Innhold. Om konsekvensutredninger og Risiko- og sårbarhetsanalyser

Transkript

1 Konsekvensutredning og ROS-analyser

2 Om konsekvensutredninger og Risiko- og sårbarhetsanalyser Innhold 1. Om konsekvensutredninger og Risiko- og sårbarhetsanalyser Konsekvensutredninger Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Datagrunnlag og vurdering Utredning av planen som helhet Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunens overordnede føringer for planarbeidet Sammendrag konsekvensutredning av planforslaget på overordnet nivå - pr tema Risiko- og sårbarhetsanalyse - generelt Utredning pr tema og formål Generell Befolkningsprognosen og boligbyggeprogram Byform- og byggehøyder Formålsendringer Boligformål Blandet Formål Bolig, næring og offentlig og privat tjenesteyting Senterformål Næring Friområder Offentlig og privat tjenesteyting Samferdsel KU og ROS pr delområde

3 1. Om konsekvensutredninger og Risiko- og sårbarhetsanalyser 1.1. Konsekvensutredninger Ny Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven ble fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2014, og trådte i kraft den 1. januar (FOR ). Nedenfor omtales kort noen viktige punkter i forskriften: 1 Innhold og generelle bestemmelser Forskriften inneholder plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger for planer etter loven og presiserer og utfyller disse. Reglene gjelder for planer som angitt i forskriften 2 og 3 Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer kan gjennomføres. Saksbehandling etter forskriften skal ivareta krav til utredning og dokumentasjon som følger av annet lovverk og som er relevante for den beslutningen konsekvensutredningen skal ligge til grunn for. Avgjørelser etter forskriften er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Forskriftens geografiske virkeområde følger av plan- og bygningsloven Planer som alltid skal behandles etter forskriften Den som fremmer forslag til plan etter plan- og bygningsloven, heretter kalt forslagsstiller, skal selv vurdere om planen faller inn under forskriftens saklige virkeområde. Kommunedelplaner med områder for utbyggingsformål skal alltid behandles etter forskriften (FOR , 2 c). 9 Innhold og utforming av planforslag eller søknad med konsekvensutredning Vurdering av det som skal konsekvensutredes jf 9 «Konsekvensutredningen av arealdelen skal beskrive virkninger for miljø og samfunn av nye utbyggingsområder eller vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder. Omfang og nivå på utredning av enkeltområder må tilpasses områdets størrelse, utbyggingens omfang og antatte konfliktgrad» Planprogrammet til Kommunedelplan for Bryne sentrum angir ikke spesifikt hvilke tema eller tiltak som skal inngå i planens konsekvensvurdering, men utredningstemaene som er vist gir et godt inntrykk av planarbeidet. Utredningsbehovet jf planprogrammet er listet opp i Vedlegg 1 til denne KU Kommunens vurdering av forskrift om konsekvensutredning 1, 2 og 7 er at i arbeidet med revidering av sentrumsplanen er en pliktig å utrede konsekvenser for: - Eventuelle nye områder til utbyggingsformål som ikke er vist i gjeldende sentrumsplan 2

4 - Endret arealformål i forhold til gjeldende sentrumsplan, i hovedsak utvidelse av område for sentrumsformål - Bestemmelser og retningslinjer som gir endrede utbyggingsbetingelser, eksempelvis bestemmelser og retningslinjer som endrer rammene for utbygging i eksisterende byggeområder (endrede makshøyder, arealutnytting, høyhus mm) - Hensynssoner felles plan - Stien Sandtangen-Sivdammen jf. krav til utredning og dokumentasjon som følger av annet lovverk (etter Naturmangfoldloven) Konsekvensutredningen av arealdelen skal beskrive Viktige miljø- og samfunnsverdier Virkninger planforslaget kan ha for disse verdiene Hva som kan gjøres for å avbøte negative virkninger Arealbruksendringene skal begrunnes og det skal redegjøres for følgene dersom endringene ikke blir realisert (null-alternativet). Konsekvensutredningen skal også gi en vurdering av virkningene av de samlede arealbruksendringene. Null-alternativet defineres som gjeldende reguleringer. Planforslagets konsekvenser vurderes på overordnet nivå for følgende tema: Bystruktur, byggehøyder (inkl. høyhusstrategi) og bokvalitet Byrom, møteplasser, grøntstruktur, inkl. naturmangfold Folkehelse /Universell utforming Transport og transportbehov Kulturminner Næring detaljhandel og kontorarbeidsplasser Kultur, opplevelser og uteliv Videre blir konsekvensene av planforslaget vurdert pr delområde Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Etter 4-3 i Plan- og bygningsloven skal kommunen, ved utarbeidelse av planer for utbygging, påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten for, og konsekvensene av uønskede hendelser. Sårbarhet er et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. Metoden som brukes ved gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen er basert på DSBs veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. Kartlegging av mulige uønskede hendelser ROS-analysen er utarbeidet av en gruppe bestående av representanter fra kommunen (plansjef, beredskapskoordinator, kommuneoverlegen og SLT-koordinator), politiet og brannvesenet. Vurdering av årsaker til at en uønsket hendelse inntreffer 3

5 Mulige årsaker til hendelsene er kartlagt. Årsakene kan være enkeltstående risikomomenter eller kombinasjoner av ulike forhold, slik som menneskelig svikt, organisatorisk svikt, teknisk svikt, samt ytre påvirkning (f. eks. naturkatastrofer). Sannsynlighetsvurdering Etter å ha kartlagt hva som kan forårsake de uønskede hendelsen har vi vurdert sannsynligheten for at hendelsen vil inntreffe og konsekvensene dersom den inntreffer. Sannsynligheten rangeres etter forventet frekvens, ved bruk av kategoriene nedenfor: 1. Lite sannsynlig: Hendelsen forekommer svært sjelden, eller er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold. 2. Mindre sannsynlig: Kan skje; ikke usannsynlig. 3. Sannsynlig: Kan skje av og til; periodisk hendelse. 4. Svært sannsynlig: Kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede. Konsekvensene rangeres etter skadeomfang: 1. Ufarlig: Ingen person- eller miljøskader, systemet settes midlertidig ut av drift - uten brudd på samfunnsviktige funksjoner. 2. En viss fare: Få/små person- eller miljøskader, systemet settes midlertidig ut av drift brudd på samfunnsviktige funksjoner dersom det ikke finnes reservesystemer/ alternativer. 3. Farlig: Alvorlige/behandlingskrevende person- eller miljøskader, driftstans i flere døgn. 4. Katastrofal: Personskade som medfører død eller varig mén, mange skadede, langvarige miljøskader, systemet settes ut av drift over lengre tid - andre systemer rammes midlertidig. Systematisering av kartlagte forhold Sannsynlighet og konsekvenser gir til sammen et uttrykk for risikoen som en hendelse representerer. For en systematisering av disse forholdene kan man benytte en risikomatrise, Fig 1: Risikomatrise basert på DSBs veileder for kommunale risiko og sårbarhetsanalyser. Mulige konfliktreduserende tiltak 4

6 Mulige konfliktreduserende tiltak er tiltak som medfører at ulempene som følger av tiltakets utbygging og drift, eller implementering av planen, reduseres eller elimineres. I motsetning til prosjektkonsekvensutredning, er det ikke mulig å foreslå konkrete og praktisk tiltak som f.eks støyskjerming. Mulige konfliktreduserende tiltak i kommuneplansammenheng er de tilgjengelige virkemidlene i planens arealdel for å redusere konsekvenser, nemlig endringer i arealavgrensning og krav i planbestemmelser. Disse tiltakene vil sikre at mulige konsekvenser påvist i konsekvensutredningen ivaretas og usikkerhet knyttet til enkelte utbyggingsområder reduseres. I utredningsskjemaene for de enkelte områdene vises det til behov for konfliktreduserende tiltak (V - behov for tiltak / IA ikke aktuelt eller ingen tiltak anbefalt). Det siste trinnet i utredningsprosessen har vært en vurdering av hvilken konsekvens og risiko utbygging forventes å innebære og hvilke krav som må stilles i planbestemmelser eller i handlingsprogrammet. En hensynssone vil kunne redusere forventet konsekvens, men for det meste er analysen utført på bakgrunn av grovskissede utbyggingsplaner, slik at mer spesifikke konsekvenser og tiltak ikke er vurdert Datagrunnlag og vurdering En vurdering over datausikkerhet tilknyttet hvert utredningstema gis i tabellen under. Detaljeringsgraden som legges til grunn i denne vurderingen er tilpasset utredningens strategiske nivå. Konsekvensutredning: Miljø og naturressurser Naturverdier Miljødirektoratet sin naturbase (kart.naturbase.no) viser Natur og landskapsvernområde Søndre Frøyland og registrering av enkelte arter av stor forvaltningsinteresse i enkelte delområder. Byform- bylandskap 3D-analyser (Terra Explorer) + estetikk utarbeidet Byplanconsept for Bryne sentrum(norconsult, september 2014) + DIVE analyse (Time Kulturminner ogmiljø Klima og energi og samfunnssikkerhet Forurensning inkl støy kommune) Tilgjengelig informasjon fra offentlige kilder innspill fra Rogaland fylkeskommune/kulturavdelingen og Kulturminneplanen Time Kommune Flomveikartlegging og beregning av 200-årsflom (Multiconsult). Energi og klimaplan for Time kommune For øvrig ingen spesifikke kilder. Kommunen sin ROS-analyse KLIFs database over eiendommer med forurenset grunn. Viser ingen lokaliteter. Ingen ytterlige kilder. God informasjon over registrerte arter av stor forvaltningsinteresse og vernede områder. God sikkerhet på registrerte kulturminner. Godt datagrunnlag God sikkerhet på registrerte eiendommer 5

7 Andre miljøkonsekvenser Konsekvensutredning: samfunn Friluftsliv og «Fagnotat byrom, møteplasser og rekreasjon grøntstruktur» har kartlagt grønstruktur og møteplasser i sentrum Barn og unge SWOT-analyse (bl.a. barnefamiler og elever vgs), barnetråkkregistreringer i 2009 og 2012 og trygghetsvandring i sentrum Trafikksikringsplan Folkehelse Folkehelseprofilen Time kommune Transportbehov Trafikkanalyser 2014 (2x) og 2015 (Dimensjon) Næringsliv og Handelsanalyse 2014 (Norconsult), sysselsetting Infrastruktur og kommunalt tjenestetilbud Databank SSB Skolebruksplan Strategiplan omsorg God sikkerhet God sikkerhet God sikkerhet God sikkerhet God sikkerhet God sikkerhet I starten av planarbeidet har vi foretatt en kartlegging av hva som kunne være mulige uønskede hendelser i sentrum, dvs. hendelser som kan representere en fare for menneskers liv og helse, miljø, økonomiske interesser og samfunnsviktige funksjoner. Disse hendelsene kan være naturskapte (flom, ekstremvær), menneskeskapte (villede eller ikke villede handlinger), eller virksomhetsrelaterte. Til grunn for kartleggingen ligger bl. a. data fra NVE og NGU, KLIF og bestilte eller kommunens egne kartlegginger (trafikkanalyser, flomveier, barnetråkk mm). Mot slutten av planprosessen (til 1. gangsbehandling ved 2.høringsrunde) er ROS-en formelt utarbeidet. 2. Utredning av planen som helhet 2.1. Nasjonale føringer Nasjonale forventninger til kommunal planlegging (2015): Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2013): Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. Annet lovverk f.e.: Naturmangfoldloven, Kulturminneloven, Folkehelseloven 2.2. Regionale føringer Regionalplan for Jæren har flere føringer som er svært relevante for planarbeidet, bl.a.: 6

8 Samordnet areal og transport: Det skal planlegges for redusert parkering i sentra, knutepunkter og øvrige områder som har høy kollektivtilgjengelighet. Kommunen skal i slike områder fastsette maksimumsgrenser for parkering. Sentrumsstruktur og handel: All ny/utvidelse av handelsvirksomhet skal skje innenfor områder med senterformål noen unntak: plasskrevende varegrupper (Håland) og nærbutikk/nærservice Næringsområder: Bryne sentrum er kategori 1: område med høy arbeidsplass- og besøksintensitet og høy arealutnyttelse Bokvalitet: Krav til tetthet/arealutnytting, krav om 30 m2 felles uteoppholdsareal (MFUA) pr/boenhet, krav om at minimum 50% av uteoppholdsareal skal ha sol 21. mars kl 15, krav om at alle boenheter skal ha privat uteplass, krav om vindanalyse ved høy bebyggelse, krav til utforming av felles uteoppholdsareal 2.3. Kommunens overordnede føringer for planarbeidet Kommunens overordnede føringer for planarbeidet har vært: Regionsenteret Bryne byen på Jæren. Korleis vil me utvikla byen på Jæren, med tanke på at den i 2025 vil ha opp mot innbyggjarar, og vera regionalt bysenter for ca innbyggjarar? Korleis kan me skapa ein by som er god å bu i, opphalda seg i, besøkja og driva næring i? Som del av arbeidet med sentrumsplanen er det vedtatt en visjon for Bryne sentrum: Bryne - byen på Jæren Regionsenteret Bryne er drivkraft for næring, læring og kultur Kommunedelplanen viser gjennom tekst, plankart, temakart, bestemmelser og retningslinjer og handlingsprogram hvordan ønsket struktur i Bryne sentrum skal oppnås. Planen har mål om at Bryne blir en kompakt by, med korte avstander mellom de viktigste byfunksjonene: kollektiv knutepunkt, handel, tjenesteyting, arbeidsplasser og kultur. En kompakt by reduserer transportbehov, stimulerer til bruk av miljøvennlige transportmidler, og styrker sentrum. Planen bygger videre på kvartalsstrukturen i gjeldende plan, men gir tydeligere føringer for struktur både når hele kvartaler og når deler av kvartal blir transformert. Bestemmelser og retningslinjer viser hvordan kvartalet skal bli når det er ferdig utbygd. Den ytre grensen/gateløpet og gardsrommene innenfor kvartalene blir mer førende enn i sentrumsplan Sammendrag konsekvensutredning av planforslaget på overordnet nivå - pr tema Revidert planforslag er i alle hovedsak en revidering av gjeldende plan og ikke en nytt planforslag. I forhold til gjeldende plan er det, med få unntak (jernbaneområdet), ikke lagt inn nye utbyggingsområder. Planforslaget legger til rette for at det kan bli inntil ca 1000 nye boliger i sentrum. 7

9 Byform + Byplankonsept Bystrukturen i planforslaget følger i all hovedsak strukturen i gjeldende plan og forslaget til byplankonsept utarbeidet av Norconsult. Eksisterende kvartalstruktur i planområdet ligger fast, og størrelsen på kvartalene, bredden på gatene, og bevaringsverdige bygninger er viktige rammer for utviklingen som, med tanke på ønsket bokvalitet, kan tillates. I tillegg kommer eksisterende grøntområder og møteplasser. Byggehøyder Kvartalene er grundig gjennomgått, og på noen steder er det foreslått en noe høyere maks høyde enn i sentrumsplanen For å beholde Storgata sin intime karakter er det i planforslaget tatt inn spesifikke bestemmelser om maks høyde. Bestemmelsene tar hensyn til høydeforskellen ifht Lauritz Bellesens gate og at noen av kvartalene er smale. Planforslaget har fokus på byggehøyder som kan tillates i forhold til byens topografi, og prinsipper for nedtrapping vises på temakart nr 3 «Byggehøgder med prinsippskisser». I vurderingen har det vært et sentralt moment at det skal være godt nok lys i byrommene og på fasadene. Som måledato er -som i sentrumsplan valgt 1.mai kl I høyhusstrategien er byens topografi og dens betydning for solforholdene, i tillegg til at de skal underordne seg Forum Jæren, ett av de vesentlige momentene for fastsetting av maks høyder. Plangrepene skal bidra til å utvikle Bryne sentrum til en by med bykvaliteter, med et tydelig fokus på gode byrom og gode møteplasser, samt en bedre utnytting av kvartalene enn i dag og med god bokvalitet. Strukturen ligger allerede i gjeldende plan, og planforslaget endrer ikke på den. Planforslaget har derimot et tydelig fokus på oppstramming av denne eksisterende strukturen, på realisering av utnyttingen av kvartalene som gjeldende plan faktisk allerede åpner for, samt oppnå by- og bokvalitet. Kvalitet er her et nøkkelord, både for de som skal bo i Bryne, de som skal besøke og de som skal arbeide i byen. Høyhusstrategi Planforslaget legger til rette for tårnhøyhus ved inngangene til sentrum langs Arne Garborgs veg og Jernbanegata/ Sandtangen. Tårnene skal ikke konkurrere med Forum Jæren og holde seg til 2/3 del av dens maks høyde. Dette vil si at høyeste punkt kan være inntil 12 etasjer og med maks kote +64m. På grunn av betydningen for byens identitet stilles det et særskilt krav til god planlegging og arkitektonisk utforming av disse høyhus. I forbindelsene med høyhustrategien er det utarbeidet en egen KU hvor ulike konsekvenser på en overordnet nivå er vurdert. Følgende er vurdert: plassering i bylandskapet, fjernvirkning/landskapsbildet, byrom og gateløp, bystruktur/byggehøyder, byens identitet og kulturminner, lokalklima og tilgjengelighet. Ved regulering av høyhusene kreves det en mer detaljert konsekvensutredning. Høyhus KU-en inngår i vedlegg 2 til foreliggende KU. By- og bokvalitet og oppholdsareal «Fagnotat Bystruktur, byggehøyder og bokvalitet» viser fire representative kvartaler innenfor området med kvartalstruktur. I dette området vil kravene om 30 m 2 hhv 16 m 2 MFUA og eller krav om 50% sol på disse oppholdsarealene ikke kunne tilfredsstilles på kvartalsnivå /prosjektnivå, samtidig med at det realiseres et kompakt og attraktivt sentrum, med gode byrom og god arealutnytting. Planforslaget viser på Temakart nr 5 kvartalene hvor krav om 30m 2 minste felles uteoppholdsareal (MFUA)/boenhet jf Regionalplan for Jæren ikke vil kunne oppnås, og hvor 16m 2 MFUA/boenhet på bakkeplan skal gjelde. Disse kvartalene har i gjeldende plan krav om 15m 2 MFUA. I tillegg er det lagt inn området på jernbaneområde. I noen av disse kvartalene vil 8

10 oppholdsareal på bakkeplan ikke kunne realiseres i det hele tatt. Dette gjelder 8 kvartaler som er vist i bestemmelse pkt 9.5 (Områdene S8, S10, S11, S16, S17, S23 og S25). Flere kvartaler i sentrum er små, og å realisere både mål om styrking av et kompakt sentrum, av en god/optimal arealutnytting, samt tilfredsstille krav om bokvalitet i form av nok og nok solrike oppholdsarealer jf Regionalplan Jæren lar seg ikke i alle kvartaler i sentrum realisere samtidig. Planforslaget viser området hvor kvartalstrukturen skal styrkes og hvor kommunen har vurdert det som sannsynlig at kravene om MFUA og 50% sol ikke vil kunne bli oppfylt. Det åpnes derfor for en frikjøpsordning for minste felles uteoppholdssareal (MFUA). Frikjøpsordningen gjør det mulig at arealet MFUA som ikke kan realiseres innenfor kvartalet eller prosjekt jf Regionalplan Jæren 6.3 retningslinjer om bokvalitet kan legges/realiseres i et annet, større (park)område slik vist på temakart nr 6. Dette betyr at det åpnes for frikjøp innenfor området med kvartalstruktur både i forhold til krav om 16 m 2 /boenhet og 30 m 2 /boenhet, slik vist på temakart nr 5. Viktige forutsetninger for å kunne anvende frikjøpsordningen er at prosjektet holder seg innenfor maks tillate høyder og maks tillatt tetthet jf temakart nr 3 og nr 4, og at krav om minste felles uteoppholdsareal per boenhet er forsøkt mest mulig oppfylt på egen tomt. Det skal dokumenteres at 16 m 2, jf. pkt. 9.3 i bestemmelsene, hhv. 30 m 2 uteoppholdsareal per boenhet ikke lar seg realisere i prosjektet. Alternative løsninger skal vises. Videre skal prosjekt ha plass til lek og sittegruppe med 50% sol 21. mars kl. 15. Til slutt er det satt krav om at erstatningsarealet har maks gangavstand på 150 m og har trafikksikker tilkomst. Evt oppholdsarealet på taket er en tilleggskvalitet, og inngår ikke i frikjøpsordningen. Frikjøpsordningen er hjemlet i pbl Byrom, møteplasser og grøntstruktur, inkl Naturmangfold Byrom Bryne har flere viktige byrom, hvor Arne Garborgs veg, Jernbanegata, Reevegen og Storgata er blant de viktigste. Det er flere områder som har et transformasjons-/fortettingspotensial. Særlig når det gjelder Jernbanegata er det et tydelig fokus på hvordan dette byrommet, og ikke minst jernbane-området, kan transformeres og utnyttes bedre enn i dag. Usikkerhet rundt konsekvensene av arbeidet med dobbeltsporet gjør det likevel krevende å være tydelig på hvilken utvikling en kan få til på jernbanetomten og hva konsekvensene vil bli. Dette må utredes ved regulering Grønstruktur Grøntstrukturen blir ikke redusert, men utvidet noe og foreslått gitt økt kvalitet. Bryne har totalt sett forholdsvis mye friområder. Områdene er særlig knyttet opp mot de nye utbyggingsområdene. I den eldre delen av byen/sentrum er det forholdsvis lite grøntareal og svært få muligheter til å etablere nye grøntområder. Kommunen har derfor valgt som hovedstrategi å opparbeide, og hvor mulig, utvide de sentrale elementene i dagens grønstruktur. Kommunen vurder som viktig å ha noen større møteplasser, framfor flere små, forutsatt at de er godt tilrettelagt, har god kvalitet med mer. Det er blant annet derfor foreslått å etablere en frikjøpsordning for minste felles uteoppholdsareal (MFUA). Eksisterende områder som skal oppgraderes: Fritz Røed parken (med fokus på sammenhengen med utomhusområde til Bryne kyrkje Grøntområdet rundt Bryne Mølle/Bryneåna 9

11 Geidahodnet Forbindelsen Fritz Røed parken og Sandtangen + inngangen til Sandtangen Torget, Kaizers plassen ved Bryne Mølle og noen mindre møteplasser i sentrum/storgata Eksisterende grønne områder som pr i dag ikke er tilrettelagt for opphold Sivdamparken/Haugabakken Kjøp og opparbeiding av nytt område Smieparken Videre er utomhusområdet til nye Bryne vgs et viktig nytt element og bidrag til grøntstrukturen som skal førsøkes å knytte opp mot Geidahodnet. Videre er «blågrøn-faktor» innarbeidet, og grønne korridorer skal etableres. Det er krevd i bestemmelsene pkt og 31.6 å ha fokus på styrking av grønstrukturen i 2 områder med hensynssone. Naturmangfold Planforslaget er i all hovedsak vurdert å ikke ha negative konsekvenser for naturmangfoldet. Unntaket er foreslått sti Sandtangen-Sivdammen, og muligens det å tilrettelegge område F12 som oppholdsareal. Utenom fuglevernområdet er det i planområdet registrert 3 lokaliteter i sentrum med arter som har stor forvaltningsinteresse. (Fiskemåke i Bryneåna, og sandflaks, bakkeknapp, mosesildre og krypjonsokkoll og sandflaksi delområdne 4 og 5). Disse arter bør i videre reguleringer forsøkes å tas hensyn til. Tursti Sandtangen/Sivdamheimen Foreslått ny turtrase Sandtangen-Sivdamheimen er svært viktig for kommunen. I sentrum er det forholdsvis lite grøntareal, og som folkehelseprofilen viser er det i kommunen færre turtraseer enn gjennomsnittet i fylket. Å etablere sammenhengende turtraseer gjennom friområdene en har i og nær sentrum er viktige tiltak ut fra et folkehelseperspektiv. Sandtangen er et populært friområde og i en ytterligere tilrettelegge av området, og økt tilgjengelighet for byens befolkning, ligger et stort potensial. Det har blitt utredet 4 alternative traseer i området, og alternativ 2 som har minst negative konsekvenser for fuglelivet- er valgt (se vedlagt rapport fra Ecofact, desember 2015). Det avbøtende tiltaket med mannshøy skjerming som rapporten til Ecofact foreslår, vurderes av kommunen å ha negative landskapsog opplevelses verdier. Ved regulering skal det ses nærmere på hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre. Folkehelse og universell utforming Time kommune sin folkehelseprofil viser bl.a. at kommunen har en befolkning med forholdsvis god inntekt. Boligmassen er relativ ung, men kvadratmeterprisen til småhus og leiligheter har økt mest, noe som gjør det vanskelig for ungdommer og vanskeligstilte å kjøpe egen bolig. Selv om arbeidsledigheten i kommunen har steget det siste halvåret, er situasjonen mindre ugunstig enn i kommunene på Nord-Jæren. Profilen viser videre at samlet kriminalitet i kommunen har økt, men tallet gjelder ikke kun Time kommune sine innbyggere, men også besøkende. Til slutt kan det nevnes at kommunen har mindre samlet lengde turareal og turstier enn gjennomsnittlig i fylket. 10

12 Ut fra denne profilen er det viktig at sentrumsplanen legger til rette for gode og varierte bomiljø, for gode og trygge møtesteder, at lengden på turstier økes, og at disse er universell utformet. Videre er det viktig at det er et kultur- og aktivitetstilbud i sentrum og nær kollektiv knutepunktet, i tillegg til privat og offentlig tjenetilbud. Dette er særlig viktig med tanke på at andelen eldre innbyggere i sentrum skal øke. Etablerte turtraseer gjennom sentrum vises med illustrasjon i planteksten, mens forslått ny trase Sandtangen-Sivdammen er lagt inn på plankartet som framtidig trase. Oppstrammingen av kvartalstruktur vi gi bedre og tydeligere byrom, som sammen med krav om aktive og åpne fasader, vil bidra til å kunne redusere vold og kriminalitet. Kommunen har lite påvirkningsmuligheter på kvadratmeterprisen, men legger til rette for at det til all tid vil kunne finnes et variert boligtilbud (tatt inn i bestemmelse pkt 11.1). Utfra helseprofilen er det videre viktig at planen har fokus på og legger til rette for nye arbeidsplasser. Planforslaget innehar areal til arbeids- eller besøksintensive virksomheter som vil dekke behovet. Trafikk og transportbehov Befolkningsveksten som forventes og legges til rette for i hele Bryne, inkludert sentrum, vil øke presset på trafikksystemet i og rundt Bryne. Trafikktellinger som er utført i forbindelse med planarbeidet, viser at trafikkmengden er betydelig høyere enn de modellbaserte tallene en så langt har tatt utgangspunkt i. Det er særlig 2 kryss som allerede pr i dag skaper utfordringer, nemlig rundkjøringene Fv44/Fv 506 og Fv506/fv215. Når Fv 44 får bedre kapasitet regner en med at utfordringene på fv 506 vil bli noe mindre. Ved lineær vekst på 50% (= befolkningsveksten) er det disse 2 rundkjøringene som vil bli enda mer utfordrende. De seneste årene har antall biler pr person konstant ligget på ca 1 bil pr 2 innbyggere. Planforslaget har mål om at en betydelig del av persontransporten skal skje med tog, buss, sykkel og gange og antall biler pr person skal reduseres. Dette vil det bli lagt til rette for og ses nærmere på i en gatebruksplan som skal utarbeides. Etablering av Jæren bompakke II er en viktig forutsetning for å kunne lykkes. Videre et det et viktig mål at arbeidspendlingen skal reduseres ved at det blir flere arbeidsplasser på Bryne. Oppsummert vil følgende strategiske grep være vesentlig for at forventet befolkningsvekst ikke skal ha negative konsekvenser for trafikkavviklingen: Etablere et godt kollektiv knutepunkt tilknyttet nytt dobbeltspor med ny jernbanestasjon, inkl god matebussordning og god og trygg sykkelparkering Etablere gode gange/sykkelforbindelser og sykkelparkeringsmuligheter slik at persontransporten skal skje med tog, buss, sykkel og gange Legge til rette for og stimulere til at parkering skjer i felles anlegg i noen få strategiske områder. Videre endre minstekrav til antall-p-plasser/boenhet til lavere og maks antall P-plasser/boenhet. Differensiere kravene om parkering, dvs avhengig av bruksstørrelse (BRA) på bo- eller næringsenheten. Etablering 4- felts Fv44 /Orrevegen-Fv 44/Lalandsvegen Å lede mest mulig av trafikken fra nye utbyggingsprosjekt på Bryne ut av sentrum, ikke gjennom sentrum Etablering av omkjøringsveien om Kverneland Utbedring 1900-krysset (Fv505/Fv506) slik at Fv 223 vil kunne ta mer av gjennomkjøringstrafikken Øke arbeidsplasser på Bryne slik at arbeidspendlingen kan reduseres I planprosessen har en konkludert med at en frikjøpsordning for parkering har flere ulemper enn å etablere et selskap som skal stå for etablering og drift av 1 eller flere felles 11

13 parkeringsanlegg. Tiltakshavere gjøres på denne måten ansvarlig for bygging og drift av felles parkeringsanlegg gjennom aksjeselskap. Tiltakshavere oppfyller krav til parkering ved utbygging gjennom avtaler med selskapet. Et slikt selskap er ikke etablert ennå, men planforslaget legger til rette for at det kan etableres 1 større eller 3 noe mindre anlegg i område O2, S1/S2, S36 og I1. Disse anlegg kan dermed etableres i eller i ytterkantene av sentrum, men likevel på kort avstand. Lokaliseringene til disse vil bidra til å redusere biltrafikken i sentrum. Kulturminneloven Planforslaget har innarbeidet Kulturminneplanen for Time Kulturminneplanen viser bevaringsverdige bygninger og anlegg med ulik status: automatiske fredete kulturminner og kulturminner av nyere tid. I planområdet er det ett automatisk fredet kulturminne. Denne er vist med hensynssone H_730. Videre er det 17 kulturminner som er regulert som spesial område bevaring og disse er vist med hensynssone H_570. Det er 5 SEFRAK A- registrerte bygninger som ennå ikke er regulert til bevaring. Fire av disse er i gjeldende plan vist skulle reguleres, men dette har ennå ikke skjedd. Disse er vist med hensynssone H_710 at skal reguleres. Til slutt er det 16 kulturminner som står på kulturminneplanens «Kommunal prioritert liste». De aktuelle bestemmelsene fra Kulturminneplanen er innarbeidet i bestemmelsene pkt 20. Alle disse kulturminnene er vist med skravur på Temakart nr 3 «Byggehøgder med prinsippskisser» slik at disse skal vurderes og hensyntas ved utbygging i nærheten. Kulturminnene som vist på temakart nr 11. har også vært et viktig moment i valg av kvartaltypologi slik vist på temakart nr 2 «Kvartalstruktur og kvartaltypologi» Næring Detaljhandel Kommunen har ment at Norconsult i sin anbefaling om utvidelse av handelsarealet med ca m 2 legger for liten vekt på Bryne sin status som regionalt handelssenter, og har derfor ment at det bør planlegges for m 2 nytt handelsareal. Kommunen har videre valgt å beholde alle de områdene som ble foreslått i 1. høringsrunde. Områdene nord langs Arne Garborgs veg er lagt inn med ulike begrunnelser. Områdene S39 og S41-S44 er lagt inn for inkludere nordsiden av Arne Garborgs veg i sentrum. Det er allerede noe detaljhandel i områdene S37 og S38, og kommunen ønsker å legge til rette for at detaljhandelen her utvider seg vestover. Med 2 nye bruer over Bryneåna og trafikksikkerhetstiltak i AG- veg vil denne solrike siden i sentrum være et fint og attraktivt supplement til eksisterende sentrum. Veien til både Storgata, kjøpesenteret M44 og jernbanen er kort. Utover ønsket om utvidelse av område S38 er det p.t. ingen ønsker om tilrettelegging for detaljhandel. Utvidelsen vil på kort sikt gi lite bidrag til sentrumsutvikling, men utvidelsen er et viktig grep på lengre sikt. Områdene S44, sammen med område S45, er lagt inn siden disse 2 områdene har gode muligheter for etablering av detaljhandel i form av plasskrevende konsepter. Begge områder har forholdsvis store tomter og med sin nærhet til Fv 44 og kollektivtilbudet egner de seg godt 12

14 til det. S44 (Shell-stasjonen) har ikke kommet med innspill til 1. høringsrunden, og det er p.t ikke kjent om grunneieren vil vurdere å flytte bensinstasjonen ut av sentrum. Flere virksomheter med plasskrevende konsepter har den siste tiden vist interesse for å etablere seg på Bryne. De har gitt klart utrykk for ønske om å være i nærheten av sentrum, men ikke i sentrum. Dette fordi god adkomst med bil, både til besøkende og i forbindelse med vareleveringen gjør etablering i område med senterformål jf sentrumsplan ikke aktuelt for dem. Det er noe potensial i S1-S3, men ikke stort nok til å kunne dekke behovet som prognostisert i planperioden. Det har vært forsøk å få etablert virksomheter med plasskrevende konsepter i Bryne sentrum, men det har en ikke lyktes med. Kommunen mener at Bryne som regionsenter bør legge til rette for både de mer vanlige óg de mer plasskrevende konseptene. Området langs Fv 44, inkl. Morenafaret som ligger forholdsvis nær sentrum, vil være egnede lokalisering for større, plasskrevende konsepter, også når en ser dette i sammenheng med mulighetene på andre siden av Fv 44, i Klepp kommune. Kontorarbeidsplasser For øvrig legges det til rette for arbeids- og kundeintensiv næring innenfor område med blandet formål «Bolig, næring og privat og offentlig tjenesteyting». Områdene ligger i kort avstand fra jernbanen. Kultur, opplevelser og uteliv I planprosessen har det ikke vært mulig å avklare hvordan en kan realisere en eventuell utvidelse av Kulturhuset Storstova. Dette vil bli avklart i en egen politisk sak. Både formål «Offentlig og privat tjenesteyting» og «Sentrumsformål» åpner for utvidelse hhv etablering. Planforslaget har fokus på og legger til rette for at det skal være flere formelle og uformelle møteplasser i sentrum. Dette er viktige element i en by som skal utvikle seg til en urban by. Planforslaget har mål om at det skal være ulike offentlige møteplasser, slik at det er gode oppholdsarealer for alle aldersgrupper. 4. Risiko- og sårbarhetsanalyse - generelt Bomiljøet er viktig bl.a. i et folkehelseperspektiv. For hele planområdet gjelder at ved etablering av nye boligprosjekt skal varierte bygningstyper og boligstørrelser vektlegges ut fra en vurdering av boligstrukturen i nærheten. Boenheter med ensidig orientering mot nord eller nordøst er ikke tillatt, og boenheter kan ha en bygningsdybde opp til 12 m. Videre er det tatt inn i retningslinjene at det det bør planlegges for flere større og familievennlige boenheter i sentrumsområdet. Dette gjelder for hele planområdet og blir ikke omtalt pr delområde. I arbeidet med ROS-analysen har det videre vært fokus på avfallshåndtering og risiko for uønskede hendelser som det kan medføre. I bestemmelser er det tatt inn krav til nedgravd eller innomhus søppelhåndtering for næring og større boligprosjekt. Dette gjelder for hele planområdet og blir ikke omtalt pr delområde. Videre har det i arbeidet vært fokus på støy. I bestemmelsene er det tatt inn krav om at den til enhver tid gjeldende retningslinje for støy (T1442) gjelder for plan- og byggesaker og at i kvartalsområdene, jf. temakart nr. 2 «Kvartalstruktur og kvartaltypologi», skal bygningene brukes som støyskjerm. Støyskjermvegger skal unngås. Dette gjelder for store deler av planområdet og blir ikke omtalt pr delområde. 13

15 Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) sin kartdatabase vise kun i et mindre område med usikkerhet om forekomst av radom. De øvrige temaer under «Sikkerhet» viser ikke forekomster eller risiko. KLIF sin kartdatabase viser ingen funn om forurenset grunn Hele strømnettet i regionen er belastet og Lyse har startet et arbeidet med mål om å oppgradere hele nettet. Øvrige ROS- temaer er omtalt og vurdert pr delområde. 5. Utredning pr tema og formål 5.1. Generell Befolkningsprognosen og boligbyggeprogram Før konsekvensene av plangrepene omtales er det viktig å påpeke at det sentrale i planforslaget er å vise rammene (dvs. høyden og arealutnyttingen) byen Bryne tåler med sin bystruktur, uten at fortettingen og høy arealutnytting går på bekostning av både bokvalitet og kvalitet på byrommene. Planarbeidet har vist at boligbehovet slik prognostisert kan realiseres, samtidig som by- og bokvaliteten ivaretas. Viktige plangrep i så måte har vært å stramme opp kvartalstrukturen, å kreve felles planlegging for noen kvartaler for å oppnå mest mulig effektiv arealutnytting, og endre formålet i noen områder fra formålet «Bymessig Utvikling» til områder med rent «boligformål». Høyhus som planforslaget legger til rette for må ikke ses på som et plangrep som er nødvendig for å kunne dekke boligbehovet og utbygging med en arealutnytting jf Regionalplan Jæren. Det er først og fremst et planforslag for å imøtekomme et ytret ønske fra investorer som ønsker å investere i Bryne sentrum samt styrke byens struktur og lesbarhet. Gjeldende boligbyggeprogram fra 2012 er ikke revidert som nytt program, men utbyggingsområdene som ligger i gjeldende kommuneplan og Bybåndet sør er gjennomgått på nytt. Retningslinjene om arealutnytting i Regionalplan Jæren er lagt til grunn og det har resultert i at utbyggingspotensialet i flere områder er økt. Beregningene som er gjort har tatt utgangspunkt i befolkningsprognosen beregnet med KOMPAS. Denne modellen gir et mer riktig bilde regionalt/lokalt enn SSB sine prognoser. Befolkningsveksten har de siste årene variert, men har i perioden i gjennomsnitt vært på 3%. De siste prognosene viser et forventet befolkningsantall på i Dette er noe lavere enn estimert i starten av planarbeidet. Videre er det lagt til grunn at 75% av veksten skal skje på Bryne, og at øvrig vekst skjer på Kvernaland, Lyefjell og i noe grad på Undheim. Deler av denne veksten skal skje i de nye boligområdene som ligger i gjeldende kommuneplan og vedtatte reguleringsplaner, mens øvrig del vil måtte skje i form av fortetting. 14

16 Boligbyggeprogrammet følger grunnkretsene og kretsgrensene samsvarer ikke med avgrensning av planområdet. Dette gjør det vanskelig å se på befolkningsutvikling, boligbehovet og boligprogrammet i sammenheng. For å beregne hvilket boligbehov sentrum skal dekke har det ved start av planarbeidet blitt tatt utgangspunkt i at det trenges boliger til ca 7000 mennesker i planperioden, jf befolkningsprognosen. Ca 5000 av disse skal bo på Bryne. Ved antatt 2,3 personer pr husholdning resulterer dette i planperioden i et boligbehov på (hele) Bryne på boliger. For å beregne antallet boenheter som skal bygges for å dekke behovet i sentrum har utbyggingsområdene som har en husholderingsrekkefølge som ligger utenfor sentrumplanens planperiode blitt holdt utenfor. Neste steg i beregningen har vært å beregne hvor mange boliger det kan bygges i utbyggingsområdene som ligger i gjeldende kommuneplan for Time Utbyggingsområdene uten rekkefølgekrav er beregnet å ha et potensial på ca boliger. Det betyr at resterende ca boliger skal bygges i form av fortetting, fortrinnsvis i og i nærheten av sentrumet. Om alle disse skal realiseres helt innenfor planområdet eller delvis i boligområdene rett utenfor plangrense har rådmannen vurdert som mindre vesentlig. Heller ikke om prognostisert befolkningsvekst skjer i 2025 eller kommer noen år senere. Som nevnt ovenfor er det sentrale i planforslaget å vise rammene (dvs. høyden og arealutnyttingen) Bryne med sin bystruktur tåler, uten at transformasjonen/fortettingen og høy arealutnytting går på bekostning av både bokvalitet og kvalitet på byrommene, bevaringsverdige bygninger/miljøer mm Byform- og byggehøyder I revidert planforslag er, bl.a. ved hjalp av 3D programmet Terra Explorer byggehøyder i kvartalene gått gjennom og vurdert på nytt. Maks tillatte høyder er på denne måten blitt vurdert på sine konsekvenser for sol og skygge. Forutsetning for fastsetting av høyder er at det skal være gode solforhold i byrommet og på fasadene i perioden mai-september. Som måledato er 1. mai kl brukt. Det vises til vedlagt DIVE-analyse som pr delområde beskriver potensialet for og mulige konsekvenser av utbyggingen planforslaget legger til rette for. 15

17 Planarbeidet har i noen tilfeller resultert i endrede maks byggehøyder. Byggehøyder blir under Pkt. 6 omtalt pr delområde, og i vedlegg 2 til foreliggende KU. I flere av kvartalene i sentrum vil kravene om bokvalitet jf Regionalplan Jæren ikke kunne bli oppfylt når en: Har mål om en arealutnytting jf Regionalplan Jæren Tar utgangspunkt i dagens bystruktur Tar utgangspunkt i makshøydene denne strukturen tillater Fagnotatet «Byform, byggehøgder og bokvalitet» viser en mulig utbygging i fire representative kvartaler hvor dette blir illustrert. Det er på kommunedelplannivå ikke mulig å si helt konkret hvilke kvartaler som ikke vil kunne oppfylle kravene, siden mye vil avhenge av planløsningen som blir valgt. Alternativer for å få realisert mest mulig uteoppholdsareal i kvartlet/prosjektet vil f.e. kunne være: Tilpasse kvartaltypologi Redusere byggehøyder Heve kotehøyder til gulvet i gårdsrommet Tilpasse normene (MFUA og sol/skygge) i disse kvartalene ved bruk av frikjøpsordning Den optimale løsningen må derfor vises i reguleringen Formålsendringer Boligformål 16

18 I planforslaget har 4 områder med formål «Bymessig utvikling» har fått formål «Bolig». Disse endringene vurderes å være ikke vesentlige endringer. Innenfor områder med formål «Bymessig Utvikling» skal det jf. gjeldende sentrumsplan hovedsakelig være boligformål, men med mulighet for innslag av kontor, småverksteder og detaljhandel med salgsflate på inntil 1000m 2. Det skulle i hvert tilfelle vurderes hvor mye detaljhandel som kunne tillates. Jf. Regionalplan Jæren skal all detaljhandel lokaliseres innenfor områder med senterformål. En slik mulighet for utvidelse av detaljhandel blir i disse områdene ikke lenger mulig. Det finnes pr i dag ledige lokaler til kontor i sentrum. For å kunne dekke et framtidig behov for mer kontorlokaler ønsker kommunen å legge til rette for kontorbygg nærmest mulig jernbanestasjonen. De aktuelle områdene har derfor fått rent boligformål Blandet Formål Bolig, næring og offentlig og privat tjenesteyting Øvrige områder som i gjeldende plan har formål «Bymessig utvikling» foreslås som områder «Blandet formål». Endringen her er at det ikke lenger vil være mulig å etablere detaljhandel. Disse endringene anses på generelt grunnlag å ikke være vesentlige. Videre åpnes det for at området BF12 (tidligere Time vgs.) kan bygges ut til offentlig og privat tjenesteyting, bolig eller annet kontorformål. I område BF11 er det pr i dag etablert en bilforretning. En slik forretning bør helst ikke ligge så sentralt på Bryne. Sammen med område BN9 anses dette området å kunne bli et viktig transformasjonsområde. For området vil det bli krevd en områderegulering. Områdene langs jernbanen kan brukes til bolig- og kantorformål Senterformål Områder med formål «sentrumskjerne» Gjeldende sentrumsplan er en plan etter PBL 1985 og har formål som PBL2008 ikke kjenner. I forslag til revidert plan har områdene med formålet «Sentrumskjerne» i gjeldende plan, fått formålet «Senterformål». Formålsendringen vurderes som ikke vesentlig endret og områder med disse formålsendringene blir derfor ikke konsekvens-utredet. Kun nye områder med sentrumsformål som i gjeldende plan ikke har formål sentrumskjerne og som foreslås å ta inn i planforslaget vil bli utredet Behov for areal til detaljhandel Et av hovedtemaene i planarbeidet har vært at Bryne er regionsenter for bl.a. handel og hva denne statusen må bety for tilretteleggingen for detaljhandel, og dermed for avgrensingen av området med senterformål. 17

19 Som grunnlag for dette arbeidet er det bestilt en regional handelsanalyse (Norconsult 2013). Videre har kommunen selv gjennomført en grov kartlegging av handel og næringslokaler i områder med sentrumsformål i Bryne sentrum. I denne kartleggingen har også parkeringsflater blitt tatt med, siden disse flatene også innehar et fortettingspotensial. Informasjon fra Matrikkelen har blitt brukt der det var mulig. Der dette ikke var mulig er andre kartdata blitt brukt. Bruken og om lokalene er ledige er vurdert ved synfaring (det som var synlig fra gate). Det er derfor heftet usikkerhet rundt tallmaterialet, men materialet gir likevel en indikasjon på dagens handelsareal i sentrum. Konklusjon Regional Handelsanalyse (Norconsult): Norconsult sine scenarier viser et anslag for arealbehov for Time kommune frem mot 2026 mellom m 2 og m 2, avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn. Dette viser at det er knyttet stor usikkerhet til behov for handelsareal som følge av fremtidig vekst. I praksis betyr dette at hvis kommunen legger et høyt anslag for arealbehov til grunn for planleggingen, vil det være en risiko for at kun deler av en slik ambisjon vil realiseres innen planperioden. Norconsult mener at, gitt at en ser et skifte i forbruket fra varer til tjenester og sannsynligvis også en sterk økning i netthandelen, det kan være fornuftig å basere den videre planleggingen på et arealbehov som ligger nærmere et lavt vekstscenario. Gitt økt sentralisering og signaler om at Bryne sentrum kan styrkes som regionalt senter for Sør-Jæren, mener Norconsult at det kan være riktig å planlegge ut fra kommunens egne prognoser for befolkningsvekst, samt å planlegge ut fra at et sterkere og mer attraktivt sentrumsområde kan gi redusert handelslekkasje ut av regionen og økt omsetning i Bryne sentrum. Etter å ha vurdert situasjonen både regionalt og lokalt mener Norconsult som sagt at det er grunnlag for å planlegge for et middels høyt anslag for arealbehov i henhold til scenario B2 (ca m 2 ). Det er i dette scenariet tatt utgangspunkt i at det legges til rette for handelsvekst på Bryne utover det som genereres av befolkningsvekst i kommunen alene. Bakgrunnen for dette er at Bryne har en sentral lokalisering i regionen, både i forhold til veinettet, men også i forhold til kollektivtransport, noe som samlet sett gjør Bryne til et naturlig midtpunkt for Sør Jæren. I tillegg har Bryne klare fysiske fortrinn i form av et kompakt sentrumsmiljø, godt egnet for gåing og sykling. Utviklingen i varehandelen bidrar til at kundene ønsker et bredt tilbud og villigheten til å reise for å finne dette er stor. Alternativet til en satsing på Bryne vil være å styre større deler av veksten til de omkringliggende tettstedene. Resultatet kan bli en senterstruktur hvor det ikke er et sentrum på et høyere nivå, noe som samlet sett vil kunne føre til et dårligere tilbud for kommunene på Sør-Jæren. Om en lykkes med en slik satsing vil imidlertid kunne påvirkes av store utbygginger i nabokommunene. Norconsult sin vurdering av behovet for å utvide sentrumsområdet Norconsult hadde ikke en fullstendig oversikt over arealpotensial for handel i sentrumsområdet som grunnlag for sine vurderinger, og tar derfor et lite forbehold knyttet til dette. Gitt at arealbehovet for Time kommune tilsvarer m 2 (Scenario B2), og omsetningen fordeles mellom varegruppene omtrent på samme måte som i dag, vil ca. 50 % av arealbehovet være knyttet til kategorien utvalgsvarer/«sentrumshandel». Ved transformasjon eller modernisering av lokaler i sentrumsområdet er det gode muligheter for å realisere arealbehovet knyttet til utvalgsvarer i sin helhet her. Dette fordrer antakelig at det legges til 18

20 rette for god tilgjengelighet (også med bil) og at man evner å samlokalisere denne typen handel innenfor et mindre geografisk område. I tillegg til utvalgsvarer vil en stor del av arealbehovet antakelig være knyttet til dagligvare. Dagligvare er en viktig «driver» for annen handel da den trekker store mengder kunder. Regionalplanens retningslinjer åpner for at det kan etableres nærbutikk/nærservice på inntil 1500 m 2 utenfor de definerte sentrumsområdene. Dette kan også være aktuelt på Bryne, men er ikke vurdert som en del av denne analysen. Retningslinjene i regionalplanen forutsetter at store deler av arealbehovet til dagligvare skal løses innenfor sentrumsområdet. Handelsanalysen legger til grunn at dette også bør være et mål for Bryne, da en eller flere velassorterte dagligvareforretninger vurderes som en viktig «driver» for å trekke kunder til sentrumsområdet. I handelsanalysen påpekes det at å utvide sentrumsavgrensingen kan gi bedre muligheter for etablering av enkelte handelskonsepter («big-box») som av estetiske, økonomiske og infrastrukturelle årsaker er mer utfordrende å innpasse i sentrumsområdet. Ved å tilby attraktive arealer til denne type virksomheter, vil dette på kort sikt kunne bidra positivt til å videreutvikle Bryne som det viktigste handelsstedet på Jæren. Et slikt grep vil imidlertid kunne gi mindre økonomiske ringvirkninger av handel for samfunnet for øvrig og kan undergrave et utbyggingsmønster som bygger opp om kompakte byer og tettsteder. Basert på at kommunen ser det som viktig å styrke Storgata som handelssted, anbefaler handelsanalysen som utgangspunkt å beholde den eksisterende sentrumsavgrensingen. Det anbefales at man i det videre arbeidet med Kommunedelplan for Bryne sentrum gjør konkrete vurderinger knyttet til mulighet for transformasjon og fortetting for å kunne innpasse fremtidig handelsvirksomhet i dagens sentrumsområde. Hvis analysen skulle vise at det ikke er mulig eller ønskelig å innpasse handelsvirksomheten i sentrumsområdet, må det diskuteres alternative løsninger. Gitt at butikkhandelen i fremtiden vil møte sterk konkurranse fra netthandel, vil et attraktivt «sentrumsmiljø» være et viktig konkurransefortrinn for Bryne. Kartlegging av detaljhandel i Bryne sentrum (Time kommune) Time kommune har utført en grov kartlegging av handelsarealet i sentrum. Det har vært en befaring i området hvor ledige lokaler og bruken av arealene er kartlagt. Tallmaterialet er (hvor tilgjengelig) hentet fra Matrikkelen og GIS-data. Området som i gjeldende plan har formål «Sentrumskjerne» har en samlet arealflate på ca 130 da. (fordelt over 33 delområder/kvartaler). I dette området er det pr i dag (tall fra kartleggingen i 2015) 87 eiendommer med et samlet bruksareal på ca m 2. Større flater med parkeringsareal, samt handelsarealet og parkeringsplassen til M44 er inkludert i tallene. Bruksarealet (BRA) er fordelt som følgende: Kultur: m 2 Kontorlokaler: m 2 Helsetjenester: 975 m 2 Butikk: m 2 Restaurant m 2 Bolig: m 2 Parkering (bakkeplan) m 2 19

21 På tidspunktet av kartleggingen var det 15 eiendommer med ledige lokaler. Ledig bruksareal til disse 15 eiendommene var på ca m 2, hvorav ca m 2 butikkareal, m 2 kontorareal. I noen tilfeller var det vanskelig å vurdere om bruken var varig/fast, eller mer midlertidig. I en del tilfeller kan areal i 2. etasje brukes til både bolig og kontor. Det er i denne kartleggingen ikke presisert. Tallene må derfor anses som omtrentlig. Oversikt over ledig handelsareal i sentrum i 2015 To eiendommer (Bryne Torg og Serigstadbygget ) stod for vel halvparten av det ledige arealet. Ser en vekk fra disse 2 eiendommene så er gjennomsnitt-størrelse på de ledige lokalene 460 m 2, i flere tilfeller fordelt over 2 etasjer. Det er påfallende at flest antall av de ledige lokalene har nordvendte fasader. Erfaringen viser at slike relativ små og gamle eiendommer har en standard som ikke gjør dem særlig etterspurt. Kommunens vurdering av behovet for nye områder med senterformål. Kommunen mener at Norconsult i sin anbefaling legger for lite vekt på Bryne sin status som regionalt handelssenter, og mener det bør planlegges for m 2 nytt handelsareal Alternative utviklings-alternativer Med bakgrunn i de 2 ovennevnte kartleggingene og analysene er det vurdert 3 alternative utviklingsmuligheter for handelsområdet i sentrum. - «Et 0-alternativ» ingen endringer i områder med sentrumsformål ifht gjeldende sentrumsplan - «Kompakte by» - En variant som har som mål å beholde en kompakte by med fokus på viktige byrom som Arne Garborgs veg, Jernbanestanestasjon og Reevegen - «Regionsenteret Bryne» - en variant som har et spesielt fokus på tilrettelegging for virksomheter med plasskrevende konsept langs Fv 44 Alternativene er bl.a vurdert på: Sitt bidrag til et kompakt sentrum, 20

22 Graden sentrum vil bli styrket, Graden Bryne som regionsenter vil bli styrket Graden miljøvennlig transport blir stimulert Om trafikkavviklingen kan skje på en effektiv og trygg måte. Arealregnskap Eksisterende tomteareal med formål «Sentrum» Nytt areal 0-Alternativ m 2 -- Kompakt sentrum m m m m 2 Regionsenter m m m 2 Merknad Sør for Arne Garborgs veg Nord for Arne Garborgs veg (men uten S45) Kompakt sentrum S45 Tallene viser tomteareal noen tomter har detaljhandel, andre tomter vurderes å ha potensial, men kan det være svært usannsynlig at potensialet utløses i planperioden (f.e Jæren hotell (S41), boligområdet S42Shell stasjonen (S44),, m. fl) Alternativ A «0-Alternativ» Dagens område med formål «Sentrumskjerne» utvides ikke. På denne måten beholdes det et kompakt handelsområde med korte avstander fra kollektivknutepunktet. Avstanden fra ytterste grense av dagens senterformål i nordøst til ytterste grense i sørvest er ca 1000 m. Avstanden fra M44 til jernbanestasjonen ca 450 m. Den regionale handelsanalysen utarbeidet av Norconsult konkluderer med at det i utgangspunkt bør kunne være mulig å dekke et framtidig behov for detaljhandelsareal på m 2 innenfor dagens sentrumsområde. For å kunne innpasse fremtidig handelsvirksomhet, gjerne som mini-kjøpesenter inn i dagens sentrumsområde, kreves det at en eller flere kvartaler transformeres og fortettes. 21

23 I forbindelse med revidering av planen har investorer med utbyggingsplaner på Bryne blitt invitert til å presentere sine planer og ønsker foran styringsgruppen. Innenfor dagens område med senterformål kom det 6 innspill. Kommunen vurderer disse planene ikke til å kunne dekke arealbehovet kommunen har lagt til grunn ( m 2 ). Det er potensial til stede for mer detaljhandel i sentrum. Det er pr i dag ledig areal bl.a. i Torgsenteret, og det ligger et potensial i noen parkeringsplasser, men det er ikke avklart om det er interesse i å utvikle disse eiendommene til handelsvirksomhet, eller om de skal brukes til andre formål (kultur, mulighet for ny kino utredes, mm), eller om det er interesse for å utvikle de i det hele tatt. Kommunen har fått forespørsel fra virksomheter med større salgsflater (over 2000 m 2 ) hvor de evt. vil kunne etablere seg på Bryne. Disse virksomhetene har gitt klart uttrykk for å ikke være interessert i å etablere seg i sentrum. Dette begrunnes bl.a. med at det vil være krevende med vareleveranser i sentrum, og med manglende parkeringsareal i nærheten. På grunn av dagens manglende interesse av (større)virksomheter til å etablere seg i sentrum vil sentrumsutviklingen kunne komme tregere i gang enn ønskelig. En god parkeringsløsning med nærhet til Storgata, som samtidig enkelt kan nås fra hovedveiene, anses som en av flere forutsetninger for at dette alternativet vil kunne gi et styrket sentrum. Interessen som investorene v/ Brynelauget har vist i å samarbeide om et felles parkeringsanlegg ses i denne sammenhengen svært positivt på. Kartleggingen har vist et betydelig potensial i noen kvartaler i og rundt Storgata, og potensial for etablering av mindre kjøpesentra anses å kunne være til stede. I noen av disse vil eierforholdene likevel gjøre det krevende å få realisert dette potensialet. Forutsetning for å få utløst dette potensialet er at grunneierne enten er i interessert i å selge sin eiendom eller i å samarbeide om en felles utvikling. Her vil noen måtte ta et initiativ. 22

24 Kunne en lykkes med dette vil denne varianten bidra mest til et kompakt sentrum, med korte avstander og mulighet for bruk av miljøvennlige transportmidler (sykling/gåing). Klarer en ikke å lykkes med å utløse potensialet som ligger i eksisterende sentrumsområde, vil det kunne føre til at virksomheter etablerer seg steder hvor handelsareal er lettere tilgjengelig. Dette vil sannsynligvis svekke Bryne som regionsenter, vil kunne gi handelslekkasje og videre utarming av handlegata, og føre til større transportbehov. Alternativ B- «Kompakt sentrum» I dette alternativet utvides området med senterformål med en tomtestørrelse på ca m 2. Dette gjelder i all hovedsak de nye foreslåtte områdene langs Arne Garborgs veg, Jernbanegata og Reevegen. Utvidelsen er først og fremst et plangrep for å styrke de viktigste byrommene på Bryne. Foreslått utvidelse vil samtidig delvis imøtekomme ønsker fra grunneiere. I ett område har grunneierne i den uformelle høringsrunden vist å være imot formålsendringen. Størst utviklingspotensial vurderes å ligge i S20, S26, S34, S37/S38 og S44. Det hadde vært en fordel for sentrumsutviklingen hvis bensinstasjonen ved rundkjøringen ved AG veg og Fv 44 kunne lokaliseres noe utenfor sentrum. Ny bruforbindelse over Bryneånå som for tiden realiseres ved Bryne Mølle/Kaizers plassen og eksisterende undergang under AG veg vil gjøre dette område med sin korte avstand til jernbanestasjonen, M44, Fv 44 og kollektiv tilbudet mot Klepp svært egnet til detaljhandel. Om det er interesse for en slik flytting er p.t. ikke kjent. Området S38 er tatt inn som område med senterformål. Dette pga sin sentrumsnære beliggenhet, planlagt bru i Fritz Røedparken/over Bryneånå og ønske og mål om å utvikle Arne Garborgs veg som bygate. Jæren hotell som er lokalisert i S41 vil da ha mulighet til å kunne gi et større bidrag til bylivet enn tilfellet er i dag, evt. i form av noe detaljhandel. Forutsetning her er at det blir en trygg krysning av AG- veg (fotgjengerfelt, gjerne lysregulert). 23

25 Eksisterende handelsvirksomhet i S37 har ytret ønske om utvidelse av området med senterformålet nordover i kvartalet (langs Parkvegen). Dette er imøtekommet, siden dette er i tråd med det kommunen ønsker å oppnå med området langs og nord for AG-vegen. Adkomst til disse områdene vil kunne skje fra eksisterende sidegater og Brynevegen. Det vil ikke generere behov for nye rundkjøringen eller andre av-/påkjørsler. Sentrumsområdet utvides noe, men vurderes fortsatt som kompakt. Alternativ C: «Regionsenteret Bryne» Navnet til dette alternativet er valgt for å vise at kommunen, i tillegg til ordinær detaljhandel, ønsker å tilrettelegge for virksomheter med plasskrevende konsepter som er vanskelig å passe inn i det eksisterende sentrumsområdet. Kommunen ønsker å legge til rette for virksomheter som naturlig hører hjemme i et regionsenter, også for de som pga sitt omfang vanskelig kan lokaliseres i det eksisterende bysenteret. Disse bør både ha god adkomstmulighet med bil, samt ligge i gangavstand fra et kollektivknutepunkt. I dette alternativet er det særlig områdene S1, S2, S3, S44 og S45 jf plankartet som vurderes å ha potensial for virksomheter med plasskrevende konsepter. S1 og S2 inngår i senterformål i gjeldende plan, mens S43, S44 og S45 innebærer utvidelse av sentrumsområdet. I noen av disse områdene er det et uttrykt ønske om å utnytte potensialet som ligger i disse områdene, men ikke i alle. Noen av områdene er bebygd og en eventuell transformasjon vil i disse områdene sannsynligvis kreve tid, hvis grunneiere vil være interessert i det hele tatt. Det er gitt utrykk for ønsket om en bedre utnytting og tilrettelegging for plasskrevende konsepter. S43 og S44 ligger mest gunstig til, både i fht. kollektivknutepunkt og adkomstmuligheter med bil. S45 Morenefaret vurderes som mindre gunstig. En avstand på ca m målt luftlinje og m målt gangavstand fra hhv torget og jernbanestasjonen, og en avstand på ca m fra kjøpesenteret M44 og handlegata Storgate og 24

26 omkringliggende butikker, gjør at det vurderes at området ikke direkte bidrar til å styrke og utvikle et kompakt sentrum. På den andre siden påpekes virksomheter med plasskrevende konsepter at disse ønsker å etablere seg på Jæren, og kommunen mener at de bør da kunne finne sin plass i et regionsenter heller enn at de spres utover regionen. På den måten vil lokalisering av slike virksomheter/konsepter i S44 og S45 være et mer positivt bidrag for sentrumsutviklingen enn en evt lokalisering av slike plasskrevende virksomheter på Håland eller i nærliggende tettsteder. Dette må også ses i sammenheng med muligheter som ligger på andre siden av Fv 44 i Klepp kommune. Det vil i S45 kun tillates virksomheter med salgsflate over 2000m2 Figuren viser eksisterende sentrumsområde med skravur, foreslåtte nye sentrumsområder + nærliggende områder med blandet formål i Klepp kommune. Det mest nordlige området viser område reg.plan Eskervegen (bolig/bilforretning). I 1. høringsrunde har det kommet inn innspill om en uheldig blanding av bolig og næringstrafikk hvis det skulle åpnes for detaljhandel i S45. Dette vil kunne løses ved en annen trafikkløsning Konklusjon Kommunen har valgt å beholde alle de områdene som ble foreslått i 1. høringsrunden. Områdene nord langs Arne Garborgs veg er lagt inn med ulike begrunnelser. Områdene S39 og S41-S44 er lagt inn for inkludere nordsiden av Arne Garborgs veg i sentrum. Det er allerede noe detaljhandel i område S37 og S38, og kommunen ønsker å legge til rette for at detaljhandelen her utvider seg vestover. Med 2 nye bruer over Bryneåna og trafikksikkerhetstiltak i AG- veg vil denne solrike siden i sentrum være et fint og attraktivt supplement til eksisterende sentrum. Veien til både Storgata, kjøpesenteret M44 og jernbanen er kort. Utover ønsket om utvidelse av område S38 er det likevel ingen konkrete ønsker om mer tilrettelegging for detaljhandel. Utvidelsen vil på kort sikt gi lite bidrag til sentrumsutvikling, men utvidelsen er et viktig grep på lengre sikt. 25

27 Områdene Nord for Arne Garborgs veg og øst for Fv 44 (S44, sammen med område S45) er lagt inn siden disse 2 områdene har gode muligheter for etablering av detaljhandel i form av plasskrevende konsepter. Begge områder er forholdsvis store tomter og med sin nærhet til Fv 44 og kollektivtilbudet egner de seg godt til det. S44 (Shell-stasjonen) har ikke kommet med innspill til 1. høringsrunden, og det er p.t ikke kjent om grunneieren vil vurdere å flytte ut av sentrum. Flere virksomheter med plasskrevende konsepter har den siste tiden vist interesse i å etablere seg på Bryne. De har gitt klart uttrykk for å ønske å være i nærheten av sentrum, men ikke i sentrum. God adkomst med bil, både til besøkende og i forbindelse med vareleveringen, mener de, gjør etablering i område med senterformål jf sentrumsplan ikke aktuelt. Det er noe potensial i S1-S3, men ikke stort nok til å kunne dekke behovet som prognostisert i planperioden. Det har vært forsøk på å få etablert virksomheter med plasskrevende konsepter i Bryne sentrum, men det har en ikke lyktes med. Kommunen mener at Bryne som regionsenter bør legge til rette for både de mer vanlige og de mer plasskrevende konseptene. Området langs Fv 44, inkl. Morenefaret som ligger forholdsvis nær sentrum, vil være egnede lokalisering for større, plasskrevende konsepter, også når en ser dette i sammenheng med mulighetene på andre siden av Fv 44, i Klepp kommune Næring Ett område med formål næring dette er en videreføring av formålet forretning (bensinstasjon) Friområder Det er registrert to naturtyper innen fugle- og landskapsvernområdet Søndre Frøylandsvatnetområdet. Rik kulturlandskapssjø og naturbeitemark med henholdsvis A og B-verdi. Det er 22 ulike rødlistearter som er knyttet til området, fordelt over 19 fuglearter og 3 plantearter. Området har ifølge kartleggingsrapporten svært stor verdi for våtmarkstilknytta fugl gjennom hele året. Unntaket er forekomsten av nikkelbrønsle i vika ved Tangen og de store almen og askene ved turtrase 1. Selv om vegetasjonen artsmessig har liten verdi, er skogen og vegetasjonen generelt viktig for fuglelivet i form av skjul og ved at den reduserer den menneskelige forstyrrelsen. For flaggermus er skogkanten avgjørende for tilværelsen. Konklusjonen i Ecofact-rapporten er at turstier innen dette området ikke er forenlig med verken formålet med vernet eller naturmangfoldloven. Turstiene vil føre til store forstyrrelser på fuglelivet og da spesielt trasé 4 og nordlige deler av trasé 4. Rapporten viser at alle 4 traseer er i konflikt med Naturmangfoldloven og fuglevernet. Alternativ 2 vurderes å ha minst konflikt. Bru over bekken vil føre til direkte forstyrrelser for fugler som hekker og overvintrer i dette området. Området der er trasé 2 krysser vannet og takrørsupen inngår i leveområdet til rødlisteartene sothøne, sivhøne, vannrikse og dvergdykker. Området er viktig vinterstid fordi vannet her fryser sent igjen fordi det her er forholdsvis sterk bevegelse i det. Mennesker på broen vil også kunne forstyrre fugler utover vannet (østlig og nordlig retning). En bro vil også føre til oppsplitting av området. Som avbøtende tiltak foreslår rapporten å bygge et høyt rekkverk på broen og langs stien som går gjennom takrøyr og kantsonen slik at forstyrrelsesgraden blir redusert. Det kan eventuelt bygges kikkeglugger enkelte steder. 26

28 Kommunen mener ut fra andre hensyn, ikke minst folkehelse, at forbindelsen av turtraséen i Sandtangen og stien fra Sivdamheimen/nord for rådhus (Tt1) er svært viktig, og har av den grunn lagt denne inn i plankartet (Tt2). Området nord for Bryne Mølle (F2) er utvidet og med bru forbundet med området nord for Bryneånå. Skuleparken til nye Bryne vgs er lagt inn i plankartet. F3 vil bli utvidet bl.a. med F5 og videre opparbeidet. Torgene U1 og U2 vises som uteoppholdsareal. Ved hjelp av frikjøpsordningen vil disse større grøntområdene bli opparbeidet slik at de blir bedre tilgjengelig, ha høyere kvalitet og opparbeides slik at de blir og oppleves som tryggere. Lyssetting og fjerning av kratt er vesentlige tiltak Offentlig og privat tjenesteyting O3 og O4 (Nye Bryne vgs) er lagt inn med formål Offentlig og privat tjenesetyting Samferdsel Fylkesvegene Fv 215 og Fv 506 er utvidet med tanke på at både Jernbanegata og Arne Garborgs veg i vest skal kunne planlegges for gående, syklende, motorisert ferdsel og eventuelt kollektivfelt i Fv 506. Prioritering av trafikantgrupper og vegbredde må avklares i en gatebruksplan. Område rundt Fv 44 og jernbanen er båndlagt for å sikre utvidelser av Fv 44 til 4-felts veg hhv dobbeltspor. Bru over jernbanen og Jernbanegata er jf gjeldende plan beholdt. Temakart 10 viser hvordan ruter for myke trafikanter blir styrket. 27

29 6. KU og ROS pr delområde Planforslaget har forholdsvis få vesentlige formålsendringer, de fleste gjelder tilpassing fra formålene i PBL 1985 til formålene jf.pbl Innholdet i disse endringene er ikke vesentlige. Byens topografi er utfordrende med tanke på å få til god bokvalitet (sol/skygge), samt å oppnå ønsket /mål om en effektiv, høy arealutnytting i sentrum nær kollektiv knutepunktet. Utviklingen har ikke stått stille og flere kvartaler er mer eller mindre transformert fra industriområdene fra før 1950-tallet til bolig-, kontor og handelsområder. En vurdering av hvilket transformasjons-/fortettingspotensialet som er igjen vises på kartet nedenfor. For å kunne utrede og beskrive konsekvensene av planforslaget er planområdet delt opp i flere delområder. Delområdene er basert på den historiske utviklingen til Bryne. 28

30 Kvartaler som vurderes å ha fortettings/transformasjonspotensial Kvartaler som vurderes å ha liten/ingen potensial for fortetting/transformasjon Fig: Transformasjons- og fortettingspotensialet og inndeling utredningsområder 29

31 Delområde 1 Delområde 1 er den delen av Bryne sentrum hvor kvartalsstrukturen (regulering fra 1925) er mest synlig, og best bevart. Kvartalene er, med noen få unntak, små (mellom 1500m2-7500m2). Vegbreddene varierer fra 8m -12,5 m. Byrommene er ikke overalt godt definert, med f.e. noen åpne og ubebygde arealer. Fortettingspotensialet er i utgangspunktet til stede i de oransje kvartalene, men anses i noen av kvartalene likevel å være begrenset på grunn av både eldre bevaringsverdige og nyere eksisterende boligbebyggelse. Maks høyde i gjeldende plan er stort sett begrenset til maks 3 etasjer, med inntrukket 4 etasje og dette videreføres i alle hovedsak. På vestsiden av Jernbanegata tillates noe mer høyde (sørlig del Meieritomta). Kart formål Unntak er område på østsiden av Jernbanegata hvor en kan gå opp i høyden uten at det gir de store negative konsekvensene for sol/skygge. Helt sør i området kan det der eller ved siden av i området øst for veien lokaliseres et (kontor)bygg kart transformasjonspotensial Konsekvensutredning: Miljø og naturressurser Tema Grøntstruktur Bryneånå registreringer? Sannsynligvis og ingen registreringer i Naturbase eller naturverdier Artskart. Det finnes ingen informasjon Byformbylandskap estetikk om biologiske verdier i området. Kvartalsstrukturen er forholdsvis godt bevart. Unntak er enkle kvartaler hvor byggemassen/-volumet ikke har forholdt seg til strukturen. Planforslaget strammer opp denne strukturen. Byggehøyder beholdes stort sett uendret i forhold til gjeldende plan, men enkelte plasser åpnes det for noe mer høyde. Tiltak IA Se vedlegg 2 30

32 Kulturminner og- miljø Klima og energi I delområdet er det 3 bygninger som er regulert med hensynssone bevaring H_570. Videre er det 2 bygningar som er båndlagt og som skal reguleres etter pbl. Videre er det 9 bygninger som står på Kulturminneplanens «kommunalt prioritert liste» Kvartalsstrukturen gir en høy arealutnytting. De indre gårdene i kvartalene skal få et grønt preg. Parkering på bakkeplan /asfalterte flater tillates ikke i gårdsrommene. Bygninger bygget som er del av kvartalstruktur (særlig lukket karreform) har færre yttervegger og kan dermed oppnå et lavere energiforbruk Bygningene som er regulert eller skal reguleres etter pbl er vist med hensynssone på plankartet. Videre vises bygningene på tema kart «Byggehøyder» med skravur, slik at det er tydelig at disse må tas hensyn til ved fastsetting av byggehøyder på nærliggende tomter. Kulturminneplanens bestemmelser er tatt inn i sentrumsplanen. - «Flomveikartleggingen» viser tiltakssoner. I delområde vises det 7 tiltakssoner hvorav 1 krever større tiltak. Det skal legges til grunn ved konkret planlegging. Forurensning inkl støy Andre miljøkonsekv enser Konsekvensutredning: samfunn Friluftsliv og rekreasjon I Bryne sentrum legges det til rette for arbeids og besøksintensiv næring (jf Rp Jæren), i hovedsak handel og kontorvirksomheter. Ved økende antall innbyggere vil trafikken (både beboere og besøkende) naturlig nok øke. Sentrum skal være kompakt og planen legger opp/har mål om at gange- og bruk av sykkel prioriteres framfor persontransport med bil. Felles p-anlegg vil samle parkeringen og redusere bilbruken i sentrum. I tillegg vil kollektivknutepunkt på svært kort avstand stimulere til økt bruk av miljøvennlige transportmidler. Jernbanegata blir fortsatt en viktig trafikkåre, men det tilrettelegges for mer fotgjenger- og sykkelvennlig transport Krav til fellesoppholdsareal kan i flere kvartaler ikke oppfylles på kvartalsnivå. Større og flere uteoppholdsarealer/ parker vil bidra til et urbant frilufts- og rekreasjonsliv. Samle flere små i noen - Utvide gange/sykkel-nett - Økt dekning for sykkelparkering og god/trygg sykkelparkering - Samle parkering i felles p-anlegg på strategiske plasser i utkanten av område med senterformål - Gatebruksplan som leder trafikken ut av sentrum og særlig reduserer biltrafikken i Jernbanegata (envegskjørt/vurdere shared space) Arealet som en ikke klarer å realisere i kvartalet legges i større felles oppholdsområder/ parker 31

33 Barn og unge Folkehelse Transportbehov Næringsliv og sysselsetting Infrastruktur og kommunalt tjenestetilbud større/utvide Fritz Røed vil invitere flere til å bruke parken Ønsket og mål om en høy arealutnytting i sentrumsområdet særlig nær kollektiv knutepunktet gjør det krevende å oppfylle krav om bokvalitet, (jf f.e krav om MFUA i Rp Jæren), kanskje særlig for barn og unge. Andel familier med (små) barn øker forholdsvis mindre enn antall 1-2 personsfamilier og det vil gjenspeile seg kanskje særlig i sentrum. I delområdet finnes ikke barnehager eller skoler. En skole og kulturskolen ligger i et tilgrensede delområde. I området er det få lekeplasser Det må forventes at flertallet av nye boligenhetene vil være leiligheter. Leiligheter gjør det enklere for eldre å bo lengre selvstendig. Vil gi behov for felles møteplasser og behov for trygge, tilgjengelige turtraseer. Flere innbyggere, noe mer handelsareal vil gi mer transport Området tilrettelegges først og fremst for bolig og detaljhandel som vil gi flere arbeidsplasser. Også noe åpning for annen næring enn detaljhandel Shared space Reevegen. Storgata planlegges som gågate. Jernbanegata har stor trafikk + nytt dobbeltspor + utvidelse av trafikknutepunkt /buss/drosje i delområde 4) med ny stasjonsbygg vil generere mer fotgjengere som krysser vegen - Planforslaget legger opp til at deler av uteoppholdsarealet samles i større grønt- /oppholdsarealer heller enn i små skyggelagde kvartalslekeplasser - Større felles lekeplasser/uteoppholdsareal vurderes å være positive mht sosialt samvær enn flere små innenfor kvartalet - Områdene skal ha trygg adkomst maks 150 m gangavstand. - Smieparken, Torget og Fritz Røed parken må videreutvikles og opparbeides/ oppgraderes - Flere gater får krav om åpne fasader, som gir mer sosial kontroll /økt trygghet Øke kvaliteten på turstier, møtesteder og større grøntområde. Tilrettelegge for variert bebyggelse (1-2 p, familier, unge/eldre, tilgjengelige boenheter) Bedre tilrettelegging for gange og syklende, som må sikres i gatebruksplanen Shared space kan også vurderes i Jernbanegata ved ny stasjonsbygning Risiko- og sårbarhetsanalyse Uønskede hendelser Naturskapte hendelser Flom/erosjon Beskrivelser/vurdering av sannsynlighet og konsekvenser Nordre del av delområdet er utsatt for 200-årsflom, jf utredning Mulitconsult. Forholdsvis lite område som vil bli berørt. Risiko for tiltak Forslag til forebyggende /skadebegrensende tiltak Området vises med hensynssone «Fareområde flomfare. Ved nybygg eller vesentlig ombygging av eksisterende bygninger innenfor fareområde skal det dokumenteres i byggesøknaden at bygninger er sikret mot skader fra Risiko etter tiltak 32

34 Skred Skogbrann Ekstremvær, vind, nedbør IA IA En tettere utbygging kan gi økt fare for vindtuneller. Flomveikartlegging viser seks tiltaksområde års flom, jf. TEK Gjennom tiltaksplan for Orrevassdraget og forvaltningsplan for landskapsverneområdet Søndre Frøylandsvatn, vil kommunen se på muligheten for å begrense risikoen for flom i Bryne sentrum Ekstremvær skal ha ekstra oppmerksomhet i anleggsfaser. Ved utbygging i område vist på temakart 13, må tiltak avklares nærmere med kommunen. Vindanalyser kreves ikke, kun ved bygninger 30% høyere enn gjennomsnitt, men svalganger tillates ikke. Beplanting kan redusere vind, viktig i handlegatene. «Blågrønn faktor» er innarbeidet. Radon IA TEK 10 har krav til tiltak mot radon Menneskeskapte og virksomhetsbaserte hendelser Storbrann Handtering farlige stoffer Forurensning Samfunnsviktige funksjoner ute av drift -sårbare objekter Terror og sabotasje Fysisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur Trafikkulykker Nærliggende bygg, Dette innebærer både risiko for død, personskader og materielle skader. Sannsynligheten for at hendelsen skjer vurderes som 1, og konsekvensen som 4 Ingen kjente virksomheter Ingen spesielle/kjente virksomheter Ingen spesielt utsatte funksjoner Ingen spesielt utsatte virksomheter Ingen spesielt utsatte virksomheter Adkomst til Bryne skule og Bryne ungdomsskule, kryss Reevegen/Storgata, Ny bebyggelse bygges stort sett med «ikke brannfarlig materiale» Det skal lages en gatebruksplan, jamfør handlingsprogrammet:

35 Storgata/Jernbanegata og særlig kryss Meierigata/Saronsbrotet og Meierigata/Jernbanegata er utsatte områder. Jernbanegata ligger i grense mellom delområde 1 og 4. Mange forskjellige trafikantgrupper. Fortauet langs Jernbanegata er smalt og mange biler kjører fort i denne gata, jamfør trygghetsvandring Ulykkesstatistikken viser mange ulykker i dette området. Etablere/vurdere ytterlige områder som skal bli shared space, Storgata gågata, enveiskjørte veier, lysstyrte fotgjengerfelt på gåande sine premisser, mm. Fokus på bakkeparkering i gatene. Trafikksikkerhet må sikres i reguleringsplan når dobbeltspor og ny jernbanestasjon reguleres. Fokus må det også være på trafikken som kan velge Ola Barkveds veg som snarvei. Dette bør hindres i gatebruksplanen for å sikre trygg skolevei. Funksjoner: Området øst for Fv 44 Delområde 2 Handel, bolig, næring, hotell I området ligger sør for AG veg, kjøpesenteret M44, Felleskjøpet, en bensinstasjon/bilforretning og et annet areal med detaljhandel (sør for Jupitervegen). I tillegg ligger 2 verneverdige bygninger (Bryne Mølle ungdomssenteret og kornlageret). Nord for Arne Garborgs veg ligger Shellstasjonen, Bryne Kro Hotell og Morenefaret, et område med detaljhandel (bilrelatert/engros mm). Området til Bryne Kro hotell vurderes til å ha noe fortettingspotensial. Øvrige røde arealer har en betydelig del asfalterte (parkerings-)flater og vurderes til å ha stort transformasjonspotensiale, ikke minst til plasskrevende virksomheter som ønsker en lokalisering i/nær sentrum, samtidig som de er avhengige av å være nær en fylkeksveg med gode adkomstmuligheter (logistikk). 34

36 Konsekvensutredning: Miljø og naturressurser Naturverdier Byformbylandskap Bryneånå 1 registrert viktig art (Fiskemåke) Tiltak Bør forsøkes å ta hensyn til ved videreutvikling av grøntområde F3 - Se vedlegg Rundkjøringen fv44/fv506 er vurdert til å være inngangen til sentrum fra øst. Ved rundkjøringen blir det derfor lagt til rette for at det kan realiseres et høyhus (maks 2/3 kote Forum Jæren ). Til høyhus-strategien er det utarbeidet en egen KU, se vedlegg 2. For øvrig er maks høyde lagt på 4 etasjer over bakkeplan. Kulturminner ogmiljø Dagens parkeringsflater har transformasjonspotensial. Det legges til rette for og stimuleres til at parkeringen legges i ett/flere felles anlegg (over eller under bakken), hvorav ett i dette området. I området er det 2 bygningar som er regulert etter pbl som «bevaring Kulturmiljø» Klima og energi Flomkartleggingen viser 15 tiltaksområder/punkter med risiko Vist med hensynssone H_570 på plankartet. På temakart nr 3 «Byggehøyder» vist med skarvur slik at disse skal tas hensyn til ved utvikling av nærliggende eiendommer. Kultruminneplanens bestemmelser er innarbeidet i planen. I forbindelse med reguleringsplan 0427 «Bryne Vest» er det utført en 200 årsflomkartlegging og i reg.planen er flomutsatt område vist med hensynssone. Tiltak nødvendig ved undergang Fv44 Ved utbygging i område vist på temakart 13, må tiltak avklares nærmere med kommunen. Forurensning inkl støy Andre miljøkonsekvenser Konsekvensutredning: samfunn Trafikk på Fv44 kan gi både støy og svevestøv. Særlig problematisk ved etablering av boliger og høyhus IA Bygninger må tilfredsstille krav i T Det bør videre vurderes å utarbeide et luftsone kart, jf. T

37 Friluftsliv og rekreasjon Barn og unge Folkehelse Transportbehov Næringsliv og sysselsetting Infrastruktur og kommunalt tjenestetilbud Bryne Mølle og parken rundt viktig møtested for ungdommer og med bru over Bryneånå viktig turmål/- forbindelse Videreutvikling av Bryne Mølle til ungdomssenter viktig tiltak i dette området For mange unge (og eldre) er kjøpesenteret en viktig møteplass. En videreutvikling av kjøpesenteret M44 + evt. etablering av høyhus vil gi mer transport. Fv 44 allerede i dag overbelastet. Utvikling av nordlig del av delområdet vil genere mer trafikk hvis en vurderer transportbehovet på lokalt nivå, men muligens mindre trafikk når dette vurderes på regionalt nivå (ikke utredet) Videreutvikling av delområdet som handelsområde vil gi økt omsetning og økt sysselsetting i sentrum. Videreutvikling i sørlige delen kan gi positiv ringvirkning for handelen i bykjernen. Tilrettelegging for detaljhandel i nord vil ikke bidra til styrking av sentrum (se mer under kp 3.3.3) Kjøpesenteret M44 og Bryne Mølle har viktig funksjon som møtested. Bør videreutvikles. En bedre tilrettelegging for gange/sykling er del av planforslaget, men vurderes å ikke kunne kompensere før økt transportbehov. Behov for 4-felt Fv44. Etablere busstopp i Reevegen ved inngang M44, krav til sykkelparkering, Ved detaljhandel i Morenefaret bør det gjøres tiltak for å skille trafikken fra handelsområdet og trafikken fra boligområdet. Kun mulighet for etablering detaljhandel for plasskrevende konsepter som ikke vil passe inn i sentrum, virksomheter med salgsflate >2000 m2 + + Risiko- og sårbarhetsanalysen: Uønskede hendelser Beskrivelser/vurdering av sannsynlighet og konsekvenser Naturskapte hendelser Flom/erosjon Nordre del av delområdet er noe utsatt for 200-årsflom, jf. Kartlegging Multiconcult. Risiko før tiltak Forslag til forebyggende /skadebegrensende tiltak Området vises med hensynssone «Fareområde flomfare. Risiko etter tiltak Ved nybygg eller vesentlig ombygging av eksisterende bygninger innenfor fareområde skal det dokumenteres i byggesøknaden at bygninger er sikret mot skader fra 200-års flom, jf. TEK

38 Skred IA Ekstremvær, I delområdet kan det etableres et vind, nedbør høyhus. Høyhus kan skape vindturbulens. Også i anleggsfasen risiko med vind knyttet til byggematerialer Radon IA Menneskeskapte og virksomhetsbaserte hendelser Storbrann Storbrann v/kjøpesenter M44 og bensinstasjonene vil innebærer risiko for død, personskader og materielle skader. Sannsynligheten for at hendelsen skjer vurderes som 1, og konsekvensen som 4 Handtering Bensinstasjon ved Fv44/Fv506, farlige stoffer Statoil bensinstasjon i Reevegen og lagring ved FK ingen endring ifht til dagens situasjon. Planen legger opp til at område Shellstasjonen vil kunne bli detaljhandel. Bensinstasjonen vil i så fall kunne flyttes ut av sentrum. Også Statoil-stasjonen har planer om å flytte ut av sentrum. Forurensning IA Samfunnsviktige funk-sjoner IA ute av drift sårbare objekter Terror og sabotasje Fysisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur Trafikkulykker Kjøpesentre på generelt grunnlag mulig terrormål. Kartet over brannfarlig gods viser tre utsatte område IA Se KU ovenfor. Ulykkesstatitsikken viser rundkjøringen Fv44/Fv 506 som ulykkesbelastet. Gjennom tiltaksplan for Orrevassdraget og forvaltningsplan for landskapsverneområdet Søndre Frøylandsvatn vil kommunen se på muligheten for å begrense risikoen for flom i Bryne sentrum. Kreves utredet når et høyhus planlegges. M44 er fullsprinklet. Ligger gunstig med tanke på framkommelighet uttrykningskjøretøy. Usikker om utflytting vil bli realisert Område med brannfarlig gods finnes i dag, og det legges til rette for at de flyttes ut av sentrum. Usikker om/når det vil skje. Ligger i utkanten av sentrum/langs Fv44. Bør ved utviding av Fv44 tas hensyn til. Ved etablering av detaljhandel i Morenefaret må det gjøres tiltak for å skille trafikken fra handelsområdet og trafikken fra boligområdet 37

39 Delområde 3 Området vest for Bryne kyrkje har pr i dag boligbebyggelse, både eldre og nyligere etablert. Det er i utgangspunkt potensial for fortetting/transformasjon, men grunneiere har vist å ikke vært interessert i det. Øst for Bryne kyrkje ligger Jæren Hotell hvor reguleringsplan for utviding av hotellet og boligområdet som ligger bak nylig er vedtatt og dermed ikke har ytterligere utviklingspotensial. Bryne kyrkje og Jæren Hotell forvalter grøntdraget mot AG veg og er interessert i å se opparbeiding av området i sammenheng med videreutvikling av Fritz Røed parken. Området nord for Arne Garborgs veg har endret formål fra Bymessig utvikling til Senterformål, dette for å inkludere den solrike skråningen med hotell og grøntdraget foran Bryne kyrkje inn i byens sentrum. I øst ligger et kvartal med flere bevaringsverdige bygninger i nord og i sørøst. I sør -langs AG veg- detaljhandel. Ønske fra 2 grunneiere å utvikle eiendommene til ytterligere detaljhandel. Områdene som innenfor planen tidshorisont vurderes å ha mest transformasjonspotensiale er vist i rødt Konsekvensutredning: Miljø og naturressurser Naturverdier Byformbylandskap Grøntarealet er pr i dag plen Tiltak Se vedlegg 2 Maks høyden er over hele området økt noe (fra 2 til 3,5 og fra 3,5 til 5) I kvartalet Solhøgda tas det hensyn til bevaringsverdige bebyggelsen, men åpner likevel for noe mer høyde fra midt i kvartalet og mot sør. 38

40 Kulturminner ogmiljø Flere registrerte bygninger 1 bygning er registret Sefrak A: 1/ andre bygninger som står på Kulturminneplanens «kommunalt prioriterte liste: 1/218, 1/177, 1/178 og 1/206 og, 1/227 og 1/243 Sefrak A registrert bygning vises med hensynssone H _570 på plankartet. Kulturminneplanens aktuelle bestemmelser er tatt inn i sentrumsplanen. Videre vises de 6 bygningene som står på kommunalt prioritert liste på tema- kart nr 3 «Byggehøyder» med skravur slik at det er tydelig at disse må tas hensyn til ved fastsetting av byggehøyder på nærliggende tomter i reguleringsplan. Forurensning inkl støy Andre miljøkonsekvenser Konsekvensutredning: samfunn Friluftsliv og rekreasjon Barn og unge Folkehelse Transportbehov Næringsliv og sysselsetting Infrastruktur og kommunalt tjenestetilbud Økt trafikk i Arne Garborgs veg vil gi både mer støy og svevestøv. Særlig problematisk ved etablering av boliger. Trafikkstøy vil også kunne påvirke oppholdskvaliteten i Fritz Røed parken. Ønsket om å videreutvikle kirken sitt grøntområde i sammenheng med videreutvikling av Fritz Røed /Smieparken kan gi vinn-vinn situasjon. Å knytte sammen kirkebakken og Fritz Røed parken vil utvide barn og unge sine muligheter til å gå tur Forbindelse mot Brynehaugen/Sandtangen vil utvide turmulighetene Innen gangavstand til kollektivknutepunkt Tilrettelegging for utvidelse av hotell og detaljhandel nord for AG veg kan gi økt sysselsetting og et etterlyst tilbud til byen. Faren med utvidelse kan være at å beholde et aktivt, kompakt sentrum kan bli mer krevende Arne Garborgs veg pr i dag mye (bil)trafikk. Framtidsrettet utvikling (reduksjon transport, folkehelse) tilsier at det bør være sykkelstier og fortau på nord- siden (gangsti i FRpark sør for AG veg) Bygninger må tilfredsstille krav i T 1442 Om støyskjerming er ønskelig må vurderes opp mot hva dette vil bety for byrommet, sosial kontrole /opplevelse av trygghet. Planforslaget har flere tiltak som skal bidra til at trafikken styres unna sentrum. Viktig med trafikksikker overgang Arne Garborgs veg Viktig med trafikksikker overgang AG veg Trafikksikker overgang AG veg Hotellet bør åpne seg opp mot sentrum. På tidspunktet lite konkret interesse i å utnytte transformasjonspotensialet Det er regulert inn nok areal for at sykkel- og gangstier kan realiseres 39

41 Risiko- og sårbarhetsananalysen Uønskede hendelser Beskrivelser/vurdering av sannsynlighet og konsekvenser Naturskapte hendelser Flom/erosjon I liten grad utsatt for flom Skred Skogbrann Ekstremvær, vind, nedbør Radon IA IA IA Risiko før tiltak Forslag til forebyggende /skadebegrensende tiltak. Må vurderes jf TEK -10 Risiko etter tiltak NGU sitt kart om radon viser et lite område i delområdet hvor det er usikkerhet om radonforekomst Menneskeskapte og virksomhetsbaserte hendelser Storbrann IA Forurensning IA Samfunnsvik-tige IA funk-sjoner ute av drift Terror og sabotasje Trafikkulykker AG veg svært trafikkert, lite tilrettelagt for sykling (en side) gangfelt. Kartleggingen ifm trafikksikring viste manglende sikring for myke trafikanter langs «Solhøgda, men det har nylig blitt forbedret. Intensivbelysning skal etablerast i Arne Garborgs veg, jf Trafikksikringsplan Det skal utarbeides en gatebruksplan hvor det bør være fokus på lysregulering av fotgangerfelt, bør legges inn et ekstra fotgjengerfelt foran kirken og ny bru i Fritz Røed parken. 40

42 Området langs/ Delområde 4 mellom jernbanen og Hetlandsgate og omegn Området øst for jernbanen og sør for Arne Garborgs veg var opprinnelig et industriområde, men har siden gjennomgått en betydelig transformasjon. Kvartalene er en del større enn på vestsiden av jernbanen. Området øst for jernbanen og sør for AG veg huser høghuset Forum Jæren, Garborgsenteret/bibliotek og nye Bryne vgs. I tillegg finnes det tjenestetilbud innen helse og NAV. Vest for jernbanen og nord for Arne Garborgs veg ligger rådhuset. Området til Jernbaneverket mellom jernbanen og Jernbanegata vurderes å ha et transformasjonspotensiale, men hvor stort potensialet er vil vises når dobbeltsporprosjektet begynner å ta form. Nordvestre og sørøstre områdene er (nylig) ferdig utbygd. Områdene som vurderes å ha mest transformasjonspotensiale er vist i rødt Konsekvensutredning: Miljø og naturressurser Naturverdier Inngangen til Sandtangen er del av fuglevern- og landskapsområde Søndre Frøylandsvatnet. Tiltak Gjennom tiltaksplan for Orrevassdraget og forvaltningsplan for landskapsverneområdet Søndre Frøylandsvatn, vil kommunen se på muligheten for å begrense risikoen for flom i Bryne sentrum Byformbylandskap Det er registrert forekomster av bakkeknapp, mosesildre, krypjonsokkoll. Forekomstene bør ved regulering forsøkes å ta hensyn til Se vedlegg Delområde har pga tidligere industri, en større struktur, med færre gater enn på vestsiden av jernbanen. Større kvartaler tåler større høyder. Maks høyde er i gjeldende plan allerede høyere enn på vestsiden, men noen plasser har en derfor 41

43 Kulturminner og -miljø Klima og energi sett det som mulig å øke høydene noe. Dette gjelder særlig øst for jernbanen og nord for AG veg I dette delområdet legges det til rette for etablering av 3 høyhus (tårn) : 1 ved inngangen til Sandtangen og 1 på eiendommen til Bryne Mek og evt en i BF8 Område med 10 bevaringsverdige bygninger Jf Kulturminneplanen : 1/834, 1/68, 1/173, 1/70, 1/788, 1/789, 1/209, 1/644, 2/39, 2/89, I delområdet kan det etableres 3 høyhus. Høyhus kan skape vindturbulens. Også i anleggsfasen risiko med vind knyttet til byggematerialer. Bygningene vises med hensynssone H_570 på plankartet. Kulturminneplanens aktuelle bestemmelser er tatt inn i sentrumsplanen. Videre vises bygningene på tema kart nr 3 «Byggehøyder» med skravur slik at det er tydelig at disse må tas hensyn til ved fastsetting av byggehøyder på nærliggende tomter Kreves utarbeidd en egen KU når høyhus planlegges. Må være fokus på vindturbulens i anleggsfasen. Ekstremvær skal ha ekstra oppmerksomhet i anleggsfaser. Forurensning inkl støy Andre miljøkonsekve nser Konsekvensutredning: samfunn Friluftsliv og rekreasjon Barn og unge Hetlandsgate er opparbeidd som miljøgate, men får gradvis mer trafikk. Nyetablert uteområde v/nye Bryne vgs er et positiv grønnelement i sentrum. Viktig i, men også utenom skoletid. Hovedinngangen til Sandtangen, et mye brukt turområde og møteplass. Eksisterende sti fra inngangen østover til Sivdam-området hvor den stopper opp. Grønne forbindelser mellom Sandtangen, Rådhusparken Sivdammen, Utsiktspunktet (gnr 2/20), Skoleparken og Geidahodnet mangler. Kvartaler vil kunne få en høy arealutnytting. Barn og unge sine møteplasser bør ha ekstra fokus. Stasjonsområdet er uoversiktlig. Grusveg fra tidl Time vgs til Rektor Ved utbygging i område vist på temakart 13, må tiltak avklares nærmere med kommunen. Vindanalyser kreves ikke, kun ved bygninger 30% høyere enn gjennomsnitt, men svalganger tillates ikke. Beplanting kan redusere vind, viktig i handlegatene. «Blågrønn faktor» er innarbeidet. For å ytterlige utnytte verdien av skoleparken må dette området knyttes sammen med andre grøntområde slik at det danner et grøntdrag med forbindelser mot Geidahodne mm. Skal ha fokus i handlingsplan for grøntstruktur (inngår i handlingsprogrammet). Flott ny park ved siden av skolen og bibliotek kan kompensere for utbygging med høy arealutnytting. Viktig med gode møte- og lekeplasser. 42

44 Folkehelse Transportbeho v Næringsliv og sysselsetting Infrastruktur og kommunalt tjenestetilbud Sælandsveg/Hetlandsgate:uttrygt: dårlig belysning, forfalne hus, smalt fortau mm Kvartaler med høy arealutnytting. Biblioteket er et viktig møteplass for både unge og eldre. Bryne stasjon ligger på gang- og sykkelavstand. Busslinje til Lye går forbi og har holdeplasser i området. En høyere arealutnytting nord for AG- veg legger til rette for flere sysselsatte Økt arealutnytting kan gi plass til flere sysselsatte og besøkende Biblioteket og Garborgsenteret med tilhørende park finnes som sosial møteplass. Lage forbindelser mellom eksisterende grøntområder, som er universelt utformet Nærhet til kollektivknutepunkt, men likevel viktig å legge til rette for parkering for besøkende Et felles P-anlegg bør vurderes i dette området Risiko- og sårbarhetsanalyse Uønskede hendelser Beskrivelser/vurdering av sannsynlighet og konsekvenser Naturskapte hendelser Flom/erosjon Nordre del av delområdet kan være noe utsatt for 200-årsflom, jf. kartlegging Multiconsult. Risiko før tiltak Forslag til forebyggende /skadebegrensende tiltak Området vises med hensynssone «Fareområde flomfare». Ved nybygg eller vesentlig ombygging av eksisterende bygninger innenfor fareområde skal det dokumenteres i byggesøknaden at bygninger er sikret mot skader fra 200-års flom, jf. TEK Risik o for tiltak Skred Ekstremvær, vind, nedbør Radon IA I delområdet Vest for jernbanen og nord for AG veg (inngangen Sandtangen) kan det etableres et høyhus. Høyhus kan skape sterk vindturbulens. Også i anleggsfasen risiko med vind knyttet til løse byggematerialer. Flomvegkartlegging (temakart nr. 13 ) viser 11 registrerte risikopunkter. IA 43 Gjennom tiltaksplan for Orrevassdraget og forvaltningsplan for landskapsverneområdet Søndre Frøylandsvatn, vil kommunen se på muligheten for å begrense risikoen for flom i Bryne sentrum Ekstremvær skal ha ekstra oppmerksomhet i anleggsfaser. Ved utbygging i område vist på temakart 13, må tiltak avklares nærmere med kommunen. Vindanalyser kreves ikke, kun ved bygninger 30% høyere enn gjennomsnitt. Svalganger tillates ikke. Beplanting kan redusere vind, viktig i handlegatene. «Blågrønn faktor» er innarbeidet.

45 Menneskeskapte og virksomhetsbaserte hendelser Storbrann Forurensning IA Samfunnsviktige funksjoner ute av drift Terror og Nye Bryne VGS, Rådhus. (mulig sabotasje gissel/terror objekt) Fysisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur Trafikkulykker Jernbanen dobbeltspor med ny stasjon blir viktig(ere?) kollektiv knutepunkt. Godstransport? Arne Garborgs veg trafikkert vei og fortetting/transformasjon i delområdet vil skape ekstra trafikk. Ulovlig ferdsel av ungdom på jernbane-sporene Kommunen og Bryne vgs samarbeider om beredskap- og krisehåndtering Trafikk fra ny utbygging (også fra andre (del)områder - styres hvor mulig ut av sentrum, ikke gjennom sentrum. Holdningsskapende arbeid mot vgs og ungdomsskoler, i samarbeid JBV Sivdamområdet og eldre boligområde Delområde 5 Nordvest i delområdet ligger Sivdamsheimen. Øvrige området er eldre boligområder. Boligområdet nord for Arne Garborgs veg er et eldre boligområde med villabebyggelse hvor det vurderes å være lite fortettings- /transformasjonspotensiale. I øst - sør for AG veg ligger et område med nærbutikk og nærservice funksjon. Vest for det område ligger et næringsareal med lav utnytting og som vurderes å ha et stort transformasjonspotensial. Boligområdet mot vest er delvis under regulering. De mest vestre boligområdene vurderes å ha transformasjonspotensial. Her foreligger det ikke planer om regulering. Områdene som vurderes å ha mest transformasjonspotensiale er vist i rødt Konsekvensutredning: Miljø og naturressurser Naturverdier Del av fuglevern- og landskapsområde Søndre Frøylandsvatnet. Foreslått sti Tt2 er i konflikt med verneinteressene, men er bl.a. utfra Tiltak Gjennom tiltaksplan for Orrevassdraget og forvaltningsplan for landskapsverneområdet Søndre Frøylandsvatn, vil kommunen sørge for en god forvaltning av området, og se 44

46 viktigheten for folkehelsen likevel lagt inn En lokalitet til arten Sandflaks er registrert på muligheten for å begrense risikoen for flom i Bryne sentrum. Av 4 alternativer til en tursti er minst konfliktfylt trase valgt. Avbøtende tiltak foreslått i Ecofact-rapporten må vurderes i det videre arbeidet. Byformbylandskap Se vedlegg Kulturminner ogmiljø Klima og energi Forurensning inkl støy Andre miljøkonsekvenser Konsekvensutredning: Samfunn Friluftsliv og rekreasjon Delområdet har noe fortettingspotensial, særlig boligområdene på sørsiden av Arne Garborgs veg. Sykehjemmet Sivdamheimen vurderes å ha nok kapasitet i planperioden og fortettingspotensialet vil ikke blitt utløst. Maks tillatt høyde er i all hovedsak lik som i gjeldende plan. I området er det ett automatisk fredet kulturminne (gnr 2/20). Videre er det 2 bygninger som er registrert som SEFRAK A: 2/41 og 2/43. Videre er det en bygning gnr 2/23som står på Kulturminneplanens «Kommunal prioriterte liste» I dette området er det ikke foretatt flomvegkartlegging Støy fra biltrafikk Fv 506/Arne Garborgs veg. Veien har delvis støyvoller på sørsiden av veien Delområdet har forholdsvis mye grontareal, (F10-F11-F12 på Det automatisk fredet kulturminne vises med hensynssone H_730 på plankartet. Bolighusene 2/41 og 2/43 foreslås regulert (vist med hensynssone H_570. Bygningen 2/23 vises på temakart nr 11. Kulturminneplanens bestemmelser er tatt inn i sentrumsplanen. Videre vises bygningen på temakart nr 3 «Byggehøyder» med skravur slik at det er tydelig at denne må tas hensyn til ved fastsetting av byggehøyder på nærliggende tomter. Evt utvidelse av støyskjerming må vurderes opp mot sosial kontroll og opplevelsen (eldre villabebyggelsen/frøylandsvatnet). Bruke bygningskroppen som støyskjerm. Handlingsprogrammet viser at det skal utarbeides en handlingsplan for 45

47 Barn og unge Folkehelse Transportbehov Næringsliv og sysselsetting Infrastruktur og kommunalt tjenestetilbud plankartet) men de er ikke/vanskelig tilgjengelig Lite tilrettelagt for barn og unge. Trafikkert veg (AG-veg). Delområdet har forholdsvis mye grontareal, (F10-F11-F12 på plankartet) men de er ikke/vanskelig tilgjengelig. Støy fra AG veg. Delområdet ligger lengst vekk fra kollektivknutepunkt men har en bussholdeplass. Kan i framtiden bli aktuelt med kollektivfelt (Matebuss Lye ifm dobbeltspor). Trafikk pga fortetting mindre vesentlig enn gjennomgangstrafikken fra og til Lye/Kvernaland/Klepp I området finnes Sivdamsheimen og nærbutikk/nærservice. For øvrig legges det til rette for transformasjon til rene boligområder grønstruktur og møteplasser og grønne forbindelser I gatebruksplanen bør lysregulert fotgjengerfelt vurderes. Del av F11 som grenser til AG- veg vurderes opparbeidd med utsiktspost Støyskjerming, binde sammen og opparbeide grøntområdene Transportmønsteret kan endres betydelig med dobbeltspor, utvidelse Fv 44 og omkjøringsveg Kvernaland. Potensialet som ligger i omkjøringsveien Fv 223 bør utnyttes ved å tilpasse 1900-krysset. Risiko- og sårbarhetsanalysen Uønskede hendelser Beskrivelser/vurdering av sannsynlighet og konsekvenser Naturskapte hendelser Flom/erosjon Nordre del av delområdet er utsatt for 200-årsflom Risiko for tiltak Forslag til forebyggende /skadebegrensende tiltak Området vises med hensynssone «Fareområde flomfare. Risiko etter tiltak Ved nybygg eller vesentlig ombygging av eksisterende bygninger innenfor fareområde skal det dokumenteres i byggesøknaden at bygninger er sikret mot skader fra 200-års flom, jf. TEK Gjennom tiltaksplan for Orrevassdraget og forvaltningsplan for landskapsverneområdet Søndre Frøylandsvatn, vil kommunen se på muligheten for å begrense risikoen for flom i Bryne sentrum. Skred IA Brann IA - 46

48 Ekstremvær, vind, nedbør Området er ikke kartlagt mht flomveier. Rørsystemet i området er for lite dimensjonert til å kunne håndtere intensive nedbørsmengder. IA Radon Menneskeskapte og virksomhetsbaserte hendelser Storbrann Bensinstasjon ved Fv506/Kong Håkons veg ingen endring ifht til dagens situasjon. Brann i Sivdamheimen. Handtering Bensinstasjon ved Fv506/Kong farlige stoffer Håkons veg ingen endring ifht til dagens situasjon. Forurensning IA Samfunnsviktig IA e funksjoner ute av drift Sykehjem Omsorgssenteret på Kvernaland og (Sivdamheimen JDPS som kan tjene som reserve - ) heim. Fysisk IA ødeleggelse av infrastruktur Trafikkulykker AG veg midt gjennom delområde Kryss Arne Garborgs veg/veslemøyvegen ulykkesbelastet (syklister). IVAR utreder p.t. hvilke tiltak/forbedringer som må gjøres Institusjonen og bensinstasjonen har beredskapsplaner, men brann vil aldri helt kunne utelukkes. Intensivbelysning skal etableres i AG veg jf trafikksikringsplan. Lysregulert fotgjengerfelt ved opparbeiding av nytt oppholdsareal Sivdamparken bør vurderes. Tidligere Time vgs og område til Bryne stadion og omegn Delområde 6 Området Bryne stadion er delvis bygd ut (gamle Tivolitomt ) og delvis under regulering. På selve idrettsanlegget planlegges ny stadion med kunstgras og flerbrukshall. Under stadionområdet legges det til rette for underjordisk parkering. Området i nord reguleres til bolig/næring, området i sør til bolig. Når det gjelder området til tidl. Time vgs har Asplan Viak utført en mulighetsstudie. Denne viser muligheter for svømmebasseng, institusjonskjøkken, 47

49 kontor, helserelaterte tjenester, barnehage og boliger. Potensialet her forventes ikke utløst i planperioden. Konsekvensutredning: Miljø og naturressurser Naturverdier Byformbylandskap Tiltak Se vedlegg Kulturminner ogmiljø Klima og energi Ingen Forurensning inkl støy Andre miljøkonsekvenser Konsekvensutredning: samfunn Friluftsliv og rekreasjon Barn og unge Folkehelse Transportbehov Næringsliv og sysselsetting Infrastruktur og kommunalt tjenestetilbud Rørsystemet i området er for lite dimensjonert til å kunne håndtere intensive nedbørsmengder Støy Bryne FK tett på bebyggelsen Dobbeltspor. I området ligger delvis- nye Bryne vgs. Sti langs jernbanen/ jernbanelinje- gir innestengt følelse. Kratt og dårlig belysning skaper utrygghet. Parkering ved Bryne FK uorganisert. Idrettsanlegget Bryne FK viktig og positiv element Utbygging vil gi mer biltrafik, men i nærhet av jernbanestasjonen bør mye av transporten tas med miljøvennlige transportmidler. Noen muligheter i deler av området På lengre sikt mulig plass til ny bhg (i planperioden ikke behov) Hydrauliske undersøkelser er startet i dette området og vil bli ferdige i 2016 berører mest østre del av området. Støyskjerming ifm arbeid dobbeltspor Rydde kratt og bedre belysning. (Handlingsplan grøntstruktur) Høringsutkast til reguleringsplan 0443 (Bryne stadion) viser at parkeringen vil bli organisert på en bedre måte. Hvor mulig ledes trafikken vekk fra sentrum Risiko- og sårbarhetsanalysen 48

50 Uønskede hendelser Beskrivelser/vurdering av sannsynlighet og konsekvenser Naturskapte hendelser Flom/erosjon IA (eller IVAR sin kartlegging/tiltak? Skred IA Skogbrann IA Ekstremvær, Ikke noe spesielt vind, nedbør Radon IA Menneskeskapte og virksomhetsbaserte hendelser Storbrann Ingen spesielle farer Handtering IA farlige stoffer Forurensning IA Samfunnsviktige IA funksjoner ute av drift Fysisk IA ødeleggelse av kritisk infrastruktur Terror og IA sabotasje Trafikkulykker Trafikksikkerhetsplan/Trygghetsvandring: Undergang jernbane ved Bryne stadion er svært utrygg for gåande og syklande. Tralfavegen er trafikkbelastet. Er skoleveg til til Bryne vgs og Bryne barne-/ungdomsskole. Risiko før tiltak Forslag til forebyggende /skadebegrensende tiltak Fokus ved utvidelse av jernbanen bør være å få en undergang med tilstrekkelig bredde. Viktig med god belysning(gatebruksplan). Må ha fokus på /løses i gatebruksplanen. Risiko etter tiltak Skoleområde Bryne ungdomsskule og Geidahodne Delområde 7 Det er planlagt nytt bygg som skal gi en økning i elevkapasitet med 180 elever, slik at skolen totalt sett får 450 elever. Det er nylig utarbeidet en områdeplan for hele skoleområdet rundt Geidahodne, inkludert tilgrensende park og trafikkareal. Planforslaget tilrettelegger for videre bruk av området med samme formål som i dag. Reguleringsforslaget viderefører formål 49

51 offentlig tjenesteyting undervisningsformål og offentlig grøntarealer park; Geidahodne. For arealene som omfatter dagens idrettshall, Bryne videregående skule og Bryne skule foreligger det ingen konkrete planer. Konsekvensutredning: Miljø og naturressurser Naturverdier Byformbylandskap tiltak Se vedlegg Kulturminner ogmiljø I arbeidet med reguleringsplan 0461 avklart at det ikke finnes automatisk fredete kulturminner i området. Skolebygningene gnr 1/193 og 1/290 er i plan 0461 regulert til bevaring Klima og energi Ingen spesielle moment Forurensning inkl IA støy Andre IA miljøkonsekvenser Konsekvensutredning: samfunn Friluftsliv og Skoleområdet er en viktig møteplass for rekreasjon barn og unge. Potensialet er ikke utnyttet optimalt, oppleves i dag som kjedelig, få sitteplasser. P.t. ingen grunn til å stoppe opp på Geidahodnet. Oppholdsplass for noe eldre ungdommer. Barn og unge Skoleområdet er en viktig møteplass for barn og unge, men er ikke utnyttet optimalt, og oppleves i dag som kjedelig, få sitteplasser, og noe utrygt. P.t. ingen grunn til å stoppe opp på Geidahodnet. Oppholdsplass for noe eldre ungdommer. Folkehelse Geidahodnet har et stort potensial i folkehelseperspektiv, men blir ikke utnyttet pr i dag Bygningene vises på plankart med hensynssone H_570. De vises også på temakart nr 11. Kulturminneplanens bestemmelser er tatt inn i sentrumsplanen. Videre vises bygningen på temakart nr 3 «Byggehøyder» med skravur slik at det er tydelig at denne må tas hensyn til ved fastsetting av byggehøyder på nærliggende tomter. Inngår i handlingsprogram for grøntstruktur og møteplasser. Bør ses i sammenheng med opparbeiding av Geidahodnet Bør ses i sammenheng med opparbeiding av Geidahodnet. Må være et spesielt fokus på god lyssetting og holde beplantingen mest mulig open Bør ses i sammenheng med opparbeiding av Geidahodnet (F6) og grønne korridorene som skal forbinde 50

52 Transportbehov Næringsliv og sysselsetting Infrastruktur og kommunalt tjenestetilbud Transport til og fra skolen først og fremst gående og syklister Kommunen/skolen viktigste arbeidsgiver Skolen utvides p.t. med 180 til 450 elevplasser. skuleområdet/geidahodnet med Fritz Røedparken (F3) Risiko- og sårbarhetsanalyse Uønskede hendelser Naturskapte hendelser Beskrivelser/vurdering av sannsynlighet og konsekvenser Risiko før tiltak Forslag til forebyggende /skadebegrensende tiltak Flom/erosjon IA. skred IA skogbrann IA Ekstremvær, vind, Gamle trær som kan være fare for Skjøtsel av uteområdet nedbør elever? Radon IA Menneskeskapte og virksomhetsbaserte hendelser Storbrann Skole har fullsprinkling Handtering farlige IA stoffer Forurensning IA Samfunnsvik-tige funk-sjoner ute av drift Terror og sabotasje Bryne u skule mulig gissel/terrorsituasjon Fysisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur Trafikkulykker IA Trafikksikkerhetsplanen viser at det er mange trafikkfarlige situasjoner i og i tilknytting til skoleområdet Kommunen har beredskapsplan for krisesituasjoner. Alle skolene skal ha beredskapsplan for «skarpe hendelser» Reguleringsplan 0461 har hatt stor fokus på trafikksikkerhet. Et av tiltakene i den er å lage enveiskjørte veier. Risiko etter tiltak 51

53 Vedlegg 1 Utredningsbehov jf planprogrammet Planprogram til Kommunedelplan for Bryne sentrum blei vedtatt Det vedtatte planprogrammet angir ikke spesifikt hvilke tema eller tiltak som skal inngå i planens konsekvensvurdering men utredningstemaene som er vist gir et godt inntrykk av planarbeidet: Utgreiingsbehov Generelt: Oppdatering av bustadbyggjeprogrammet Byform, byggehøgde og bukvalitet Evaluering av sentrumsplanen med omsyn på byggehøgder og bukvalitet? Det må utarbeidast sol- og skuggeanalysar for områda kor det er vurdert å endra byggjehøgdene. Laga ein 3D modell av byen, og analysera byen sin topologi. Handel- og tenesteyting Vurdera ulike samarbeidsmodeller/metodar sjå på erfaringar frå andre byar. Kor stort vil behovet for handel og kontorlokale verta i perioden , òg med tanke på endringane i handel- og tenestebruk-mønsteret? Det må lagast ein handelsanalyse for sentrum med fokus på kva som finst, og kva som manglar av tenestetilbod. Analysen må òg kartleggje lokaliseringa av dei ulike tilboda internt i sentrum. Kartleggja endringa av tyngdepunktet til sentrum som følgje av tidlegare arealdisponeringsval. Byrom, møteplasser og grønt Analysera topologien til byen i tilhøve til: Veg, kantar og grenselinjer (inkludert inngangsporter etc.), knutepunkt, plassar/stadar og kjenneteikn. Kartleggja plassar/samband(aksar), grønt, leikeplassar, og storleiken på desse. Kartleggja om det er møteplassar som vert opplevde som utrygge. Kor mykje meir grøntareal vil det vere behov for i Bryne basert på befolkningsprognosene? Bevaring og vidareutvikling Det må gjerast ein kulturhistorisk bymiljøanalyse i sentrum (med grunnlag i DIVE metoden frå Riksantikvaren), for å synliggjera kvalitetar og moglegheiter for transformasjon, og samtidig gje konkrete verkemiddel og tiltak. Kultur Det må undersøkast om det let seg gjera å utvida eksisterande kulturhus (særleg når det gjeld grunnvasstanden). Besøksgrunnlaget for kinoen i Storstova må kartleggjast 52

54 Samferdsel og infrastruktur Trafikkanalyse: Kartleggja trafikkmengde og standard på veg og gatenettet, samt ulykkesrisiko. Eksisterande parkeringsanalyse må oppdaterast Reisevaneundersøking Energi og klima Flaumberekning: Korleis skal me handtera auka nedbørmengder i sentrum? Kan flaum i Bryneåna reduseras? Korleis? Samfunnstryggleik Kartleggja trafikkbarrierar som kan hindra utrykningskjøretøy 53

55 Vedlegg 2 Kommunedelplan for Bryne sentrum Utredning av kvartalfortetting og lokalisering høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analysen Innhold 1. DIVE-Analyse... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. Beskrivelse... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. Fortolkning... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.1 Historiske soner i Bryne... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.2 Tålegrense bygningsstruktur... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4 Vurdering og skissering av fortettingspotensial... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.1 Innledning 4.2. Transformasjonspotensial... Feil! Bokmerke er ikke definert. 54

56 1. DIVE-Analyse For å avdekke mulige konsekvenser av utbygging av kvartalene og lokalisering av høyhus er det tilpasset en DIVE-analyse. DIVE metodikk er en kulturmiljøanalyse for landskap, byer og steder. Analysen brukes i samfunnsplanlegging, kommunal og regional arealplanlegging, kulturminne- og landskapsforvaltning, konsekvensutredninger, prosjektutvikling. Målet med denne analysen er å utrede handlingsrom for utvikling og prinsipper for forvaltning av analyseområdets innhold og ressurser. For å vurdere utbyggingspotensialet har DIVE-analysen blitt supplert med enkle klima (sol og skygge) vurderinger og egne vurderingspunkt for høyhus. Vist kvartalsutvikling tar utgangspunktet i prinsippene som er nærmere forklart i fagnotatene. I analysen brukes et kulturhistorisk utgangspunkt, men systematikk og elementer er hentet fra både planfag og kulturhistoriske fag. DIVE-analysen er utviklet gjennom to engelskspråklige samarbeidsprosjekter og har fått navn etter analysearbeidets fire hovedtrinn: Describe (beskrive) Interprete (fortolke) Valuate (vurdere) Enable (aktivere) Følgende spørsmål er målgivende for analysen: Hva forteller dagens landskap og miljø om analyseområdets opprinnelse, utvikling og karakter? Hvorfor har enkelte elementer og karaktertrekk i analyseformålet hatt spesiell samfunnsmessig betydning? Hvilke historiske elementer og karaktertrekk har spesiell verdi, kan de utvikles og hvor er grensene for hva de tåler? Hvordan kan stedets prioriterte, historiske karaktertrekk og ressurser utvikles, hva er tålegrensen? Utredningen deles inn i 4 avsnitt: Beskrive Arbeidet tar utgangspunktet i en byanalyse basert på «realistisk byanalyse» av Karl Otto Ellefsen og Dad Tvilde, NTH Formålet med analysen er å kunne gi et genert datagrunnlag der endringer i byens struktur/arkitektur fortettingspotensialet kan vurderes. Nedenfor gjengis kort beskrivelsen av analysen som er del av fagnotatet nr. 1: «Byform byggehøyder og bokvaliteter». Fortolkning I dette avsnittet blir de elementene vist som er grunnleggende for den valgte fortettingsstrategien. 55

57 Fortettingspotensial Den utarbeidede konsekvensutredningen viser handlingsrommet for kvartalet basert på fortettingsstrategien og på bygårdens premisser som for eksempel historiske elementer og sol og skygge m.m. Potensialet er vist i kart og er delt inn i følgende avsnitt: Verdi, Utviklingspotensial, Handlingsrom basert på premisser på fortettingsstrategien, handlingsrom på kvartalets premisser, konklusjon og anbefalinger. Høyhus Om det bør bygges høyhus på Bryne eller ikke er en sammensett og kompleks problemstilling. Et samspill av flere argument og sammenhengen mellom ambisjoner på kort og lang sikt er lagt til grunn for utarbeiding av en høyhusstrategi. Siden høyhus til dels har store virkinger på omgivelsen er det svært viktig at de ikke er lokalisert tilfeldig. Høyhusstrategien utarbeidet av Norconsult er brukt som grunnlag for vurderingen, og virkingen av mulige høyhus er skissert. Dokumenter og verktøy som er brukt i vurderingen For utarbeiding er det tatt utgangspunkt i følende dokumenter: Fagnotatene og temakart med prinsippskisser, Byplankonsept for Bryne sentrum (Norconsult), gjeldende sentrumsplan, Kulturminneplanen, enkle vurderinger i reguleringssammenheng (bl.a. høyhus Forum Jæren/Meieritomt) og vitenskapelige dokumentasjoner (ander byer i Norge) Verktøy: Terra Explorer og Photoshop 2. Beskrivelse Analyse er delt inn i følgende tema a. Historisk utvikling av byens form Analyse tar utgangspunkt i den historiske utviklingen av byens form. Utvikling illustreres med hjelp av en rekke kart som viser bebyggelsesmønsteret. Kildene: historiske kart b. Byens overordnede strukturelle elementer Primære elementer: overordnende elementer som har preget byens fysiske utvikling, ved at de genere ny utvikling. De virker strukturerende i den forstand at de påvirker endringer i byens arkitektur og struktur. De primære elementene er klima, orografi, kommunikasjon, eiendomsforhold, bygninger, planer og hendelser Basis: kart som viser byens historiske utvikling. 56

58 c. Byens bebyggelsesstruktur Byens fysiske organisasjonsprinsipper søkes. Byens bebyggelsesstruktur kan være dannet som en samling av enkeltsaker eller som resultat av styrende planer. Klassifikasjonen av bebyggelsesstruktur deles inn i kategorier etter hvordan den er strukturert internt og i forhold til ferdselsårer, samt i forhold til hvilket byrom den er med på å danne. Eksempel kan være lineær, cluster, lamell, rutenett (kvartal), plass monometalbygg Merknad: En egen visuell analyse for byen er ikke utarbeidet men beskrivelsen av bebyggelses struktur hjelper med å skape et inntrykk av byens karakter. d. Avgrensing av homogene områder Homogene områder: deler av byen som på grunnlag av strukturell, typologisk og morfologisk homogenitet lar seg identifisere og avgrense. Utarbeidet kart danner grunnlag for videre vurdering av transformasjonsprosjekter Fig. viser inndeling i syv delområder 3. Fortolkning 3.1 Historiske soner i Bryne I Bryne sitt sentrum finnes alle kategorier bygninger som samlet sett representerer kommunens historiske utvikling. Her finnes spor av gamle landbrukseiendommer men også etablert industribygg. Innenfor etablerte bykvartaler ligger store historiske næringsbygninger (apotek) og noen arbeiderboliger (f.e. smie). Kommunedelplan for kulturminner viser bygninger som anses som verdifulle og som skal tas vare på. Disse er tatt inn i temakartene og er mer omtalt i fagnotatet «bevaring og videreutvikling». 57

59 Med grunnlag i Kulturminneplanen er det i hvert område verneverdige hus vist og tatt hensyn til ved å tilpasse strukturen, i form av høyder eller bebyggelsesstruktur. Det er ønskelig at gjennom en helhetlig planlegging for byutvikling kulturminneverdien sikres og bevares i samspill med ny bygg. Det er ikke nødvendigvis bare høydepunktene i den historiske utviklingen som har etterlatt seg de mest betydningsfulle sporene i et landskap(bylandskap), og det er heller ikke alltid at de sporene som finnes er historisk viktige. I vurdering av fortetting av kvartalene er det derfor tatt hensyn til di primære elementer men også til bebyggelsesstrukturen som har preget byen. Høyhusene skiller seg ut av den homogene strukturen byen har og er derfor vurdert særskilt under punktet om høyhus. Fig: Oversikt over bevaringsverdige bygninger og anlegg i sentrumsplanområdet 3.2 Tålegrense bygningsstruktur Potensialet for utvikling innafor de meste områdene/kvartalene må vurderes opp mot verneverdiene, sårbarhet og endringskapasitet som begrunner, og angir maksimal tålegrense for de ulike delområdene. Tålegrensen vil utgjøre grunnlaget for vurderingene knyttet til fornuftig transformasjon i forhold til byrommet, det vil si høydeforholden men også plassering av hus i kvartalene. Det tas utgangspunkt i følgende tema: 58

60 Bylandskapet Det tas utgangspunktet i byenes oppbygging og beliggenhet mellom haugene Geidahodnet og Brynehaugen med dal og med bekk i sentrum med sine homogene høyder. Utenom høyhuset skiller seg -til tross for ulike størrelser- ingen av bygningene nevneverdig ut, verken i høyden, volumen eller skala på en slik måte at de dominerer helhetsinntrykket. Byggevolumen til M44 er stor, men den mest synlige byggingen i bystrukturen er høyhuset til Forum Jæren. Høyhuset er et slank tårn som markerer sentrumet i Bryne. Bylandskapet blir blant annet påvirket av bygningstrukturene slik der er forklart i fagnotatat nr. 1: «Byform byggehøyder og bokvaliteter». Bystrukturen Høyhusstrategien og høydeplanen brukes til å klargjøre og markere viktige punkt og sammenhenger i bystrukturen. Høyhusene hjelper med å markere innganger, akser og sentrumsområdet. Historisk var det kirken som markerte sentrum. Det er vanlig å markere av sentrum og kommunikasjonsknutepunkta (steder med høy intensitet og aktivitet) er vanlig i dag. Høyhusområder danner også egne, lokale bystrukturer som kan bidra til å forrykke den eksisterende skalaen og strukturen. Plassering er valgt strategisk og plassert i de strukturene som tåler mest forandring. Alternativplasseringer er vurdert og anbefalinger er gitt. Bybildet Hvordan høyhuset oppleves i bybildet er avhugging av standpunkt. Den visuelle vurderingen ta utgangspunktet i menneskets øyehøyde og tas videre inn i vurdering-tema plassering. Inngangstematiken med hovedinnfartsårene som er definert som hoved- og bygategate danner grunnlag for plassering av høyhus. Fra standpunktet ser en hvordan høyhusene forholder seg til bybildet, bystrukturen og bylandskapet og hvordan husene virker på disse. Det tas utgangspunktet i at den eksisterende høyhus fungere som landemerke og de nye som visuelle orienteringspunkter i byen. Byens identitet Særlig høyhus påvirker identiteten til byen. Store visuelle bebyggelser har vært forbehold makten og rikdommen og felleskapets bygninger som for eksempel kirke, bank, rådhus men også skoler (god eksempel i Bryne). Byggehøyde er et enket element for å markere sentrum. Nytt høyhus kan konkurrere med det eksiterende høyhuset eller ander viktige punkt og sammenhenger i bystrukturen (det menes historiefortellende og eller viktige visuelle formmessige elementer). Særlig sårbar er småskala bebyggelsen. Høyhus kan redusere kulturhistoriske verdier og lesbarheten gjennom dominans. Byrommets kvaliteter Byens materialer og form er stemningsskapende og avgjørende for hvordan byen brukes og oppleves. Byens atmosfære handler om noe mer enn omgivelser, det handler også om hele sanseaspektet som er kroppslig relatert. Så er for eksempel estetikk, lys og skilinjer er viktig faktor for identitet og trivles. 59

61 For å oppnå gode og levende bymiljø bør en unngå for stor grad av avkopiering og standardisering av ny byggingsmasse, da byene blir mer og mer like. Brynes «hjertet» Det eksisterende høyhuset markerer sentrum uten det ville sentrum har vært mindre godt lesbart. Inngangene til sentrum er ikke tydelig markert, og gatehierarkiet eller lignende elementer som kunne bidra til å markere sentrumet er ikke godt synlig. Kirken underordner seg strukturen og danner ikke et tyngdepunkt i sentrum. Klima Den mørke norske vinteren og den etterfølgjende korte og frodige sommersesongen har skapt et spesielt forhold mellom nordmenn, sola og det grønne. I den korte tida der det er mulig å glede seg over sola og det grønne, er det viktig å kunne ha tilgang til det. Lyset og sola er kvaliteter en ikke ønsker å være uten. Klimaet reiser særlige problem med omsyn på romdimensjonering. Små byrom med høye bygninger gir mørke og solfattige rom. Bryne har i tillegg mye vind. Dette bør også tas hensyn til ved dimensjonering av bygninger og rom. Om våren, høsten og vinteren er det vinden fra sør sørøst som er framtredende, mens det om sommeren blåser mest fra nord nordvest. Oppgaven er å arbeide med god verning mot et klima med mye regn og vind, og med å sikre god tilgang til solskinn og positive klimafaktorer når været er godt. Vind Fig: Viser dominerende vindforhold på Bryne (vinter: vind fra sør sørøst, sommeren fra nord nordvest) 60

62 Lokale klimaet i byer vil ha spesielle forhold som skiller seg fra die naturpregede og landlige områdene omkring. Store åpne og harde flager, gateløp, plassdannelser og bygninger endrer de naturlige strålings- og varmeegenskapene og fuktighets- og vindforholdene. Rette gater og fasader i en rett gate vil øke vindhastigheten/ forsterkes ytterligere dersom gate snevres (prinsipp: Düse) 4. Vurdering og skissering av fortettingspotensial 4.1. Innledning Bygningstrukturene slik de er omtalt i fagnotatet «Byform byggehøyder og bokvalitet» viser at vi kan dele planområdet inn i 7 delområder. I disse delområdene er følgende premisser for fortetting lagt til grunn: 1. Kvartalstruktur skal følges, bygningen skal tilpasses byrommene i forhold til høyder, eiendomsstrukturen bør hvor mulig følges, og byggingene bør har fasader tilpasser seg eksisterende einedomsstrukturer. Premisser for fortettingsvurdering: Småskalastruktur skal best mulig bevares 2. Næringsområdet langs fylkesvegen tillater forholdvis store bygg. Næringen er delvis bilrelatert hvor M44 også er en inngang til byen - med en viktig fasade både til Reevegen men også mot møllen. Premisser for fortettingsvurdering: Inngangen skal forsterkes (høyhusstrategi) 3. Området nord for Arne Garborgs veg danner overgang mellom den klassiske villastrukturen og næringsarealene som har etablert seg lineær med hovedvegen. Fokus ligger på å transformer Arne Garborgs veg fra en gjennomskjøringsvei til en bygate. Premisser for fortettingsvurdering: videreutvikles. Villastrøket skal bevares og næring 4. I det tidligere industriområdet langs Hetlandsgate etablerte seg store flate bygg til industri og næring. Området har senere blitt transformert til skolebygg og boligblokker. Her er det innenfor kvartalstypologien som er valgt plass til store sammenhengende bebyggelsesstrukturer. Premisser for fortettingsvurdering: Gjenetablere kvartalsstrukturen med mulighet for større byggevolumen og høyder. 61

63 5. I den nordøstlige delen av planområdet finnes det villabebyggelse, noe næring og tjenesteyting. Området er overgangen mellom den tette bystrukturen til eneboligbebyggelsen. Strukturen som er preget av eneboligbebyggelse skal bevares samt at det tillates å etablere nærbutikk/nærservice. Premisser for fortettingsvurdering: Inngangen til Sandtangen markeres med ett høyhus. 6. Området er preget av industribygg, skole og idrett. Store bygg er etablert på store eiendommer. Arealer har potensiale for fortetting med fokus på grøntarealer i forhold til høyder Strukturen følger ikke kvartalstukturen og her trenges det en særskilt vurdering Premisser for fortettingsvurdering: Fortetting med mulighet for større byggevolumer og høyder. 7. Skoleområdet er preget av store sammenhengende bygninger. De ulike høydene, volumene og bygningstypene tillater en særskilt vurdering for fortetting. Premisser for fortettingsvurdering: Fortetting med mulighet for større byggevolumer og høyder for å sikre til friareal for lek og opphold i skolen 62

64 4.2 Transformasjonspotensial Fig. Vurdert potensiale som transformasjonsområde. Kvartaler som vurderes å ha fortettings/transformasjonspotensial Kvartaler som vurderes å ha liten til ingen fortettings-/transformasjonspotensial Området 1 Verdi Kart Kulturhistorisk verdi på kvartalsnivå Kvartalene har stor verdi som refererer til ulike perioder i byens utvikling - Den opprinnelige kvartalsstrukturen fra ca Fremveksten til 1920 med Bryne mølle - Den sterke ekspansjonen innenfor handel og næring mellom Overordnende element: Kvartalsstruktur 63

65 Kulturhistorisk verdi bygginger Viktige verneverdig bygg vise på kart. For mer informasjon vises det til fagnotat «bevaring og videreutvikling Viktig element: R1/R2 Møllen R3/R4 Smie R7 Meieribygget Utviklingsotensial Kvartalsstrukturens utviklingspotensial En mulig utvikling er å beholde og forsterke kvartalets historiske karakter. Det åpnes for at kvartaler kan bygges igjen. Knytte sammen frirområdene «Grønt i byen» med «grønt i landskapet» Knytte sammen offentlig plasser og ande offentlig byrom Igjenbygging / nybygging Utviklingspotensial Kvartalene kan transformeres i form av fortetting eller bygges på nytt. Det kan etableres bebyggelse langs grensen som bidra til å danne gode byrom og private indre gårder. I en slik strategi åpnes det for flere byromskvalteter - Reparasjon av gater/veger/byrom - Opprettholde videreutvikle kvartelet struktur og bevegelsesmønster i mellom kvartalsstrukturer - Beholde og forsterke rom dannet av bygg i mindre skala som område 1 er preget av - Øking av grønt inn i strukturen Forslag: Norconsult Forsterkning av strukturen gjør byen mer lesbart og vil bidra til en bedre orientering, også mellom forskjellig kunksjoner. 64

66 Forslag: Administrasjon Illustrasjonen ovenfor viser en tydelig tolkning av kvartalets tålegrenser, basert på kritiske gresesnitt (gateveggers høyde, byggninges maks gesims høyde og byggingsvolummen størrels (begrensing: 12m bredde) Mer detajert vurderering og tilpasninger må gjøres senere i plan- og projektutvikingsproselsen i forhold til eksisterende bebyggele, takformer osv Kvartalets utvikling: Igjen bygging av kvartalet Det bør tas utgangspunkt i følgende aspekter ved utvikling av kvartalet: - kvartalets historiske betingelser - arealutnyttelsen i byens sentrum tas utgangspunkt i frikjøpsmulighet For byrom og den indre gården er en begrensing av bygge bredden på 12 m på og høyden på 3,5 etasjer Kvalitet i felles byrom og gater sikres. Se også punktet «Sol- og skygge» Handlingsrom Handlingsrom basert på kvartalets premisser Handlingsrommets viste volum dekomponeres for å oppnå: 1. Høyden i planen er tilpasset en skala som harmonerer med kulturhistorisk og eksisterende bebyggelse 2. Volumene reflekterer og tolker den opprinning parselledelingen i kvartalet (husene treffer bakkeplanene) 3. For beboer i første etasje må kvaliteter i det offentlige rommet sikres 65

67 3D- analyse med snitt viser konsekvensen av forskjellige høyder for byrommet og fasaden på motsatt side. Sol og skygge analyse Følgende naturgitte tilstander påvirker klimaet/sol-skygge i bygatene: Byen sin kvartalsstruktur er anlagt på sydsida i et overordna elverom som er øst-vest orientert. Det vil si at øst-vest orienterte sentrumsgater ligger i en nordhelling og på ulike nivå. Høydeforskjellene mellom disse parallelle gateløpene er omtrent en etasje. Høydefastsetting tar utgangspunktet i å sikre god sol i gaterommet. Utgangspunktet for beregning er 1. mai kl Her: 3 etasje + inntrukket 4. etasje Tidspunkt: solbane) Solvinkel: Gatebredde: Gateretning: Byggehøgde: Her: 1. mai, kl (høyeste 47 grader 12,5 meter øst/vest i nordhelling 3 etg. + inntrukken 4. etg. Meierigata Utgangspunkt: Høyde foreslått i sentrumsplan Her: 4 etasjer + innrukket 5. etasje 66

68 Økning med en etasje, uten å øke avstand mellom bebyggelsen vil redusere sol i det offentlige rom med intill 6 uker Området 2 Verdi Kart Kulturhistorisk: element Bryne møllen med kornmottak ligger ved kryssingen Reevegen og elva. Den største delen av området er etablert etter Området preges av store eiendommer med store næringsbygninger. Byggingen er lineær organisert og er større enn de tilstøtende kvartalene Den sterke ekspansjonen innenfor handel og næring var mellom Overordnede element: Reevegen som historisk veiforbindelse Mølle med kornmottak Kulturhistorisk verdi: bygninger Viktige verneverdig bygg vises på kart. For mer informasjon vises det til fagnotat «bevaring og videreutvikling Viktig element R1: Møllen R2: Kornmottak med silo 67

69 Utviklingspotensial Strukturens utviklingspotensial En mulig utvikling er å utvikle og forsterke kvartalsstruktur. Område har potensial for utviding av næringsbygg med store volumen og etablering av høyhus for å makere inngangen. Høyhus er vurdert i eget avsnitt. Ønskelig er en deling av fasaden samt nedterrassering mot område 1 Forslag: Norconsult Utviklingspotensial Det åpnes for utviding av bygningsvolumen. Reevegen anses som viktig byrom og utbyggingen skal ta hensyn til den eksisterende gate-/byrom. At kvartalsstrukturen videreutvikles anses ikke som primært mål, men bidrar til å forankre næringsareal rund M44 i bystrukturen. (Se fig: Forslag: Norconsult) Utbyggingen bør tilpasse seg særlig til Bryne mølle og Kaisersplassen Øking av grønt in i strukturen, særlig ved etablering av høyhuset anses som potensial. Forsterkning av inngangen med høyhus gjør byen mer lesbart og vil bidra til en bedre orientering. Forslag: Amdinistrasjon Utviklingspotensial anses som høyt. Tiltakene vil bidra å forbedre kvalitetene i det offentlige rommet i Reevegen, ved Kaizersplassen og øking og forbedring av kvalitet i grøntdraget. Kvartalets utvikling: Videreutvikling av kvartalsstruktur 68

70 For å sikre effektiv utnytting av byggets volumen til formål næring er en oppsplitting av bygget i små kvartaler med tilpasset høyde ikke hensiktsmessig. Likevel kan arkitekturen tilpasses Reevegens nabolag og historiske bygg (Mølle). Det skal dannes en inngang til byen uten å virke som en vegg mot m44 Mer detajert vurdering og tilpasninger må gjøres senere i plan- og projekt-utvikingsprosesen i forhold til eksisterende bebyggelse, takformer osv Handlingsrom Handlingsrom basert på kvartalets premisser Mot Reevegen bør det prosjekt utarbeides i en skala som harmonerer med kulturhistorisk bebyggelse og byrom. Høyhuset vurderes i et eget punkt. Utsikt for bakenforliggende bebyggelse skal ivaretas i stor grad. Høyden i planen er tilpasset en skala som harmonerer med kulturhistorisk og eksisterende bebyggelse. Volumene reflekterer og tolker den opprinning parselledelingen i kvartalet (husene treffer bakkeplanene). 69

71 Sol og skygge analyse Følgende naturgitte tilstander påverkar klimaet/sol-skygge i bygatene: Høydeforskjellene mellom Reevegen og parkeringsplass til M44 om trent en etasje. Byggingen orienter ser nord sør. Sygge er vist i blå Høydefastsetting ta utgangspunktet i å sikker god sol i gaterommet. Utgangspunktet for beregning er 1. mai kl Her: 3 et + inntrukken 5. et. Tidspunkt: 1. mai, kl (høyeste solbane) Solvinkel: 47 grader Gatebredde: 12,5 meter Gateretning: nord/sær hellning mot vest Byggehøgde: 4 etg. + inntrukken 5. etg. Her: Meierigata Anbefaling Påvirkning av byrom er lite. Ny organisasjon av inngangen kan bidra til at grøntdraget utvides og dermed grønntdrages kvalitet for opphold forbedres, selv om høyhuset kaster skygge. Området 3 Verdi Kart Kulturhistorisk verdi på kvartalsnivå Kvartalene er allerede planlagt i 1914 og området ble feste i planen 1927 som villabebyggelsen. Veien ble oppgradert mellom 1946 og Overordnende element: Villabebyggelse med lineære orientert bygginger mot Arne Garborgs vegen. 70

72 Kulturhistorisk verdi: bygginga Viktige verneverdig bygg vise på kart. For mer informasjon vises det til fagnotat «bevaring og videreutvikling» Viktig element: Fortrinnsvis villabebyggelse i 1,5 til 2 etasjer men også fabrikkbygningen med pipa (R8) og en næringsbygg HP 6 Utviklingsotensial Kvartalsstrukturens utviklingspotensial En mulig utvikling er å beholde og forsterke kvartalets historiske karakter. Det åpner for at det fortsettes med å bygge villabebyggelsen og lineært orienterte bygginger langs Arne Garborgs veg. Bebyggelsen forsterker eksisterende kvartalsstruktur. Gårdstruturens utviklingspotensial Den åpne villabebyggelsen med gårdsrom kan videreføres innenfor eksisterende i kvartalsstruktur. Det kan etableres bebyggelse langs veien. Forslag: Norconsult I en slik strategi åpner for flere bykvaliteter: Reparasjon av gateveien/byrom Opprettholde videreutvikle kvartelet struktur og bevegelsesmønster i mellom kvartalsstrukturen. Beholde og forsterke villabebyggelsen. Forslag: Administrasjon Øking av grønt in i strukturen Forsterkning av strukturen gjør byen mer lesbar og vil bidra til en bred orientering også mellom forskjellige funksjoner 71

73 Kvartalet utvikling: Igjen bygging av kvartalet Fortetting av kvartalet jf. utviklingspotensialet av kvartsnivå må ta utgangpunkt i kvartalets hist utstrekning Kart som viser d3 med konsekvens soner Hist bygg Høydekonsekvenser Illustrasjonen viser en tydlig tolkning av kvartalets tålegrenser, basert på kritske grensesnitt (bygningens gesimshøyde og volum) Mer detajert vurderering og tilpasninger må gjøres senere i plan- og prosjektutviklingsprosesser i forhold til eksterende bebyggelse, takformer osv Handlingsrom Handlingsrom basert på kvartalets premisser Handlings rommet for utvikling av kvartalet anses ikke som stort: Tiltakene bør forholde seg til de eksisterende kulturhistoriske bygg. Det bør skapes en skala som harmonerer med kulturhistorisk bebyggelse. Disse innebærer at ikke alle områder kan utnyttes fult i forhold til tilrådde høyder. Like viktig er det at volumene reflekterer og tolker den opprinnelige parselledelingen i kvartalet. Handlingsrommet anses pga. historisk bygg som lite. 72

74 Sol og skygge analyse Følgende naturgitte tilstander påvirker klimaet/sol-skygge i bygatene: Området og byggingen orienter seg nord sør. Høydefastsetting ta utgangspunktet i å sikre god sol i gårdsrommet. Utgangspunktet for beregning er 21. mars kl Her: Fra 2,5 etasjer. til 5. etasjer Tidspunkt: 1. mars, kl Gatebredde: 12,5 meter Gateretning: helning mot sør Byggehøgde: 4 etg. +. etg. Her: Arne Garborgs veg Anbefaling Påvirkning av byrom er lite. Næringsbebyggelsen som henvender seg langs Arne Garborgsveg vil kaste skygge i bakgårdene. Å se mot en skyggelagt veg i 4 etaser kompanseres ved å ha store egne hager. Området 4 Verdi Kart Kulturhistorisk verdi på kvartalsnivå Kvartalene er påvirket av industrivirksomhet som førte til store eiendommer med store bygningsvolumer. Overordnende element: Lineær struktur, til dels kvartalsstruktur Eneboliger i senter av omradet 73

75 Kulturhistorisk verdi bo bygginga Viktige verneverdig bygg vises på kart. For mer informasjon vises det til fagnotat «bevaring og videreutvikling Viktig element Eneboliger: R11,14 og 15 Næringsbygg: R9,10 Industribygg: R12,13,17 Utviklingsotensial Kvartalsstrukturens utviklingspotensial En mulig utvikling er å beholde og forsterke kvartalets struktur. Industrialisering førte til store bygninger med store eiendommer som kan videreføres med urbane kvaliteter. Prinsippskisse (3-d) Gårdens utviklingspotensial Utviklingspotensialet ligger i følgende punkt: Etablering av kvartalsstrukturen gjør byen mer lesbar og vil bidra til en bre orientering også mellom forskjellig kunksjoner. Ved å transformere og forsterke delområdet bidrar en til å etablere nye bevegelsesmønster i området. Reparasjon av byrom med å bygge kvartalsstruktur. Forslag: Norconsult Det bør være fokus på å skape og videreutvikle kvartalsstrukturen, samt danne bevegelsesmønster mellom kvartalsstrukturen som knytter seg mot jernbanen, sentrum eller de viktige grønndragene. Øking av grønt in i område. Det er rom for etablering av store sammenhengende bygg. 74

76 Kart som viser 3D med konsekvens soner Hist bygg Høydekonsekvenser Illustrasjonen viser en tydlig tolkning av kvartalets tålegrenser, basert på kritske grensesnitt (bygningens gesimshøyde og volum) Kvartalet utvikling: etablering av kvartalet Endre fra lineære strukturer til en plasseffektiv kvartalsbebyggelse. Utviklingspotensialet av kvartalsnivå må ta utgangpunkt i: Sikre gode byrom. Konsekvens for gå byrom i gården er en begrensing høyden i forhold til sol Kvalitet i felles byrom og gater er premissgivende. Mer detajert vurdeering og tilpasninger må gjøres senere i plan- og prosjektutviklingsprosesser i forhold til eksterende bebyggelse, takformer osv Handlingsrom Handlingsrom basert på kvartalets premisser Det kan etableres større sammenhengende volumen. De kan danne og/eller forsterke kvartalsstruktur. Handlings rommet for utvikling av kvartalet anses derav som stort men det bør tas hensyn til følgende: 75

77 En skala som harmonerer med kulturhistorisk bebyggelse i sentrum av analyseformålet. Sol og skygge analyse Følgende naturgitte tilstander påverkar klimaet/sol-skygge i bygatene: Her ligger høyeste punktet i sentrum der det ligger eneboligområdene. Høydefastsetting ta utgangspunktet i å sikker god sol i byrommet og grøntdragene. Utgangspunktet for beregning er 1. mai kl Her: Fra 2,5 etg. til 5. etg. Tidspunkt: 1. mai, kl Gatebredde: 12,5 meter Gateretning: helning mot sør Byggehøgde: 4 etg. +. etg. Her: Arne Garborgs veg Anbefaling Påvirgning å byrom er lite. Området 5 Verdi Kulturhistorisk verdi på kvartalsnivå Området for offentlig formål blir ekspropriert og bygget opp etter Eneboligområder er etablert etter Overordnende element Arne Garborgs veg Sandtangen 76

78 Kulturhistorisk verdi bo bygginga Viktige verneverdig bygg vise på kart. For mer informasjon vises det til fagnotat «bevaring og videreutvikling Viktig element Boligbebyggelse Hensynssone bevaring Utviklingsotensial Kvartalsstrukturens utviklingspotensial En mulig utvikling er å utvikle forsterke kvartalets struktur. Det åpnes for en transformasjon/ny organisasjon av rådhusområdet. Gårdstruturens utviklingspotensial Delområder kan transformeres til kvartalsstruktur og bidra til å etablere bevegelsesmønster i området. Reparasjon av byrom med å bygge kvartalsstruktur. Forslag: Norconsult Skape og videreutvikle kvartelet struktur og danne bevegelsesmønster i mellom kvartalsstrukturen som knytte seg mot jernbanen, sentrum eller viktige grønndragene. Det er rom for etablering av store sammenhengende bygg. Forslag: administrasjon Øking av grønt in i strukturen. Etablering av kvartalsstrukturen gjør byen mer lesbar og vil bidra til en bre orientering også mellom forskjellig kunksjoner. Kvartalets utvikling: etablering av kvartalsstruktur 77

79 Endre fra funksjonsorienterte strukturer til en plasseffektiv kvartalsbebyggelse. Illustrasjonen viser en tydlig tolkning av kvartalets tålegrenser, basert på kritske grensesnitt (bygningens gesimshøyde og volum) Utviklingspotensialet av kvartalsnivå skal ta utgangpunkt i: Sikre gode byrom. Konsekvens for gå byrom i gården er en begrensing høyden i forhold til sol Kvalitet i felles byrom og gater er premissgivende. Mer detajert vurdeering og tilpasninger må gjøres senere i plan- og prosjektutviklingsprosesser i forhold til eksterende bebyggelse, takformer osv Handlingsrom Handlingsrom basert på kvartalets premisser Det kan etableres større sammenhengende volumen som bør forsterke kvartalsstruktur. Området har lite historisk bygg. Høyden i rådhuskvartalet kan økes. Sol og skygge analyse Området er forholdsvis flat Høydefastsetting skal sikre gode solforhold i byrommene og grøntområdene. Utgangspunktet for beregning er 1. mai kl Her: Fra 2,5 etg. til 12. etg. Tidspunkt: 1. mai, kl Gatebredde: 12,5 meter Gateretning: helning mot sør Byggehøgde: 4 etg. +. etg. Her: Arne Garborgs veg Anbefaling Påvirgning å byrom er lite. 78

80 Området 6 Verdi Kulturhistorisk verdi på kvartalsnivå Området hadde den største ekspansjonen innenfor industrien og næring mellom Overordnende element: S enkeltstående bygg Kulturhistorisk verdi bo bygginga Ingen Utviklingsotensial Kvartalsstrukturens utviklingspotensial Området skiller seg ut fra de andre områdene. Området kan fortettes med andre strukturer enn kun kvartalsstruktur. Prinsippskisse (3-d) Forslag: Norcosult Kvartalets utvikling: etablering av kvartalet Utviklingspotensialet av kvartalsnivå bør ta utgangpunkt i: Sikre gode byrom og friareal. Dersom det ikke velges kvartalsstruktur skal fokuset ligge på etablering av grønne rom mellom bebyggelsen. 79

81 Forslag: administrasjon Kart som viser d3 med konsekvens soner Hist bygg Høydekonsekvenser Kvartalet utvikling: Igjen bygging av kvartalet Utviklingspotensialet av artsnivå må ta utgangpunkt i: Gode kvaliteter for byrom og grønt. Illustrasjonen viser en tydlig tolkning av kvartalets tålegrenser, basert på kritske grensesnitt (bygningens gesimshøyde og volum) Mer detajert vurdeering og tilpasninger må gjøres senere i plan- og prosjektutviklingsprosesser i forhold til eksterende bebyggelse, takformer osv Handlingsrom Handlingsrom basert på kvartalets premisser Handlingsrommets viste volum dekomponeres for å oppnå: Her kan det tillates ande elementer en kvartalsstruktur. Overgangssonene mellom eksiterende eneboliger og nyt bebyggelse anses som viktig. 80

82 Sol og skygge analyse Området er forholdsvis flatt Høydefastsetting skal sikre gode solforhold i byrommene og grøntområdene. Utgangspunktet for beregning er 1. mai kl Her: Fra 4. til 7. etg. Tidspunkt: 1. mai, kl Gatebredde: 12,5 meter Gateretning: helning mot sør Byggehøgde: 4 etg. +. etg. Her: Arne Garborgs veg Anbefaling Påvirgning å byrom er lite. Verdi Området 7 Kulturhistorisk verdi på kvartalsnivå Området ligger veg gammel Hognestadvegen. Vegen var et viktig igangsatte til byen fra sør. I randsonen etablerte det seg skolen. Hovedbygget orienterer seg mot Hognestadvegen Overordnende element: Funksjonspreget skolebebyggelse Kulturhistorisk verdi bo bygginga Viktige verneverdig bygg vise på kart. For mer informasjon vises det til fagnotat «bevaring og videreutvikling Viktig element Skolebebyggelse R5, 6 Utviklingsotensial 81

83 Kvartalsstrukturens utviklingspotensial Området skiller seg ut fra de andre områdene. Området kan fortettes med andre strukturer enn kun kvartalsstruktur. Prinsippskisse (3-d) Kvartalet utvikling: etablering av kvartalet Utviklingspotensialet av kvartalsnivå må ta utgangpunkt i: Sikre gode byrom og friareal. Dersom det ikke velges kvartalsstruktur skal fokuset ligge på etablering av grønne rom mellom bebyggelsen. Forslag: Norcunsult Forslag: Administrasjon Kart som viser d3 med konsekvens soner Hist bygg Høydekonsekvenser Kvartalet utvikling: Igjen bygging av kvartalet Kvartalet utvikling: Igjen bygging av kvartalet Utviklingspotensialet av artsnivå bør ta utgangpunkt i: Gode kvaliteter for byrom og grønt. 82

84 Illustrasjonen viser en tydlig tolkning av kvartalets tålegrenser, basert på kritske grensesnitt (bygningens gesimshøyde og volum) Mer detajert vurdeering og tilpasninger må gjøres senere i plan- og prosjektutviklingsprosesser i forhold til eksterende bebyggelse, takformer osv Handlingsrom Handlingsrom basert på kvartalets premisser Strukturen skal ryddes opp i for å få rom med god sosial kontroll samt at de danner rom for leg og opphold i skoletida Sol og skygge analyse Området heller mot sør. Høyeste punktet er Geiderhodnet. Høydefastsetting skal sikre gode solforhold i byrommene og grøntområdene. Utgangspunktet for beregning er 1. mai kl Her: Fra 4. til 7. etasjer. Tidspunkt: 1. mai, kl Gatebredde: 12,5 meter Gateretning: helning mot sør Byggehøgde: 4 et. +. et. Her: Arne Garborgs veg Anbefaling Påvirgning av byrom og lekaral er lite. 83

85 Høyhusvurdering Argumentene i norske høghusdebatter er knyttet til utbyggeren sitt behov for å bygga høyt med hensyn på dyre tomter, og av miljøargument som at de skal være miljøvennlige, gir sosial fortetting og reduserer transportbehov. Et annet argument er ønske om å bruke høyhus for å symbolisere modernitet og etablere nye landemerke. Konseptet utarbeidet fra Norcosult ta utgangspunktet i å makere jernbanen som element i byen og maker viktige knutepunkter og innganger i form av et slank torn. Tri plasser egner seg i forhold til bystrukturen til høye hus: 1. Sandtangen (tilgang til grønt samt avstanden til trafikknettet tilser at det er mulig å vurdere bolighøyhus) 2. Høyhus i sør adkomst til byen fra sør i Jernbangate/Tralfavegen 3. Høyhus ved inngangen til Bryne ved Felleskjøpet 4. Høyhus per definisjon ved Bryne Mek. Det er gjort analyser og vurderinger. Lokalklimaanalyser, landskapsvurderinger og byromsanalyser må utføres for å undersøke kva byen tåler (premissanalyser). Analyser av bygningsvolumet sine konsekvenser for områder i nærheten vil og måtte utføres (konsekvensanalyser). Vurdering om virkninger av eventuelle høghus omfatter sammenhengen høghuset står i, i forhold til resten av byen, til den etablerte stedskarakteren og landskapet og i forhold til de framtidsambisjonene byen ønsker å markere. Virkningen er utredet med fokus på følgende punkter: Fjernvirkning i et overordnet perspektiv vil vertikale volum kunne medføre store visuelle endringer og kontraster. Tåler landskapet dette og kor er det ønskelig? Silhuettvirkning hva vil et høyhus gjøre med byen sin silhuett? Landemerke/symbolvirking symbolisere modernitet? Gir byen identitet? Kan lavere bygg ha same effekt? Lokalklima krav til klimavurderinger på forhand i områder for å reparere miljøskader i etterkant. Høghus vil kunne medføre negative lokalklimatiske konsekvenser i form av skygger og økt vind. Sol, lys og skygge hva for en virking vil høyhuset ha for naboer og tilstøtende byrom? Høghus som boform ønske om variert boligtilbud? Hvordan skal uteareal løyses? A bo i høyhus? Kommunikasjon og trafikk høghus er en konsentrasjon av menneske som på et lite areal kan skape stor trafikk. Hvordan skal dette ivaretas? 84

86 Vurdering av høyhus Tema Plassering i bylandskapet Vurdering av høyhus: Sandtangen Plassering i randsonen av historisk bylandskapet (rådhus) Ingen typisk høyhustomt, smal for å etablere tydelig base Åpenhet bør sikres i Sandtangen alternativ skal framtidig bebyggelse ved rådhuset ta hensyn til høyhuset. Høyhus ligger i randsonen, framtidig sokkel, jernbanen samt rådhuset vil redusere høydevirkning fra Arne Garborgs veg (høye hus/element her også i dag). Fjernvirkning: landskapsbildet Sett fra gateplan Arne Garborgs veg vil tiltaket tilføre et nytt element og endre silhuetter. Byrommet (veien til høyhuset) vil forsterke høyhuset og vil oppleves fra mange forskjellige vinkler. Høyhuset vil ses fra Kverneland. Nytt element i silhuetten til byen (fjernviking) Byrom og gateløp Tyngdepunktet trekkes fra rådhuset til og kinoen til inngangen til Sandtangen. Høyhuset vil oppleves som dominant fra baksiden av rådhuset. Høyhuset vil fungere som et inngangsledd inn og ut fra sentrum/sagtangen Det skapes et nytt siktpunkt/-linje bak rådhuset (dette bør brukes aktivt i planleggingen). Bystruktur byggehøyder og topologien Det skapes et kvartal med nytt arkitektonisk uttrykk og identitet. Bygget vil stå i kontrast til omkringliggende bebyggelse pga. høyder. Byggehøyden i sokkelen må tilpasses eksisterende skala og høyder. Bebyggelsen kommer til å få et nytt fasadeuttrykk. Byggehøyden forholder seg til høydekonsept, lite påvirkning/endring av eksisterende strukturer. 85

87 Byens identitet kulturminner Går ikke ut over områdets tålegrense for vern. Bryter ikke med dagens kulturhistoriske struktur men medfører en endring av skala og en visuell dominans. Bygget medfører ikke at kulturhistoriske verdier og lesbarheten reduseres. Ingen direkte konkurranse til bymonument med stort historiefortellende og eller merkevarebyggende verdi. Lokalklima Aktivitet i gata/tilgjengelighet Oppsummering Jernbanen sammen med sokkelbebyggelsen og Sandtangen-kvartalet vil antakeligvis skape en vindkanal Høyhuset vil i tillegg kaste skygge i område på andre side av gata se sol diagram. Høyhuset med boliger vil medføre økt aktivitet. Aktiviteter vil påvirke bruk av ag veien i henhold til biltrafikk men kan anses som positiv for bruk av byen. Innkjøpsmulighetene ligger innenfor gangavstand, jernbanen og ander kulturtilbud ligger i nærheten. Øverste etasjen/taket bør være tilgjengelig for allmenheten. Høyhuset ligger som inngang til Sandtangen. Sandtangen og høyhuset kan påvirke positiv til bruk og attraksjon. En takterrasse vil bidra til å gjøre omgivelsen mer attraktiv. Høyhuset ligger innenfor et transformasjonsområdet preget av store bygginger. Høyhuset kan bidra til å danne inngang til Sandtangen og forsterke jernbanelinjene. Alternativområdet Alternativområdet ligger i umiddelbar nærheten. For å sikre at høyhuset oppfølger oppgaven med å danne inngangen bør høyhuset plasseres ved inngangen til Sandtangen. Alternative plasseringer på samme eiendom bør unngås og vurderes på ny med sikt på funksjonen. Tema Vurdering av høyhus: Tralfavegen Plassering i bylandskapet Plassering i randsonen av historisk bylandskapet. Struktru er preget av store tomter med forholdsvis store bygg. Tomten egner seg for å etablere tydelig base. Høyhus kan ses som del av bebyggelsen øst for jernbanetraseen. 86

88 Området mellomg Jernbanegata og Heltandgate kan få mer urban preg og høyhuset danner naturlig avslutning av bebyggelsen. Dagens utbygging i Hetlandgate bidra at høydevirking reduseres. Fjernvirkning: landskapsbildet Sett fra gateplan Jernbanegata vil tiltaket tilføre et nytt element og endre silhuetter. Høyhuset oppleves fra mange forskjellig vinkler. Høyhuset forsvinner visuelt i bebyggelsen og er lite synlig med stort avstand. Byrom og gateløp I direkte nærheten til plassen finnes det ingen dominante bygginger utenom lysmastene til idrettsplassen. Et nytt dominant tyngdepunktet skapes med høyhuset. Det anbefales å sape rom som bidrar til at dominansvirkingen reduseres. Høyhuset vil fungere som en inngang som leder inn og ut fra sentrum. Bystruktur byggehøyder og topologien Byens identitet kulturminner Det skapes et kvartal med nytt arkitektonisk uttrykk og identitet. Bygget vil stå i kontrast til omkringliggende bebyggelse pga. høyder. Byggehøyden i sokkelen må tilpasses eksisterende skala og høyder. Bebyggelsen kommer til å få et nytt fasadeuttrykk. Byggehøyden forholder seg til høydekonsept, lite påvirkning (endring av eksisterende strukturer) Går ikke ut over områdets tålegrense for vern. Bryter ikke med dagens kulturhistorisk struktur men medføre en endring av skala og en visuell dominans. Bygget medfører ikke at kulturhistoriske verdier og lesbarheten reduseres. Ingen direkte konkurranse til bymonument med stort historiefortellende og eller merkevarebyggende verdi. Lokalklima Jernbanen vil sammen med sokkelbebyggelsen og skolebebyggelsen antakeligvis kunne skape en vindkanal. 87

89 Høyhuset vil i tillegg kaste skygge i på taket til skolebybyggelse og ved lav sol på område Hetlandsgate 33 og 35. Påvirkning av det offentlige rom i forhold til sol anses som lite. Vindanalysen bør kreves. Aktivitet i gata/tilgjengelighet Høyhuset vil med boliger medføre en del økt aktivitet. Aktiviteter vil påvirke bruk av ag vegen i forhold til biltrafikk men kan anses som positiv for bruk av byen. Beliggenhet ansees som gunstig i forhold til tilkomst med bil. Jernbanegata, Orrevegen, Tralfavegen og Hetlandsgata sikrer god tilkomst til det overordnende vegnett. Øverste etasjen/taket bør være tilgjengelig for allmenheten. Alternativplassering Høyhuset som kontorbygg vil forsterke aksen jernbane- Hettlandsgate, eksisterende høyhus og rådhuset. Dette anses som positiv. Området er preget av blok- og industribebyggelse og stå i kontras til den eksisterende bebyggelsen. Siden det finns ingen alternativplasieringer anses det derfor som svært viktig at den nye bebyggelsen tar hensyn og ivaretar omkringliggende bebyggelsen. For a dempe den forstyrrende virkingen bør det sikres store frie arealer rund høyhuset. Oppsummering Høyhuset ligger innenfor et transformasjonsområdet preget av store bygginger. Høyhuset kan bidra med å danne inngang til byen og forsterke jernbanelinjen. Tema Plassering i bylandskapet Vurdering av høyhus: Felleskjøpet Plassering i randsonen av historisk bylandskapet: Bryne Mølle. Området tilbyr tilstrekkelig areal for a etablere høyhuset i nabolag til store bygningsvolumen. 88

90 Åpenhet mot grøntarealet sikres innenfor bestemmelsene. Høyhus ligger i randsonen. Høyhuset er et nytt element i byen som markerer inngang til sentrum. Inngangssituasjon og aksen Arne Garborgs veg mot Bryne Mek forsterkes. Fjernvirkning: landskapsbildet Sett fra gateplan vil tiltaket tilføre et nytt element og endre silhuetter. Byrommet (vegen til høyhuset) vil forsterkes. Høyhuset vil oppleves fra mange forskjellig steder. Nytt element i sluttet til byen (fjernviking: Kvernaland) Byrom og gateløp Bystruktur byggehøyder og topologien Tyngdepunktet trekkes fra Bryne mølle til et nytt høyhus med grøntdrag. Tyngdepunktet forskyves mot vest. Nytt høyhus vil trekke oppmerksomheten. Likevel vil høyhuset ikke oppleves som dominerende fra Storgata siden det står i forhold til kornmottaket. Høyhuset blir ikke synlig fra Reevegen (inngang m44). Høyhuset vil fungere som et inngangsledd inn og ut fra sentrum. Det skapes et nytt siktpunkt/-linje fra Arne Garborgs veg (dette bør brukes aktivt i planleggingen). Planen åpner for et høyhus som er tenkt a være del av grønndraget. Etablering av sokkel som kvartal ønskes ikke i dette området. Bygget passer i forhold til innkjøpesenter som stort bygg. Bebyggelsen kommer til å få et nytt fasadeuttrykk i forhold til møllen men også i forhold til M44. Dette kan anses som positiv for økning av den estetiske kvaliteten i forhold til mer funksjonspreget innkjøpsenter arkitektur. Byens identitet kulturminner Byggehøyden forholder seg til høydekonsept, lite påvirkning/endring av eksisterende strukturer med store bygginger. Går ikke ut over områdets tålegrense for vern. Bryter ikke med dagens kulturhistorisk struktur men medføre en endring av skala og en visuell dominans. 89

91 Bygget medfører ikke at kulturhistoriske verdier og lesbarheten reduseres. Plassering utenfor siktlinjen Storgata sikrer at det er ingen direkte konkurranse til bymonument med stort historiefortellende og eller merkevarebyggende verdi. Lokalklima Høyhuset er mer eller mindre frittstående. Høyhuset vil antageligvis genere kastevinder. Høyhuset vil i tillegg kaster skygge på grøntområde. Utviding av grøntområde bidra til at kan dette aksepteres. Aktivitet i gata/tilgjengelighet Alternativ omrade Oppsummering Høyhuset med boliger vil medføre økt aktivitet Aktiviteter vil påvirke bruk av ag vegen i henhold. Dette kan anses som positiv for bruk av byen. Det er kort vei til FV 44 og tilkomst til jernbanen anses med 800m gangavstand som overkommelig. Ingen alternativ omrade men et stort areal for plasseringen. Høyhuset ligger innenfor et transformasjonsområdet preget av store bygginger. Høyhuset kan bidra til å danne inngang til Sagtangen og forsterke jernbanelinjene. Tema Plassering i bylandskapet Vurdering av høyhus: Bryne Mek Plassering i randsonen av historisk bylandskap. Ingen typisk høyhustomt, smal for å etablere tydelig base Ingen typisk høyhustomt. Området er del av den gamle fabrikken Bryne Mek. 90

92 Fjernvirkning: landskapsbildet Sett fra gateplan Arne Garborgs veg vil tiltaket tilføre et nytt element og endre silhuetter. Byrommet vil bli på virket sterkt. Grøntområdet bidra til å redusere høydevirkningen betydelig. Høyhuset vil oppleves fra mange forskjellig steder Høyhuset vil ses fra Kverneland. Nytt element i sluttet til byen (fjernviking) Byrom og gateløp Tyngdepunktet trekkes fra lensmannskontoret til inngangen til høyhuset. Fra Arne Garborgs veg vil høyhuset oppleves som dominerende. Høyhuset vil fungere som et inngangsledd inn og ut fra sentrum. Det skaps nytt siktpunkt Linje i Arne Garborgs veg. Bystruktur byggehøyder og topologien Byens identitet kulturminner Det skapes et kvartal med nytt arkitektonisk uttrykk og identitet. Bygget vil stå i kontrast til omkringliggende bebyggelse pga. høyder. Byggehøyde i sokkelen bør derfor tilpasses eksisterende skala og høyder. Bebyggelsen kommer til å få et nytt fasadeuttrykk. Friareal foran høyhuset anses som viktig. Byggehøyden forholder seg til høydekonsept. Strukturene blir påvirket av høyhuset. Dette kan aksepters dersom tilstøtende strukturene tilpasses situasjonen. Grøntdraget anses derfor som viktig. Går ikke ut over områdets tålegrense for vern. Bryter ikke med dagens kulturhistorisk struktur men medføre en forrykkelse av skale og en visuell dominans. Bygget fører ikke til at kulturhistoriske verdier og lesbarheten reduseres. Lokalklima Høyhuset vil kaster vind og vi dermed påvirke den indre garden og det offentlige rommet. Skygge vil hovedsakelig påvirke det offentlige rom. Siden det er planlagt en tårn er skyggen lite og rommet er lite frekventert. Aktivitet i gata/tilgjengelighet Høyhuset med boliger medføre vil økt aktivitet. Aktiviteter vil påvirke bruk av ag vegen. Dette kan anses 91