Olje en ressurs med skjev fordeling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Olje en ressurs med skjev fordeling"

Transkript

1

2 Olje en ressurs med skjev fordeling Energi er drivkraften til virksomheten på jorda og tilgang til energi er essensielt for vår livskvalitet. Olja er en av verdens viktigste energiressurser, men det finnes ikke olje overalt i verden, og den varer ikke evig. Dette gjør olje svært ettertraktet. Norge er et av de heldige landene som har store oljeforekomster innenfor sine grenser og har hatt mulighet til å tjene mange penger på disse forekomstene. Mye av pengene Norge har tjent på olja er kun et resultat av at olja tilfeldigvis ligger langs kysten vår. Store deler av oljeinntektene våre knyttes ikke direkte til vår verdiskapende innsats med å utvinne, foredle og selge oljen, men at vi i Norge simpelthen har denne naturgitte gaven innenfor våre grenser. I 2007 lå oljeprisen på gjennomsnittlig 350 kroner per fat. Året etter steg gjennomsnittsprisen til ca 900 kroner per fat. Dette gav Norge en ekstra gevinst på mer enn 200 milliarder kroner årlig, uten at vi hadde blitt mer produktive eller effektive i vår oljevirksomhet. 1 Olje kan gi enorme rikdommer for dem som har forekomster innenfor sine lande- grenser. På samme tid skaper den enorme konsekvenser for klimaet i hele verden, uavhengig av hvem som produserer, bruker og tjener penger på den. Det ligger i oljas geografiske natur å være urettferdig. Med det menes at den er urettferdig fordi noen har den og andre ikke. Norge har den og er heldige. Når man skal ta med klima i beregningen, så kan ikke alle som har den heller ta den opp. Norge er et av landene som har tatt opp mer enn sin del av kaka. Det er på tide at vi sier stopp. Tekst: Markus Nilsen Brosjyren er laget av Changemaker. Tekst: Frikk Nesje, Håvard Eriksson, Ida Thomassen, Ingunn Leirset Berg, Ingvild Muri, Jarand Ullestad, Marianne Brekken, Markus Nilsen og Nora Spitalen. Omslagsfoto: Bjørn Harald Brekke Ander aka Wonderbra Design: Christin Malén Andreassen / christinmalen.com Trykk: Merker-Trykk AS Utgitt: 2010 Opplag: 1000 Besøksadresse: Bernhard Getz gt 3, 0130 Oslo. Postadresse: Postboks 7100 St Olavs plass, 0130 Oslo. 2

3 Innholdsfortegnelse s4 s5 s6 s8 s10 s12 s13 s14 s15 s16 s18 s19 s20 s22 s24 s25 Global oppvarming Klimaendringer Hvorfor rammes fattige mennesker rammes av klimaendringene? Internasjonale klimaforhandlingar i ein historisk kontekst Ei rettferdig klimaavtale - grøn utviklingsrett Togradersmålet - en trygg målsetning? Norske klimaposisjoner Fossile brensler Fornybar energi Økende energibehov - tre myter Åpenhet og demokrati i oljelobbyen Statoils opprinnelige mandat og Statoil i utlandet Hva kan gjøres? Changemakers krav Hva kan du gjøre? Ordforklaringer s26 Kilder 3

4 Global oppvarming I løpet av de siste 100 årene har gjennomsnittstemperaturen på kloden økt med 0,74 grader, og de regionale økningene har enkelte plasser vært mye større. Den menneskelige aktiviteten på jorden har siden 1800-tallet gitt en økning av klimagasser i atmosfæren. Menneskenes tilførsel av klimagasser utgjør kun en brøkdel av verdens klimagasser, på samme tid er det naturlige systemet svært sårbart for endringer. Naturen slipper selv ut klimagasser som sammen med de menneskelige utslippene skaper global oppvarming. Utregninger gjort av FNs klimapanel viser at gjennomsnittstemperaturen på jorden vil kunne øke med mellom 1,4 og 5,8 C i perioden Usikkerheten i tallene kommer av at man ikke ennå vet hvordan hele det globale klimaet vil bli påvirket, og at det er usikkerheter knyttet til hvor mye klimagasser mennesket vil slippe ut i tidsperioden. På samme tid som det har vært mest effektivt og økonomisk å ta i bruk fossile energikilder som kull, olje og gass, er disse kildene også de som slipper ut mest klimagassutslipp. At temperaturen på jorden øker fører til at det skjer endringer i klimaet 2. Tekst: Marianne Brekken 4

5 Klimaendringer Økningen i den globale temperaturen med 0,74 grader de siste årene kan sees som ubetydelig, men den har store ringvirkninger på klimaet og på jorda som helhet. Ved at jorda blir varmere vil havet stige, blant annet på grunn av at ismasser smelter. FNs klimapanel (IPCC) sin kalkyle viser at havnivået vil ha steget med opptil 88 cm innen 2100, dersom vi fortsetter som i dag. regner mer, på andre tider eller at regnet uteblir. Vind og havstrømmer kan også endre seg ved at de endrer retning og styrke, og dette vil igjen påvirke været i form av temperaturendringer, nedbør, stormer og orkaner. Vi har allerede opplevd flere eksempler på klimaendringene, og sett noen av konsekvensene det har hatt for mennesker og deres levekår 3. Foto: Kirkens Nødhjelp Andre eksempler på klimaendringer er endringer i nedbørsmønstre, enten at det Tekst: Ingunn Leirset Berg 5

6 Hvorfor rammes fattige mennesker hardest av klimaendringene? Klimaendringer rammer alle land, men verst går det utover fattige mennesker i utviklingsland. FNs fjerde hovedrapport om klimaendringer konkluderer med at klimaendringene kan gi mangel på vann og mat for flere hundre millioner mennesker. Det er flere årsaker til at fattige mennesker rammes hardest. For det første har mange utviklingsland en geografisk plassering som gjør dem mer utsatt for klimaendringer. Det er spesielt landene rundt ekvator som opplever de sterkeste formene for ekstremvær. For det andre er over 90 % av befolkningen i Sør direkte avhengig av naturen i form av at de lever av for eksempel jordbruk eller fiske. I tillegg er fattige menneskers kapasitet til å takle risikoen av klimaendringene mer begrenset fordi fattige mennesker og land mangler ressurser til å kunne tilpasse seg klimaendringene. Isbreer og snø er livsviktige kilder til vann i regioner hvor mer enn én sjettedel av verdens befolkning bor. I følge FNrapporten vil isbreene i Himalaya fortsette å smelte som følge av global oppvarming. På sikt vil dette føre til redusert vannføring i de store elvene i sørøst-asia. Avlingene i Sentral- og Sør-Asia forventes redusert med inntil 30 prosent. Nedsmelting av isbreer, flom, tørke og ekstremvær får følger for tilgang til vann og mat, folks liv og helse, flora og fauna, bosetting og industri. Disse forholdene kan forsterke eller føre til nye til spenninger, sikkerhetsproblemer og klimaflyktninger. I mange afrikanske land er allerede jordbruksproduksjonen og tilgangen til mat hardt rammet av variasjoner og endringer i klimaet. FNs klimapanel forventer dessuten reduksjoner i landområder som egner seg for jordbruk, kortere vekstsesong og redusert utbytte fra jordbruket i Afrika. I noen land kan avlinger fra landbruk som er avhengig av regnvann bli redusert med så mye som 50 prosent innen I tillegg forventer forskerne at varmere vanntemperatur i de store afrikanske innsjøene vil føre til redusert fiske og svekke lokal mattilgang. Klimaendringer utgjør derfor et stort hinder for fattigdomsbekjempelse og utvikling 4. Tekst: Nora Spitalen 6

7 Foto: Kirkens Nødhjelp 7

8 Internasjonale klimaforhandlingar i ein historisk kontekst Teoriane kring drivhuseffekten, samanhengen mellom mengde karbondioksid i atmosfæren og endringar i overflatetemperatur på landjorda, er ikkje ny. Svante Arrhenius lanserte denne modellen allereie i Gjennom studiar gjort av Charles Keeling på Hawaii blei det frå starten av 1960-åra forsøkt påvist ein stigande trend i karbondioksid i atmosfæren, og gjort forsøk på å sjå denne auken i lys av forbrenning av fossile brennstoff. Ei institusjonalisering av miljøvernet førte til at Stockholm-konferansen blei arrangert i FN-konferansen sirkla seg i liten grad inn på klimautfordringa, men eit samarbeid for vidare fokus vart etablert. Ut frå dette arbeidet vaks FNs miljøprogram fram, som saman med Verdas meteorologiorganisasjon i 1988 oppretta FNs klimapanel (IPCC) for å drive fram informasjon om årsaka til klimaendringane. Dette gjer panelet gjennom å vurdere allereie eksisterande vitskapelege tekstar. FNs klimapanel konkluderar i 1990 med at menneskeskapte utslepp er ein medverkande årsak til endringane i klimasystemet verda ser 6. Brundtland-kommisjonen la i 1987 fram sluttrapporten Vår felles framtid, med eit bodskap om at verdssamfunnet må gjere det som krevjast for å at behova til dagens generasjon vert dekka på ein slik måte at dette svekkar muligheitene til komande generasjonar 7. Stadig sprikande interesser mellom rike og fattige land, samt at fleire fattige land ønskte eit sterkare fokus på utviklingsaspekt heller enn berre miljørelaterte konsekvensar av klimaendringane 8, var sterke drivarar bak arrangeringa av FN-toppmøtet i Rio de Janeiro i 1992, og vedtaka gjort der. Klimakonvensjonen (UNFCCC) var eit av møtets resultat. Målet er ei stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgassar i atmosfæren på eit nivå som vil forhindre farleg menneskeskapt påverknad av klimasystemet. Ulike land skal her bidra på bakgrunn av prinsippet om felles, men differensiert ansvar 9, altså erkjenner ein at land har ulikt historisk ansvar og ulik økonomisk muligheit til å bidra. Ut av dette prinsippet vaks Kyoto-protokollen fram, som gir rike land målbare utsleppsforpliktingar. Første periode med forpliktingar strekk seg frå 2008 til utgangen av Protokollen er kritisert for at sanksjonsmuligheitene ikkje er effektive nok, at forpliktingane er for fleksible og lagt på feil grunnlag, og at deltakinga ikkje er brei nok 10. Dette ser ein også ved at fleire land, også Noreg, tek lett på forpliktingane og ikkje vil innfri krava gjennom kutt heime. Likevel er det den mest bindande avtala vi til no har, og den set klare krav til kva ein forventar av rike land. Sidan partskonferansen på Bali, desember 2007, har det pågått forhandlingar om korleis avtalesettet som skal tre i kraft frå 2013 skal sjå ut. Mandatet er å utarbeide nye forpliktingar under Kyoto-protokollen, samt å lage ei breiare avtale under Klimakonvensjonen, som mellom anna går inn på utsleppsbremsande tiltak i utviklingsland, klimatilpassing og finansiering av klimatiltak. Den vitskaplege bakgrunnen for forhandlingane er FNs klimapanels fjerde hovudrapport frå Her vert togradersscenarioet 8

9 Frikk Bø Nesje og Jarand Ullestad fra klimapolitisk utvalg i Changemaker følger klimaforhandlingene. analysert nærare, og ein ser her på korleis aukande global gjennomsnittstemperatur kan føre til sjølvforsterkande verknadar i klimasystemet. Ein definerar også utsleppskutt og klimatilpassing som komplementære måtar å handle på; satsing på den ein handlemåte utelukkar ikkje gjennomføring av den andre 11. Under partskonferansen i København, desember 2009, skulle Bali-mandatet føre fram til eit sett med nye avtaler. Ikkje sidan utarbeidinga av Versailles-traktaten i 1919 hadde så mange statsleiarar personleg teke del i forhandlingane, og såleis var det naturleg å ha høge forventningar til møtet. Møta i opptakten til København var prega av ei tillitskrise mellom rike og fattige land. Det vart også lekka eit hemmelegheitsstempla notat under sluttspurten av Københavnmøtet til avisa The Guardian som viste at kuttambisjonane til fattige land i sum var større enn rikes 12. Resultatet av møtet vart at dei fleste landa stilte seg bak den politiske erklæringa, the Copenhagen Accord; ein tekst på litt over to sider med overordna mål, men utan nye forpliktingar. Prosessen fram mot denne erklæringa har av fleire forhandlingspartar blitt kritisert for ikkje å vere demokratisk. Fleire hevdar også at denne ikkje tek innover seg vitskapen som ligg til grunn i forhandlingane. Forhandlingsmandatet frå Bali er forlenga til partskonferansen i Cancun, mot slutten av Tekst: Frikk Hugo Bø Nesje 9

10 Ei rettferdig klimaavtale - grønn utviklingsrett Bakgrunnen for Changemakers arbeid med klima dei siste åra har vore byrdefordelingsmodellen Grøn utviklingsrett (Greenhouse Development Rights Framework, forkorta GDR) 13. Rammeverket er utvikla av EcoEquity og Stockholm Environment Institute og tek utgangspunkt i å sikre fattige menneskes rett til utvikling i møte med klimaendringar og tiltak som må til for å bremse verknaden av desse. GDR bygger på prinsippet om felles, men ulikt ansvar reint normativt styrer dei internasjonale klimaforhandlingane. Som rammeverk pålegg GDR kvart land ein andel av verdas samla forpliktingar. Andelen er berekna ut frå eit lands ansvarsog kapasitetsindikator (RCI), som er eit gjennomsnitt av: 1) Historisk ansvar: Dette er landets andel av globale klimagassutslepp i perioden etter 1990; då FNs klimapanel sin første hovudrapport vart lansert. Rapporten viste at menneskeleg aktivitet med stor sannsynlegheit påverka klimasystemet, altså har land etter 1990 sleppe ut klimagassar vel vitande om at desse fører med seg klimaendringar. 2) Økonomisk kapasitet: Ein opererar her med enkelte land med store økonomiske forskjellar internt. Samstundes som at delar av befolkninga er bidragsytarar til klimaendringane, innehar fleire av landets innbyggarar enno retten til utvikling. Av denne grunn vert økonomisk kapasitet vurdert på grunnlag av andre kriterium enn BNP. Ein ser heller på korleis inntektene fordelar seg mellom landets innbyggarar. GDR set eit skilje mellom menneske som tenar over og menneske som tenar under 7500 USD per år, justert for kjøpekraft. Ein har her definert ein global middelklasse på bakgrunn av Verdsbankens kvantifisering av kva FNs Tusenårsmål på eit per capita-nivå vil innebere 14, med eit påslag på 25 prosent. Skiljet på 7500 USD kallast utviklingsterskelen. På vegne av innbyggarane under utviklingsterskelen bør myndigheitene prioritere fattigdomsreduksjon, og desse menneska vert tekne ut av fordelingsreknestykket. Med fordelingskriteria skildra over, samt ambisjonsnivået om å sikre fattiges rett til utvikling går GDR lengre enn å berre sjå på forpliktingar om innanlandske utsleppsreduksjonar. Grunna stort historisk ansvar og stor økonomisk kapasitet hjå fleire industrialiserte land vil deira kapasitet kunne overstige det desse kan tenkast å gjere av utsleppskutt innanlands. GDR vil såleis krevje store innanlandske utsleppskutt, men også forplikte enkelte land til å finansiere utsleppsbremsande tiltak i utviklingsland. Dette impliserar at fleire utviklingsland, med låg kapasitet, innanfor rammeverket sjølvsagt skal gjennomføre utsleppskutt, men at dette vert finansiert av land med stor kapasitet. Slike land vil på sikt vere offer for ei negativ allokering av utsleppsrettar. Dette er nødvendig for å gje menneske som lev under utviklingsterskelen nok atmosfærisk rom til å få muligheita til å utvikle seg. Tekst: Frikk Hugo Bø Nesje 10

11 Eksempel på byrdefordeling i GDR-rammeverket India China US Capacity Excluded income per capital income ($US PPP adjusted) Development threshold 20 $7,500 PPP Income percentile Income percentile Income percentile

12 Togradersmålet - en trygg målsetning? Togradersmålet symboliserer naturens smertepunkt for klimaendringer. Målet om å unngå en temperaturøkning på mer enn to grader i forhold til før-industrielt nivå for å unngå irreversible klimaendringer, er sentralt i både norsk og internasjonal klimapolitikk. Tanken er at hvis vi kan stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren til 450 ppm (parts per million, co²-ekvivalenter (i dag ligger vi på ca 387 ppm), så holder vi oss innenfor en akseptabel grense. I følge FN må globale klimagassutslipp reduseres med prosent fra 1990-nivå innen 2050 om vi skal kunne nå togradersmålet. Dette målet er basert på 450 ppm-grensa. For eksempel når det internasjonale energibyrået (IEA) lager prognoser for hvor mye energi vi kan bruke i årene fremover er det også 450 ppm-grensa som danner rammen. Det er sjelden fremhevet at denne grensa kun gir oss en sjanse for å holde oss innenfor to graders oppvarming. Farlig spill med andre ord. Det er også ventet at en tograders økning i seg selv vil ha store konsekvenser for livet på planeten. En fjerdedel av alle arter i verden vil trues med utryddelse, og klimaendringer vil forekomme i langt større grad enn i dag, som igjen vil ha konsekvenser for menneskelig livsgrunnlag og tvinge hundretusener på flukt. Det er også mye usikkerhet rundt større terskler i naturen som kan inntreffe før vi når to grader. Derfor har mange organisasjoner og stater samlet seg om et 1,5-gradersmål, eller en 350 ppm-grense, for å være sikrere på at vi unngår de største klimaendringene, og sikrer eksistensgrunnlaget for blant annet mange øystater som trues med oversvømmelse. Tekst: Jarand Ullestad 12

13 Norske klimaposisjoner Internasjonalt høster Norge mye ros for vårt klimaengasjement og våre høye ambisjoner i klimapolitikken, og vi er å regne som en av de viktigste pådriverne for større internasjonalt samarbeid i form av avtaler og regelverk. Det internasjonale fokuset og engasjementet er viktig og noe vi bør fortsette med. Dessverre har ambisjonene sjeldent blitt fulgt opp med handling. Mantraet har siden begynnelsen av 90-tallet vært at man gjør kutt der det er billigst, (i seg selv en tiltalende tanke), altså ved å kjøpe utslippskvoter fra andre steder i verden der det er billigere å kutte i klimagassutslipp. Resultatet har imidlertid blitt at kutt både i Norge og i utlandet har uteblitt. I Norge har vi, i stedet for å kutte utslippene, hatt en stabil økning i utslippene, og i 2007 lå vi ca. 10 prosent over 1990-nivå. Sverige, til sammenlikning, har derimot hatt en stabil reduksjon i sine utslipp og lå ca. 9 prosent under 1990-nivå i Norske utslipp har falt en del de to siste årene, på grunn av finanskrisen og redusert aktivitet i de fleste sektorer, men 2010 er likevel spådd som det året som vil ha de høyeste utslippene i historien 15. Målet frem mot 2020 er å kutte norske utslipp med 20 prosent, et mål som ble fastslått i et kompromiss mellom alle partiene på Stortinget, utenom Fremskrittspartiet, i 2008, kalt klimaforliket. Selv om dette målet er høyt i verdenssammenheng, er det langt fra ambisiøst, og mangler troverdighet. Riksrevisjonen, som kontrollerer pengebruk og virkemidler i norsk politikk, konkluderte nylig med at slik politikken føres i dag er det tvilsomt at målet blir innfridd. Tekst: Jarand Ullestad 13

14 Fossile brensler Utslipp fra fossilt brennstoff er en sentral Karbonbudsjettet årsak til klimaendringene. Oljelobbyen, det vil si de som har interesser i norsk petroleumsnæring i Norge, mener at olje produseres på en så ren måte at norsk petroleumsvirksomhet er en klimavennlig metode å dekke verdens energibehov på Man sammenligner gjerne norsk oljeproduksjon med kullkraft i Russland eller Kina som forurenser mer. Oljelobbyen fremstiller norsk olje som det alternativet som skal dekke verdens energibehov og redde Brenn altn Null kul Kull, tjæresand og klimaet samtidig. At norsk olje utvinnes -500 avskogning mer miljøvennlig betyr lite når 80 prosent av klimagassutslipp knyttet til petroleum finner sted i forbrenningsprosessen. Når olje brennes får vi like store klimagassutslipp uavhengig hvor det er produsert. Norsk olje er ikke et klimavennlig alternativ til kullkraft. Dersom vi med sannsynlighet skal holde oss under målsetningen om maksimalt to graders oppvarming må mer enn tre fjerdedeler av de påviste reservene av olje, kull og gass bli liggende. Selv om vi hypotetisk sett stanser alle kullkraftverk i morgen, stanser all avskogning umiddelbart og ikke utvinner tjæresand, så vil vi fortsatt overstige togradersmålet om vi pumper opp alt det som finnes av olje 16. Gass-rensing og skogplanting for sannsynlig oppnåelse av togradersmålet (rød linje) vs. Klimagassutslipp fra reserver av fossil energi under fire scenarier. Segmentene illustrerer (nedenfra) henholdsvis allerede inntrufne utslipp av kull, olje, gass og skog/arealbruk. Tall i gigatonn CO2. Beregninger basert på Meinshausen et al. (2009) av Bård Lahn, Naturvernforbundet. Foto: OLF Tekst: Markus Nilsen 14

15 Fornybar energi Hvis vi skal redusere klimagassutslippene, og unngå farlige klimaendringer, er vi nødt til å slutte å bruke fossile brensler som olje, gass og kull. Energikildene våre må være fornybare. En storsatsing på fornybare energikilder som vindkraft, vannkraft, sol- og bioenergi er noe av det aller viktigste vi kan gjøre i kampen mot klimaendringene. Klimavennlig energi må erstatte klimafiendtlige energikilder som kull og olje. I dagens energiverden kommer svært mye av fornybar energi bare som tillegg til annen energi 17. Mange løsninger har vi allerede i dag, men det er behov for storstilt satsing på forskning, teknologisk utvikling og etablering av virkemidler som favoriserer fornybar energi på bekostning av energi produsert på olje, kull og gass 18. I tillegg til de mest brukte fornybare energikildene vannkraft, vindkraft, bioenergi og solenergi, finnes en rekke mindre utbredte alternativer. Mange er knyttet til havet, for eksempel bølgekraft, som utnytter bevegelsesenergien i bølger. Havet gir også tidevannskraft, som utnytter bevegelsen i vannmassene mellom flo og fjære, og saltkraft, som utnytter trykket som oppstår ved osmose mellom ferskvann og saltvann. Verdens første saltkraftverk åpnet i 2009 på Tofte i Hurum kommune. Også utnyttelse av jordvarme regnes gjerne som fornybar energi 19. Noe av utfordringen med fornybar energi er at behovet for energi varierer på flere forskjellige tidsskalaer; fra time til time, dag til dag og sommer til vinter. De fleste fornybare energikilder har en produksjon som er vanskelig å tilpasse til forbruket. Når det blåser mye, er det ikke alltid behov for all energien fra vindturbinene, og når vinden løyer produseres det kanskje for lite energi 20. Det er svært viktig at et land som Norge, med stor kapasitet og historisk ansvar for klimaendringene, bidrar til løsningene Norge og hele verden trenger for at vi kan legge om til bruk av fornybar energi. Ikke minst er dette viktig for utviklingslandene, som er avhengige av å øke sitt energiforbruk, et økende energiforbruk som må være fornybart. Løsninger som sikrer teknologioverføring mellom Nord og Sør er helt avgjørende for å sikre fattige menneskers rett til utvikling. Tekst: Ida Thomassen Foto: Greg Rødland Buick/ Kirkens Nødhjelp 15

16 Økende energibehov - tre myter Myte 1: Fattige mennesker trenger energi for å komme seg ut av fattigdommen, og derfor må Norge pumpe opp mer olje og gass for ikke å redusere deres tilgang til energi. Det er riktig at fattige mennesker trenger å øke sitt energibehov for å komme seg ut av fattigdommen. Det betyr imidlertid ikke at fattige mennesker vil bli mer negativt påvirket dersom Norge ikke pumper opp mer olje og gass. I 2009 eksporterte Norge kun olje, med unntak av noen få promille til et par andre land, til USA, Canada og EU 21. All norsk gass ble eksportert til EU 22. Dersom Norge slutter å eksportere olje og gass til disse landene, vil det kunne legge et visst press på andre land som eksporterer olje og gass til de samme landene. Til syvende og sist kan dette få en innvirkning på prisen utviklingslandene må betale for olje og gass, men denne innvirkningen er minimal, og alternativet er mye verre 23. Det er press på energimarkedene og store lands ønske om sikker tilgang til energi, som vil utgjøre det største insentivet for fornybarrevolusjonen hele verden har behov for. For eksempel anser EU Norge som deres sikreste leverandør av gass. Reduksjon i eksport fra Norge vil legge press på EU for å finne andre like sikre energileverandører. Dette vil de kun få ved å produsere energien selv. Kullkraft vil være utelukket fordi utslippene fra kullkraftproduksjon vil føre til langt høyere utslippstall som EU ikke har mulighet til innenfor dagens utslippsforpliktelser i Kyoto-avtalen. Fornybar energi vil derfor være det mest nærliggende alternativet

17 Myte 3: Det internasjonale energibyrået (IEA) spår at verden vil trenge langt mer energi i fremtiden, og bare halvparten av dette kan dekkes med fornybar energi 26. Derfor må Norge pumpe opp det vi har av olje og gass. I dette ligger det et premiss om at IEAs anslåtte energibehov i fremtiden må dekkes for enhver pris, med dagens tilgjengelige energikilder. Dette er en likning som ikke går opp. I alle fall ikke om man ønsker å begrense den globale oppvarmingen til et minimum. I stedet for å gjøre millioner av fattige og sårbare menneskers livsgrunnlag til den ukjente faktoren, bør man i stedet forsøke å endre forutsetningene for energiproduksjonen. I stedet for å sette utvikling opp mot et bærekraftig klima, bør Norge, med et historisk ansvar som forurenser, bidra til utvikling av ny teknologi. Grønn teknologi kan sikre fattige menneskers rett til utvikling uten å gå på bekostning av et bærekraftig klima 27. Myte 2: Dersom Norge slutter å eksportere olje og gass vil norsk olje og gass bli erstattet med mer forurensende energi fra kullkraftverk andre steder. For det første: hvor lett er det for EU å bytte ut norsk gass med egen kullkraft? De er i dag bundet av Kyoto-forpliktelsene sine, som nevnt tidligere, og de fleste rike land har nå også forpliktet seg til utslippskutt gjennom København-avtalen. Hvis mer forurensende energikilder skal erstatte norsk gass, må EU i tilfellet ta igjen disse økte utslippene på andre måter. For det andre: er det Norges ansvar å ta utslippskuttene til andre rike land? I Kyoto-avtalen ligger det et prinsipp om at alle land må ta ansvar for sine egne utslipp. Det er ikke Norge som skal ta klimakuttene for EU, det er EU som enten må redusere sitt energiforbruk eller erstatte sine energikilder med andre. Verden vil aldri klare å nå det viktige målet om et nærmest utslippsfritt samfunn i 2050 om vi bruker mindre forurensende energikilder til å erstatte de mest forurensende. Langt mindre hvis vi argumenterer for at dette er løsningen også etter 2030 hvor mange av de feltene det i dag gis letekonsesjon til, vil være operative 25. Tekst: Ida Thomassen 17

18 Åpenhet og demokrati i petroleumsforvaltningen Oljens fremtid er et tema som berører hele Norges befolkning, og det er derfor mange som ønsker innsyn i den politiske prosessen frem til avgjørelser tas. Prosessene knyttet til oljebeslutninger er i stor grad lukket sammenlignet med andre politiske saker. Med dette menes at Norges befolkning generelt og miljø- og utviklingsorganisasjoner spesielt opplever å få liten tilgang til prosessene. Møter mellom forvaltningen og oljelobbyen holdes hemmelig, og med lukkede dører 28. Dette har konsekvenser for en demokratisk forvaltning av ressursene. organisasjonene, miljøbevegelsen og statlige tilsyn skulle få komme med sine synspunkter på ordningen 30. En måned før høringsfristen på TFO-ordningen ble nye blokker delt ut 31. En åpen og demokratisk forvaltning av petroleumsressursene er en forutsetning for at klimahensyn blir tilstrekkelig vektlagt i petroleumsforvaltningen. Petroleumsforvaltningen må bli mer åpen og demokratisk, slik at alle berørte samfunnsinteresser får reelle muligheter for påvirkning. Ordningen med tildelinger av forhåndsdefinerte områder (TFO-ordningen) er et eksempel på en slik udemokratisk prosess. Ordningen med tildeling i forhåndsdefinerte områder ble opprinnelig satt i gang for å gi oljeindustrien tilgang til såkalte modne områder utover de ordinære konsesjonsrundene 29. Mange vil hevde at ordningen de siste årene har blitt brukt til å gi industrien tilgang til nye blokker som ligger i umodne områder som Barentshavet.Ved at oljeindustrien får økt tilgang til områder gjennom TFO-ordningen, slipper de unna de mer omfattende konsesjonsrundene og utredningene. Ordningen ble lagt ut på høring høsten 2008 for at oljebransjen, fiskeri- Tekst: Ingvild Muri 18

19 Statoils opprinnelige mandat og Statoil i utlandet Statoil har på mange måter vært ryggraden i norsk oljeindustri siden de første norske oljefunnene på 70-tallet. Årsaken til at man opprettet et helstatlig oljeselskap i Norge var for å sikre at inntektene fra oljeutvinningen tilfalt Norge, og for at dette skulle skje på en ren og ansvarlig måte. Politikerne så at oljeproduksjonen kunne bli farlig for norsk økonomi, og det ble derfor vedtatt at norsk oljeproduksjon skulle skje i et moderat utvinningstempo, slik at det ikke skulle ramme andre næringer og for å unngå sjokk den dagen oljen tok slutt 32. I dag er Statoil privatisert med den norske stat som hovedaksjonær med 67 % av aksjene 33. utvikling, samtidig som de opptrer ansvarlig overfor omgivelsene og gjør en aktiv innsats for å bekjempe de globale klimaendringene 34. Mange vil hevde at Statoil i Norge har fjernet seg langt fra sitt opprinnelige mandat hva gjelder for eksempel utvinningstempo 35. Statoil har imidlertid i de senere årene også etablert seg i en rekke andre land, med en virksomhet som kan sies å være et godt stykke unna selskapets opprinnelige mandat og visjoner i dag. Canada: I 2007 kjøpte Statoil seg inn i et oljesandområde i Canada. Utvinning av oljesand gir enorme co²-utslipp: 70 kilo pr. fat olje, noe som er nesten ti ganger så mye som på norsk sokkel 36. Hvis alle Statoils utbygningsplaner gjennomføres, vil utslippene tilsvare utslippene til alle biler på norske veier til sammen 37. FNs klimapanel har advart sterkt mot utvinning av oljesand, en industri som Norge forsvarer 38. Statoil skriver på sine nettsider at de har som mål å dekke behovet for energi som er nødvendig for videre økonomisk og sosial Tekst: Håvard Eriksson Nigeria: Nigeria er et land som er rikt på olje, men grunnet korrupsjon og økonomisk kaos har ikke rikdommen fra oljeindustrien kommet landets innbyggere til gode. I 2004 levde mer enn 64 % av befolkningen i Nigeria på under 1 dollar om dagen 39. Oljeproduksjonen og konsekvenser av denne har ført til omfattende helseproblemer for befolkningen i landet, tatt livet av fisk og vegetasjon som befolkningen er avhengig av og ødelagt tilgangen på rent drikkevann i Nigeria 40. Statoil har eierandeler i Nigerias største produserende dypvannsfelt tjener derfor godt på Nigerias oljerikdom. Oljeselskapene som opererer i landet tar imidlertid ikke ansvar for verken korrupsjon og miljø-ødeleggelsene de er med å forårsake. På norsk sokkel legger Statoil miljøvurderinger ut for offentligheten. I Nigeria blir ingen slik informasjon offentliggjort

20 Hva kan gjøres? Satse fornybart Oljenæringen er i dag ansvarlig for en fjerdedel av de totale klimagassene som Norge slipper ut. Samtidig gir vårt langstrakte land oss noen av de beste mulighetene for å produsere miljøvennlig energi. Gjennom å bytte fra fossile til fornybare energikilder kan vi kutte våre utslipp og dermed vise at vi tar ansvar. Her gjelder eksempelets makt: vi må vise at det er mulig å tufte en moderne økonomi på grønn energi. Hvem kan vente at Kina skal utvikle seg i en grønn retning, hvis ikke vi, med alle muligheter, ikke klarer det? Stanse åpning av nye områder for petroleumsvirksomhet Olje- og gassproduksjon og -eksport truer naturen, klimaet, og livsgrunnlaget til mennesker verden over. De internasjonale klimaforhandlingene er preget av en tillitskrise mellom rike og fattige land: mens det er de rikeste landene som står for de største utslippene, blir de fattige rammet hardest av klimaendringene. Forskning viser at for å unngå farlige klimaendringer kan vi ikke forbrenne mer enn 1/4 av alle kjente forekomster av kull, olje og gass. Norge er en storeksportør av klimagassutslipp i form av fossil energi, samtidig som vi ønsker å ha en ledende rolle i forhandlingene. Dersom Norge ønsker å være en klimaforkjemper og solidaritetsnasjon, må vi ta steget og stanse åpning av nye områder for petroleumsvirksomhet. 20

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Regnestykket som ikke går opp

Regnestykket som ikke går opp Regnestykket som ikke går opp Modellen «Grønn utviklingsrett» viser at Norge må ta 0,4 prosent av den globale klimaregningen, tilsvarende kutt på 180 prosent fra 1990-nivå. Det finnes ikke nok klimakvoter

Detaljer

TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL

TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL NOTAT TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL Bård Lahn 13.04.2010 Målet om å unngå en temperaturstigning på mer enn to grader er sentralt i norsk klimapolitikk. Dersom det skal være

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Hva er klimarettferdighet?

Hva er klimarettferdighet? Hva er klimarettferdighet? Av Bård Lahn 23. april 2014 Forord Dette notatet om klimarettferdighet er mitt innspill til prosjektet Det rettferdige lavutslippssamfunnet, som SVs landsstyre vedtok i januar.

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om å stanse tildelingen av nye blokker

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk?

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Fattig og rik. Et undervisningsopplegg om olje, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling. - er mer olje et problem eller en løsning?

Fattig og rik. Et undervisningsopplegg om olje, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling. - er mer olje et problem eller en løsning? TIL LÆRER Fattig og rik Et undervisningsopplegg om olje, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling - er mer olje et problem eller en løsning? Global oppvarming og verdens fattigdomskrise er kanskje

Detaljer

EKSPEDISJONS- HÅNDBOK

EKSPEDISJONS- HÅNDBOK Changemaker presenterer: EKSPEDISJONS- HÅNDBOK EKSPEDISJON GRØNNPOLEN Å legge ut på ekspedisjon handler om å sette seg mål, forberede seg og gjennomføre. Det handler om å gå dit ingen har gått før. Det

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn Venstres klimaseminar, 19.03.2010

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar, 19.03.2010 Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge Bård Lahn Venstres klimaseminar, 19.03.2010 Kilde: Meinshausen et al. (2009) Greenhouse Gas Emission Targets for Limiting Global Warming

Detaljer

Forhandlinger i klimajungelen

Forhandlinger i klimajungelen Forhandlinger i klimajungelen Klimakrisa omtales gjerne som vår tids største utfordring. De internasjonale forhandlingene om et avtaleverk som kan takle denne krisa, har blitt ekstremt kompliserte. Her

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Bjørn H. Samset - Forsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Vekk med skylappene Vi er energijunkies. Vi MÅ utvinne energi fra naturen for

Detaljer

Fifteenth Conference of the Parties to the UN Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) and Fifth Meeting of the Parties to the Kyoto Protocol

Fifteenth Conference of the Parties to the UN Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) and Fifth Meeting of the Parties to the Kyoto Protocol Fifteenth Conference of the Parties to the UN Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) and Fifth Meeting of the Parties to the Kyoto Protocol (COP 15 and COP/MOP 5) COP-15 HOPENHAGEN CO2PENHAGEN

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2 ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD FAKTA 2010 17 Interessa for oljeleiting på den norske kontinentalsokkelen oppstod tidleg i 1960-åra. På den tida fanst det ingen norske oljeselskap, og svært

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR 26. november 7. desember 2012 1 Norges posisjoner til COP18 / CMP 8, Klimakonferansen i Doha, Qatar Forhandlingsmøtet i Doha vil starte mandag

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Sentrale saker sett fra OLF. Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening

Sentrale saker sett fra OLF. Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening Sentrale saker sett fra OLF Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening 1 Agenda for innledning og diskusjon 1. Norsk olje og gass i 40 år,

Detaljer

Energilandskapet Olje og gass

Energilandskapet Olje og gass Energilandskapet Olje og gass Anette Smedsvig og Caroline Hustad 23. Januar 2015 Hvem er vi? Hvem er dere? 2 3 Vi vil besvare: Har verden behov for olje og gass i fremtiden? Hva med klima? Dagens oljepris

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

Statoils satsing på klima og miljø

Statoils satsing på klima og miljø Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser

Detaljer

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 05/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 31.januar-01. februar 2013 Referanser: Saksdokumenter: Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Noreg som bærekraftig energinasjon

Noreg som bærekraftig energinasjon Noreg som bærekraftig energinasjon Klima- og miljøutfordringa etter København Mads Løkeland 17. Februar 2010 København eit steg attende? Alle løfte om utsleppskutt fjerna siste natta både dei kortsiktige

Detaljer

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Innspill til 21.konsesjonsrunde WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro. UTKAST Raske klimatiltak kan avverge store utgifter og ubotelig skade FNs klimapanel slår fast at klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Temperaturen

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Klimaendringer. -utslippene på 1989-nivå, innen år 2000.

Klimaendringer. -utslippene på 1989-nivå, innen år 2000. Klimaendringer Drivhuseffekten har alltid eksistert og er avgjørende for alt liv. Menneskelige aktiviteter har imidlertid forsterket drivhuseffekten, og det vil kunne gi endringer i klimaet på jorda. Utslipp

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Referanser: Agder og Telemark bispedømmeråd 117/12, MKR/AU 12/13, KR 05/13, MKR 15/1, KR 18/13.

Referanser: Agder og Telemark bispedømmeråd 117/12, MKR/AU 12/13, KR 05/13, MKR 15/1, KR 18/13. DEN NORSKE KIRKE KM 12/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Kristiansand, 11-16 april 2013 Referanser: Agder og Telemark bispedømmeråd 117/12, MKR/AU 12/13, KR 05/13, MKR 15/1, KR 18/13.

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013. Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013

Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013. Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013 Høgskolen i Uttak 23.07.2013 3 papirartikler Nyhetsklipp Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013 Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013 Statsministeren og Lofoten Finnmark Dagblad 11.02.2013

Detaljer

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? ved Arild Vatn, UMB Innlegg på jubileumskonferansen 28. mai 2009 Innledning Temaene mat miljø klima henger nært sammen Matproduksjonen avhenger av miljøet/klimabetingelsene

Detaljer

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og

Detaljer

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.

Detaljer

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet?

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Innlegg på Vegkonferansen «Grøn transport» Hyen samfunnshus 27.08.2015 Carlo Aall Vestlandsforsking Innhald Kva er «berekraft»? Den kraftige mobiliteten Den berekraftige

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet

Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet BALI ROAD MAP AWG-LCA AWG-KP COP 15 COPENHAGEN, December 2009 COP 16 Mexico City November

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til

Detaljer

Olje i bakken et godt miljøtiltak?

Olje i bakken et godt miljøtiltak? Olje i bakken et godt miljøtiltak? NAEE høstseminar om petroleum i nordområdene 12. november 2009 Haakon Vennemo Problemstilling Er det et godt miljøtiltak å la norsk olje&gass ligge i bakken dersom togradersmålet

Detaljer

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS Hva står på spill? Kjøpekraft Arbeidsledighet Norge Fastlands- Sverige Danmark Euro- USA Norge området Kjøpekraftsjustert BNP per innbygger. Indeks. OECD-gjennomsnitt

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren 5 4 prosent 3 2 1 197 1975 198 1985 199 1995 2* Andel av BNP Andel av investeringer Andel av eksport Andel av statens inntekter *anslag Fakta 21 figur

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer