SEKTOR Helsetjenesten

Transkript

1 SEKTOR Helsetjenesten funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett (tall i 1000 kr) Bud Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 Tiltak Forebyggende helsestasjons- og skolehelsetjeneste Forebyggende arbeid helse- og sosial Diagnose, behandling og rehabilitering Akutthjelp helse- og omsorgsttjenesten (ny funksjon) SUM HELSETJENESTEN Tiltak Finansiering økt hjemmel helsestasjon/skolehelsetjeneste Økt ramme folkehelse Synskontakt Økte kostnader nødnett Økte inntekter fysioterapi pga fjernet diagnoseliste Endring legehjemler Vea og Norheim legesener Hovedaktiviteter Funksjon 232 Helsestasjon/skolehelsetjeneste Drift av helsestasjonstjeneste og skolehelsetjeneste for grunnskole og videregående skole. Dette innbefatter også helsetjeneste for flyktninger og jordmortjenester. Funksjon Forebyggende helsearbeid Forebyggende arbeid som ikke inngår i funksjon 232. Her inngår bidrag til miljørettet helsevern, folkehelsearbeid, forebyggende rusvern og SLT (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak). Funksjon 241 Diagnose, behandling og rehabilitering. Blant annet allmennlegetjeneste, legevakt og fysio/-ergoterapitjenester. Funk. 256 Akutthjelp helse- og omsorgstjenester. Utgifter til tilbud om døgnopphold for personer med behov for akutthjelp. Status og utfordringer for sektoren Kommunen skal ha en løpende oversikt over helsetilstanden og det er startet et systematisk arbeid for få til det. «Ungdata» undersøkelsen utført i Karmøy i 2016 viser blant annet at flere ungdommer føler seg alene og sliter psykisk, mens andel ungdommer som ruser seg er noe redusert. Undersøkelsen viser også at foreldre-barn forholdet og et godt selvbilde har stor betydning for forebygging av depresjon. Undersøkelser i skolehelsetjenesten tyder på at en større andel barn i Karmøy enn landet for øvrig sliter med overvekt. En del av Karmøys barn og unge sliter i samme grad som andre steder også med inaktivitet, hodepine, rygg/skulder/nakke problem i tillegg til lettere psykiske vansker. De siste års rapporter fra private fysioterapeuter viser en økning av barn og unge som benytter seg av fysikalsk behandling. Karmøy kommune har noe lavere utgifter til kommunehelsetjeneste enn gjennomsnittet i K13. Dette gjelder tjenester med ansvar for forebyggende arbeid for barn og unge, som helsestasjons- og skolehelsetjenesten og innen fysio og ergoterapitjenesten. Innen omsorgstjenesten oppleves det en økning av brukere med komplekse og sammensatte behov ut fra arbeid med å gjennomføre samhandlingsreformens intensjoner. Pasientgruppen trenger en styrket tverrfaglig innsats med økte lege og terapiressurser for å gi behandling, rehabilitering, og mestringstiltak for brukergruppen. Legetjeneste og fysioterapi og ergoterapi har fortsatt lav dekningsgrad i kommunen. Det har likevel vært en økning de siste årene. I kommunehelsetjenesten

2 har antall legeårsverk per innbyggere økt fra 5,6 i 2011 til 7,7 i Tilsvarende har antall fysioterapiårsverk per innbyggere økt fra 5,1 til 6,6 i samme periode. Den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det vanskelig å prioritere forebyggende innsats ut fra sentrale målsettinger og konkrete mål og behov i kommunen. Funksjon 232 Helsestasjon/skolehelsetjeneste Helsestasjons- og skolehelsetjenesten når en målgruppe på tilnærmet 100 % av alle barn med familier. Kapasiteten og tilgjengelighet i skolehelsetjenesten til å gjøre et godt forebyggende arbeid for barn og ungdom har lenge vært en utfordring. Karmøy har god dekning av jordmødre, men klart lavere dekning av helsesøstre. Dekningsgraden per innbygger 0-5 år er 75 prosent av gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner. I forhold til nasjonale anbefalinger om helsesøsterdekningen i skolene, er dekningsgraden i Karmøy på om lag 50 prosent. Kommunen har per i dag ikke fysioterapeut i skolehelsetjenesten. Høyere nasjonale ambisjoner om dekningsgrader i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har gjort at det har vært gitt føringer fra regjeringen om prioritering av dette de siste årene. Området ble derfor i 2015 styrket med 2 helsesøsterstillinger i 2015, hvorav 1 årsverk ble omdisponert i forbindelse med innsparingssaken våren I 2016 ble helsestasjons- /skolehelsetjenesten økt med 3,5 årsverk. Ett av disse årsverkene forutsatte tilskudd gjennom en øremerket tilskuddsordning, men dette fikk Karmøy kommune ikke innvilget. Rådmannen foreslår likevel å videreføre denne stillingen på bakgrunn av at regjeringen også i 2017 har begrunnet deler av veksten i de frie inntektene med at det er behov for en styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten. De nye stillingene de siste årene er benyttet til skolehelsetjeneste for å øke tilgjengelighet av helsesøster i barneskolene. Jordmortjenesten er også styrket for å gjennomføre anbefalte hjemmebesøk i løpet av de tre første døgn etter fødsel. I tillegg har økt bosetting av flyktninger medført at en av stillingene måtte prioriteres helsetjeneste til flyktninger. Kommunen har i tillegg søkt tilskudd for å øke opp med ytterligere en stilling i Det er behov for å styrke skolehelsetjenestene ytterligere og da spesielt tilgjengelighet på barneskole. Familieveiledning i helsestasjon når en stor målgruppe som foreldre med psykisk vansker og rusmiddelvansker, barn med atferdsvansker og samspillsvansker. Familieveiledningen i Helsestasjons- og skolehelsetjenesten organiseres fra og med 2016 ikke som et eget team, men integrert i tjenesten. Det er i 2016 tilsatt psykolog, som er en del av innsatsen mot barn og unges psykiske helse. I tillegg er familieveiledning fordelt geografisk på 3 helsesøstre som har veiledning som en del av stillingen sin. Det vil da opparbeides familieveiledningskompetanse fordelt i kommunen. Ved å opprettholde generell familieveiledning i helsestasjon og ved å øke det forebyggende tiltaksarbeid i barneverntjenesten (jfr funksjon 251) kan omsorgsovertaking av barn forebygges og forhindres. Kompetansen og kapasiteten innen området og samarbeidet med barneverntjenesten og PPT bør styrkes og videreutvikles. Helsestasjons og skolehelsetjenesten driftes i dag fra 5 helsestasjoner. For å oppnå en effektiv drift med god utnyttelse av personalressurser og kompetanse er det nødvendig å redusere antall helsestasjoner til 3-4. Det er vedtatt en samlokalisering av Avaldsnes og Norheim helsestasjon. Det er gjennomført forhandling om å øke arealet til helsestasjonen på Norheim, men dette arbeidet har ikke ført til resultat på grunn av for høy kostnad i tilbud fra utleier. Det vil arbeides videre med samlokalisering når leiekontrakten går ut i Funksjon 233 Forebyggende helsearbeid Kommunen gir tilskudd til blant annet Amatea, Kirkens SOS, Møteplassen. I tillegg er ,- søknadsbaserte tilskudd til lag og foreninger. Veiledningssenteret for pårørende er blant organisasjonen som har fått støtte av disse midlene. Veiledningssenteret gir oppfølging og støtte til pårørende til personer med rus og kriminalitet. Det gis individuelle og gruppebaserte tiltak for både barn og voksne og senteret har god tilgjengelighet i Haugesund. Senteret samarbeider aktivt med kommunale tjenester. Kommunen har siden 2013 hatt samarbeidsavtale med senteret. SLT og folkehelse Målsetning for folkehelsearbeidet i Karmøy kommune jf. kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret : «Karmøys innbyggere skal bo og leve i helsefremmende lokalsamfunn og slike samfunn skal særlig ha fokus på barn og unges oppvekstvilkår.»

3 Formålet med folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal baseres på kunnskap om faktiske forhold i samfunnet. Kommunen har plikt til løpende å følge med på utviklingen av helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne. Den løpende oversikten skal igjen danne grunnlag for et skriftlig oversiktsdokument. Kunnskapsarbeidet er fokusområdet for folkehelsearbeidet i kommunen. SLT står for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. SLT i Karmøy kommune har barn, unge og deres foreldre som sin viktigste målgruppe. SLT skal jobbe for gode, målrettede og samkjørte systemer hvor barn og unge med særskilte behov fanges opp tidligst mulig. SLT skal gjennom tverretatlig samarbeid, samordning og konkrete tiltak sammen med særlig politiet og andre virksomheter bidra til å forebygge at barn og ungdom blir kriminelle. Det utarbeides årlige handlingsplaner for SLT og folkehelsearbeidet i kommunen. Både fremdrift, målsetning og ansvar for tiltakene synliggjøres. Særlig er strategiområdet som omhandler «barn og unge» tillagt mye vekt i tråd med overordnet målsetning i kommuneplanen. Retningslinjer for SLT arbeidet og handlingsplanen er tilgjengelig på kommunens internettsider. SLT arbeidet i Karmøy har prioritert følgende to tiltak: 1. Det ene er tverretatlige psykososiale team ved ungdomsskolene for å forebygge psykososiale vansker. 2. Det andre er overgangsleiren «ett steg opp». Disse tiltakene bør utvikles videre og prioriteres i Begge prosjektene inneholder forebyggende elementer, økt tverretatlig samarbeid og samarbeid på tvers av organisasjoner herunder politiet. Tilskuddet til Møteplassen på 0,9 mill. kroner opprettholdes. Funksjon 241 Diagnose, behandling, rehab. Allmennlegetjenester I tråd med legeplanen er det er behov for å styrke fastlegeressurser i kommunen med ytterligere 5 hjemler fram mot 2020 (til 31 hjemler). Størst behov for styrking er det på fastlandssiden og i Åkra/Vea/Kopervik området. Kommunen har nå 26 legehjemler totalt. Faste sykehjemsleger kommer i tillegg. Det er rekruttert 4 nye leger i ledige legehjemler. Arbeid er i gang for å opprette ny legehjemmel, og ombygging av Veavågen legesenter for å øke til tre leger der, er i gang. Opprettelse av nye hjemler (0-liste) for privatpraktiserende legehjemler vil ikke gi kommunen kostnad utover tilrettelegging av lokaler. Det er nødvendig å ha midler til å stimulere nye leger til å starte opp med 0-liste. Det er ikke avsatt midler til dette i budsjettet. Det vil søkes rekrutteringstilskudd for leger fra Helsedirektoratet. Planlegging og opprettelse av nytt legesenter på fastlandssiden bør starte i Det må deretter opprettes 3-4 nye hjemler i området i løpet av Nye lokaler må sees i sammenheng med eventuell opprettelse av interkommunal legevakt på Norheim Raglamyr området. Bygnes legesenter drives som et helkommunalt legesenter med fast ansatte leger. Senteret bidrar til å bemanne daglegevakten. Det er tilsatt unge nyutdannede leger som vil gi en styrket legetjeneste i kommunen. Dette er et rekrutteringstiltak der legene stimuleres til spesialisering innen allmennmedisin. Budsjettet er styrket med 20 % legeårsverk for å redusere annet kommunal legearbeid. Inndekning i form av økt basistilskudd, refusjon og egenandeler. Kommunen fikk i 2015 tilskudd på kr til spesialisering av leger. Tilskuddet benyttes til å dekke utgifter til spesialisering innen allmennmedisin for leger i kommunen. Det er også søkt om tilskudd i Kommuneoverlege Ut fra lov og forskrifter er det pålagt å ha kommuneoverlege/lege med samfunnsmediske oppgaver tilsatt og kommunen skal ha en eller flere kommuneleger som skal utføre de oppgaver som er tillagt i lov og instruks. Kommunelegen skal være medisinsk faglig rådgiver for kommunen og gi råd vedr planlegging og styring av kommunens samlede legeressurser, kommunal planlegging, styring og evaluering av helse og omsorgstjenester i kommunen, kommunens folkehelsearbeid og kommunal forvaltning for øvrig. Kommuneoverlegen skal også bidra til systemer og rutiner for god samhandling mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. I tillegg skal kommuneoverlegen ha hastekompetanse innen miljørettet helsevern, smittevern, helsemessig beredskap og skal utføre andre oppgaver som krever medisinsk kompetanse som koordinering av klagebehandling og kontroll av dødsmeldinger.

4 Kommunen har kommuneoverlegefunksjonen delt på 3 personer (30 % smittevernlege, 20 % medisinsk faglig rådgiver for legevakt og 30 % kommuneoverlege). Med en kommuneoverlege i 30 % og kommuneoverlegeoppgaver på totalt 80 % er kommunen innenfor de lovkrav som gjelder når det gjelder samfunnsmedisin og ivaretakelse av lovpålagte oppgaver innen samfunnsmedisin. Helsemessig og sosial beredskapsplan for Karmøy er revidert i 2016 og innlemmet i den overordnede beredskapsplanen i Karmøy kommune. Det er krav at kommunen skal ha smittevernplan. Dette er en fagplan, knyttet til helsemessig og sosial beredskapsplan. Smittevernplanen er revidert i løpet av Det er opprettet et nært samarbeid mellom smittevernlege og helsesøstre med ansvar for smittevernarbeid og helsesøster for flyktninger. Smittevernarbeidet har også omfattet asylsøkere tilknyttet Hero asylmottak. Det startes opp revidering av legeplanen i Legevakt Karmøy kommune har fortsatt en todelt legevaktordning ut fra vedtak i kommunestyret Det kjøpes fullverdige legevakttjenester fra Haugesund kommune for kommunens innbyggere på fastlandssiden og øysiden nord for Bøkrossen. Karmøy legevakt, med fullverdige legevakttjenester for innbyggere på sør og midt Karmøy. I tråd med vedtaket er det inngått en midlertidig legevaktavtale med Haugesund kommune om fullverdige legevakttjenester for nord Karmøy og fastlandssiden. Karmøy legevakt ble fra 23. mars 2015 utvidet midlertidig til en døgnkontinuerlig legevakt for midt og sør-karmøy. Døgnkontinuerlig bemanning med lege og sykepleier fungerer godt. Nytt legevakttelefonnummer og nytt Nødnett ble innført i Økte kostnader til Nødnett er lagt inn i budsjett. Ny interkommunal legevakt Karmøy kommunestyre understreker i vedtak viktigheten av at arbeidet med etablering av fremtidig permanent legevaktordning prioriteres. Det er siden 2013 gjennomført et utredningsarbeid, inkludert risiko og sårbarhetsanalyser, for å opprette en interkommunal legevakt for kommunene Haugesund, Tysvær, Sveio, Bokn, Utsira og Karmøy. Politisk sak vedr fortsatt utredning ble behandlet i kommunestyret den Det ble der vedtatt at Karmøy kommune tar på seg utredning av om ny interkommunal legevakt i området Norheim Raglamyrområdet. Samarbeidskommunene gjorde tilsvarende vedtak. Utredningen ferdigstilles for politisk vedtak høsten I følge rådmannens innstilling til vedtak skal etableringen av en interkommunal legevakt samlokalisert med kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH) skje snarest mulig. Dette er tatt med i investeringsbudsjettet. På legevaktområdet stiller ny akuttmedisinforskrift fra 1. mai 2015 blant annet kompetansekrav til leger som skal ha legevakt alene uten bakvakt. Legen må enten være spesialist i allmennmedisin eller være godkjent allmennlege med tre års veiledet tjeneste etter EØS-regelverket. I tillegg til godkjent veiledet tjeneste må legen ha gjennomført 40 legevakter, eller ha arbeidet ett år som allmennlege eller fastlege i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det vil være en overgangsordning slik at kommunen må oppfylle dette kravet innen Det vil være krevende for kommunen å rekruttere tilstrekkelig antall leger og samtidig oppfylle kompetansekravet dersom det ikke lykkes å få i stand en interkommunal legevakt. Fysio- og ergoterapitjenesten Det er lav dekningsgrad for fysioterapeuter og ergoterapeuter i Karmøy kommune. Dette gir lav kapasitet til å forebygge, behandle, delta i rehabilitering og habilitering av alle aldersgrupper og funksjonsnivå i kommunen. Det legges opp til et tettere samarbeid mellom barneteam i fysio- og ergoterapitjenesten og helsestasjonene for å øke forebygging og tidlig innsats. Det planlegges implementering av hverdagsrehabilitering i hele kommunen i samarbeid med hjemmetjenesten ut fra evaluering av prosjekt gjennomført på Åkra. Ergoterapeut deltar også i utredning av demens i nyopprettet hukommelsesteam. Dette utføres innen ordinær drift eventuelt supplert med ekstra terapiresurser via prosjektmidler. Kommunalt hjelpemiddellager Tidlig utskriving av pasienter fra helseforetak samt målsetting om hjemmetrening / rehabilitering bidrar til økte behov for korttidshjelpemidler i tillegg til økt terapiinnsats. Kommunalt hjelpemiddellager er sentral i formidling av

5 nødvendige hjelpemidler. Dette gjelder både korttidshjelpemidler og varige hjelpemidler. Kommunalt hjelpemiddellager er sentral i formidling av varige hjelpemidler fra Hjelpemiddelsentralen i Rogaland. Økt tidsbruk for kommunalt hjelpemiddellager ved at oppgaver som reparasjoner av varige hjelpemidler og som overføres til kommunen, er en utfordring. Innsats innen hørsel og synskontakt er styrket ut fra omprioritering fra funksjon 253. Personer med behov for tilrettelegging innen syn og hørsel har økt og vil øke fremover. Ventetid for å få tilpasning og veiledning har gått betraktelig ned etter økt ressursbruk. Friskliv- Lærings- og mestringstilbud for pasienter i de store diagnosegruppene Kommunen er i gang med å bygge opp lærings- og mestringstilbud rettet mot pasienter i de store diagnosegruppene og deres pårørende i samarbeid med andre kommuner på Haugalandet. Det gjennomføres tilbud rettet mot KOLS pasienter og det planlegges utviding med andre sykdommer og lidelser som blant annet diabetes, overvekt og demens. Det er i tillegg gjennomført forebyggende balansetreningsgrupper som vil forebygge fall hos eldre personer. Tilbudet er innlemmet i driften. For å styrke forebyggende innsats og mestringsfremmende tiltak for flere målgrupper opprettes det nå et frisklivstilbud som inneholder MI samtale, bra-matkurs, røykesluttkurs og trening. Det benyttes en stilling til formålet, og dekkes av prosjektmidler (50 %) til og med 2017 samt dekkes i egen drift som følge av effektivisering ved innføring av mobil omsorg. Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge Netto driftsutgifter kommunehelsetjenesten, kr per innb Brutto investeringsutgifter kommunehelsetjeneste, kr per innb Legeårsverk kommunehelsetjenesten, per innbyggere 7,4 7,7 9,8 10,0 10,5 Fysioterapiårsverk kommunehelsetjenesten, per innb. 6,4 6,6 8,7 8,7 9,0 Årsverk helsesøstre funksjon 232, per innbyggere 48,1 49,7 61,1 66,3 66,7 Årsverk jordmødre funksjon 232, per fødte 47,0 56,5 40,5 46,7 54,6 Fastleger gj.snitt listelengde, korrigert for kommunale timer Ressursbruk Karmøy hadde i 2015 åtte prosent lavere ressursbruk til kommunehelsetjenesten enn sammenlignbare kommuner (K13). Det er primært utgifter til forebyggende helse (f233) og helsestasjon/skolehelsetjeneste som er noe lavere enn K13, mens utgiftene på f241 er om lag gjennomsnittet. Utgiftsveksten de siste årene har vært om lag lik gjennomsnittet i K13. Ressursbruk Listelengden for fastlegene i Karmøy har falt de siste årene, fra 2023 i 2009 til 1510 i 2015, men er fortsatt høyere enn snittet i sammenlignbare kommuner. Personelldekning Karmøy er blant de kommunene i K13 med høyest vekst i lege- og fysioterapiårsverk de siste 5 årene. Kommunen har likevel fortsatt en klart lavere dekning av lege- og fysioterapiårsverk enn K13- snittet. Antall årsverk som helsesøstre er lavere enn gjennomsnittet i K13, mens antall årsverk av jordmødre er høyere. Karmøy om lag like mange årsverk til rehabilitering per innbygger som K13.

6 Mål og tiltak Styrke helsestasjons-/skolehelsetjenesten (HO01) Det ble i 2016-budsjettet lagt til grunn en ekstra stilling til helsestasjons- og skolehelsetjenesten som følge av budsjettforliket på Stortinget. Denne kom i tillegg til økte stillingshjemler som følge av forslag til statsbudsjett. Til forskjell fra disse andre stillingene ble den nye tildelingen gitt i form av øremerkede tilskudd, som kommunen måtte søke om. Kommunen har søkt om midler fra den potten i 2016, men ble ikke tildelt midler. Denne stillingen er dermed ikke finansiert. Rådmannen foreslår å videreføre stillingen i 2017 med egne midler, ut fra intensjonene fra regjeringen i statsbudsjettet for Der står det at 50 mill. kroner av veksten i de frie inntektene begrunnes med å legge til rette for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Økt ramme folkehelse (SE13) Det er foreslått en økt ramme på kr til folkehelse. Økningen gjelder prosjektet «Et steg opp» og for å ivareta kommunens forpliktelser i forbindelse med stimuleringsmidler fra Rogaland fylkeskommune. Et steg opp er et viktig tverretatlig forebyggende tiltak for å trygge overgangen fra barneskole til ungdomsskole. Her blir elevene kjent med de nye klassekameratene og læreren før sommerferien, og de blir kjent med dem som jobber med barn og ungdom. Både skolene og andre kommunale instanser, politi, kirken og frivillige lag og foreninger er involvert. Synskontakt (HO02) Synskontakt stilling er økt til 100 stilling. Dette er gjort delvis gjennom omprioritering av ressurser fra funksjon 253, og delvis med «friske midler» som tiltak i budsjettet. Nødnett (HO03) Det viser seg at driftskostnadene til nødnett er høyere enn forespeilt ved innføring, og det legges derfor inn en økning til dette. Økte inntekter fysioterapi (HO04) Regjeringen har valgt å kutte 175 mill. kroner i rammetilskuddet til kommunene som følge av en fremtidig mulighet til å innkreve egenandeler på fysioterapitjenester som følge av avvikling en en såkalt «diagnoseliste». Rådmannen legger derfor til grunn at sektoren i fremtidig må skaffe tilsvarende inntekter. Per i dag er det usikkerhet om hvordan dette skal utformes, og det forventes derfor ikke full effekt allerede i I gjeldende økonomiplan er det budsjettert med en ekstralege på Vea i 2016, dette er utsatt til medio Tilsvarende er den planlagt nyansettelsen av en ekstra lege ved Norheim legesenter høsten 2016, utsatt inntil videre. Tiltaket er derfor justert som følge av dette. Basistilskudd leger/fysioterapeuter Tilskuddene til leger og fysioterapeuter med avtale med kommune øker mer enn pris- og lønnsvekst. Det er tatt høyde for dette. Tilskuddene avtales i sentrale forhandlinger mellom KS og foreningene. Psykolog barn og unge Psykolog er tilsatt. Stillingen finansieres med tilskuddsmidler og egenfinansiering. Tilskuddet gis i 6 år i gradvis nedtrapping, kommunens egenfinansiering trappes tilsvarende gradvis opp og dekkes innenfor funksjon 232. En familieveilederstilling er omgjort til psykologstilling. Helsedirektoratets tilskudd mottas i 6 år, det 1. året mottas , for så å trappes gradvis ned til de 3 siste år. Stillingen må da finansieres innenfor rammen av tjenestens budsjett. Tilskudd til Veiledningssenteret for pårørende Det gis et årlig driftstilskudd til Veiledningssenteret for pårørende på kr Støtten dekkes ved å redusere de søknadsbaserte tilskuddene til lag og foreninger fra kr til kr Veiledningssenteret har tidligere fått midler av tilskudd til lokale lag og foreninger. Fastlege ved Bygnes legesenter Fastlegestilling økes med 20 % på Bygnes. Dette medfører reduserte kommunale oppgaver som helsestasjon og sykehjemsarbeid. Økningen dekkes inn av økte refusjoner og egenandel. Spesialisering av lege Det søkes Helsedirektoratet om fortsatt tilskudd. Dette gir mulighet til å dekkes kurs og utgifter ved spesialisering av fastleger i kommunen. Hjelpemiddellager Hjelpemiddellager har økt oppgavemengden over mange år. Uhjemlet stilling legges inn og finansieres med omdisponering på samme funksjon. Norheim og Vea legesenter endring (TE07)

7 Mål 2017 Økt tilgjengelighet av skolehelsetjeneste på alle barne- og ungdomsskoler. Utvikle familieveiledning og psykisk helsearbeid barn og unge innen helsestasjonsog skolehelsetjenesten. Oppretting av nye legehjemler i tråd med legeplanen og rekruttere i eksisterende hjemler som blir ledige. Revidering av legeplanen. Søke tilskudd fra Helsedirektoratet for å stimulere fastlegene til spesialisering innen allmennmedisin. Følge opp vedtak om interkommunal legevakt. Øke rehabiliteringsinnsatsen i kommunen. Sikre at brukere kan komme raskt hjem og bli hjemme lengst mulig. Lærings -og mestringstilbud opprettes i samarbeid med nettverkskommuner på Haugalandet. Økt samarbeid med omliggende kommunene og frivillige/ organisasjoner. Opprette frisklivstilbud i Karmøy kommune.