Teknologisk fremsyn. Infrastruktur for Norge Regionsmøte Nord Norge, Tromsø 19. Okt 2007

Transkript

1 Teknologisk fremsyn Infrastruktur for Norge 2040 Regionsmøte Nord Norge, Tromsø 19. Okt 2007

2 Hvorfor et teknologisk framsyn i Tekna regi? Mange har ideer om utviklingen av det norske samfunnet. Det faglige fellesskapet Tekna bør også kunne bidra. Kan et faglig fellesskap som Tekna gi et felles bidrag til samfunnsdebatten?..et bidrag til å skape en bredere debatt om utvikling av norsk infrastruktur og gjennom det om utviklingen av det norske samfunnet. Framsynet en måte å organisere meninger og dialog Ingen konkurrent til norsk samfunnsplanlegging

3 Scenarier rundt norsk infrastruktur

4

5 Politisk styring Scenariene Ta i bruk eksisterende teknologi AUTOSTRADA fortellingen om et Norge som er belagt med firefelts motorvei fra sør til nord MARSLANDING fortellingen om et Norge som har satset nytt innen samferdsel og har rustet opp jernbanen og havnene MILJØODYSSÉ fortellingen om et Norge som bygger samferdselsinfrastruktur med miljøprofil Markedsstyring Utvikle og ta i bruk ny teknologi (innovasjon)

6 Scenario 1: Marslanding

7 Ingenting er som det har vært Mangfold Vår rikdom

8 Marslanding: Story Dette er fortellingen om hvordan Norge utviklet et nytt transportsystem etter at man erkjente at man ikke klarte å bygge seg ut av køer på veier og i luftrom.

9 Marslanding: Utfordringen DET GÅR IKKE LENGER. VI BRUKER TIDEN VÅR PÅ Å STÅ I KØ!

10 Marslanding: Tidsakse/hendelser 2009: Stortingsvalget ble et valg som dreide seg om fremtidens samferdselsinfrastruktur. En annen sak som også ble fokusert på var Norges forhold til EU : Den store transportdebatten som ble ført i Norge handlet om hvordan Osloregionen kunne kobles på resten av Europa 2012: Det store samferdselsåret. Plan for transport vedtas (båt og tog), det opprettes et infrastrukturfond med penger fra oljefondet, 2 mrd/år til sjø m.m. Høyhastighetsbane Oslo-Gøteborg er en av pilarene i den nye planen 2014: Jernbaneverket og kystverket slås sammen. Vegdirektoratet overfører kompetanse til transportdirektoratet. Plan for arbeidsinnvandring radikal endring i politikken 2015: Høyhastighetsbane Oslo-Gøteborg ferdig 2020: Oslo-Trondheimbanen åpnes 2040: Sør-Norgebanen åpnes

11 Marslanding: Storyen videre Høyhastighetstog og og nye innovative sjøtransporter Integrerte selskaper (NSB Posten DHL- ingen grenser) Elektriske biler og sykler i byene Bybilutleie Flytrafikk er redusert med 60% Produksjon og foredling på sjøen Veitrafikk er redusert med 15% Veksten tas kollektivt Jernbane 10-dobler på gods/person

12 Sentrale kjennetegn Smart godstransport Knutepunkttenkning: Regionale terminaler, effektive havner Stor etterspørse l etter arbeidskraf t Kystkultur (renessanse) Stor satsning på FoU og ny teknologi Marslanding Langsiktighe t og fremtidsrette t er stikkord Nullvisjon / lavutslipp

13 Marslanding: Strategiske grep (1) Skaffe forutsigbar finansiering infrastrukturfond (2) Klar miljøprofil klare mål (3) Politiske grep for å sikre arbeidskraft og kompetanse der det trengs (4) Sterk satsing på ITS-FoU og iverksetting

14 Scenario 2: Miljøodyssé

15 Nulltoleranse Klimatrussel Sterke og selvforsynte regioner

16 Miljøodyssé : Story Store miljøendringer på kort tid medfører frykt for økonomiske nedgangstider. Det vokser frem en erkjennelse internasjonalt og her hjemme om at det er behov for radikale miljøtiltak. Folk flest aksepterer transportrestriksjoner og er enig i at forbruk skal koste.

17 Utfordringen Det går ikke lenger. Vi har ødelagt kloden vår. Utfordringene er enda verre en selv det pessimistene trodde. Vi må handle nå i morgen er det for sent!

18 Miljøodyssé : Tidsakse/hendelser 2009: Ny internasjonal klimaavtale. CO 2 kvoter. Børskrakk. Oljefondet blør. 2012: Radikal nasjonal plan for transport 2015: Grønne skatter. Forbud mot nye biler med utslipp >100g CO 2 /km 2020: Gratis kollektivtransport 2022: Forbud mot bil med utslipp over 100g CO 2 /km 2030: Ny Bergensbane, 2035 Trondheimsbanen og 2040: Sørlandsbanen 2040: Null-utslipp i transportsektoren

19 Miljøodyssé : Storyen videre Utstrakt kollektivtrafikk effektivt system Regulert, rent, smart (ITS). Individuelt? Tjenelig veisystem for nærings- og persontransporter utenom byene Redusert flytrafikk, men etterhvert mer miljøvennlig flytrafikk Redusert bilbruk bilbruk koster Høyhastighetstog mellom byene Man har lagt om skattesystemet slik at man har fått et mye mer differensiert skattesystem) Miljøvennlig biler koster mindre, men er fortsatt dyrt Varetransporten har blitt renere, men tar lengre tid og er lite fleksibel Veiutbygging: sikkerhet og vedlikehold. Kollektivtransport først frem

20 Sentrale kjennetegn Mange typer restriksjoner innføres (parkering, rushtidsavgift) Utslippskrav Uro i (for) verden Skatte- og aviftspolitikken brukes aktivt Mindre behov for transport MILJØODYSSÉ Veier prioriteres færre stamveier Mindre fly, mer tog Satsning på tog som primærtransport inntil 600 km (mindre flytrafikk)

21 Miljøodysse: Strategiske grep (1) Etablere en felles forståelse for utfordringene vi står overfor (2) Nasjonal handlingsplan for gjennomføring av nødvendige tiltak (3) Bred politisk enighet om finansiering for gjennomføring av handlingsplan (4) Satsing på best tilgjengelig teknologi, men fokus på sikkerhet, miljø og fremkommelighet

22 Scenario 3: Autostrada

23 Frihet Det mobile samfunnet Mangfold

24 Autostrada: Story Personlig frihet og individuelle valg vektlegges i samfunnet. Det er stor optimisme i samfunnet og man har tro på at samfunnsproblemer kan løses gjennom unyttelse og utvikling av ny teknologi. Folk flest er ikke villig til å gi avkall på bilen og sin frihet. Løsningen er å bygge ut og modernisere veinettet.

25 Veiene i Norge har et enormt etterslep. Veistandardene er blant de dårligste i Europa. Det er et unisont krav fra befolkningen og distriktene om et skikkelig løft for veiene. Utfordringen

26 Autostrada : Tidsakse/hendelser 2010: Nasjonal strategi med veg som hovedelement 2015: Gjennombrudd for ITS. Mange vegprosjekter starter med delvis privat finansiering. Internasjonalt anleggsmarked. 2018: Hydrogenveien passerer Rognan 2020: Miljønøytrale busser og biler. Operativt stamvegnett til Trondheim og Bergen, fra Halden. 2030: Alternativt drivstoff for fly. Stamvegnett mellom Stavanger og Ålesund 2035: Stor optimisme og vekst i mange sentra i Sør- Norge. Nord-Norge er mer vendt mot Finland og Russland. 2040: Førerfritt stamvegnett

27 Autostrada : Storyen videre Verdens råeste infrastruktur Klimatrusselen tas på alvor, men teknologi gjør at livsstilen vår fortsetter Utbygget stamvegnett. Kollektivtransport på vei Tiltak for syklende og gående Bane: Vedlikeholder det vi har Opprettholder regionale havner. Sjøtransport til Asia via den nordlige sjørute Store regionale flyplasser i viktige knutepunkt. Gode veger gjør småflyplasser unødvendige Høyteknologiløsninger og alternative drivstoff. Intelligente veger og farleder Urbaniseringen avtar (mot alle odds)

28 Sentrale kjennetegn Veitransport er primærløsninger Økt flytrafikk Høy fokus på effektivitet og lønnsomhet Stor individuell frihet Høyt privat forbruk Autostrada Stor tilgjengelighet (fortau og sykkelstier) Teknologioptimism e

29 Autostrada: Strategiske grep (1) Lage beslutningsstruktur som muliggjør langsiktige konsistente strategier med finansiering (2) Koble arealplaner og transport i en nasjonal dugnad basert på en dyptgående verdidebatt (3) Sikre en FoU-infrastruktur som er mindre fragmentert og som sikrer høy kvalitet i få sentra. Sikre tydelig og finansiert strategi for utvikling av miljøteknologi

30 Noen felles spørsmål Hva lever vi av? Næringsstrukturer Mineralindustri, turisme, høyteknologi, fisk, gass osv. Hvordan er hverdagen vår? Bosetting, arbeidsliv, familieliv

31 Scenarier for norsk infrastruktur LOKALT ENGASJEMENT

32 Scenarier 2007 utviklet i 1974 måtte forutse.. mobiltelfon PC, Ipod, xbox, osv m.v., men også: Eiendomsmeglere, aksjefond, hedgefond m.v. Statens pensjonsfond utland, AFP Statkraft, Statsnett og kraftmarkedet Netcom, DnBNOR, Yara, StatoilHydro, BA-HR,.. Outsourcing av sentralbord til India Dagens Næringsliv og Kjell Inge Røkke Økokrim, Teletilsynet, m.v. Operaen i Bjørvika m.v.

33 .. også en forretningside

34 2040 er langt fram!

35 Utredningstemaer - Miniscenarier Ideelt stamvegnett 2040 Bilteknologi 2040 Forurensing fra fly/flytransporter 2040 Flytrafikal utvikling Foregangslandet for syklende/gående Mineralbaserte næringer 2040 Høyhastighetstog 2040 Nasjonal areal og vegplan Norske havner og havneterminaler og det finnes flere Temaer åpne for engasjement Godstransporter på bane 2040 Internasjonalt miljøsamarbeid mot 2040 Integrerte landtransporter Gratis kollektivtransport Næringsutvikling fra naturgass Transportbegrensende bosetning m.m. Brenselceller mot og det finnes samfunnsmidler ITS-scenarier mot 2040 Bilforbudsscenario Sjømatnæringens scenarier mot 2040

36 Scenarieutvikling Iterativ prosess Tid-/situasjonsbeskrivelse scenario B scenario A ytre dramatisk hendelse teknologisk gjennombrudd preferanse-/verdiendring hos folk politisk maktutøvelse fagfolks oppfatninger og råd etc scenario 0 fullstendige fantasifulle forskjellige

37 Scenarier og samfunnsdebattdebatt Tid-/situasjonsbeskrivelse DEBATTGRUNNLAGET scenario B scenario A ytre dramatisk hendelse teknologisk gjennombrudd preferanse-/verdiendring hos folk politisk maktutøvelse fagfolks oppfatninger og råd etc scenario 0

38 Hovedfaser: Produkter og aktiviteter Hovedprodukter Evaluering 14. november Aktuelle trender Scenarier Strategiske ideer Utfordringer og løsninger Fase 1- vår 07 Fase 2 høst 07 Fase Fase 4 vår 09 Kunnskapsjakt Scenarieutvikling Strategisk portefølje Handlingsalternativer Research Forankring Utvide ressursgruppen Intervjuer Fokusgrupper Survey (aktører) Design workshop 2-dagers scenarieworkshop Utarbeide scenarier Analysere scenarier Dialog med ressursgruppen Formidle scenarier Aktiviteter Design workshop 2-dagers strategiworkshop Utarbeide strategisk portefølje Dialog med ressursgruppen Fokus: Storbyene Fokus: Nordområdene Visjoner, strategier og løsninger Konferanse Presentasjon i diverse fora Offentlig debatt

39 Infrastruktur i Nord? Vårscenariene Infrastruktur i storbyregionene

40 Scenarier som er: Forskjellige Fantasifulle Fullstendige