EKSPEDISJONS- HÅNDBOK

Transkript

1 Changemaker presenterer: EKSPEDISJONS- HÅNDBOK

2 EKSPEDISJON GRØNNPOLEN Å legge ut på ekspedisjon handler om å sette seg mål, forberede seg og gjennomføre. Det handler om å gå dit ingen har gått før. Det krever mot, ansvarsfølelse og besluttsomhet. Målet for denne ekspedisjonen har blitt gjentatt i utallige stortingsmeldinger, i debatter, på paroler og i vitenskapelige rapporter: Det bærekraftige samfunnet, lavutslippssamfunnet kall det hva du vil. Vi kaller det Grønnpolen. Akkurat nå er vi ikke i nærheten av å nå Grønnpolen, selv om alle er enige om at det er dit vi skal. Vi står overfor den viktigste ekspedisjonen i historien, men Norge har pakket for en søndagstur. Dagens klimapolitikk får oss til å spørre: Har vi mistet polfarergenet? 002

3 Klar? Ferdig. Gå! Changemaker ønsker med denne kampanjen å vise at vi er klare for ekspedisjon, at vi har pakkelisten ferdig, og at vi, du og norske politikere nå må finne frm til polfareren inni oss - og gå! Klimaendringene er i ferd med å ødelegge jorda vår, og rammer alle, men de fattigste i verden blir rammet hardest. Norge har tjent seg rike på fossil energi, og vi har derfor et stort ansvar for å ta en lederrolle i ekspedisjonen. Samtidig vil vi vise at reisen ikke er en byrde vi må ta, men først og fremst en mulighet til å skape et bærekraftig samfunn - som vi bør gripe. For å nå målet må vi starte med å: Fjerne støtteordninger som gjør petroleumsnæringa kunstig stor Investere i fremtidens grønne næringer i Norge og i utlandet

4 KLAR? Selv de høyeste drømmer over skyene er av liten verdi, hvis de ikke fører til handling. - Fridtjof Nansen 004

5 Haster det? Vi legger ut på ekspedisjon for å bidra til å løse klimaproblemet. Med dagens utvikling vil Jorda bli mellom 3 og 5 grader varmere i løpet av dette århundre vårt århundre. Vi holder stø kurs mot en usikker fremtid. 0,85 grader temperaturøkning har allerede endret klimaet: Vi opplever hyppigere forekomster av tørke, flom, hetebølger, og annet ekstremvær. Klimaproblemet har ikke oppstått fordi mennesker er kjipe, men fordi verden har utviklet seg raskt. Utslipp av klimagasser har stått sentralt i velstandsøkningen de siste 200 årene, og det gjør at mange tenker at klimagassutslipp er nødvendig for et godt liv. Det er feil: Det er tilgang til energi som er avgjørende, men ikke fossil energi. De som blir rammet aller hardest av klimaendringene er mennesker i fattige land. Har man lite fra før, blir man ekstra sårbar når klimaet endrer seg. Det gjør klimaendringene til et urettferdighetsproblem, siden det er de rike landene som står for de største utslippene. Hvorfor skjer det så lite? Mrd tonn CO Verdens utslipp går oppover, fordi folk får det bedre og bruker mer energi. Vi kan bidra til at den energien blir fornybar

6 Fordi klimaendringene er et problem, forsøker mennesket selvfølgelig å løse det. Klimaforskerne var trygge på at bare problemet ble beskrevet godt nok, ville løsningene komme av seg selv. Politikere ville lede, folket ville følge, og vips klimaet ville stabilisere seg igjen. Den gang ei: De fossile løsningene dominerer fortsatt, og utslippene stiger jevnt og trutt. Grønnpolen var ikke så enkel å nå, likevel. tonn CO Internasjonale klimaforhandlinger i FN har lenge vært sentralt for å å løse klimaproblemet. Her er byrdefordeling kjernen av uenighetene: Hvilke land skal ta på seg byrden med å skape klimavennlige samfunn. Klimaforhandlingene handler mye om hvem som skal gå først. Utviklingsland ønsker at rike land skal gå foran, for de har det historiske ansvaret. Rike land, derimot, mener at flere av utviklingslandene har klatret utviklingsstigen såpass høyt at de også har ansvar for å kutte sine utslipp. Vi må tenke annerledes: Klimatiltak trenger ikke å forstås som byrder som skal fordeles, men bør sees på som muligheter til å skape et enda bedre samfunn. Alle land har en stor egeninteresse i å nå Grønnpolen - ikke minst Norge. Samtidig kan vi ikke glemme at utslipp av klimagasser har gjort mange land veldig rike, og muligheten og kapasiteten til å løse klimaproblemet ligger i størst grad hos de rikeste landene. Det innebærer et ansvar for å omstille oss selv, men også et ansvar for å hjelpe andre gjennom omstillingen. Å gå først krever mye, men Norge har gjort det før og vi kan gjøre det igjen Bærekraftig Norge er i dag et av verdens mest utslippsintensive land og slipper ut nesten 12 tonn CO 2 per innbygger. I følge FN må dette ned til 2 tonn innen Det klarer vi! 0 Norge Namibia 006

7 Er vi klare? Svaret er åpenbart. Norge er det klareste landet i hele verden. Vi disponerer verdens største sparegris et fond på over 7000 milliarder kroner. Vi har en av verdens høyest utdannede befolkning, med høyteknologiske forskningsmiljøer i verdensklasse. Vi er en gjeng av eventyrere, og vi elsker følelsen av å være gode. Først til toppen. Raskest over mållinja. Samtidig henger vi etter i omstillingen; vi har enn økonomi som må endres, enten vi vil eller ikke. Bruken av olje og gass skal reduseres dramatisk i løpet av kort tid, og Norges største næring merker dette allerede nå. Likevel satser vi milliarder på at næringen skal holde tempoet oppe en politikk som er dømt til å feile. Vi må våge å satse på politikk som leder oss til et bærekraftig samfunn. Det betyr at vi må være tøffe, for selv om målet er langt unna, er det nå det gjelder. Vi er klare for ekspedisjon! Hvis man stabler kronestykker oppå hverandre så er 7000 mrd oljefondets størrelse nok til å rekke 31 ganger til månen. 007

8 FERDIG. Å legge ut på ekspedisjon innebærer at vi må skifte kurs, vi må ut av fossilt og inn i fornybart. Vi vil at Norge skal pakke sekken på nytt - og vi har listen ferdig. 008

9 Fjerne støtteordninger som gjør 1petroleumsnæringa kunstig stor Vi når ikke Grønnpolen ved å bygge opp en næring som vi er nødt til å kvitte oss med. Leterefusjonsordningen Hensikten med leterefusjonsordningen er å øke letevirksomheten etter olje og gass på norsk sokkel. I praksis betyr dette at selskaper får tilbakebetalt store deler (78 prosent) av kostnadene for å lete etter olje og gass. Det gjør det langt mer lukrativt å lete etter fossile ressurser enn det normalt ville vært, fordi staten tar store deler av risikoen for letingen. Dette oppmuntrer selskaper til å holde et kjempehøyt letetempo. Det er med på å holde petroleumsnæringa kunstig stor, på bekostning av andre næringer. Gunstige avskrivningsregler Alle bedrifter i Norge kan få tilbake penger de har investert i maskiner og utstyr, gjennom å betale mindre skatt enn man burde på det man tjener. Man kan skrive det av på skatten. Vanligvis får man tilbake investeringene like i løpet av en periode som er like lang som det man tror at maskinene kommer til å vare. I oljebransjen er pussig nok denne avskrivningsperioden langt kortere (6 år) enn i andre bransjer. Og det er ikke fordi en oljeplattform slites ut raskere enn en fabrikk på land. Dette er anslått å koste staten så mye som 20 milliarder kroner i året. 009

10 Skitne oljefondsinvesteringer Mesteparten av pengene vi tjener på olje og gass i Norge investeres i selskaper over hele verden, gjennom Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland). Vi har i dag rundt 7000 milliarder norske kroner i det som er verdens største statlige investeringsfond. Det er med andre ord det aller største fotavtrykket Norge setter på verden. Mens 42 mrd. kroner i dag investeres i fornybar energi, investeres hele 244 mrd. i klimaverstinger som driver med olje, kull og gass. Dette veier tungt i sekken. Stortinget har allerede vedtatt at Oljefondet skal ut av kull. Det er ingen grunn til å ikke ta med olje og gassselskapene i samme slengen. Alle nordmenn har 1,3 millioner kroner investert rundt om i verden. Det skulle bare mangle at vi bruker dem til jordas beste! 2 Investere i fremtidens grønne næringer i Norge og i utlandet Mens petroleumsnæringen går en usikker fremtid i møte, vil behovet og etterspørselen etter energi bare øke. Vi må finne løsninger som både skaffer nok energi, og som kutter de globale klimagassutslippene. Det er på tide å virkelig investere i fremtidens grønne næringer - i Norge og i utlandet. 1 mrd til Miljøteknologiordningen Miljøteknologiordningen er en tilskuddsordning for bedrifter som utvikler miljøteknologi, for å sette gode ideer ut i livet. Miljøteknologi er for eksempel teknologier som begrenser forurensning, gir mer miljøvennlige produkter og mer effektiv ressurshåndtering. Som petroleumsbransjen trenger også fornybarnæringen de rette verktøyene for å kunne vokse seg stor og utvikle seg. Vi trenger en 010

11 stat som aktivt prioriterer miljøteknologi, og støtter miljøteknologiselskapenes eget ønske om 1 milliard i året til denne ordningen. Statlig fornybart energiselskap Det er enormt mye kraft i bølger. I følge Det internasjonale energibyrået er potensialet til bølgekraft nok til å dekke store deler av verden energibehov (opp Opprettelsen av det statlig eide selskapet mot kwt/år) Statoil var avgjørende for utviklingen av norsk olje- og gassindustri på 1970-tallet. Nå trenger vi et tilsvarende selskap innen fornybar energi som kan drive fornybarnæringen fremover på best mulig måte. Det vil skape tilgang på risikokapital for å satse på de riktige prosjektene i oppstartsfasen. Det kan bli et nytt statlig industrieventyr for norsk næringsliv og en satsning på klima som viser retningen for Norges fremtidige utvikling. Statoil ble opprettet i 1972 som et statsoljeselskap. I dag har det ag har det nesten ansatte verden over. Vi kan takke Statoil for mye av vår velferd. Nå trenger vi et tilsvarende statsfornybarselskap. 5% av Oljefondet i fornybar energi og infrastruktur 5 prosent det høres ikke så mye ut? Samtidig tilsvarer det 350 mrd kroner (åtte ganger mer enn i dag), og vil være et viktig signal til resten av verden om at vi er villige til å satse fornybart. Det vil vise at vi tar klimautproblemet på alvor, og at vi er med på å hjelpe bedrifter verden over til å utvikle miljøteknologi og finne løsninger på hvordan vi kan begrense klimagassutslipp. Les mer om kravene våre på gronnpolen.no 011

12 Hvorfor har vi ikke bare gjort det før? Norges satsing på fossilindustrien har ført til at vi dag livnærer oss på en industri som hindrer andre, fremtidsrettede næringer å blomstre. Norges største næring er også den største kilden til klimagassutslipp. Denne utviklingen har ikke blitt til uten videre, det har skjedd gjennom at bevisst politikk for å stimulere aktivitetsnivået. Nå er tiden inne for å sørge for at fornybarnæringen får samme muligheter til å utvikle seg. En viktig del av dette er å sørge for at det investeres i bedrifter som utvikler teknologi som er med på å løse problemer, ikke skape dem. Som for petroleumsnæringen er det viktig at staten tar risikoen og deler av det økonomiske ansvaret for å hjelpe fornybare bedrifter i gang.

13 Tyskland har hatt en voldsom vekst i produksjonen av fornybar energi, fordi staten har gått aktivt inn for å støtte utviklingen av, og tar en risiko når det kommer til å satse på, fornybar energi. Landet har satt seg et ambisiøst mål om å nå 35 prosent andel av fornybar energi innen 2020, og er allerede på god vei. Dette viser at om man er villig til å satse, så er det mulig.

14 GÅ! Nå er det din tur til å bli med å gå! Vi vet hvor vi vil og vi har gode utsikter for å nå målene våre. Finn frem pågangsmot og engasjement, pakk sekken og bli med vi skal på ekspedisjon! 014

15 Bli med på ekspedisjon! Det første du kan gjøre er å støtte kampanjen ved å melde deg på ekspedisjonslisten og ferden mot Grønnpolen. Som en del av ekspedisjonen vil du få oppdateringer og nyheter underveis mot destinasjonen. Vi skal hjelpe deg med turutstyret, pakking av sekk, oppladning og inspirasjon, trening til ferden og ikke minst vise veien fremover. Alt du trenger er å støtte kampanjen og være beredt! For å nå Grønnpolen må mange bli med. Vi må vise politikerne våre at at vi har vilje til forandring, og krever en politikk som vil satse på fremtiden. Både fordi vi kan, og fordi det også er vårt ansvar. Bli med ved å Skrive under på gronnpolen.no Send GRØNNPOLEN NAVN EPOST til 2242 (gratis) 015

16 VI TRENGER DEG! For å drive ekspedisjonen fremover trenger vi et aktivt mann- og kvinnskap. Bli med og arranger ekspedisjoner, kappløp mot en grønnere fremtid og utfordre dine politikere til å ta kapteinsrollen mot Grønnpolen! Aksjoner! Inviter til ekspedisjonstur. På fjellet, i skogen, til sjøs, eller kanskje midt i byen? Inviter bystyret, media, klassen, eller andre som trenger en utfordring! Hjelp dine lokale politikere på rett kurs ved å ha et navigeringskurs. Husk kart og kompass! Lag et kappløp: Førstemann til fremtiden Sett opp en basecamp utenfor rådhuset Lag din egen spørreundersøkelse. Vet folk hva et klimavennlig samfunn er? Arranger et foredrag med en ekspedisjonshelt fra ditt nærområde 016

17 Påvirk! 017 Legg ut turbilder på Instagram med #grønnpolen Skriv et fremtidsinnlegg i lokalavisa Følg med på gronnpolen. no for flere forslag utover høsten

18 KLART VI KAN FORANDRE VERDEN! Changemaker er Norges største ungdomsorganisasjon som kun jobber med utviklingspolitikk. Changemaker jobber for å fjerne de grunnleggende årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med seks temaer som er relatert til disse grunnleggende årsakene: Fred Gjeld og kapitalflukt Global helse Internasjonal handel Klima og miljø Investeringer Changemaker lager kreative politiske kampanjer for å påvirke de rette beslutningstakere. Siden det er mennesker som har skapt urettferdigheten i verden, så er det også mennesker som kan gjøre noe for å fjerne den. Hvordan bli med? Changemaker er for deg som brenner for en mer rettferdig verden. For å bli med er det eneste du trenger å gjøre å sende en SMS der du automatisk betaler 50 kr i medlemskontigent. Når du er medlem, står du sammen med mange andre ungdommer som jobber for å forandre verden. CHANGEMAKER til 2242 (koster 50 kroner) Har du lyst til å bidra mer? Finn ut hvordan på changemaker.no 018

19 Hva har vi fått til før? Changemaker har forandret verden mange ganger før. Vår oppskrift er enkel: Gjennom kreative kampanjer formidler vi løsninger på grunnleggende årsaker til fattigdom og urettferdighet. For å skape oppmerksomhet rundt saken vår arrangerer vi aksjoner, samler underskrifter, holder foredrag, og lager rapporter. Slik påvirker vi politikere, både nasjonalt og internasjonalt. I 2011 pressa vi, sammen med en rekke andre organisasjoner, regjeringa til å la være å bore etter olje i Lofoten, Vesterålen, og Senja. I 2013 fikk vi med oss finansminister Sigbjørn Siggy Johnsen i å innføre land-for-land rapportering fra alle norske selskaper. Dette skal bidra til at norske selskaper ikke driver ulovlig kapitalflukt fra fattige land. I 2009 klarte vi endelig å kjempe gjennom en pott på 20 milliarder kroner til miljørelaterte investeringer i Oljefondet. Med din hjelp kan den bli større! På Julaften 2014 trådde den internasjonale våpenhandelsavtalen Arms trade treaty i kraft. Dette er en avtale Changemaker har jobbet for i mange år, og vært med å presse frem. I 2012 fikk vi regjeringa til å sette i gang en gjeldsrevisjon for å finne ut om land har illegitim gjeld til Norge. Kampanjen er utviklet av Changemakers klima- og miljøutvalg Grafisk design Muliggjort med støtte fra Norad 019

20 2015 / 2016