Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V
|
|
- Gudrun Gjerde
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger, informasjon om materiale, eller annet). #Det kan være en fordel å ha lovsamling eller lovdataforbindelse. #Siste kursgang er satt av til diskusjonsdeltakernes egne valg av emner; vennligst gi beskjed til kurslærer i løpet av kurset om temaer du ønsker tatt opp. [1.g.] Gjeldende, Gyldig, Gyldighet Diskusjon av kontekster for, og betydninger av, ordfamilien «gjeldende», «gyldig» og «gyldighet» (med korresponderende nektelser: «ikke gjeldende», «ugyldig» og «ugyldighet»). 1. Ideen (begrepet) om Gjeldende rett Ross s prognoseteori (se ark delt ut under forelesningene) Sammensmeltningsteorien Teorier innenfor rammen av rettspositivismedebatt Ross Hart Dworkin Raz Under dette punktet ligger vekten på en mer allminnelig oversikt over og plassering av teorier om gjeldende rett, og vi går derfor ikke her i detalj inn på rettspositivismedebatter. De diskusjonene kommer vi tilbake til på siste kursgang. Hva slags teorier står vi her overfor: Hvilke mål styrer begrepsdannelsen? Hvordan avgjør vi holdbarheten av den ene eller annen teori? Hvorfor trenger vi teorier om gjeldende rett? 2. Naturrettsspørsmålet. Spørsmålet om rett og praktisk fornuft. 3. Kompetanse og gyldighet av fastsatte normer. 4. Forbindelser mellom de tre kontekstene og betydningene?
2 [2.g.] Begreper i normer Begreper om normer Gjennomgang og diskusjon av Fig. 10 til forelesningene. Diskusjon av egne eksempler på begreper som klart er begreper i normer og begreper om normer. Finn også eksempler på begreper i grenselandet, eller begreper som har gått fra den ene til den andre typen. Diskusjon av eksempler på «juridiske teorier» vi møter i studiet (dvs. eksempler på linje med «culpateori», «subjektiv vs objektiv tolkingsteori», «standardteori vs rettighetsteori»). Diskusjon av de relevante kriterier og fakta til vurdering av teorienes holdbarhet. Avveininger: Avveiningsnormer og retningslinjer Presentasjon av begrepene avveiningsnorm og retningslinje med særlig sikte på å vise hvordan de henger sammen. Diskusjon av kriteriene for grensedragningen mellom retningslinjer og andre normer. Diskusjon av avveininger: På den ene side: Diskusjon av argumenter for og imot å anse avveininger som umulige. På den annen side: Diskusjon av argumenter for og imot å anse alle rettsnormer som avveiningsnormer. Egen oppgave, se neste ark Kvalifikasjonsnormer Kvalifikasjonsnormer begrep Sammenhenger mellom på den ene side, avveiningsnormer og deres hjelpenormer (retningslinjer og typetilfellenormer), og på den annen side kvalifikasjonsnormer. Kvalifikasjonsnormer roller Kurs i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 8 9,
3 Oppgave om normer og retningslinjer mv. Havrettskonvensjonen Artikkel 59 Grunnlag for løsning av konflikter om tilleggelsen av rettigheter og jurisdiksjon i den eksklusive økonomiske sone I tilfeller hvor denne konvensjon ikke tillegger rettigheter eller jurisdiksjon til kyststaten eller til andre stater i den eksklusive økonomiske sone, og det oppstår en konflikt mellom interessene til kyststaten og en eller flere andre stater, skal konflikten løses på grunnlag av hva som er rett og rimelig og i lys av alle relevante omstendigheter, idet det tas hensyn til den betydning de pågjeldende interesser har både for partene og for det internasjonale samfunn som helhet. Hvilke normative modaliteter kan vi finne i havrettskonvensjonen artikkel 59? Gir havrettskonvensjonen artikkel 59 uttrykk for faste normer og/eller avveiningsnormer? For det tilfelle bestemmelsen gir uttrykk for noen avveiningsnormer hvilke(n) avveining(er) skal i så fall foretas ved anvendelse av bestemmelsen? Angir bestemmelsen retningslinjer for eventuelle avveininger i så fall hvilke? Kurs i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 8 9,
4 [3.g.] Psykologiske og ikke-psykologiske normbegreper Diskusjon av skillet mellom psykologiske og ikke-psykologiske normbegreper. Egen oppgave, se neste ark. Frihet Diskusjon av sammenhenger for, og betydninger av, termene «fri», «fri vilje» og «frihet» (med nektelser som f.eks. «ikke fri» og «tvang») 1. Frihet som normativ modalitet. Frihet og plikt (påbud og forbud) 2. Frihet som begrep i rettsregler. Diskusjon av de mulige grunnlag for frihet i rettslig sammenheng. Diskusjon av den allminnelige handlefrihet: Hvordan definere den? Kan en handling både være innenfor den allminnelige handlefrihet og rettsstridig? 3. Frihet som grunnleggende verdi i et positivt rettssystem, som det norske av idag. 4. Frihet som metafysisk ide. Kan vi tenke vår handlefrihet bort? Hvordan skal vi definere den? Diskusjon av Kants argument for frihet som selvlovgivning (autonomi). Kurs i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 8 9,
5 Oppgave om ulike psykologiske og ikke-psykologiske normbegreper Kong Christian Den Femtes Norske Lov, Femte Bog. I Capittel. 1. Artikkel lyder: «En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver.» Det er antatt at den siterte bestemmelser fra Kong Christian Den Femtes Norske Lov fortsatt gjelder. Diskuter grunnlaget for å etterleve bestemmelsen, og ta i den forbindelse stilling til holdbarhetene av følgende utsagn, og om de uttrykker psykologiske eller ikke-psykologiske normbegrep. «I Norge bør man holde det man lover, skriftlig eller muntlig, fordi det er bestemt av en Konge og ikke senere opphevet av folkevalgte representanter på Stortinget.» «I Norge bør man holde det man lover, skriftlig eller muntlig, fordi løftebrudd kan medføre rettslige eller sosiale sanksjoner.» «I Norge bør man holde det man lover, skriftlig eller muntlig, fordi de fleste er opplært til det». «Man bør holde det man lover, skriftlig eller muntlig, fordi det i utgangspunktet er riktig for alle, uavhengig av tid og sted». Kurs i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 8 9,
6 [4.g.] Rettspositivismedebatt Diskusjon med utgangspunkt i drøftelsene i Rettspositivismedebatt og utvalgte sider fra Ross, Hart, Dworkin og Raz: Presentasjon av noen hovedsynspunkter hos de nevnte forfatterne. Diskusjon av hva spørsmålsstillingen(e) er og av hva slags svar som gis. [5.g.] Sammenfatninger og kursdeltakernes egne valg Nøsting av gjenstående tråder fra tidligere temaer; eventuelle videre diskusjoner og sammenfatninger. Diskusjon med utgangspunkt i kursdeltakernes egne valg av emner. Kurs i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 8 9,
Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V
Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger, informasjon om materiale, eller annet). #Det kan være en fordel å ha lovsamling
DetaljerKursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H
Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no Johan Vorland Wibye j.v.wibye@jus.uio.no Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger,
DetaljerRettsfilosofi. Christoffer C. Eriksen
Rettsfilosofi Christoffer C. Eriksen Hva er rettsfilosofi? Drøfter de mest grunnleggende spørsmål om hva som kjennetegner rett og jus. Internasjonalt fag med lang historie Typiske hovedemner på tvers av
DetaljerForeløpig oppsummering
Foreløpig oppsummering Et «skjema» for analyse av normative utsagns meningsinnhold Hvilke trekk i virkeligheten referer utsagn om normer til (saksinnhold)? Person (hvem gjelder normen for, og i forhold
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerSensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016 vår
Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016 vår Oppgaveteksten Enten: Gjør rede for: (a) forskjellige grunnlag for å anse en handling for fri i forhold til et positiv rettssystem; (b)
DetaljerSensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017 vår
Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017 vår Oppgaveteksten Enten: (a) Gjør rede for frihet som en normativ modalitet og for hva som skiller den fra andre normative modaliteter (som
DetaljerSensorveiledning JUS4123 (Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag), 2018 Vår
Sensorveiledning JUS4123 (Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag), 2018 Vår Oppgaveteksten Enten Om det juridiske skjønnet og styringen av det. Gjør herunder rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinje,
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no II. Oversikt over opplegget Uke 35 Uke 38 Uke 39 Uke 44 Introduksjon Språk,
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Hvorfor rettsfilosofi på masterstudiet i Gir kunnskap om: rettsvitenskap? Rettssystemets
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no II. Oversikt over opplegget Uke 4 Uke 7 Uke 9 Uke 13 Introduksjon Språk, logikk
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer,
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien
Svein Eng 6. juni 2013 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofien (a) Gjør rede for forskjeller mellom normer og verdier.
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom
DetaljerFORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG
Begreper og Begrepsdannelse i Jus og Rettsvitenskap I. INNLEDNING 1. Termene «rett», «jus» og «rettsvitenskap» 2. Jus og dagligspråk 3. Tankenivåer (se også vedlegg 1) 4. Det normative og det deskriptive
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant. Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post:
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post: c.c.eriksen@jus.uio.no OVERSIKT JFEXFAC04 Hva gir det og hvorfor? Kunnskap om: rettssystemet, jus
DetaljerDet juridiske skjønnet Avveiningsnormer og tilhørende retningslinjer. Forkortelser RF = S. Eng, Rettsfilosofi. Universitetsforlaget 2007.
Forelesninger Exfac JUS del A: Rettsfilosofi 2019 H: 19. 20. september 1 Innledning og oversikt Denne disposisjonen dekker følgende emner til Examen facultatum, del A: Rettsfilosofi: Hovedtyper av normer
DetaljerMal for opprettelse av nye emner ved Det juridiske fakultet
Mal for opprettelse av nye emner ved Det juridiske fakultet For saksforberedning og fremlegg til programråd/vedtaksorgan Emnenavn: Rettsfilosofi Behov, økonomi og ressurser. Begrunnelse for opprettelse
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerUtilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning
Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid
DetaljerSensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2019 Vår
Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2019 Vår Oppgaveteksten Ideer om frihet spiller forskjellige roller i relasjon til retten. Gjør rede for følgende tre hovedroller: 1. Frihet som
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, vår 2017
Svein Eng 5. juni 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 1. Oppgaveteksten Fra pensumdel A: Rettsfilosofien 1. Om rett og normativitet a) Gjør rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinjer. Knytt
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og
DetaljerHovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet
Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hva menes med at rettskildeprinsipper er normer? Rettskildeprinsippenes virkelighetstilknytning Internaliserte normer eller gyldig på annet
DetaljerRettsrealisme og rettsvitenskap
Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, høst 2008
Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 I Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (1) Gjør rede for forskjellige typer av normer i retten og for sammenhengene mellom dem.
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Oversikt over forelesningsserien Tirsdag 15.8: Onsdag 16.8: Torsdag 17.8: Fredag 18.8: Mandag 21.8 Introduksjon til juridisk metode, Christoffer C. Eriksen Praksis, vedtak
DetaljerRettsfilosofi. Christoffer C. Eriksen
Rettsfilosofi Christoffer C. Eriksen Hva er rettsfilosofi? Drøfter de mest grunnleggende spørsmål om hva som kjennetegner rett og jus. Internasjonalt fag med lang historie Typiske hovedemner på tvers av
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, høst 2017
Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017 1. Oppgaveteksten Fra del A: 1.1 Gjør rede for forholdet mellom pliktnormer, kompetansenormer og kvalifikasjonsnormer. Relater fremstillingen til Grunnloven 121.
DetaljerRettsfilosofi. Christoffer C. Eriksen
Rettsfilosofi Christoffer C. Eriksen Hva er rettsfilosofi? Drøfter de mest grunnleggende spørsmål om hva som kjennetegner rett og jus. Internasjonalt fag med lang historie Typiske hovedemner på tvers av
DetaljerEx fac Rettsfilosofi 11.03.2013. Hvilken nytte kan man ha av rettsfilosofi? Våren 2013 Sverre Blandhol
Ex fac Rettsfilosofi Våren 2013 Sverre Blandhol Det kreves god forståelse av og kjennskap til: I. Rett og Språk Utsagnstyper (definisjoner, karakteristikker; deskriptive utsagn, normative utsagn) II. Rett
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom
DetaljerKant: praktisk filosofi
Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling
DetaljerForelesninger Examen Facultatum, jus, UiO sept. og 1. okt ved prof. Svein Eng
Forelesninger Examen Facultatum, jus, UiO 29. 30. sept. og 1. okt. 2010 ved prof. Svein Eng svein.eng@jus.uio.no Formålet med denne disposjonen Vi skal ikke gå gjennom alle punktene i denne disposisjonen.
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Mandag 11. august kl 10.15-12.00
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer,
DetaljerRettsfilosofifagets andre hovedspørsmål ( Rett og praktisk fornuft )
1 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Ex. fac., høsten 2009 Kurs nr. 7 og nr. 8 v/ advokat Marius Emberland, Regjeringsadvokaten Epost: mem @regjeringsadvokaten.no KJØREPLAN (med forbehold om endringer):
DetaljerPrinsipper og verdier i norsk rett
Prinsipper og verdier i norsk rett Likebehandling, rettferdighet, frihet og rettssikkerhet Motstrid mellom og harmonisering av verdier og prinsipper Avveiningsmodell og rangordningsmodell Hvilke normative
DetaljerKursoppgaver Examen facultatum, jus, UiO
Kursoppgaver Examen facultatum, jus, UiO Svein Eng 18. september 2007 Dette oppgavesettet ligger som pdf-fil og word-fil på nettstedet www.sveng.no. Følg lenkene For studenter Ex Fac Kursoppgavene i rettsfilosofi
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, høst 2007
Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2007 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Vi kan skille mellom et utsagns saksinnhold og dets modalitet. Forklar kort hva skillet består i. (b) Vegtrafikkloven
DetaljerDetaljert innholdsfortegnelse
Detaljert innholdsfortegnelse INTRODUKSJON.............................................. 1 Hva omhandler denne boken og hvem er den rettet til?........ 1 Hvordan boken er organisert.............................
DetaljerForord Innholdsfortegnelse Innledning Metode Det allmenne verdigrunnlag... 73
Innholdsoversikt 7 Forord... 5 Innholdsfortegnelse... 9 1 Innledning... 15 2 Metode... 27 3 Det allmenne verdigrunnlag................................. 73 4 Oversikt over tilbakevirkningsreglene i EMK
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i
DetaljerOppsummering. Rett og normativitet. Normative utsagns. Normteoretisk analyse av juridisk språk
Oppsummering Rett og normativitet Normative utsagns modalitet (plikt, kompetanse og kvalifikasjon) saksinnhold (person, situasjon og handling) fasthet (faste normer, avveiningsnormer og retningslinjer)
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no Oversikt over opplegget Uke 4 Uke 7 Uke 9 Uke 14 Introduksjon Språk, logikk
DetaljerForbud mot tilbakevirkende lover
Benedikte Moltumyr Høgberg Forbud mot tilbakevirkende lover UNIVERSITETSFORLAGET Innholdsfortegnelse Forord 5 1 Innledning 15 1.1 Formål og struktur 15 1.2 Presisering og rammeverk 19 1.2.1 Den rettsstridige
DetaljerUGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK
UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK 0 Oversikt 1. Hva betyr «ugyldig»? 2. Ugyldighetsgrunner 3. Ugyldighetsvirkninger 4. Normer om ugyldighet? 5. Erstatningsansvar Hva betyr «ugyldig»? Dagligspråk Ugyldig
DetaljerLovskravet - oppsummering
Lovskravet - oppsummering Tre hovedspørsmål: i. Hva krever hjemmel i lov? ii. Hva menes med hjemmel i lov? iii. Når foreligger hjemmel i lov? Nærmere om (1): Hva krever hjemmel i lov? Lov er nødvendig
DetaljerForelesninger Exfac del A: Rettsfilosofi, 2018 V
Forelesninger Exfac del A: Rettsfilosofi, 2018 V Om denne disposjonen Denne disposisjonen dekker to av emnene til Examen facultatum, del A: Rettsfilosofi. Det første emnet vi skal se på er rettigheter.
DetaljerMoralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012
Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant. Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no JFEXFAC04 Hva og hvorfor? Kunnskap om: Rettssystemet jus som fag, og Rettens relasjon til samfunnet Forholdet
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016
Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene deltar aktivt ved å arbeide med angitt materiale, stille og besvare spørsmål, delta
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 2
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,
DetaljerDEKNING AV SAKSKOSTNADER ETTER FORVALTNINGSLOVEN 36 Advokat Anders Evjenth
DEKNING AV SAKSKOSTNADER ETTER FORVALTNINGSLOVEN 36 Advokat Anders Evjenth Tlf: 90186418 E- post: ae@bull.no Oversikt Under hvilke omstendigheter har parten krav på dekning? Hva skal dekkes? Fra når skal
DetaljerLikning- bingo ark 1
ark 1 x 4 1 60 4x 30 = 5x 3 + = 18 + x + = + 4 5 3 3 x x x 9= 0 ( ) x x 0 = 0 x + 39x+ 380 = 0 x+ 8y 5x+ 9y x+ 1y = x 4y x y = 5 x 5y = + x ark x 1 0 1 4 1 3x+ 31 = x+ 19 + x = + + = + 3 5 3 x x 6 x 36
DetaljerRett og praktisk fornuft
Rett og praktisk fornuft Oversikt Introduksjon Begrepet praktisk fornuft og moralfilosofi Positiv rett og moral Mulighet for å etablere kriterier for kritikk av positiv rett? Begrunnelsesperspektivet Begrunnelsesstrategier
DetaljerForelesninger Examen Facultatum, jus, UiO 12. 14. august 2009 ved prof. Svein Eng svein.eng@jus.uio.no
Forelesninger Examen Facultatum, jus, UiO 12. 14. august 2009 ved prof. Svein Eng svein.eng@jus.uio.no Formålet med denne disposjonen Vi skal ikke gå gjennom alle punktene i denne disposisjonen. Jeg har
DetaljerLes sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen?
Oppgaver til del C. Oppgave 1: Ta standpunkt til om uttrykket rett / retten i de nedenstående sitater står for en a-størrelse (term, språklig uttrykk), c-størrelse (begrep, mening) eller b- størrelse (referanse):
DetaljerBarnehageforum mai 2014
Barnehageforum mai 2014 Forvaltningslovens krav til enkeltvedtak ved rådgiver Remi A. Møller Forvaltningsloven - innledning Om emnet Hvorfor bør/må barnehagemyndigheten kjenne saksbehandlingsreglene? Hensynene
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerForelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag 2015 H
Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag 2015 H Om denne disposjonen Vi skal ikke gå gjennom alle punktene i denne disposisjonen i løpet av forelesningene. Jeg har ført dem inn for å vise
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Hva er ex. fac? Læringskrav Rettsfilosofi (Del A) Normteori og moralfilosofi Rett, samfunn
DetaljerLast ned Noreg og havets folkerett - Øystein Jensen. Last ned
Last ned Noreg og havets folkerett - Øystein Jensen Last ned Forfatter: Øystein Jensen ISBN: 9788232103935 Antall sider: 169 Format: PDF Filstørrelse:34.99 Mb Havretten er eit av dei viktigaste internasjonale
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å
DetaljerHva, hvorfor, hvordan
Hva, hvorfor, hvordan De kvalifikasjonene alle kandidater minst skal ha etter fullført utdanning (NOKUT) Læringsmål vs. Læringsutbytte Hva de burde ha lært Lærersentrert (teaching) «gi en introduksjon
DetaljerTorsdag: Havrett; internasjonale organisasjoner, særlig FN. Fredag: Bruk av militær makt; individer og andre ikke-statlige aktører
1 Alminnelig folkerett Høst 2011 Geir Ulfstein 1. FORELESNING Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Opplegg for forelesningene Tirsdag:
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, høst 2009 Oppgave 1
Svein Eng 14. des. 2009 6. jan. 2010 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2009 Oppgave 1 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 (5 timer) (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofien (a) Vi skiller mellom deskriptive
DetaljerInnhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58
Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerKrav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger. Dag Wiese Schartum
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum Innledende bemerkninger Rettslig grunnlag er betegnelsen på et av flere krav som må være oppfylt for at personopplysninger
DetaljerBjarne Snipsøyr Fakultetsoppgave i avtalerett
Bjarne Snipsøyr (bsn@thommessen.no) Fakultetsoppgave i avtalerett Om oppgaven Eksamensoppgave høsten 2015 Antatt tidsforbruk til eksamen: 4 timer Sentrale temaer i avtaleretten Kan være utfordrende å få
DetaljerForelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag 2018 V
Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag 2018 V Om denne disposjonen Vi skal ikke gå gjennom alle punktene i denne disposisjonen i løpet av forelesningene. Jeg har ført dem inn for å vise
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,
DetaljerKommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:
Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.
DetaljerUGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK
UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK 0 Oversikt 1. Normer om ugyldighet 2. Ugyldighetsgrunner 3. Ugyldighetsvirkninger 4. Erstatningsansvar 1. Normer om ugyldighet 1.1 Ett normteoretisk perspektiv Avgrensning
DetaljerJan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET
Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Innhold Forord 3 Kapittel 1 Juss og vitenskapelighet 11 Rettsvitenskapens emne og saerpreg 11 Innledning
DetaljerHVORDAN SKRIVE ET GODT SAKSFREMLEGG?
HVORDAN SKRIVE ET GODT SAKSFREMLEGG? JURIDISKE KRAV TIL SAKSBEHANDLINGEN Intern opplæring 6. november 2013 Hvordan oppstår en sak? Saker kan oppstå på ulike måter ; - Eksterne henvendelser søknader, klager,
DetaljerOmgjøring. Christoffer C. Eriksen
Omgjøring Christoffer C. Eriksen Oversikt I. Hva er omgjøring? II. III. IV. Bakgrunnen for forvaltningslovens regler Forvaltningslovens regler om grunnlag for og saksbehandling av omgjøringsvedtak a. Når
DetaljerExamen facultatum utvalgte emner i rettsfilosofi (læringskravenes del A) UiO, våren 2011, Geir Heivoll
Examen facultatum utvalgte emner i rettsfilosofi (læringskravenes del A) UiO, våren 2011, Geir Heivoll Oversikt Examen facultatum læringskrav og hovedlitteratur Læringskrav Læringskravenes del A Hovedlitteratur
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom
DetaljerKritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Kritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Rett, politikk og kritikk Rett, politikk og kritikk Rett,
DetaljerKurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub
Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet
DetaljerIkkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss
2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det
DetaljerJan E. Helgesen SMR PMR Det juridiske fakultet Uttalelse om Hans Petter Graver: «Utfordringer til rettskildelæren», Inntatt i: Asbjørn Kjønstad: «Nye
Jan E. Helgesen SMR PMR Det juridiske fakultet Uttalelse om Hans Petter Graver: «Utfordringer til rettskildelæren», Inntatt i: Asbjørn Kjønstad: «Nye trender i rettsvitenskapen», Oslo 2013. Spørsmål om
DetaljerHovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen
Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar Christoffer C. Eriksen Oversikt I. Normer om ugyldighet II. Ugyldighetsgrunner III. Ugyldighetsvirkninger IV. Særlige om erstatningsansvar I. Normer om ugyldighet Normteoretisk
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, vår 2008
Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2008 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 16:00 Fra rettsfilosofien (1) Normativitet antar mange former. Tre hovedformer er normer, verdier og rettigheter. Gjør rede for
DetaljerChristoffer C. Eriksen. Alminnelig forvaltningsrett
Christoffer C. Eriksen Alminnelig forvaltningsrett Oversikt over forelesningsrekken I. Omgjøring II. Inhabilitet III. Lovskravet IV. Skjønn V. Domstolskontroll VI. Ugyldighet og ansvar 1 I. OMGJØRING 2
DetaljerJan Fridthjof Bernt: Tilsattes ytrings- og meddelelsesfrihet Grenser for åpenhet fra et juridisk perspektiv
Jan Fridthjof Bernt: Tilsattes ytrings- og meddelelsesfrihet Grenser for åpenhet fra et juridisk perspektiv Innledning på seminar i Nasjonalt kommunalt etikkutvalg Harstad 22. november 2012 Ytringer i
Detaljer