Sakskart for møte i Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap

Transkript

1 Sakskart for møte i Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap J.nr.: 2015/1025 Tid og sted: Torsdag 12. mars kl , Kollegieværelset DA 1. etg Sak 1 s. 4-6 Sak 2 Protokoll Protokollen fra PMR møte 5. februar 2015 er allerede godkjent Erfaringer fra studieårene, LLMs, JSU og nytt fra Trygve Vedtakssak: Forslag om nye valgemner Sak 3 s Emnemal Law of the Sea Oppdatert emnemal Offentlig anskaffelser Forslag til vedtak PMR innstiller til at dekanen vedtar valgemnet "Law of the Sea" opprettet med oppstart våren PMR innstiller til at dekanen vedtar valgemnet "Offentlig anskaffelser" opprettet med oppstart høsten Vedtakssak: Forslag til emnebeskrivelse for semiobligatorisk valgemne på 4. studieår Sak 4 s Emnemal Rettsfilosofi Vedlegg til emnemal Forslag til Vedtak Forslag til emnebeskrivelse, læringskrav, litteratur og hjelpemidler for det semiobligatoriske valgemnet Rettsfilosofi vedtas. Emnet har oppstart høsten 2015 Vedtakssak: Funksjonstid for ansvarlig faglærer Notat fra Kristin Steen Slåttå Forslag til vedtak Sak 5 s Det foreslås å utvide Instruks for ansvarlig faglærer punkt 3 som følger: 3. Funksjonstiden er 4 år. Ordinært skal ansvarlig faglærer på studieår maksimalt sitte to valgperioder etter hverandre. Det er ønskelig med rotasjon av vervet for fag der det er etablert en faglærerlærergruppe, og det er ønskelig med en god kjønnsmessig balanse blant de ansvarlige faglærerne ved fakultetet. Endringen i instruksen følges opp i forbindelse med oppnevningen av ansvarlige faglærere for valgperioden Forslag til ansvarlige faglærere på studieår utarbeides i samarbeid med de studieårsansvarlige i løpet av høsten 2015.

2 Vedtakssak: Retningslinjer for innførings- og tilleggslitteratur i Masterstudiet i rettsvitenskap Notat fra Christine Havgar Sak 6 s Vedlegg Forslag til vedtak: Alle obligatoriske emner skal ha innførings- og tilleggslitteratur. Hvert emne skal ha minst en oppføring både i innførings- og tilleggslitteraturen, og det bør være en maksgrense på hvor mange oppføringer ett emne kan ha under tilleggslitteraturen. Vedtakssak: Fjerne ekskursjoner som arbeidskrav Notat fra Ida Stabrun Sak 7 s Forslag til vedtak Arbeidskravene for LLM studentene i Maritime Law, om å enten delta på ekskursjon til København i høstsemesteret eller skrive essay, fjernes fra emnene JUS5401 Maritime Law: Contracts og JUS5402 Maritime Law: Liability & Insurance fra og med høstsemesteret Arbeidskravene for LLM studentene i Maritime Law, om å enten delta på ekskursjon til Gøteborg i vårsemesteret eller skrive essay, fjernes fra emnet JUS5450 Marine Insurance fra og med vårsemesteret Sak 8 s Diskusjonssak: Prøveordning på JUS1111 Privatrett I Notat fra evalueringsmøte for prøveordning på JUS1111 Sak 9 s Diskusjonssak: Integrasjon av etikk i læringskrav og litteratur på studieårene Notat fra Kristin Steen Slåttå Saker tatt på fullmakt: - Godkjent ny ansvarlig faglærer for emnet JUS5440/JUR1440 EU Substantive Law. Ny ansvarlig faglærer er Alla Podznakova - Godkjent presisering av anbefalte forkunnskapskrav for emnet JUS5860 Konkurs- og panterett Sak 10 - Godkjent ny ansvarlig faglærer for emnet TYSJUR1 Tysk for jurister. Ny ansvarlig faglærer er Tobias Mahler - Godkjent mindre endringer i retningslinjer for obligatorisk aktivitet for emnet JUS2211, Kurs i forvaltningsrett - Godkjent oppdatering av tilleggslitteratur for JUS2211 Forvaltningsrett - Godkjent at deltagelse i Den nordiske prosedyrekonkurransen, Nasjonal prosedyrekonkurranse (ELSA) gir etter søknad fritak for ett valgemne i programmet Theory and Practice of Human Rights (HUMR) - Godkjent ny vara faglig eksamensleder våren 2015 for 3. studieår. Ny vara faglig eksamensleder er Knut Kaasen

3 Sak 11 Eventuelt

4 4 Protokoll fra møte J.nr.: 2012/625 Tid og sted: Torsdag 5. februar kl , Kollegieværelset DA Tilstede: Trygve Bergsåker, Christoffer C. Eriksen, Lasse Simonsen, Inge Lorange Backer, Benedikte Høgberg, Endre Stavang, Christine Havgar, Mads Baardseth og Kristian Danielsen Forfall: Cecilia Bailliet Fra administrasjonen : Julie Orning, Randi Saunes og Elisabeth Ulleberg Observatører: Ida Stabrun Referent: Eline Sørensen Sakene ble diskutert i følgende rekkefølge: 1, 2, 8, 3-7 SAK 1 Protokoll Protokoll fra PMR møte 09. desember 2014 var allerede godkjent Erfaringer fra studieårene, LLMs, JSU og nytt fra Trygve 1. studieår: Arbeider med å integrere mer skrivetrening i undervisningsopplegget. Studieårsansvarlig kommer tilbake til dette ved den periodiske emneevalueringen. 2. studieår: Eksamen i JFEXFAC04 blir som ønsket gjennomført som digital eksamen fra og med våren Studieårsansvarlig meldte om at de har utfordringer med å få interne kursledere på 2. studieår. Omtrent 70% av kurslederne er eksterne. Det jobbes med å få endret dette. 3. studieår: Det har blitt gjennomført møte om basisgrupper og kurs. Det meldes om for mange deltakere på basisgrupper i forhold til på kurs. Det burde være omtrent 20 deltakere på basisgrupper og deltakere på kurs. Dette følges opp, og det jobbes videre med gjennomføringen. Studieårsansvarlig informerte videre om at det er fokus på skrivetrening også på 3. studieår. SAK 2 4. studieår: Studieårsansvarlig uttrykte bekymring for hvor utsatt fakultetet har blitt på grunn av ny teknologi, spesielt i forbindelse med digital eksamen og bruk av podcast i forelesningene. Han kommenterte at fakultetet må ha et klart regelverk for hva som skal gjøres ved avvik under eksamen. 5. studieår: De aller fleste studentene gir tilbakemelding om at de er svært fornøyde med praksisordningen, og informasjonen de mottar fra fakultetet. Sensur og klageomgang er gjennomført for masteroppgaver og man ser et oppfølgingsbehov rundt nye rutiner. Administrasjonen følger opp dette med studieårsansvarlig. JSU: Melder om at de er godt i gang med det nye utvalget. De har fått inn noen klager i forbindelse med eksamensgjennomføringen i JUS4211, se informasjon fra 4. studieår. Nytt fra Trygve: Ola Mestad har sagt ja til å gjennomføre arbeidet med å utarbeide en mal for sensorveiledninger. Det ble informert om avviket og løsningen for eksamensgjennomføringen i JUS4211. Oppfølgingen og etterarbeidet når slike avvik skjer er svært tidkrevende, og det ble tatt opp at det er viktig med gode gjennomføringsrutiner. Dette skal være på plass til oppstarten av neste eksamensrunde.

5 Masteroppgavesaken har kommet på agendaen igjen ved UiB og UiTø. Saken skal derfor opp for nasjonalt dekanmøte i mars. Høsten 2014 ble det lagt frem sak for PMR ( ), med forslag til felles retningslinjer for læringsmål, veiledning og sensur. Imidlertid ble det besluttet å utsette saken. Vi fikk informasjon om at de to andre fakultetene ikke arbeidet med saken, og vi så samtidig et behov for å avvente videre behandling av saken da vi av andre årsaker så en tendens til en ny karakterfordeling ved vårt fakultet. Elisabeth Ulleberg orienterte kort om resultatene for NOKUTs studiebarometer, som er gjennomført for 2. og 5. studieår. Resultatene vil bl.a. bli fulgt opp videre ved periodisk emneevaluering for 2. studieår. Vedtakssak: Forslag om nye valgemner SAK 3 PMRs medlemmer var positive til de forelagte forslagene om å opprette valgemnene Offentlige anskaffelser med oppstart høsten 2015, og Havrett med oppstart våren De ønsker at forslagsgivere skal forhøre seg med fagmiljøene før saken tas opp igjen på neste PMR-møte. Dette fordi PMR ønsker å forsikre seg om at folkerettsmiljøet har vært trukket inn ved forberedelsen av emnet Havrett, og at forvaltningsrettsmiljøet har vært trukket inn ved forberedelsen av Offentlige anskaffelser. Det er dekanen som vedtar opprettelse av nye valgemner etter anbefaling fra PMR. Vedtakssak: Forslag om endringer i innstillingsregler til delstudier i utlandet Det ble bedt om at det i notatet ble endret fra "partsuniversitet" til "partneruniversitet". Punkt fem i instruksen endres fra "Dersom ikke andre særlige hensyn tilsier annen rangering og det melder seg flere søkere enn det er plass til ved et lærested, rangeres søkerne i følgende rekkefølge:" til "Om det melder seg flere søkere enn det er plass til ved et lærested, rangeres søkerne i følgende rekkefølge: SAK 4 a. Søkere med bestått 4. studieår/avdeling rangeres etter gjennomsnitt av karakterer i alle obligatoriske emner registrert ved søkertidspunktet. b. Søkere med bestått 7. semestre rangeres etter gjennomsnitt av karakterer i alle obligatoriske emner registrert ved søkertidspunktet. c. Søkere med bestått 3. studieår/avdeling rangeres etter gjennomsnitt av karakterer i alle obligatoriske emner registrert ved søkertidspunktet. Nytt annet ledd: Dersom særlige hensyn tilsier det, kan det foretas annen rangering av søkerne." Vedtak: Forslag til endringer i innstillingsregler til delstudier i utlandet vedtas med virkning fom våren Vedtakssak: Gjennomføring av studentenes Spørretime våren 2015 SAK 5 Det har kommet tilbakemeldinger på at treffetider for lærere ikke har fungert som ønsket, og man ønsker derfor å skape et uformelt forum hvor studenter og lærere kan møtes og hvor studenter har anledning til å stille spørsmål til lærerne. Det er et mål at så mange lærere som mulig kommer innom. Trygve tar selv kontakt med enkelte lærere og JSU bistår med informasjon til studenter. Det legges ikke opp til en dagsorden, men en åpen spørretime. Vedtak: Studentenes Spørretime vedtas som prøveordning for dette semesteret. SAK 6 Orienteringssaker Faglige eksamensledere våren 2015: Det var enighet om at studieårsansvarlig skal involveres ved valg

6 av faglig eksamensleder. Eksamensadministrasjonen sørger for at dette følges opp videre. Elisabeth Ulleberg informerte om at det har blitt gjennomført lærerseminar for ansvarlige faglærere og eksterne lærere. Gjennomføringen var vellykket, og det er et mål å gjennomføre flere slike seminarer. Saker tatt på fullmakt: - Godkjent oppdaterte læringskrav og litteratur for emnet Petroleum Law JUS5411 fom våren Den norske varianten av emnet Petroleumsrett JUS5410 er vedtatt nedlagt, siste eksamen i emnet gis våren SAK 7 - Godkjent oppdaterte læringskrav og litteratur for emnet Bygge- og entrepriserett JUR1220/JUS5220 fom våren Godkjent ny ansvarlig faglærer i JUS2111 EØS-rett, ny ansvarlig faglærer er Finn Arnesen - Godkjent ny hovedlitteratur JUS2211 Alminnelig forvaltningsrett. Ny utgave av Hans Petters Gravers "Alminnelig forvaltningsrett". - Godkjent ny hovedlitteratur JUS2211 Miljørett. Ny utgave av Bugge, Hans Chr.: Lærebok i miljøforvaltningsrett, 4. utgave Eventuelt SAK 8 JSU ønsker å utarbeide hjelpemiddelhefter bestående av rettspraksis for de store valgemnene på 5. studieår, Arbeidsrett og Skatterett. Studieårsansvarlig hadde ingen innvendinger mot dette og foreslo at de tar kontakt med de ansvarlige faglærerne. JSU skal ha revisjon av domssamlingene for 1. og 2. studieår til sommeren, og tenker at de kan gjennomføre arbeidet i forbindelse med dette.

7 Mal for opprettelse av nye emner ved Det juridiske fakultet For saksforberedning og fremlegg til programråd/vedtaksorgan Emnenavn: Law of the Sea Behov, økonomi og ressurser. Begrunnelse for opprettelse av emnet Emnet er etterspurt av studenter, og er et manglende supplement til valgfagene sjørett og petroleumsrett og masterprogrammene Maritime Law og International Public Law. Det er stor interesse for dette blant lærerne, og det passer bra med forskningssatsningen OSLOS (Oslo Law of the Sea Forum) og UiOs satsing på energiforskning. UiOs ledelse har bestemt at UiO skal satse på nordområdeundervisning og -forskning, og havrett vil være en viktig del av juridisk fakultets bidrag i så måte (se rapporten NORDOMRÅDENE og UiO status, utfordringer og muligheter (2014), som rektoratet og dekanmøtet har besluttet å følge opp). Kostnadsberegning PMR sekretær fyller ut dette Ressurser - Finansiering av emnet Timeregnskapet - Instituttilknytning Nordisk institutt for sjørett - Faglig ansvarlig Erik Røsæg - Faglærere Ivar Alvik, Alla Pozdnakova, Henrik Ringbom, Christina Voigt - Administrativt ansvarlig Ida Stabrun - Programtilknytning Maritime Law, Public International Law, Master i rettsvitenskap

8 Emnets innhold Innhold Beskriv emnets faglige innhold, en kort presentasjon av innhold i emnet med fokus på faglige temaer. Teksten inngår på emnesiden og skal være statisk informasjon, dvs. ikke gjenstand for jevnlig revisjon. The Law of the Sea is the public international law on the jurisdiction of the states over the seas. It covers all uses of the seas (including navigation, fisheries, exploration of natural resources, scientific research) and encompasses all maritime areas including the polar regions. In essence the law of the sea provides the constitutional basis for addressing questions relating to the rights and limits of states to regulate activities at sea, be it shipping, oil and exploration, deep sea-bed mining, renewable energy sources or fisheries, and the settlement of disputes relating to such issues. We particularly emphasize the protection of the marine environment, navigation and petroleum exploitation. The regulatory framework of the law of the sea is authoritatively laid down in the 1982 UN Convention on the Law of the Sea (UNCLOS), but this framework is increasingly complemented by other international agreements and subsequent state practice Hva lærer du? Skriv 1-2 setninger (spisset i forhold til læringsutbyttet). Det skal i forhold til forrige punkt; Innhold, være fokus på sluttprodukt, kompetansemål/ konkrete ferdigheter. Eks: «Emnet skal gi studentene en grunnleggende forståelse av begreper, problemstillinger og arbeidsmetoder innen[..] Etter emnet skal studenten[..]» Teksten inngår på emnesiden og skal være statisk informasjon, dvs. ikke gjenstand for jevnlig revisjon. The course will give the students a good understanding of the rights and duties of states and, possibly, other players in the various maritime zones and areas. Læringskrav Læringskravene fremgår på emnets semesterside og har klar sammenheng med litteraturlisten. Læringskravene skal deles inn i kvalifikasjonsrammeverkets tre kategorier. For å beskrive kunnskaper kan man for eksempel bruke formuleringer som kjenne til.., forstå.. For å beskrive ferdighetsmål kan man for eksempel bruke formuleringer som anvende, analysere, mm.: Generell kompetanse kan for eksempel være ikke-fagspesifikke kunnskaper, ikke-fagspesifikke (overførbare) ferdigheter, eller holdninger. Læringskravene bør ellers være korte og konsise, og bør settes opp som en punktliste. Kunnskap Good knowledge of the nature, history and main legal sources of the international law of the sea. Good knowledge of the different territorial and maritime zones and the continental shelf, including measurement and delimitation in relation to other states and the high seas. Good knowledge of the main principles of prescriptive and enforcement jurisdiction in the different territorial and maritime zones and on the continental shelf, including the high seas. Good knowledge of the law relating to states use and exploitation of the sea, and management of natural resources in the sea and

9 the seabed. Good knowledge of states environmental obligations relating to management of the seas and the continental shelf, including in Arctic waters. Good knowledge of the law relating to freedom of shipping and navigation on the high seas, including the right of innocent passage and access to ports. Good knowledge of the main safety rules and regulations relating to shipping, and their relationship to main principles in the law of the sea. Good knowledge of the regime for management of resources on the deep sea bed ( The Area ), including the International Sea Bed authority. Good knowledge [evnt bare knowledge] of the special system for dispute settlement under the UN Convention on the Law of the Sea. Ferdigheter Analyzing the law relating to all kinds of uses and abuses of the sea, on the basis of the main sources of the international law of the sea. Understanding of how to analyze matters where the applicable legal sources are not clear, or are contradictory or not recognized by all States involved. Generell kompetanse Legal and policy analysis relating to national and international management of the sea and the sea bed, in light of the core policies, concerns and interests of different states and actors. Ability to understand and apply international legal instruments, including unwritten sources, in the broader context of power play and politics Litteraturliste For emner som inngår i MiR programmet er sidetallsnormen 40 s. pr stp ved ba-nivå, s. pr stp ved ma-nivå. For samfunnsvitenskapelige emner som f.eks HUMR-emner gjelder maks 80 s. pr stp. Innføringslitteratur Hovedlitteratur The International Law of the Sea by Donald R Rothwell, Tim Stephens (499 s.) The Law of the Sea and the Polar Regions by Erik J Molenaar et al. Chapters 1, 3, 4 and 5 (94 s.). Tilleggslitteratur Birnie, Patricia, Boyle, Alan and Redgewell, Catherine.

10 International Law and the Environment, Oxford University Press, 2009 The International Law of the Sea by Yoshifumi Tanaka Sohn, Noyes, Gustafson Juras and Franckx's The Law of the Sea in a Nutshell Tillatte hjelpemidler til eksamen Ingen spesielle

11 Om emnet Generelle fakta om emnet Emnekode i FS (fylles inn etter eventuelt vedtak om opprettelse) Emnenavn bokmål Havrett Emnenavn nynorsk Havrett Emnenavn engelsk Law of the Sea Antall studiepoeng 10 Eksamenssemester (sett kryss) Høstsemesteret Vårsemesteret x Undervisningssemester (sett kryss) Høstsemesteret Vårsemesteret x Studienivå (sett kryss) BA (Bachelor) Hvis emnet inngår i en profil/emnegruppe, oppgi hvilken. Opptak og adgang Hvordan oppnås studierett til emnet? Studieprogram, evt andre opptak. Har emnet obligatorisk undervisning? Forkunnskaper Obligatoriske Anbefalte MA (Master) x Internasjonal rett; Skipsfart og offshore; 5. avdeling masterstudiet i rettsvitenskap Som vanlig for valgfag Nei Ingen spesielle JUS 2111, JUROFF1410 eller tilsvarende innføring i generell folkerett Faglig overlapp med andre emner List opp emner og angi Emne Studiepoeng overlapp i studiepoeng MARL <2/3 overlapp = fullt overlapp Mellom 2/3 og 1/3 overlapp = halvt overlapp >1/3 overlapp = ingen overlapp

12 Undervisning Undervisningsformer Sett kryss Antall timer - Forelesninger x 20 - Kurs/Seminar - Frivillige kurs-/fak.oppgaver - PBL-undervisning - Basisgrupper -Veiledning Beskriv eventuelle obligatoriske Ingen arbeidskrav eller undervisning Eksamen Eksamensform Skoleeksamen Eksamenstid Som vanlig for valgfag Karakterregel (sett kryss) A-F (bokstavkarakter) x Bestått/Ikke bestått Gis det utsatt eksamen? Ja x (sett kryss) Nei Inngår emnet i kvoteordning Ja for gjentak av bestått eksamen? Gjelder emner som kan inngå i graden Master i rettsvitenskap Språk i undervisning, litteratur og eksamen Norsk Engelsk - Undervisning x - Litteratur (pensum) x - Eksamensoppgave x - Eksamensbesvarelse x

13 Mal for opprettelse av nye emner ved Det juridiske fakultet For saksforberedning og fremlegg til programråd/vedtaksorgan Emnenavn: Offentlige anskaffelser Behov, økonomi og ressurser. Begrunnelse for opprettelse av emnet Tekst adresseres til PMR Til PMR Sentral- og lokalforvaltningen etterspør en rekke varer og tjenester fra blyanter til entrepriser i stort omfang. Samlet dreier det seg om innkjøp for milliarder av kroner hvert år. Offentlige anskaffelser er undergitt et temmelig detaljert regelverk som dels er utformet for å ivareta Norges forpliktelser etter internasjonale avtaler i første rekke EØS-avtalen og dels er et utslag av nasjonale overveielser. Til dette regelverket er det knyttet omfattende praksis, dels fra EU-domstolen, dels fra norske domstoler og klagenemnder. Alene omfanget av offentlige anskaffelser indikerer at det er et behov for anskaffelsesrettslig kompetanse. Dette behovet forsterkes av regelverkets kompleksitet, av den omstendighet at det offentliges etterspørsel etter varer og tjenester kan tenkes vurdert brukt som virkemiddel til å realisere politiske målsettinger, og av det forhold at anskaffelser innebærer disposisjoner over fellesskapets ressurser. Ingen av de juridiske lærestedene i Norge tilbyr i dag undervisning i offentlige anskaffelser, men så vel advokatkontorer som Juristenes utdanningssenter arrangerer kurs i dette, rettet mot praktikere. Næringslivets hovedorganisasjon har etterspurt offentlige anskaffelser som et undervisningsemne ved fakultetet, og Dagens Næringsliv hadde høsten 2014 flere artikler der oppmerksomheten ble rettet mot behovet for kompetanse i emnet. Offentlige anskaffelser er godt egnet som undervisnings- og forskningsemne blant annet fordi det er egnet til å vise samspillet mellom bestemmelser gitt av norske myndigheter og Norges internasjonale forpliktelser, regelverket har elementer av både offentlig og privat rett, og fordi de internasjonale kravene til hvordan anskaffelser skal skje gir foranledning til å drøfte prinsipielle spørsmål knyttet til innretningen av offentlig virksomhet, konkurranseutsetting og markedsorientering. I tillegg gir anskaffelsesretten anledning til fordypning i spørsmål innenfor forvaltningsrett, obligasjonsrett og avtalerett. Grunnleggende krav til offentlig saksbehandling, som krav til habilitet og begrunnelse, gjenspeiles i anskaffelsesretten. Forvaltningsrettsrelaterte problemstillinger kommer også opp i andre sammenhenger, for eksempel når anskaffelser kombineres med utøvelse av offentlig myndighet, og når det gis konsesjoner med anskaffelseselementer. Anskaffelsesreglene inneholder formaliserte krav til avtaler, og har dermed en side til den klassiske avtaleretten. Regelverket har også andre mer indirekte virkninger av avtalerettslig karakter, for eksempel for anvendelsen av de klassiske ugyldighetsreglene, for partenes kontraktsrettslige rettigheter og plikter. Dette har en side både til avtalerettslige tolkningsregler og til den anvendelige bakgrunnsretten.

14 Kostnadsberegning PMR sekretær fyller ut dette Ressurser - Finansiering av emnet - Instituttilknytning Nordisk institutt for sjørett Senter for europarett - Faglig ansvarlig Finn Arnesen - Faglærere Tarjei Bekkedal, Erling Hjelmeng, Christoffer C. Eriksen - Administrativt ansvarlig Fakultetsadministrasjonen - Programtilknytning Masterstudiet i rettsvitenskap

15 Emnets innhold Innhold Beskriv emnets faglige innhold, en kort presentasjon av innhold i emnet med fokus på faglige temaer. Teksten inngår på emnesiden og skal være statisk informasjon, dvs. ikke gjenstand for jevnlig revisjon. Sentral- og lokalforvaltningen etterspør en rekke varer og tjenester fra blyanter til entrepriser i stort omfang hvert år. Samlet dreier det seg om innkjøp for milliarder av kroner hvert år. Offentlige anskaffelser er undergitt et temmelig detaljert regelverk som dels er utformet for å ivareta Norges forpliktelser etter internasjonale avtaler i første rekke EØS-avtalen, og dels er et utslag av nasjonale overveielser. Til dette regelverket er det knyttet omfattende praksis, dels fra EUdomstolen, dels fra norske domstoler og klagenemnder. Emnet omhandler reglene om det offentliges anskaffelser og spørsmål dette regelverket reiser. Viktige temaer er hvilke anskaffelser som er omfattet, ulike anskaffelsesprosedyrer, gjennomføringen av anskaffelsesprosessen, virkninger av brudd på regelverket, sammenhengen med kontraktsrett og forvaltningsrett, muligheten til å bruke offentlige anskaffelser som virkemiddel til å realisere politiske målsettinger, og betydningen av anskaffelsesreglene for regelstyring av offentlig forvaltning. De EU/EØS-reglene som danner bakgrunnen for det norske regelverket, er selvfølgelig gjenstand for en omfattende internasjonal debatt og analyse. Dette gjenspeiles i litteraturanbefalingene ved at ikke bare fremstillinger på norsk, men også dansk og engelsk inngår. Emnet gir derfor trening i å tilegne seg rettslige resonnementer skrevet på andre språk enn norsk, av forfattere fra en annen rettstradisjon enn den norske. Hva lærer du? Skriv 1-2 setninger (spisset i forhold til læringsutbyttet). Det skal i forhold til forrige punkt; Innhold, være fokus på sluttprodukt, kompetansemål/ konkrete ferdigheter. Eks: «Emnet skal gi studentene en grunnleggende forståelse av begreper, problemstillinger og arbeidsmetoder innen[..] Etter emnet skal studenten[..]» Teksten inngår på emnesiden og skal være statisk informasjon, dvs. ikke gjenstand for jevnlig revisjon. Emnet «Offentlige anskaffelser» gir studentene innsikt i, og forståelse av, grunnleggende anskaffelsesrettslige problemstillinger og hvordan regelverket om offentlige anskaffelser håndterer disse. Emnet gir også en innføring i samspillet mellom EU/EØS-reglene om fri bevegelighet og om statsstøtte der offentlige myndigheter opptrer som markedsaktører. Etter emnet skal studenten kunne identifisere, drøfte og løse rettsspørsmål anskaffelsesregelverket, så vel det norske som det internasjonale det er utslag av, gir grunnlag for.

16 Læringskrav Læringskravene fremgår på emnets semesterside og har klar sammenheng med litteraturlisten. Læringskravene skal deles inn i kvalifikasjonsrammeverkets tre kategorier. For å beskrive kunnskaper kan man for eksempel bruke formuleringer som kjenne til.., forstå.. For å beskrive ferdighetsmål kan man for eksempel bruke formuleringer som anvende, analysere, mm.: Generell kompetanse kan for eksempel være ikke-fagspesifikke kunnskaper, ikke-fagspesifikke (overførbare) ferdigheter, eller holdninger. Læringskravene bør ellers være korte og konsise, og bør settes opp som en punktliste. Kunnskap Studenten skal ha innsikt i problemstillinger regulering av offentlige anskaffelser gir grunnlag for forstå grunnleggende trekk ved regelverket om offentlige anskaffelser kjenne til kravene til anskaffelsesprosesser og virkningene av brudd på disse ha kjennskap til den internasjonale forankringen til regelverket om offentlige anskaffelser forstå regelverkets samvirke med alminnelige forvaltningsrettslige og kontraktsrettslige regler Ferdigheter Studenten skal kunne anvende regelverket kunne gi anbefalinger om hvordan anskaffelser kan foretas kunne analysere og løse rettsspørsmål regelverket gir grunnlag for Generell kompetanse Studenten skal få blikk for samspill mellom regler som befinner seg på ulike nivåer kunne anvende innsikter rettskildemateriale og faglitteratur på andre språk enn norsk gir til tolkningen og anvendelsen av bestemmelser gitt av norske myndigheter Litteraturliste For emner som inngår i MiR programmet er sidetallsnormen 40 s. pr stp ved ba-nivå, s. pr stp ved ma-nivå. For samfunnsvitenskapelige emner som f.eks HUMR-emner gjelder maks 80 s. pr stp. Innføringslitteratur Morten Goller m.fl.; Anskaffelsesrett i et nøtteskall, Gyldendal 2014 Thomas Nordby og Espen Bakken, Offentlige anskaffelser, Fagbokforlaget 2013 Hovedlitteratur Ruth Nielsen, Udbud af offentlige kontrakter, DJØF 2010 Arrowsmith, Sue; The Law of Public and Utilities Procurement, Volume 1. Sweet & Maxwell 2014 kapittel 4 Sune Troels Poulsen, Peter Stig Jacobsen og Simon Evers Kalsmose-Hjelmborg, EU Public Procurement Law, 2nd. Ed. DJØF, Sidene 25-46

17 Goller, Morten mfl. Anskaffelser i et nøtteskall. Gyldendal, Sidene (Rettsgrunnlag og rettskilder). Sidene (omfattede oppdragsgivere og kontrakter) Sidene (terskelverdier). Wiggen, Janicke i; Nye anskaffelsesdirektiver og unntaket for offentlig-offentlig samarbeid - Forholdet til norske interkommunale samarbeidsordninger, rapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet mai Sidene (Offentlig-offentlig samarbeid.) Marianne H. Dragsten, Offentlige Anskaffelser, Regelverk, Praksis og løsninger. Universitetsforlaget Sidene (Grunnleggende krav til offentlige anskaffelser + EØS-krav) Sidene (Anskaffelsesprosedyrer) Sidene (Konkurransegrunnlag, kvalifikasjonskrav, kravspesifikasjon, tildelingskriterier, kontraktskrav.) Sidene (Kunngjøring). Goller, Morten mfl. Anskaffelser i et nøtteskall. Gyldendal, Sidene (Avvisning) Sidene (Avslutning av konkurransen) Sidene (Håndhevelse midl. forf., erstatning, sanksjoner ved ulovlige direkteanskaffelser). Priess, Hans Joachim, The Rules on Exclusion and Self- Cleaning Under the 2014 Public Procurement Directive. I: Public Procurement Law Review nr , s Hagstrøm/Bruserud, Entrepriserett, 2014, kap. 22 (22 s.) Tilleggslitteratur Bøker: Jesper Fabricius, Offentlige indkøb i praksis, 3. udg. Karnov Sune Troels Poulsen mfl., EU public procurement law the

18 public sector directive the utilities directive. 2. udg, DJØF Steinicke og Groesmeyer, EU s udbudsdirektiver, Jurist og Økonomforbundets Forlag, 2. udg Anders Thue, Anne Buan, Kristine Røed Brun, Lov og forskrift om offentlige anskaffelser med kommentarer. Gyldendal Kristian Dahle Trygstad, Tildeling av offentlige kontrakter rettslige vurderinger i tildelingsfasen ved offentlige anskaffelser. Gyldendal Janicke Wiggen: Anskaffelsesdirektivet og samarbeid i offentlig sektor kontraktsbegrepets grenser. Universitetsforlaget Janicke Wiggen (red): Etikk og offentlige anskaffelser, Kommuneforlaget Artikler: Davey, Jonathan, «Procedures Involving Negotiation in the New Public Procurement Directive: Key Reforms to the Grounds For Use and the Procedural Rules. I: Public Procurement Law Review nr , s Faustino, Paula Bordalo, Award Criteria in the New EU Directive on Public Procurement. I: Procurement Law Review nr , s Krüger, Tolkning av kontrakter som er tildelt ved anbudskonkurranse, I: På rett grunn. Festskrift til Norsk forening for bygge- og entrepriserett, 2010 Krüger, Klarhetskrav ved anbud i bygge- og anleggsentrepriser (BA). I: Tidsskrift for forretningsjus, Richard Craven, The EU's 2014 Concessions Directive. I I: Public procurement Law Review nr , s Totis Kotsonis, The 2014 Utilities Directive of the EU: codification, flexibilisation and other misdemeanours. I: Public procurement Law Review nr , s

19 Simonsen: Tolking av anbudsgrunnlag, I: Festskrift til Det danske selskab for byggeret, 2009 Susie Smith, Articles 74 to 76 of t6he 2014 Public Procurement directive: the new light regime for social, health and other services and a new category of reserved contracts for certain social, health and cultural services contracts. I: Public procurement Law Review nr , s Steen Treumer; Contract changes and the Duty to Retender Under the New EU Public Procurement Directive. I: Public Procurement Law Review nr , s (7 sider). Annet: Veileder til reglene om offentlige anskaffelser, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, desember NOU 2010: 2, Håndhevelse av offentlige anskaffelser NOU 2014: 4, Enklere regler bedre anskaffelser Forenkling av det norske anskaffelsesregelverket Tillatte hjelpemidler til eksamen: Lovsamling og forskrifter, EU/EØS-forordninger og -direktiver Om emnet Generelle fakta om emnet Emnekode i FS (fylles inn etter eventuelt vedtak om opprettelse) Emnenavn bokmål Offentlige anskaffelser Emnenavn nynorsk Offentlege innkjøp Emnenavn engelsk Public Procurement Antall studiepoeng 10 Eksamenssemester (sett kryss) Høstsemesteret Vårsemesteret Undervisningssemester Høstsemesteret

20 (sett kryss) Studienivå (sett kryss) Hvis emnet inngår i en profil/emnegruppe, oppgi hvilken. Vårsemesteret BA (Bachelor) MA (Master) Opptak og adgang Hvordan oppnås studierett til emnet? Studieprogram, evt andre opptak. Har emnet obligatorisk undervisning? Forkunnskaper Obligatoriske Opptak på masterstudiet i rettsvitenskap Nei De tre første årene i masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, eller tilsvarende Anbefalte Faglig overlapp med andre emner List opp emner og angi Emne overlapp i studiepoeng <2/3 overlapp = fullt overlapp Mellom 2/3 og 1/3 overlapp = halvt overlapp >1/3 overlapp = ingen overlapp Studiepoeng

21 Undervisning Undervisningsformer Sett kryss Antall timer - Forelesninger - Kurs/Seminar - Frivillige kurs-/fak.oppgaver - PBL-undervisning - Basisgrupper -Veiledning Beskriv eventuelle obligatoriske arbeidskrav eller undervisning Eksamen Eksamensform Skoleeksamen, skriftlig Eksamenstid Fire timer Karakterregel (sett kryss) A-F (bokstavkarakter) Bestått/Ikke bestått Gis det utsatt eksamen? Ja - Dersom regelverket krever det, ellers ikke (sett kryss) Nei Inngår emnet i kvoteordning for gjentak av bestått eksamen? Gjelder emner som kan inngå i graden Master i rettsvitenskap Språk i undervisning, litteratur og eksamen - Undervisning - Litteratur (pensum) - Eksamensoppgave - Eksamensbesvarelse Norsk Engelsk

22 Mal for opprettelse av nye emner ved Det juridiske fakultet For saksforberedning og fremlegg til programråd/vedtaksorgan Emnenavn: Rettsfilosofi Behov, økonomi og ressurser. Begrunnelse for opprettelse av emnet Tekst adresseres til PMR Emnet er allerede vedtatt opprettet Kostnadsberegning PMR sekretær fyller ut dette Ressurser - Finansiering av emnet Ordinær finansiering gjennom undervisnings- og eksamensbudsjett. Emnet er tilknyttet Master i rettsvitenskap. - Instituttilknytning IOR - Faglig ansvarlig Svein Eng - Faglærere Svein Eng, Christoffer Conrad Eriksen, Alf Petter Høgberg - Administrativt ansvarlig Lillian Almaas - Programtilknytning Master i rettsvitenskap

23 Emnets innhold Innhold Beskriv emnets faglige innhold, en kort presentasjon av innhold i emnet med fokus på faglige temaer. Teksten inngår på emnesiden og skal være statisk informasjon, dvs. ikke gjenstand for jevnlig revisjon. INNHOLD Faget rettsfilosofi er internasjonalt i sin karakter og går historisk tilbake så langt vi har skriftlige overleveringer. Faget har enkelte hovedemner som går igjen opp gjennom historien og på tvers av rettssystemer: Rett og normativitet. Ett hovedemne er analyse av grunnbegreper som er nødvendige for å forstå positivt gitte rettssystemer. Hva er regler, og hvilke typer av regler opererer vi med i rett og jus? Hvordan forholder reglene seg til andre former for normativitet, som verdier og rettigheter? Og hva skiller normativitet i det hele fra beskrivelser? Grunnleggende prinsipper og verdier i det norske rettssystemet av idag. Lar det seg gjøre å bringe den uoverskuelige mengden av enkeltregler ned til visse grunnleggende prinsipper og verdier, som kan hjelpe oss til å lære, huske og anvende enkeltreglene? Hva kan være grunnleggende prinsipper og verdier som preger et rettssystem som det norske? I forbindelse med verdiene kommer vi inn på avveiningers rolle i jusen og spørsmålet om jusens objektivitet. I flere av de spørsmålene som nå er nevnt, har rettsfilosofien også en side til faget rettskildelære og kan ses som en grunnlagsdiskusjon i forhold til dette faget. Rett og praktisk fornuft. Hvilke muligheter har vi for å erkjenne og diskutere rettsreglenes godhet? Er rett lik makt, eller rår vi over kriterier til vurdering og kritikk av positiv rett? Dette kan vi i kortform kalle spørsmålet om rett og praktisk fornuft. Å hevde at vi har en spesifikt praktisk fornuft betyr at vi gjennom refleksjon over oss selv og vårt forhold til hverandre kan etablere målestokker til vurdering og kritikk av positiv rett. Hva som er god rett, kan da vise seg å være forskjellig fra oppfatningene til de som har mest makt. Spørsmålet om rett og praktisk fornuft melder seg dels i alminnelig rettspolitisk og samfunnspolitisk debatt, og dels i samfunnsmessige krigs- og krisesituasjoner. Tre hovedposisjoner har vist seg å gå igjen i diskusjonene: (i) (ii) (iii) Benektelse av at vi rår over en praktisk fornuft. Skandinavisk rettsrealisme er her et sentralt typetilfelle. Utilitarisme, hvor den praktiske fornuft settes lik nyttetenkning. Fornuftsbasert naturrett. Kantiansk rettsfilosofi er her den sentrale posisjon. Rett, jus og språk. Hva er forholdet mellom juristers utsagn de lege lata (deres utsagn om hva som er rett) og de grunnleggende utsagnstyper: er utsagn de lege lata deskriptive, normative eller sammensmeltet deskriptive og normative? Andre sentrale emner i rettens og jusens forhold til språk er forholdet mellom rettsnorm og rettskildefaktor; forholdet mellom begreper i rettsregler og begreper om rettsregler; definisjoners rolle i retten og i juridisk tenkning; og forholdet mellom juridisk tolking og filosofiske tolkingsteorier. Rettspositivismedebatt. Debatt om «rettspositivisme» har i perioder fått mye oppmerksomhet i rettsfilosofien. Hva som er debattenes spørsmålsstilling er ikke alltid klart. Dette kan bare avklares gjennom analyse av de enkelte debatter. Det sentrale eksempel på rettspositivismedebatt i nyere

24 4 tid er diskusjonen mellom Ronald Dworkin, på den ene side, og Herbert Hart og hans etterfølgere, på den annen. Rettsfilosofisk refleksjon. I rettsfilosofi som i all filosofi bør vi gjennomgående reflektere over statusen av egne utsagn: Hvilke kriterier og fakta (i videste og filosofisk mest åpne forstand) er relevante til vurdering av holdbarheten av eget utsagn, dvs. hva slags utsagn setter jeg fram? En slik kritisk-refleksiv spørsmålsstilling og et begrunnelsesperspektiv er en gjennomgående linje i rettsfilosofien. Hva lærer du? Skriv 1-2 setninger (spisset i forhold til læringsutbyttet). Det skal i forhold til forrige punkt; Innhold, være fokus på sluttprodukt, kompetansemål/ konkrete ferdigheter. Eks: «Emnet skal gi studentene en grunnleggende forståelse av begreper, problemstillinger og arbeidsmetoder innen[..] Etter emnet skal studenten[..]» Teksten inngår på emnesiden og skal være statisk informasjon, dvs. ikke gjenstand for jevnlig revisjon. Studenten skal få kunnskap om hovedspørsmål og hovedteorier som går igjen i refleksjon over hva rett og jus er. Emnet skal gi studenten en fordypet kompetanse til selvstendig og kritisk behandling av begreper og argumenter de kan møte i juridisk virksomhet. Læringskrav Læringskravene fremgår på emnets semesterside og har klar sammenheng med litteraturlisten. Læringskravene skal deles inn i kvalifikasjonsrammeverkets tre kategorier. For å beskrive kunnskaper kan man for eksempel bruke formuleringer som kjenne til.., forstå.. For å beskrive ferdighetsmål kan man for eksempel bruke formuleringer som anvende, analysere, mm.: Generell kompetanse kan for eksempel være ikke-fagspesifikke kunnskaper, ikke-fagspesifikke (overførbare) ferdigheter, eller holdninger. Læringskravene bør ellers være korte og konsise, og bør settes opp som en punktliste. Kunnskap Kunnskap Rett og Normativitet Studenten skal ha god forståelse av det allmenne normbegrepets komponenter: normers meningskomponent (det normative utsagnet) og normers virkelighetskomponent (det normative utsagnets virkelighetstilknytning). Studenten skal ha kjennskap til noen hovedformer for definisjon av et allment normbegrep. Studenten skal ha god forståelse av hovedformene for normativitet: Typer av Normer o o Pliktnormer, Kompetanse og Kompetansenormer, Koblingsord og Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger («Juristskjønnet») Rettigheter Verdier Studenten skal ha god forståelse av en generell modell for juristers drøftelser av fastsatte normers bindende kraft («u/gyldighet» som koblingsord og u/gyldighetsnormer).

25 Studenten skal ha god forståelse av legaldefinisjoner. Studenten skal ha kjennskap til forholdet mellom normaspektet og definisjonsaspektet ved rett og jus. Noen grunnleggende prinsipper og verdier i det norske rettssystemet av i dag Studenten skal ha god forståelse av begrepene «likebehandling»; «rettferdighet»; «verd» og «likeverd»; «personlig integritet», «frihet» og «valgfrihet»; og «rettssikkerhet». Studenten skal ha god forståelse av problemstillingen «motstrid mellom og harmonisering av verdier og prinsipper». Studenten skal ha god forståelse av to hovedforslag til løsning av slik motstrid: Avveiningsmodell Rangordensmodell Rett og Praktisk fornuft A Deskriptivt om likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral Studenten skal ha god forståelse av likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral. B Muligheten av å etablere kriterier til vurdering og kritikk av positivt foreliggende rettssystemer Studenten skal ha god forståelse av problemstillingen. Studenten skal ha god forståelse av følgende tre teoretiske posisjoner i forhold til problemstillingen: Teorifamilie 1: Den skandinaviske rettsrealismen Teorifamilie 2: Utilitarismen Teorifamilie 3: Kantiansk rettsfilosofi Studenten skal ha kjennskap til grunnlaget for å si at de nevnte tre posisjoner er teoretisk representative. Rett, Jus og Språk Studenten skal ha god forståelse av de grunnleggende utsagnstyper (definisjoner, karakteristikker; deskriptive utsagn, normative utsagn). Studenten skal ha god forståelse av spørsmålet om forholdet mellom rettsnorm og tekst, og spørsmålet om forholdet mellom rettsnorm og rettskildefaktor. Studenten skal ha god forståelse av skillet mellom begreper i rettsregler og begreper om rettsregler. Studenten skal ha god forståelse av kriterier som blir brukt ved

26 oppstilling av og valg mellom juridiske definisjoner Studenten skal ha god forståelse av sammensmeltningsanalysen av juristers utsagn de lege lata. Studenten skal ha kjennskap til forholdet mellom juridisk tolking og filosofisk hermeneutikk. Rettspositivismedebatt Studenten skal ha god forståelse av fellestrekk mellom Olivecrona, Ross, Eckhoff og Hart. Studenten skal ha god forståelse av begrepene «eksklusiv rettspositivisme» og «inklusiv rettspositivisme». Studenten skal ha god forståelse av de to utgangspunkter for Dworkins kritikk av rettspositivisme: hans prinsippbegreper og hans tolkingsmodell. Studenten skal ha god forståelse av hovedtrekkene i diskusjonen mellom Dworkin, på den ene side, og Hart og hans etterfølgere, på den annen. Studenten skal ha kjennskap til hovedproblemer ved Dworkins teori om gjeldende rett. Studenten skal ha kjennskap til hva det kan bety å spørre om rettspositivismedebatt er en debatt på leting etter en spørsmålsstilling. Rettsfilosofisk refleksjon Studenten skal ha god forståelse av de grunnleggende utsagnstyper (definisjoner, karakteristikker; deskriptive utsagn, normative utsagn). Studenten skal ha kjennskap til begrunnelsesperspektivets betydning, i den forstand at studenten gjennom eksempler fra drøftelser av emnene ovenfor kan vise (i) begrunnelsesproblemer, (ii) betydningen av å reflektere over begrunnelsesmåter, (iii) noen hovedformer for begrunnelse. Ferdigheter Generell kompetanse Følgende ferdigheter står sentralt i emnet: Å utvikle evne til å formulere rettsfilosofiens sentrale problemstillinger. Å utvikle evne til å redegjøre for enkelte hovedmåter å argumentere på som har vist seg å gå igjen i rettsfilosofiens drøftelser av spørsmålene. Å oppøve evne til kritisk refleksjon over egne og andres formuleringsmåter og argumenter. Studenten skal få en utdypet forståelse av rettens og jusens egenart, og gjennom rettsfilosofiens internasjonale karakter få et særskilt grunnlag for kommunikasjon med jurister i andre rettssystemer.

27 Litteraturliste For emner som inngår i MiR programmet er sidetallsnormen 40 s. pr stp ved ba-nivå, s. pr stp ved ma-nivå. For samfunnsvitenskapelige emner som f.eks HUMR-emner gjelder maks 80 s. pr stp. Innføringslitteratur Hovedlitteratur Hovedlitteratur Svein Eng: Rettsfilosofi (RF). Oslo, Universitetsforlaget Svein Eng: Rettspositivismedebatt (RD). Fås i Akademika bokhandel, sentrum. Kompendietrykk Rett og Normativitet Det allmenne normbegrepet: RF II 1 Hovedformer for definisjon av et allment normbegrep: RF II Pliktnormer: RF II 2 Kompetansenormer: RF II 3 Koblingsord og Kvalifikasjonsnormer: RF II 4 En generell modell for juristers drøftelser av fastsatte normers bindende kraft («u/gyldighet» som koblingsord og u/gyldighetsnormer): RF II 4 Rettigheter: RF II 6 Verdier: RF II 7 Regler, Retningslinjer, Avveininger: RF II 8 Legaldefinisjoner: RF II 5.3 Normaspektet og definisjonsaspektet ved rett og jus: RF II Noen grunnleggende prinsipper og verdier i det norske rettssystemet av i dag Begrepene «likebehandling»; «rettferdighet»; «verd» og «likeverd»; «personlig integritet», «frihet» og «valgfrihet»; og «rettssikkerhet»: RF III 1 2 Problemstillingen «motstrid mellom og harmonisering av verdier og prinsipper»: RF III 3, II 8 To hovedforslag til løsning av slik motstrid (avveiningsmodell, rangordensmodell): RF II (5) Rett og Praktisk fornuft Deskriptivt om likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral: RF IV A Muligheten av å etablere kriterier til vurdering og kritikk av positivt foreliggende rettssystemer. Problemstillingen og tre teoretiske posisjoner i forhold til problemstillingen (den skandinaviske rettsrealismen, utilitarismen, kantiansk rettsfilosofi): RF IV B 1 5 Grunnlaget for å si at de nevnte tre posisjoner er teoretisk

28 representative: RF IV B 6. Rett, Jus og Språk De grunnleggende utsagnstyper (definisjoner, karakteristikker; deskriptive utsagn, normative utsagn): RF I 2. Forholdet mellom rettsnorm og tekst, og forholdet mellom rettsnorm og rettskildefaktor: RF V Skillet mellom begreper i rettsregler og begreper om rettsregler: RF V Kriterier som blir brukt ved oppstilling av og valg mellom juridiske definisjoner: RF V Sammensmeltningsanalysen av juristers utsagn de lege lata: RF V 3.4 Juridisk tolking og filosofisk hermeneutikk: RF V 3.5 Rettspositivismedebatt Fellestrekk mellom Olivecrona, Ross, Eckhoff og Hart: RF V 2.4. «Eksklusiv rettspositivisme» og «inklusiv rettspositivisme»: RD B 3 4. To utgangspunkter for Dworkins kritikk av rettspositivisme (hans prinsippbegreper og hans tolkingsmodell): RD B 1, , , Hovedtrekkene i diskusjonen mellom Dworkin, på den ene side, og Hart og hans etterfølgere, på den annen: RD del B gjennomgående, C 1. Hovedproblemer ved Dworkins teori om gjeldende rett: RD C 2 Hva det kan bety å spørre om rettspositivismedebatt er en debatt på leting etter en spørsmålsstilling: RD B 2.3.2, 3.2.2, 5.3; del C. Rettsfilosofisk refleksjon RF del I, og forøvrig begrunnelsesperspektivet som et aspekt av drøftelsene av mange av problemstillingene ovenfor. Tilleggslitteratur Tillatte hjelpemidler til eksamen

29 Om emnet Generelle fakta om emnet Emnekode i FS (fylles inn etter eventuelt vedtak om opprettelse) Emnenavn bokmål Rettsfilosofi Emnenavn nynorsk Rettsfilosofi Emnenavn engelsk Philosophy of Law Antall studiepoeng 10 Eksamenssemester (sett kryss) Høstsemesteret x Vårsemesteret x Undervisningssemester Høstsemesteret x (sett kryss) Vårsemesteret x Studienivå (sett kryss) BA (Bachelor) Hvis emnet inngår i en profil/emnegruppe, oppgi hvilken. Opptak og adgang Hvordan oppnås studierett til emnet? Studieprogram, evt andre opptak. Har emnet obligatorisk undervisning? Forkunnskaper Obligatoriske MA (Master) x Semiobligatorisk valgemne på 4. studieår Du kan melde deg til dette emnet dersom du er registrert student ved Universitetet i Oslo og har avlagt forkunnskapskravene her. Har du avlagt forkunnskapskravene ved annen utdanningsinstitusjon må du søke opptak til valgemner på masternivå. Alle søkere må oppfylle forkunnskapskravene. Nei Bestått eksamen i EXPHIL03 - Examen philosophicum Bestått eksamen i JUS Privatrett I og JUS Privatrett II (alternativt bestått eksamen i JUR avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt)) Bestått eksamen i JFEXFAC04 - Examen facultatum - rettsvitenskapelig variant (se også forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo 3.6 nr.4) Bestått eksamen i JUS Statsforfatningsrett og internasjonal rett og JUS Forvaltningsrett (alternativt bestått eksamen i JUR avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt) eller JUR2000P - Privatisteksamen i 2. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt)) Bestått eksamen i JUS Formuerett I, JUS Formuerett II og valgemne på bachelornivå fra 3. studieår i jusstudiet (alternativt bestått eksamen i JUR avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt) eller JUR3000P - Privatisteksamen i 3.avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap) Anbefalte Gjennomført JUS Prosess og strafferett

30 Faglig overlapp med andre emner List opp emner og angi Emne overlapp i studiepoeng <2/3 overlapp = fullt overlapp Mellom 2/3 og 1/3 overlapp = halvt overlapp >1/3 overlapp = ingen overlapp Allmenn rettsteori valgfag, før samordnet med semiobligatorisk Allmenn rettsteori valgfag, etter samordnet med semiobligatorisk Studiepoeng halvt overlapp helt overlapp

31 Undervisning Undervisningsformer Sett kryss Antall timer - Forelesninger x 12 (hvis Pbl 8) /14 (hvis Pbl 6) - Kurs/Seminar - Frivillige kurs-/fak.oppgaver x - PBL-undervisning x Se 8 (hvis forelesn 12) /6 (hvis forelesn 14) Vedlegg 1 - Basisgrupper -Veiledning Beskriv eventuelle obligatoriske arbeidskrav eller undervisning Eksamen Eksamensform Skriftlig skoleeksamen Eksamenstid 4 t Karakterregel (sett kryss) A-F (bokstavkarakter) x Bestått/Ikke bestått Gis det utsatt eksamen? Ja (sett kryss) Nei x Inngår emnet i kvoteordning for gjentak av bestått eksamen? Gjelder emner som kan inngå i graden Master i rettsvitenskap Ja Språk i undervisning, litteratur og eksamen Norsk Engelsk - Undervisning x - Litteratur (pensum) x x - Eksamensoppgave x - Eksamensbesvarelse x

32 2 VEDLEGG TIL EMNEMAL RETTSFILOSOFI, SEMI-OBLIGATORISK VEDLEGG 1: UNDERVISNINGSFORMER, SMÅGRUPPE-UNDERVISNING Under "Undervisningsformer" er fylt ut for PBL. Det er to grunner til dette. For det første, ut fra fagets art og av pedagogiske hensyn (tilpasning til den enkelte students forkunnskaper og tilnærming) er det i rettsfilosofi viktigere med mindre grupper enn i mange andre fag på fakultetet. For det andre, PBL stemmer best med læringskrav og læringsmål, jfr. at vekten der ligger på refleksjon over problemstillinger og begrunnelser, ikke på svarene. Gruppeundervisningen vil bli lagt opp etter dette. VEDLEGG 2: SIDEANTALLSBEREGNING 1. Boken Rettsfilosofi Sideantall = 381 Grunnlag: Nominelt sideantall: 544; Gjennomsnittlige antall ord per side: 350; Totalt antall ord: ; Mal på 4. studieår: 60 sider á 500 ord pr. studiepoeng; : 500 = Kompendiet Rettspositivismedebatt Maksimum sideantall = 100 Grunnlag: Dette kompendiet er under sluttføring og vil bli trykket til semesterstart. Per idag: ord Den endelige versjon vil antakelig ligge på ca For ikke å si noe jeg ikke kan stå inne for har jeg satt en grense på ord (Det er dette jeg sikter til med "maksimum" sideantall ovenfor) : 500 = 100