EKSPEDISJONS- HÅNDBOK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EKSPEDISJONS- HÅNDBOK"

Transkript

1 Changemaker presenterer: EKSPEDISJONS- HÅNDBOK

2 EKSPEDISJON GRØNNPOLEN Å legge ut på ekspedisjon handler om å sette seg mål, forberede seg og gjennomføre. Det handler om å gå dit ingen har gått før. Det krever mot, ansvarsfølelse og besluttsomhet. Målet for denne ekspedisjonen har blitt gjentatt i utallige stortingsmeldinger, i debatter, på paroler og i vitenskapelige rapporter: Det bærekraftige samfunnet, lavutslippssamfunnet kall det hva du vil. Vi kaller det Grønnpolen. Akkurat nå er vi ikke i nærheten av å nå Grønnpolen, selv om alle er enige om at det er dit vi skal. Vi står overfor den viktigste ekspedisjonen i historien, men Norge har pakket for en søndagstur. Dagens klimapolitikk får oss til å spørre: Har vi mistet polfarergenet? 002

3 Klar? Ferdig. Gå! Changemaker ønsker med denne kampanjen å vise at vi er klare for ekspedisjon, at vi har pakkelisten ferdig, og at vi, du og norske politikere nå må finne frm til polfareren inni oss - og gå! Klimaendringene er i ferd med å ødelegge jorda vår, og rammer alle, men de fattigste i verden blir rammet hardest. Norge har tjent seg rike på fossil energi, og vi har derfor et stort ansvar for å ta en lederrolle i ekspedisjonen. Samtidig vil vi vise at reisen ikke er en byrde vi må ta, men først og fremst en mulighet til å skape et bærekraftig samfunn - som vi bør gripe. For å nå målet må vi starte med å: Fjerne støtteordninger som gjør petroleumsnæringa kunstig stor Investere i fremtidens grønne næringer i Norge og i utlandet

4 KLAR? Selv de høyeste drømmer over skyene er av liten verdi, hvis de ikke fører til handling. - Fridtjof Nansen 004

5 Haster det? Vi legger ut på ekspedisjon for å bidra til å løse klimaproblemet. Med dagens utvikling vil Jorda bli mellom 3 og 5 grader varmere i løpet av dette århundre vårt århundre. Vi holder stø kurs mot en usikker fremtid. 0,85 grader temperaturøkning har allerede endret klimaet: Vi opplever hyppigere forekomster av tørke, flom, hetebølger, og annet ekstremvær. Klimaproblemet har ikke oppstått fordi mennesker er kjipe, men fordi verden har utviklet seg raskt. Utslipp av klimagasser har stått sentralt i velstandsøkningen de siste 200 årene, og det gjør at mange tenker at klimagassutslipp er nødvendig for et godt liv. Det er feil: Det er tilgang til energi som er avgjørende, men ikke fossil energi. De som blir rammet aller hardest av klimaendringene er mennesker i fattige land. Har man lite fra før, blir man ekstra sårbar når klimaet endrer seg. Det gjør klimaendringene til et urettferdighetsproblem, siden det er de rike landene som står for de største utslippene. Hvorfor skjer det så lite? Mrd tonn CO Verdens utslipp går oppover, fordi folk får det bedre og bruker mer energi. Vi kan bidra til at den energien blir fornybar

6 Fordi klimaendringene er et problem, forsøker mennesket selvfølgelig å løse det. Klimaforskerne var trygge på at bare problemet ble beskrevet godt nok, ville løsningene komme av seg selv. Politikere ville lede, folket ville følge, og vips klimaet ville stabilisere seg igjen. Den gang ei: De fossile løsningene dominerer fortsatt, og utslippene stiger jevnt og trutt. Grønnpolen var ikke så enkel å nå, likevel. tonn CO Internasjonale klimaforhandlinger i FN har lenge vært sentralt for å å løse klimaproblemet. Her er byrdefordeling kjernen av uenighetene: Hvilke land skal ta på seg byrden med å skape klimavennlige samfunn. Klimaforhandlingene handler mye om hvem som skal gå først. Utviklingsland ønsker at rike land skal gå foran, for de har det historiske ansvaret. Rike land, derimot, mener at flere av utviklingslandene har klatret utviklingsstigen såpass høyt at de også har ansvar for å kutte sine utslipp. Vi må tenke annerledes: Klimatiltak trenger ikke å forstås som byrder som skal fordeles, men bør sees på som muligheter til å skape et enda bedre samfunn. Alle land har en stor egeninteresse i å nå Grønnpolen - ikke minst Norge. Samtidig kan vi ikke glemme at utslipp av klimagasser har gjort mange land veldig rike, og muligheten og kapasiteten til å løse klimaproblemet ligger i størst grad hos de rikeste landene. Det innebærer et ansvar for å omstille oss selv, men også et ansvar for å hjelpe andre gjennom omstillingen. Å gå først krever mye, men Norge har gjort det før og vi kan gjøre det igjen Bærekraftig Norge er i dag et av verdens mest utslippsintensive land og slipper ut nesten 12 tonn CO 2 per innbygger. I følge FN må dette ned til 2 tonn innen Det klarer vi! 0 Norge Namibia 006

7 Er vi klare? Svaret er åpenbart. Norge er det klareste landet i hele verden. Vi disponerer verdens største sparegris et fond på over 7000 milliarder kroner. Vi har en av verdens høyest utdannede befolkning, med høyteknologiske forskningsmiljøer i verdensklasse. Vi er en gjeng av eventyrere, og vi elsker følelsen av å være gode. Først til toppen. Raskest over mållinja. Samtidig henger vi etter i omstillingen; vi har enn økonomi som må endres, enten vi vil eller ikke. Bruken av olje og gass skal reduseres dramatisk i løpet av kort tid, og Norges største næring merker dette allerede nå. Likevel satser vi milliarder på at næringen skal holde tempoet oppe en politikk som er dømt til å feile. Vi må våge å satse på politikk som leder oss til et bærekraftig samfunn. Det betyr at vi må være tøffe, for selv om målet er langt unna, er det nå det gjelder. Vi er klare for ekspedisjon! Hvis man stabler kronestykker oppå hverandre så er 7000 mrd oljefondets størrelse nok til å rekke 31 ganger til månen. 007

8 FERDIG. Å legge ut på ekspedisjon innebærer at vi må skifte kurs, vi må ut av fossilt og inn i fornybart. Vi vil at Norge skal pakke sekken på nytt - og vi har listen ferdig. 008

9 Fjerne støtteordninger som gjør 1petroleumsnæringa kunstig stor Vi når ikke Grønnpolen ved å bygge opp en næring som vi er nødt til å kvitte oss med. Leterefusjonsordningen Hensikten med leterefusjonsordningen er å øke letevirksomheten etter olje og gass på norsk sokkel. I praksis betyr dette at selskaper får tilbakebetalt store deler (78 prosent) av kostnadene for å lete etter olje og gass. Det gjør det langt mer lukrativt å lete etter fossile ressurser enn det normalt ville vært, fordi staten tar store deler av risikoen for letingen. Dette oppmuntrer selskaper til å holde et kjempehøyt letetempo. Det er med på å holde petroleumsnæringa kunstig stor, på bekostning av andre næringer. Gunstige avskrivningsregler Alle bedrifter i Norge kan få tilbake penger de har investert i maskiner og utstyr, gjennom å betale mindre skatt enn man burde på det man tjener. Man kan skrive det av på skatten. Vanligvis får man tilbake investeringene like i løpet av en periode som er like lang som det man tror at maskinene kommer til å vare. I oljebransjen er pussig nok denne avskrivningsperioden langt kortere (6 år) enn i andre bransjer. Og det er ikke fordi en oljeplattform slites ut raskere enn en fabrikk på land. Dette er anslått å koste staten så mye som 20 milliarder kroner i året. 009

10 Skitne oljefondsinvesteringer Mesteparten av pengene vi tjener på olje og gass i Norge investeres i selskaper over hele verden, gjennom Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland). Vi har i dag rundt 7000 milliarder norske kroner i det som er verdens største statlige investeringsfond. Det er med andre ord det aller største fotavtrykket Norge setter på verden. Mens 42 mrd. kroner i dag investeres i fornybar energi, investeres hele 244 mrd. i klimaverstinger som driver med olje, kull og gass. Dette veier tungt i sekken. Stortinget har allerede vedtatt at Oljefondet skal ut av kull. Det er ingen grunn til å ikke ta med olje og gassselskapene i samme slengen. Alle nordmenn har 1,3 millioner kroner investert rundt om i verden. Det skulle bare mangle at vi bruker dem til jordas beste! 2 Investere i fremtidens grønne næringer i Norge og i utlandet Mens petroleumsnæringen går en usikker fremtid i møte, vil behovet og etterspørselen etter energi bare øke. Vi må finne løsninger som både skaffer nok energi, og som kutter de globale klimagassutslippene. Det er på tide å virkelig investere i fremtidens grønne næringer - i Norge og i utlandet. 1 mrd til Miljøteknologiordningen Miljøteknologiordningen er en tilskuddsordning for bedrifter som utvikler miljøteknologi, for å sette gode ideer ut i livet. Miljøteknologi er for eksempel teknologier som begrenser forurensning, gir mer miljøvennlige produkter og mer effektiv ressurshåndtering. Som petroleumsbransjen trenger også fornybarnæringen de rette verktøyene for å kunne vokse seg stor og utvikle seg. Vi trenger en 010

11 stat som aktivt prioriterer miljøteknologi, og støtter miljøteknologiselskapenes eget ønske om 1 milliard i året til denne ordningen. Statlig fornybart energiselskap Det er enormt mye kraft i bølger. I følge Det internasjonale energibyrået er potensialet til bølgekraft nok til å dekke store deler av verden energibehov (opp Opprettelsen av det statlig eide selskapet mot kwt/år) Statoil var avgjørende for utviklingen av norsk olje- og gassindustri på 1970-tallet. Nå trenger vi et tilsvarende selskap innen fornybar energi som kan drive fornybarnæringen fremover på best mulig måte. Det vil skape tilgang på risikokapital for å satse på de riktige prosjektene i oppstartsfasen. Det kan bli et nytt statlig industrieventyr for norsk næringsliv og en satsning på klima som viser retningen for Norges fremtidige utvikling. Statoil ble opprettet i 1972 som et statsoljeselskap. I dag har det ag har det nesten ansatte verden over. Vi kan takke Statoil for mye av vår velferd. Nå trenger vi et tilsvarende statsfornybarselskap. 5% av Oljefondet i fornybar energi og infrastruktur 5 prosent det høres ikke så mye ut? Samtidig tilsvarer det 350 mrd kroner (åtte ganger mer enn i dag), og vil være et viktig signal til resten av verden om at vi er villige til å satse fornybart. Det vil vise at vi tar klimautproblemet på alvor, og at vi er med på å hjelpe bedrifter verden over til å utvikle miljøteknologi og finne løsninger på hvordan vi kan begrense klimagassutslipp. Les mer om kravene våre på gronnpolen.no 011

12 Hvorfor har vi ikke bare gjort det før? Norges satsing på fossilindustrien har ført til at vi dag livnærer oss på en industri som hindrer andre, fremtidsrettede næringer å blomstre. Norges største næring er også den største kilden til klimagassutslipp. Denne utviklingen har ikke blitt til uten videre, det har skjedd gjennom at bevisst politikk for å stimulere aktivitetsnivået. Nå er tiden inne for å sørge for at fornybarnæringen får samme muligheter til å utvikle seg. En viktig del av dette er å sørge for at det investeres i bedrifter som utvikler teknologi som er med på å løse problemer, ikke skape dem. Som for petroleumsnæringen er det viktig at staten tar risikoen og deler av det økonomiske ansvaret for å hjelpe fornybare bedrifter i gang.

13 Tyskland har hatt en voldsom vekst i produksjonen av fornybar energi, fordi staten har gått aktivt inn for å støtte utviklingen av, og tar en risiko når det kommer til å satse på, fornybar energi. Landet har satt seg et ambisiøst mål om å nå 35 prosent andel av fornybar energi innen 2020, og er allerede på god vei. Dette viser at om man er villig til å satse, så er det mulig.

14 GÅ! Nå er det din tur til å bli med å gå! Vi vet hvor vi vil og vi har gode utsikter for å nå målene våre. Finn frem pågangsmot og engasjement, pakk sekken og bli med vi skal på ekspedisjon! 014

15 Bli med på ekspedisjon! Det første du kan gjøre er å støtte kampanjen ved å melde deg på ekspedisjonslisten og ferden mot Grønnpolen. Som en del av ekspedisjonen vil du få oppdateringer og nyheter underveis mot destinasjonen. Vi skal hjelpe deg med turutstyret, pakking av sekk, oppladning og inspirasjon, trening til ferden og ikke minst vise veien fremover. Alt du trenger er å støtte kampanjen og være beredt! For å nå Grønnpolen må mange bli med. Vi må vise politikerne våre at at vi har vilje til forandring, og krever en politikk som vil satse på fremtiden. Både fordi vi kan, og fordi det også er vårt ansvar. Bli med ved å Skrive under på gronnpolen.no Send GRØNNPOLEN NAVN EPOST til 2242 (gratis) 015

16 VI TRENGER DEG! For å drive ekspedisjonen fremover trenger vi et aktivt mann- og kvinnskap. Bli med og arranger ekspedisjoner, kappløp mot en grønnere fremtid og utfordre dine politikere til å ta kapteinsrollen mot Grønnpolen! Aksjoner! Inviter til ekspedisjonstur. På fjellet, i skogen, til sjøs, eller kanskje midt i byen? Inviter bystyret, media, klassen, eller andre som trenger en utfordring! Hjelp dine lokale politikere på rett kurs ved å ha et navigeringskurs. Husk kart og kompass! Lag et kappløp: Førstemann til fremtiden Sett opp en basecamp utenfor rådhuset Lag din egen spørreundersøkelse. Vet folk hva et klimavennlig samfunn er? Arranger et foredrag med en ekspedisjonshelt fra ditt nærområde 016

17 Påvirk! 017 Legg ut turbilder på Instagram med #grønnpolen Skriv et fremtidsinnlegg i lokalavisa Følg med på gronnpolen. no for flere forslag utover høsten

18 KLART VI KAN FORANDRE VERDEN! Changemaker er Norges største ungdomsorganisasjon som kun jobber med utviklingspolitikk. Changemaker jobber for å fjerne de grunnleggende årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med seks temaer som er relatert til disse grunnleggende årsakene: Fred Gjeld og kapitalflukt Global helse Internasjonal handel Klima og miljø Investeringer Changemaker lager kreative politiske kampanjer for å påvirke de rette beslutningstakere. Siden det er mennesker som har skapt urettferdigheten i verden, så er det også mennesker som kan gjøre noe for å fjerne den. Hvordan bli med? Changemaker er for deg som brenner for en mer rettferdig verden. For å bli med er det eneste du trenger å gjøre å sende en SMS der du automatisk betaler 50 kr i medlemskontigent. Når du er medlem, står du sammen med mange andre ungdommer som jobber for å forandre verden. CHANGEMAKER til 2242 (koster 50 kroner) Har du lyst til å bidra mer? Finn ut hvordan på changemaker.no 018

19 Hva har vi fått til før? Changemaker har forandret verden mange ganger før. Vår oppskrift er enkel: Gjennom kreative kampanjer formidler vi løsninger på grunnleggende årsaker til fattigdom og urettferdighet. For å skape oppmerksomhet rundt saken vår arrangerer vi aksjoner, samler underskrifter, holder foredrag, og lager rapporter. Slik påvirker vi politikere, både nasjonalt og internasjonalt. I 2011 pressa vi, sammen med en rekke andre organisasjoner, regjeringa til å la være å bore etter olje i Lofoten, Vesterålen, og Senja. I 2013 fikk vi med oss finansminister Sigbjørn Siggy Johnsen i å innføre land-for-land rapportering fra alle norske selskaper. Dette skal bidra til at norske selskaper ikke driver ulovlig kapitalflukt fra fattige land. I 2009 klarte vi endelig å kjempe gjennom en pott på 20 milliarder kroner til miljørelaterte investeringer i Oljefondet. Med din hjelp kan den bli større! På Julaften 2014 trådde den internasjonale våpenhandelsavtalen Arms trade treaty i kraft. Dette er en avtale Changemaker har jobbet for i mange år, og vært med å presse frem. I 2012 fikk vi regjeringa til å sette i gang en gjeldsrevisjon for å finne ut om land har illegitim gjeld til Norge. Kampanjen er utviklet av Changemakers klima- og miljøutvalg Grafisk design Muliggjort med støtte fra Norad 019

20 2015 / 2016

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 05/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 31.januar-01. februar 2013 Referanser: Saksdokumenter: Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om å stanse tildelingen av nye blokker

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Referanser: Agder og Telemark bispedømmeråd 117/12, MKR/AU 12/13, KR 05/13, MKR 15/1, KR 18/13.

Referanser: Agder og Telemark bispedømmeråd 117/12, MKR/AU 12/13, KR 05/13, MKR 15/1, KR 18/13. DEN NORSKE KIRKE KM 12/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Kristiansand, 11-16 april 2013 Referanser: Agder og Telemark bispedømmeråd 117/12, MKR/AU 12/13, KR 05/13, MKR 15/1, KR 18/13.

Detaljer

Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013. Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013

Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013. Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013 Høgskolen i Uttak 23.07.2013 3 papirartikler Nyhetsklipp Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013 Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013 Statsministeren og Lofoten Finnmark Dagblad 11.02.2013

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk

En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk Innlegg under Norsk Elektroteknisk Forening sitt Teknisk Møte 2007: Energisamfunnet i endring. Trondheim 7.-9. mars 2007 Carlo Aall Vestlandsforsking

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015 7. mai 2015

TNS Gallups Klimabarometer 2015 7. mai 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 2015 7. mai 2015 Siste års værhendelser har satt sitt preg på befolkningens holdninger til klima og klimaendringer Rangering av «Klimaendringer» blant 14 saker

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Etikk har eksplisitt blitt trukket fram i denne rapporten Etikk verdi og rettferdighet (value and justice) Verdsetting Verdsetting Menneskelig

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Sentrale saker sett fra OLF. Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening

Sentrale saker sett fra OLF. Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening Sentrale saker sett fra OLF Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening 1 Agenda for innledning og diskusjon 1. Norsk olje og gass i 40 år,

Detaljer

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar Miljøledelse 09 3.11.2009 Rasmus Hansson, WWF WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond verdens største uavhengige

Detaljer

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland Evaluering av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond Utland Høringssvar fra Attac Norge 15. september 2008 Anders Bonden Arbeidsutvalget Attac Norge Emilie Ekeberg Leder Attac Norge Sammendrag

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013

Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013 Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013 7. Juni 2013 De største utfordringer Norge står ovenfor Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Høst 2011 Vår 2013 1 Utdanning

Detaljer

BRYTNINGSTID. Norsk olje og gass

BRYTNINGSTID. Norsk olje og gass Norsk olje og gass BRYTNINGSTID Tale av styreleder Tor Arnesen til årskonferansen i Norsk olje og gass, Radisson Blu Plaza, Oslo, torsdag 5. mars 2015 Statsminister, Kjære venner og kolleger Den 13. april

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling

Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling 24. oktober 2008 Avdelingsdirektør Bjarne Stakkestad Sekretariatet for bærekraftig utvikling Finansdepartementet Regjeringens arbeid

Detaljer

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Fattig og rik. Et undervisningsopplegg om olje, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling. - er mer olje et problem eller en løsning?

Fattig og rik. Et undervisningsopplegg om olje, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling. - er mer olje et problem eller en løsning? TIL LÆRER Fattig og rik Et undervisningsopplegg om olje, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling - er mer olje et problem eller en løsning? Global oppvarming og verdens fattigdomskrise er kanskje

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Politisk plattform for Framtiden i våre hender 2012-2016

Politisk plattform for Framtiden i våre hender 2012-2016 Politisk plattform for Framtiden i våre hender - Visjon "Det overordnede målet for Framtiden i våre hender er global rettferdighet, økologisk balanse og en løsning på verdens fattigdomsproblemer, slik

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Tankesmie om forbruk og livsstil

Tankesmie om forbruk og livsstil Tankesmie om forbruk og livsstil Tirsdag 18. november ble det arrangert tankesmie om forbruk og livsstil for 7. trinn ved Lundamo Ungdomsskole i regi av prosjekt Klima, miljø og livsstil. Elevene viste

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS

Hva står på spill for Norge - og Rogaland? Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS Kjell Pedersen administrerende direktør Petoro AS Hva står på spill? Kjøpekraft Arbeidsledighet Norge Fastlands- Sverige Danmark Euro- USA Norge området Kjøpekraftsjustert BNP per innbygger. Indeks. OECD-gjennomsnitt

Detaljer

Klimaendring og klimapolitikk. Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall

Klimaendring og klimapolitikk. Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall Klimaendring og klimapolitikk Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall Spørsmål jeg skal prøve å besvare Klimapolitikkens hvem, hva, hvor : Hvem bør redusere, hva bør reduseres

Detaljer

Fornybar energi Utdanningsløp

Fornybar energi Utdanningsløp Fornybar energi Utdanningsløp En veileder for rådgivere i videregående skole Kunnskap og kompetanse er viktig, men i kombinasjon med engasjement og evne til å jobbe sammen med andre og trives med det.

Detaljer

Energi, økonomi og samfunn

Energi, økonomi og samfunn Energi, økonomi og samfunn Inspirasjonssamling for realfag Hjelmeland, 26. september 2013 Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi (klaus.mohn@uis.no, UiS homepage, Twitter: @Mohnitor) En spennende virksomhet

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene

Detaljer

ÅRSMELDING 2013, FIVH TØNSBERG OG OMEGN

ÅRSMELDING 2013, FIVH TØNSBERG OG OMEGN - Tønsberg og omegn 1 ÅRSMELDING 2013, FIVH TØNSBERG OG OMEGN STYRETS SAMMENSETNING Styret har bestått av: styreleder Kristin M. Ringstad, nestleder Kenneth M Lydersen og økonomiansvarlig Hege Tanding

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Trender i energimarkedet

Trender i energimarkedet SpareBank 1 SR-Bank Markets Trender i energimarkedet Februar 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, SpareBank 1 SR-Bank - 1 - - 2 - - 3 - - 4 - En lang, utadrettet og volatil historie - 5 - Energiforbruket

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer