Fifteenth Conference of the Parties to the UN Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) and Fifth Meeting of the Parties to the Kyoto Protocol

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fifteenth Conference of the Parties to the UN Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) and Fifth Meeting of the Parties to the Kyoto Protocol"

Transkript

1 Fifteenth Conference of the Parties to the UN Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) and Fifth Meeting of the Parties to the Kyoto Protocol (COP 15 and COP/MOP 5)

2 COP-15 HOPENHAGEN CO2PENHAGEN

3

4

5

6

7

8 Hva er viktigst? Det som foregår inne,. eller det som foregår ute?

9

10 2007, FNs 4. klimarapport. 2006, Utdanningsdirektoratet, Veileder om utdanning for bærekraftig utvikling. 2004, Norges strategi for bærekraftig utvikling 1997, Kyotoprotokollen 1992, UNCED, Rio-konferansen, Agenda 21, med mer , Worldwatch Institute, State of the World , Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, Vår felles framtid 1974, Romaklubben, Mankind at the Turning Point 1974, Norsk Landbruksakademikerforbund, Matforsyning og jordressurser 1972, E.F Schumacher, Small is Beautiful 1972, Jørgen Randers m.fl, Limits to Growth 1972, The Ecologist, Blueprint for Survival 1972, Første miljøvernminister i Norge 1972, FNs miljøkonferanse i Stockholm 1971, Ramsarkonvensjonen 1970, FNs Naturvernår 1962, Rachel Carson, The Silent spring

11 Hvor store blir utslippene? Ulike scenarier for utslipp av CO 2 Kilde: IPCC 2007

12 Scenarier for økning i global middeltemperatur IPCC 2007

13 FNs klimapanel (IPCC) Etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988 Gjennomgår all tilgjengelig klimaforskning Klimapanelets konklusjoner og råd skal gjenspeile det som er den rådende oppfatningen om klimaspørsmålet i forskningskretser Femte hovedrapport i De fire første kom i 1990, 1995, 2001 og 2007

14 Klimakonvensjonen United Nations Framework Convention on Climate Change UNFCC sitt overordnede mål: stabilisere konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet Avleggere: Kyoto og COP

15 Den (egentlige) ubehagelige sannheten Den store fortielsen Den store bløffen Det som feies under teppet

16 Vårt forbruk er årsaken til det aller meste av CO 2 -utslipp Forurensing Overforbruk av ressurser Klodens økologiske krise Hva gjør vi med det?

17 Livsløpet til en bakteriekoloni! R E S S U R S F O R B R U K Antall generasjoner i bakterienes historie

18 Nobelprisvinner i økonomi i 1989, Trygve Haavelmo sa at hvis han fikk 10 minutter med verdens ledere, ville han lært de betydningen av eksponentiell vekst! R E S S U R S F O R B R U K Oss! 3 generasjoner! Alle tidligere generasjoner! 300 generasjoner? Antall generasjoner i menneskehetens historie Kommende generasjoner! generasjoner???

19 Problemet for planeten er at vi ikke har en bærekraftig utvikling. Det er mer enn klima! DEMOKRATI KLIMA KRIG FORURENSING SANITÆR FATTIGDOM VANN

20 Hadde vi giddet å engasjere oss dersom det ikke hadde vært for klimatrusselen Ressursforbruk og fattigdomsproblematikk er en viktig del av climate justice. Klimaproblemet er bare et symptom!

21 Å diskutere klima uten å trekke inn vårt forbruk, er som å diskutere lungekreft uten å trekke inn røyking!

22 Løsningen på klimaproblemet Globale avtaler inngått av regjeringer Det er vi som rammes når CO 2 - utslippene skal reduseres Alle våre behov skal dekkes med mindre ressursforbruk, mindre forurensing, mindre energiforbruk og med mindre CO 2 -utslipp

23 Vi har for stor kjøpekraft!!!

24 Bærekraftig utvikling forutsetter at forbruket reduseres. Hva har vi politikere til? Politikere er ferskvare! Hva har vi skolen til?

25 St.meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Kap 2 Hovedprioriteringer og hovedutfordringer 2.7 Framtidsrettet produksjon og forbruk (utdrag) I følge UNEPs Global Environmental Outlook 2000, må ressursforbruket i industrialiserte land ned til en tiendedel av dagens forbruk dersom tilstrekkelige ressurser skal kunne anvendes til å dekke behovene i fattige land.i tillegg må befolkningene i industrilandene forberedes på at en framtidig økning i deres livskvalitet kan og må skje med et betydelig lavere ressursforbruk.. Det kreves altså betydelige endringer i produksjons- og forbruksmønsteret for å sikre en god livskvalitet og levestandard for alle uten at det ødelegger ressursgrunnlaget og bryter miljøets tålegrenser.. En betydelig del av forbruket i Norge er basert på råvarer og produkter som produseres i andre land... Oppgaven er betydelig både i omfang og kompleksitet, og krever endret atferd fra alle aktører næringsliv, organisasjoner, internasjonale institusjoner, det offentlige apparatet, private forbrukere og borgerne i sin alminnelighet.

26 Utdanningsdirektoratets innsats for utdanning for bærekraftig utvikling i grunnopplæringen Klargjøring av mål, prioriteringer og enkelte tiltak. Utgitt september 2006 Forord.slik at skolen blir en aktiv bidragsyter i arbeidet for en bærekraftig utvikling..bærekraftig utvikling handler om verdier og vil støtte arbeidet med verdispørsmål i skolen...den handler også om at elevenes læringsarbeid kan bli til nytte for lokal forvaltning, og slik bidra til å styrke elevenes selvrespekt, motivere og inspirere til innsats og bidra til utvikling av et godt skolemiljø..handler om å få innsikt i demokratiske prosesser.

27 Utdanningsdirektoratets innsats for utdanning for bærekraftig utvikling i grunnopplæringen 1.1 Hva er bærekraftig utvikling? den brede folkelige deltakelsen som er nødvendig for å skape en bærekraftig utvikling. vi må respektere naturens tålegrense og basere politikken på føre-var-prinsippet. 1.2 Hva er utdanning for bærekraftig utvikling?..må gjennomsyre alle læreplaner.stimulere kritisk tenkning og problemløsning..metodemangfold: skriving, drama, kunst, debatt, utforsking,

28 Utdanningsdirektoratets innsats for utdanning for bærekraftig utvikling i grunnopplæringen 1.2 Hva er utdanning for bærekraftig utvikling? (forts) ta opp lokale så vel som globale tema..utvikling av evner og vilje til å se fenomener i sammenheng.. ofte innebærer dette interessekonflikter..klima, miljøgifter, biologisk mangfold og vårt forbruksmønster er sentrale..medansvar og deltakelse er sentrale forutsetninger i et bærekraftig utviklingsperspektiv. En vesentlig forutsetning for deltakelse og demokrati er at samfunnsskapte barrierer for likeverdig deltakelse bygges ned.

29 Skolens oppgave Et redskap for å omdanne et skakkjørt samfunn til et bærekraftig samfunn. Hjelpe elevene til en virkelig meningsfull innsats. Men da må vi tørre å stå fram med våre egne verdier, ta opp konflikter i samfunnet, osv. Vi må innse at det er vi som har forvaltet de verdiene som nå har spilt fallitt!

30 Vi har fått et mandat fra Utdanningsdirektoratet Temaet bærekraftig utvikling skal gjennomsyre alt vi gjør.

31 Propagandaargumentasjon finnes over alt. Prognosenes makt! Shoppingkultur Salg! Flyplassutvikling Ferieforventninger Veiutbygging Teknologiforventninger Golfbaner Dubeditter IKEA (?)

32

33

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,

Detaljer

Forhandlinger i klimajungelen

Forhandlinger i klimajungelen Forhandlinger i klimajungelen Klimakrisa omtales gjerne som vår tids største utfordring. De internasjonale forhandlingene om et avtaleverk som kan takle denne krisa, har blitt ekstremt kompliserte. Her

Detaljer

FNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010

FNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010 FNs klimapanel som institusjon og prosess Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010 Institusjonen Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) etablert i 1988 av Verdens meteorologiske organisasjon

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Miljøfyrtårndagene i Tromsø, 23. sept. 2009 Mads B. Nakkerud mads@idebanken.no God på miljø 140 120 100 Yale-universitetet, 2008: Norsk miljøvern

Detaljer

Karbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme

Karbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme Karbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme Endre Tvinnereim Uni Research Rokkansenteret Pedagogikk for berekraftig utvikling i barnehagen, Bergen, 9. mai 2014 Rokkansenteret - program for styring og

Detaljer

Stiftelsen FEE Norway

Stiftelsen FEE Norway Stiftelsen FEE Norway Global oppvarming, forurensning og tap av naturressurser og økosystemer er utfordringene verden står overfor i dag. Derfor er disse temaene sentrale i læreplanen i de norske skolene.

Detaljer

Klima, miljø og konkurransens paradokser

Klima, miljø og konkurransens paradokser Klima, miljø og konkurransens paradokser Dag O. Hessen, Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Oslo Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The population bomb),

Detaljer

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen

Detaljer

Norges nye strategi for bærekraftig utvikling. Landsmøte i Naturvernforbundet 1. juni Finansminister Kristin Halvorsen

Norges nye strategi for bærekraftig utvikling. Landsmøte i Naturvernforbundet 1. juni Finansminister Kristin Halvorsen Norges nye strategi for bærekraftig utvikling Landsmøte i Naturvernforbundet 1. juni 27 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Temaområdene i strategien 1. Internasjonalt samarbeid for bærekraftig utvikling

Detaljer

Bærekraft som grunnlag for samhandling og utvikling

Bærekraft som grunnlag for samhandling og utvikling Bærekraft som grunnlag for samhandling og utvikling Utformingen av en nasjonal handlingsplan i lys av Agenda 21 Av Morten Nordskag, ProSus/SUM Konferanse om bærekraftig utvikling, 20 februar 2003 Statssekretærutvalget

Detaljer

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk?

Detaljer

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006 Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 5. oktober Knut Thonstad, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal strategi

Detaljer

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR 26. november 7. desember 2012 1 Norges posisjoner til COP18 / CMP 8, Klimakonferansen i Doha, Qatar Forhandlingsmøtet i Doha vil starte mandag

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport?

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport? Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport? Jan Fuglestvedt LA WGI, CA WGIII, Member of Core Writing Team for the Synthesis Report Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC produserer: - hovedrapporter - spesialrapporter

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006 Arbeidet med bærekraftig utvikling Storebrands Interessentkonferanse 7. september Statssekretær Roger Schjerva, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

THANK YOU FOR THE RAIN

THANK YOU FOR THE RAIN Studiemateriale til THANK YOU FOR THE RAIN Norge/Storbritannia 2017. 1 t 30 min. Regi: Julia Dahr, Kisilu Musya Bergen internasjonale filmfestival 2017 Bergens Tidende støtter BIFFs arbeid med dokumentarfilm

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Fornuft og følelser sikkerhet og usikkerhet i klimaforskningen

Fornuft og følelser sikkerhet og usikkerhet i klimaforskningen Fornuft og følelser sikkerhet og usikkerhet i klimaforskningen Seminar i forskningsetikk UiB, 16.09.09 Linda Innbjør Seniorrådgiver linda.innbjor@cicero.uio.no Innhold Global klimautvikling, IPCC FNs Klimapanel

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling

Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling 2017 2019 Innhold Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling 2017 2019 3 Varighet

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Del 1. Kommentarer til Utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling

Del 1. Kommentarer til Utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling Finansdepartementet, Økonomiavdelingen Akersgt. 40, Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 2007/1300//GGY 21.08.2007 Deres ref: Vår ref: Dato: Sak: Høringsuttalelse til 1. Utkast til Norges strategi for bærekraftig

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Prøveforelesning for graden dr.polit 21. Juni 2006 Gard Lindseth Tema To ulike diskurser i norsk klimapolitikk:

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Kautokeino ungdomsskole. Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper

Kautokeino ungdomsskole. Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper Kautokeino ungdomsskole Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper Det er meget beklagelig at dokumentet ikke forelå på samisk samtidig med den norske versjonen. Den samiske versjonen kom

Detaljer

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå!

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Et intervju til bruk i forbindelse med Klimavalg 2013. Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Til bruk i menighetsblader, organisasjonsblader og andre arenaer for Klimavalg 2013 «Tenk

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06.

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06. Erfaringer fra tidligere brede kommunerettede programmer Hva er kritiske suksessfaktorer for å nå fram til folk, skape entusiasme og påvirke at atferd endres? Carlo Aall Vestlandsforsking Workshop om erfaringer

Detaljer

Utkast 5.6.07. Norges strategi for bærekraftig utvikling

Utkast 5.6.07. Norges strategi for bærekraftig utvikling Utkast 5.6.07 Norges strategi for bærekraftig utvikling Utgitt av Finansdepartementet 5. juni 2007 Innhold 1 Innledning...4 2 Bærekraftig utvikling er satt på dagsorden...7 2.1 Ressurser og bærekraftig

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER

GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER COP 15 GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER FNs klimaforhandlinger er en kompleks prosess med en lang historie. Det første møtet med prosessen kan derfor være både forvirrende og frustrerende. Men som regel

Detaljer

Når lykkes vi, og når ikke

Når lykkes vi, og når ikke Når lykkes vi, og når ikke - og hvor rasjonelle er vi egentlig? Dag O. Hessen Center of Ecological and Evolutionary Synthesis Noen grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic

Detaljer

Idé, inspirasjon, informasjon eksempelsamling for bruk av skolebibliotek UIA, 2008

Idé, inspirasjon, informasjon eksempelsamling for bruk av skolebibliotek UIA, 2008 Globale spørsmål og utfordringer Internasjonale forhold definere omgrepet makt og gi døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet gi døme på internasjonalt samarbeid bruke digitale verktøy til å finne

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-38 Gjøre greie for hvordan ulike politiske parti fremmer ulike verdier

Detaljer

Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10

Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10 uke Emne/tema Kompetansemål Nedbrutte mål/ læringsmål Lærestoff/ kilder Arbeidsmetoder aktiviteter Vurderingsformer 33-37 Den store fedrelands-krigen Holocaust Drøfte årsaker til og virkninger av sentrale

Detaljer

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016 Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016 Kjære alle sammen! Presenter deg. Jeg er glad for å være her i dag, og

Detaljer

HØRINGSSVAR PÅ UTKAST TIL OVERORDNET DEL VERDIER OG PRINSIPPER

HØRINGSSVAR PÅ UTKAST TIL OVERORDNET DEL VERDIER OG PRINSIPPER 1 HØRINGSSVAR PÅ UTKAST TIL OVERORDNET DEL VERDIER OG PRINSIPPER Uttalelse fra forskergruppen Challenges of Sustainability in Educational Research (COSER) Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet

Detaljer

Natur og bærekraft utforskende samtaler i og om natur

Natur og bærekraft utforskende samtaler i og om natur Natur og bærekraft utforskende samtaler i og om natur Guri Langholm Alexandra i Loen Definisjon Bærekraftig utvikling handler om at mennesker som lever i dag, får dekket sine grunnleggende behov uten å

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015

Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015 Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015 Innhold Varighet 3 Forankring 3 Utdanningsforbundets engasjement 4 Utdanning for bærekraftig utvikling 4 Innsatsområder 2014/2015

Detaljer

Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2

Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2 Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2 Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer

Detaljer

2052 En global prognose for neste førti år

2052 En global prognose for neste førti år // En global prognose for neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers Oslo Vest Rotary Klubb Schafteløkken, 7. april scenarier for det. århundre HANDELSHØYSKOLEN

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Hvordan inkludere forbrukeren?

Hvordan inkludere forbrukeren? Hvordan inkludere forbrukeren? FOTO: ARNE NÆRVA, Scanpix Statens institutt for forbruksforskning FOTO: Scanpix Bryr forbrukerne seg? Kan forbrukerne løse problemet? Kan problemet løses uten forbrukerne?

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Mellom vitenskap og politikk. Oppgave 2A:

Mellom vitenskap og politikk. Oppgave 2A: Mellom vitenskap og politikk Oppgave 2A: Klimaproblemet har en betydelig vitenskapelig komponent og det er etablert et eget organ, FNs klimapanel, for a holde beslutningstakere orientert om utviklingen

Detaljer

Tankesmie om forbruk og livsstil

Tankesmie om forbruk og livsstil Tankesmie om forbruk og livsstil Tirsdag 18. november ble det arrangert tankesmie om forbruk og livsstil for 7. trinn ved Lundamo Ungdomsskole i regi av prosjekt Klima, miljø og livsstil. Elevene viste

Detaljer

Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 31. mai og 1. juni

Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 31. mai og 1. juni Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 31. mai og 1. juni Velkommen til Skog og tre 2011 Johan C. Løken Styreleder i Det norske Skogselskap og Norsk Skogmuseum - Hele skogsektorens møteplass - Over 450

Detaljer

Øystein Sørborg Drivhuseffekten RSS Tema: Global oppvarming Oppdrag: Elevrepresentanter til FNs klimakonferanse Hva: Rollespill om klima Fag: Natur- og/eller samfunnsfag Trinn: Ungdomstrinn

Detaljer

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

Kunnskap for Bærekraftig utvikling: Kunnskapsdeling, åpenhet, samarbeid, informasjon, motivasjon, læring. Kirsten Paaby Ellen Stavlund 1

Kunnskap for Bærekraftig utvikling: Kunnskapsdeling, åpenhet, samarbeid, informasjon, motivasjon, læring. Kirsten Paaby Ellen Stavlund 1 Kunnskap for Bærekraftig utvikling: Kunnskapsdeling, åpenhet, samarbeid, informasjon, motivasjon, læring Kirsten Paaby Ellen Stavlund 1 Innovasjon Nye (?)ideer/produkter/prosesser som fører til økt verdiskaping.

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Andre skisse kjerneelementer i samfunnsfag Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer

Detaljer

Problemer: Klima, mangfold, Det etiske dimensjonen Det personlige ansvar

Problemer: Klima, mangfold, Det etiske dimensjonen Det personlige ansvar Bærekraft og naturfaglig kunnskap Problemer: Klima, mangfold, miljøgifter Eksempler på at det nytter Det etiske dimensjonen Det personlige ansvar Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus

Detaljer

Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten

Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten Oikos klimaseminar 4. november 2009 Store globale utfordringer 2009: > 1milliarder underernærte 2050: 9 milliarder mennesker på kloden Velstandsøkning

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold i emnet: Lærerutdanningsfaget samfunnsfag kvalifiserer kandidaten til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for 5.-10.trinn. Dette fordrer bred

Detaljer

Direkte og indirekte klimaeffekter av ozonnedbrytende stoffer

Direkte og indirekte klimaeffekter av ozonnedbrytende stoffer Policy Note 1999:7 Senter for klimaforskning Center for International Climate and Environmental Research - Oslo Direkte og indirekte klimaeffekter av ozonnedbrytende stoffer Jan S. Fuglestvedt og Hans

Detaljer

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner Publisert 27. september 2013 De nye utviklingsbanene, Representative Concentration Pathways (RCP), er den siste generasjonen av scenarioer som forsyner klimamodeller med data. Disse nye scenariene består

Detaljer

UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING 1 2 3 LM-SAK 6/12 UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Sentralstyrets innstilling til vedtak:

Detaljer

Bærekraftige levesett ---tankespinn eller nødvendighet?

Bærekraftige levesett ---tankespinn eller nødvendighet? Naturfag, Blindern, Oslo, 16.September 2015 Bærekraftige levesett ---tankespinn eller nødvendighet? Victoria W. Thoresen UNESCO Chair on Education for Sustainable Lifestyles Hedmark University College,

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

«En felleshimmel for kunstfaglig opplæring finnes den?»

«En felleshimmel for kunstfaglig opplæring finnes den?» «En felleshimmel for kunstfaglig opplæring finnes den?» Kristiansand 28.09.2016 En himmel hva er nå det? Fins så mange himler (Realfagsfolket har også en) Felleshimmel som bare er vår? Eller felleshimmel

Detaljer

NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN Bård Lahn

NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN Bård Lahn NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN 2013-2020 Bård Lahn 25.06.2012 De siste årenes klimaforhandlinger i FN har vedtatt et relativt omfattende regelverk for det internasjonale klimaarbeidet i

Detaljer

Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon

Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon Senter for Grønn Vekst Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon Per Espen Stoknes, twitter: @estoknes Grønn Vekst Grønt skifte - men hvordan vet vi om vi har det? 2 5 Barrierer 5 Løsninger Fem nye løsninger

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Demokratiet i Norge 36-37 Norge utviklet velferdsstaten. Kompetansemål (K-06) Gjøre greie for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser,

Detaljer

Hva er klimarettferdighet?

Hva er klimarettferdighet? Hva er klimarettferdighet? Av Bård Lahn 23. april 2014 Forord Dette notatet om klimarettferdighet er mitt innspill til prosjektet Det rettferdige lavutslippssamfunnet, som SVs landsstyre vedtok i januar.

Detaljer

Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier eller hvordan gjøre strategiarbeidet politisk interessant?

Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier eller hvordan gjøre strategiarbeidet politisk interessant? Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier eller hvordan gjøre strategiarbeidet politisk interessant? Planlegging og lokal samfunnsutvikling Sør-Trøndelag fylkeskommune 2.desember 2010 Solveig Viste,

Detaljer

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change 20 Sept. 2014, Trondheim Natur og Ungdom, Klimaseminar Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen

Detaljer

30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven

30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven Forelesningsoversikt 30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven 4/10: Saksbehandlingsregler og arealplanlegging

Detaljer

Hvorfor gjør vi som vi gjør? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)

Hvorfor gjør vi som vi gjør? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Hvorfor gjør vi som vi gjør? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Det moderne mennesket fortsatt styrt av steinaldergener? Kom syndefallet

Detaljer