Foredrag: Lars E. Hanssen, Statens helsetilsyn Hvordan kan pasientrettighetsloven overføres og tolkes i forhold til rusfeltet?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foredrag: Lars E. Hanssen, Statens helsetilsyn Hvordan kan pasientrettighetsloven overføres og tolkes i forhold til rusfeltet?"

Transkript

1 Foredrag: Lars E. Hanssen, Statens helsetilsyn Hvordan kan pasientrettighetsloven overføres og tolkes i forhold til rusfeltet? Ot.prp. nr. 3 ( ) Statlig overtakelse av deler av fylkeskommunens ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere (Sosialdepartementet) Etter departementets oppfatning er det riktig å stille krav om at tiltak innen rusfeltet som skal kategoriseres som spesialisthelsetjeneste er tiltak som har en slik personelldekning at institusjonens tilbud rutinemessig omfatter - diagnostisk utredning av ulike helseproblemer inkludert psykiske lidelser - kartlegging av rusmiddelmisbruk og livssituasjon - iverksetting av adekvate behandlingstiltak i forhold til ulike helseproblemer, inkludert medikamentell, psykoterapeutisk og psykososial behandling ( ) Det vesentlige må være at spesialisert personell på de nevnte områder har faglige nøkkelposisjoner ved institusjonen, slik at institusjonens faglige profil og generelle utrednings- og behandlingstilbud ligger på spesialistnivå. ( ) Med andre ord må institusjoner for rusmiddelmisbrukere innen helsevesenet ha tilstrekkelig kompetanse og tilbud på spesialistnivå, samtidig som en bred og tverrfaglig orientering er nødvendig. (s.21) (Helsefaglig) utredning og kartlegging av egnet behandlingsbehov Etter departementets oppfatning innebærer dette at hovedinnholdet i tiltak, som i denne sammenhengen skal karakteriseres som spesialisthelsetjeneste, skal tilfredsstille følgende krav: - Det må inneha kompetanse til å kartlegge med hensyn på klientens rusrelaterte problematikk, sosiale fungering og situasjon samt generelle psykiske og fysiske tilstand - Det må inneha kompetanse til å vurdere pasientens motivasjonelle, relasjonelle, familierelaterte og nettverksmessige situasjon - Det må inneha kompetanse til å vurdere pasientens kognitive funksjonsnivå, herunder kunne gjøre bruk av resultater fra relevante screening- og testverktøy - Det må inneha kompetanse til å foreta medisinsk vurdering av pasientens fysiske allmenntilstand og evt. somatiske tillegglidelser, herunder ha kompetanse til gjøre bruk av laboratorieanalyser og evt. andre nødvendige spesialistutredninger - Det må inneha kompetanse til å foreta differensialdiagnostiske vurderinger, stille diagnose og anbefale adekvate behandlingstilbud. Spesialisert (vesentlig helsefaglig) behandling poliklinisk eller i institusjon Etter departementets mening innebærer dette at hovedinnholdet i tiltak, som i denne sammenheng skal karakteriseres som spesialisthelsetjeneste, skal tilfredsstille følgende krav: - Det skal ha personell med kompetanse innen medisin og psykologi/psykiatri som kan stille diagnoser samt iverksette og følge opp med adekvat medisinsk, psykososial og psykoterapeutisk behandling

2 Rusreformen pasientrettigheter og endringer i spesialisthelsetjenesteloven Rundskriv Helsedepartementet (I-8/2004) De regionale helseforetakenes nye ansvar er definert som tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, jf. Spesialisthelselovens 2-1a første ledd nr. 5. Disse tjenestene er nå omdefinert fra å være sosiale tjenester regulert av sosialtjenesteloven, til å være spesialisthelsetjenester regulert av spesialisthelsetjenesteloven. (s.4) Rusmiddelmisbruker vil kunne ha: - Rett til behandling for sitt rusmiddelmisbruk etter pasientrettighetsloven 2-1 om rett til nødvendig helsehjelp. - Rusmiddelmisbrukere som henvises til behandling for sitt rusmisbruk, vil ha rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager etter at henvisningen er mottatt, jf Dette innebærer en vurdering av om vedkommende har rett til behandling og en vurdering med hensyn til videre undersøkelse og behandling. Retten til vurdering innen 30 dager gjelder bare direkte henvisning til offentlig sykehus og spesialistpoliklinikker. Likhetshensyn tilsier imidlertid at pasienter som henvises til samme tverrfaglig spesialisert behandling ved andre typer spesialisthelsetjenesteinstitusjoner, gis en vurdering innen samme frist. - Rett til å få fornyet vurdering etter Retten til fritt sykehusvalg etter pasientrettighetsloven 2-4 gjelder bare ved henvisning til offentlige sykehus og distriktspsykiatriske sentre. De regionale helseforetakene skal imidlertid praktisere en ordning der rusmiddelmisbrukere gis rett til å velge hvor de skal motta behandling for sitt rusmiddelmisbruk uavhengig av om behandling skal skje ved et sykehus eller annen type spesialisthelsetjenesteinstitusjon. Denne retten til å velge behandlingssted skal tilsvare retten til valg av sykehus etter Rusmiddelmisbrukere som har behov for langvarig og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan etter pasientrettighetsloven Etter 2-6 vil rusmiddelmisbrukere ha rett til å få dekket reiseutgifter ved reise til behandling for sitt rusmiddelmisbruk etter samme regler som øvrige pasientgrupper. Retten til dekning av reiseutgifter omfatter også reise til behandling når rusmiddelmisbrukeren har benyttet adgangen til å velge behandlingssted. - Rett til medvirkning og informasjon etter pasientrettighetsloven kapittel 3. - Regler om samtykke etter kapittel 4 vil gjelde også for rusmiddelmisbrukere som skal ha behandling for sitt rusmiddelmisbruk, på samme måte som andre pasientgrupper. - Det samme gjelder reglene om og journalinnsyn etter kapittel 5. - Pasientrettighetsloven kapittel 7 har regler om klageadgang. Etter disse kan en pasient som mener å ikke ha fått ivaretatt sine rettigheter etter pasientrettighetsloven kapittel 2, 3 og 4 eller 5-1, 6-2 og 6-3, klage til Helsetilsynet i fylket. Denne klageadgangen vil også gjelde rusmiddelmisbrukere som mener å ha rettigheter i forbindelse med behandling for sitt rusmisbruk. - Pasientombudsordningen etter pasientrettighetsloven kapittel 8 vil også omfatte tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. (s.5)

3 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven Med tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk menes hele det tidligere fylkeskommunale ansvaret etter sosialtjenesteloven 7-1 for spesialisttjenester for omsorg og behandling av rusmiddelmisbrukere. Det vil si ansvar for avrusning, utredning og spesialisert behandling. Tjenestetilbudet skal inneholde både helse- og sosialfaglig behandling, jf. tverrfaglig. Ansvaret innebærer også at tilbudet skal omfatte et tilstrekkelig antall plasser for akutt behandling. (s.7) Tjenestene som overføres er med endringene i spesialisthelsetjenesteloven 2-1a omdefinert fra å være sosiale tjenester til å være spesialisthelsetjenester. Disse reguleres dermed av spesialisthelsetjenesteloven og forskrifter gitt med hjemmel i loven, på samme måte som den øvrige spesialisthelsetjenesten. (s.8) Krav om godkjenning gjelder bare sykehus. Bestemmelsen gir hjemmel til å fastsette krav om godkjenning av også av andre helseinstitusjoner eller tjenester. Plikten til å føre ventelister er begrenset til å gjelde sykehus, poliklinikker og distriktspsykiatriske sentra. (s.9) Etter denne bestemmelsen skal institusjoner innen spesialisthelsetjenesten vurdere henvisninger fra sosialtjenesten dersom henvisningen gjelder tjenester som er beskrevet i 2-1a første ledd nr. 5, det vil si tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Bestemmelsen innebærer at sosialtjenesten i kommunen har samme adgang til å henvise til denne typen behandling som leger har og likestiller med dette, henvisninger fra sosialtjenesten og henvisninger fra lege. Som en konsekvens av dette skal henvisning fra sosialtjenesten til tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk ved disse tjenestene likestilles med henvisning fra lege når det gjelder poliklinisk refusjon Plikten til å foreta vurdering av om pasienten fyller vilkårene og har rett til behandling omfatter bare offentlige sykehus og offentlige spesialistpoliklinikker. I hvilken grad andre offentlige eller private institusjoner som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk skal foreta slike vurderinger, er opp til det enkelte regionale helseforetak å avgjøre. ( ) Bestemmelsen innebærer ingen rett for institusjoner som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk til å foreta denne vurderingen på vegne av de regionale helseforetakene og på den måten forplikte de regionale foretakene økonomisk. ( ) De regionale helseforetakene har anledning til å styre hvem som skal ha denne fullmakten gjennom sine avtaler, uten at dette vil være i strid med denne bestemmelsen. (s.11) Bestemmelsen innebærer heller ingen plikt for den enkelte helseinstitusjon til å ta imot pasienter til behandling utover de rammer som følger av den avtalen institusjonen har med de regionale helseforetakene, eller det tilbudet som institusjon er pålagt i henhold til ansvars- og oppgavefordelingen i helseforetaket og helseregionen. (s.12) Gjennomføring av midlertidige vedtak fattet av sosialkontoret og vedtak fattet av fylkesnemnda etter sosialtjenesteloven 6-2 og 6-2a kan skje ved institusjoner under lov 2.juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven). Dette kan særlig være aktuelt for pasienter som har både en psykisk lidelse og et rusavhengighetsproblem. Dersom inntaket skjer med hjemmel i vedtak fattet med hjemmel i sosialtjenesteloven, vil det være dette vedtaket som gir hjemmelsgrunnlag for

4 eventuelle tiltak under gjennomføringen av oppholdet og ikke reglene etter psykisk helsevernloven. (s.13) Dersom utskrivning fra en tjeneste som nevnt i 2-1a første ledd nr. 5, det vil si tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, bør medføre tiltak fra sosialtjenesten, skal denne ha varsel om utskrivningen i god tid på forhånd. Utskrivningen skal da planlegges og forberedes i samarbeid med mellom sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten, jf. sosialtjenesteloven 7-6a. Varsel etter denne bestemmelsen skal som hovedregel bare sendes dersom pasienten ønsker det. (s.14) Pasientrettighetsloven Under behandlingen av rusreformen framhevet sosialkomiteen: Komiteen vil særlig peke på at avgjørende for en fremtidig positiv ruspolitisk utvikling vil være at rusmiddelavhengige gis et kvalitativt godt behandlingstilbud med mulighet for både en helsefaglig og sosialfaglig tilnærming, at rusmiddelavhengige i behandling gis pasientstatus på lik linje med andre pasientgrupper, at rusmiddelavhengige gis fri behandling, og at de som gruppe og enkeltindivider frigjøres fra det nedverdigende og stigmatiserende klientstempelet de hittil har hatt. Komiteen vil understreke betydningen for den enkelte bruker ved at behandling av rus- og avhengighetsproblemer i større grad likestilles med de somatiske tjenester og psykisk helsevern. Etter forskriften 3 skal den som har rett til nødvendig helsehjelp gis slik hjelp innen den tid medisinsk forsvarlighet krever. ( ) Vurderingen av når tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk skal gis, må derfor baseres på en tverrfaglig vurdering av innen hvilken tid forsvarlighet krever at behandlingen gis. (s.18) Den viktigste endringen er pålegget til spesialisthelsetjenesten etter annet ledd om å fastsette en konkret, individuell frist for når en rettighetspasient senest skal få oppfylt sin rettighet til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Fristen skal fastsettes på grunnlag av en skjønnsmessig medisinsk vurdering av den enkelte pasienten. Pasienten får et rettslig krav på at det fastsettes en frist og spesialisthelsetjenesten får en korresponderende plikt til å fastsette fristen. Fristen kan ikke settes til et senere tidspunkt enn når forsvarlighet krever at pasienten gis nødvendig helsehjelp. For å sikre at pasientens rettighet oppfylles til tross for spesialisthelsetjenestens brudd på behandlingsfristen, vil pasienten som en konsekvens av fristbruddet, kunne henvende seg direkte til Rikstrygdeverket for å få et behandlingstilbud. (s.19) Betegnelsen spesialistpoliklinikk er i denne bestemmelsen (shl 2-2, rett til vurdering) ment å omfatte poliklinikker som er tilknyttet sykehus og distriktspsykiatriske sentra. ( ) Bestemmelsen vil derfor bare få virkning ved henvisning til tverrfaglig spesialisert behandling i den grad disse tjenestene organiseres inn under et offentlig sykehus, herunder tilhørende spesialistpoliklinikk eller et distriktspsykiatrisk senter. Det er imidlertid intet til hinder for at det regionale helseforetaket pålegger andre offentlige helseinstitusjoner eller private tjenesteytere å foreta slike vurderinger på vegne av det regionale helseforetaket. Ved avtale med private tjenesteytere må det i tilfelle eksplisitt fastsettes i avtalen at virksomheten skal foreta vurdering etter 2-2, og at denne vurderingen forplikter det regionale helseforetaket, blant annet til å oppfylle rettighetene til pasienter som er blitt innrømmet rett til nødvendig

5 helsehjelp i samsvar med pasientrettighetsloven 2-1. ( ) De regionale helseforetakene må derfor organisere sitt tilbud slik at det foreligger et tilstrekkelig antall institusjoner som har i oppgave å foreta denne rettighetsvurderingen på vegne av de regionale helseforetakene, bestående av de offentlige sykehusene som er forpliktet til å foreta denne vurderingen etter 2-2, og eventuelt andre offentlige og/eller private institusjoner i tillegg som gis denne oppgaven av de regionale helseforetakene. ( ) Uavhengig av fristen for vurdering som følger av bestemmelsen i 2-2, vil alle spesialisthelsetjenester som skal foreta denne vurderingen være underlagt kravet om forsvarlig virksomhet etter spesialisthelsetjenesteloven 2-2. Dette kan i enkelte tilfeller innebære at vurderingen må foretas raskere enn fristen etter 2-2. (s.20-21) Bestemmelsen i annet ledd er ny og pålegger plikt til å underrette rettighetspasienter om sin rett og opplyse om klageadgang. Det er også fastsatt krav om å underrette henvisende lege om at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp. ( ) Bestemmelsen må forstås slik at kravet om underretning også omfatterunderretning til sosialtjenesten dersom det er denne som er den henvisende instans ( ) Pasientens rett til fornyet vurdering gjelder også rusmiddelmisbrukere som henvises til behandling for sitt rusmiddelmisbruk. ( ) Plikten til å foreta ny vurdering gjelder den offentlige spesialisthelsetjenesten. ( ) Det må fastsettes særskilt i avtalene dersom de private tjenestene skal ha denne oppgaven. (s.22) Etter denne bestemmelsen har pasienter rett til å velge på hvilket offentlig sykehus eller distriktspsykiatrisk senter de skal få behandling. ( ) Valgretten foreligger allerede når henvisningen foretas av legen og gjelder på alle trinn av behandlingen. ( ) Pasienter som benytter retten til fritt sykehusvalg, kan imidlertid ikke bestemme nivået på behandlingen. ( ) Dette innebærer at den lovfestede retten etter 2-4 til å velge hvor behandlingen skal foretas, bare vil gjelde for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk i den grad disse tjenestene tilbys ved et sykehus eller et DPS. Endringen i 2-4 innebærer i første rekke at pasientens valgrett utvides fra å gjelde offentlige sykehus (offentlig finansierte) og distriktspsykiatriske sentre etter gjeldende bestemmelse, til også å omfatte en rett til å velge private sykehus eller distriktspsykiatriske sentre som har avtaler med regionale helseforetak om fritt sykehusvalg. Disse endringene vil også gjelde rusbehandling. Departementet kjenner imidlertid ikke til at private sykehus eller Dåser (DPSer?, min kommentar) tilbyr slik behandling i dag. (s.24) Retten til å velge skal gjelde hele landet og ikke være begrenset til behandlingssteder innen pasientens egen bostedsregion. Videre skal retten gjelde på alle trinn i behandlingen, både ved avrusning, utredning/kartlegging og behandling. Ordningen skal omfatte alle institusjoner som er en del av det offentlige tilbudet om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Det vil si det tilbudet som er finansiert av det offentlige som del av oppfyllelsen av sørge-for-ansvaret etter spesialisthelsetjenesteloven 2-1a første ledd nr. 5. Hvilke andre institusjoner utover disse (offentlige eller private) som skal ha fullmakt til å vurdere om en pasient har rettighet etter 2-1 og med det forplikte det aktuelle regionale helseforetaket økonomisk, er det opp til det regionale helseforetaket. Dette vil i praksis begrense pasientenes mulighet for å velge hvilken institusjon som skal foreta denne vurderingen. (s.25)

6 Etter vedtakelsen av den nye bestemmelsen i sosialtjenesteloven 4-3a er også den kommunale sosialtjenesten pålagt å utarbeide individuell plan. (s.26) Rusmiddelmisbrukeren vil ha rett til den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i behandlingen, herunder informasjon om mulige risikoer og bivirkninger ved behandlingen, jf ( ) I 3-3 er det gitt regler om informasjon til pasientens pårørende som også vil komme til anvendelse på rusmiddelmisbrukere som er til behandling for sitt misbruk. (s.27) I pasientrettighetsloven kapittel 4 er det gitt regler om samtykke til helsehjelp. Dette er regler som er generelle og gjelder for alle pasientgrupper og alle typer helsehjelp. Reglene vil dermed også gjelde samtykke til behandling for rusmiddelmisbruk. Reglene vil også gjelde for rusmiddelmisbrukere som er lagt inn etter vedtak med hjemmel i sosialtjenesteloven 6-2, 62a of ved tilbakeholdelse på grunnlag samtykket etter 6-3. Vedtak og samtykke etter disse bestemmelsene gjelder tilbakeholdelse uten samtykke og gir ikke grunnlag for behandling uten pasientens samtykke. ( ) Etter denne kan helsehjelp bare ytes med samtykke fra pasienten. ( ) For at samtykket skal være gyldig, skal pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. (s.28) For helseinstitusjoner som tilbyr spesialisthelsetjenester er det etter spesialisthelsetjenesteloven 3-2 krav om å ha forsvarlige journal- og informasjonssystemer. Pasientrettighetsloven kapittel 5 gir regler om pasientens rett til innsyn i sin journal, til retting og sletting av journal og om overføring og utlevering av journal. (s.28) Reglene om klage gjelder for alle pasientgrupper og ved alle typer helsehjelp, også for rusmiddelmisbrukere som mener de har behov for, eller mottar tverrfaglig spesialisert behandling for sitt rusmiddelmisbruk. En rusmisbruker som for eksempel mener å ha rett til behandlings for sitt rusmiddelmisbruk, og som ikke får slik behandling, kan etter dette klage til Helsetilsynet i fylket. Anmodningen om å få oppfylt rettigheter skal sendes til den som yter helsehjelpen. (s.29) Det vil si at rusmiddelmisbrukere eller andre som ønsker det, kan henvende seg til pasientombudene og be om at ombudet tar opp saker som gjelder denne typen tjenester. ( ) Pasientombudet skal i rimelig utstrekning gi rusmiddelmisbrukere eller andre som ber om det informasjon, råd og veiledning om forhold innen de tverrfaglige spesialiserte tjenestene. (s.29) Helsepersonelloven Fordi tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk er en spesialisthelsetjeneste, jf. spesialisthelsetjenesteloven 2-1a nr. 5, er alt personell som er ansatt i disse tjenestene og som utfører denne typen handlinger, å anse som helsepersonell etter helsepersonelloven. De er da omfattet av lovens regler om rettigheter og plikter for helsepersonell, for eksempel plikt til forsvarlig yrkesutøvelse, jf. 4, taushetsplikt, opplysningsplikt og dokumentasjonsplikt. De vil også være underlagt tilsyn etter tilsynsloven og vil kunne ilegges advarsel av Statens helsetilsyn i medhold av helsepersonelloven 56..

7 Pasientskadeloven En rusmiddelmisbruker som har lidt et tap som følge av en skade som er voldt under veiledning, undersøkelse, diagnostisering, behandling m.m. ved en institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, vil derfor ha krav på erstatning etter pasientskadeloven, dersom lovens øvrige vilkår for erstatning er oppfylt. Tilsynsloven Fordi tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk er definert som en spesialisthelsetjeneste, jf. spesialisthelsetjenesteloven 2-1a første ledd nr. 5, vil som nevnt ovenfor under kapittel 2.4, disse tjenestene og helsepersonellet der være underlagt tilsyn fra Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket, tilsynsloven 1 og 2. Tjenestene vil ha plikt til å opprette et internkontrollsystem, jf. tilsynsloven 3 og vil være omfattet av forskrift om internkontroll i sosial og helsetjenesten. HOD Høringsnotat - Høring av endringer i pasientrettighetsloven etter rusreformen m.m. Høringsnotatet inneholder forslag til endringer i pasientrettighetsloven (lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter) og spesialisthelsetjenesteloven (lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m.) etter rusreformen. Forslagene er i hovedsak en kodifisering av den tolkningen og praktiseringen av pasientrettighetsloven som er lagt til grunn etter at rusreformen trådte i kraft 1. januar I tillegg foreslår vi noen endringer av lovteknisk karakter og to forskriftshjemler som åpner for å fastsette nærmere regler om legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og om gjennomføringen av ordningen med fritt valg av sykehus. I kapittel 2 beskrives vedtakelsen av rusreformen. Ved reformen ble behandling for rusmiddelmisbruk definert som en spesialisthelsetjeneste. Disse tjenestene er etter det regulert av helselovgivningen, blant annet pasientrettighetsloven. Stortinget understreket at rusmiddelavhengige skal ha pasientrettigheter på lik linje med andre pasientgrupper. Enkelte av rettighetene etter dagens pasientrettighetslov forutsetter at helsehjelpen gis ved sykehus. Rusbehandling ble etter reformen organisert inn i foretaksstrukturen på ulik måte. Rusbehandling tilbys derfor i dag både ved sykehus og andre typer institusjoner. For å sikre like rettigheter til alle pasienter som henvises til rusbehandling, uavhengig av institusjonstype, kreves derfor noen endringer i pasientrettighetsloven. Kapittel 3 omhandler endringer i pasientrettighetsloven 2-1 om rett til nødvendig helsehjelp. Vi foreslår å presisere i 2-1 at fastsettelsen av behandlingsfrist for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk skal skje etter en tverrfaglig vurdering av når forsvarlighet krever at helsehjelpen skal gis. I kapittel 4 foreslår vi endringer i pasientrettighetsloven 2-2 om rett til vurdering innen 30 virkedager. Etter gjeldende rett gjelder retten til vurdering bare ved henvisning til sykehus eller spesialistpoliklinikk (for eksempel distriktspsykiatriske sentre). Vi foreslår at denne rettigheten skal gjelde for alle som henvises til rusbehandling, uavhengig av hvilken institusjonstype behandlingen skal gis ved. Dette er i tråd med slik bestemmelsen praktiseres i dag.

8 Samtidig foreslår vi at de regionale helseforetakene skal ha anledning til å bestemme hvilke rusinstitusjoner som skal vurdere henvisninger til rusbehandling og fastsette individuelle behandlingsfrister. Dette er i tråd med dagens praksis. I kapittel 5 foreslår vi å endre pasientrettighetsloven 2-3 slik at retten til fornyet vurdering ved henvisning til rusbehandling også skal gjelde etter henvisning fra sosialtjenesten. Etter gjeldende rett kreves henvisning fra allmennlege for at pasienten skal ha rett til fornyet vurdering. Kapittel 6 omhandler rett til valg av sykehus m.m. etter pasientrettighetsloven 2-4. Vi foreslår at valgretten skal gjelde ved henvisning til all rusbehandling, uavhengig av institusjonstype. Dette er i tråd med dagens praksis. Etter gjeldende rett omfatter bestemmelsen bare henvisning til sykehus eller distriktspsykiatriske sentre. For pasienter som kan holdes tilbake med hjemmel i vedtak etter sosialtjenesteloven 6-2 og 6-2a, foreslår vi at retten til å velge behandlingssted (herunder rett til å skifte behandlingssted) begrenses til å gjelde så langt en gjennomføring av valgretten ikke vil være uforsvarlig eller i betydelig grad egnet til å svekke formålet med tilbakeholdelsen. Den samme begrensningen foreslås overfor pasienter som er under frivillig legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Departementet foreslår i kapittel 7 en lovteknisk forenkling (sammenslåing)av nåværende to forskriftshjemler om øyeblikkelig hjelp og om akutt behandling for rusmiddelmisbruk. I tillegg pålegges de regionale helseforetakene å utpeke på forhånd det nødvendige antall institusjoner (eller avdelinger i institusjoner) som har plikt til å gi akutt rusbehandling. Plikten til å sørge for akutt rusbehandling følger allerede av bestemmelsen i spesialisthelsetjenesteloven 2-1a første ledd nr. 5. I kapittel 8 er det foreslått endringer i spesialisthelsetjenesteloven 3-14 for å forbedre den lovtekniske reguleringen av området fastsetter at reglene i sosialtjenesteloven 7-11 og nærmere gjennomføringsregler gitt i forskrifter med hjemmel i 7-11 også gjelder for rusinstitusjonene i spesialisthelsetjenesten. Denne bestemmelsen skal etter forslaget oppheves og erstattes med en ny hjemmel til å gi egne forskrifter med tilsvarende innhold direkte med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven. Kapittel 9 inneholder forslag om oppfølgning av evalueringen av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). I tillegg til utarbeidelsen av faglige retningslinjer som Sosial- og helsedirektoratet arbeider med, foreslår vi en hjemmel til å utarbeide forskrifter med nærmere regler om legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Hjemmelsbestemmelsen gir adgang til å fastsette regler blant annet om formålet med LAR, kriterier for inntak og utskrivning, krav om individuell plan for pasienter i LAR og krav om at pasienter i LAR avlegger urinprøve for kontrollformål. Departementet vil komme nærmere tilbake til innholdet i en eventuell forskrift (herunder de økonomiske og administrative konsekvensene) i forbindelse med alminnelig høring av et forskriftsutkast.

9 Rettighetsvurderinger Pasientrettighetslovens 2-2 regulerer pasienters rett til å få sin helsetilstand vurdert. Vurderingen skjer på grunnlag av henvisningen, men om nødvendig skal supplerende opplysninger innhentes eller pasienten kan innkalles til undersøkelse. Vurdering av pasienters rett til helsehjelp/nødvendig helsehjelp er en viktig del av DPS/ruspoliklinikkens arbeidsoppgaver. Denne oppgaven skal gjennomføres på grunnlag av medisinske, psykologiske og sosialfaglige vurderinger. Ut fra resultatet av vurderingen skal det når pasienten har rett til nødvendig helsehjelp, gis en tidsfrist for oppstart av behandlingen, og det skal angis behandlingsnivå. Pasienten skal dessuten informeres om sine rettigheter, inklusive klagerett og retten til fritt sykehusvalg. Dersom konklusjonen på rettighetsvurderingen blir at pasienten har rett til behandling på nivå to (poliklinisk behandling), må behandlingsopplegg iverksettes ved poliklinikken innen den angitte tidsfristen. Poliklinikken fører venteliste basert på behandlingsnivå og tidsfrister. Gjennom lov og merknader til lov er det fastsatt tre kriterier som alle skal være oppfylt for at retten til helsehjelp skal utløses. Disse er: Alvorlighetskriteriet: Pasienten skal ha et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes. Nyttekriteriet: Det skal foreligge en vurdering, eventuelt dokumentasjon, for at den aktuelle behandlingen kan bedre pasientens tilstand, livslengde og prognose. Kostnadskriteriet: Det skal foreligge et rimelig forhold mellom kostnadene ved behandlingen og den forbedring av pasientenes helsetilstand som behandlingen forventes å gi. Kriteriene skal gi grunnlag for reell prioritering av de pasientgrupper som trenger hjelpen mest. Dette innebærer at kriteriene skiller mellom de pasienter som har behov for hjelp, men som kan vente; og de som må ha denne hjelpen så snart som mulig. Hver enkelt pasient skal få sine rettigheter vurdert uavhengig av behandlingskapasitet 1. Individuell plan Pasientrettighetsloven har regler om pasienters rett til medvirkning og informasjon ved gjennomføring av helsehjelp, herunder rett til å medvirke ved valg av tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Pasientrettighetsloven har også regler om samtykke til helsehjelp som gjelder uavhengig av behandlingsform. Samtykket skal gis på bakgrunn av nødvendig informasjon om pasientens helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Det må sikres at disse forhold er ivaretatt i forbindelse med utarbeiding av individuell plan.. En individuell plan skal være langsiktig og beskrive ulike målsettinger, behandlingstiltak, behandlingsfaser, osv. En må forutsette at flere instanser samhandler i oppfølgingen av pasienten. Den tidligere sekvensielle modellen med forvern behandling - ettervern erstattes av en modell der flere instanser arbeider samtidig, og der behandlingsinnsatsen dimensjoneres i et langsiktig perspektiv. Behandlingen må tilrettelegges uavhengig av om pasienten til tider avbryter behandlingen for en periode. Når pasienten igjen er tilgjengelig kan de ulike partene gjenoppta oppfølgingen. Dette medfører at behandlingen ikke blir sammenhengende, og at man forutsetter at klienten trenger avbrutte men gjentatte behandlingssekvenser (ekstensiv behandling). 1 De regionale helseforetakene har utarbeidet en felles operasjonalisering av prioriteringsforskriften.

10 For å kunne tilby et formålstjenlig behandlingsopplegg forutsetter ofte behandlingen et nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten. For at gjennomføring av tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal ha den tilsiktede effekt, er det i mange tilfelle nødvendig at sosialtjenesten arbeider parallelt med å etablere en individuelt tilpasset bolig. Pasientens økonomiske situasjon må også sikres. I dette samarbeidet står utarbeiding av individuell plan sentralt. Utarbeiding av individuell plan kan ivareta flere funksjoner: - ivareta pasientens rettigheter (rettssikkerhet) - konkretisering av pasientens bestilling av hjelp - uttrykke pasientens selverkjennelse/motivasjon for å gjennomføre behandlingen - konkretisere hvilke endringer som må gjennomføres i pasientens liv - planlegge gjennomføring av behandlingstiltakene og videre oppfølging - dimensjonere oppfølgingen i ulike behandlingsfaser - overvåke gjennomføringen (kontrollere/ha tilsyn med) - evaluere gjennomføringen Det er en utfordring å gjøre den individuelle planen til pasientens plan og ikke bare en plan for gjennomføring av ulike behandlings-/oppfølgingstiltak. For mange pasienter er det slik at det er først når han/hun har vært til behandling en stund, at hun/han innser betydningen og nødvendigheten av tiltakene i planen. Det kan også være et mulig konfliktområde hvis det er stor forskjell på hva pasienten selv ønsker og hva behandler mener pasienten trenger å gjøre noe med. Dette er problemstillinger som vil tydeliggjøres i løpet av behandlingsprosessen, og som kan bidra tilpasientens bevisstgjøring om sin egen situasjon.

KAPITTEL 1 HØRINGSNOTATETS HOVEDINNHOLD...3

KAPITTEL 1 HØRINGSNOTATETS HOVEDINNHOLD...3 KAPITTEL 1 HØRINGSNOTATETS HOVEDINNHOLD...3 KAPITTEL 2 BAKGRUNN...5 2.1 VEDTAKELSEN AV RUSREFORMEN...5 2.2 PASIENTRETTIGHETSLOVENS ANVENDELSE PÅ TVERRFAGLIG SPESIALISERT BEHANDLING FOR RUSMIDDELMISBRUK...5

Detaljer

Rusreformen - pasientrettigheter og endringer i spesialisthelsetjenesteloven

Rusreformen - pasientrettigheter og endringer i spesialisthelsetjenesteloven 0 Rusreformen - pasientrettigheter og endringer i spesialisthelsetjenesteloven Dette rundskrivet (I-8/2004) inneholder en oversikt over endringer i spesialisthelsetjenesteloven (lov 2. juli 1999 nr. 61

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller

Detaljer

Rettighetsvurdering i forhold til ruspasienter.

Rettighetsvurdering i forhold til ruspasienter. Rettighetsvurdering i forhold til ruspasienter. Overlege Rune T. Strøm ARA 12.oktober 2006 16.10.2006 Rune Strøm ARA 1 Prioriteringsforskriften Bygger på Lønning II-utvalgets inndeling av helsetjenester

Detaljer

Tiltakskjeden i endring hva forventer vi av Rusreformen og hvilke utfordringer skal den løse?

Tiltakskjeden i endring hva forventer vi av Rusreformen og hvilke utfordringer skal den løse? Tiltakskjeden i endring hva forventer vi av Rusreformen og hvilke utfordringer skal den løse? Mari Trommald, avdelingsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Problemomfang rusmiddelmisbrukeres helsetilstand

Detaljer

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO EÅV-06/ 10529 F60 &13 55682/ 06 18. 10.2006

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO EÅV-06/ 10529 F60 &13 55682/ 06 18. 10.2006 STAVANGER KOMMUNE Saksprotokoll Oppvekst og levekår Postadr.: Postboks 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Ny Olavskleiv 6 Telefon: 51508500. Faks: 51508555 E-post: postmottak.oppvekst@ stavanger.kommune.no

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Høringssvar : Endringer i helselovgivningen etter rusreformen

Høringssvar : Endringer i helselovgivningen etter rusreformen RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Helse Midt-Norge RHF Postboks 464 7501 Stjørdal Besøksadresse/postadresse: Strandveien 1 7500 Stjørdal Tlf 74 83 99 70 Fax 74 83 99 71 Org.nr. 986523065 Vår referanse Deres referanse

Detaljer

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser

Detaljer

INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER

INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER Stjørdal 06.08.2004 1 Formål Prosedyren for behandling av nyhenvisninger skal sikre at pasientenes lovfestede rettigheter blir

Detaljer

Pasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014

Pasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014 Pasientrettar Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014 Lovar som heng saman Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om helsepersonell

Detaljer

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). Som det fremgår av kapittel 1 er denne loven rettet inn mot pasienters rettigheter overfor helsetjenesten som er nærmere definert i 1-3. Apotek faller i de fleste tilfeller utenfor. Men kapittel 3 og 4.

Detaljer

Aktuelle lover. Pasientrettigheter. 1-3.Oppgaver under helsetjenesten. 1-1.Kommunens ansvar for helsetjeneste

Aktuelle lover. Pasientrettigheter. 1-3.Oppgaver under helsetjenesten. 1-1.Kommunens ansvar for helsetjeneste Aktuelle lover Pasientrettigheter John Chr. Fløvig Overlege/ universitetslektor Lov om helsetjenesten i kommunene Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Pasientrettighetsloven Forvaltningsloven Psykisk helsevernloven

Detaljer

HØRINGSNOTAT ENDRING I PASIENTRETTIGHETSLOVEN ETTER RUSREFORMEN. Asker kommune er bedt om om gi evt. merknader til forslagene i høringsnotatet.

HØRINGSNOTAT ENDRING I PASIENTRETTIGHETSLOVEN ETTER RUSREFORMEN. Asker kommune er bedt om om gi evt. merknader til forslagene i høringsnotatet. Helse- og omsorgsdepartementet 8011 dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: KMADSSEN F63 &00 31.10.2006 S0613830 L33103106 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S06/3830. HØRINGSNOTAT ENDRING

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten PASIENT- RETTIGHETER Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter står i pasient- og brukerrettighetsloven. Nedenfor følger informasjon om de mest sentrale rettighetene

Detaljer

Utvidede pasientrettigheter viktig lovendring med konsekvenser for helseforetakene

Utvidede pasientrettigheter viktig lovendring med konsekvenser for helseforetakene Utvidede pasientrettigheter viktig lovendring med konsekvenser for helseforetakene Presentasjon utarbeidet av Helse Nord RHF etter et opplegg utarbeidet i Helse Sør Ot.prp.nr.63 (2002-2003): Om lov om

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Informasjon om. pasientrettigheter

Informasjon om. pasientrettigheter Informasjon om pasientrettigheter Til våre pasienter og deres pårørende: Dersom du får tilbud om og velger å ta imot helsehjelp, har du rettigheter etter Lov om pasient - og brukerrettigheter. Loven skal

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Vurderings- og utredningsfasen «Tvang fra A-Å» Samarbeidskonferanse HOL 10-2 og10-3 25. og 26. september 2013 Nina Husum og Kari Hjellum Lov,

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

Besl. O. nr. 91. Jf. Innst. O. nr. 91 ( ) og Ot.prp. nr. 12 ( ). År 1999 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 91. Jf. Innst. O. nr. 91 ( ) og Ot.prp. nr. 12 ( ). År 1999 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 91. Jf. Innst. O. nr. 91 (1998-99) og Ot.prp. nr. 12 (1998-99). År 1999 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

Dine rettigheter som pasient

Dine rettigheter som pasient Dine rettigheter som pasient Hvilke rettigheter har du som pasient? En pasients rettigheter blir primært regulert av pasientrettighetsloven. Pasientrettighetsloven Ifølge Sosial- og helsedirektoratet skal

Detaljer

Ventelister nå igjen! Konferanse Medisinsk kontorfaglig personell 2010 Aina Karstensen og Eva Kulsetås Håndlykken, NPR

Ventelister nå igjen! Konferanse Medisinsk kontorfaglig personell 2010 Aina Karstensen og Eva Kulsetås Håndlykken, NPR Ventelister nå igjen! Konferanse Medisinsk kontorfaglig personell 2010 Aina Karstensen og Eva Kulsetås Håndlykken, NPR Innhold Hva er ventelistetall? Gjennomgang av registrering av data knyttet til venteliste

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten PASIENT- RETTIGHETER Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter står i pasient- og brukerrettighetsloven. I brosjyren følger informasjon om de mest sentrale

Detaljer

Innst. 151 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:12 L (2009 2010)

Innst. 151 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:12 L (2009 2010) Innst. 151 L (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:12 L (2009 2010) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantlovforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID

Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID Forord Helsetjenesten og politiet har ulike roller og oppgaver i samfunnet, men vil i noen tilfeller møte felles utfordringer

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester Vedlegg 5a til Samarbeidsavtalen Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig

Detaljer

IS-1505 IS-1505. Vurdering av henvisninger til tverrfaglig spesialisert rusbehandling

IS-1505 IS-1505. Vurdering av henvisninger til tverrfaglig spesialisert rusbehandling IS-1505 IS-1505 Vurdering av henvisninger til tverrfaglig spesialisert rusbehandling Utgitt: 08/2008 Bestillingsnummer: IS-1505 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling

Detaljer

RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER

RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER 18.10.16 1 2 Skulle si noe om: Rettigheter som utløses Konsekvenser for kommunale tilbud Tilgjengelighet av omsorgstjenester Bolig

Detaljer

Lov om pasientrettigheter

Lov om pasientrettigheter IS-12/2004 Rundskriv Lov om pasientrettigheter Heftets tittel: Lov om pasientrettigheter Utgitt: 07/2004 Bestillingsnummer: IS-12/2004 Utgitt av: Sosial- og helsedirektoratet Kontak: Avdeling for spesialisthelsetjenester

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Styresak. Høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidsgruppen rapport er vedlagt.

Styresak. Høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidsgruppen rapport er vedlagt. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 16.10.2006 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Tidligere hjelp til barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusproblemer - høring

Detaljer

Saksbehandler: John Dutton Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 04/ Dato: * SAK TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: John Dutton Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 04/ Dato: * SAK TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: John Dutton Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 04/00088-002 Dato: * RUSREFORM II SAK TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Saksordfører: Sadi Emici Nils Fr. Wisløff Rådmann

Detaljer

Styresak. Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 104/03 B Dato skrevet: Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Rusreform I og II

Styresak. Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 104/03 B Dato skrevet: Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Rusreform I og II Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 104/03 B Dato skrevet: 28.10.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Rusreform I og II Bakgrunn Regjeringen

Detaljer

Lov om pasientrettigheter

Lov om pasientrettigheter IS-12/2004 Rundskriv Lov om pasientrettigheter Heftets tittel: Lov om pasientrettigheter Utgitt: 07/2004 Bestillingsnummer: IS-12/2004 Utgitt av: Sosial- og helsedirektoratet Kontak: Avdeling for spesialisthelsetjenester

Detaljer

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 55 Lov om endringer i

Detaljer

Hva har du rett på? Nyttige rettigheter å kjenne til innen helse- og sosialretten.

Hva har du rett på? Nyttige rettigheter å kjenne til innen helse- og sosialretten. Hva har du rett på? Nyttige rettigheter å kjenne til innen helse- og sosialretten. 1 R e t t t i l m i d l e r t i d i g b o l i g 3 R e t t t i l v e i l e d n i n g f o r å k u n n e s k a f f e v a

Detaljer

Taushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21.

Taushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21. Taushetsplikt Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn Nidaroskongressen 21. oktober 2013 fredag, 25. oktober 2013 Foredrag av Statens helsetilsyn 1

Detaljer

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Arkivsak 201005350-1 Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 07.12.2010 37/10 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Fylkesrådmannens

Detaljer

Samarbeid i juridisk og etisk perspektiv

Samarbeid i juridisk og etisk perspektiv Samarbeid i juridisk og etisk perspektiv Innlegg konferanse om kommuner og psykisk helsearbeid 12.02.07 Ketil Kongelstad ass. fylkeslege / seksjonsleder Helsetilsynet i Oslo og Akershus / Fylkesmannen

Detaljer

Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse

Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 Avdelingsdirektør Richard H Knoff, Statens helsetilsyn

Detaljer

Høring: NOU 2016:16 - Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse

Høring: NOU 2016:16 - Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21500822 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/2961-9 Vår

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Kunngjort 15. desember 2017 kl PDF-versjon 15. desember Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. (helsetilsynsloven)

Kunngjort 15. desember 2017 kl PDF-versjon 15. desember Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. (helsetilsynsloven) NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 15. desember 2017 kl. 15.25 PDF-versjon 15. desember 2017 15.12.2017 nr. 107 Lov om statlig

Detaljer

SAMHANDLINGSAVTALE MELLOM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF OG KOMMUNENE I MIDT-NORGE

SAMHANDLINGSAVTALE MELLOM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF OG KOMMUNENE I MIDT-NORGE SAMHANDLINGSAVTALE MELLOM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF OG KOMMUNENE I MIDT-NORGE Opprettet 01.01.07 Videreført 01.01.10 Evalueres før utgangen av 2012 SAMHANDLINGSAVTALE MELLOM RUSBEHANDLING MIDT- NORGE

Detaljer

Plikten til å dokumentere

Plikten til å dokumentere Plikten til å dokumentere Disposisjon Overordnet om helselovgivning, herunder om dokumentasjon Formål med journalføring Hva betyr det å dokumentere? Journalbegrepet Hvem har plikt til å føre journal? Journalføringsplikten

Detaljer

Fagrådet innen Rusfeltet i Norge - Rusfeltets Hovedorganisasjon

Fagrådet innen Rusfeltet i Norge - Rusfeltets Hovedorganisasjon Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Oslo, 6. oktober 2011 Innspill til høringsnotat angående forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter som følge av

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

t Når og for hvem gjelder pasientrettighetene? t Rett til nødvendig helsehjelp t Rett til fritt sykehusvalg t Rett til refusjon av reiseutgifter t

t Når og for hvem gjelder pasientrettighetene? t Rett til nødvendig helsehjelp t Rett til fritt sykehusvalg t Rett til refusjon av reiseutgifter t Pasientrettigheter t Når og for hvem gjelder pasientrettighetene? t Rett til nødvendig helsehjelp t Rett til fritt sykehusvalg t Rett til refusjon av reiseutgifter t Rett til pasientansvarlig lege t Samtykke

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ

Detaljer

Innst. O. nr. 10. (2007-2008) Innstilling til Odelstinget fra helse- og omsorgskomiteen. Ot.prp. nr. 53 (2006-2007)

Innst. O. nr. 10. (2007-2008) Innstilling til Odelstinget fra helse- og omsorgskomiteen. Ot.prp. nr. 53 (2006-2007) Innst. O. nr. 10 (2007-2008) Innstilling til Odelstinget fra helse- og omsorgskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2006-2007) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om endringer i pasientrettighetsloven

Detaljer

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014. Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 01.10.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2014/2/012 Øystein Fjelldal, Øyvind Aas Styresak 69/14 O Nasjonale kvalitetsindikatorer

Detaljer

Turnuslegekurs

Turnuslegekurs Turnuslegekurs 23.10.2013 Litt historie Pasient- og brukerrettighetene ble samlet i Pasient- og brukerrettighetsloven den 01.01.2012. Fra samme tidspunkt ble plikter og «sørge for»-ansvaret samlet i tjenestelovene.

Detaljer

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet SAMARBEID M ELLOM BARNEVERNTJENESTER O G PSYKISKE HELSETJENESTER TIL BARNETS BESTE Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet BAKGRUNN Samarbeid gir bedre tjenester

Detaljer

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Nasjonal psykiatri- og ruskonferanse Aktuelle lovforslag innen psykiatri og rusfeltet Kari Sønderland

Nasjonal psykiatri- og ruskonferanse Aktuelle lovforslag innen psykiatri og rusfeltet Kari Sønderland Nasjonal psykiatri- og ruskonferanse 2005 Aktuelle lovforslag innen psykiatri og rusfeltet Kari Sønderland Hvorfor lovreguleringer/endringer innen psykiatri/rus nå? Relativt nye lover Psykisk helsevernl.

Detaljer

Samhandling om LAR pasienter i Bergen

Samhandling om LAR pasienter i Bergen Samhandling om LAR pasienter i Bergen Mellom LAR forskrift og Samhandlingsreform Christian Ohldieck Seksjonsleder LAR, Helse Bergen Todelt presentasjon Del 1: Samhandlingsreform og LAR forskrift. Mulige

Detaljer

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege

Detaljer

Dokumentasjon og innsyn

Dokumentasjon og innsyn 1 Dokumentasjon og innsyn Plikten til å føre pasientjournal Plikten følger av helsepersonelloven 39 Gjelder for alle som yter helsehjelp - også de som ikke er autorisert når de yter helsehjelp Unntak:

Detaljer

Rusreformen noen grunnlagsdata om organisering og finansiering. Øyvind Omholt Alver Anne Line Bretteville-Jensen Oddvar Kaarbøe

Rusreformen noen grunnlagsdata om organisering og finansiering. Øyvind Omholt Alver Anne Line Bretteville-Jensen Oddvar Kaarbøe Rusreformen noen grunnlagsdata om organisering og finansiering Øyvind Omholt Alver Anne Line Bretteville-Jensen Oddvar Kaarbøe SIRUS rapport nr. 2/2004 Statens institutt for rusmiddelforskning Program

Detaljer

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten Anna Ryymin, teamleder & Anne-Lise Kristensen, helse-, sosial- og eldreombud i Oslo Med hånda på rattet? *Om helse-, sosial- og eldreombudet

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

Helsetilsynet i Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal

Helsetilsynet i Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Helsetilsynet i Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Samlerapport til Helse Midt-Norge RHF etter gjennomført tilsyn med helsetjenesten til voksne med psykiske problemer og ivaretakelsen av sentrale

Detaljer

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets

Detaljer

Helsepersonells handleplikt

Helsepersonells handleplikt Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten

Detaljer

www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord

www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord (Sentrale føringer) Overordnede føringer og planer, og ikke minst politiske signaler i forhold

Detaljer

Tjenesteavtale 3 og 5

Tjenesteavtale 3 og 5 + ++ + Overhalla kommune +++ positiv, frisk og frarnsynt Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011w 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 3 og 5 og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven lov av nr 63. Kjersti Harnes, jur. rådgiver

Pasient- og brukerrettighetsloven lov av nr 63. Kjersti Harnes, jur. rådgiver Pasient- og brukerrettighetsloven lov av 2.7.1999 nr 63 Kjersti Harnes, jur. rådgiver Lovens oppbygging Kap. 1: Alminnelige bestemmelser Kap. 2: Rett til helse-og omsorgs- tjenester og transport Kap. 3:

Detaljer

Vår ref. 16/ / / FE Saksbehandler: Sissel Andreassen

Vår ref. 16/ / / FE Saksbehandler: Sissel Andreassen Vår ref. 16/50964 16/3447-2 / FE - 000 Saksbehandler: Sissel Andreassen Høringsuttalelse - Endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter - innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare

Detaljer

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Helse Nord RHF har inngått ny avtale med Viken senter for psykiatri og sjelesorg gjeldende fra 1.1.2011 til 31.12.2014, med mulighet for

Detaljer

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten Kurs HMED4101/SYKVIT41314 «Kvalitet og pasientsikkerhet», Universitetet i Oslo 15. februar 2016 Ragnar Hermstad Avdelingsdirektør, avd. for spesialisthelsetjenester

Detaljer

IS-1505. Vurdering av henvisninger til tverrfaglig spesialisert rusbehandling

IS-1505. Vurdering av henvisninger til tverrfaglig spesialisert rusbehandling IS-1505 Vurdering av henvisninger til tverrfaglig spesialisert rusbehandling Heftets tittel: Vurdering av henvisninger til tverrfaglig spesialisert rusbehandling Utgitt: 12/2007 Bestillingsnummer: IS-1505

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Besl. O. nr. 5. (2003-2004) Odelstingsbeslutning nr. 5. Jf. Innst. O. nr. 4 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 54 (2002-2003)

Besl. O. nr. 5. (2003-2004) Odelstingsbeslutning nr. 5. Jf. Innst. O. nr. 4 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) Besl. O. nr. 5 (2003-2004) Odelstingsbeslutning nr. 5 Jf. Innst. O. nr. 4 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) År 2003 den 11. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

Pasientrettigheter kort om noen sentrale rettigheter. Vårmøte 2015 Jostein Vist spesialrådgiver/jurist Sykehuset Østfold

Pasientrettigheter kort om noen sentrale rettigheter. Vårmøte 2015 Jostein Vist spesialrådgiver/jurist Sykehuset Østfold Pasientrettigheter kort om noen sentrale rettigheter Vårmøte 2015 Jostein Vist spesialrådgiver/jurist Sykehuset Østfold Pasient- og brukerrettighetsloven Levende juridisk instrument i sikringen av pasienters

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte

Detaljer

1: PARTER Avtalen er inngått mellom XX kommune og st. Olavs Hospital HF heretter nevnt kommunen og helseforetaket.

1: PARTER Avtalen er inngått mellom XX kommune og st. Olavs Hospital HF heretter nevnt kommunen og helseforetaket. Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast av19.11.15 1: PARTER Avtalen er inngått mellom XX

Detaljer

BUP Lillehammer. En veiledning. for deg som skal til behandling ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Lillehammer. Gjelder fra 1.

BUP Lillehammer. En veiledning. for deg som skal til behandling ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Lillehammer. Gjelder fra 1. BUP Lillehammer Gjelder fra 1. oktober 2009 En veiledning for deg som skal til behandling ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Lillehammer Velkommen til BUP Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk

Detaljer

Tilsyn med helsetjenester

Tilsyn med helsetjenester Tilsyn med helsetjenester Radisson Blu Lillehammer hotell, 13. februar 2010 Svein Eggen Sentrale helsemyndigheter Helse- og omsorgsdepartementet Helsetilsynet Sosial- og helsedirektoratet Folkehelseinstituttet

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 4. september 2017 kl. 13.50 PDF-versjon 11. september 2017 01.09.2017 nr. 1334 Forskrift

Detaljer

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i fmtesto@fylkesmannen.no 1 Innledning Behandling av demente i sykehjem Innledning

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F60 &13 Arkivsaksnr.: 15/ Dato: HØRING - LOV OG FORSKRIFTER OM GJENNOMFØRING AV RUSOMSORG

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F60 &13 Arkivsaksnr.: 15/ Dato: HØRING - LOV OG FORSKRIFTER OM GJENNOMFØRING AV RUSOMSORG DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F60 &13 Arkivsaksnr.: 15/1122-2 Dato: 25.03.2015 HØRING - LOV OG FORSKRIFTER OM GJENNOMFØRING AV RUSOMSORG â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.

Detaljer

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester.

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. Vedlegg 3 b til samarbeidsavtalen Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig

Detaljer