Hva har du rett på? Nyttige rettigheter å kjenne til innen helse- og sosialretten.

Transkript

1 Hva har du rett på? Nyttige rettigheter å kjenne til innen helse- og sosialretten. 1

2 R e t t t i l m i d l e r t i d i g b o l i g 3 R e t t t i l v e i l e d n i n g f o r å k u n n e s k a f f e v a r i g b o l i g 5 N å r k a n N A V s t i l l e v i l k å r v e d t i l d e l i n g a v 7 ø k o n o m i s k s t ø n a d? P a s i e n t r e t t i g h e t e r 9 R e t t t i l a v g i f t n i n g ( a v r u s n i n g ) 1 4 R e t t t i l L A R 1 6 R e t t t i l h e l s e - o g o m s o r g s t j e n e s t e r i h j e m m e t 20 R e t t t i l t a n n b e h a n d l i n g 2 1 R e t t t i l i n d i v i d u e l l p l a n 2 4 2

3 Rett til midlertidig bolig Kommunen har plikt til å skaffe midlertidig bosted til dem som ikke har et bosted og ikke klarer å skaffe det selv, jf. NAV 27. Bestemmelsen gir den enkelte et rettskrav på midlertidig botilbud. Sosialtjenesten har plikt til å tilby en plass på hybelhus eller lignende. Hvis sosialtjenesten ikke klarer dette, f.eks. fordi det er fullt, må sosialtjenesten skaffe annet midlertidig husvære, f.eks. hotell. Midlertidig bolig skal skaffes den dagen du søker om det og du har krav på skriftlig vedtak. Et midlertidig boligtilbud skal til enhver tid gjelde minst et døgn framover. Egenbetaling er fastsatt i forskrift. Oppholdskommunen har ansvaret NAV 3 fastslår at det er oppholdskommunen som har ansvaret for tjenester etter loven. 3

4 Oppholdskommunen er den kommunen du faktisk bor eller oppholder deg i. Det er ikke relevant hvilken adresse du står oppført på i folkeregisteret når søknaden skal behandles. Kvalitetskrav Det midlertidige botilbudet skal være forsvarlig og egnet. Klagerett Du har rett på skriftlig vedtak om avslag på midlertidig botilbud og du rett til å klage. Helse- og Sosialombudet har utarbeidet en klagemal du kan bruke, eller kontakt Gatejuristen så hjelper vi deg. 4

5 Rett til veiledning for å kunne skaffe en varig bolig. Kommunen har ansvar for å medvirke til at du skal klare å skaffe deg en varig bolig dersom du ikke klarer dette selv. Du har rett til å få opplysning, råd og veiledning fra sosialtjenesten som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer, jf. Lov om sosiale tjenester i NAV 17. Råd og veiledning som hjelp for å skaffe seg eller for å klare å beholde en bolig faller innenfor bestemmelsens område. Du kan for eksempel søke NAV om hjelp til: Å søke om kommunal bolig Å søke om bostøtte eller startlån fra Husbanken Å orientere deg i det private leiemarkedet gjennom mulighet til å søke på ledige leiligheter på internett, følge deg på visninger, eller annen praktisk og økonomisk bistand. 5

6 Økonomisk stønad Lån til depositum eller sosialgaranti Å etablere kontakt med kommunale helse- og omsorgstjenester dersom du har behov for dette. Tjenestene kommunen tilbyr skal være forsvarlige og det skal legges stor vekt på din mening når tjenestetilbudet utformes. Du kan be om at tiltak og tjenester for å sikre en stabil bosituasjon skal tas inn i en individuell plan. Klagerett Dersom du ikke får veiledning slik at du kan skaffe deg en varig bolig, kan du kontakte Gatejuristen 6

7 Når kan NAV stille vilkår ved tildeling av økonomisk stønad? Økonomisk stønad er en rettighet for de som ikke har andre muligheter til å forsørge seg selv, og skal i utgangspunktet gis uten vilkår. Hvis formålet er hjelp til selvhjelp, kan NAV under visse forutsetninger likevel sette vilkår. NAV- kontoret skal alltid foreta en konkret individuell vurdering av om vilkår er hensiktsmessig, og om det vil kunne øke muligheten din til å bli økonomisk uavhengig. Vilkår skal ikke settes ut fra rene straffebetraktninger. Det skal aldri settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad i en nødssituasjon. Vilkåret må ikke være uforholdsmessig byrdefullt eller urimelig innskrenke din handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkåret kan ikke være i strid med lov. 7

8 Dersom du ikke har andre reelle inntektsmuligheter, har du rett til stønad og vilkårsbrudd skal ikke kunne føre til stans i stønaden. Stønaden kan i midlertid reduseres til et forsvarlig minstenivå. Klagerett Du har rett til å klage på vedtaket til Fylkesmannen. Gatejuristen kan bistå deg med klagen. 8

9 Pasientrettigheter Rett til fornyet vurdering Etter henvisning fra allmennlege (fastlegen) har du rett til fornyet vurdering av din helsetilstand av spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare én gang for samme tilstand. Ved behov for tverrfaglig behandling av rusmiddelmisbruk, gjelder også retten til fornyet vurdering etter henvisning fra sosialtjenesten. Du kan selv velge hvilket sykehus denne henvisningen skal sendes til, jf. fritt sykehusvalg. Rett til prioritert helsehjelp Ved henvisning til spesialisthelsetjenesten har du rett til å få din helsetilstand vurdert innen 30 virkedager fra henvisningen er mottatt. For å sikre at de pasienter som trenger det mest skal få behandling først, vil noen pasienter få en rett til å motta prioritert helsehjelp. Vurderingen av hvem som er en slik «rettighetspasient» foretas bl.a. ut i fra tilstandens alvorlighetsgrad og muligheter til å forbedre tilstanden. Pasienter som har behov for spesialisthelsetjenester, men som ikke anses som rettighetspasienter, skal også tilbys behandling. Denne gruppen må vente noe lenger på behandling. 9

10 Rett til øyeblikkelig hjelp Du har rett til øyeblikkelig helsehjelp når det kan føre til alvorlig skade, fare for liv eller helse å utsette behandlingen. Alle som oppholder seg i landet (også personer uten lovlig opphold) har rett til øyeblikkelig helsehjelp. Klagerett Klage på vurderingen og vedtak om rett til behandling sendes til den som har truffet enkeltvedtaket eller avgjørelsen. Dersom du ikke får medhold i klagen sendes denne videre til Fylkesmannen. Gatejuristen og Pasientog brukerombudet kan bistå med dette. Rett til individuell frist Rettighetspasientene har krav på å få fastsatt en individuell frist for når man skal få oppfylt retten til behandling. Fristen skal fastsettes på bakgrunn av pasientens tilstand og i forhold til hva som anses å være medisinsk forsvarlig. Hvis fristen ikke overholdes, har det regionale helseforetaket plikt til å dekke kostnadene til behandling ved en annen institusjon. 10

11 Rett til medvirkning og informasjon Du har rett til å medvirke ved undersøkelse, behandling og har krav på informasjon. Det er taushetsplikt om din helsetilstand. Pasientene skal underrettes om resultatet av vurderingen, om de har rett til å få behandling, og om den tidsfristen som er fastsatt. I underretningen skal pasientene også gis opplysning om klageadgang, klagefrist og fremgangsmåten ved en evt. klage. Rett til innsyn, retting og sperring i journalen Pasienten har som hovedregel rett til innsyn i journalen med bilag og også rett til å få kopi. Dersom visse vilkår er oppfylt, kan pasienten også eller den opplysningene gjelder ha rett til å kreve at opplysningene i journalen rettes eller slettes. Pasienten kan på bestemte vilkår videre anmode om at hele eller deler av journalen begrenses for innsyn. Krav fremsettes skriftlig for sykehuset/ institusjonen. Relevante bestemmelser er pasient- og brukerrettighetsloven 5-2, helsepersonelloven 42 og 43. Klagerett Avslag på innsyn, retting, sletting eller sperring kan klages til Fylkesmannen. 11

12 Rett til å velge sykehus (fritt sykehusvalg) Alle pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten har rett til å velge sykehus/behandlingssted. Retten til fritt sykehusvalg gjelder alle offentlige sykehus, samt privateide sykehus som har inngått avtaler med et regionalt helseforetak. Hva har du rett til ved fritt sykehusvalg? Retten til fritt sykehusvalg gjelder ved undersøkelse og/eller behandling, men ikke ved øyeblikkelig hjelp. Pasienten kan heller ikke velge behandlingsnivå. Mer informasjon finnes her: Klagerett. Pasienter, eller representant for pasienter, som mener at han/hun ikke har fått oppfylt sine pasientrettigheter, har klagerett. Det kan klages både på at man ikke gis rett til behandling, og den frist som er satt for når behandlingen senest skal påbegynnes. Fremgangsmåten er slik at forholdet først må tas opp med sykehuset/institusjonen, innen 4 uker. Dersom sykehuset/institusjonen opprettholder sin avgjørelse, kan pasienten klage til Fylkesmannen. Klagen til Fylkesmannen skal være skriftlig. Pasientombudet Pasientombudene skal være pasientenes talerør og arbeide for deres rettssikkerhet. Pasientombudet kan hjelpe deg med å klage eller presentere 12

13 dine synspunkter overfor helsetjenesten. Du kan også kontakte Gatejuristen som kan bistå deg med å klage. Norsk Pasientskadeerstatning For pasienter som er påført skade i forbindelse med behandling i det offentlige helsevesen, er det opprettet en egen erstatningsordning, Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Se mer informasjon og kontaktinformasjon på NPEs hjemmesider: Kontrollkommisjoner innen psykisk helsevern De psykiatriske sykehusene kan gjøre vedtak om tvunget psykisk helsevern. Hvert psykiatriske sykehus har en egen kontrollkommisjon for overprøving og kontroll av vedtak om tvunget psykisk helsevern. Pasienten og pårørende kan klage på forhold de mener er uriktige. Klage på tvangsmedisinering skal sendes Fylkesmannen. 13

14 Rett til avgiftning (avrusning) Avgiftning er helsehjelp som gis av spesialisthelsetjenesten i en periode når en person trapper ned bruk av rusmidler. Formålet er å sikre en medisinsk forsvarlig avgiftning og å forebygge og lindre abstinens. Spesialisthelsetjenesten har ansvaret for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmisbruk, herunder avgiftning. Hvem har rett til avgiftning (avrusning)? Retten til avgiftning gjelder på lik linje med retten til annen helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Om du har rett til avgiftning eller ikke, er avhengig av dine behov og en kost-nytte vurdering av tiltakets forventede effekt. Hvordan søke? For å få helsetilstanden din vurdert av spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning fra lege eller fra sosialtjenesten. Enkelte helseforetak (f.eks. i Oslo) gir pasienten rett til å ta direkte kontakt for å få avrusning. Dersom helseforetaket kommer fram til at du har rett til avrusning, fastsettes det en individuell frist for når helsehjelpen senest skal starte. 14

15 Dersom du får avrusning, fastsetter spesialisthelsetjenesten om dette skal skje poliklinisk eller ved døgnbehandling på institusjon. Dette kan du ikke velge selv. Men du har rett til fritt sykehusvalg, det vil si at du kan velge ved hvilken institusjon behandling skal gis. Avrusning som øyeblikkelig helsehjelp Du har rett til øyeblikkelig avrusning når det er fare for alvorlig skade eller det vil være fare for liv og helse å utsette behandlingen. Det skal mye til for å få rett til avrusning som øyeblikkelig helsehjelp dette må være påtrengende nødvendig. Klagerett og fornyet vurdering Du har rett til å klage dersom du ikke får avgiftning som du mener at du har krav på. Du retter klagen til den som har truffet avgjørelsen, dersom du ikke får medhold, sendes saken videre til Fylkesmannen. Du har også rett til fornyet vurdering av ditt behov for spesialisthelsetjenester, men du må da ha ny henvisning fra lege eller sosialtjenesten. Dette gjelder bare en gang for samme tilstand. 15

16 Rett til legemiddelassistert rehabilitering(lar) Legemiddelassistert rehabilitering, forkortet LAR, er et tverrfaglig, spesialisert rehabiliteringsprogram for heroinavhengighet, hvor man bruker legemidler som erstatning for heroin. Legemidlene som brukes er buprenorfin (Subutex eller Suboxone) eller Metadon. LAR er ikke bare behandling med medisiner. Rehabiliteringen skal være et tilbud som også omfatter sosial og økonomisk, og om mulig yrkesrettet rehabilitering. Rett til LAR- behandling Det foretas en konkret og samlet tverrfaglig vurdering av pasientens helsetilstand. I denne vurderingen skal pasientens alder og opioidavhengighetens lengde tillegges særskilt vekt. Ut fra en totalvurdering veies sikkerhet mot overdoser så tungt at Helsedirektoratet har anbefalt at buprenorfin bør være et førstevalg ved substitusjonsbehandling. Det skal imidlertid tas individuelle hensyn, og pasientens preferanse skal tillegges vekt. LAR forskriften gir regler for inntak av medisinen, og regler for å 16

17 kontrollere at dosering er riktig og at andre rusmidler ikke benyttes samtidig. Utleveringsordningene skal utformes slik at pasienten i så stor grad som mulig kan delta normalt i dagliglivet for øvrig. R-en i LAR kommunens ansvar Bolig, penger til å leve av, arbeid/ utdanning/aktivitet på dagtid og fritidstilbud vil som regel være en forutsetning for en vellykket rehabilitering. Kommunen/ ansvarsgruppen har ansvar for å bistå med dette i samarbeid med deg. Søknad om LAR Henvisning til spesialisthelsetjenesten om Legemiddelassistert rehabilitering kan sendes av: sosialtjenesten lege i kommunehelsetjenesten leger i fengselshelsetjenesten privatpraktiserende spesialister leger i andre deler av spesialisthelsetjenesten annet helsepersonell med rett til å henvise til spesialisthelsetjenesten 17

18 Spesialisthelsetjenesten avgjør om en pasient har rett til nødvendig helsehjelp. Fristen for å gi en vurdering er 30 virkedager, men vurderingen skal foretas raskere hvis tilstanden krever det. Pasienter under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet har rett til vurdering raskere enn innen 30 virkedager. Dersom henvisningen ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å avgjøre pasientens rett til helsehjelp, skal spesialisthelsetjenesten sørge for at behovet for helsehjelp blir utredet innen fristen. En grundig og fyldig henvisning vil lette arbeidet med vurderingen. Henvisningen bør inneholde pasientens motivasjon og ønsker for behandlingen, rushistorie, psykososial situasjon, ressurser og medisinske forhold. Manglende langsiktighet i motivasjon er ikke til hinder for oppstart av LAR dersom indikasjonen er klar og pasienten ønsker slik behandling. Ansvarsgruppe Ansvarsgruppen din består vanligvis av fastlegen, saksbehandler fra sosialtjenesten, fagkonsulent fra LAR og andre du eventuelt ønsker å ha med. Ansvarsgruppen er med under hele prosessen, og skal følge opp alle deler av LAR-arbeidet. 18

19 Ansvarsgruppen skal legge forholdene til rette, slik at tjenestene passer til ditt behov og følge opp individuell plan. Klagerett Du har klagerett ved avslag eller ved ufrivillig avslutning av behandlingen. Hvis du ikke får LAR, men har rett til nødvendig helsehjelp (se side 2), skal du få et annet tverrfaglig spesialisert behandlingstilbud i stedet. Klagen sendes sykehuset/institusjonen, innen 4 uker. Dersom sykehuset/institusjonen opprettholder sin avgjørelse, kan du klage til Fylkesmannen. Klagen til Fylkesmannen skal være skriftlig. Kontakt Gatejuristen, så hjelper vi deg med dette. Noen konsekvenser av LAR Du må regne med å miste førerkortet for ca. 6 måneder ved oppstart, og utenlandsreiser må planlegges i god tid. Du må levere urinprøver ofte. Mer informasjon Både kommunen, fastlegen og spesialisthelsetjenesten skal kunne gi deg mer informasjon om LAR. 19

20 Rett til helse- og omsorgstjenester i hjemmet Folk med rusproblemer har samme rett til helse- og omsorgstjenester i hjemmet som andre. De mest vanlige helse- og omsorgstjenestene som kan gis i hjemmet er hjemmesykepleie, praktisk bistand og opplæring i dagliglivets gjøremål og bistand fra støttekontakt. Det er ingen klare regler for hva du har rett til og hvor mye, men helse- og omsorgstjenestene skal ligge på et forsvarlig nivå i forhold til dine behov. Det er ikke anledning til å ta hensyn til kommunens økonomi når det avgjøres hva som er et forsvarlig tjenestetilbud. Kommunens veiledningsansvar omfatter også plikt til å veilede om hjemmetjenester. Klagerett Dersom du ikke er fornøyd med vedtaket, kan du klage. Når det gjelder klage på avslag, må du først sende en klage til kommunen. Får du ikke medhold, klager du deretter til Fylkesmannen. Klagefristen er 4 uker. 20

21 Rett til tannbehandling Mange med rusproblemer trenger tannbehandling, men har ikke råd til å betale for dette selv. Det er flere muligheter for å få gratis/støtte til/billig tannhelsehjelp. Økonomisk sosialstønad til tannbehandling Dersom vilkårene for økonomisk sosialstønad er oppfylt, har du rett til støtte til tannbehandling fra sosialkontoret. Støtten skal komme i tillegg til de faste månedlige satsene for livsopphold. Du har rett til å få dekket nødvendig og faglig forsvarlig tannbehandling, men ikke behandling som er spesielt dyr. Hvis de fleste tennene dine fortsatt er i orden, er det ikke faglig forsvarlig å trekke tennene og sette inn protese (gebiss). Ren kosmetisk behandling får du ikke støtte til. Du må søke om støtte til livsopphold på vanlig måte, og presisere at det også søkes om ekstra støtte til tannbehandling. Sosialkontoret vurderer hvor mye penger du kan få til tannbehandlingen. 21

22 For enkelte tannplager/tannsykdommer kan man også få dekket utgiftene ved stønad fra folketrygden/helfo. Eksempler er infeksjonsforebyggende behandling (f.eks. ved HIV/AIDS og kreft), periodontitt, patologisk tap av tannsubstans, tannskade ved ulykke og manglende evne til egenomsorg ved varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne. Det er ikke nødvendig å søke om godkjenning fra NAV før behandlingen påbegynnes. Det er tannlegen som vurderer om pasientens tannproblemer omfattes av folketrygdlovens stønadsbestemmelser. Annen gratis/billig tannbehandling Det er en rekke ulike særordninger som kan gi rett til gratis tannbehandling. Som en tommelfingerregel gjelder det å passe på å få gratis tannbehandling mens man mottar annen behandling. Særordninger gjelder blant annet for personer som: Mottar hjemmesykepleie eller støttekontakt, boveiledning eller annen praktisk bistand i dagliglivet (vedtak på mer enn 3 måneder) Er i/har søkt om LAR Er/skal inn i institusjon (opphold i mer enn 3 måneder) 22

23 Er/skal inn i fengsel (akutt tannbehandling til alle og mer forsvarlig behandling ved opphold over 3 måneder) Er 18, 19 eller 20 år (lav pris ut det året man fyller 20) Har tannskader som skyldes vold (voldsoffererstatning) Klagerett Ta kontakt med Gatejuristen da det er mange ulike klageinstanser. Mer informasjon Ta kontakt med sosialkontoret, lavterskeltilbudene, NAV eller Gatejuristen for mer informasjon. 23

24 Rett til individuell plan Hvis du trenger langvarige og koordinerte tjenester fra helse- og sosialtjenesten, har du rett til individuell plan. Planen er et verktøy som du kan bruke for å få et bedre tjenestetilbud, slik at du kan nå målene dine. Planen skal gi oversikt over hva du får av helse- og sosialtjenester, når tjenestene skal gis og hvordan tjenesteyterne skal samarbeide. Planen skal beskrive ansvaret til hver enkelt tjenesteyter, og skal hjelpe dem og ansvarsgruppen din til å arbeide mot dine mål. Planen skal oppdateres når det er behov for det. Kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket har plikt til å samarbeide med hverandre, og med f.eks. pårørende, fastlegen, skole, trygdeetaten og NAV. Det skal være én bestemt person som er din kontakt og som har hovedansvaret for å følge opp deg og din plan. Du kan velge denne kontaktpersonen selv. Klagerett Hvis du ikke får en individuell plan eller du ikke får delta i arbeidet med planen, kan du klage til Fylkesmannen. 24

25 Gatejuristen er et landsdekkende rettshjelpstiltak for folk som har eller har hatt rusproblemer: Oslo Tromsø Bergen Trondheim Kristiansand Stavanger Hamar Tønsberg Lillehammer Harstad Les mer på 25