World of Carcraft - Bilmagi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "World of Carcraft - Bilmagi"

Transkript

1 World of Carcraft - Bilmagi Personlig frihet og individuelle valg ble vektlagt i samfunnet på tallet. Teknologioptimismen rådet og man hadde tro på at samfunnsproblemer kunne løses gjennom utnyttelse og utvikling av ny teknologi. Folk flest var ikke villig til å gi avkall på bilen og sin frihet. Løsningen ble å bygge ut vegnettet i en målestokk ingen hadde trodd var realistisk da den nasjonale transportplanen ble lagt frem i I 2040 har vi bygget et stamvegnett som er effektivt, sikkert og tilrettelagt for miljøvennlig bilteknologi. Versjon 6. februar 2008 For siste versjon se

2 Dette korte notatet inneholder en foreløpig beskrivelse av vårt scenario World of Carcraft - Bilmagi. Det beskriver hovedretningen i en utvikling, men er uferdig når det gjelder løsninger og tidsakser for utvikling. Du er invitert til å delta i den videre utvikling av fortellingen og slik gi ditt bidrag til en idéutvikling og debatt om utviklingen av norsk infrastruktur. Vurderer du å engasjere deg ber vi deg først gjøre deg kjent med de to andre scenariene vi har presentert. Vi vurderer å sette opp premie for beste/eller de beste bidragene. Vi for vår del vil oppdatere beskrivelsene løpende basert på eventuelle innspill fra deg og andre og fra det arbeid som vil foregå i Tekna ut over våren. Scenariene skal presenteres i en felles rapport som etter våre nåværende planer skal være klar i juni Rapporten vil ikke ha plass til mer enn 20 siders beskrivelse av hvert scenario. Et ideelt bidrag fra deg vil slik være fra ½ til 2 sider. Vi tar også gjerne mot tips i sin alminnelighet som du tror vi kan ha nytte av i det videre utviklingsarbeidet. Bidrag til dette scenario kan du sende pr e-post til

3 World of Carcraft - Bilmagi Personlig frihet og individuelle valg ble vektlagt i samfunnet på 2010-tallet. Teknologioptimismen rådet og man hadde tro på at samfunnsproblemer kunne løses gjennom utnyttelse og utvikling av ny teknologi. Folk flest var ikke villig til å gi avkall på bilen og sin frihet. Løsningen ble å bygge ut vegnettet i en målestokk ingen hadde trodd var realistisk da den nasjonale transportplanen ble lagt frem i I 2040 har vi bygget et stamvegnett som er effektivt, sikkert og tilrettelagt for miljøvennlig bilteknologi. Effektivt fordi Norge satset på vegbygging og tilrettela for intelligente transportsystemer. På hovedårene mellom Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand er det bygget den såkalte A-ringen med mulighet for automatisert kjøring. De største transportselskapene var tidlig ute og tok i bruk det overgripende systemet basert på førerstøttesystemer integrert med lokasjonsinformasjon. Dermed kan de kjøre inntil 8 vogntog med 0,3 sekunders avstand og våken fører kun i det fremste kjøretøyet. Tilrettelegging for at personbilene kan komme over på det samme systemet er i gang, men har vist seg å ta noe lengre tid fordi kapasiteten for sertifisering i forbindelse med føreropplæring er sprengt. Motstanden blant de over 40 år har også vist seg betydelig, til tross for at de fleste har god trening i å kjøre med teknisk førerstøtte. Sikkert fordi andelen personbiler med teknisk førerstøtte økte betraktelig utover på tallet, og man ville ikke lenger akseptere drepte og skadde i trafikken. Penger og prinsipper var ikke lenger noe argument for å miste det umistelige. For å få effekt av den kjøretøybaserte sikkerhetsteknologien, var det behov for å få på plass elementene som skulle inn i infrastrukturen. Det dreide seg i hovedsak om sanntids geografisk informasjon og kommunikasjonssystem. Mange sammenlignet transportnettverket med internett, der vegene er (bred)båndet og bilene transporterer informasjon som de utveksler med hverandre og omgivelsene. Etter hvert som man ble vant til tanken på at bilen er en rullende datamaskin, fikk kjørelærernes masing om å se langt frem en annen mening. Bilførerne i 2040 samhandler effektivt virtuelt fordi de er vokst opp med World of Carcraft (WoC). Miljøvennlig fordi man rundt etter overgangsteknologienes forvirringsperiode - fikk en fordeling av drivstoff og fremdriftssystemer tilpasset de forskjellige kjøretøytyper. Lastebiler og ekspressbusser på biodrivstoff (2. generasjon), elektriske bybusser og feederbiler (til varefordeling i byene) og elektriske bybiler til persontransport i by. Privatbilene har alltid hatt langsom utskiftingstakt i Norge, men i 2028 hadde en familie med relativt ny bilpark én praktisk 7-seters plug-in hybrid, og én ren el-bil til småkjøringen i nærområdet. Selv om man i 2040 har lagt til rette for å bruke sykkel til de korte turene, foretrekker man gjerne å bruke bil nr 2. Mange har også den rene batteribilen som del av boligens energikretsløp, og delfinansierer i praksis denne bilen ved å kunne ta ut strøm fra kraftnettet på billigste tidspunkt, lagre den i batteriene og hente den ut i boligens høyforbruksperiode. En del har beholdt SUVene sine fra 2000-tallet som kuriositeter.

4 Startskudd for vegsatsing Veiene i Norge hadde ved inngangen til 2000-tallet et enormt etterslep. Vegstandardene var blant de dårligste i Europa og ble ansett for å være blant de største hindringene for økonomisk vekst. Det var et unisont krav fra næringslivet, distriktene og befolkningen for øvrig om et skikkelig løft for vegene. Det var også strengt nødvendig for å tilfredsstille de fastsatte miljøkrav og 0-visjonen for drepte og skadde i trafikken. Fremsynte forskningsmiljøer pekte tidlig på at bedre kapasitetsutnyttelse av vegene hadde et langt større potensiale enn man var klar over dersom man for alvor satte inn helhetlige virkemidler i nye kombinasjoner. I praksis innebar det utnyttelse av det faktum at det endelig var blitt viktig nok for bilbransjen å levere miljønøytrale, kosteffektive og sikre produkter. På 2020 tallet begynte også bilprodusentene å levere nødvendige infrastrukturelementer for å få full effekt av den kjøretøybaserte teknologien. Viktige hendelser 2010: Nasjonal strategi med veg som hovedelement 2015: Gjennombrudd for ITS. Mange vegprosjekter starter med delvis privat finansiering 2018: Hydrogenveien kommer til Steinkjær 2020: Miljønøytrale busser. Operativt stamvegnett til Trondheim og Bergen 2025: 0-visjonen fra forrige århundre oppfylles 2030: Alternativt drivstoff for fly 2035: Stor optimisme og vekst i mange sentra i Sør-Norge. Nord-Norge er mer vendt mot Finland og Russland 2040: Deler av Ring HA står klar Vegen hovedpulsåren i Norge. Klimatrusselen ble tatt på alvor, og endelig ble det viktig nok for bilbransjen å produsere kjøretøyer uten miljøskadelige utslipp. Dermed gikk det opp for alle at man ved hjelp av å utvikle ny teknologi kunne opprettholde vår levestandard og livsstil. Endringer til en miljømessig verden skjedde på bilens premisser. Bilen har vært og skal være nerven i et Norge der by og land kan gå hand i hand. Norge har fått Europas mest moderne og avanserte veinett. Stamvegnettet er hovedpulsårene i Norge. Denne infrastrukturen opprettholder bosetning i distriktene og gjør det mulig for pendlere å bo et godt stykke unna større byer / de attraktive arbeidsmarkedene. I det store og hele har det vært mye innovasjon innen bilindustrien. At bilindustrien på tallet tok miljøproblemene på alvor, har ført til at bilen fremdeles oppfattes som en nødvendig gjenstand for en familie. Time to market for bilteknologiske revolusjoner Privatbilismen var den første som fikk merke regjeringens ambisiøse målsettinger for klimameldingen gjennom regulære restriksjoner på bruk av privatbil. Alle skulle over på kollektive løsninger eller biler med lave utslipp. Folk mislikte imidlertid inngripen i sin personlige fleksibilitet (individualisme) og de fleste familier har fortsatt 2 biler. 1 hydrogendrevet eller plug-in hybrid bil for de litt lengre reisene, og 1 ren elbil til kortkjøring.

5 Bilen i dag er svært annerledes enn på begynnelsen av 2000-tallet vel og merke hva angår energikilde (drivstoff), datateknisk og sikkerhetsmessig. Bilenes metallpansring er erstattet med elektronisk skallsikring. Dermed har også nye materialer gjort bilen lettere med høy grad av gjenvinning uten å gå på akkord med sikkerheten. Kort sagt en rullende CO2-nøytral og kollisjonsfri datamaskin. Enhetsdrivstoffet (bensin/diesel) er erstattet av transportmiddeltilpasset drivstoff. Lastebiler og ekspressbusser er over på 2. generasjon biodrivstoff og introduksjon av 3. generasjon med enda større bredde og utnyttelse av biomasse er startet. Bybussene er elektriske med innslag av kombinasjoner med brenselcelle. I bystrøk er det etablert bybilpooler med utleie av elbil. Utleieselskapene drifter også de mange parkeringsplassene med integrerte ladestasjoner. Enkelte av dem har også batteriskiftestasjon. Privatbilene har alltid hatt langsom utskiftingstakt i Norge, men i 2028 hadde en familie med relativt ny bilpark én praktisk 7-seters plug-in hybrid, og én ren el-bil til småkjøringen i nærområdet. Selv om man i 2040 har lagt til rette for å bruke sykkel til de korte turene, foretrekker man gjerne å bruke bil nr 2. El-bilen del av lokale energinettverk Den eksplosive veksten av el-biler og plug-in hybrider sammenfalt med oppmerksomheten på energiforbruk. Nye fornybare energikilder ble for alvor tatt i bruk og prisene på strøm skjøt i været også i Norge. I dag er det mange grupper av boenheter som produserer egen tilleggsenergi og lokal magasinering av strøm foregår i boligfeltets energisentral der man også har nødstrømskapasitet. Dette energisameiet utjevner døgnforbruket av strøm ved at lokal lagring av strøm blir mulig via batteriene i bilene og reservebatteriene som står på ladestasjonen i boligfeltet. Elbilene med sin batterikapasitet inngår på denne måten i det lokale energinettverket. Hydrogenveien i ny drakt Hydrogenveien har blitt en realitet og suksess, men det skjedde først etter at prosjektet fikk ny status da det ble slått sammen med etableringen av ITS-ringen. Ideen om ITS-ringen ble født da planene om en høyhastighetsring for tog ble lagt død som følge av negative tall i kost- /nytteregnskapet. ITS-ringen tok utgangspunkt i traseforslaget til Høyhastighetsringen og la på teknologien som skulle til for å oppnå automatiserte transportårer. Prosjektet fikk navn etter bærebjelkene Hydrogen og Automatisk - Ring HA. Mange av plug-in hybridene har forbrenningsmotor som går på hydrogen og antallet er økende. I tillegg er volumet på biler med brenselcelle på veg opp fordi man ser at nullutslippsbilene vil overta markedet etter Fri flyt på Ring-HA Stamveinettet er rustet kraftig opp særlig i Sør- og Midt-Norge. Hovedoppskriften i veiutbyggingen har vært fire-felts motorveg med tilrettelagt infrastruktur for de ledende bilteknologiene. Dermed kan du i dag forflytte deg og lese, jobbe eller rett og slett slappe av mens bilen frakter deg dit du skal forutsatt at du skal til en av de store byene som er koblet til den automatiserte Ring HA.

6 Teknologi som problemløser for transportsektoren innenfor sikkerhet, miljø, effektivitet og tilgjengelighet har gitt oss Ring HA. Mange land undret seg på at Norge som ikke har bilindustri (etter at Think-suksessen ble kjøpt opp av kinesiske Xinhua) gjorde en slik satsing. Norge posisjonerte seg imidlertid som testmarked ved å være fremst på tilrettelegging for nyvinninger innen bærekraftig biltransport. Et viktig grep som ble gjort når diskusjonen om høyhastighetstog i praksis ble en dyptgripende debatt om hva vi kan få ut av en eventuell investering på mrd NOK. Renere himmel Man har også lagt vekt på å knytte infrastrukturen langs bakken sammen med infrastruktur for fly. Norge har idag moderne regionale flyplasser, som er lett tilgjengelige. Deler av det såkalte kortbanenettet er imidlertid redusert. Nytt drivstoff og nye regler for flyvning har ført til reduksjon av klimautslipp for fly, men fremdeles er fly sammen med skipstrafikken de største kildene til utslipp av CO2 innen transportsektoren. Det er innført miljøavgift på alle flyreiser, og det har vært mulig å få til en internasjonal avtale på nettopp dette. I 2007,når IPCC la frem sine rapporter og anbefalinger knyttet til klodens tilstand, gikk diskusjonene høyt om hvilke sektorer som fortjente verstingstemplet mest. Innen transportsektoren var det også om å gjøre å ikke sitte med svarteper. Flytransport ble stadig pekt på som versting. At fly brukte mye fossilt drivstoff kom man ikke unna, men bransjen var raskt på banen og pekte på at betydelige reduksjoner er mulig. Tallfesting var de forsiktig med men % innen 2020 ble anslått. De fikk også støtte fra klimaforskere som gikk langt i å antyde at flytrafikken kunne være en av de få sektorer som kunne fredes. Gledelig var det da at flyselskapene sammen med de nasjonale lufthavnvirksomhetene ikke slo seg til ro med dette, men snudde hver stein og kom fort i gang med store reduksjoner og effektivisering av flyplassene inkludert tilbringersystemene. Dette bidro ikke bare til forbedringer innen klimautfordringene men førte også til at man fikk noe bedre tid til å tilpasse utviklingen av flytransport til den voldsomme veksten som da ble tatt unna ved effektiviseringstiltak. At bransjen viste vilje til forbedringer medførte at folk aksepterte å gi sektoren noe mer tid til å stabilisere utslippene på en slik måte at ytterligere vekst i flytransport ikke medførte ytterligere utslipp. Når man ser tilbake virker det som om de iverksatte tiltakene var ganske enkle. Winglets (forlengede vingetupper) og nye landingsrutiner (glideflukt inn i landing) sammen med endringer i ruter og tider ga raske resultater. I praksis dreide det seg om høyere kapasitetsutnyttelse (økt belegg pr fly), færre småflyplasser og flere direkteruter gjennom internasjonale avtaler bidro betydelig. Effekten av tiltakene overgikk forventningene. Det totale energiforbruket, og dermed CO2 utslippene, var redusert med 50% allerede i 2020 til tross for veksten i antall flyvninger. Videre økte aksepten for at forurenser betaler for seg og kvoteregimene utviklet seg slik at flytrafikken i praksis betraktes som klimanøytral. Prøveflyvninger med biodrivstoff allerede i februar 2008 og med 3. generasjon biodrivstoff på plass i 2022 forventer man at flyparken er CO2-nøytral etter 2052 når også de eldste flyene er parkert for godt.

7 Jernbanen redder godstransporten Selv om mangfoldet av infrastruktur blomstrer langs stamvegnettet, forsvinner eller marginaliseres mye av annen type infrastruktur for persontransport mellom befolkningssentraene. Til alt hell mener mange. Jernbanen ble avlastet for persontrafikk og fikk i realiteten en formidabel kapasitetsøkning for godstransport. Jernbane til persontransport er i stor grad et fenomen i Oslo-regionen. Kampen om arealene - nye veier for miljøbevegelsen. Miljøbevegelsen var i sin tid svært negativ til den massive veiutbyggingen i Norge på tallet. De mente at man heller burde satse på bane og annen miljøvennlig transport og var også svært negativ til hva de kalte en materiell holdning og livsstil i Norge. Men de fikk aldri gjennomslagskraft forkjemperne for bilismen vant frem. På 2020-tallet skiftet imidlertid store deler av miljøbevegelsen holdning og ble en konstruktiv partner, da de så hvilke miljøfordeler som lå i ny teknologi. Dermed økte fremdriften i utbygging av veginfrastrukturen, noe som ofte ble forsinket pga. uenighet om trasévalg lokalt. Mange ganger har det ført til løsninger som ikke er logiske eller effektive. Men på et område er det fortsatt store konflikter mellom miljøaktivister og myndighetene, og det gjelder ansvar for gamle synder. Vei, og infrastruktur knyttet til vei, er arealkrevende og mange steder har vegutbygging ført til store inngrep i naturen. Flere steder har denne oppmerksomheten ført til store og kostbare restaureringsprosjekter der man har tatt bort vei som ikke brukes og latt naturen få overta igjen. Liv laga for distriktene urbaniseringen avtar Vegsatsningen har ført til verdiskaping over hele landet og sterk økonomisk vekst som følge av gode veier og infrastruktur i tilknytning til veiene. Faktisk har urbaniseringen i Norge avtatt sammenlignet med andre land, og det bor omtrent like mange utenfor byer og tettbygde strøk idag som på 2000-tallet. Det finnes et variert næringsliv i distriktene, og turisme har blitt en viktig næring i store deler av landet. Gode veier har gjort Norge tilgjengelig for langt flere grupper enn for eksempel tyskere med bobiler, som man ofte oppfattet som den typiske turisten langs våre veier for femti år siden. Individuell kollektivtransport. Kollektivtransporten utnytter veiene, og er svært fleksibel. Buss har mange steder erstattet tog og er mange steder eneste tilbud. Buss er i dag et miljøvennlig og effektivt transportmiddel med brukstilpasset motorteknologi. Intercitybussene buker biodrivstoff og bybussene er elektriske. Prinsippet for kollektivtransport er at det er transportbehovene som styrer. I Sverige satset man på individualisert kollektivtransport i et sporbilsystem (etter mønster av det gamle Personal Rapid Transit systemet). I Norge var man nær ved å prøve det samme men satset i stedet på mindre enheter med hyppige avganger og la til rette for transport-on-demand i stedet. Bane har man kun satset på i og rundt de største byene, der det er store brukergrupper. Finnmark en del av nordregionen. Veiutbyggingen har favorisert Sør-Norge. Finmark og deler av Nord-Norge har måtte finne egne løsninger. Ettersom det var Sør-Norge som på 2010-tallet og 2020-tallet stakk av gårde

8 med pengene til veg, satset Finmark og deler av Nord-Norge på å utvikle og oppgradere vegnettet sammen med nabolandene. Og når Finnmark for alvor fikk inntekter fra olje- og gassutvinningen i Barents, ble den eksisterende veginfrastrukturen rustet opp. Det har ført til at Finmark har atskillig bedre infrastruktursamarbeid med Russland, Finland og Nord-Sverige enn det har med resten av Norge. SENTRALE KJENNETEGN Kjennetegn ved transportsystemet Verdens råeste infrastruktur Utbygget stamveinett Kollektivtransport på vei Tiltak for syklende og gående Bane: Vedlikeholder det vi har Opprettholder regionale havner. Sjøtransport til Asia via den nordlige sjørute Store regionale flyplasser i viktige knutepunkt. Gode veier gjør småflyplasser unødvendige Høyteknologiløsninger og alternative drivstoff. Intelligente veier og farleder Urbaniseringen avtar mot alle odds

9 Kilder: 1) Tekna: Scenarieworkshop sept ) Zero: Div publikasjoner, Lavutslippskonferansen ) Norsk H 2 Forum (Hydrogenplattformen), herunder Hydrogenkonferansen ) Hydrogenrådet v/trond Moengen 5) Avinor v/sverre Quale Takk så langt til hjelp med kreativt idegrunnlag gjennom samtaler med: 1) Thorbjørn Lothe, NHO Luftfart 2) Vilrid Femoen, Opplysningsrådet for vegtrafikken (OFV) 3) Børre Skiaker, Norsk bilbransjeforbund (NBF) 4) Helge Jensen og Ivar Christensen, ITS Norway 5) Anders Dalen, Vegdirektoratet

Teknologisk Fremsyn i Tekna

Teknologisk Fremsyn i Tekna Teknologisk Fremsyn i Tekna Arbeidsrapport nr. 2 Infrastruktur for Norge 2040 3 scenarier Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no Dette heftet inneholder en foreløpig beskrivelse

Detaljer

Teknologisk fremsyn. Infrastruktur for Norge 2040. Fellesmøte Oslo avd 22. nov 2007

Teknologisk fremsyn. Infrastruktur for Norge 2040. Fellesmøte Oslo avd 22. nov 2007 Teknologisk fremsyn Infrastruktur for Norge 2040 Fellesmøte Oslo avd 22. nov 2007 2040 er langt fram! Scenarier 2007 utviklet i 1974 måtte forutse.. mobiltelfon PC, Ipod, xbox, osv www.internett.com m.v.,

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 4

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 4 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 4 ARBEIDSBOK September 2008 Oppdatert etter seminar med SINTEF 26. august 2008 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 INTRODUKSJON

Detaljer

Teknologisk fremsyn. Infrastruktur for Norge 2040. Regionsmøte Nord Norge, Tromsø 19. Okt 2007

Teknologisk fremsyn. Infrastruktur for Norge 2040. Regionsmøte Nord Norge, Tromsø 19. Okt 2007 Teknologisk fremsyn Infrastruktur for Norge 2040 Regionsmøte Nord Norge, Tromsø 19. Okt 2007 Hvorfor et teknologisk framsyn i Tekna regi? Mange har ideer om utviklingen av det norske samfunnet. Det faglige

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg!

Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg! Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg! Tekna ønsker å bli en stadig mer synlig aktør i norsk samfunnsdebatt. Som et ledd i dette arbeidet gjennomfører

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 5

Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 5 Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 5 Ekspertene mener om trender og teknologier Foreløpig rapport september 2008 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no Introduksjon Tekna

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Teknas teknologiske fremsyn Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Hva skal vi frem til, hva skal vi gjøre, hvordan og HVORFOR? Vi skal snakke om fremtiden og 2040. I 2040 er det dere

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund Foto: Leif-Harald Ruud Hvorfor satse på jernbanen, sett fra et miljøståsted?

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Næringslivets behov for infrastruktur Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Mange utfordringer knyttet til infrastruktur Telenett, betales av brukerne Kraftnett, betales av brukerne og ved prisforskjeller

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Hovedpunkter i foredraget Samarbeidsregjeringen: Gjennomførte og planlagte reformer

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

World of Green Cities Grønne byer

World of Green Cities Grønne byer World of Green Cities Grønne byer Klimaprognosene som ble lansert i 2008 viste seg ikke å være radikale. I åren etter 2010 ble det klart at bare radikale tiltak kunne hindre at store endringer i de klimatiske

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012 HH utredning og NTP høring Alf S. Johansen 10.02.2012 BAKGRUNN FOR NTP 2014-2023 Nasjonale mål for transportsektoren Perspektivanalyser trender og drivkrefter Konkurranseflater og grunnprognoser for person-

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012 Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Velkommen til presselansering av Stor-Oslo Nord v/ Hans Seierstad, leder i regionrådet for Gjøvikregionen

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars Berit Brendskag Lied regionvegsjef Globalisering Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO Grønn Skipsfart Marius Holm, ZERO Globale utslipp Olje 21 % Gass 19 % Kull 25 % Annet: (Landbruk, avskoging og prosessindus tri) 35 % CO 2 -reserver: 3000 gigatonn Budsjettet: 900 gigatonn CO 2 Begrensninger

Detaljer

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Introduksjon GoMore Nordens største samkjøringsportal. Opprettet i 2005 i Danmark. Lansert i Norge

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Teknologisk fremsyn. Bilmagi World of Carcraft Scenariets hovedtrekk. Sluttrapport, mai 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Teknologisk fremsyn. Bilmagi World of Carcraft Scenariets hovedtrekk. Sluttrapport, mai 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Teknologisk fremsyn Bilmagi World of Carcraft Scenariets hovedtrekk Sluttrapport, mai 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Bilmagi World of Carcraft Scenariets hovedtrekk Personlig frihet og

Detaljer

Teknologisk fremsyn www.teknologiskfremsyn.no

Teknologisk fremsyn www.teknologiskfremsyn.no Teknologisk fremsyn www.teknologiskfremsyn.no Infrastruktur for Norge 2040 Studentårsmøtet i Trondheim februar 2008 www.teknologiskfremsyn.no Teknologisk framsyn i Tekna. Hvorfor I Mange har ideer om utviklingen

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer Av Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Foto: Leif-Harald Ruud Bakgrunn for rapporten Usikkerhet om miljøeffektene av høyhastighetsbaner

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

Norges transportpolitikk gjennom det 20. århundret fra vilje til styring, til tom retorikk

Norges transportpolitikk gjennom det 20. århundret fra vilje til styring, til tom retorikk Norges transportpolitikk gjennom det 20. århundret fra vilje til styring, til tom retorikk Dag Bjørnland, prof. em. Agderforskning, IRIS og IDeforum Trafikdage 2008 I innlegget har jeg av hensyn til tilmålt

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Bilavgiftene fra kjøp til bruk Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet

Detaljer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS)

Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS) Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS) Nils Torgeir Wetterhus og Paal Aaserud, Vianova Eureka Utfordringene for transportsektoren 1 Utfordringene for transportsektoren

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l Salg av drivstoff til veitransport Salget av drivstoff

Detaljer

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem NOR LINES AS - et unikt transportsystem Hva er et knutepunkt? Et knutepunkt kan i transportsammenheng defineres som et punkt eller en node som binder sammen transportårer som veier, jernbanelinjer og farleder

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte, 1965-2014.

8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte, 1965-2014. 8 Nyttetrafikken 8.1 Hva dreier debatten seg om? Kollektivtrafikk på vei (buss) omtales stort sett i positive ordelag i Norge, og det er bred politisk enighet om å styrke kollektivtrafikken i årene fremover.

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing

Detaljer

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist 1 Kombinerte transporter og Systemtog kollektivtransport for gods på offentlig infrastruktur

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2. Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.2013 Foto: Jo Michael 1 Innhold Hvem er vi? Hva skal vi tilby

Detaljer

Teknologisk fremsyn www.teknologiskfremsyn.no

Teknologisk fremsyn www.teknologiskfremsyn.no Teknologisk fremsyn www.teknologiskfremsyn.no Infrastruktur for Norge 2040 Kursdagene NTNU 2008 Teknologisk framsyn i Tekna-regi Mange har ideer om utviklingen av det norske samfunnet. Det faglige fellesskapet

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger 21.september 2009 Camilla Nørbech Transnovas bakgrunn og mål Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l NOTAT Dato: 13. april 216 Salg av drivstoff til

Detaljer

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen AVINORS FØRSTE LUFTFARTSSTRATEGI FOR NORDOMRÅDENE Vil bli rullert hvert 3. år Utarbeidet i god prosess med næringsliv og myndigheter

Detaljer

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Frokostseminar 16.juni 2015 Mari Fossheim Betanzo og Bård Norheim Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster

Detaljer

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Grensekomiteen Värmland Østfold, 12. februar 2013 Holger Schlaupitz, fagleder i Naturvernforbundet Foto: Leif-Harald Ruud

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar Transportbehov og infrastruktur i nord Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Leder av tverretatlig styringsgruppe for NTP Nordområde perspektiver AVINOR - JERNBANEVERKET

Detaljer

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost.

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost. Saknr. 12/1190-7 Ark.nr. K20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at det kjøpes en elbil til

Detaljer

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand?

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand? Mål om nullvekst - vesentlige tiltak Bybane til Fyllingsdalen By og land hand i hand? Bybane til Åsane Knutepunktsutvikling Noen umiddelbare innspill til NTP-grunnlaget Realisering av (gang- og) sykkelstrategi

Detaljer

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Bærekraftig logistikk er lønnsom Bærekraftig logistikk er lønnsom Alle må delta Å håndtere klimautfordringene er et felles ansvar for alle. Den kollektive transportbransjen tar sin del. Dette programmet er retningsgivende for NHO LT og

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilenes andel av CO 2 -utslippet i Norge Av Norges samlede klimagassutslipp står personbilene for 10 prosent Kilde:

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Kjøretøyteknologier Sikkerhet, miljø, økonomi. Erik Figenbaum, TØI 08.04.2014

Kjøretøyteknologier Sikkerhet, miljø, økonomi. Erik Figenbaum, TØI 08.04.2014 Kjøretøyteknologier Sikkerhet, miljø, økonomi Erik Figenbaum, TØI 08.04.2014 Sikkerhet Aktiv sikkerhet består av utstyr eller konstruksjoner som skal forebygge ulykker. ABS bremser, ESP (elektronisk stabiliteteprogram),

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP. Orientering Orkdalsregionen

Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP. Orientering Orkdalsregionen Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP Orientering Orkdalsregionen 4.juni 2015 v/gaute Dahl Disposisjon Styringsgruppe for RTP, vedtak og milepælsplan Retningslinje

Detaljer

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi. Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.no Hvor skal vi? Klimaforliket juni 2012 Stortingsmelding om klima-politikken

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik Miljø- og transportpakke i Trondheim Ordfører Rita Ottervik Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk

Detaljer

World of Green Cities Grønne byer

World of Green Cities Grønne byer World of Green Cities Grønne byer Klimaprognosene som ble lansert i 2008 viste seg ikke å være radikale. I årene etter 2010 ble det klart at bare radikale tiltak kunne hindre store endringer i de klimatiske

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane?

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet 18.02.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer