FORSLAG TIL REVIDERT KOMMUNEDELPLAN FOR BRYNE SENTRUM

Transkript

1 Arkiv: K1-143, PLNR Vår ref: 13/ Journalpostid: 16/2382 Saksbeh.: Yvonne van Bentum FORSLAG TIL REVIDERT KOMMUNEDELPLAN FOR BRYNE SENTRUM Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap 017/ Framlegg til vedtak: 1. Time formannskap vedtar at forslag til revidert Kommunedelplan for Bryne sentrum med plankart og bestemmelser, begge datert den , blir lagt ut på høring og offentlig ettersyn. 2. Høringsfristen blir satt til 03. april Vedtaket er gjort i h.h.t i plan- og bygningsloven. Time formannskap Forslag frå Anne Helen Eide, MdG: Pkt. 1: Ta ut avsnittet om tursti Sandtangen-Sivdammen. Pkt. 2: "Samanbinding med Bryneånå og Fritz Røed skulpturpark må betrast, inngangen til Sandtangen bør opnast opp og det vert foreslått å leggja inn ein ny turmarsjen frå Sandtangenområde i aust mot "Sivdamparken"/Haugabakken med avbøtande tiltak." Det ligg eit stort potensiale i å utnytta Sandtangen-området betre. Samanbinding med Bryneånå og Fritz Røed skulpturpark må betrast, inngangen til Sandtangen bør opnast opp og det vert føreslått å leggja inn ein ny turtrase frå Sandtangen-område i aust mot «Sivdamparken»/Haugabakken. Traseen er ikkje utan konflikt med fuglevernet, men vert vurdert som viktig i eit folkehelseperspektiv. Framlegget vart samrøystes vedtatt. Pkt. 1: Forslag frå Anne Helene Eide fekk 1 røyst og falt. Pkt. 2: Forslag frå Anne Helene Eide fekk 1 røyst og falt. FSK-017/16 Vedtak: 1. Time formannskap vedtar at forslag til revidert Kommunedelplan for Bryne sentrum med plankart og bestemmelser, begge datert den , blir lagt ut på høring og offentlig ettersyn. 2. Høringsfristen blir satt til 03. april 2016.

2 Vedtaket er gjort i h.h.t i plan- og bygningsloven.

3 FORSLAG TIL REVIDERT KOMMUNEDELPLAN FOR BRYNE SENTRUM SAKEN GJELDER Forslag til revidert Kommunedelplan for Bryne sentrum (sentrumsplanen) med plankart og bestemmelser. SAKSGANG SAKSOPPLYSNINGER Planforslaget ble lagt ut på en første høringsrunde den etter vedtak i KS.sak 003/15. Det kom inn 30 uttaler, hvorav 9 fra offentlige instanser, 4 fra organisasjoner/vellag m.m. og 17 fra innbyggere. Hovedtema i 1. høringsrunde var: For omtalen av disse temaene vises det til KS.sak 072/15 som er vedlagt saken.

4 Kommunestyret gjorde følgende vedtak i KS.sak 072/15, «Kommunedelplan for Bryne sentrum : Behandling etter høringsinnspill i 1. høringsrunde», den : Resyméet av uttaler med merknader som var vedlagt KS.sak 072/15, omhandlet kun de uttalene som berørte de prinsipielle spørsmålene. Resymé av alle uttaler med merknader etter 1. høringsrunde er nå vedlagt denne saken. Rådmannen har innarbeidet innspillene slik det går frem av resyméet. Flere instanser/innsigelsesmyndigheter har i 1. høringsrunde tatt et forbehold i sine uttaler siden konsekvensutredningen, risiko- og sårbarhetsanalysen, bestemmelsene og retningslinjene ikke var utarbeidet i forslaget som var på høring i 1. høringsrunde. Kort omtale av planforslaget per tema Planforslaget er i all hovedsak en revidering av gjeldende plan og ikke et helt nytt planforslag. I forhold til gjeldende plan er planområdet utvidet med to mindre områder, og jernbaneområdet er lagt inn som utbyggingsområde. Byform, byggehøyder og bokvalitet Bystrukturen og byplankonsept Bystrukturen i planforslaget følger i all hovedsak strukturen i gjeldende plan, og forslaget til byplankonsept utarbeidet av Norconsult (september 2014). En betydelig del av sentrumsområdet har en kvartalstruktur som ligger fast. Størrelsen på kvartalene, bredden på gatene, eksisterende grøntområder, andre møteplasser og bevaringsverdige bygninger er viktige rammer for utviklingen som med tanke på for eksempel ønsket bokvalitet kan tillates. Plangrepene har mål om å utvikle Bryne sentrum til en by med bykvaliteter, med et tydelig fokus på gode byrom og møteplasser og god bokvalitet, samt en bedre utnytting av kvartalene enn i dag. Planforslaget har et tydelig fokus på oppstramming av den eksisterende strukturen,

5 på realisering av utnyttingen av kvartalene som gjeldende plan faktisk allerede åpner for, samt oppnå god by- og bokvalitet. Kvalitet er her et nøkkelord, både for de som skal bo i Bryne, de som skal besøke og de som skal arbeide i byen. Bystrukturen med avgrensning av området som skal ha kvartalstruktur og med hvilken kvartaltypologi, er beholdt uendret i henhold til forslaget som ble behandlet i KS.sak 072/15. Byggehøyder Kvartalene er grundig gjennomgått, og på en del steder er det foreslått en høyere maksimum høyde enn i gjeldende sentrumsplan. Det vises her til vedlagt konsekvensutredning. For å beholde Storgata sin intime karakter er det i planforslaget tatt inn spesifikke bestemmelser om maks høyde i dette området. Bestemmelsene tar hensyn til høydeforskjellen i forhold til Lauritz Bellesens gate, og at noen av kvartalene er små og smale. Det er særlig byrommene langs Jernbanegata og Arne Gorborgs veg og i skoleområdene til tidligere Time vgs. og til Bryne barne- og ungdomsskole hvor det er vurdert å kunne tillates betydelig mer høyde. Høyhusstrategi Planforslaget legger til rette for inntil fire nye «tårnhøyhus» ved inngangene til sentrum; to langs Arne Garborgs veg og to langs jernbanen. Tårnene skal ikke konkurrere med høyhuset «Forum Jæren» og holde seg til 2/3-del av dens maks høyde. I forbindelse med høyhustrategien er det utarbeidet en egen KU hvor ulike konsekvenser er vurdert på overordnet nivå. By- og bokvalitet og oppholdsareal Flere kvartaler i sentrum er små. Å realisere både mål om styrking av et kompakt sentrum med en god/optimal arealutnytting, samt tilfredsstille krav om bokvalitet, jf. Regionalplan Jæren, lar seg ikke realisere samtidig i alle kvartaler i sentrum. Planforslaget viser kvartalene hvor Regionalplanens krav om 30 m2 minste felle uteoppholdsareal (MFUA)/boenhet vurderes som ikke realiserbart, og hvor 16 m2 MFUA/boenhet på bakkeplan er vurdert å være et mer realistisk krav, jf. temakart nr. 5. Områdene hvor krav om 16 m2 MFUA/boenhet gjelder, er noe redusert i forhold til forrige høringsutkast. Frikjøpsordningen for minste felles uteoppholdsareal slik foreslått i forrige høringsutkast er beholdt, men det er tydeliggjort under hvilke forutsetninger den kan anvendes. Byrom, møteplasser og grøntstruktur Viktige byrom Bryne har flere viktige byrom hvor Arne Garborgs veg, Jernbanegata, Reevegen, Meierigata og Storgata er blant de viktigste. Det er flere områder i sentrum som har et transformasjons- /fortettingspotensial. Særlig når det gjelder Jernbanegata er det et tydelig fokus på hvordan dette byrommet, og ikke minst jernbaneområdet kan transformeres og utnyttes bedre enn i dag. Usikkerhet rundt konsekvensene av arbeidet med dobbeltsporet gjør det likevel krevende å være tydelig på hvilken utvikling en kan få på jernbanearealet, og hva konsekvensene vil bli. Dette må utredes ved regulering av området. Grøntstruktur «Kommunedelplan for grønstruktur i Bryne » er innarbeidet i planforslaget. I den eldre delen av byen/sentrum er det forholdsvis lite grøntareal og få muligheter til å etablere nye grøntområder. Det er derfor som hovedstrategi valgt å opparbeide, og hvor mulig, utvide de sentrale elementene i dagens grøntstruktur. Temakartene nr. 6 og 9 viser de «Grønne

6 byrom» som er viktige i Bryne sentrum og som med delvis bruk av frikjøpsmidler skal kunne oppgraderes, utvides, gjøres tilgjengelig eller erverves, og hvor mulig forbindes med grønne korridorer. Bevaring og videreutvikling «Kulturminneplanen for Time » er innarbeidet i planforslaget. Kulturminneplanen viser bevaringsverdige bygninger og anlegg med ulik status; automatisk fredete kulturminner og kulturminner av nyere tid. I planområdet er det ett automatisk fredet kulturminne og 38 nyere tids kulturminner. Kulturminnene som allerede er regulert til spesialområde bevaring og de som er foreslått regulert bevart, vises med hensynssone på plankartet. Videre er alle de 39 bevaringsverdige bygningene og anlegg vist på temakart nr. 11 «Bevaringsverdige bygningar». De bevaringsverdige bygningene og anlegg er også vist med skravur på temakart nr. 3 «Byggehøgder med prinsippskisser» slik at disse skal vurderes og tas hensyn til ved utbygging i nærheten. Kulturminnene har også vært et viktig moment i valg av kvartaltypologi slik vist på temakart nr. 2 «Kvartalstruktur og kvartaltypologi». De aktuelle bestemmelsene fra Kulturminneplanen er innarbeidet i planbestemmelsene. Handel, næring og tjenesteyting Planforslaget har mål om å beholde et kompakt senter, men hvor bl.a. noe av den solrike nordsiden av Arne Garborgs veg blir inkludert, samt at det legges til rette for at noen virksomheter med plasskrevende konsepter vil kunne etablere seg i og i nærheten av sentrum. Det hefter usikkerhet rundt i hvilken grad potensialet i noen områder vil komme til å bli utløst i planperioden. Området med sentrumsformål er i forhold til det første høringsutkastet i all hovedsak uendret. Kun ett nytt område, S38, er lagt inn i forhold til det1. høringsutkastet. Arbeidspendlingen ut av kommunen øker forholdsvis mer enn antall sysselsatte i kommunen. I områdene med formål «Sentrumsformål», «Blanda formål» og «Offentlig og privat tjenesteyting» er det lagt til rette for nye kontorbygg til både næring, offentlig og privat tjenesteyting. Kultur, opplevelser og uteliv I planperioden vil torget fortsatt være byens viktigste festival-plass, samt være møteplass utenom de større festivalene. Videre vises Kaizersplassen som det andre uteoppholdsarealet og viktig møtested i sentrum. En eventuell utvidelse av kulturhuset «Storstova» skal avklares i egen politisk sak. Planforslaget legger til rette for at en eventuell utvidelse kan skje innenfor områdene med formål «Offentlig og privat tjenesteyting» og «Sentrumsformål». Samferdsel Befolkningsveksten som forventes og legges til rette for i hele Bryne inkludert sentrum, vil øke presset på trafikksystemet i og rundt Bryne. Bilbasert transport forsøkes redusert. Fylkesveiene Fv 506, Arne Garborgs veg, fra Kong Håkons veg i øst til Fv 44 i vest og Fv 215, Jernbanegata, skal derfor planlegges for gående, syklende og motorisert ferdsel. Fv 506 for eventuelt kollektivfelt i tillegg. Veiene er på plankartet vist med større bredde enn dagens. Planforslaget har mål om at en betydelig del av persontransporten skal skje med tog, buss, sykkel og gange, og at antall biler per person skal reduseres. Etablering av «Utbyggingspakke Jæren» er en viktig forutsetning for å kunne lykkes med målet om redusert bilbruk. Videre er det et viktig mål at arbeidspendlingen skal reduseres ved at det blir flere arbeidsplasser på Bryne. Planforslaget innehar flere strategiske grep for at forventet

7 befolkningsvekst ikke skal ha negative konsekvenser for trafikkavviklingen. Å utarbeide en gatebruksplan inngår i handlingsprogrammet. I gatebruksplanen vil omgjøring av Storgata til gågate inngå. Parkering Plankartet viser fire områder hvor 1-4 felles parkeringsanlegg kan etableres. I bestemmelsene åpnes det for at det er utbyggere, for eksempel i form av et aksjeselskap, som skal etablere og drifte disse. Det forsøkes å få avklart med utbyggerne, via Brynelauget, om disse er interessert i dette før 2. gangs behandlingen av planforslaget. Kravene om parkeringsplasser er i forhold til gjeldende plan betydelig redusert. Det stilles lavere krav når parkeringsplassene legges til et fellesanlegg. Tursti Sandtangen-Sivdammen Nye turtraséer gjennom sentrum vises med illustrasjon i planteksten, mens foreslått ny trasé Sandtangen-Sivdammen er lagt inn i plankartet som framtidig trasé. Folkehelse og universell utforming Folkehelseprofilen 2014 viser flere områder hvor god fysisk planlegging vil kunne bidra til god folkehelse. I sentrumsplanen er det derfor blant annet tatt inn at gode og varierte bomiljø skal vektlegges, at det finnes gode og trygge møtesteder, at dekningen og lengden av turstier i sentrum økes og at det for eksempel legges til rette for flere nye arbeidsplasser. Planforslaget legger til rette for at det skal finnes et variert boligtilbud, og at det vil være areal til nye virksomheter som kan gi mange nye arbeidsplasser. Oppstrammingen av kvartalstruktur vi gi bedre og tydeligere byrom, som sammen med krav om aktive og åpne fasader vil kunne bidra til forebygging av vold og kriminalitet. Universell utforming er ikke et selvstendig tema i planforslaget, men er integrert i de ulike temaene. VURDERING Byform, byggehøyder og bokvalitet I sin uttale til det første høringsutkastet (september 2015) mente Rogaland fylkeskommune (RFK) at planen gir et ønsket fokus på behovet for byrom med høy kvalitet, og at det i større grad blir premissgivende for utviklingen. Samtidig mente RFK at kvalitet også er et nøkkelord for byens bomiljø, og må ivaretas i en urbanisering av Bryne. RFK mente at i det første høringsutkastet var fare for at vektlegging av en tett kvartalstypologi kunne innebære at grunnleggende bokvalitetskrav ville bli satt til side. RFK vurderte det som nødvendig at kvalitetskrav til bomiljøet må løftes ytterlige fram som tema i kommunens videre arbeid. RFK mente videre at det må legges vekt på kompenserende tiltak, ut over det som ligger i forslag til frikjøpsordningen, dersom avvik fra hovednormene i bl.a. Regionalplan Jæren skal kunne aksepteres. Samtidig er RFK innforstått med at det i enkelte tilfeller vil være svært vanskelig

8 å oppfylle hovednormene. Når det gjelder merknadene fra RFK som gjelder bokvalitet, er disse delvis imøtekommet. I planforslaget er avgrensningen av området med krav om 16 m2 MFUA/boenhet endret noe i forhold til det første høringsutkastet, og følger i all hovedsak avgrensningen hvor gjeldende sentrumsplan ( ) har krav om 15 m2 MFUA. Planforslaget har et tydeligere fokus på bokvalitet enn forslaget som var på høring i første høringsrunde. Fylkeskommunen har i sin uttale vært tydelig på at den ikke vil kunne akseptere en generell frikjøpsordning for minste felles uteoppholdsareal (MFUA), mens andre, for eksempel Brynelauget, har ment at det er et viktig og nødvendig grep for å få til en god byutvikling. Rådmannen har vurdert frikjøpsordningen på nytt, og har holdt fast ved at den utfra bystrukturen og byens topografi, samt ønsket om gode og trygge byrom, vil være nødvendig for å kunne få til byutvikling med god arealutnytting og god bokvalitet, mm. Uten frikjøpsordning vil en ikke kunne få til en arealutnytting slik som ønsket, og heller ikke trygge byrom. Alternative utbyggingsformer, for eksempel med en lamellenstruktur, vil kunne gi bedre lysforhold i prosjektene, men bidrar ikke til en ønsket urban struktur. Videre gir en lamellenstruktur uteoppholdsareal som kan oppleves som utrygg og som sjeldent blir brukt til opphold. Planforslaget viser området hvor kvartalstrukturen skal styrkes, og det er her rådmannen har vurdert det som høyst sannsynlig at kravene om MFUA og 50% sol ved vårjevndøgn kl. 15 ikke vil kunne bli oppfylt. Her åpnes det derfor for en frikjøpsordning for MFUA. Frikjøpsordningen gjør det mulig at MFUA eller arealet med 50% sol ved vårjevndøgn kl. 15 som ikke kan realiseres innenfor kvartalet eller i prosjekt, jf. Regionalplan Jærens retningslinjer om bokvalitet, kan legges/realiseres i et annet større grønt- eller uteoppholdsområde slik som vist på temakart nr. 6. Planforslaget er tydeligere på under hvilke forutsetninger frikjøpsordningen kan anvendes i forhold til første høringsforslag, for eksempel at prosjektet holder seg innenfor maks tillatte høyder og maks tillatt tetthet, jf. temakartene nr. 3 og 4. I tillegg er krav om minste felles uteoppholdsareal per boenhet forsøkt mest mulig oppfylt på egen tomt m.m. Videre er det i bestemmelsene satt krav om at erstatningsarealet skal ha maks gangavstand på 150 m og ha trafikksikker tilkomst. I forhold til gjeldende plan er kravet om privat oppholdsareal per boenhet økt fra 4 m2 til 6 m2. Videre er det stilt krav om forhold bredde/høyde i den indre gården og bl.a. maks dybde til boenhetene. Til slutt nevnes det at i forhold til gjeldende sentrumsplan er kravet til privat uteoppholdsplass økt, og at det ikke tillates boenheter med ensidig orientering mot nord eller nordøst. Også krav om «Blågrønn faktor», et nytt verktøy utarbeidet i Prosjekt «Framtidens byer», innarbeidet. Dette stiller bl.a. krav til uterom når det gjelder vannhåndtering, vegetasjon og biologisk mangfold, som vil kunne bidra til tilrettelegging av bedre uterom. Byggehøyder I vurdering og fastsetting av maks tillatte byggehøyder har byens topografi vært et vesentlig moment. Viktige tilleggsmoment er at det skal være lys i byrommene og på fasadene i perioden mai-september. Byggehøydene er derfor ikke blitt vesentlig endret i forhold til gjeldende plan i den eldre delen av sentrum, dvs. sør for Arne Garborgs veg og vest for

9 jernbanen. Særlig i de bredere byrommene langs Arne Garborgs veg og Jernbanegata, men også langs Hetlandsgata, har rådmannen vurdert å kunne tillate noe mer høyde. Områdene til tidligere Time vgs. og Bryne barne- og ungdomsskole har også fått økte høyder. Disse områdene har sin egen struktur og skiller seg derved noe ut, og områdene vil bidra til å styrke grøntdraget i byen. Prinsippene for nedtrapping av bygningskroppen slik som vist på temakart nr. 3 «Byggehøgder med prinsippskisser» sikrer at det tas hensyn til høydeforskjellene som er i sentrum. I høyhusstrategien er byens topografi, i tillegg til at nye høyhus skal underordne seg Forum Jærens høyhus, ett av de vesentlige momentene for fastsetting av maks høyder til nye høyhus. Sentrumsområdet med en kvartalsstruktur vil med en 3-4 etasjers høyde kunne dekke boligbehovet i planperioden. Det er likevel usikkerhet knyttet til om tilstrekkelig potensial vært utløst i planperioden. Det er interesse for å bygge høyhus og konsekvensutredningen viser at det på visse vilkår er mulig. Handel, næring og tjenesteyting i sentrum I uttalen til høringsutkastet i første høringsrunde fremmet RFK innsigelse mot utvidelse av sentrumsformål nord for Arne Garborgs veg. RFK mener at de nye sentrumsområdene som er foreslått, vil undergrave regionalplanens intensjon om lokalisering av handel, og at sentrumsplanens klare ambisjon om å utvikle et mer urbant sentrum vil bli svekket. Videre mener RFK at utvidelsen ikke bygger på et godt dokumentert behov og at utvidelsen ikke har støtte i handelsanalysen, noe som er en forutsetning for utvidelser av sentrumsområder i regionalplanens retningslinjer. RFK mener at utvidelsen vil bidra til bilbasert handel, at det er store arealreserve i ledige bygg, potensial for nybygg og at eksisterende sentrumskjerne i planforslagets tidshorisont bør prioriteres. Brynelauget mener derimot at målsettingen om at Bryne skal utvikles til regionsenter for hele Jæren må synliggjøres sterkere. Brynelauget har vurdert behovet for å utvide handelsarealet med m2 til å være beskjedent. Brynelauget vurderer en utvidelse av sentrumskjernen mot nord (Morenefaret) som viktig. I tillegg bør det sikres ytterligere areal rettet mot arealkrevende handelskonsepter i randsonen til og i umiddelbar nærhet av sentrum. I konsekvensutredningen er det bl.a. blitt gjort rede for behovet for areal til plasskrevende konsepter og konsekvenser av de ulike omreguleringene til senterformål. Rådmannen mener at det bør holdes fast ved planforslaget. Områdene nord langs Arne Garborgs veg er lagt inn med ulike begrunnelser. Områdene S39 og S41-S44 er lagt inn for inkludere nordsiden av Arne Garborgs vegen i sentrum. Det er allerede noe detaljhandel i områdene S37 og S38, og rådmannen foreslår å legge til rette for at detaljhandelen her blir noe utvidet vestover. Utover forslaget om utvidelse av området S38 er det ikke forslag om tilrettelegging for mer detaljhandel. Utvidelsen vil på kort sikt gi lite bidrag til sentrumsutvikling, men utvidelsen er et viktig grep på lengre sikt. Området S44 sammen med området S45, er lagt inn siden disse to områdene har gode muligheter for etablering av detaljhandel i form av plasskrevende konsepter. Begge områder er forholdsvis store tomter, og med sin nærhet til Fv 44 og kollektivtilbudet egner de seg godt til det. S44 (Shellstasjonen) har ikke kommet med innspill i den første høringsrunden, og det

10 er ikke kjent om eieren vurderer å flytte ut av sentrum. Flere virksomheter med plasskrevende konsepter har den siste tiden vist interesse i å etablere seg på Bryne. De har gitt klart utrykk for et ønske om å være i nærheten av sentrum, men ikke i sentrum. God tilkomst med bil både for besøkende, men ikke minst i forbindelse med varelevering, gjør at etablering i områder med senterformål vurderes som uaktuelt. Det er noe potensial i områdene S1-S3, men ikke stort nok til å kunne dekke behovet som prognostisert i planperioden. Det har vært forsøk på å få etablert virksomheter med plasskrevende konsepter i Bryne sentrum, men det har så langt ikke lykkes. Rådmannen mener at Bryne som regionsenter bør legge til rette for både tradisjonell handelsvirksomhet og for virksomheter med mer plasskrevende konsepter. Området langs Fv 44, inkl. området innenfor eksisterende område med sentrumsformål, vurderes å være uegnet for plasskrevende konsepter. Morenefaret som ligger forholdsvis nær sentrum, vil kunne være egnet lokalisering for større, plasskrevende konsepter, også når en ser dette i sammenheng med mulighetene på andre siden av Fv. 44 i Klepp kommune. Rådmannen har med bakgrunn i ovennevnte valgt å beholde alle de områdene som ble foreslått i den første høringsrunden. I tillegg er området S38 foreslått lagt inn. Kultur, opplevelser og uteliv Alternative lokaliseringer for utendørs arrangement er vurdert, særlig rådhusplassen. Torget som festivalplass er etablert blant arrangører og innbyggere, og blir opplevd som et attraktiv sted å arrangere ulike konserter og arrangement på. Kapasiteten er vurdert og konkludert med at den i planperioden er stor nok for de store festivalene. I planperioden vil torget derfor fortsatt være byens viktigste festivalplass. Torget skal også være en møteplass utenom de viktige festivalene og opparbeides som sommer- og vintertorg. Videre vises Kaizersplassen som det andre uteoppholdsarealet og viktig møtested i sentrum. En eventuell utvidelse av kulturhuset «Storstova» skal avklares i egen politisk sak. Planforslaget legger til rette for at en evt. utvidelse kan skje innenfor områdene med formål «Offentlig og privat tjenesteyting» og/eller områder med «Sentrumsformål». Samferdsel Flere uttaler og innspill i første høringsrunden handlet om at bilene tar for mye plass i sentrum. Et sentrum som er bedre tilrettelagt for gående og syklende mener en vil være mer bærekraftig og framtidsrettet, og vil kunne bidra til et mer attraktivt sentrum. Trafikktellinger som er utført i forbindelse med planarbeidet, viser at trafikkmengden er betydelig høyere enn de modellbaserte tallene en så langt har tatt utgangspunkt i. Det er særlig to kryss som allerede per i dag skaper utfordringer, nemlig rundkjøringene Fv. 44/Fv. 506 og Fv. 506/Fv Når Fv. 44 får bedre kapasitet og omkjøringsvei om Kvernaland er etablert, vurderer rådmannen at nevnte utfordringer på Fv. 506 vil kunne bli mindre. Fv. 506, Arne Garborgs veg, mellom jernbanen og rundkjøringen Fv. 44/Fv. 506 og Fv. 215, Jernbanegata, skal planlegges for gående, syklende og motorisert ferdsel. Deler av Fv. 506 øst for jernbanen skal kunne planlegges med et eventuelt kollektivfelt i tillegg. Veiene er på plankartet vist med større bredde enn nåværende. Planforslaget har mål om at en betydelig del av persontransporten skal skje med tog, buss, sykkel og gange, og at antall biler skal reduseres. Planlagt «Utbyggingspakke Jæren» er en

11 viktig forutsetning for å kunne lykkes. Parkering De fire lokalisasjonene for felles parkeringsanlegg som planforslaget åpner for, ligger i eller i kort avstand til sentrum og jernbanen. Dette vil styrke attraktiviteten til sentrum, ikke være til ulempe for næringsdrivende i sentrum og kunne være en «park&ride»-løsning for reisende med tog. En frikjøpsordning hvor kommunen blir ansvarlig for å bygge frikjøpte parkeringsplasser er vurdert, men ikke valgt. Rådmannen mener at det er mer hensiktsmessig at tiltakshavere gjøres ansvarlig for bygging og drift av parkeringsanlegg, for eksempel gjennom et aksjeselskap, enn at kommunen vil bli ansvarlig for det. For å redusere bilbruken i sentrum, men også for å skape et grunnlag for parkeringsanleggene, er kravene om parkeringsplasser i forhold til gjeldende plan betydelig redusert. Det er også innført differensierte krav (indre og ytre sone), og det stilles lavere krav når parkeringsplassene legges til et fellesanlegg. Ny tursti Sandtangen-Sivdammen Å etablere sammenhengende turtraséer gjennom friområdene en har i og nær sentrum er viktige tiltak vurdert ut fra opplevelses- og folkehelseperspektivet. Sandtangen er det mest populære friområdet med direkte tilkomst fra sentrum. Det ligger et stort potensiale i ytterligere tilrettelegging av området her. Økt tilgjengelighet for byens befolkning vil bidra til å utløse dette potensialet. Det har blitt utredet fire alternative traséer i området «Søndre Frøylandsvatnet», jf. vedlagt rapport fra Ecofact, desember Alternativ 2 som vurderes å ha minst negative konsekvenser for fuglelivet, er valgt og lagt inn i plankartet. Det avbøtende tiltaket med mannshøy skjerming som rapporten til Ecofact foreslår, vurderes av rådmannen til å ha betydelige negative konsekvenser for landskaps- og opplevelsesverdier. Ved regulering skal det vurderes nærmere hvilke avbøtende tiltak som er ønskelige og realistiske å gjennomføre. Rådmannen vurderer det som sterkt ønskelig at en tursti i dette området etableres, og anbefaler at turtraséen legges inn som vist på plankartet (Tt2). Naturmangfold Planforslaget er i all hovedsak vurdert til ikke å ha negative konsekvenser for naturmangfoldet. Unntaket kan være foreslått sti Sandtangen-Sivdammen og muligens det å tilrettelegge området F12 som oppholdsareal. «Kommunedelplan for grønstruktur» blir ikke redusert, men foreslått styrket bl.a. ved at verktøyet «Blågrønn faktor» blir innført, etablering av nye grønne korridorer og ved at det er krevd å ha fokus på styrking av grønstrukturen i to områder med hensynssone. KONKLUSJON Planforslaget viser de grepene rådmannen mener er nødvendige å gjøre for å utvikle Bryne i sterk vekst videre til en by som blir god å bo i, oppholde seg i, besøke og drive næring i den kommende 10 års perioden. Rådmannen anbefaler at formannskapet legger forslag til revidert «Kommunedelplan for Bryne sentrum » med plankart og bestemmelser, begge datert den , ut

12 på høring og offentlig ettersyn. Høringsfristen blir satt til 03. april Rådmannen i Time, den Brit Nilsson Edland Vedlegg: Vedlegg: Kommunedelplan for Bryne sentrum : Behandling etter høringsinnspill i 1. høringsrunde 1. Plankart Sentrumsplan datert Føresegner og retningslinjer datert Planforslag 4. Temakart 5. Konsekvensutredning og ROS-analyse sentrumsplan Fagnotater og utgreiingar 7. Innspill sentrumsplankontoret i Storgata fra august 2014 til juli Resymé innspill med kommentarer 9. Oversikt over innkomne uttaler og innspill 1. høyringsrunde Dette dokumentet er elektronisk godkjent i systemet og krev derfor ikkje signatur

13