ERIK M. NESLAND. Norsk rettskildelaere Rettssyn hos Platou, Hagerup, Stang, Knoph, Astrup Hoel og Castberg

Transkript

1 ERIK M. NESLAND Norsk rettskildelaere Rettssyn hos Platou, Hagerup, Stang, Knoph, Astrup Hoel og Castberg AVHANDLING FOR GRADEN DR. JURIS DET JURIDISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I TROMS0 Troms0 2006

2 Innholdsfortegnel.se 1 ENNLEDNING 1.1 FORMAL OG PROBLEMSTTLUNG OPPLEGG FORFATTERNES RETTSSYN AVHANDLINGENS TEMAI RETTSVRTENSKAPSHLSTORISK PERSPEKTIV PROBLEMSTILLINGER OG HYPOTESER Hypotesen om vekselforholdet mellom rettsbegreper og det sosiale sp0rsmäl i de tre forklaringsmodellene Hypotesen om vekselforholdet mellom rettsbegrepet og rettskilder Den videre fremstilling N^RMERE OM PROBLEMSTILLINGENE «Rett» og «rettskilder» Rettskildenes anvendelse Avhandlingens rettskildebegrep i «systemteoretisk» perspektiv BEGREPSINSTRUMENTER: RETTSKILDER-ANVENDELSEN-ÄJURIDISK METODE» Rettsbegreper og rettskilder Rettkildenes anvendelse Rettsbegreper- rettskilder-«juridiskmetode» DEBATTEN I NYERE NORDISK TEORI AV DE PROBLEMSTILLINGER SOM DR0FTES I AVHANDLINGEN METODISKE REFLEKSJONER METODISKE BEGREPER TEKSTER OG FORFATTERUTVALG 49 KAPITTELII 53 OSCAR PLATOUS RETTSSYN 53 1 RETTENS SAMMENSATTE KILDER KAPITLETS SKTEMAL «RETSKILDERNES»BEGREP-SEDVANERETTENSKARAKTER RETTSKILDENES HISTORISKE BESKAFFENHET EKSKURS: DEN MODERNE ERSTATNINGSRETTENS FREM VEKST KONKLUSJON: RETTENS DYNAMISKE UTVIKLINGSLINJER 65 2 RETTSPRAKSIS SOM SEDVANERETT DOMSTOLENESRETTSSKAPENDEVIRKSOMHET-SAKENS NATUR I RETTSPRAKSIS Renspraksis som rettskilde Grunnlaget for sakens natur Prejudikatersstandardiseringsfunksjon 68 3 LOVTOLKNING VIA RETTSPRINSIPPER - DEN KONSTRUKTIVE METODENS ANVENDELSE DEN SAMMENSATTE LEREN OM LOVENS FORTOLKNING Lovens mening - sakens natur Sakens natur contra»ratio legis» Pävirkning fra utenlandsk rettsteori Konklusjon 77 4 UTVIDENDE, PRESISERENDE OG ANTITETISK LOVTOLKNING 78 5 ANALOGI OG INNSKRENKENDE LOVTOLKNING ANALOGISK LOVANVENDELSE ETTER KONSTRUKTIV METODE /. / Definisjon og anvendelse Forskjellen mellom analogisk lovanvendelse og utvidende fortolkning Innskrenkende tolkning 82

3 5.1.4 Konklusjon 83 6 FORTS: FORMALTEKNISK LOVTOLKNING PRESUMSJONS- ELLER FORMODNINGSTOLKNING VED MOTSTRID: TOLKNING SOM TEKNIKK 84 7 RETTSLIGE VURDERINGER SOM RETTSKILDE VURDERINGER AV RESULTATETS GODHET: ULOVFESTET RETT VURDERINGER AV RESULTATETS GODHET: LOVFESTET RETT 87 8 PÄVIRKNING FRA FRIEDRICH CARL VON SAVIGNYS RETTSMETODESYN 89 9 SAMMENDRAG 90 KAPTTTEL HI 92 FRANCIS HAGERUPS KONSTRUKTIVE METODE 92 1 LOVENS MAKT - RETTENS RETTFERDIGHET KAPITLETS SKTEMÄL OPPL0SNINGEN AV DET KATEGORISKE SKILLET MELLOM OBJEKTIV RETT OG NORMATIV RETT FORTS: RETTSPLIKTEN SOM FUNKSJON AV JURIDISKE NORMER PÄVIRKNESIG, KONTINUITETOGDISKONTINUITET EKSKURS:TREKKFRAUTVIKLINGENMOTETREALISTISKBEGREPSAPPARAT 98 2 «LEVENDE RETT» SOM RETTSKILDE RETTENS SAMMENSATTE KARAKTER 2.2 ENLEMJETILDANSKRETTSTEORI KONKLUSJON DET TELEOLOGISKE LOVTOLKNINGSPRINSD?P LOVENS HISTORISKE BESKAFFENHET EKSKURS: DET TELEOLOGISKE TOLKNINGSPRINSIPP-EIENDOMSRETTENSOVERGANG RETTSTRADISJONENS OG RETTSSYSTEMATIKKENS BETYDNING FOR RETTSKILDELiEREN DEN KONSTRUKTIVE METODEN: N0DVENDIGHETENAV ET SYSTEMATISKBEGREPSAPPARAT SCHWEIGAARDOMRETSVIDENSKABENSNiERV/ERENDETlLSTANDlTYDSKLAND LlNJER OG SYNTESER HAGERUPS INTERNASJONALE RETTSVITENSKAPSPROGRAM ÄRENE:UTVIKLINGENAVENNYNORSKRETTSVrrENSKAP PÄVIRKNING FRA FRIEDRICH CARL V. SAVIGNY OG RUDOLF V. JHERING PÄVIRKNING FRA FRIRETT KONTINUITET OG DISKONTINUITET SAMMENDRAG OG SYNTESER HAGERUPS RETTSVITENSKAPSPROGRAM AVSLUTTENDE SYNTESER KONKLUSJON KAPITTELIV 130 FREDRIK STANGS RETTSVITENSKAPLIGE PROGRAM FRA ET HISTORISK TIL ET SOSIALT RETTSBEGREP KAPITLETS FORMAL RETTENS KILDER KRITIKKEN AV ROMERSK RETT. GERMANSK RETT SOM RETTSKILDE KONTINUITETOGDISKONTINUITET 141

4 2 STANGS PRIVATRETTSLIGE RETTSKILDETEORI HANDELSKUTYMER SOM RETTSKILDER HANDELSKUTYMER ILYS AV DET OBJEKTIVE KONTRAKTSTOLKNINGSPRINSIPP OG STANGS SYN PÄ RETTSKILDEL/ERENS NORMATIVE FUNKSJON HANDELSKUTYMENES TH.GJENGELIGHET PÄVIRKNING, KONTINUITETOGDISKONTINUITET LOVENS FORTOLKNING - AVTALELOVEN DET OBJEKTIVE ANVENDELSESOMRÄDETFOR Innledning Avtaleloven 33 - bestemmelsens historikk og bxrende prinsipper Avtaleloven 33 pengekravsrett, tredjemannssp0rsmäl og dobbeltsalg Konklusjon: Avtaleloven 33 og grunnprinsippet om redelighet og god tro 'SPSYKOLOGISKEKRAV:SYNBARVILLFARELSEVS. LEREN OM FORUTSETNINGER Innledning: Positiv kunnskap til «omstoendigheter» 's negative avgrensning: Forutsetningslteren og den usynbare viljesmangel «Viljesdogmet» avtaleloven Synbar villfarelse som ugyldighetsgrunn: Legislative hensyn Refleksjoner over Stangs ugyldighetslcere FORTS: «OMSTENDIGHETER» DET «MAA ANTAGES» HAN KJENTE TIL Aktsomhetsstandarden og redelighetsprinsippet Regel og skj0nn redelighetsvurderingens gjennomslagskraft Redelighetskravets generelle og relative beskaffenhet PÄVIRKNING, KONTINUITETOGDISKONTINUITET KONKLUSJON SAMMENDRAG STANGS RETTSVITENSKAPSPROGRAM PÄVIRKNING, KONTINUITETOGDISKONTINURRET KONKLUSJON 182 KAPITTEL V 184 RAGNAR KNOPHS STANDARDTEORI DEN FOLKELIGE RETTSBEVISSTHET SOM RETTSKILDE STANDARDTEORIENS RETTSKILDER LOV, PRAKSIS, RETTSGRUNNSETNINGER OG SKJ0NN SOM RETTSKILDER RETTSLIGE STANDARDER OG DERES ANVENDELSE Rasjonaliseringen eller anvendelsen av Grunnlovens hovedstandarder Anvendelsen av Grunnloven 97 i privatretten Anvendelsen av avtalelovens standarder Typiske eksemplerpä avtaletolkning etter standardteorien M0NSTRE I KNOPHS JURIDISKE METODE: KONTEVUITET OG DISKONTTNUITET TREKK VED KNOPHS RETTSTEORIIEUROPEISK OG NORDISK PERSPEKTIV SAMMENDRAG OG SYNTESER 221 KAPITTEL VI 224 ASTRUP HOELS JURIDISKE BESLUTNINGSTEORI ASTRUP HOELS JURIDISKE METODETEORI INNLEDNING ASTRUP HOELS REALJTETSKRETSER N^RMEREOMRETTSKILDEPRINSIPPENEITREDJEREALITETSKRETS REFLEKSJONER OVER ASTRUP HOELS REALiTETSKRETSER 231

5 1.5 KONKLUSJON OG DEN VIDERE ANALYSE LOGISKKRITIKKAVRETTSVITENSKAPEN DET RASJONELLE BEGREPSSTANDPUNKT FORTS: KRITIKK OG OMDEFINISJON AV RETTSGYLDIGHETSBEGREPET OG EENDOMSRETTSBEGREPET FORTS: KRITIKK AV RETTSSTRIDSBEGREPET OG STRAFFELOVENS SPESIALREGLER OM MEDVIRKNEMG PÄVIRKNING, KONTDMUITETOGDISKONTINURRET KONKRETISERING AV ASTRUP HOELS RETTSMETODETEORI LOVENS FORTOLKNING RETTSTOMME ROM SAMMENDRAG OG SYNTESER 248 KAPITTEL VII 250 FREDE CASTBERGS RETTSFORMALISME OG RETTSANVENDELSESSYN DEN FUNKSJONELLE METODEN OG DEN DEMOKRATISKE RETTSKILDEL/EREN RETTENS OGRETTSKILDERS FUNKSJONELLE BESKAFFENHET Kapitlets formal Rettspliktens funksjon for rettens normative gyldighet Rettspliktens funksjon for rettskilders gyldighet Filosofihistoriske linjer DEN DEMOKRATISKE RETTSKILDELSREN Retten som selvregulerende System av demokratiske normer Systemet som demokratisk rettskilde Denfunksjonelle karakteren av demokratiske rettskildebegreper DlSKONTUMUITET DEN KONSTRUKTIVE METODEN - RETTSVITENSKAP SOM RETTSKILDE RETT OG RETTSANVENDELSE RETTSANVENDELSENS FORMALE STRUKTUR RETTSIDEALER,RETTSPRINSIPPEROG ANVENDELSEN KONTINUITET TOLKNINGEN AV GRUNNLOVEN Normen i Grunnloven Begrepet beskyttede rettigheter jura qvesita Lovens plikt til ä respektere eldre beskyttede rettigheter Konklusjon LEGALITÄTEN AV HEMMELIG RETROAKTTV STRAFFELOVGIVNING SAMMENDRAG 289 KAPITTEL Vin 292 SAMMENDRAG OG SYNTESER RESEPSJONS- OG PÄVmKNINGSFORHOLD RETTSKILDELERENS INTERNASJONALE KARAKTER PÄVIRKNING FRA TYSK RETTSVITENSKAP PÄVIRKNING FRA SIERLIG ENGELSK OG FRANSK RETTSVITENSKAP PÄVIRKNING FRA NORDISK, S.ERSKILT DANSK RETTSVITENSKAP SAMMENDRAG OG SYNTESER LINJER ISYNET PÄ RETTENS GYLDIGHET LOV, SEDVANERETT, RETTSPRAKSIS OG RETTSVITENSKAP SOM RETTSKILDER DET SAMMENSATTE RETTSKILDEBEGREP F0RSTE SYNTESE 306

6 3.3 RETTSVITENSKAP SOM RETTSKILDE ANDRE SYNTESE NORSK RETTSKTLDELiERE OM RETTSKILDENES ANVENDELSE REGEL OG SKJ0NN ÄPNINGENFORSKJ0NNIDYNAMISKEFORKLARINGSMODELLER FORS0KPÄ ET «NORMTEORETISK» KORREKTIV SAKENS NATUR OGEN NORSK ERIRETTSLIG VENDING SYNTESEN KONKLUSJON RETT OG RETTSKILDER - KONTTNUITET OG DISKONTDMUITET DET FAKTISKES NORMATIVE KRAFT SOM DRIVKRAFTIRETTSUTVKLINGEN SYNTESEN: RETT- KULTUR - POLITIKK- IDEOLOGI 314 LITTERATURLISTE 316