Studieplan Studieår Årsstudium i JUS Bachelor i JUS. Kull 2014

Transkript

1 Studieplan Studieår Årsstudium i JUS JUS Kull 2014 HBV Handelshøyskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235, 3603 Kongsberg postmottak@hbv.no

2 Side 2/60 Endringshistorikk Dato Sign Endring ABL Første utkast til studieplan AGK Godkjent administrativt Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Læringsutbytte... 3 Opptakskrav... 4 Kvalifikasjoner... 4 Internasjonalisering... 5 Prinsipper for valg av læringsformer... 5 Informasjonskompetanse... 5 Studieinnhold... 6 Innledning Studieplanen inneholder to studieprogrammer: Utdanningstype Årsstudium i jus 60 sp jus 184 sp Innhold og målgrupper for studieprogrammene Juridiske emner - Innføring Studiet gir kunnskap, ferdigheter og kompetanse i sentrale rettsområder til bruk i privat og offentlig virksomhet Årsstudium i jus utgjør et frittstående årsstudium som kan kombineres med andre fagområder i en bachelorgrad Studiet kvalifiserer til stillinger som omfatter arbeid med enkle juridiske oppgaver i offentlig og privat sektor Juridiske emner - Dybde Studiet gir kunnskap, ferdigheter og kompetanse i sentrale rettsområder til bruk i privat og offentlig sektor Studiet gir grunnlag for opptak til ulike master program Studiet kvalifiserer til stillinger som omfatter arbeid med juridisk saksbehandling i offentlig og privat sektor Målet for studieprogrammene er at studentene skal ha solid grunnlag for å utøve mange yrker, men også for videre studier.

3 Side 3/60 Etter fullført utdanning vil studenten ha kompetanse til å arbeide med ulike oppgaver innenfor juridisk saksbehandling, juridiske analyser, kontraktsvirksomhet og forhandlinger i Norge og internasjonalt. Nevnte oppgaver vil være viktige både i eksisterende virksomhet, og ved etablering av nye virksomhet siden all virksomhet skal skje i samsvar med de til enhver tid gjeldende rettsregler og normer. Som eksempler på aktuelle stillinger nevnes saksbehandlere i kommunal og fylkeskommunal sektor, NAV, skatteetaten, forsikring, bank, ulike private bedrifter, saksbehandlere i domstolene, politiet, tinglysning, og ulike nasjonale og internasjonale organisasjoner. jus vil også danne grunnlag for å bli jurist, dommer eller advokat hvis studenten tar master i rettsvitenskap etter bachelorgraden. Alle fagene i års - og bachelorstudiet er obligatoriske, med unntak av valgfag. Studenter som har tilsvarende fag fra andre studiesteder (innenlands/utenlands) vil kunne få fritak for disse etter en individuell vurdering. Studiepoengene kan bli redusert i den grad studenten har/velger fag som overlapper hverandre. 60 studiepoeng må være bestått for å få begynne på 3. året i jus. Læringsutbytte Ved gjennomført studium skal studenten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap God kunnskap om juridisk metode God kunnskap om retten på de fagområder som omfattes av studiet God kunnskap om sammenhengen mellom internasjonal og nasjonal rett God kunnskap om de verdiene som ligger til grunn for retten God kunnskap om vekselvirkningen mellom rett og samfunn God kunnskap om etiske utfordringer Ferdigheter Studenten skal kunne anvende juridisk metode til å analysere, drøfte og ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk, selvstendig og etisk måte. Dette innebærer å kunne: Identifisere rettslige problemstillinger i et saksforhold Drøfte og løse konkrete rettsspørsmål, også på ukjente rettsområder Argumentere skriftlig og muntlig for et rettslig standpunkt på en tydelig og presis måte Utrede rettsreglene innen ulike rettsområder Bidra til å utforme lovforslag, avtaler, vedtekter og andre juridiske dokumenter Foreta rettspolitiske vurderinger av rettsreglene Generell kompetanse Studenten skal kunne bruke de juridiske kunnskapene og ferdighetene på selvstendig vis til å: Gjennomføre ulike typer juridiske arbeidsoppgaver Løse nye problemer og bidra til nytenking i en rettslig sammenheng Forstå og vurdere sammenhenger mellom retten og samfunnet, herunder rettens plass i styring av samfunnsutviklingen Reflektere over jussens forhold til andre fag Identifisere etiske og yrkesetiske problemstillinger relatert til jussen og håndtere disse på en forsvarlig måte

4 Side 4/60 Samarbeide om rettslige problemstillinger Formidle juridiske resonnementer Fremme rett og rettferdighet Opptakskrav Opptakskrav til års - og bachelorstudiet er generell studiekompetanse eller tilsvarende. Kvalifikasjoner Etter ett års studium med bestått resultat vil studenten få et årsstudium (60 sp) i jus. Etter tre års studium med bestått resultat vil studenten få graden bachelor i jus (184 sp). Etter å ha avlagt graden bachelor i jus og 60 sp i bestemte øk/adm fag kan det søkes videre på Master i Human Rights and Multiculturalism (120 studiepoeng - 2 år) ved høgskolen Master i strategi og kompetanseledelse (120 studiepoeng - 2 år) ved høgskolen I Master i strategi og kompetanseledelse kan det også velges valgfaget arbeidsrett virksomhet i endring (7,5 sp) og masteroppgaven (45 sp) kan skrives innenfor fagområdene jus og ledelse. Avlegges 60 sp i bestemte øk/ledelse fag etter at studenten har tatt master i strategi og kompetanseledelse vil man også få tittelen Siviløkonom Ved Universitet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø, juridisk fakultet, kan det søkes via Samordnaopptak på Masterstudiet i rettsvitenskap (300 studiepoeng 5 år) Høgskolen har søkt det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo og fått forhåndsgodkjennelse for at årsstudium jus og bachelor i jus ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold skal gi fritak for henholdsvis 1. år og år i Masterstudiet i rettsvitenskap. Det må også avlegges eksamener i ex.phil, 10 sp og ex.fac, 10 sp, hvis man ikke har dette fra før. Se link: Forholdet til Universitet i Bergen og Universitet i Tromsø fremkommer også av samme link. Ønskes overgang til Universitetene må det altså søkes Samordnaopptak på vanlig måte. Studenten vil konkurrere med alle andre som vil inn på Masterstudiet i rettsvitenskap. Universitetet i Tromsø har også lokalt opptak hvor man kan søke seg inn på bachelorkarakterer. Se link: 4&p_lang=22 Det kan også søkes på Masterstudier ved andre universitet eller høgskoler Det enkelte universitet eller høgskole vil ved forespørsel kunne gi informasjon om hvorvidt de godkjenner jus som opptak til sine masterstudier.

5 Side 5/60 Internasjonalisering Høgskolen i Buskerud og Vestfold har samarbeidsavtaler med utenlandske læresteder både i Norden, Europa og utenfor Europa. Som student på bachelorstudiene kan du søke om å ta deler av studiet i utlandet. Tredje semester i bachelor i jus er tilrettelagt for å ta et semester i utlandet. Vi oppfordrer studenter til å benytte muligheten til å bli kjent med andre deler av verden, og til å skaffe seg kunnskaper og erfaringer som en bare får gjennom et utenlandsopphold. Økte språkkunnskaper, større kulturell forståelse, internasjonal erfaring og nye faglige synsvinkler, er noe av utbytte en får gjennom internasjonale studier. Alle kan reise ut og studere ved utenlandske universiteter, men vi ønsker normalt at studentene må ha avsluttet det første året med normal studieprogresjon, før en kan delta i et utvekslingsprogram. Studenter som tar deler av studiet sitt i utlandet får dette godkjent på forhånd hos oss. Henvendelser om internasjonalisering skal gå til internasjonal koordinator på fakultetet, som vil være behjelpelig med rådgivning om hvor man kan reise, og hvordan en går fram for å få et godt utbytte av utenlandsoppholdet. Prinsipper for valg av læringsformer Studie- og arbeidsmåter Det vil bli avhold forelesninger, kursundervising, gruppeoppgaver, øvinger (cases) og øvinger med bruk av it-verktøy og løsning av oppgaver tilknyttet de ulike rettsområdene i studiet. Dette angis særskilt for hvert enkelt fag i de underliggende emneplanene. Studiet forutsetter at ulike arbeids- og studieformer blir benyttet. Den enkelte student må selv ta ansvar for egen kompetanseutvikling både i studietiden og senere. Dette medfører bl.a. at selvstudier må utgjøre en vesentlig del av studiet både individuelt og i grupper. Ulike former for oppgaver vil utgjøre en viktig del av studieopplegget. Det legges vekt på at studentene arbeider med både teoretiske og praktiske oppgaver gjennom hele studietiden. Valg av studieform og arbeidsmåte må bl.a. sees i sammenheng med mål og emne i det konkrete tilfelle. Eksamen Eksamensbesvarelser, obligatoriske oppgaver og cases vurderes til Bestått / Ikke bestått eller etter gradert skala. Dette angis særskilt for hvert enkelt fag i de underliggende emneplaner. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Informasjonskompetanse Studenten skal etter endt studium ha kunnskap om aktuelle informasjonskilder, både elektroniske og trykte for ulike emner, og de må kunne vurdere disse kildene kritisk. Videre må studenten ha kunnskap om krav som stilles til siteringer og annen bruk av kildene samt krav til kildeopplysning i skriftlige fremstillinger. I studiet vil dette være et gjennomgående tema i flere av emnene. Det blir gjennomført eget obligatorisk kurs i generell kildebruk og også obligatorisk kurs i kildesøk i nasjonale og internasjonale rettskilder ved opplæring i bruk av Lovdata og Gyldendal Rettsdata hvor studentene skal ha tilegnet seg nevnte ferdigheter. Studenten skal etter endt studium ha kompetanse i å lage fornuftige søkestrategier for å finne fram til egnet informasjon.

6 Side 6/60 Studieinnhold Årsstudium i jus I første semester gjennomføres emnet Privatrett I som inneholder fagene rettskilder til fots, kjøps- og avtalerett og erstatningsrett. I andre semester gjennomføres emnet Privatrett II som inneholder fagene innføring i rettsstudiet, menneskerettigheter, fast eiendoms rettsforhold og familie- og arverett. Studentene kan velge mellom valgfagene Ex.phil, Ex.fac og Strafferett. Emnet strafferett gjennomføres mot slutten av høstsemesteret og har avsluttende eksamen i vårsemesteret. Emnet er viktig for å kjenne til begge sider av rettsbrudsevnen (erstatning og straff) og dekker også et viktig behov for kompetanse i politiet og fengselsvesenet. Studiemodell Årsstudium i jus Tabell 1 1.år 1. semester Privatrett I Rettskilder til fots (1 sp) Kjøps- og avtalerett (10 sp) Erstatningsrett (9 sp) 2. semester Privatrett II Innføring i rettsstudiet (5 sp) Menneskerettigheter (4 sp) Fast eiendoms rettsforhold (9 sp) Familie- og arverett (12 sp) Valgfag: Ex.phil (10 sp), Ex.fac (10 sp) eller Strafferett (15 sp) Tabell 2 1.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform JUR111 Privatrett I (Obl) 20 A-F To obl. dagskurs som må være bestått for å få gå opp til 6 timers skriftlig individuell EXPHIL100 JUR101 Examen philosophicum (valgfag) Strafferett (valgfageksamen til våren) Totalt 20/30 eksamen 10 A-F 5 timers skriftlig individuell eksamen (15) A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen 2.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform JUR122 Privatrett II (Obl) 30 A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen EXFAC100 Examen facultatum 10 A-F 5 timers skriftlig individuell eksamen (valgfag) JUR101 Strafferett 15 A-F 6 timers skriftlig

7 Side 7/60 (valgfageksamen til våren) Totalt 30/40/45 individuell eksamen jus Årsstudium i jus utgjør første året i jus. Andre studieår inneholder emnene statsforfatningsrett og internasjonal rett (fagene statsforfatningsrett, folkerett og EØS-rett), og forvaltningsrett (fagene alminnelig forvaltningsrett, velferdsrett og miljørett) og et valgfag. Tredje studieår inneholder emnene formuerett I (fagene avtalerett, obligasjonsrett I og II, oppgavekurs og introduksjon til dynamisk tingsrett), og formuerett II (fagene dynamisk tingsrett, selskapsrett, rettshistorie) og et valgfag. Studentene som tar bachelor i jus profilerer utdanningen gjennom valgfagene i første, andre og tredje studieår. Studentene kan i første, andre og tredje studieår velge mellom valgfagene ex.phil, ex.fac og strafferett. I tredje studieår tilbyr høgskolen i tillegg valgfaget arbeidsrett. Studentene kan også velge å ta utenlandsopphold i tredje semester. 60 studiepoeng må være bestått for å få begynne på 3. året i jus. Studiemodell jus Tabell 1 1.år 1. semester Privatrett I Rettskilder til fots (1 sp) Kjøps- og avtalerett (10 sp) Erstatningsrett (9 sp) 2. semester Privatrett II Innføring i rettsstudiet (5 sp) Menneskerettigheter (4 sp) Fast eiendoms rettsforhold (9 sp) Familie- og arverett (12 sp) 2.år Valgfag: Ex.phil (10 sp), Ex.fac (10 sp) eller Strafferett (15 sp) 3. semester Statsforfatningsrett og internasjonal rett Statsforfatningsrett (10 sp) Folkerett (5 tsp) EØS-rett (7,5 sp) Mulighet for opphold i utlandet 4. semester Forvaltningsrett Alminnelig forvaltningsrett (15 sp) Velferdsrett (8 sp) Miljørett(7 sp) Valgfag: Ex.phil (10 sp), Ex.fac (10 sp) eller Strafferett (15 sp) 3.år 5. semester Formuerett I Avtalerett (4 sp) Obligasjonsrett I og II (20 sp) Dynamisk tingsrett (1 sp) Oppgavekurs (5 sp) 6. semester Formuerett II Dynamisk tingsrett (6 sp) Selskapsrett (7,5 sp) Rettshistorie (8 sp) Valgfag (10 sp) Valgfag: Ex.phil (10 sp), Ex.fac (10 sp), Strafferett (15 sp) eller Arbeidsrett (15sp)

8 Side 8/60 Tabell 2 1. SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform JUR111 Privatrett I (Obl) 20 A-F To obl. dagskurs som må være bestått for å få gå opp til 6 timers skriftlig individuell EXPHIL100 JUR101 Examen philosophicum (valgfag) Strafferett (valgfageksamen til våren) Totalt 20/30 eksamen 10 A-F 5 timers skriftlig individuell eksamen (15) A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen 2. SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform JUR122 Privatrett II (Obl) 30 A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen EXFAC100 Examen facultatum (valgfag) 10 A-F 5 timers skriftlig individuell eksamen JUR101 Strafferett (valgfageksamen til våren) Totalt 30/40/45 15 A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen 3. SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform JUR200 Statsforfatnings rett og internasjonalrett (Obl) 22,5 A-F Obl. dagskurs som må være bestått for å få gå opp til 6 timers skriftlig EXPHIL100 JUR101 Examen philosophicum (valgfag) Strafferett (valgfageksamen til våren) Totalt 22,5/32,5 individuell eksamen 10 A-F 5 timers skriftlig individuell eksamen (15) A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen 4. SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform JUR201 Forvaltningsrett (Obl) 30 A-F Obl. dagskurs og individuell oppgave som må være bestått for å få gå opp til 6 timers skriftlig individuell eksamen EXFAC100 Examen 10 A-F 5 timers skriftlig

9 Side 9/60 facultatum individuell eksamen (valgfag) JUR101 Strafferett (valgfag- 15 A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen eksamen til våren) Totalt 30/40/45 5. SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform JUR310 Formuerett I (Obl) 30 A-F Obl. kurs i kildesøk og oppgavekurs. Må være bestått for å få gå opp i 6 timers individuell EXPHIL100 JUR101 Examen philosophicum (valgfag) Strafferett (valgfageksamen til våren) Totalt 30/40 eksamen. 10 A-F 5 timers skriftlig individuell eksamen (15) A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen 6. SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform JUR315 Formuerett II 21,5 A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen ORG307 Arbeidsrett 15 A-F 6 timers skriftlig EXFAC100 JUR101 (valgfag) Examen facultatum (valgfag) Strafferett (valgfageksamen til våren) Totalt 31,5/36,5 individuell eksamen 10 A-F 5 timers skriftlig individuell eksamen 15 A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen

10 Side 10/60 JUR111 Privatrett I 20 studiepoeng Norsk Årsstudium jus 1. år - jus 1. år - jus og ledelse HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet består av fagene rettskilder til fots, avtalerett, kjøpsrett og erstatningsrett. Kunnskap Etter endt emne skal studenten ha kunnskaper om rettssystemets oppbygging og regler og sammenhenger innen fagområdene avtale- og kjøpsrett og erstatningsrett. Dette innebærer at studenten skal ha kunnskaper om og forståelse av nasjonal rett på fagområdene avtale- og kjøpsrett og erstatningsrett, kunnskaper og forståelse om betydningen av de internasjonale aspektene ved kjøps- og avtaleretten og erstatningsretten og grunnleggende forståelse av juridisk metode. Ferdigheter Etter endt emne skal studenten kunne anvende juridisk metode til å analysere, drøfte og ta standpunkt til rettslige problemstillinger. Dette innebærer å kunne Identifisere rettslige problemstillinger i et saksforhold Finne frem til, analysere og sammenstille rettskilder med sikte på å fastlegge gjeldende rett Drøfte og løse konkrete rettsspørsmål innenfor rettsområdene kjøps- og avtalerett og erstatningsrett Utarbeide skriftlige analyser av reglene innen rettsområdene kjøps- og avtalerett og erstatningsrett Argumentere skriftlig og muntlig for et rettslig standpunkt Generell kompetanse De nevnte juridiske kunnskapene og ferdighetene skal etter ferdigstilt studium kunne brukes i ulike former for juridisk arbeid. 2. INNHOLD JUR100 Privatrett I omhandler følgende områder: I) RETTSKILDER TIL FOTS (1 sp) Studenten skal ha gode kunnskaper om Hva juridisk tenkemåte innebærer med vekt på evnen til å stille og analysere juridiske spørsmål og løse spørsmålene etter gjeldene rett Hvilke rettskilder vi har Oppgaveløsingsmetode (oppgaveteknikk) Generell kildebruk Lovdata Gyldendal Rettsdata Det avholdes eget dagskurs i bruk av Lovdata i samarbeid med stiftelsen Lovdata og eget dagskurs i bruk av Gyldendal Rettsdata og generell kildebruk. Nevnte to kurs er obligatoriske og må være gjennomført for å få gå opp til eksamen.

11 Side 11/60 II) KJØPS- OG AVTALERETT (10 sp) Avtalerett Kunnskaper Studenten skal ha gode kunnskaper om: Lovfestede og ulovfestede regler og prinsipper om avtaleinngåelse, herunder vedrørende ulike kommersielle avtaleslutningsmekanismer Regler og prinsipper om tolkning og utfylling av avtaler Studenten skal ha kunnskap om: Reglene og prinsippene om inngåelse av avtaler ved anbudskonkurranser Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere, drøfte og løse rettslige problemstillinger knyttet til inngåelse av avtaler Identifisere, drøfte og løse rettslige problemstillinger knyttet til tolkning og utfylling av avtaler Analysere og avveie grunnleggende hensyn i avtaleretten Formulere og formidle kunnskaper om avtalerettslige problemstillinger Generell kompetanse Studenten skal ved endt studium kunne anvende avtalerettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirmaer eller andre institusjoner som arbeider med avtalerett. Kjøpsrett Kunnskaper Studenten skal ha gode kunnskaper om: Innholdet av selgerens plikter (tingens egenskaper m.m., når og hvor tingen skal leveres) Innholdet av kjøperens plikter (hva som skal betales, når det skal betales) Kjøperens krav som følge av avtalebrudd fra selgers side i form av forsinkelse Kjøperens krav som følge av avtalebrudd fra selgers side i form av mangler ved salgsgjenstanden Selgerens krav som følge av avtalebrudd fra kjøperens side Studentene skal ha kjennskap til: Prinsippene for erstatningsutmåling ved avtalebrudd Reglene om ventet (antesipert) mislighold De særlige rettskildemessige spørsmål knyttet til kjøpsloven som en transformasjon av CISG De viktigste reglene om lovvalg i internasjonale kjøpsforhold Reguleringen av følgende emner i kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven faller utenfor kravene til kunnskap: Stansningsrett Rettsmangler (vanhjemmel) Direktekrav Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere og drøfte kjøpsrettslige problemstillinger Formulere og formidle kunnskaper om kjøpsrettslige problemstillinger Anvende kjøpsrettslige regler på praktiske situasjoner

12 Side 12/60 Generell kompetanse Studenten skal Ved endt studium kunne anvende kjøpsrettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirmaer eller andre institusjoner som arbeider med kjøpsrett. Ha forståelse av de kjøpsrettslige grunnprinsippene og relevante reelle hensyn III) ERSTATNINGSRETT (9 sp) Kunnskaper Studenten skal ha god kunnskap om: Betingelsene for ansvar, dvs. ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og tap Bilansvaret som ordning med objektivt ansvar og tvungen forsikring Skadelidtes medvirkning, lempning, flere skadevoldere og regress Reglene om tapsutmåling, herunder forholdet mellom erstatning, forsikring og trygd Studenten skal ha kunnskap om: Erstatningsrettens nasjonale kilder EMK og EØS rettslige kilder av betydning for erstatningsretten Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere og drøfte erstatningsrettslige problemstillinger knyttet til ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og tap Analysere sentrale erstatningsrettslige prinsipper Anvende erstatningsrettslige regler på praktiske situasjoner Generell kompetanse Studenten skal: Ved endt studium kunne anvende erstatningsrettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirma, forsikringsselskap eller andre institusjoner som arbeider med erstatningsrett. Ha forståelse for de erstatningsrettslige grunnprinsippene og reelle hensyn Ha forståelse av forholdet mellom erstatning og forsikring for å finansiere skader 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen skjer i form av forelesninger, oppgaveseminar, gruppeoppgaver og løsning av oppgaver tilknyttet de ulike rettsområdene i studiet. Den enkelte student må selv ta ansvar for egen kompetanseutvikling i studietiden. Dette medfører bl.a. at selvstudier må utgjøre en vesentlig del av studiet både individuelt og i grupper. Det legges vekt på at studentene arbeider med både teoretiske og praktiske oppgaver gjennom hele studietiden. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen.

13 Side 13/60 5. DELTAGELSE Obligatorisk fremmøte på dagskurs i Lovdata og dagskurs i Gyldendal rettsdata og generell kildebruk. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det avholdes eget dagskurs i bruk av Lovdata i samarbeid med stiftelsen Lovdata. Det avholdes eget dagskurs i bruk av Gyldendal Rettsdata og i generell kildebruk. Nevnte to kurs er obligatoriske og må være gjennomført for å få gå opp til eksamen. Studentene oppfordres til å besvare to oppgavesett. Tidspunktet for innlevering av oppgaven fastsettes av kursleder. Studentene skal arbeide i grupper med oppgavene og levere et felles produkt fra hver gruppe som vil bli vurdert og kommentert. Avsluttende vurdering I høstsemesteret gis det en skriftlig individuell eksamen på 6 timer. Vurderingsuttrykk Obligatoriske arbeidskrav vurderes til bestått/ikke bestått. Skriftlig individuell eksamen vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler framgår av til enhver tid gjeldende forskrift for eksamen hjelpemidler til eksamen i master i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med noen få unntak som fremkommer av vedlegg til denne studieplanen Lovlig hjelpemidler til eksamen studieåret LITTERATUR Med forbehold om endringer. ALLE FAG Norges Lover, studentutgave Fagbokforlaget Knophs oversikt over Norges rett, 14. utgave 1-5, 47-51, Universitetsforlaget AVTALERETT Innføringslitteratur Hov, Jo og Høgberg, Alf Petter Oversikt over avtaleretten Kapitlene 1,2,3 og 8 inngår. 2009

14 Side 14/60 Woxholth, Geir Avtaleretten i et nøtteskall Del I, del II til og med kapittel 5 samt del IV inngår Hovedlitteratur Hov, Jo og Høgberg, Alf Petter Alminnelig avtalerett Følgende kapitler inngår: Kapittel 2: Avtalerettens kilder, unntatt punktene , - Kapittel 3: Ensidig binding og avtaleinngåelse, unntatt punktene , og Kapittel 8: Tolkning og utfylling av avtaler Lyngdal og Lyngdal Avtalerett 1 Studenthefte, 2014 Selges hos Akademika HBV, campus Ringerike KJØPSRETT Obligatorisk litteratur Selvig og Lilleholt Kjøpsrett til studiebruk, 4.utg. Kapittel 13 og 15.5 og vedleggene faller utenfor. Universitetsforlaget Moss,Giuditta Cordero Lyngdal og Lyngdal Innføring i lovvalg for kjøpskontrakter. s , idunn.no. ISSN Online: ISSN Print: Innføring i forbrukerkjøpsloven Jussens Venner 02/2010 Fagbokforlaget Tilleggslitteratur Se

15 Side 15/60 ERSTATNINGSRETT Innføringslitteratur Lødrup, Peter og Asland, John Oversikt over erstatningsretten, 8. utg 2013 Obligatorisk litteratur Lødrup,Peter og Kjelland, Morten Lærebok i erstatningsrett, 6 utgave. Boken dekker læringskravene, med unntak av Kap 7, III, IV nr. 3-6, V, VI, VII nr. 4-11, VIII, IX og X Kompressavsnitt og fotnoter som faller utenfor. Gyldendal Norsk Forlag AS Tilleggslitteratur: Se

16 Side 16/60 EXPHIL100 Examen philosophicum 10 studiepoeng Norsk Årsstudium i jus (valgfag) 1., 2. og 3. år - jus (valgfag) 2. år - jus og ledelse (valgfag) HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet består av to hoveddeler: Exphil I Filosofi- og vitenskapshistorie, og Exphil II Etikk. Kunnskaper Gjennom studier av originaltekster og kommentarlitteratur i filosofi- og vitenskapshistorie skal studentene ved gjennomført emne kunne redegjøre for sentrale problemstillinger hos tenkere i den vestlige filosofi- og vitenskapstradisjon, særlig i tilknytning til vitenskap, erkjennelse og etikk. Gjennom studier av viktige bidrag innen systematisk etikk skal studentene ved gjennomført emne kunne redegjøre for sentrale trekk ved forskjellige normative etiske teorier, og sentrale problemstillinger i metaetikk og anvendt etikk. Ferdigheter For begge pensumdelene skal studentene etter endt emne: kunne gjenkjenne, sammenlikne og diskutere ulike posisjoner innen de forskjellige områder som blir tatt opp, samt kjenne til deres eventuelle kjønnede aspekter kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i en vitenskapelig tekst vise ferdigheter i å strukturere stoffet og argumentativt presentere det i et skriftlig arbeid Generell kompetanse Studenten skal etter endt emne ha opparbeidet kompetanse til å identifisere nevnte problemstillinger og løse disse. 2. INNHOLD Exphil I forener temaene filosofi- og vitenskapshistorie ved å trekke frem historiske bidrag som er særlig egnet til å belyse vitenskapelig tenkemåtes filosofiske bakgrunn. I tillegg blir det mot en historisk bakgrunn presentert viktige bidrag innen etikk. Studentene blir gjort kjent med tenkere fra sentrale epoker i vår vestlige kultur frem til og med vår egen tids vitenskapelige, særlig naturvitenskapelige virkelighetsoppfatning. Bidragene blir også diskutert i et kjønnsperspektiv. Exphil II gir en systematisk innføring i etikk hvor metaetikk, etiske teorier, anvendt etikk og feministisk etikk blir fremstilt fra et samtidsperspektiv. Studentene blir gjort kjent med dagens etiske teorier og begrunnelsene for disse, samt aktuelle problemstillinger innen anvendt etikk. I begge hoveddeler blir pensum presentert dels gjennom originaltekster og dels gjennom kommentarlitteratur. En nærmere redegjørelse for vurderingskriteriene for skrivearbeidet finnes under de spesifikke karakterbeskrivelsene for emnet ved UIO, selvstudium. Se link:

17 Side 17/60 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen består av forelesninger, og må sees i sammenheng med egenstudier. Undervisningen går over hele semesteret. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen. 5. DELTAGELSE Ikke obligatorisk fremmøte. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Studentene oppfordres til å delta i forelesinger. Avsluttende vurdering I høstsemesteret gis det en skriftlig individuell eksamen på 5 timer. Vurderingsuttrykk Skriftlig individuell eksamen vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler framgår av til enhver tid gjeldende forskrift for eksamen hjelpemidler til eksamen i master i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med noen få unntak som fremkommer av vedlegg til denne studieplanen Lovlig hjelpemidler til eksamen studieåret LITTERATUR Med forbehold om endringer. Hovedlitteratur Exphil I - Filosofi- og vitenskapshistorie Akademika forlag Exphil II: Tekster i etikk Unipub (Exphil I, Ny utgave med endringer høsten 2013,Exphil II, Utgavene fra 2012 og 2011 er nye opptrykk av 2009-utgaven.).

18 Side 18/60 EXFAC100 Examen facultatum - rettsvitenskapelig variant 10 studiepoeng Norsk Årsstudium i jus (valgfag) 1., 2. og 3. år - jus (valgfag) 2. år - jus og ledelse (valgfag) Vår 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet består av rettsfilosofi, rettsteori og språk. Kunnskap Del A, Rettsfilosofi Studenten skal etter endt emne ha kunnskap om hovedemner som går igjen i teoretisk refleksjon over hva rett og rettslig normativitet er. Del B, Rettsteori rett, samfunn og legitimitet Studenten skal etter endt emne ha kunnskap om sentrale trekk ved den moderne rettens utvikling og innsikt i teoretiske diskusjoner om retten i samfunnet. Del C, Språk Studenten skal etter endt emne ha kunnskap om ulike former for flertydighet og slutningsmåter og deres betydning i jusen. Ferdigheter Studenten skal etter endt emne kunne anvende sin kunnskap fra ex.fac til å forstå retten og jusen i en filosofisk og rettsteoretisk sammenheng. Denne kunnskapen hjelper en også til å bli en bedre jurist ved å utvikle evnen til å formulere juridisk relevante argumenter på en selvstendig måte. Generell kompetanse Studenten skal etter endt emne gjennom kjennskap til overordnede perspektiver for jusstudiet kunne reflektere kritisk over det de tilegner seg i de øvrige delene av studiet. 2. INNHOLD Del A - Enkelte hovedspørsmål fra rettsfilosofien 1. Rett og språk Det kreves kjennskap til Grunnleggende utsagnstyper (definisjoner, karakteristikker; deskriptive utsagn, normative utsagn) 2. Rett og normativitet Det kreves god forståelse av: Hovedformene for normativitet; Typer av normer Pliktnormer, kompetansenormer, kvalifikasjonsnormer Regler, retningslinjer, avveininger («juristskjønnet»)

19 Side 19/60 Verdier Det kreves kjennskap til: Rettighetsbegrepet 3. Noen grunnleggende prinsipper og verdier i det norske rettssystemet av i dag Det kreves god forståelse av: Begrepene likebehandling, rettferdighet, frihet og rettssikkerhet. Det kreves kjennskap til Problemet «motstrid mellom og harmonisering av verdier og prinsipper» Det kreves god forståelse av: To hovedforslag til løsning av slik motstrid Avveiningsmodell Rangordensmodell 4. Rett og praktisk fornuft Deskriptivt om likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral Det kreves god forståelse av: De viktigste likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral. Muligheten av å etablere kriterier til vurdering og kritikk av positivt foreliggende rettssystemer Det kreves god forståelse av: Problemstillingen Det kreves kjennskap til: Følgende tre teoretiske posisjoner i forhold til problemstillingen Teorifamilie 1: Kantiansk rettsteori Teorifamilie 2: Utilitarismen Teorifamilie 3: Den skandinaviske rettsrealismen Del B - Rettsteoretiske spørsmål aktualisert av nyere trekk ved rettsutviklingen Det kreves god forståelse av følgende emner: 1) Rettsteori rett, samfunn og legitimitet Det kreves kjennskap til Sentrale teorier om rettens funksjoner i det moderne samfunn, om forholdet mellom retten og sentrale institusjoner i samfunnet og i staten Grunnleggende trekk ved den moderne rettens legitimitet: - rettigheter, demokrati og rettsstat, og om dilemmaet mellom rettsstatens legitimitet og makt Rettens og rettsstatens plass i de moderne samfunn, herunder om rettigheter som grunnlag for frihet Statens monopol på bruk av legitim tvangsmakt og grunnlaget for viktige trekk ved statens kontroll og regulering av samfunnet 2) Retten i det moderne samfunn og rettslige pluralisme. Det kreves kjennskap til Sentrale teorier om rettens plass i moderne velferds- og markedsstater med mange samfunnsmessige formål som skal realiseres, også ved hjelp av retten.

20 Side 20/60 Forholdet mellom rett og politikk, rett og etikk og rett og vitenskap Problemer knyttet til språkets mangetydighet og ulike verdier i et pluralistisk samfunn 3) Rett, internasjonalisering og globalisering Det kreves kjennskap til Nyere teorier om forholdet mellom staters suverenitet, rettens internasjonalisering og samfunnets globalisering Del C - Enkelte spørsmål vedrørende språk og argumentasjon som er særlig relevante for en rettsanvender Det kreves god forståelse av følgende emner: Språk og fortolkning Definisjonsteori Det kreves kjennskap til følgende emner: Logikk Argumentasjonsteori 5. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen består av forelesninger og kurs, og må sees i sammenheng med egenstudier. Undervisningen går over hele semesteret. 6. FORKUNNSKAPSKRAV Det anbefales at studenten har gjennomført emnene Privatrett I og Exphil. 7. Deltagelse Ikke obligatorisk fremmøte. 8. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Studentene oppfordres til å delta i forelesinger og kursundervisning. Avsluttende vurdering I vårsemesteret gis det en skriftlig individuell eksamen på 5 timer. Vurderingsuttrykk Skriftlig individuell eksamen vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler framgår av til enhver tid gjeldende forskrift for eksamen hjelpemidler til eksamen i master i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med noen få unntak som fremkommer av vedlegg til denne studieplanen Lovlig hjelpemidler til eksamen studieåret

21 Side 21/60 9. LITTERATUR Med forbehold om endringer. Hovedlitteratur Eng, Svein Rettsfilosofi Universitetsforlaget 2007 Del A Pensum Introduksjon, s. 1 4 I Innledning, s II Rett og normativitet Pliktnormer og kompetansenormer, II 2 3, s Koblingsord, kvalifikasjonsnormer, u/gyldighetsnormer, II (1), s Normteori og definisjonsteori, II , s Rettigheter, II , s Verdier, avveiningsnormer og retningslinjer, II 7 8, s III Noen grunnleggende prinsipper og verdier i det norske rettssystemet av i dag 1 Innledning, s ; Likebehandling, rettferdighet, s ; Frihet, s ; 2.6 Rettssikkerhet, s ; 2.7 Noen felles emner, s ; 3 Motstridsproblemer, s IV Rett og praktisk fornuft A Deskriptivt om likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom positiv rett og moral, s B Hvilke muligheter har vi til å etablere kriterier til vurdering og kritikk av positivt foreliggende rettssystemer? 1 Innledning, s Skandinavisk rettsrealisme, , s ; 2.6, s Utilitaristisk rettsfilosofi, s Kantiansk rettsfilosofi, 4.1.1, s ; 4.1.4, s ; s ; 4.5 s Litt om forholdet mellom de tre posisjonene i faktisk forekommende argumentasjon, s Postmodernisme, Habermas: ; ;

22 Side 22/60 Sand, Inger Johanne Koskenniemi, Martti Høgberg, Alf Petter 7. Rawls: Hermeneutikk: Del B - Pensum Rett, samfunn, tekster og legitimitet kap.i VIII, herav utgår kap.iv.5, IV.6, og hele kap.vii og VIII The Politics of International Law, i European Journal of International Law, 1990, no. 1, s Fotnotene til artikkelen inngår ikke i den anbefalte hovedlitteraturen. Artikkelen er tilgjengelig i UBs e-tidskrifter. Link: Du kan søke i E-tidsskrifter fra denne siden. Del C Pensum I språkets bilde Elementære logiske emner i juridisk kontekst. Unipub 2012 Universitetsforlaget 2012

23 Side 23/60 JUR101 Strafferett 15 studiepoeng Norsk Årsstudium i jus (valgfag) 1., 2. og 3. år - jus (valgfag) 1. og 2. år - jus og ledelse (mulig overvalg) HØST/VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet består av faget strafferett. Kunnskaper Studenten skal etter endt emne ha kunnskaper om sentrale regler i strafferett, men også kjennskap til rettergangsordningen, straffens formål, begrunnelse og virkninger. Det gis en grundig innføring i og god forståelse av ansvarslæren (betingelser for straffbarhet) og utvalgte deler av spesiell strafferett. Det gis kjennskap til hovedtrekkene i reaksjonslæren og fullbyrdelseslæren. Det gis også kjennskap til straffeansvar for foretak. Det gis en oversikt over og kjennskap til reglene om behandling av sivile saker og straffesaker. Ferdigheter Studenten skal etter endt emne kunne identifisere, drøfte og løse teoretiske og praktiske konkrete problemer i samsvar med fagtradisjonen innenfor nevnte områder i strafferett. Generell kompetanse De nevnte juridiske kunnskapene og ferdighetene skal etter gjennomført emne kunne brukes i ulike former for juridisk arbeid. 2. INNHOLD Det kreves god forståelse av: De sentrale deler av ansvarslæren Sentrale regler om legemskrenkelser, drap, tyveri og økonomisk kriminalitet Det kreves kjennskap til Straffeansvar for foretak Deler av reaksjons- og fullbyrdelseslæren Sentrale straffeprosessuelle og sivilprosessuelle hovedprinsipper Domstolenes organisering og sammensetning 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen skjer i form av forelesninger, oppgaveseminar, gruppeoppgaver og løsning av oppgaver tilknyttet de ulike rettsområdene i studiet. Den enkelte student må selv ta ansvar for egen kompetanseutvikling i studietiden. Dette medfører bl.a. at selvstudier må utgjøre en vesentlig del av studiet både individuelt og i grupper. Det legges vekt på at studentene arbeider med både teoretiske og praktiske oppgaver gjennom hele studietiden. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen.

24 Side 24/60 5. DELTAGELSE Ikke obligatorisk fremmøte. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Studenten oppfordres til å besvare to oppgavesett. Tidspunktet for innlevering av oppgaven fastsettes av kursleder. Studentene skal arbeide i grupper med oppgavene og levere et felles produkt fra hver gruppe som vil bli vurdert og kommentert. Avsluttende vurdering I vårsemesteret gis det en skriftlig individuell eksamen på 6 timer. Vurderingsuttrykk Skriftlig individuell eksamen vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler framgår av til enhver tid gjeldende forskrift for eksamen hjelpemidler til eksamen i master i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med noen få unntak som fremkommer av vedlegg til denne studieplanen Lovlig hjelpemidler til eksamen studieåret LITTERATUR Med forbehold om endringer. Hovedlitteratur Norges Lover, studentutgave Fagbokforlaget Mæland, Henry John Innføring i alminnelig strafferett, 3.utg. Bergen, Justian Andenæs, Johs. og Bratholm, Anders Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene Kap 1-9, 12, 37-43, 46-47, 60 Universitetsforlaget Knophs oversikt over norsk rett, 14. utg. ( 114, 115, 116,117 og 118). Universitetsforlaget

25 Side 25/60 JUR122 Privatrett II 30 studiepoeng Norsk Årsstudium jus 1. år - jus 1. år - jus og ledelse VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet består av fagene Innføring i rettsstudiet, Internasjonale menneskerettigheter, Fast eiendoms rettsforhold og Familie- og arverett. Kunnskap Etter endt emne skal studenten ha kunnskaper om rettssystemets oppbygging og regler, og se sammenhenger innen fagområdene innføring i rettsstudiet, menneskerettigheter, fast eiendoms rettsforhold og familie- og arverett. Dette innebærer at studenten skal ha kunnskaper om og forståelse av Nasjonal rett på fagområdene innføring i rettsstudiet, menneskerettigheter, fast eiendoms rettsforhold og familie- og arverett Internasjonale menneskerettigheter og hvordan de påvirker nasjonal rett, og de internasjonale aspektene av fast eiendoms rettsforhold og familie- og arverett Hvordan juridisk argumentasjon varierer mellom fagområdene i emnet Grunnleggende forståelse av juridisk metode Ferdigheter Studenten skal etter endt emne kunne anvende juridisk metode til å analysere, drøfte og ta standpunkt til rettslige problemstillinger. Dette innebærer å kunne Identifisere rettslige problemstillinger i et saksforhold Finne frem til, analysere og sammenstille rettskilder med sikte på å fastlegge gjeldende rett Drøfte og løse konkrete rettsspørsmål innenfor fagområdene innføring i rettsstudiet, menneskerettigheter, fast eiendoms rettsforhold og familie- og arverett Utarbeide skriftlige analyser av reglene innen ulike rettsområder Argumentere skriftlig og muntlig for et rettslig standpunkt Generell kompetanse De nevnte juridiske kunnskapene og ferdighetene skal etter gjennomført emne kunne brukes i ulike former for juridisk arbeid. 2. INNHOLD JUR102 Privatrett II omhandler følgende områder: I) INNFØRING I RETTSSTUDIET (5 sp) Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om: Sentrale rettslige grunnbegreper, som begrepene om rett, rettsregel, rettskilde, rettighet, rettsanvendelse, skjønn, plikt (påbud, forbud) og kompetanse Hovedtrekk i det norske rettskildesystemet

26 Side 26/60 Skillet i rettskildelæren mellom relevans-, slutnings- og vektspørsmål Skillet mellom skreven (lovfestet) og uskreven (ulovfestet) rett Hovedprinsipper for tolkning av lov, herunder om skillet mellom presiserende, utvidende og innskrenkende lovtolkning, samt om forholdet mellom tolkning av lover og av ikke-juridiske ytringer Hovedprinsipper for forståelse/tolkning av, og bruk av lovforarbeider og rettspraksis som rettskilde Forholdet mellom generelle rettsregler og individuelle normer, f.eks. slike som er gitt ved avtale Forholdet mellom rettslige og andre normative grunnbegreper, som makt, moral og rettferdighet Skillet mellom generelle (teoretiske) og konkrete (praktiske) drøftelser av rettslige spørsmål Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere rettslige emner og spørsmål Finne frem til sentrale skrevne rettskilder på papir og gjennom internett Påvise og ta hensyn til relevante reelle hensyn for løsning av rettsspørsmål Tolke og anvende lov og andre sentrale rettskilder i samsvar med grunnprinsippene for dette Utarbeide en drøftelse (teoretisk) og eventuelt en mulig løsning (praktisk) av rettslige emner og spørsmål. Generell kompetanse Studenten skal: Kunne planlegge og gjennomføre drøftelser og løsninger av rettslige spørsmål Kunne formidle sentralt fagstoff i fagene under JUR100 Privatrett I og JUR102 Privatrett II, som teorier, problemstillinger og løsninger, - skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer Kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet Ha innsikt i grunnleggende fagetiske problemstillinger Kunne gjenkjenne fagrelevante kunnskaper og skjelne mellom etablerte og nye kunnskaper på fagområder studenten kjenner II) INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER (4 sp) Kunnskap Studenten skal ha god forståelse av: Begrepet menneskeretter, slik det uttrykkes i sentrale menneskerettskonvensjoner og grunnloven og er utviklet i rettspraksis Sentrale menneskeretter inkludert rettene til liv, legeme, frihet og sikkerhet, den frie tanke, tro og ytring, privat- og familieliv, eiendom, arbeid, helse og velferd, politisk medbestemmelse og rettferdig rettspleie og forvaltning Studenten skal ha forståelse av: Hovedtrekkene i overvåking og kontroll med menneskerettene av FN-organer og Den europeiske menneskerettsdomstol Ferdigheter Studenten skal kunne Identifisere menneskerettslige problemstillinger i et saksforhold Anvende menneskerettslig metode på praktiske situasjoner, herunder drøfte om menneskerettene kommer til anvendelse og om en restriksjon er forholdsmessig og kan rettferdiggjøres

27 Side 27/60 Formulere og formidle kunnskaper om menneskerettslige problemstillinger Generell kompetanse Studenten skal etter avlagt emne kunne anvende menneskeretter og menneskerettslig metode. III) FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD (9 sp) Kunnskap Studenten skal ha god kunnskap om: Hva det innebærer å være eier i forhold til andre med privatrettslige interesser knyttet til eiendommen, utenforstående tredjemenn og offentligrettslige interesser Registrering av eiendom og fast eiendom som rettighetsobjekt, herunder fast eiendoms inndeling og utstrekning. Hovedspørsmålene her er identifikasjon av eiendommer (gårds- og bruksnummer m.v) og opprettelse av nye enheter, samt spørsmål som vedrører eiendommers fysiske utstrekning, herunder grensespørsmål mot naboer Naborett. Det sentrale tema er her nabolovens regler om de skranker hensynet til naboene setter for eierens utnyttelse av egen grunn Servitutter. Det er viktig å være fortrolig med variasjonen i disse rettsforhold og den nærmere regulering i servituttloven Sameie, først og fremst slik dette forhold er regulert i sameieloven. Registrering av eiendomsrett og begrensede rettigheter i fast eiendom (grunntrekkene i reglene om rettsvirkningene av tinglysning) Hevd m.v., først og fremst slik dette er regulert i hevdsloven Rettighetenes konstitusjonelle vern etter Grunnloven og semi-konstitusjonelle vern etter menneskerettsloven Studenten skal ha kunnskap om: Hovedtrekkene i den offentligrettslig regulering av fast eiendoms utnyttelse Ulike former for total bruksrett, særlig tomtefeste Allemannsrett Allmenningsrett Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere og drøfte tingsrettslige problemstillinger knyttet til eiendomsretten til fast eiendom og de begrensede rettigheter i fast eiendom Analysere og avveie grunnleggende hensyn og sentrale momenter i fast eiendoms tingsrett Anvende regler i fast eiendoms tingsrett på praktiske situasjoner Formulere og formidle kunnskaper om tingsrettslige problemstillinger, for så vidt de vedrører fast eiendom Generell kompetanse Studenten skal etter gjennomført emne kunne anvende tingsrettslige kunnskaper og tenkemåter vedrørende fast eiendom.

28 Side 28/60 IV) FAMILIE- OG ARVERETT (12 sp) Familierett: Kunnskap Studenten skal ha god forståelse av: Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaveoverføringer. Fastlegging av eierforhold i ekteskap og samboerforhold Avtaler mellom ektefeller, herunder adgangen til å avtale alternative formuesordninger til ekteskapslovens normalordning, samt lemping av avtaler. Oppgjørsreglene ved ekteskapets opphør, både når partene har felleseie og ved særeie Formuesforholdet mellom samboere, og det økonomiske oppgjøret ved samboerforholdets opphør Studenten skal ha forståelse av: Vilkårene for ekteskapets inngåelse og oppløsning samt reglene om ektefellers underholdsplikt Hovedlinjer i lovvalgsreglene (internasjonal privatrett) Hovedreglene om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samværsrett Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere og drøfte familierettslige problemstillinger knyttet til avtaleinngåelse og delingsregler i livsfellesskap Analysere og avveie grunnleggende hensyn i den økonomiske familieretten Anvende familierettslige regler på praktiske situasjoner Formulere og formidle kunnskaper om familierettslige problemstillinger Generell kompetanse Studenten skal: Kunne anvende familierettslige kunnskaper Ha forståelse for de særegne mellommenneskelige og etiske spørsmål som reiser seg i familieretten Arverett: Kunnskap Studenten skal ha god forståelse av: Arverett etter loven Livsarvingers pliktdel Reglene om testamenters opprettelse, tolking, tilbakekall og bortfall Uskifte for ektefeller og samboere Grensen mellom livs og dødsdisposisjoner Studenten skal ha forståelse av: Sammensatt skifte Hovedtrekkene i bobehandlingen Fordelingen av boets eiendeler Hovedlinjer i lovvalgsreglene (internasjonal privatrett)

29 Side 29/60 Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere, drøfte og ta stilling til arverettslige problemstillinger Analysere og avveie grunnleggende hensyn i arveretten Anvende arverettslige regler på praktiske situasjoner Formulere og formidle kunnskaper om arverettslige problemstillinger Generell kompetanse Studenten skal: Kunne anvende arverettslige kunnskaper Ha forståelse for de særegne mellommenneskelige og etiske spørsmål som reiser seg i arveretten 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen skjer i form av forelesninger, oppgaveseminar, gruppeoppgaver og løsning av oppgaver tilknyttet de ulike rettsområdene i studiet. Den enkelte student må selv ta ansvar for egen kompetanseutvikling i studietiden. Dette medfører bl.a. at selvstudier må utgjøre en vesentlig del av studiet både individuelt og i grupper. Det legges vekt på at studentene arbeider med både teoretiske og praktiske oppgaver gjennom hele studietiden. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det anbefales at studenten har gjennomført emnet Privatrett I. 5. DELTAKELSE Ikke obligatorisk fremmøte. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Studentene oppfordres til å besvare fire oppgavesett. Tidspunktet for innlevering av oppgaven fastsettes av kursleder. Studentene skal arbeide i grupper med oppgavene og levere et felles produkt fra hver gruppe som vil bli vurdert og kommentert. Avsluttende vurdering I vårsemesteret gis det en skriftlig individuell eksamen på 6 timer. Vurderingsuttrykk Skriftlig individuell eksamen vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler framgår av til enhver tid gjeldende forskrift for eksamen hjelpemidler til eksamen i master i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med noen få unntak som fremkommer av vedlegg til denne studieplanen Lovlig hjelpemidler til eksamen studieåret