Beviskrav i sivile saker
|
|
- Hanna Helland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Magne Strandberg Beviskrav i sivile saker en bevisteoretisk studie av den norske forutsetninger
2 Innhold 15 Innledning Begrepene 'beviskrav' og 'beviskravsregel' Modeller for juridisk faktumsusikkerhet Beviskravsmodellen Valg av studietype Tre mulige studietyper Normativ bevisteori Bevisrettens iboende Fravær av grunnlagsproblematisering i norsk bevisteori Kan bevisrettens håndteres i en prosessrettslig dogmatisk studie? Kan bevisrettens grunnlagsproblemer håndteres i en materiellrettslig dogmatisk studie? Den norske beviskravslærens Koblingen Avhandlingens oppbygning Noen avgrensninger Begrepsavklaringer Grunnbegrepet Bevisdata, bevisfakta og rettsfakta Fakta, regler om fakta og påstander om fakta Aletiske, epistemiske og psykologiske nivåer Sannsynlighet og robusthet 54 Beviskravets historie Beviskrav i ulike bevissystem Det formelle bevissystem Bakgrunn Bevismidlene Forholdet Det legale bevissystem Bakgrunn Bevismidlene 70
3 BEVISKRAV I SIVILE SAKER Forholdet beviskrav-bevisvurdering Det frie bevissystem Gjennombrudd for fri bevisvurdering Forholdet beviskrav-bevisvurdering 78 Beviskravslærer i ulike land Komparativ bevisteori Nordiske beviskravslærer To nordiske debatter Norsk beviskravslære Tiden før Eckhoff Tiden etter Eckhoff Temametoden Dansk beviskravslære Svensk beviskravslære Olivecrona Ekelofs beviskravsteori og bevisverdimetoden Utviklingen etter Ul 3.3 Tysk beviskravslære Innledning Bevisbyrden Beviskravet Angloamerikanske beviskravslærer Bakgrunn Bayesiansk beviskravslære Kjerneegenskaper, historikk og internasjonal utbredelse Bayesiansk beslutningsteori Regneregler for sannsynlighet Utviklingstrekk i bayesiansk bevisvurderingsteori Cohens beviskravslære Induktiv metode Gradering av induktiv støtte Gradering av induktiv sannsynlighet Induktiv metode som beviskravslære Narrativ beviskravslære Oversikt Fortellingsbegrepet Narrativ beviskravslære Oppsummering og komparative betraktninger 160 Bevisrettens grunner Innledning Grunner på ulike nivåer Grunner og risiko Materielle og andre feil Usannhetsrisiko og feilvirkningsrisiko
4 INNHOLD Moralske og epistemiske grunner Behovet for både moralske og epistemiske grunner Underbyggende relasjon mellom moralske og epistemiske grunner Konkurrerende relasjon mellom moralske og epistemiske grunner Utfyllende relasjon mellom moralske og epistemiske grunner Moralteoretisk forankring Generelle trekk ved bevisrettens moralteoretiske forankring Normativ etisk teori og metaetikk Globale og lokale teorier 186 Prosessideologier som lokale moralteorier Fundamenter og koherens Konsekvensargumenter Sannhetsmålsettingen i Benthams utilitaristiske prosessideologi Konsekvensetisk grunn i bayesiansk beviskravslære Konsekvensetisk grunn for avveining av kostnad og nytte Konsekvensetisk grunn i Ekelofs beviskravslære Autonomiargumenter prosessideologi og sannhetsmålsettingen Autonomi som argument Likhetsargumenter Formell likhet Korrigerende likhet Oppsummering Sannhetsbegrepet i bevisretten Sannhetsbegrepet som filosofisk og rettslig problem Realistiske sannhetsbegrep Innledning Minimalistisk realisme Minimalistisk realisme i bevisretten Epistemiske sannhetsbegrep Innledning Ulike epistemiske sannhetsbegreper Utilgjengelighetsproblemet Kan epistemiske sannhetsbegreper være adekvate som begrepsmessig rammeverk for bevisretten? Sannhet som nytte Sannhet som makt Epistemologisk forankring Sannhetsmålsettingen og epistemologi Epistemiske grunner for bevisregler «Flere sanne domspremisser» Epistemologiske tilnærminger Apriorisk vs. naturalisert epistemologi 263
5 BEVISKRAV I SIVILE SAKER Allmenn vs. lokalisert epistemologi Rettferdiggjøring vs. evaluering Problemet om kunnskapsunderskudd Epistemisk gunstige faktorer Innledning Koherens Reliabilitet Oppsummering 292 Beviskrav, bevisvurdering og bevisbyrde systematikk Beviskrav og bevisbyrde Subjektiv og objektiv bevisbyrde Kan beviskravet konsumere bevisbyrden? Er beviskravet og bevisbyrden ett kriterium eller to kriterier? Forholdet beviskrav-bevisvurdering Et sett av dikotomier Dikotomiene generell-spesiell og rettsvilkår-vurdering vs. metodemodell Totrinns- og Dikotomien fri-bundet Bakgrunn 'Fri bevisvurdering' Oversikt over rettslige bindinger av bevisvurderingen Beviskravets betydning for bevisvurderingens u/frihet 327 I hvilken grad bør beviskravet binde bevisvurderingen? 335 Sannsynlighetsbegrepet Innledning Grunnbegreper, strukturer og stikkord i et sannsynlighetskrav Abstrakt og konkretisert beviskravsstruktur Sannsynlighetsbegrepet Sannsynlighetsteoriens filosofiske og matematiske aspekter Ulike Hovedtyper av sannsynlighetsbegreper Sannsynlighet som sjanselikhet Sannsynlighet som objektive frekvenser Subjektiv sannsynlighet Logisk og epistemisk sannsynlighet Epistemisk sannsynlighet og debatter om bevisvurdering Monisme og mangfold Mangfold via problemdifferensiering Ulike teorityper om bevisvurderingsproblemet Ulike bevistema og bevissituasjoner Sannsynlighet, plausibilitet og forklaringer 375
6 INNHOLD og holisme Behovet for kombinasjon Atomistiske aspekter Holistiske aspekter- særlig om fortellinger Oppsummering 405 Bevistemaproblemet Bevistemaproblemet Bevisvurderingsproblemet vs. bevistemaproblemet Overvektsproblemet Oppdelingsproblemet Opplegget videre Beviskravslærenes generelle løsningsforslag Bayesiansk beviskravslære Bevistemaproblemet i bayesiansk beviskravslære Innvendinger mot bayesiansk beviskravslære Responser fra bayesiansk beviskravslære Cohens beviskravslære Narrativ beviskravslære Bevistemaproblemet i narrativ beviskravslære Innvendinger mot narrativ beviskravslære Grunntrekk i en ny teoridannelse Innledning 434 Presisering av relevant risiko Overvektsproblemet 437 Ubestemt begrep om sannsynlighetsovervekt Mulighet for en sterkere teoridannelse? Mulige innvendinger mot et ubestemt begrep om sannsynlighetsovervekt Oppdelingsproblemet Om oppdelingsproblemet 445 Oppdeling på grunn av forhold utenfor beviskravslæren Yttetligere oppdelinger i Undertema Oppsummering 459 Overvektsprinsippet og sannsynlighetskravets egenskaper Innledning Epistemiske grunner: Gir overvektsprinsippet flest materielt riktige dommer? Påstandens utbredelse Foreløpig påstandspresisering Overvektsprinsippets sterke potensielle Relevans Holdbarhet feilvirkningsrisiko eller
7 12 BEVISKRAV I SIVILE SAKER Har vi grunn til å tro at overvektsprinsippet gir flest sanne domspremisser? En analytisk sannhet? Forutsetningen om samsvar mellom sannsynlighetsgrader og sannhetsfrekvenser Forutsetningen om at juridiske bevissituasjoner er sannhetsindikerende Forutsetningen om at juridiske bevisbedømmelser er rasjonelle Moralske grunner Overvektsprinsippet og likhetsargumenter Ulike likhetsargumenter for overvektsprinsippet Konsekvenslikhet Sjanselikhet og prestasjonslikhet Grunntrekk av en bevisrettslig verdilære Verdilære som forutsetning for Grunntrekk i Grunntrekk ved selve dommen Grunntrekk ved relasjonen til materiell rett Oppsummering 513 Robusthetskravet Informasjonsproblemet Kunnskapsteoretiske aspekter teori om «weight» og «probability» Skillet mellom «weight» og «probability» Strukturer for «weight» Poppers kritikk og hans teori om «corroboration» Allmenn epistemologi og bevissituasjonens godhet Mulige operasjonelle begreper Oversikt over mulige begreper for informasjonsproblemet Massivitet Fullstendighet Robusthet Bevisatferd Moralteoretiske aspekter Robusthet og sannsynlighet er ulike risikokilder Forholdet mellom moralske og epistemiske grunner 552 Moralske grunner for fordeling av risiko ved lav robusthet 554 Innledning Bevisføringsreglene og begrenset partsautonomi 554 Beviskravslæren kan utfylle bevisføringsreglene 559 av modell Oversikt Modellen der robusthet er irrelevant Ettkravsmodell bygget på tosidig sannsynlighet Kobling til bayesiansk beviskravslære 569
8 INNHOLD Kan lav robusthet tas hensyn til i en sannsynlighetsvurdering? Kan lav robusthet løses av sannsynlighetskravet? Sannsynlighetskrav med feilmargin? bygget på ensidig sannsynlighet Generelt Ekelofs modell modell , Én beviskravsregel - to beviskrav Grunntrekk i en tokravsmodell for sivile saker Grunntrekk i robusthetskravet Oppsummering: tokravsmodell som syntese 606 Litteraturliste 609 Forkortelser 637 Stikkordregister 639
Innhold. Summary...15
Innhold Summary...15 Innledning...17 1.1 Begrepene beviskrav og beviskravsregel... 17 1.2 Mo del ler for ju ri disk faktumsusikkerhet...18 1.2.1 Beviskravsmodellen...18 1.2.2 Proporsjonalansvarsmodellen...20
DetaljerForord Kapittel 1 Bevisvurderingens rettslige rammer Kapittel 2 De rettslige rammenes konstruksjon Kapittel 3 Bevistemaet
Forord... 5 Kapittel 1 Bevisvurderingens rettslige rammer... 13 1.1 Fire grunnleggende spørsmål... 13 1.2 Bevisvurderingens arkitektur... 15 1.3 Teoribygging... 18 1.4 Oppbygning og leserveiledning...
DetaljerEksamens oppgave med sensorveiledning, rettslig bevisteori, eksamen høsten 2016 Dette er fjerde semester det er undervist og gitt eksamen i valgemnet. Eksamen består av seks oppgaver og omhandler en rekke
DetaljerEksamensoppgave og sensorveiledning, JUS5501 Rettslig bevisteori høsten 2017
Eksamensoppgave og sensorveiledning, JUS5501 Rettslig bevisteori høsten 2017 Innledning Dette er femte semester det er undervist og gitt eksamen i valgemnet. Eksamen består av tre oppgaver og omhandler
DetaljerBedømmelse av tvil knyttet til informasjonsgrunnlaget i forvaltningssaker. Kandidatnummer: 598 Leveringsfrist: 25. april 2017 Antall ord:
Bedømmelse av tvil knyttet til informasjonsgrunnlaget i forvaltningssaker Kandidatnummer: 598 Leveringsfrist: 25. april 2017 Antall ord: 17 452 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...1 1.1 Tema og problemstilling...1
DetaljerBokanmeldelse (publisert i Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab 2017 s )
Bokanmeldelse (publisert i Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab 2017 s. 232-237) Erling Eide Bevisvurdering. Usikkerhet og sannsynlighet Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2016 (208 sider) Sannsynlighetsteori
DetaljerForeløpig sensorveiledning, Rettslig bevisteori høsten 2015 Eksamen består av fire oppgaver som sammen omhandler en rekke sider av læringskravene med utgangspunkt i grunnstørrelsen rettslig bevisvurdering.
DetaljerUnnlatt bevissikring og beviskravreglene
Unnlatt bevissikring og beviskravreglene Betydningen av unnlatt bevissikring ved fastleggelsen av beviskrav og bevisbyrde i sivile saker Kandidatnummer: 104 Antall ord: 33 878 JUS397 Masteroppgave Det
DetaljerBevis for avslutning av arbeidsforhold
Bevis for avslutning av arbeidsforhold En studie av rammene for bevisvurderingen ved avslutning av arbeidsforhold begrunnet i arbeidstakers forhold Kandidatnummer: 122 JUS399 Masteroppgave Det juridiske
DetaljerSannsynlighetsovervekt og kumulering av tvil
LOV OG RETT, vol. 47, 3, 2008, s. 149 165 ISSN 0024-6980 paper, ISSN 1504-3061 online Sannsynlighetsovervekt og kumulering av tvil Av førsteamanuensis Eivind Kolflaath Med utgangspunkt i diskusjonen i
DetaljerKritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Kritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Rett, politikk og kritikk Rett, politikk og kritikk Rett,
DetaljerLast ned Skadelidtes hypotetiske inntekt - Magne Strandberg. Last ned
Last ned Skadelidtes hypotetiske inntekt - Magne Strandberg Last ned Forfatter: Magne Strandberg ISBN: 9788245003307 Antall sider: 198 Format: PDF Filstørrelse:29.53 Mb Spørsmålet om skadelidtes hypotetiske
DetaljerDannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS
Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget
DetaljerForord Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Historikk, rettskilder og rettskildebruk
Innhold 7 Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 1.1 Prosjektet i korte trekk... 13 1.2 Bevistilgang... 15 1.2.1 «Bevis»... 15 1.2.2 Rammene for begrepet «bevistilgang»... 18 1.2.3 Bevistilgang og bevisføring...
DetaljerEksamen med sensorveiledning, Rettslig bevisteori, høsten 2014
Eksamen med sensorveiledning, Rettslig bevisteori, høsten 2014 Eksamensoppgave i rettslig bevisteori, høsten 2014: «Under etterforskningen av 22. juli- saken ble taushetsbelagt informasjon fra politidokumenter
DetaljerMarkus Jerkø Bevisvurderingens rettslige rammer. Bevistema, bevisbyrde, beviskrav. Universitetsforlaget Oslo ISBN: sider.
BOKANMELDELSE Markus Jerkø Bevisvurderingens rettslige rammer. Bevistema, bevisbyrde, beviskrav. Universitetsforlaget Oslo 2017. ISBN: 978-82-15-02596-4. 482 sider. Eivind Kolflaath Universitetet i Bergen
DetaljerInnhold. Forord... 11
Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Praktiske undersøkelser: spørsmål, spekulasjoner og fakta......... 13 1.1 Hva er poenget med empiriske undersøkelser?............................
DetaljerSENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant.
EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Høst 13/Skriftlig eksamen, 6 t. Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. Dybvig og Dybvig: kapitlene 2, 9 (særlig s. 230-9)
DetaljerForord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta... 13 1.1 Beskrivelse, forklaring og prediksjon... 14 1.2 Hvorfor metode?... 15 1.3 Gyldighet og troverdighet... 16 1.4 Bokens oppbygging...
DetaljerBEVISKRAV Kan det utledes et beviskrav av uskyldspresumpsjonen jfr. EMK art. 6.2 jfr. 6.1?
BEVISKRAV Kan det utledes et beviskrav av uskyldspresumpsjonen jfr. EMK art. 6.2 jfr. 6.1? Kandidatnummer: 526 Leveringsfrist: 25.04.08 Til sammen 15145 ord 23.04.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING
DetaljerKursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V
Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger, informasjon om materiale, eller annet). #Det kan være en fordel å ha lovsamling
DetaljerSANNSYNLIGHETSPARADIGMET OG FORTELLINGSPARADIGMET I BEVISLÆREN
SANNSYNLIGHETSPARADIGMET OG FORTELLINGSPARADIGMET I BEVISLÆREN Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 692 Leveringsfrist: 25. 4. 2011 Til sammen 16957 ord 25.04.2011 Innholdsfortegnelse
DetaljerBeviskrav i avskjedssaker
Beviskrav i avskjedssaker Kandidatnummer: 212 Antall ord: 13 918 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN [01.06.2015] i Innholdsfortegnelse KAPITTEL 1: INNLEDNING... 1 1.1 Problemstilling
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR EKSAMEN I RETTSLIG BEVISTEORI HØSTEN 2018
SENSORVEILEDNING FOR EKSAMEN I RETTSLIG BEVISTEORI HØSTEN 2018 Innledning Oppgavene dette semesteret er ulikeartede og etterspør teoretisk kunnskap så vel som evnen til å resonnere med bruk av bevisteorier.
DetaljerLast ned Bevis i straffesaker. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Bevis i straffesaker Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Bevis i straffesaker Last ned ISBN: 9788205460096 Antall sider: 712 Format: PDF Filstørrelse:39.69 Mb Bevis i straffesaker omhandler rettslige normer og menneskelige faktorer som har betydning
DetaljerInnhold. Forord... 11
Forord... 11 Innledning... 13 Du og jeg... 13 Østenfor sol og vestenfor måne... 14 Mellom kontroll og spenning... 14 Vitenskapens mål: forklaring og erkjennelse... 15 Broen av forståelse... 16 Et spørsmål
DetaljerStudieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull
Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Mer om innholdet se emnebeskrivelse Målgruppe Kurset er lagt opp som studier, drøftinger og diskusjoner av vitenskapsteoretiske
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Oversikt over forelesningsserien Tirsdag 15.8: Onsdag 16.8: Torsdag 17.8: Fredag 18.8: Mandag 21.8 Introduksjon til juridisk metode, Christoffer C. Eriksen Praksis, vedtak
Detaljer28. juni Nyhetsbrev. - Dom fra Høyesterett om plunder og heft
28. juni 2019 Nyhetsbrev - Dom fra Høyesterett om plunder og heft 1. INNLEDNING Høyesterett avsa den 26. juni 2019 dom i tvisten mellom Oppland fylkeskommune, dvs. Statens vegvesen, og HAB Construction
DetaljerInnholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk...
Innholdsoversikt Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk......................................... 15 1 Innledning..................................................
DetaljerKapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri
Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21
DetaljerMRU i lys av normative forståelser av MR
MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan
DetaljerBeviskrav for straffespørsmål belyst med praksis fra narkotikasaker
Beviskrav for straffespørsmål belyst med praksis fra narkotikasaker Kandidatnummer: 638 Leveringsfrist: 25. November 2014 Antall ord: 17 951 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Innledning... 1 1.2
DetaljerJan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET
Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Innhold Forord 3 Kapittel 1 Juss og vitenskapelighet 11 Rettsvitenskapens emne og saerpreg 11 Innledning
DetaljerBevis og konkurs. Rettslige normer for håndtering av faktumusikkerhet i saker om konkursåpning begjært etter konkursloven 60, jf.
Bevis og konkurs Rettslige normer for håndtering av faktumusikkerhet i saker om konkursåpning begjært etter konkursloven 60, jf. 61 Kandidatnummer: 565 Leveringsfrist: 25. april 2019 Antall ord: 17735
DetaljerSensorveiledning JUS4123 (Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag), 2018 Vår
Sensorveiledning JUS4123 (Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag), 2018 Vår Oppgaveteksten Enten Om det juridiske skjønnet og styringen av det. Gjør herunder rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinje,
DetaljerBEVISKRAV FOR BEVISTEMA MED PREDIKSJONSELEMENT
BEVISKRAV FOR BEVISTEMA MED PREDIKSJONSELEMENT Kandidatnr: 130 Veileder: Runar Torgersen Leveringsfrist: 10.11.04 Til sammen 39 878 ord 12.11.2004 Innholdsfortegnelse 1 PROBLEMSTILLING, METODE OG BEGREPSBRUK...1
DetaljerGrenser for rettsanvendelsesskj0nn
Synne Scether Mcehle Grenser for rettsanvendelsesskj0nn Om rettslig legitimitet i et spenningsfelt mellom flertallsmakt og rettighetsvern GYLDENDAL AKADEMISK Innhold 1 Innledning 17 l.ltema 17 1.1.1 Utgangspunkt:
DetaljerSOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap
SOS1002 Forelesning 2 Hva er forskning? Hva kjennetegner forskningsbaserte forklaringer? Forskningens grunnlagsproblemer 1 Hva er forskning? Den del av vitenskapelig virksomhet som frembringer ny kunnskap,
DetaljerMakadam Förlag, Stockholm/Göteborg RETFÆRD ÅRGANG NR. 3/142. Eivind Kolflaath
90 RETFÆRD ÅRGANG 36 2013 NR. 3/142 Bokanmeldelse: Moa Bladini, I objektivitetens sken en kritisk granskning av objektivitetsideal, objektivitetsanspråk och legitimeringsstrategier i diskurser om dömande
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Hvorfor rettsfilosofi på masterstudiet i Gir kunnskap om: rettsvitenskap? Rettssystemets
DetaljerBevis for skyld i straffesaker
Bevis for skyld i straffesaker særlig om beviskravet Kandidatnummer: 814 Leveringsfrist: 25.04.2017 Antall ord: 17012 Innholdsfortegnelse 1 TEMA, METODE OG BEGREPSAVKLARING... 1 1.1 Hovedspørsmål, avgrensninger
DetaljerIkonoklastisk om intuisjoner
Ikonoklastisk om intuisjoner // //]]]]> // ]]> BOKOMTALE: I hvor stor grad og på hvilke måter brukes intuisjoner i filosofisk teoridannelse? Kan man tenke seg en filosofi uten? I boken Philosophy without
DetaljerUtilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning
Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å
DetaljerKapittel 4 Samarbeid i offentlig sektor: begrepsavklaring... 41
Forord 7 Forord... 5 Forkortelser... 13 Del 1 Innledning... 15 Kapittel 1 Fremstillingens tema... 17 Kapittel 2 Temaets bakteppe... 20 2.1 Et behov for å vurdere samarbeid mellom offentlige aktører mot
DetaljerGUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu
GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger
DetaljerKursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V
Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger, informasjon om materiale, eller annet). #Det kan være en fordel å ha lovsamling
DetaljerRettsrealisme og rettsvitenskap
Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Etikk og moralske problemer Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Hvordan bør jeg leve livet mitt? Hva er godt? Hva er dårlig? Hvordan bør jeg handle? Hva er bra for meg? Hva er bra
DetaljerFramtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim
FoU Framtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim Sammendrag Formål og problemstillinger I denne rapporten går vi inn på sentrale problemstillinger ved ledelse i kommunal sektor. Hovedformålet
DetaljerSpørsmål, oppgaver og tema for diskusjon
Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér
DetaljerERIK M. NESLAND. Norsk rettskildelaere Rettssyn hos Platou, Hagerup, Stang, Knoph, Astrup Hoel og Castberg
ERIK M. NESLAND Norsk rettskildelaere 1884-1939. Rettssyn hos Platou, Hagerup, Stang, Knoph, Astrup Hoel og Castberg AVHANDLING FOR GRADEN DR. JURIS DET JURIDISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I TROMS0 Troms0
DetaljerOppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi
Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier:
DetaljerStudieplan 2017/2018
1 / 6 Studieplan 2017/2018 Etikk og moralske problemer (vår 2017) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Emnet gir vi en systematisk innføring i etiske temaer og vi reflekterer praktisk over konkrete moralske
DetaljerVitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG.
Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. I dag: Hva er vitenskapsteori? kjennskap til historiske skoleretninger i vitenskapsfilosofi logisk positivisme poppers kritiske realisme
DetaljerBESLUTNINGER UNDER USIKKERHET
24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren
DetaljerHume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU
Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)
DetaljerBeviskrav ved ileggelse av overtredelsesgebyr etter markedsføringsloven 43
Beviskrav ved ileggelse av overtredelsesgebyr etter markedsføringsloven 43 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 548 Leveringsfrist: 25.november 2011 Til sammen 17759 ord 24.11.2011
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene
DetaljerIdentitetenes epistemologi
Identitetenes epistemologi Kjønn og rase har betydning for hvordan vi oppfatter verden og hvordan andre oppfatter oss. Som synlig inngravert på kroppen, adskiller de seg fra andre identitetsmarkører. Derfor
DetaljerHva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO
Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive,
DetaljerMal for opprettelse av nye emner ved Det juridiske fakultet
Mal for opprettelse av nye emner ved Det juridiske fakultet For saksforberedning og fremlegg til programråd/vedtaksorgan Emnenavn: RETTSLIG BEVISTEORI Behov, økonomi og ressurser. Begrunnelse for opprettelse
DetaljerInnhold DEL II PERSPEKTIVER... 51
Innhold DEL I INNLEDNING... 15 1. Emne og opplegg... 17 1.1 Definisjon av mekling... 17 1.2 Mekling og rettsvitenskap... 18 1.3 Opplegget for fremstillingen... 23 1.3.1 Emneavgrensning. Hovedproblemstilling...
DetaljerSøkerseminar ph.d.-program Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse?
Søkerseminar ph.d.-program Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse? Aslaug Louise Slette, Senter for fremragende utdanning i musikkutøving, CEMPE 6. desember 2016 Oppbygging av søknad noen tips Omfang
DetaljerInnhold. Forord Bokas innhold og oppbygging... 13
Innhold Forord... 11 Bokas innhold og oppbygging... 13 Kapittel 1 Anerkjennelsens kompleksitet i pedagogiske institusjoner... 18 Ingvild Åmot og Ruth Ingrid Skoglund Anerkjennelsesbegrepet i pedagogiske
Detaljer1. Introduksjon. I dag. MEVIT januar 2011 Tanja Storsul. MEVIT2800 og opplegget for våren.
1. Introduksjon MEVIT2800 18. januar 2011 Tanja Storsul I dag MEVIT2800 og opplegget for våren. Syn på vitenskap og metode. Utforming av problemstillinger. Hva skiller vitenskap fra journalistikk? 1 MEVIT2800
DetaljerMoral og egeninteresse
Moral og egeninteresse // //]]]]> // ]]> FORSKNING: Ifølge de fleste moralteorier vil moralsk handling kreve en form for selvoppofrelse. Samtidig mener mange moralfilosofer at vi har gode grunner til å
DetaljerOslo, november Alf Petter Høgberg. Oslo, mai Alf Petter Høgberg
Forord 7 Høsten 2009 ledet undertegnede en arbeidsgruppe for utvikling av examen facultatum ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Denne arbeidsgruppen leverte sin innstilling til PMR (Programutvalget
DetaljerInnholdsoversikt. kapittel ii markedsundersøkelsers juridiske forankring kapittel iii prosessuelle føringer og begrensninger...
Start Innholdsoversikt abstract......................................................... 15 kapittel i emne og metode..................................... 19 kapittel ii markedsundersøkelsers juridiske
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom
DetaljerSENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori
EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori Vår 2011/Skriftlig eksamen, 6 t. Gjør rede for oppfatningen av etikk hos minst tre av de følgende: sofistene,
DetaljerMoralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012
Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke
DetaljerJuss og fakta. Anders Løvlie. Førsteamanuensis, Institutt for offentlig rett, UIO
Anders Løvlie Førsteamanuensis, Institutt for offentlig rett, UIO Jurister snakker i ulike sammenhenger om fakta. «vedtak[et] bygget på feil faktum» «uriktig faktum» «prøves på grunnlag av faktum på vedtaks-
Detaljerrettslige faktabegreper
[start tittel] anders løvlie rettslige faktabegreper [start kolofon] Gyldendal Norsk Forlag AS 2014 ISBN 978-82-05-46461-2 Omslagsdesign: Erling Norderud Hansen Omslagsillustrasjoner: Nora & Nils Sats:
DetaljerVerktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter
Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-
DetaljerFunksjonalisme, kort oppsummering
Funksjonalisme, kort oppsummering Ambisjon: å gi funksjonelle definisjoner av alle mentale termer To typer av funksjonalisme: Maskinfunksjonalisme Kausal-teoretiskfunksjonalisme Funksjonalisme som teori
DetaljerKursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H
Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no Johan Vorland Wibye j.v.wibye@jus.uio.no Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger,
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Juss et «puggefag»? Rettskildefaktorer Hovedregler Hensyn «Momentlister» Symbol Betegnelse Generell, ikke
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
Detaljer248 Litteratur. Lena Schelin: Bevisvärdering av utsagor i brottmål. Norstedts Juridik, Stockholm s.
248 Litteratur fordi okkupasjonen i en viss forstand har vært vellykket. Uten at synspunktet skal avvises, vil en jurist savne en mer prinsipiell drøftelse. Boken er kommet i 2. opplag, hvilket tyder på
DetaljerLast ned Argumentasjonsteori - Magne Reitan. Last ned
Last ned Argumentasjonsteori - Magne Reitan Last ned Forfatter: Magne Reitan ISBN: 9788245020502 Format: PDF Filstørrelse:19.98 Mb Denne boken gir en introduksjon til moderne argumentasjonsteori. Den tar
DetaljerÅrsaks- og beviskrav i trygderetten: hovedlinjer og utvalgte emner
Årsaks- og beviskrav i trygderetten: hovedlinjer og utvalgte emner Storsamling, NAV Klageinstans 11.3.2015 1 Innledning Metode og tolkningsproblemer utgangspunkter for analysen Årsaksreglene er juridiske
DetaljerEXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C FORELESNING, VÅR 2014, GEIR HEIVOLL
EXAMEN FACULTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT, DEL C FORELESNING, VÅR 2014, GEIR HEIVOLL Examen facultatum, fagbeskrivelse, læringskravene mv. i del C Fagbeskrivelsen Læringskravene Det kreves god forståelse
DetaljerJeg tolker oppgaven slik at jeg skal velge en posisjon og begrunne den. Jeg skal trekke inn kritikk fra andre posisjoner
Fil 100: Innføring i filosofi 9. desember 2014 1. Har mennesket en fri vilje? Gi et begrunnet svar. Jeg tolker oppgaven slik at jeg skal velge en posisjon og begrunne den. Jeg skal trekke inn kritikk fra
DetaljerRessurs Aktivitet Resultat Effekt
Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig
DetaljerHvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet?
Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet? Eksamen - Vitenskapsteori og forskningsmetode Høgskolen i Oslo og Akershus Mai 2017 Innhold Innhold... -
DetaljerNoen refleksjoner omkring nyere teori om rettens bevisvurdering med utgangspunkt i noen tingsrettslige saker
Noen refleksjoner omkring nyere teori om rettens bevisvurdering med utgangspunkt i noen tingsrettslige saker Einar Bergsholm Einar Bergsholm: Some case-based thoughts about newer theory regarding the courts
DetaljerInnhold. Innledning... 11
Innhold Innledning... 11 1 Paideia og retorikk i antikken... 17 1.1 Innledning... 17 1.2 Paideia... 19 1.3 Retorikkens fødsel... 21 1.4 Retorikken i Athen... 24 1.5 Retorikken i Roma... 26 1.6 Retorikkens
DetaljerFORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG
Begreper og Begrepsdannelse i Jus og Rettsvitenskap I. INNLEDNING 1. Termene «rett», «jus» og «rettsvitenskap» 2. Jus og dagligspråk 3. Tankenivåer (se også vedlegg 1) 4. Det normative og det deskriptive
DetaljerInnhold. Del 1 Hva skjer?
Innhold Del 1 Hva skjer? Kapittel 1 Kommunale reformer som teoretiske utfordringer:................ 17 Linjer og paradokser i lokal politikk og organisering............... 17 Harald Baldersheim og Lawrence
DetaljerUTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK
UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL Ingvild Torsen, IFIKK ingvild.torsen@ifikk.uio.no ENDRINGER I HOVEDTREKK Tydeligere arbeidsdeling mellom forelesning og seminar (bredde versus dybde) Klarere sammenheng mellom
Detaljer1. Introduksjon. Hva er dine forventninger til MEVIT2800? Hvordan er metode relevant? MEVIT januar 2012 Tanja Storsul
1. Introduksjon MEVIT2800 17. januar 2012 Tanja Storsul Hva er dine forventninger til MEVIT2800? A. Det kjedeligste BA-emnet. B. Det mest arbeidslivsrelevante BAemnet. C. Det mest underholdende BA-emnet.
DetaljerInnhold. Forord... 7 DEL I INTRODUKSJON... 17
Innhold Forord... 7 DEL I INTRODUKSJON... 17 Kapittel 1 Innledning... 19 1.1 Hovedtema... 19 1.2 Hvorfor dette temaet?... 20 1.3 Hovedproblemstilling og forskningsspørsmål... 22 1.4 Foreliggende forskning...
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert
KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og
Detaljer