Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Møtested: Formannskapssalen, Namsos Samfunnshus Dato: Tidspunkt: 08:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post marit.grotan@namsos.kommune.no eller på telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Namsos, 15. august 2013 Sakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 28/13 Rapport fra skjenkekontrollen 2. kvartal 2013 PS 29/13 PS 30/13 Tjenestetilbud i helse og omsorg - benevnelser Spesialpedagogisk koordinator. Pilot ved Namsos barneskole Orienteringssak: Lukking av avvik etter kommunalt tilsyn ved Høknes barneskole Temamøte: Spesialundervisning - Hvor står vi, hvor går vi? Hilmar Klingen Leder/sign. Marit Grøtan møtesekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 28/13 Rapport fra skjenkekontrollen 2. kvartal 2013 PS 29/13 PS 30/13 Tjenestetilbud i helse og omsorg - benevnelser Spesialpedagogisk koordinator. Pilot ved Namsos barneskole Orienteringssak: Lukking av avvik etter kommunalt tilsyn ved Høknes barneskole Temamøte: Spesialundervisning - Hvor står vi, hvor går vi?

3 Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Anita Iversen Saksframlegg Rapport fra skjenkekontrollen 2. kvartal 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 28/ Rådmannens innstilling Oppvekst, omsorg og kultur tar saken til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Delegasjon for kommunestyret til oppvekst, omsorg og kultur, pkt. 2.

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Rapport fra skjenkekontrollen 1. kvartal S Rapport fra skjenkekontrollen 2. kvartal 2013 Vedlegg 1 Revisjonsrapport - IK Alkohol, Tino`s hotel og restaurant Saksopplysninger Kontroll med utøvelse av kommunal bevillinger til skjenking av salg av alkoholholdig drikk tillegger kommunen, jfr. Alkoholloven 1-9. Namsos kommune har inngått avtale med PreBio AS om utførelse av kontroll av salgs- og skjenkebevilling i kommunen. Administrasjonen legger fram kvartals vise befaringsrapporter mottatt fra PreBio AS for politisk behandling, slik at det legges til rette for god tilbakemelding om oppføling og kontroll av salgsog skjenkebevillinger i kommunen. Rapporter uten avvik eller vesentlige mindre bemerkninger vil ikke bli lagt med saksframlegget. I perioden er følgende befaringsrapporter mottatt: 1. Skjenkekontroll utført den ved et skjenkested og tre utsalgssteder, hvor på det ene utsalgsstedet var stengt under kontrollen. 2. Skjenkekontroll utført den ved to utsalgssteder og to skjenkesteder. 3. Skjenkekontroll utført den ved to skjenkesteder og to utsalgssteder. 4. Forsøkt utført kontroll den ved to skjenkesteder, stedene var stengt under kontrollen. 5. Skjenkekontroll utført den ved fire skjenkesteder. 6. Forsøkt gjennomført skjenkekontroll den ved et nytt skjenkested. 7. Systemkontroll gjennomført den ved fire skjenkesteder, med tema opplæring av ansatte. Vurdering Det framgår av rapporter fra PreBio AS at det gjennom skjenkekontroller ikke har framkommet forhold som avdekker brudd på skjenkebestemmelsene. Skjenkekontrollen forsøk på å gjennomføre en kontroll den ved nytt skjenkested ble avbrudd da bevillingen ikke var iverksatt p.g.a manglende kunnskapstest for stedfortreder. Systemkontroll utført den avdekker ingen avvik. Det bemerkes at et av skjenkestedene ikke kan dokumentere hvilke områder i alkoholloven og forskriften ekstrahjelpene har fått opplæring i. Skjenkekontrollen anbefaler at dette dokumenteres i IK- alkoholpermen med dato og signatur fra den enkelte ansatte. Skjenkekontrollen vil følge opp dette ved stikkprøvekontroll.

5 Totalt sett gir befaringsrapportene positive tilbakemeldinger om salg- og skjenkepraksis i kommunen. Dette viderefører inntrykket fra tidligere år. Det innstilles at utvalgt oppvekst, omsorg og kultur tar saken til orientering. Miljømessig vurdering Ingen miljømessige vurderinger i denne sak.

6

7 Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Tjenestetilbud i helse og omsorg - benevnelser Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Eldres råd 6/ Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 29/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Namsos kommunestyre vedtar at det gjøres følgende endringer av benevnelser på tjenestetilbud i kommunens helse og omsorgstjenester; a. Otterøya bo og servicesenter endrer navn til Otterøya bo og velferdssenter b. Vestre havn bo og servicesenter endrer navn til Vestre havn bo- og velferdssenter c. Namsos bo og servicesenter endrer navn til Namsos bo og velferdssenter d. Klinga bo og servicesenter endrer navn til Bangsund bo og velferdssenter e. Namsos sykeheim endrer navn til Bjørum helsehus Hjemmel for vedtaket er:

8 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Tjenestetilbud i helse og omsorg - benevnelser Saksopplysninger I sammenheng med at det gjennomføres organisatoriske endringer i fagområdet helse og omsorg, framlegges det til politisk behandling sak om endring av benevnelser i enkelte tjenestetilbud innenfor fagområdet. Vurdering Nåværende organisering av tjenestetilbud i fagområdet helse og omsorg, har sitt utgangspunkt i beslutninger som ble gjort for om lag 25 år siden, og daværende planarbeid som ble omtalt som «Omsorg 2000» Hovedlinjene i utviklingen av kommunens omsorgstjenester fram til i dag, har i all hovedsak fulgt hovedtrekkene som ble lagt i dette planarbeidet, i tillegg til at flere nasjonale helsereformer har påvirket utviklingen av omfang og faglig innhold. Organiseringen av omsorgstjenestene tok utgangspunkt i at kommunen skulle ha én sykeheim, mens tjenestetilbud utover dette skulle organiseres innenfor geografiske distrikt/ områder, noe som skulle ivareta likeverdighet og nærhet til innbyggere i hele kommunen. Det ble ved gjennomføringen etablert fem helsedistrikt, hhv sør, øst, vest, Otterøya og Vemundvik, som skulle ivareta innbyggernes behov for ulike helse og omsorgstjenester som hjemmesykepleie, praktisk bistand/ hjemmehjelp, avlastning, vaktmestertjenester, matombringing, omsorgslønn mm. De fire aldersheimene i kommunen ble modernisert og utbygd gjennom 1990 tallet og fram til 2003, og framsto som samlokaliserte omsorgsboliger benevnt som bo- og servicesenter. Namsos sykeheim ble modernisert og utvidet senest i 2005, for å ivareta bl.a. garanti om enerom for alle som bor på sykeheimen. I dag omfattes helse og omsorgstjenestene av to helsedistrikt, med videreføring av bo og servicesentertilbud som ved gjennomføring av «Omsorg 2000», sykeheimstilbudet er uendret fra 2005 mht kapasitet, og «Omsorg 2000» er avløst av «Omsorgsplan 2015.» Prosessen med å endre organiseringen av fagområdet har hatt utgangspunkt i tre hovedbetraktninger, hhv. lederrollen og ledelse, faglige utfordringer og omstilling/effektivisering. Hovedtrekkene i endringene som gjennomføres innebærer at; en forlater en geografisk organisasjonsmodell til fordel for å tenke organisasjon i forhold til faglig innhold/ tjenestetilbud. Det vektlegges å synliggjøre helsefremmende og forebyggende tjenester i sterkere grad.

9 Videre fjernes et ledelsesnivå i forhold til eksisterende organisering og antall enheter/avdelinger reduseres. Det legges til rette for stab og støttefunksjoner som skal virke enhetlige og felles for alle avdelinger/enheter med bl.a. å tilby oppgaveløsning / tjenester på områder som ikke er kjerneoppgaver. Det vedlegges et organisasjonskart som viser ny organisasjon. I sammenheng med arbeidsprosessen om endring av organisering, har det også framkommet innspill om endring av noen benevnelser innenfor helse og omsorgstjenestetilbud i kommunen vår. Rådmannen er av den oppfatning at en beslutning om endring av benevnelser av tjenestetilbud i fagområdet, bør framlegges til politisk behandling / godkjenning. Det er viktig å understreke at denne saken omhandler benevnelser eller navnevalg, og har ingen betydning for innbyggernes rettigheter til eller kommunens plikter til å sørge for helse og omsorgstjenester. Det er to forslag til endringer av benevnelser som denne saken omhandler, og det er at kommunens bo og servicesenter endrer navn til bo og velferdssenter, samt at Namsos sykeheim endrer navn til Bjørum helsehus. Endringen fra bo og servicesenter til bo og velferdssenter, innebærer etter rådmannens vurdering en mindre endring. Benevnelsen «bo- og velferdssenter» på tilbudet innebærer at innbyggere tilbyes å leie bolig / leilighet av kommunen, samtidig som at det er tilrettelagt for et behovsvurdert tilbud om ulike tjenester, fra familie/ private, det offentlige og frivillige, som skal medvirke til å oppnå velferd for den enkelte innbygger. Således oppfattes at velferdsbegrepet ivaretar på en god måte formålet og hensikten med tjenestetilbudet. Det nåværende begrepet «service» oppfattes i sterkere grad å være knyttet til hvordan tilbudet blir formidlet til og opplevd av den som tjenestene retter seg mot, en kvalitetsdimensjon, og i mindre grad formidler helse og omsorgsfaglig terminologi i tjenestetilbudet. Kvalitetsdimensjonen oppfatter rådmannen er generell, og for dette fagområdet sin del skal den ivaretas overfor tjenestemottakere uavhengig av hvor helse og omsorgstjenestene blir utført. Det vises til at utvalg OOK, oppvekst, omsorg og kultur har behandlet kvalitetsforskriften for pleie og omsorgstjenester i kommunen. Å endre benevnelse fra sykeheim til helsehus må sees i sammenheng med utviklingen av helse og omsorgstjenestene over tid, hvor flere og flere oppgaver skal løses i kommunehelsetjenesten. Ansvarsreformen, handlingsplanen for eldre, opptrappingsplanen for psykisk helse, fastlegereformen, opptrappingsplanen for rusfeltet og samhandlingsreformen kan nevnes i denne sammenheng. Dagens og morgendagens helse og omsorgstjenester kan oppsummeres med økt oppmerksomhet mot tidligere intervensjon og forebygging til pasienter med begynnende funksjonssvikt, samtidig som at helseforetakene skriver pasientene ut på et tidligere tidspunkt og foretar flere inngrep og konsultasjoner ved dagkirurgi og poliklinisk virksomhet. Dette medfører at en del pasienter overføres til kommunen i en ustabil medisinsk situasjon og med et dårligere

10 funksjonsnivå og/eller mer komplekse tilstander enn for få år tilbake. Dette utfordrer kompetansen og flerfagligheten til de kommunale helsetjenestene Generelt betyr det i denne sammenheng å tilrettelegge for bl.a. økt behandling og medisinsk observasjon, rehabilitering, lindrende behandling, avlastning og vedlikeholdstrening, og hvor økt bruk av tidsbegrensede opphold vil være en naturlig konsekvens. Ved å ta i bruk benevnelsen helsehus, er det ønskelig å formidle i sterkere grad at denne delen av den kommunale helse og omsorgstjenesten er og skal være et behandlings- og tjenestetilbud som kjennetegnes av aktive og konkrete behandlingstilbud for nye og flere grupper av kommunens innbyggere. Det skal ikke underslåes at sykeheims-begrepet kan gi en assosiasjon til å omfatte kun de eldste eldre av kommunens innbyggere som målgruppe, et tjenestetilbud med liten fleksibilitet i inn og utskriving og hvor det oppfattes å representere et tilbud som omfatter avslutning av livsløpet for de aller fleste. Sykeheims-begrepet oppfattes således med et innhold som i liten grad er tilpasset dagens og morgensdagens helse og omsorgsutfordringer for kommunen. Generelt kan endringer av navn og benevnelser innebære at etablerte forståelser og forventninger blir utfordret hos innbyggere og brukere av tjenestetilbud som i denne saken. Dette skal en ta på alvor og derfor er god informasjon om og tydelighet på hva tjenestetilbud omfatter og hvilke oppgaver de skal utføre overfor innbyggere viktig å klargjøre. Rådmannen er dessuten klar over at det er ikke kun navn og evt navneendringer alene som er avgjørende for å endre retning og utvikling av tjenestetilbud, både for innbyggere og for ansatte. Det omhandler å jobbe kontinuerlig med bla. kompetanse, etikk og verdier, helse og omsorgsfaglig metodikk og ikke minst med ledelse for å oppnå ønskede resultater og målsettinger. Men i likhet med hva som var tilfelle for 25 år siden da kommunens aldersheimer ble endret til bo- og servicesenter, oppfatter rådmannen at det er viktig for kommunen som tjenesteleverandør at det er dynamikk og utvikling i hva tjenestetilbudene benevnes og har som identitet. Rådmannen anbefaler således at forslag om å endre navn på tjenestetilbud i fagområdet helse og omsorg blir godkjent av kommunestyret. Miljømessig vurdering Rådmannen vurderer at saken ikke har miljømessige følger.

11 Helse/omsorgssjef Versjon Stab Ass. helse og omsorgssjef rådgivere konsulent/merkantil Brukerkontor Bjørum helsehus Avd 1 Rehab/ avlastn Avd 2 Kort- langtidsavd Avd 3 Langtidsavd Avd 4 /5 Demens - omsorg Hjemmetjenester Bangsund bo og velferdssenter Namsos bo- og velferdssenter avd 1 Namsos bo og velferdssenteravd 2 Vestre havn bo og velferdssenter Tjenestertilmenneske r med funksjonsnedsettelse Klingkorsen omsorgsboliger Namsos Sentrum omsorgsboliger Namsos Vest omsorgsboliger Tjenester for forebygging og helsefremming Avd. for forebygging og helsefremmende tjenesterivitetsavdelin Namsos helsestasjon Avd 6 Alderspsykiatri Otterøy bo og velferdssenter Sentralkjøkken Rus og psyk.helsetjenester

12 Namsos kommune Oppvekstsjef i Namsos Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Svein-Arild Rye Saksframlegg Spesialpedagogisk koordinator. Pilot ved Namsos barneskole Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 30/ Rådmannens innstilling I forbindelse med styrking av funksjonen som spesialpedagogisk koordinator, vil rådmannen tilrå at komitè Oppvekst, omsorg og kultur drøfter statusrapporten fra Namsos barneskole og tar denne til etterretning. Videre oppfølging av kommunestyrets vedtak, PS 108/12 pkt. 10, avklares nærmere. Hjemmel for vedtaket er: Kommunestyrets vedtak: PS 108/12 pkt. 10.

13 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Spesialpedagogisk koordinator. Pilot ved Namsos barneskole Vedlegg 1 Rapport - kvalitetssikring av spesialundervisningen ved Namsos barneskole Saksopplysninger Kommunestyret i Namsos vedtok i forbindelse med behandling av budsjett- og økonomiplanen for perioden , PS 108/12 - pkt. 10, følgende: 10. Spesialpedagogisk koordinator. Kommunestyret vedtar å igangsette en pilot på Namsos barneskole for å få skriftliggjort hva en spesialpedagogisk koordinator skal ha av oppgaver, hvordan koordinatoren skal jobbe opp mot andre lærere, samt hvilken kompetanse en koordinator bør ha. Hvilke typer kartlegging, sikring av overganger og samhandling med PPT m.m. bør klargjøres? Som en del av piloten skal det bistås med å igangsette en lignende koordinator på en annen skole for inneværende skoleår. I tillegg bes rådmannen sørge for at aktuelle koordinatorer på de andre skolene og innen barnehagesektoren i løpet av neste år, får den nødvendige kompetansen. Kommunestyret har bevilget kr til oppfølging av tiltaket. Erfaringene fra piloten skulle legges fra for komitè Oppvekst, omsorg og kultur (OOK) innen juni Komitèleder og rådmannen er blitt enige om at saken fremmes i august måned i forbindelse med et temamøte som omhandler utfordringer knyttet til spesialundervisningsområdet. Namsos kommune har, i likhet med mange andre kommuner i landet, de senere årene hatt en markant økning av vedtak om spesialundervisning i grunnskolene. Ca. 12% av elevene vil få vedtak skoleåret 2013/2014, et prosenttall som ligger forholdsvis høyt over landssnittet. Det har blitt utarbeidet flere politiske utredninger om spesialundervisning. Det ble bl.a. nedsatt et ad-hoc-utvalg bestående av politikere og fagpersoner fra PPT, skoler og barnehager og andre aktuelle samarbeidspartnere. Leder for OOK ledet dette arbeidet. Utvalget konkluderte med en prioritert tiltaksliste. Saken ble i etterkant fremmet for kommunestyret. En markant styrking av funksjonen som spesialpedagogisk koordinator ved alle grunnskoler hadde høyeste prioritet. Dette var bakgrunnen for at kommunestyret i forbindelse med siste behandling av budsjett og økonomiplanen fattet vedtak om utprøving av en pilot ved Namsos barneskole hvor spesialpedagogisk koordinator får mer avsatt tid og et utvidet oppfølgingsansvar for det spesialpedagogiske området ved skolen.

14 Namsos barneskole har allerede de senere årene gjennomført et opplegg med noe styrking av denne funksjonen. Det vedlegges en rapport fra skolen om opplegg, gjennomføring og erfaringer så langt. Når det gjelder den politiske bestillinga fra kommunestyret, gis følgende tilbakemelding: Det har vårhalvåret 2013 ikke vært mulig å iverksette en pilot ved Namsos barneskole og skolen har dermed heller ikke bistått med å igangsette en lignende koordinator ved en annen skole skoleåret 2013/2014. Bevilgede midler er foreløpig ikke benyttet. Det har så langt i 2013 ikke blitt gjennomført en kommunal etterutdanning av koordinatorene. Vurdering Grunnskoleområdet i Namsos drives kostnadseffektivt, noe som framgår av KOSTRA-tall. Situasjonen har vært den samme over år. Det kan bety at kommunen har en god skolestruktur, men det kan også bety at det brukes for lite penger på grunnskole. En kraftig økning av spesialundervisninga, har medført at det er svært lite timeressurser til styrking og deling. Dette er timer som skal benyttes til tilpasset opplæring med tanke på at elever «fanges tidlig opp» med tilpassede tiltak slik at omfanget av spesialundervisning kan reduseres. Det synes som om skolene/kommunen er kommet inn i en ond sirkel. Få styrkings- og delingstimer medfører økt behov for spesialundervisning. Ett av flere tiltak for å bedre situasjonen, er å styrke den spesialpedagogiske funksjonen. Skolene har i dag fått tildelt en svært liten tidsressurs til sine spesialpedagogiske koordinatorer. Vestbyen skole har som eksempel fått tildelt til sammen 2,25 klokketimer pr. uke. Ad-hocgruppa foreslo at ved de største skolene burde spesialpedagogisk koordinator få avsatt en tidsressurs på 50% stillingsstørrelse. Til sammen ville den foreslåtte styrkinga ha medført + 1,94 lærerårsverk og en årlig merkostnad på ca. kr Det er ønske om at mer av skolenes og PPT s arbeid rettes inn mot det systemrettede arbeidet og at det sterke individfokuset nedtones noe. Spesialpedagogisk koordinator kan ha ansvaret for oppfølging av henvisninger, rapporter, søknader, koordinere møter mellom PPT/BUPP, kompetansesentra, barnevern, helsestasjon m.fl. Koordinatoren kan gjennomføre, og dermed avlaste PPT, en del kartlegging/testing, iverksette ulike tilpassede undervisningsopplegg sammen med andre lærere, m.m. Hensikten med en styrking av koordinatorfunksjonen er at tiltak bør iverksettes så snart og nært eleven som mulig. Tiltak skal iverksettes i nært samarbeid med heimen, ansatte på skolen og i samarbeid med de ulike «hjelpeinstansene». En større vektlegging av systemarbeidet vil forhåpentligvis på noe sikt medføre behov for færre oppmeldinger til PPT. Bakgrunnen for kommunestyrets vedtak om utprøving av en modell ikke er gjennomført så langt er følgende: Namsos barneskole har ved bruk av tildelte rammetimer allerede gjennomført et opplegg med noe styrking av koordinatorfunksjonen. Statusrapport vedlegges saken. Grunnet sykemelding/-er har det vært krevende å skulle styrke funksjonen ytterligere. Bevilget beløp tilsvarer 4-5 rammetimer pr. uke og vil gi liten mulighet til utprøving av et forsterket opplegg ved to skoler. Rådmannen vil tilrå at rapporten fra Namsos barneskole vurderes/drøftes og at videre oppfølging av kommunestyrets vedtak, PS 108/12 pkt. 10, avklares nærmere.

15 Konklusjon Miljømessig vurdering Ingen spesielle i denne saken.

16 Namsos kommune v/oppvekstsjefen. Namsos Tilbakemelding på arbeidet med kvalitetssikring av spesialundervisningen ved Namsos barneskole. Namsos barneskole erpå rammetimetildelingen gitt1,87 time til sosialpedagogisk arbeid. I praksis vil det si til det arbeidet som spes.ped.koordinator skal utføre. Dersom skolen skulle klart seg med den ressursen, ville spes.ped.koordinators arbeid begrenset seg til rent administrative oppgaver som : - oppmelding til ppt - sørge for at IOPer blir skrevet - halvårsrapporter - div. møtevirksomhet -Skolen har over år sett viktigheten av å ha en spes.ped.koordinator som skal kunne ivareta alle de oppgavene som naturlig ligger til dette arbeidsfeltet. Vi har derfor valgt å utvide stillingen, og har i dag en koordinatorstilling som utgjør 6,75 timer. Dette har gjort skolen i stand til å løse langt flere oppgaver på en langt bedre kvalitativ måte. En forutsetning for dette er at koordinator får en tilstrekkelig tidsressurs, og at den som tildeles oppgaven har den fagkompetansen som kreves. Med de krav som opplæringsloven i dag stilles til skolen/skoleeier om å gi både tilpasset undervisning og spesialundervisning, vil det være naturlig å tenke at skoleeier må sørge for at de rammebetingelser som kreves for at disse oppgavene kan løses tilfredsstillende, er på plass. I dag er det opp til den enkelte skole å finne tilleggsressurser fra egen ramme til denne viktige funksjonen. En relativt ny utfordring for Namsos-skolen er de elevene som loven betegner som minoritetsspråklige. Opplæringslovens 2-8 er tydelig på hvilke krav skoleeier er stilt ovenfor når det gjelder kartlegging av språkferdigheter og tilpasset opplæring. Dette arbeidet er omfattende og tidkrevende, og det må forventes at kommunen gjør skolene i stand til å utføre dette nødvendige arbeidet. I dag er det ingen som kan ivareta denne oppgaven. Det haster med å finne en løsning. Det er naturlig å tenke at også denne oppgaven kan legges til spes.ped.koordinator. Det er viktig å få synliggjøre de oppgaver som skolen er stilt ovenfor, oppgaver og som kan være med på å kvalitetssikre arbeidet rundt spesialundervisningen. En spes.ped.koordinator mednødvendig kompetanse og tilstrekkelig tidsressurs vil kunne ivareta mange av disse oppgavene.

17 Dersom rammebetingelsene er på plass, vil en spes.ped.koordinator kunne utføre disse arbeidsoppgavene: - Administrativt arbeid i forbindelse med spesialundervisningen, rapporter, søknader og henvisninger. - Koordinere møter/kontakter med PPT, Bupp, div. kompetansesenter, barnevern og helsesøstertjenesten. - Se til at klassene gjennomfører de kartleggingsprøvene som ligger i skolens rutinebeskrivelser. - Arkivere kartleggingsprøver/ gå gjennom resultat og vurdere elever som trenger mer oppfølging. - Gjennomføre utvidet kartlegging av elever som trenger videre utredning. - Gjennomføre lovbestemt kartlegging av minoritetsspråklige elever. - Tilrettelegge for opplegg i forhold til klasser og elever som trenger faglig og sosial oppfølging. - Veilede lærere som trenger/ønsker råd i forbindelse med lese- og skriveopplæringen. - Tilrettelegge undervisningsmateriell for lesesvake elever (lesekasse lesetrening, lesehøring) - Veilede assistenter som gjennomfører lesetrening/leseopplegg med elever.(kurse assistentene i deres plan.l.tid). - Iverksette tiltak ovenfor klasser og elever som trenger ekstra opplegg (eks lesekurs). - Gjennomgå sosiogram i alle klasser som et verktøy i arbeidet med det psykososiale læringsmiljøet. - Delta på foreldreskolen; redegjøre for skolens leseplan og foreldrerollen i leseopplæringen. - Delta sammen med kontaktlærer på foreldresamtaler der det er ønskelig/nødvendig. - Gjennomføre elevsamtaler der kontaktlærer og/eller foreldre ønsker utvidet samtale. Det kan være spennende å tenke at ved å stille spesifikke krav til spes.ped.koordinators kvalifikasjoner/kompetanse, vil noe av det arbeidet/ kartleggingsarbeidet som i dag utføres av PPT kunne gjøres rundt på skolene. Her vil det ligge muligheter for effektivisering gjennom å avlaste ppt noe i deres arbeid. For at de ovennevnte arbeidsoppgavene skal utføres på en kvalitativ god måte, kreves det at spes.ped.koordinator innehar en tilfredsstillende faglig kompetanse. I dag har ikke skoleeier stilt spesifikke kompetansekrav til funksjonen som spes.ped.koordinator. I denne modellen vil det være nødvendig å stille krav til faglig kompetanse. Skoleeier må tilstrebe at den som tilsettes i en slik stilling må inneha følgende faglige kompetanse: - Pedagogisk utdanning - Spesialpedagogisk utdanning med min. 60st.poeng - Generelt oppgradert på bruk og analyse av kartleggingsverktøyet. Som eksempel kan nevnes bruk av logos som i dag brukes mye av ppt.

18 Namsos barneskole har kartleggingsrutiner som krever kartlegging på alle klassetrinn. - Skolen gjennomfører kartlegging i lesing, skriving og matematikk på alle klassetrinn, opp til 3 ganger i året. (jamfør kommunal leseplan). - I tillegg til våre kartlegginger kommer de nasjonale kartleggingsprøvene i lesing, regning og engelsk (obligatoriske og frivillige). - Skolen gjennomfører utvidet kartlegging av elever som, ut fra skår på generell kartlegging gir grunn til bekymring. Her brukes: språk 6-16, 20 spørsmål, STAS, Jarle Elvemos diagnostiske lese- og skriveprøve. Skolen har tatt i bruk et omfattende kartleggingsprogram. Dette kan vi gjøre fordi vi har valgt å gi spes.ped koordinator økt timeressurs. De fleste skoler klarer å gjennomføre selve kartleggingen. Det som krever tid og kompetanse er analysen av resultatene. Intensjonen bak kartleggingen er bl.a. å avdekke lærevansker, og gjennom det få elevene videre utredet for spesifikke lærevansker. Skolen vil også på grunnlag av kartleggingsresultat tilrettelegge undervisningen for de elevene som trenger spesielt opplegg i en periode eller over tid. Med de pedagogiske utfordringene Namsos-skolen har i dag, vil det være klokt av skoleeier å satse på at hver skole innehar en kompetanse som gjør dem i stand til å møte de nye faglige utfordringene. Dette kan gjøres gjennom bla å etablere en spes.ped.koordinatorstilling ved hver skole der det stilles krav til faglig kompetanse. Olav Wien Rektor Namsos barneskole