World of Green Cities Grønne byer

Transkript

1 World of Green Cities Grønne byer Klimaprognosene som ble lansert i 2008 viste seg ikke å være radikale. I åren etter 2010 ble det klart at bare radikale tiltak kunne hindre at store endringer i de klimatiske forholdene på jorden. Folk flest i Norge aksepterer snart nød-vendigheten av transportrestriksjoner og ga sin tilslutning til en politikk som lot forbruk koste. Det store grepet lå i å redusere samfunnets transportbehov, gjennom holdningskampanjer, restriksjoner og gjennom en ny politikk for utvikling av byer og tettsteder. I 2040 er byene i ferd med å bli grønne. Transport er tillatt bare når den er grønn og ren. Arbeidslivet er på det nærmeste reisefritt. Versjon 6. februar 2008 For siste versjon se

2 Dette korte notatet inneholder en foreløpig beskrivelse av vårt scenario Grønne byer. Det beskriver hovedretningen i en utvikling, men er uferdig når det gjelder løsninger og tidsakser for utvikling. Du er invitert til å delta i den videre utvikling av fortellingen og slik gi ditt bidrag til en idéutvikling og debatt om utviklingen av norsk infrastruktur. Vurderer du å engasjere deg ber vi deg først gjøre deg kjent med de to andre scenariene vi har presentert. Vi vurderer å sette opp premie for beste/eller de beste bidragene. Vi for vår del vil oppdatere beskrivelsene løpende basert på eventuelle innspill fra deg og andre og fra det arbeid som vil foregå i Tekna ut over våren. Scenariene skal presenteres i en felles rapport som etter våre nåværende planer skal være klar i juni Rapporten vil ikke ha plass til mer enn 20 siders beskrivelse av hvert scenario. Et ideelt bidrag fra deg vil slik være fra ½ til 2 sider. Vi tar også gjerne mot tips i sin alminnelighet som du tror vi kan ha nytte av i det videre utviklingsarbeidet. Bidrag til dette scenario kan du sende pr e-post til tf@tekna.no.

3 World of Green Cities Grønne byer Klimaprognosene som ble lansert i 2008 viste seg ikke å være radikale. I åren etter 2010 ble det klart at bare radikale tiltak kunne hindre at store endringer i de klimatiske forholdene på jorden. Folk flest i Norge aksepterer snart nødvendigheten av transportrestriksjoner og ga sin tilslutning til en politikk som lot forbruk koste. Det store grepet lå i å redusere samfunnets transportbehov, gjennom holdningskampanjer, restriksjoner og gjennom en ny politikk for utvikling av byer og tettsteder. I 2040 er byene i ferd med å bli grønne. Transport er tillatt bare når den er grønn og ren. Arbeidslivet er på det nærmeste reisefritt. Grønne byer ble etter hvert mer enn et slagord. Byene er faktisk i ferd med å bli grønne. Betegnelsen henspeiler på at gatene bygges om slik og det settes av plass til vegetasjon og grønne lunger der det tidligere var tungt trafikkerte gater. Nye bygninger skal være bærekraftige. Energigenerering bygges inn all bygningsmasse slik at nye hus ikke trenger tilførsel av energi. Nye bygninger og bygninger som renoveres får solpaneler i fasadene og grønne tak- og veggterrasser. Kraftgenerering er forøvrig distribuert. Den nye loven om bærekraftig planlegging og bygging innfører et system som vil gjøre de fleste norske byer vil være selvforsynte med energi og bærekraftige innen Transport i sentrumsområdene er grønn og ren. Det er lagt restriksjoner på bilbruk. Forbud mot bruk av privat bil i sentrumsområder. Utslippsavhengige avgifter og differensiert veiprising bidrar til at privat bilbruk i all hovedsak skjer utenfor sentrumsområdene. Det skjer en massiv opprusting av kollektive transportsystemer basert på elektrisitet og/eller hydrogen. Varetransport er regulert både hva gjelder lasting og lossing. Også denne foregår med elektriske kjøretøyer eller hybridbiler. De større byene har el-bil og sykkelutleie for transport i sentrum. Dette er et viktig bidrag til de grønne byene. Et nærmest reisefritt arbeidsliv er realisert. Mobilt bredbånd sikrer tilgang til internett i alle byer og tettsteder og mellom tettsteder. Bidrag til et reisefritt arbeidsliv er tatt inn som en hovedbjelke i private virksomheters CSR-retningslinjer og det virker. Offentlige virksomheter følger opp. Å arbeide hjemmefra eller utenfra er utbredt og akseptert av de aller fleste arbeidsgivere. Møter og konferanser i næringsliv og offentlig forvaltning som før krevde reiser foregår nå som nettmøter i virtuelle møterom eller møteplasser.

4 Startskudd for utvikling av grønne byer Et amerikansk forskningsmiljø - med nære forbindelser til FNs klimapanel - legger i 2011 frem en rapport om klodens miljøtilstand, som er langt mer dyster enn rapportene til de verste klimapessimistene bare noen år tidligere. Dette er startskuddet til en ny internasjonal klimaavtale som lanseres i Konklusjonen er at man kan ikke fortsette som før. Rapporten knytter miljø- og klimaproblematikken tett opp til velstandsutviklingen i de rike industrialiserte landene. Rapporten kommer samtidig med en nedgang på verdens børser som blir langt mer alvorlig enn den relativt moderate finanskrisen man opplevde i Fremtidsutsiktene for verdensøkonomien er ikke gode. Det har gjennom 2000-tallet gradvis skjedd en endring i folks vektlegging av miljø og klima. Utover i årene etter 2010-tallet kom dette verdiskiftet klart til uttrykk. Noen av de fremste talsmennene for å gjøre noe med klimautfordringene var konservative politikere, men enigheten var stor på tvers av partigrensene og oppslutningen i befolkningen var bred. I løpet av få år skjer det et dramatisk skifte i folks holdninger og verdier hva angår vilje til å handle. På relativt få år sier majoriteten av befolkningen ja til å gjøre drastiske grep gjennom skatte- og avgiftspolitikken, forbruk m.m. for å bøte på skadene som er påført miljøet og klimaet. Samtidig opplever man at ny transportteknologi introduseres mye langsommere enn forventet. Ny teknologi forutsetter ny infrastruktur i form av nettverk av ladestasjoner og stasjoner for nye drivstofftyper. Her skjer utviklingen langsomt. Bilfabrikantene satser stort på utvikling av nye biltyper, men prisene er fortsatt høye fordi man er tilbakeholdende med å starte masseproduksjon så lenge infrastrukturen ikke er på plass. Det blir klart at de nasjonale forpliktelsene til å bidra til å redusere utslippet av klimagasser ikke kan nås ved teknologiske løsninger alene. Det vokser frem en bred forståelse for at vi må reise mindre. Man må sette kursen mot et samfunn der transportarbeidet er mindre og der mennesker kan leve tettere inn på alle funksjoner de inngår i til daglig. Byene møter problemene først og sterkest og går foran. Byene investerer først i nye kollektivtransportløsninger og i sykkel og gangvegnett. De gamle dieseldrevne bussene erstattes av hybride el./gassdrevne busser med tilhørende infrastruktur. Viktige hendelser 2011: Miljøkrise og holdningsendring 2012: Debatt om prinsippet om tilgjengelighet og rett til samfunnsdeltakelse for alle 2013: Ny internasjonal klimaavtale 2013: Revidert nasjonal transportplan 2015: Ny plan og bygningslov gir nye virkemidler for by- og tettstedsutforming 2017: Reorganisering av kommunene i byregioner 2019: Reisefritt arbeidsliv blir norm for CSR 2035: Tog konkurrerer ut fly mellom byer i Sør-Norge

5 Byene driver samfunnsutviklingen Utvikling er først drevet frem av restriksjoner på transport men også andre overordnede politiske hensyn spiller etter hvert inn. Fra 2012 får man en omfattende debatt om alle borgeres rett til å delta i samfunnet. Flere forskningsprosjekter har dokumentert at mobilitet og mangel på mobilitet er en barriere for økonomisk og sosial deltakelse i samfunnet. Særlig kvinnene i de nye innvandrergruppene og den stadig voksende gruppen av eldre blir tapere i forhold til en aktiv deltakelse i samfunnslivet. Avhengighet av personlig bil kan ikke være avgjørende for din status som samfunnsborger. Denne debatten blir en viktig inspirasjonskilde for lovmakerne som arbeider med den nye loven om bærekraftig planlegging og bygging i byer som legges frem i 2014 og vedtas i Høyere bygningstetthet og relokalisering av virksomhet er blant virkemidlene som introduseres. Byene skal bli mer kompakte med større muligheter for delta i alle aktiviteter uten bruk av bil. Flerbruksområder der bolig, arbeid og rekreasjon kan foregå innenfor små avstander med et fotgjenger- og sykkelsamfunn og nabolagsenheter som ideal. Man ønsker en urban renessanse i troen på at dette vil være løsningene for å styre miljøkonsekvenser og oppnå en bærekraftig samfunnsutvikling. Kjøpsentrene etablert fra slutten av 1900-tallet blir avviklet eller omdannet til nabolagsenheter. Global konkurranse er mellom byer, ikke mellom land. Vinnerbyene er de som klarer å knyttet til seg en ønskelig arbeidsstyrke, gi god livskvalitet og har tilgang på kultur og utdanning. Norske byers innsats i retning av forsøk på å gjøre det lettere å nå jobb, handel, fornøyelse og tjenester med offentlig transport, gang og/eller sykkel blir lagt merke til og et konkurransefortrinn internasjonalt. Kollektivtransport Omfattende vegprising og stadig høyere avgifter på bensin og diesel fører etter hvert til at veksten i bilbruken stopper. I 2013 blir det lagt frem en revidert nasjonal transportplan. Planen inneholder tiltak for å etablere en bærekraftig transportsektor. Ett av hovedtiltakene er utbygging av dobbelspor på jernbanen mellom de store byene. Alle traseene fra Steinkjer i nord og sørover oppgraderes til en standard nær opptil og lik Gardermobanen. Tog med hastigheter på km/t ble vurdert som lite miljøvennlig og uaktuelt i Norge. Tog erstatter allikevel fly på mellomlange reiser. I 2040 reiser man Trondheim-Oslo i svært komfortable togsett på ca tre timer. Satsing på kollektivtransport var det andre hovedgrepet i planen. Visjonen var at alle skulle reise kollektiv i og rundt de store byene i Norge. Byene tar utfordringen og satser massivt på utviklingen av kollektivtransporttilbudet. De nye kollektivløsningene integrerer flere transporttilbud. Trikk, buss, taxi, kameratkjøring og el-bilutleie er organisert i felles systemer for billig og fleksibel transport tilpasset brukernes behov. Byene åpner infrastrukturen etablert for kollektivtransporten også for privat bruk av transportmidler med samme teknologi. Reisefritt arbeidsliv Utviklingen fører også med seg store omlegginger av arbeidslivet. Næringsorganisasjonene tar initiativ for å fremme reisefritt arbeidsliv som en viktig del av næringslivets CSR-arbeid i Dette gir åpning for at arbeidstakere som bor i distriktene etter hvert pendler i mindre grad enn tidligere inn til byene. De jobber enten hjemme eller i lokale arbeidsparker. Bedrifter kan kjøpe plass i arbeidsparkene for sine ansatte.

6 Viktigere er det imidlertid at nye og avanserte former for videokonferanser og 3- dimesjonalteknologi reduserer behovet for fysiske møter. Arbeidslivet tar disse løsningene i bruk og opplever at arbeidstakerne er tilfreds med dette. Holdningen til arbeidsreiser blir at dette er bortkastet tid. Folk flest er fornøyd med å leve og arbeide virtuelt. Alle er online, men sikkerheten i de mobile bredbåndsnettene er dårlig. Identitetstyverier er en stadig trussel. Dette krever stor løpende innsats å sikre data og private opplysninger. Forskning på miljøteknologi så det monner Et av de viktigste grepene som ble gjort var satsningen på forskning innen miljø- og energiteknologi. I 2014 la forskningsrådet frem planen Forskning for nullutslippsamfunnet, som inneholdt en omlegging av forskningspolitikken på området. Miljø- og energiforskning ble slått sammen til et program, som også inkluderte petroleumsforskningen. Hovedfokuset var teknologi for å realisere nullutslippssamfunnet. Startskuddet for miljøvennlige biler Den nye transportplanen ga også det virkelige startskuddet for miljøvennlige biler. Det ble stadig strengere krav til nye biler. I 2040 finnes det knapt biler som går på diesel eller bensin. I 2010 var det mange konkurrerende infrastruktursystemer for biler. Blant annet ble det større og større motstand mot biodiesel eller energiformer som tar areal som kan brukes til jordbruksformål. Fremdeles er det mange ulike systemer i drift, men det skyldes en satsning på forskning og utvikling, der nye systemer stadig utprøves. Sentrale kjennetegn

7 Kjennetegn ved transportsystemet Utstrakt kollektivtrafikk effektivt system Tjenelig veisystem for nærings- og persontransporter utenom byene Tog utkonkurrerer fly på relasjoner mellom større byer i Sør-Norge Redusert flytrafikk, men etter hvert mer miljøvennlig flytrafikk Redusert bilbruk bilbruk koster Miljøvennlige biler koster mindre, men er fortsatt dyre Varetransporten har blitt renere Veiutbygging: Sikkerhet og vedlikehold. Kollektivtransport først fremst

8 Kilder Foresight. Intelligent Infrastructure Futures. Forslag til Nasjonal Transportplan