar mellom sannsynlighetsgrader og sannhetsfrekvenser Forutsetningen om at juridiske bevissituasjoner er sannhetsindikerende Forutsetningen om at juridiske bevisbedømmelser er rasjonelle Moralske grunner Overvektsprinsippet og likhetsargumenter Ulike likhetsargumenter for overvektsprinsippet Konsekvenslikhet Sjanselikhet og prestasjonslikhet Grunntrekk av en bevisrettslig verdilære Verdilære som forutsetning for Grunntrekk i Grunntrekk ved selve dommen Grunntrekk ved relasjonen til materiell rett Oppsummering 513 Robusthetskravet Informasjonsproblemet Kunnskapsteoretiske aspekter teori om «weight» og «probability» Skillet mellom «weight» og «probability» Strukturer for «weight» Poppers kritikk og hans teori om «corroboration» Allmenn epistemologi og bevissituasjonens godhet Mulige operasjonelle begreper Oversikt over mulige begreper for informasjonsproblemet Massivitet Fullstendighet Robusthet Bevisatferd Moralteoretiske aspekter Robusthet og sannsynlighet er ulike risikokilder Forholdet mellom moralske og epistemiske grunner 552 Moralske grunner for fordeling av risiko ved lav robusthet 554 Innledning Bevisføringsreglene og begrenset partsautonomi 554 Beviskravslæren kan utfylle bevisføringsreglene 559 av modell Oversikt Modellen der robusthet er irrelevant Ettkravsmodell bygget på tosidig sannsynlighet Kobling til bayesiansk beviskravslære 569

8 INNHOLD Kan lav robusthet tas hensyn til i en sannsynlighetsvurdering? Kan lav robusthet løses av sannsynlighetskravet? Sannsynlighetskrav med feilmargin? bygget på ensidig sannsynlighet Generelt Ekelofs modell modell , Én beviskravsregel - to beviskrav Grunntrekk i en tokravsmodell for sivile saker Grunntrekk i robusthetskravet Oppsummering: tokravsmodell som syntese 606 Litteraturliste 609 Forkortelser 637 Stikkordregister 639

Innhold. Summary...15

Innhold. Summary...15 Innhold Summary...15 Innledning...17 1.1 Begrepene beviskrav og beviskravsregel... 17 1.2 Mo del ler for ju ri disk faktumsusikkerhet...18 1.2.1 Beviskravsmodellen...18 1.2.2 Proporsjonalansvarsmodellen...20

Detaljer

Forord Kapittel 1 Bevisvurderingens rettslige rammer Kapittel 2 De rettslige rammenes konstruksjon Kapittel 3 Bevistemaet

Forord Kapittel 1 Bevisvurderingens rettslige rammer Kapittel 2 De rettslige rammenes konstruksjon Kapittel 3 Bevistemaet Forord... 5 Kapittel 1 Bevisvurderingens rettslige rammer... 13 1.1 Fire grunnleggende spørsmål... 13 1.2 Bevisvurderingens arkitektur... 15 1.3 Teoribygging... 18 1.4 Oppbygning og leserveiledning...

Detaljer

Eksamens oppgave med sensorveiledning, rettslig bevisteori, eksamen høsten 2016 Dette er fjerde semester det er undervist og gitt eksamen i valgemnet. Eksamen består av seks oppgaver og omhandler en rekke

Detaljer

Eksamensoppgave og sensorveiledning, JUS5501 Rettslig bevisteori høsten 2017

Eksamensoppgave og sensorveiledning, JUS5501 Rettslig bevisteori høsten 2017 Eksamensoppgave og sensorveiledning, JUS5501 Rettslig bevisteori høsten 2017 Innledning Dette er femte semester det er undervist og gitt eksamen i valgemnet. Eksamen består av tre oppgaver og omhandler

Detaljer

Bedømmelse av tvil knyttet til informasjonsgrunnlaget i forvaltningssaker. Kandidatnummer: 598 Leveringsfrist: 25. april 2017 Antall ord:

Bedømmelse av tvil knyttet til informasjonsgrunnlaget i forvaltningssaker. Kandidatnummer: 598 Leveringsfrist: 25. april 2017 Antall ord: Bedømmelse av tvil knyttet til informasjonsgrunnlaget i forvaltningssaker Kandidatnummer: 598 Leveringsfrist: 25. april 2017 Antall ord: 17 452 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...1 1.1 Tema og problemstilling...1

Detaljer

Bokanmeldelse (publisert i Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab 2017 s )

Bokanmeldelse (publisert i Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab 2017 s ) Bokanmeldelse (publisert i Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab 2017 s. 232-237) Erling Eide Bevisvurdering. Usikkerhet og sannsynlighet Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2016 (208 sider) Sannsynlighetsteori

Detaljer

Foreløpig sensorveiledning, Rettslig bevisteori høsten 2015 Eksamen består av fire oppgaver som sammen omhandler en rekke sider av læringskravene med utgangspunkt i grunnstørrelsen rettslig bevisvurdering.

Detaljer

Unnlatt bevissikring og beviskravreglene

Unnlatt bevissikring og beviskravreglene Unnlatt bevissikring og beviskravreglene Betydningen av unnlatt bevissikring ved fastleggelsen av beviskrav og bevisbyrde i sivile saker Kandidatnummer: 104 Antall ord: 33 878 JUS397 Masteroppgave Det

Detaljer

Bevis for avslutning av arbeidsforhold

Bevis for avslutning av arbeidsforhold Bevis for avslutning av arbeidsforhold En studie av rammene for bevisvurderingen ved avslutning av arbeidsforhold begrunnet i arbeidstakers forhold Kandidatnummer: 122 JUS399 Masteroppgave Det juridiske

Detaljer

Sannsynlighetsovervekt og kumulering av tvil

Sannsynlighetsovervekt og kumulering av tvil LOV OG RETT, vol. 47, 3, 2008, s. 149 165 ISSN 0024-6980 paper, ISSN 1504-3061 online Sannsynlighetsovervekt og kumulering av tvil Av førsteamanuensis Eivind Kolflaath Med utgangspunkt i diskusjonen i

Detaljer

Kritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Kritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO Kritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Rett, politikk og kritikk Rett, politikk og kritikk Rett,

Detaljer

Last ned Skadelidtes hypotetiske inntekt - Magne Strandberg. Last ned

Last ned Skadelidtes hypotetiske inntekt - Magne Strandberg. Last ned Last ned Skadelidtes hypotetiske inntekt - Magne Strandberg Last ned Forfatter: Magne Strandberg ISBN: 9788245003307 Antall sider: 198 Format: PDF Filstørrelse:29.53 Mb Spørsmålet om skadelidtes hypotetiske

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

Forord Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Historikk, rettskilder og rettskildebruk

Forord Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Historikk, rettskilder og rettskildebruk Innhold 7 Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 1.1 Prosjektet i korte trekk... 13 1.2 Bevistilgang... 15 1.2.1 «Bevis»... 15 1.2.2 Rammene for begrepet «bevistilgang»... 18 1.2.3 Bevistilgang og bevisføring...

Detaljer

Eksamen med sensorveiledning, Rettslig bevisteori, høsten 2014

Eksamen med sensorveiledning, Rettslig bevisteori, høsten 2014 Eksamen med sensorveiledning, Rettslig bevisteori, høsten 2014 Eksamensoppgave i rettslig bevisteori, høsten 2014: «Under etterforskningen av 22. juli- saken ble taushetsbelagt informasjon fra politidokumenter

Detaljer

Markus Jerkø Bevisvurderingens rettslige rammer. Bevistema, bevisbyrde, beviskrav. Universitetsforlaget Oslo ISBN: sider.

Markus Jerkø Bevisvurderingens rettslige rammer. Bevistema, bevisbyrde, beviskrav. Universitetsforlaget Oslo ISBN: sider. BOKANMELDELSE Markus Jerkø Bevisvurderingens rettslige rammer. Bevistema, bevisbyrde, beviskrav. Universitetsforlaget Oslo 2017. ISBN: 978-82-15-02596-4. 482 sider. Eivind Kolflaath Universitetet i Bergen

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Praktiske undersøkelser: spørsmål, spekulasjoner og fakta......... 13 1.1 Hva er poenget med empiriske undersøkelser?............................

Detaljer

SENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant.

SENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Høst 13/Skriftlig eksamen, 6 t. Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. Dybvig og Dybvig: kapitlene 2, 9 (særlig s. 230-9)

Detaljer

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta... 13 1.1 Beskrivelse, forklaring og prediksjon... 14 1.2 Hvorfor metode?... 15 1.3 Gyldighet og troverdighet... 16 1.4 Bokens oppbygging...

Detaljer

BEVISKRAV Kan det utledes et beviskrav av uskyldspresumpsjonen jfr. EMK art. 6.2 jfr. 6.1?

BEVISKRAV Kan det utledes et beviskrav av uskyldspresumpsjonen jfr. EMK art. 6.2 jfr. 6.1? BEVISKRAV Kan det utledes et beviskrav av uskyldspresumpsjonen jfr. EMK art. 6.2 jfr. 6.1? Kandidatnummer: 526 Leveringsfrist: 25.04.08 Til sammen 15145 ord 23.04.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING

Detaljer

Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V

Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger, informasjon om materiale, eller annet). #Det kan være en fordel å ha lovsamling

Detaljer

SANNSYNLIGHETSPARADIGMET OG FORTELLINGSPARADIGMET I BEVISLÆREN

SANNSYNLIGHETSPARADIGMET OG FORTELLINGSPARADIGMET I BEVISLÆREN SANNSYNLIGHETSPARADIGMET OG FORTELLINGSPARADIGMET I BEVISLÆREN Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 692 Leveringsfrist: 25. 4. 2011 Til sammen 16957 ord 25.04.2011 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Beviskrav i avskjedssaker

Beviskrav i avskjedssaker Beviskrav i avskjedssaker Kandidatnummer: 212 Antall ord: 13 918 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN [01.06.2015] i Innholdsfortegnelse KAPITTEL 1: INNLEDNING... 1 1.1 Problemstilling

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMEN I RETTSLIG BEVISTEORI HØSTEN 2018

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMEN I RETTSLIG BEVISTEORI HØSTEN 2018 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMEN I RETTSLIG BEVISTEORI HØSTEN 2018 Innledning Oppgavene dette semesteret er ulikeartede og etterspør teoretisk kunnskap så vel som evnen til å resonnere med bruk av bevisteorier.

Detaljer

Last ned Bevis i straffesaker. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Bevis i straffesaker Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Bevis i straffesaker. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Bevis i straffesaker Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Bevis i straffesaker Last ned ISBN: 9788205460096 Antall sider: 712 Format: PDF Filstørrelse:39.69 Mb Bevis i straffesaker omhandler rettslige normer og menneskelige faktorer som har betydning

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord... 11 Innledning... 13 Du og jeg... 13 Østenfor sol og vestenfor måne... 14 Mellom kontroll og spenning... 14 Vitenskapens mål: forklaring og erkjennelse... 15 Broen av forståelse... 16 Et spørsmål

Detaljer

Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull

Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Mer om innholdet se emnebeskrivelse Målgruppe Kurset er lagt opp som studier, drøftinger og diskusjoner av vitenskapsteoretiske

Detaljer

Om juridisk metode. Introduksjon

Om juridisk metode. Introduksjon Om juridisk metode Introduksjon Oversikt over forelesningsserien Tirsdag 15.8: Onsdag 16.8: Torsdag 17.8: Fredag 18.8: Mandag 21.8 Introduksjon til juridisk metode, Christoffer C. Eriksen Praksis, vedtak

Detaljer

28. juni Nyhetsbrev. - Dom fra Høyesterett om plunder og heft

28. juni Nyhetsbrev. - Dom fra Høyesterett om plunder og heft 28. juni 2019 Nyhetsbrev - Dom fra Høyesterett om plunder og heft 1. INNLEDNING Høyesterett avsa den 26. juni 2019 dom i tvisten mellom Oppland fylkeskommune, dvs. Statens vegvesen, og HAB Construction

Detaljer

Innholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk...

Innholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk... Innholdsoversikt Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk......................................... 15 1 Innledning..................................................

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

MRU i lys av normative forståelser av MR

MRU i lys av normative forståelser av MR MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan

Detaljer

Beviskrav for straffespørsmål belyst med praksis fra narkotikasaker

Beviskrav for straffespørsmål belyst med praksis fra narkotikasaker Beviskrav for straffespørsmål belyst med praksis fra narkotikasaker Kandidatnummer: 638 Leveringsfrist: 25. November 2014 Antall ord: 17 951 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Innledning... 1 1.2

Detaljer

Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET

Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Innhold Forord 3 Kapittel 1 Juss og vitenskapelighet 11 Rettsvitenskapens emne og saerpreg 11 Innledning

Detaljer

Bevis og konkurs. Rettslige normer for håndtering av faktumusikkerhet i saker om konkursåpning begjært etter konkursloven 60, jf.

Bevis og konkurs. Rettslige normer for håndtering av faktumusikkerhet i saker om konkursåpning begjært etter konkursloven 60, jf. Bevis og konkurs Rettslige normer for håndtering av faktumusikkerhet i saker om konkursåpning begjært etter konkursloven 60, jf. 61 Kandidatnummer: 565 Leveringsfrist: 25. april 2019 Antall ord: 17735

Detaljer

Sensorveiledning JUS4123 (Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag), 2018 Vår

Sensorveiledning JUS4123 (Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag), 2018 Vår Sensorveiledning JUS4123 (Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag), 2018 Vår Oppgaveteksten Enten Om det juridiske skjønnet og styringen av det. Gjør herunder rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinje,

Detaljer

BEVISKRAV FOR BEVISTEMA MED PREDIKSJONSELEMENT

BEVISKRAV FOR BEVISTEMA MED PREDIKSJONSELEMENT BEVISKRAV FOR BEVISTEMA MED PREDIKSJONSELEMENT Kandidatnr: 130 Veileder: Runar Torgersen Leveringsfrist: 10.11.04 Til sammen 39 878 ord 12.11.2004 Innholdsfortegnelse 1 PROBLEMSTILLING, METODE OG BEGREPSBRUK...1

Detaljer

Grenser for rettsanvendelsesskj0nn

Grenser for rettsanvendelsesskj0nn Synne Scether Mcehle Grenser for rettsanvendelsesskj0nn Om rettslig legitimitet i et spenningsfelt mellom flertallsmakt og rettighetsvern GYLDENDAL AKADEMISK Innhold 1 Innledning 17 l.ltema 17 1.1.1 Utgangspunkt:

Detaljer

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap SOS1002 Forelesning 2 Hva er forskning? Hva kjennetegner forskningsbaserte forklaringer? Forskningens grunnlagsproblemer 1 Hva er forskning? Den del av vitenskapelig virksomhet som frembringer ny kunnskap,

Detaljer

Makadam Förlag, Stockholm/Göteborg RETFÆRD ÅRGANG NR. 3/142. Eivind Kolflaath

Makadam Förlag, Stockholm/Göteborg RETFÆRD ÅRGANG NR. 3/142. Eivind Kolflaath 90 RETFÆRD ÅRGANG 36 2013 NR. 3/142 Bokanmeldelse: Moa Bladini, I objektivitetens sken en kritisk granskning av objektivitetsideal, objektivitetsanspråk och legitimeringsstrategier i diskurser om dömande

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Hvorfor rettsfilosofi på masterstudiet i Gir kunnskap om: rettsvitenskap? Rettssystemets

Detaljer

Bevis for skyld i straffesaker

Bevis for skyld i straffesaker Bevis for skyld i straffesaker særlig om beviskravet Kandidatnummer: 814 Leveringsfrist: 25.04.2017 Antall ord: 17012 Innholdsfortegnelse 1 TEMA, METODE OG BEGREPSAVKLARING... 1 1.1 Hovedspørsmål, avgrensninger

Detaljer

Ikonoklastisk om intuisjoner

Ikonoklastisk om intuisjoner Ikonoklastisk om intuisjoner // //]]]]> // ]]> BOKOMTALE: I hvor stor grad og på hvilke måter brukes intuisjoner i filosofisk teoridannelse? Kan man tenke seg en filosofi uten? I boken Philosophy without

Detaljer

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid

Detaljer

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet

Detaljer

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å

Detaljer

Kapittel 4 Samarbeid i offentlig sektor: begrepsavklaring... 41

Kapittel 4 Samarbeid i offentlig sektor: begrepsavklaring... 41 Forord 7 Forord... 5 Forkortelser... 13 Del 1 Innledning... 15 Kapittel 1 Fremstillingens tema... 17 Kapittel 2 Temaets bakteppe... 20 2.1 Et behov for å vurdere samarbeid mellom offentlige aktører mot

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V

Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger, informasjon om materiale, eller annet). #Det kan være en fordel å ha lovsamling

Detaljer

Rettsrealisme og rettsvitenskap

Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Etikk og moralske problemer Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Hvordan bør jeg leve livet mitt? Hva er godt? Hva er dårlig? Hvordan bør jeg handle? Hva er bra for meg? Hva er bra

Detaljer

Framtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim

Framtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim FoU Framtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim Sammendrag Formål og problemstillinger I denne rapporten går vi inn på sentrale problemstillinger ved ledelse i kommunal sektor. Hovedformålet

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

ERIK M. NESLAND. Norsk rettskildelaere Rettssyn hos Platou, Hagerup, Stang, Knoph, Astrup Hoel og Castberg

ERIK M. NESLAND. Norsk rettskildelaere Rettssyn hos Platou, Hagerup, Stang, Knoph, Astrup Hoel og Castberg ERIK M. NESLAND Norsk rettskildelaere 1884-1939. Rettssyn hos Platou, Hagerup, Stang, Knoph, Astrup Hoel og Castberg AVHANDLING FOR GRADEN DR. JURIS DET JURIDISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I TROMS0 Troms0

Detaljer

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier:

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 6 Studieplan 2017/2018 Etikk og moralske problemer (vår 2017) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Emnet gir vi en systematisk innføring i etiske temaer og vi reflekterer praktisk over konkrete moralske

Detaljer

Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG.

Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. I dag: Hva er vitenskapsteori? kjennskap til historiske skoleretninger i vitenskapsfilosofi logisk positivisme poppers kritiske realisme

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Beviskrav ved ileggelse av overtredelsesgebyr etter markedsføringsloven 43

Beviskrav ved ileggelse av overtredelsesgebyr etter markedsføringsloven 43 Beviskrav ved ileggelse av overtredelsesgebyr etter markedsføringsloven 43 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 548 Leveringsfrist: 25.november 2011 Til sammen 17759 ord 24.11.2011

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene

Detaljer

Identitetenes epistemologi

Identitetenes epistemologi Identitetenes epistemologi Kjønn og rase har betydning for hvordan vi oppfatter verden og hvordan andre oppfatter oss. Som synlig inngravert på kroppen, adskiller de seg fra andre identitetsmarkører. Derfor

Detaljer

Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO

Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive,

Detaljer

Mal for opprettelse av nye emner ved Det juridiske fakultet

Mal for opprettelse av nye emner ved Det juridiske fakultet Mal for opprettelse av nye emner ved Det juridiske fakultet For saksforberedning og fremlegg til programråd/vedtaksorgan Emnenavn: RETTSLIG BEVISTEORI Behov, økonomi og ressurser. Begrunnelse for opprettelse

Detaljer

Innhold DEL II PERSPEKTIVER... 51

Innhold DEL II PERSPEKTIVER... 51 Innhold DEL I INNLEDNING... 15 1. Emne og opplegg... 17 1.1 Definisjon av mekling... 17 1.2 Mekling og rettsvitenskap... 18 1.3 Opplegget for fremstillingen... 23 1.3.1 Emneavgrensning. Hovedproblemstilling...

Detaljer

Søkerseminar ph.d.-program Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse?

Søkerseminar ph.d.-program Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse? Søkerseminar ph.d.-program Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse? Aslaug Louise Slette, Senter for fremragende utdanning i musikkutøving, CEMPE 6. desember 2016 Oppbygging av søknad noen tips Omfang

Detaljer

Innhold. Forord Bokas innhold og oppbygging... 13

Innhold. Forord Bokas innhold og oppbygging... 13 Innhold Forord... 11 Bokas innhold og oppbygging... 13 Kapittel 1 Anerkjennelsens kompleksitet i pedagogiske institusjoner... 18 Ingvild Åmot og Ruth Ingrid Skoglund Anerkjennelsesbegrepet i pedagogiske

Detaljer

1. Introduksjon. I dag. MEVIT januar 2011 Tanja Storsul. MEVIT2800 og opplegget for våren.

1. Introduksjon. I dag. MEVIT januar 2011 Tanja Storsul. MEVIT2800 og opplegget for våren. 1. Introduksjon MEVIT2800 18. januar 2011 Tanja Storsul I dag MEVIT2800 og opplegget for våren. Syn på vitenskap og metode. Utforming av problemstillinger. Hva skiller vitenskap fra journalistikk? 1 MEVIT2800

Detaljer

Moral og egeninteresse

Moral og egeninteresse Moral og egeninteresse // //]]]]> // ]]> FORSKNING: Ifølge de fleste moralteorier vil moralsk handling kreve en form for selvoppofrelse. Samtidig mener mange moralfilosofer at vi har gode grunner til å

Detaljer

Oslo, november Alf Petter Høgberg. Oslo, mai Alf Petter Høgberg

Oslo, november Alf Petter Høgberg. Oslo, mai Alf Petter Høgberg Forord 7 Høsten 2009 ledet undertegnede en arbeidsgruppe for utvikling av examen facultatum ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Denne arbeidsgruppen leverte sin innstilling til PMR (Programutvalget

Detaljer

Innholdsoversikt. kapittel ii markedsundersøkelsers juridiske forankring kapittel iii prosessuelle føringer og begrensninger...

Innholdsoversikt. kapittel ii markedsundersøkelsers juridiske forankring kapittel iii prosessuelle føringer og begrensninger... Start Innholdsoversikt abstract......................................................... 15 kapittel i emne og metode..................................... 19 kapittel ii markedsundersøkelsers juridiske

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom

Detaljer

SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori

SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori Vår 2011/Skriftlig eksamen, 6 t. Gjør rede for oppfatningen av etikk hos minst tre av de følgende: sofistene,

Detaljer

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke

Detaljer

Juss og fakta. Anders Løvlie. Førsteamanuensis, Institutt for offentlig rett, UIO

Juss og fakta. Anders Løvlie. Førsteamanuensis, Institutt for offentlig rett, UIO Anders Løvlie Førsteamanuensis, Institutt for offentlig rett, UIO Jurister snakker i ulike sammenhenger om fakta. «vedtak[et] bygget på feil faktum» «uriktig faktum» «prøves på grunnlag av faktum på vedtaks-

Detaljer

rettslige faktabegreper

rettslige faktabegreper [start tittel] anders løvlie rettslige faktabegreper [start kolofon] Gyldendal Norsk Forlag AS 2014 ISBN 978-82-05-46461-2 Omslagsdesign: Erling Norderud Hansen Omslagsillustrasjoner: Nora & Nils Sats:

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Funksjonalisme, kort oppsummering

Funksjonalisme, kort oppsummering Funksjonalisme, kort oppsummering Ambisjon: å gi funksjonelle definisjoner av alle mentale termer To typer av funksjonalisme: Maskinfunksjonalisme Kausal-teoretiskfunksjonalisme Funksjonalisme som teori

Detaljer

Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H

Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no Johan Vorland Wibye j.v.wibye@jus.uio.no Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger,

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Juss et «puggefag»? Rettskildefaktorer Hovedregler Hensyn «Momentlister» Symbol Betegnelse Generell, ikke

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva

Detaljer

248 Litteratur. Lena Schelin: Bevisvärdering av utsagor i brottmål. Norstedts Juridik, Stockholm s.

248 Litteratur. Lena Schelin: Bevisvärdering av utsagor i brottmål. Norstedts Juridik, Stockholm s. 248 Litteratur fordi okkupasjonen i en viss forstand har vært vellykket. Uten at synspunktet skal avvises, vil en jurist savne en mer prinsipiell drøftelse. Boken er kommet i 2. opplag, hvilket tyder på

Detaljer

Last ned Argumentasjonsteori - Magne Reitan. Last ned

Last ned Argumentasjonsteori - Magne Reitan. Last ned Last ned Argumentasjonsteori - Magne Reitan Last ned Forfatter: Magne Reitan ISBN: 9788245020502 Format: PDF Filstørrelse:19.98 Mb Denne boken gir en introduksjon til moderne argumentasjonsteori. Den tar

Detaljer

Årsaks- og beviskrav i trygderetten: hovedlinjer og utvalgte emner

Årsaks- og beviskrav i trygderetten: hovedlinjer og utvalgte emner Årsaks- og beviskrav i trygderetten: hovedlinjer og utvalgte emner Storsamling, NAV Klageinstans 11.3.2015 1 Innledning Metode og tolkningsproblemer utgangspunkter for analysen Årsaksreglene er juridiske

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C FORELESNING, VÅR 2014, GEIR HEIVOLL

EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C FORELESNING, VÅR 2014, GEIR HEIVOLL EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C FORELESNING, VÅR 2014, GEIR HEIVOLL Examen facultatum, fagbeskrivelse, læringskravene mv. i del C Fagbeskrivelsen Læringskravene Det kreves god forståelse

Detaljer

Jeg tolker oppgaven slik at jeg skal velge en posisjon og begrunne den. Jeg skal trekke inn kritikk fra andre posisjoner

Jeg tolker oppgaven slik at jeg skal velge en posisjon og begrunne den. Jeg skal trekke inn kritikk fra andre posisjoner Fil 100: Innføring i filosofi 9. desember 2014 1. Har mennesket en fri vilje? Gi et begrunnet svar. Jeg tolker oppgaven slik at jeg skal velge en posisjon og begrunne den. Jeg skal trekke inn kritikk fra

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet?

Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet? Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet? Eksamen - Vitenskapsteori og forskningsmetode Høgskolen i Oslo og Akershus Mai 2017 Innhold Innhold... -

Detaljer

Noen refleksjoner omkring nyere teori om rettens bevisvurdering med utgangspunkt i noen tingsrettslige saker

Noen refleksjoner omkring nyere teori om rettens bevisvurdering med utgangspunkt i noen tingsrettslige saker Noen refleksjoner omkring nyere teori om rettens bevisvurdering med utgangspunkt i noen tingsrettslige saker Einar Bergsholm Einar Bergsholm: Some case-based thoughts about newer theory regarding the courts

Detaljer

Innhold. Innledning... 11

Innhold. Innledning... 11 Innhold Innledning... 11 1 Paideia og retorikk i antikken... 17 1.1 Innledning... 17 1.2 Paideia... 19 1.3 Retorikkens fødsel... 21 1.4 Retorikken i Athen... 24 1.5 Retorikken i Roma... 26 1.6 Retorikkens

Detaljer

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG Begreper og Begrepsdannelse i Jus og Rettsvitenskap I. INNLEDNING 1. Termene «rett», «jus» og «rettsvitenskap» 2. Jus og dagligspråk 3. Tankenivåer (se også vedlegg 1) 4. Det normative og det deskriptive

Detaljer

Innhold. Del 1 Hva skjer?

Innhold. Del 1 Hva skjer? Innhold Del 1 Hva skjer? Kapittel 1 Kommunale reformer som teoretiske utfordringer:................ 17 Linjer og paradokser i lokal politikk og organisering............... 17 Harald Baldersheim og Lawrence

Detaljer

UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK

UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL Ingvild Torsen, IFIKK ingvild.torsen@ifikk.uio.no ENDRINGER I HOVEDTREKK Tydeligere arbeidsdeling mellom forelesning og seminar (bredde versus dybde) Klarere sammenheng mellom

Detaljer

1. Introduksjon. Hva er dine forventninger til MEVIT2800? Hvordan er metode relevant? MEVIT januar 2012 Tanja Storsul

1. Introduksjon. Hva er dine forventninger til MEVIT2800? Hvordan er metode relevant? MEVIT januar 2012 Tanja Storsul 1. Introduksjon MEVIT2800 17. januar 2012 Tanja Storsul Hva er dine forventninger til MEVIT2800? A. Det kjedeligste BA-emnet. B. Det mest arbeidslivsrelevante BAemnet. C. Det mest underholdende BA-emnet.

Detaljer

Innhold. Forord... 7 DEL I INTRODUKSJON... 17

Innhold. Forord... 7 DEL I INTRODUKSJON... 17 Innhold Forord... 7 DEL I INTRODUKSJON... 17 Kapittel 1 Innledning... 19 1.1 Hovedtema... 19 1.2 Hvorfor dette temaet?... 20 1.3 Hovedproblemstilling og forskningsspørsmål... 22 1.4 Foreliggende forskning...

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Om juridisk metode. Introduksjon

Om juridisk metode. Introduksjon Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og

Detaljer