Mal for opprettelse av nye emner ved Det juridiske fakultet

Transkript

1 Mal for opprettelse av nye emner ved Det juridiske fakultet For saksforberedning og fremlegg til programråd/vedtaksorgan Emnenavn: Rettsfilosofi Behov, økonomi og ressurser. Begrunnelse for opprettelse av emnet Tekst adresseres til PMR Emnet er allerede vedtatt opprettet Kostnadsberegning PMR sekretær fyller ut dette Ressurser - Finansiering av emnet Ordinær finansiering gjennom undervisnings- og eksamensbudsjett. Emnet er tilknyttet Master i rettsvitenskap. - Instituttilknytning IOR - Faglig ansvarlig Svein Eng - Faglærere Svein Eng, Christoffer Conrad Eriksen, Alf Petter Høgberg - Administrativt ansvarlig Lillian Almaas - Programtilknytning Master i rettsvitenskap

2 Emnets innhold Innhold Beskriv emnets faglige innhold, en kort presentasjon av innhold i emnet med fokus på faglige temaer. Teksten inngår på emnesiden og skal være statisk informasjon, dvs. ikke gjenstand for jevnlig revisjon. INNHOLD Faget rettsfilosofi er internasjonalt i sin karakter og går historisk tilbake så langt vi har skriftlige overleveringer. Faget har enkelte hovedemner som går igjen opp gjennom historien og på tvers av rettssystemer: Rett og normativitet. Ett hovedemne er analyse av grunnbegreper som er nødvendige for å forstå positivt gitte rettssystemer. Hva er regler, og hvilke typer av regler opererer vi med i rett og jus? Hvordan forholder reglene seg til andre former for normativitet, som verdier og rettigheter? Og hva skiller normativitet i det hele fra beskrivelser? Grunnleggende prinsipper og verdier i det norske rettssystemet av idag. Lar det seg gjøre å bringe den uoverskuelige mengden av enkeltregler ned til visse grunnleggende prinsipper og verdier, som kan hjelpe oss til å lære, huske og anvende enkeltreglene? Hva kan være grunnleggende prinsipper og verdier som preger et rettssystem som det norske? I forbindelse med verdiene kommer vi inn på avveiningers rolle i jusen og spørsmålet om jusens objektivitet. I flere av de spørsmålene som nå er nevnt, har rettsfilosofien også en side til faget rettskildelære og kan ses som en grunnlagsdiskusjon i forhold til dette faget. Rett og praktisk fornuft. Hvilke muligheter har vi for å erkjenne og diskutere rettsreglenes godhet? Er rett lik makt, eller rår vi over kriterier til vurdering og kritikk av positiv rett? Dette kan vi i kortform kalle spørsmålet om rett og praktisk fornuft. Å hevde at vi har en spesifikt praktisk fornuft betyr at vi gjennom refleksjon over oss selv og vårt forhold til hverandre kan etablere målestokker til vurdering og kritikk av positiv rett. Hva som er god rett, kan da vise seg å være forskjellig fra oppfatningene til de som har mest makt. Spørsmålet om rett og praktisk fornuft melder seg dels i alminnelig rettspolitisk og samfunnspolitisk debatt, og dels i samfunnsmessige krigs- og krisesituasjoner. Tre hovedposisjoner har vist seg å gå igjen i diskusjonene: (i) (ii) (iii) Benektelse av at vi rår over en praktisk fornuft. Skandinavisk rettsrealisme er her et sentralt typetilfelle. Utilitarisme, hvor den praktiske fornuft settes lik nyttetenkning. Fornuftsbasert naturrett. Kantiansk rettsfilosofi er her den sentrale posisjon. Rett, jus og språk. Hva er forholdet mellom juristers utsagn de lege lata (deres utsagn om hva som er rett) og de grunnleggende utsagnstyper: er utsagn de lege lata deskriptive, normative eller sammensmeltet deskriptive og normative? Andre sentrale emner i rettens og jusens forhold til språk er forholdet mellom rettsnorm og rettskildefaktor; forholdet mellom begreper i rettsregler og begreper om rettsregler; definisjoners rolle i retten og i juridisk tenkning; og forholdet mellom juridisk tolking og filosofiske tolkingsteorier. Rettspositivismedebatt. Debatt om «rettspositivisme» har i perioder fått mye oppmerksomhet i rettsfilosofien. Hva som er debattenes spørsmålsstilling er ikke alltid klart. Dette kan bare avklares gjennom analyse av de enkelte debatter. Det sentrale eksempel på rettspositivismedebatt i nyere

3 tid er diskusjonen mellom Ronald Dworkin, på den ene side, og Herbert Hart og hans etterfølgere, på den annen. Rettsfilosofisk refleksjon. I rettsfilosofi som i all filosofi bør vi gjennomgående reflektere over statusen av egne utsagn: Hvilke kriterier og fakta (i videste og filosofisk mest åpne forstand) er relevante til vurdering av holdbarheten av eget utsagn, dvs. hva slags utsagn setter jeg fram? En slik kritisk-refleksiv spørsmålsstilling og et begrunnelsesperspektiv er en gjennomgående linje i rettsfilosofien. Hva lærer du? Skriv 1-2 setninger (spisset i forhold til læringsutbyttet). Det skal i forhold til forrige punkt; Innhold, være fokus på sluttprodukt, kompetansemål/ konkrete ferdigheter. Eks: «Emnet skal gi studentene en grunnleggende forståelse av begreper, problemstillinger og arbeidsmetoder innen[..] Etter emnet skal studenten[..]» Teksten inngår på emnesiden og skal være statisk informasjon, dvs. ikke gjenstand for jevnlig revisjon. Studenten skal få kunnskap om hovedspørsmål og hovedteorier som går igjen i refleksjon over hva rett og jus er. Emnet skal gi studenten en fordypet kompetanse til selvstendig og kritisk behandling av begreper og argumenter de kan møte i juridisk virksomhet. Læringskrav Læringskravene fremgår på emnets semesterside og har klar sammenheng med litteraturlisten. Læringskravene skal deles inn i kvalifikasjonsrammeverkets tre kategorier. For å beskrive kunnskaper kan man for eksempel bruke formuleringer som kjenne til.., forstå.. For å beskrive ferdighetsmål kan man for eksempel bruke formuleringer som anvende, analysere, mm.: Generell kompetanse kan for eksempel være ikke-fagspesifikke kunnskaper, ikke-fagspesifikke (overførbare) ferdigheter, eller holdninger. Læringskravene bør ellers være korte og konsise, og bør settes opp som en punktliste. Kunnskap Kunnskap Rett og Normativitet Studenten skal ha god forståelse av det allmenne normbegrepets komponenter: normers meningskomponent (det normative utsagnet) og normers virkelighetskomponent (det normative utsagnets virkelighetstilknytning). Studenten skal ha kjennskap til noen hovedformer for definisjon av et allment normbegrep. Studenten skal ha god forståelse av hovedformene for normativitet: Typer av Normer o o Pliktnormer, Kompetanse og Kompetansenormer, Koblingsord og Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger («Juristskjønnet») Rettigheter Verdier Studenten skal ha god forståelse av en generell modell for juristers drøftelser av fastsatte normers bindende kraft («u/gyldighet» som koblingsord og u/gyldighetsnormer).

4 Studenten skal ha god forståelse av legaldefinisjoner. Studenten skal ha kjennskap til forholdet mellom normaspektet og definisjonsaspektet ved rett og jus. Noen grunnleggende prinsipper og verdier i det norske rettssystemet av i dag Studenten skal ha god forståelse av begrepene «likebehandling»; «rettferdighet»; «verd» og «likeverd»; «personlig integritet», «frihet» og «valgfrihet»; og «rettssikkerhet». Studenten skal ha god forståelse av problemstillingen «motstrid mellom og harmonisering av verdier og prinsipper». Studenten skal ha god forståelse av to hovedforslag til løsning av slik motstrid: Avveiningsmodell Rangordensmodell Rett og Praktisk fornuft A Deskriptivt om likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral Studenten skal ha god forståelse av likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral. B Muligheten av å etablere kriterier til vurdering og kritikk av positivt foreliggende rettssystemer Studenten skal ha god forståelse av problemstillingen. Studenten skal ha god forståelse av følgende tre teoretiske posisjoner i forhold til problemstillingen: Teorifamilie 1: Den skandinaviske rettsrealismen Teorifamilie 2: Utilitarismen Teorifamilie 3: Kantiansk rettsfilosofi Studenten skal ha kjennskap til grunnlaget for å si at de nevnte tre posisjoner er teoretisk representative. Rett, Jus og Språk Studenten skal ha god forståelse av de grunnleggende utsagnstyper (definisjoner, karakteristikker; deskriptive utsagn, normative utsagn). Studenten skal ha god forståelse av spørsmålet om forholdet mellom rettsnorm og tekst, og spørsmålet om forholdet mellom rettsnorm og rettskildefaktor. Studenten skal ha god forståelse av skillet mellom begreper i rettsregler og begreper om rettsregler. Studenten skal ha god forståelse av kriterier som blir brukt ved

5 oppstilling av og valg mellom juridiske definisjoner Studenten skal ha god forståelse av sammensmeltningsanalysen av juristers utsagn de lege lata. Studenten skal ha kjennskap til forholdet mellom juridisk tolking og filosofisk hermeneutikk. Rettspositivismedebatt Studenten skal ha god forståelse av fellestrekk mellom Olivecrona, Ross, Eckhoff og Hart. Studenten skal ha god forståelse av begrepene «eksklusiv rettspositivisme» og «inklusiv rettspositivisme». Studenten skal ha god forståelse av de to utgangspunkter for Dworkins kritikk av rettspositivisme: hans prinsippbegreper og hans tolkingsmodell. Studenten skal ha god forståelse av hovedtrekkene i diskusjonen mellom Dworkin, på den ene side, og Hart og hans etterfølgere, på den annen. Studenten skal ha kjennskap til hovedproblemer ved Dworkins teori om gjeldende rett. Studenten skal ha kjennskap til hva det kan bety å spørre om rettspositivismedebatt er en debatt på leting etter en spørsmålsstilling. Rettsfilosofisk refleksjon Studenten skal ha god forståelse av de grunnleggende utsagnstyper (definisjoner, karakteristikker; deskriptive utsagn, normative utsagn). Studenten skal ha kjennskap til begrunnelsesperspektivets betydning, i den forstand at studenten gjennom eksempler fra drøftelser av emnene ovenfor kan vise (i) begrunnelsesproblemer, (ii) betydningen av å reflektere over begrunnelsesmåter, (iii) noen hovedformer for begrunnelse. Ferdigheter Generell kompetanse Følgende ferdigheter står sentralt i emnet: Å utvikle evne til å formulere rettsfilosofiens sentrale problemstillinger. Å utvikle evne til å redegjøre for enkelte hovedmåter å argumentere på som har vist seg å gå igjen i rettsfilosofiens drøftelser av spørsmålene. Å oppøve evne til kritisk refleksjon over egne og andres formuleringsmåter og argumenter. Studenten skal få en utdypet forståelse av rettens og jusens egenart, og gjennom rettsfilosofiens internasjonale karakter få et særskilt grunnlag for kommunikasjon med jurister i andre rettssystemer.

6 Litteraturliste For emner som inngår i MiR programmet er sidetallsnormen 40 s. pr stp ved ba-nivå, s. pr stp ved ma-nivå. For samfunnsvitenskapelige emner som f.eks HUMR-emner gjelder maks 80 s. pr stp. Innføringslitteratur Hovedlitteratur Hovedlitteratur Svein Eng: Rettsfilosofi (RF). Oslo, Universitetsforlaget Svein Eng: Rettspositivismedebatt (RD). Fås i Akademika bokhandel, sentrum. Kompendietrykk Rett og Normativitet Det allmenne normbegrepet: RF II 1 Hovedformer for definisjon av et allment normbegrep: RF II Pliktnormer: RF II 2 Kompetansenormer: RF II 3 Koblingsord og Kvalifikasjonsnormer: RF II 4 En generell modell for juristers drøftelser av fastsatte normers bindende kraft («u/gyldighet» som koblingsord og u/gyldighetsnormer): RF II 4 Rettigheter: RF II 6 Verdier: RF II 7 Regler, Retningslinjer, Avveininger: RF II 8 Legaldefinisjoner: RF II 5.3 Normaspektet og definisjonsaspektet ved rett og jus: RF II Noen grunnleggende prinsipper og verdier i det norske rettssystemet av i dag Begrepene «likebehandling»; «rettferdighet»; «verd» og «likeverd»; «personlig integritet», «frihet» og «valgfrihet»; og «rettssikkerhet»: RF III 1 2 Problemstillingen «motstrid mellom og harmonisering av verdier og prinsipper»: RF III 3, II 8 To hovedforslag til løsning av slik motstrid (avveiningsmodell, rangordensmodell): RF II (5) Rett og Praktisk fornuft Deskriptivt om likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral: RF IV A Muligheten av å etablere kriterier til vurdering og kritikk av positivt foreliggende rettssystemer. Problemstillingen og tre teoretiske posisjoner i forhold til problemstillingen (den skandinaviske rettsrealismen, utilitarismen, kantiansk rettsfilosofi): RF IV B 1 5 Grunnlaget for å si at de nevnte tre posisjoner er teoretisk

7 representative: RF IV B 6. Rett, Jus og Språk De grunnleggende utsagnstyper (definisjoner, karakteristikker; deskriptive utsagn, normative utsagn): RF I 2. Forholdet mellom rettsnorm og tekst, og forholdet mellom rettsnorm og rettskildefaktor: RF V Skillet mellom begreper i rettsregler og begreper om rettsregler: RF V Kriterier som blir brukt ved oppstilling av og valg mellom juridiske definisjoner: RF V Sammensmeltningsanalysen av juristers utsagn de lege lata: RF V 3.4 Juridisk tolking og filosofisk hermeneutikk: RF V 3.5 Rettspositivismedebatt Fellestrekk mellom Olivecrona, Ross, Eckhoff og Hart: RF V 2.4. «Eksklusiv rettspositivisme» og «inklusiv rettspositivisme»: RD B 3 4. To utgangspunkter for Dworkins kritikk av rettspositivisme (hans prinsippbegreper og hans tolkingsmodell): RD B 1, , , Hovedtrekkene i diskusjonen mellom Dworkin, på den ene side, og Hart og hans etterfølgere, på den annen: RD del B gjennomgående, C 1. Hovedproblemer ved Dworkins teori om gjeldende rett: RD C 2 Hva det kan bety å spørre om rettspositivismedebatt er en debatt på leting etter en spørsmålsstilling: RD B 2.3.2, 3.2.2, 5.3; del C. Rettsfilosofisk refleksjon RF del I, og forøvrig begrunnelsesperspektivet som et aspekt av drøftelsene av mange av problemstillingene ovenfor. Tilleggslitteratur Tillatte hjelpemidler til eksamen

8 Om emnet Generelle fakta om emnet Emnekode i FS (fylles inn etter eventuelt vedtak om opprettelse) Emnenavn bokmål Rettsfilosofi Emnenavn nynorsk Rettsfilosofi Emnenavn engelsk Philosophy of Law Antall studiepoeng 10 Eksamenssemester (sett kryss) Høstsemesteret x Vårsemesteret x Undervisningssemester Høstsemesteret x (sett kryss) Vårsemesteret x Studienivå (sett kryss) BA (Bachelor) Hvis emnet inngår i en profil/emnegruppe, oppgi hvilken. Opptak og adgang Hvordan oppnås studierett til emnet? Studieprogram, evt andre opptak. Har emnet obligatorisk undervisning? Forkunnskaper Obligatoriske MA (Master) x Semiobligatorisk valgemne på 4. studieår Du kan melde deg til dette emnet dersom du er registrert student ved Universitetet i Oslo og har avlagt forkunnskapskravene her. Har du avlagt forkunnskapskravene ved annen utdanningsinstitusjon må du søke opptak til valgemner på masternivå. Alle søkere må oppfylle forkunnskapskravene. Nei Bestått eksamen i EXPHIL03 - Examen philosophicum Bestått eksamen i JUS Privatrett I og JUS Privatrett II (alternativt bestått eksamen i JUR avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt)) Bestått eksamen i JFEXFAC04 - Examen facultatum - rettsvitenskapelig variant (se også forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo 3.6 nr.4) Bestått eksamen i JUS Statsforfatningsrett og internasjonal rett og JUS Forvaltningsrett (alternativt bestått eksamen i JUR avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt) eller JUR2000P - Privatisteksamen i 2. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt)) Bestått eksamen i JUS Formuerett I, JUS Formuerett II og valgemne på bachelornivå fra 3. studieår i jusstudiet (alternativt bestått eksamen i JUR avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt) eller JUR3000P - Privatisteksamen i 3.avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap) Anbefalte Gjennomført JUS Prosess og strafferett

9 Faglig overlapp med andre emner List opp emner og angi Emne overlapp i studiepoeng <2/3 overlapp = fullt overlapp Mellom 2/3 og 1/3 overlapp = halvt overlapp >1/3 overlapp = ingen overlapp Allmenn rettsteori valgfag, før samordnet med semiobligatorisk Allmenn rettsteori valgfag, etter samordnet med semiobligatorisk Studiepoeng halvt overlapp helt overlapp

10 Undervisning Undervisningsformer Sett kryss Antall timer - Forelesninger x 12 (hvis Pbl 8) /14 (hvis Pbl 6) - Kurs/Seminar - Frivillige kurs-/fak.oppgaver x - PBL-undervisning x Se 8 (hvis forelesn 12) /6 (hvis forelesn 14) Vedlegg 1 - Basisgrupper -Veiledning Beskriv eventuelle obligatoriske arbeidskrav eller undervisning Eksamen Eksamensform Skriftlig skoleeksamen Eksamenstid 4 t Karakterregel (sett kryss) A-F (bokstavkarakter) x Bestått/Ikke bestått Gis det utsatt eksamen? Ja (sett kryss) Nei x Inngår emnet i kvoteordning for gjentak av bestått eksamen? Gjelder emner som kan inngå i graden Master i rettsvitenskap Ja Språk i undervisning, litteratur og eksamen Norsk Engelsk - Undervisning x - Litteratur (pensum) x x - Eksamensoppgave x - Eksamensbesvarelse x