Hva er klimarettferdighet?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er klimarettferdighet?"

Transkript

1 Hva er klimarettferdighet? Av Bård Lahn 23. april 2014

2 Forord Dette notatet om klimarettferdighet er mitt innspill til prosjektet Det rettferdige lavutslippssamfunnet, som SVs landsstyre vedtok i januar. Klimarettferdighet er en helt sentral del av klimaproblemet. Formålet med notatet er vise hva rettferdighet i klimakampen innebærer, og hvilke løsninger som er mulige. Min bakgrunn er fra mange års klimaarbeid blant annet i Natur og Ungdom. I perioden fulgte jeg FNs klimaforhandlinger på vegne av Naturvernforbundet og Regnskogfondet. Høsten 2013 ga jeg ut boka «Klimaspillet» 1 om disse forhandlingene, og analysen i boka er en viktig bakgrunn for dette notatet. Oslo Bård Lahn 1 Bård Lahn, Klimaspillet. En fortelling fra innsiden av FNs klimatoppmøter (Oslo: Flamme Forlag, 2013) 1

3 Innledning Klimaet er allerede i ferd med å endre seg. Siden slutten av tallet har den globale temperaturen steget med 0,85 grader, og mesteparten av endringen skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser 2. Det er blant hovedkonklusjonene i FNs klimapanels femte hovedrapport, som har blitt lagt fram gjennom en serie delrapporter i løpet av det siste året. Den nye rapporten fra FNs klimapanel viser at selv om det fortsatt er mye vi ikke vet, kan vi med svært stor sikkerhet fastslå at menneskene allerede er i ferd med å endre klimaet, og at konsekvensene vil bli dramatiske. Og selv om vi fortsatt vil trenge teknologiske nyvinninger for å redusere klimagassutslippene tilstrekkelig, har vi allerede mesteparten av den teknologien vi trenger for å treffe de nødvendige tiltakene. At vi til tross for all kunnskapen fra FNs klimapanel fortsatt ikke har klart å løse problemet, kan derfor ikke forstås naturvitenskapelig eller teknologisk det må forstås sosialt og politisk. Og svært mye av den politiske uenigheten som gjør at vi fortsatt ikke har klart å samle oss om en løsning på klimaproblemet, handler grunnleggende sett om rettferdig fordeling. Dette notatet går gjennom tre sentrale aspekter av «klimarettferdighet», og ser på hva som skal til for å fordele klimainnsatsen rettferdig mellom generasjoner, mellom land og mellom grupper innad i land. Å diskutere slike grunnleggende prinsipper er viktig, ikke fordi vi skal kunne regne oss fram til en nøyaktig fordeling av fordeler og ulemper ved nullutslippssamfunnet, men fordi enhver klimapolitikk som skal kunne vare og fungere i virkelighetens verden trenger et solid prinsipielt fundament. Dessuten, som vi skal komme tilbake til, vil nesten enhver tenkelig prinsipiell tilnærming til klimarettferdighet selv om man ikke ender med noen nøyaktig formel likevel vise at Norge og andre av verdens rikeste land fortsatt er svært langt unna å ta sin rettferdige andel av klimainnsatsen. I norsk politisk debatt har spørsmålet om klimarettferdighet derfor direkte konsekvenser for hva slags klimapolitikk vi bør føre. Rettferdighet som realisme Klimaendringene bidrar til å fordele verdier og kostnader på bestemte måter uansett hvordan vi velger å forholde oss til dem. Hvis vi lar endringene gå sin gang, vil konsekvensene ramme enkelte mennesker og enkelte områder hardere enn andre. Det vil skape alvorlige fordelingseffekter, og det er som regel de fattigste og mest utsatte gruppene som vil rammes hardest. Og hvis vi setter store krefter inn på å redusere utslippene, vil kostnadene ved disse tiltakene også måtte fordeles både mellom generasjoner, mellom land og mellom grupper av mennesker innad i de enkelte landene. En hovedoppgave for de neste tiårene blir å sørge for at denne enorme og uunngåelige omfordelingen som klimaendringene vil føre med seg, skjer på en måte som bidrar til en 2 IPCC, Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment Report of the IPCC. I T.F. Stocker, D. Qin, G.- K. Plattner, M. Tignor, S.K. Allen, J. Boschung, A. Nauels, Y. Xia, V. Bex og P.M. Midgley, red. (Cambridge: Cambridge University Press, 2013). 2

4 mer rettferdig verden. Da må vi for det første unngå dramatiske klimaendringer, som ganske sikkert vil bidra til å forsterke dagens skjeve fordeling av makt og ressurser i verden. For det andre må innsatsen mot klimaendringene innrettes mest mulig rettferdig. Klimarettferdighet er et moralsk spørsmål, men det er også noe mer: Hvis alle skal bidra i tilstrekkelig grad i klimaarbeidet, er rettferdig fordeling også den eneste realistiske løsningen. Dette gjelder på lokalt nivå, der det neppe vil være mulig å skape oppslutning om viktige politiske klimatiltak over tid hvis ikke folk oppfatter dem som rettferdige. Og det gjelder ikke minst på det internasjonale nivået: Hvis utviklingsland som India og Brasil, som i dag ikke har forpliktelser til å redusere sine utslipp, skal være villige til å påta seg slike forpliktelser i framtida, så er vi avhengig av at de opplever innsatsfordelingen som rettferdig og ser at rikere land tar sin del av jobben 3. I forhandlingene om en internasjonal klimaavtale har de fleste rike land forsøkt å unngå en debatt om hva rettferdig fordeling av klimainnsatsen vil innebære. Det hevdes at slike diskusjoner ikke er produktive, og at utviklingsland som India skyver argumenter om rettferdighet foran seg for å unngå å påta seg forpliktelser. Til tross for et uttalt mål om å fungere som «brobygger» mellom rike og fattige land, har også Norge benyttet denne taktikken: Utviklingsland med andre oppfatninger av klimarettferdighet enn den som dominerer i europeisk politikk, har blitt stemplet som «bråkmakere» og «vanskelige». Men siden klimaproblemet vil bidra til å fordele makt og ressurser på bestemte måter uansett hva vi velger å gjøre med det, kan ikke diskusjonen om klimarettferdighet unngås i lengden. Derfor må rike land som Norge våge å ta denne debatten, selv om det kan komme til å utfordre våre oppfatninger av hva vår rettferdige andel av klimainnsatsen burde være. Klimarettferdighet handler om politisk realisme. Fordeling mellom generasjoner: Hvor stort karbonbudsjett? Klimaendringene griper direkte inn i fordelingen mellom generasjoner. Når forrige århundres klimagassutslipp kan bidra til havstigning flere hundre år fram i tid, og dagens forurensning kan skape irreversible endringer i klimasystemet, blir hva vi velger å gjøre eller ikke gjøre også et spørsmål om hvordan goder og byrder, muligheter og begrensninger, fordeles mellom oss og dem som kommer etter oss. Fordelingseffekter mellom generasjoner kan framstå som et vanskelig tema å håndtere politisk. Men det er nettopp dette diskusjonen om de overordnede klimamålene handler om: Hvor høy konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, og hvor stor temperaturstigning, vil vi tillate? Rettferdig fordeling med framtidige generasjoner handler altså om hvor store klimagassutslipp vi kan tillate oss i dag, og hvor store ressurser vi setter inn på å redusere utslippene våre. Det såkalte «togradersmålet», at den globale temperaturen ikke skal stige mer enn to grader i forhold til nivået før den industrielle revolusjon, anses ofte som grensen for 3 Dette er en kortversjon av argumentet som fremmes i Bård Lahn, Klimaspillet. En fortelling fra innsiden av FNs klimatoppmøter (Oslo: Flamme Forlag, 2013). 3

5 hvor alvorlige klimaendringer vi bør tillate. Det er imidlertid grunn til å understreke at også en to graders temperaturstigning vil medføre alvorlige og kostbare klimaendringer, og at et flertall av verdens stater (blant andre de små øystatene og de minst utviklede landene) ønsker seg et lavere temperaturmål. For å overholde togradersmålet, må vi ifølge den nyeste rapporten fra FNs klimapanel holde verdens samlede karbonutslipp under om lag 750 milliarder tonn (gigatonn) CO2 fram til Dette omtales gjerne som verdens gjenværende «karbonbudsjett». Andre for eksempel den amerikanske klimaaktivisten Bill McKibben mener tallet bør være lavere, for å gi større sikkerhet for at vi klarer å unngå de farligste klimaendringene 5. Det kan være vanskelig å få et inntrykk av hva slike tall innebærer i praksis. Men med dagens utslippstempo vil selv det relativt «rause» budsjettet på 750 gigatonn CO2 være oppbrukt allerede om 15 år. Og jo mer vi overskrider budsjettet, desto større regning og risiko overlater vi til dem som kommer etter oss. Med et så knapt budsjett for de klimagassutslippene vi fortsatt kan tillate oss, blir spørsmålet uunngåelig hvordan dette budsjettet skal fordeles på en rettferdig måte. Når landene på FNs klimatoppmøter krangler om hvor mye de skal redusere sine utslipp, kan det forstås som en dragkamp om hvordan karbonbudsjettet skal fordeles. Jo mer ett land bruker opp av atmosfærens plass til å ta imot CO2 og andre klimagasser, desto mindre plass blir det igjen til de andre. Dette leder oss over til diskusjonen om fordeling mellom land, og forhandlingene om en internasjonal klimaavtale. Rettferdighet mellom land: Hvordan fordele budsjettet? Helt siden forhandlingene startet på tallet har FN- diskusjonene om klima vært dominert av en konflikt mellom rike og fattige land. De rike landene argumenterer gjerne for at de trenger en stor andel av det gjenværende karbonbudsjettet siden det er politisk og økonomisk vanskelig å redusere deres allerede svært høye klimagassutslipp. Fattige land peker på at rike land allerede har brukt opp en stor andel av budsjettet fordi deres utslipp har vært høye lenge, og at de derfor bør overlate mest mulig av det gjenværende budsjettet til fattigere land 6. Når en ny klimaavtale nå forhandles fram, og etter planen skal fullføres på Paris- toppmøtet i 2015, bør denne avtalen sikre at alle land deltar aktivt i klimaarbeidet. En enkel todeling av verden i «rike» og «fattige» har ikke framtida for seg. Men skal dagens utviklingsland akseptere en slik avtale, er det avgjørende at den bygger på en rettferdig fordeling av innsatsen. Selv om enkelte land som i dag regnes som «fattige» utvilsomt burde gjøre mer, betyr ikke det at de rike landene gjør nok i dag, eller at alle fattige land har et større ansvar. 4 IPCC, Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Tallet er et anslag basert på karbonbudsjettet i denne rapporten på 1000 gigatonn CO2 for perioden Dette budsjettet gir i utgangspunktet en nokså stor risiko for høyere temperaturstigning enn to grader. 5 Bill McKibben, «Global Warming's Terrifying New Math», Rolling Stone Magazine ( ). 6 For en oppsummering, se f.eks. Chukwumerije Okereke, «Climate justice and the international regime.» Wiley Interdisciplinary Reviews: Climate Change 1 (2010):

6 Innsatsen som trengs for å overholde verdens karbonbudsjett bør altså fordeles med utgangspunkt i noen grunnleggende prinsipper for rettferdighet som kan få stor tilslutning. Det mest nærliggende er å ta utgangspunkt i de to prinsippene i FNs klimakonvensjon, som slår fast at alle land har et felles men differensiert ansvar for klimaproblemet, og at hvert land har ulik kapasitet til å håndtere det 7. Med ansvar forstås i denne sammenhengen hvor stor andel de enkelte landene har stått for av de historiske utslippene av klimagasser. Den rike delen av verden har bidratt med omtrent to tredeler av klimagassene som er sluppet ut til atmosfæren siden den industrielle revolusjonen. Rike land som Norge, USA og Storbritannia har dermed allerede lagt beslag på en stor del av verdens karbonbudsjett i form av historiske utslipp. Det kan innvendes at det ikke vil være rettferdig å holde dagens befolkning ansvarlige for utslipp i tidligere tider. Men vi kommer ikke unna at tidligere tiders utslipp har dannet grunnlaget for den velstanden vi nyter godt av i dag: Våre historiske utslipp er «innebygd» i vår økonomi, og det er derfor rimelig at vi tar ansvar for disse utslippene. Det er som regel nær sammenheng mellom historiske utslipp og landenes økonomiske og teknologiske kapasitet, men forhåpentligvis vil forskjellen bli større etter hvert som flere land klarer å oppnå velstandsvekst for sin befolkning uten samtidig å øke klimagassutslippene. Hva betyr dette i praksis? Selv om verdens nasjoner har blitt enige om de overordnede prinsippene om historisk ansvar og kapasitet, er det ikke uten videre lett å si hvordan slike prinsipper skal omsettes til en mer konkret fordeling av innsats og utslippsrettigheter. Men det vi i hvert fall kan slå fast, er at en enkel oppfatning av klimarettferdighet som et mål om at alle innbyggere i verden skal ha lik rett til å slippe ut klimagasser, ikke holder. Et slikt mål tar ikke inn over seg den historiske urettferdigheten i klimaproblemet. De siste årene har et forslag kalt «Greenhouse Development Rights» fått mye oppmerksomhet i diskusjonen om klimarettferdighet. Det er utviklet av forskere fra bl.a. Stockholm Environment Institute og tenketanken EcoEquity, og er et eksempel på hvordan de to prinsippene ansvar og kapasitet kan brukes til å beregne hvert lands rettferdige andel av klimainnsatsen 8. Forskerne som står bak forslaget understreker at de enkelte forutsetningene i beregningene kan diskuteres og justeres, slik at det ikke nødvendigvis må oppfattes som noe «endelig» svar på hva rettferdig fordeling innebærer. Men uavhengig av slike justeringer (for eksempel når det gjelder hvor langt tilbake vi skal regne historiske utslipp, eller vektingen mellom historisk ansvar og kapasitet) tegner deres beregninger et forbausende tydelig bilde: For det første er det ingen tvil om at de rikeste landene, uten unntak, må øke sin innsats betraktelig i mange tilfeller er det snakk om en mangedobling hvis de skal kunne sies å ta sin rettferdige andel. For det andre er mange utviklingsland inkludert vanlige 7 FNs rammekonvensjon om klimaendringer, artikkel 3.1. «Kapasitet» brukes her for det engelske «capabilities». 8 Paul Baer, Tom Athanasiou, Sivan Kartha og Eric Kemp- Benedict, The Greenhouse Development Rights Framework: The right to development in a climate constrained world (Berlin: Stiftung Heinrich Böll, 2008). 5

7 «syndebukker» som Kina og India mye nærmere å gjøre det man rettferdig kan kreve av dem, dersom de innfrir de løftene de har gitt i løpet av de siste årenes forhandlinger. Også for Norge er tallenes tale tydelig. Hvis ansvar og kapasitet gis like stor vekt, må for eksempel Norge innen 2020 redusere sine klimagassutslipp med 232 prosent i forhold til 1990 det vil si at vi må slutte fullstendig å slippe ut klimagasser, og i tillegg betale andre land for å redusere sine utslipp tilsvarende ytterligere 132 prosent av det våre utslipp var i Tilsvarende tall for andre land, eller med andre forutsetninger, kan man selv beregne ved hjelp av en nettbasert kalkulator 9. Det er lite sannsynlig at vi vil kunne regne oss fram til hva hvert enkelt land bør gjøre med sine klimagassutslipp ved hjelp av en enkel kalkulator. Men budskapet fra denne typen beregninger er likevel tydelig: Selv om alle land bidrar også store utviklingsland som Kina og India så er det først og fremst de rike landene som bør øke klimainnsatsen dersom den skal fordeles rettferdig. Land som Norge har så store økonomiske ressurser, og har allerede brukt opp så mye av verdens karbonbudsjett, at vi i praksis må redusere utslippene våre ned mot null så raskt som mulig og i tillegg bidra kraftig med penger og teknologi slik at fattigere land kan få hjelp til å redusere sine klimagassutslipp. Rettferdig omstilling: Hvordan fordele innsatsen? Et moderne nullutslippssamfunn innebærer alle muligheter for å leve gode liv, og omstillingen til dette samfunnet byr også på muligheter ettersom fornybare ressurser får økt verdi og nye, grønne næringer vokser fram. Samtidig er det ingen tvil om at en så rask og kraftig utslippreduksjon som kreves for å nå togradersmålet, også vil medføre vanskeligheter. Enkelte grupper vil oppleve disse omstillingene som smertefulle og kostbare. Fordeling av muligheter og kostnader mellom grupper innad i land er derfor også en del av begrepet om klimarettferdighet. Den internasjonale fagbevegelsen krever at klimaarbeidet må basere seg på prinsippet om «rettferdig omstilling» (just transition 10 ). Det betyr at omstillingen må underlegges aktiv politisk styring slik at vi kan ivareta sosiale hensyn og sikre folk anstendige jobber og gode livsvilkår. Hvis avgifter og andre kostnader som folk pålegges av klimahensyn forvaltes med en sosial profil og motsvares av fordeler i velferdstilbud og forbedringer i folks hverdag, vil det bidra til større oppslutning om de nødvendige klimatiltakene. I samfunn der makten er skjevt fordelt og de demokratiske vilkårene dårlige, er det spesielt stor risiko for at marginaliserte folkegrupper vil få uforholdsmessig store ulemper ved klimatiltakene som gjennomføres, mens fordelene først og fremst tilfaller eliten. Når Norge og andre rike land finansierer klimatiltak i utviklingsland, er det derfor viktig å sørge for at disse klimatiltakene gjennomføres på en måte som inkluderer fattige mennesker, urfolk og andre sårbare folkegrupper, og at de baserer seg på full respekt for menneskerettighetene. 9 Prøv kalkulatoren selv på Forskerne bak kalkulatoren har også laget et system for «karakterkort» (scorecards) som vurderer hvert lands eksisterende klimaløfter opp mot hva målene burde ha vært hvis de skal ta sin rettferdige andel av klimainnsatsen se 10 For mer om rettferdig omstilling 6

8 Hvor ligger løsningene? Dagens diskusjon om klimapolitikk domineres av tanken om en «global løsning» på klimaproblemet, der målet er en internasjonal avtale hvor også store utviklingsland som Kina, India og Brasil forplikter seg til å redusere sine utslipp. Videre domineres diskusjonen av et snevert fokus på kortsiktige utslippsmål, og på hvordan disse målene kan nås på en kostnadseffektiv måte: Hvordan kan vi på billigst mulig vis redusere utslippene våre med et gitt antall prosent innen et gitt årstall? Dette notatet har forsøkt å vise at hvis vi tar utgangspunkt i kravet om klimarettferdighet, og ser klimaendringene som et spørsmål om rettferdig fordeling, trengs det en kraftig justering av denne dominerende tilnærmingen til klimapolitikken. Av hensyn til rettferdighet med kommende generasjoner, må verdens klimagassutslipp reduseres ned mot null så raskt som mulig. Og hvis innsatsen skal fordeles noenlunde rettferdig mellom verdens land, mellom Nord og Sør, så må rike land som Norge mangedoble innsatsen sin. I en slik situasjon er det mindre interessant om Norge reduserer sine utslipp med 29 prosent eller 31 prosent innen 2020, eller om vi bruker noen kroner mer enn vi hadde trengt. Paradoksalt nok betyr de nøyaktige tallene mindre jo større de nødvendige reduksjonene er. Omstillingen vi skal gjennom er så stor at vi bør bruke alle de mulighetene vi har, og i tillegg bruke betydelige ressurser på å hjelpe andre land til å gjennomføre nødvendige tiltak. Mer konkret bør kravet om klimarettferdighet bety: En rettferdig fordeling av klimainnsatsen mellom verdens land bør være hovedstrategien for å oppnå en internasjonal klimaavtale i FN- forhandlingene fram mot Paris- toppmøtet i Nøkkelen til å få store utviklingsland med i en ny avtale ligger i at alle land tar sin rettferdige andel av innsatsen, basert på deres historiske ansvar (i form av tidligere klimagassutslipp) og økonomiske kapasitet til å bidra. Det betyr at de fleste rike land må mangedoble sin klimainnsats. Norges overordna mål i klimapolitikken bør være en raskest mulig omstilling til et samfunn praktisk talt uten klimagassutslipp. Mer kortsiktige klimamål kan være nødvendig for å sikre at vi er på vei mot dette nullutslippssamfunnet. I tillegg til dette overordnede målet, bør Norge forplikte seg internasjonalt til å bidra med en viss andel til klimatiltak i utviklingsland både klimatilpasning og utslippsreduksjoner. Heller enn å satse på tiltak som kan gi målbare utslippsreduksjoner på kort sikt, bør disse midlene kanaliseres til tiltak som skaper langsiktig klimavennlig utviking, og som bidrar til en jevnere fordeling av makt og ressurser i mottakerlandene. 7

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Forslag til klimalov høring

Forslag til klimalov høring Fra CICERO Senter for klimaforskning Til Klima- og miljødepartementet 07.12.2016 Deres ref.: 13/855 Forslag til klimalov høring Paris-avtalen under FNs klimakonvensjon utgjør en ny ramme for det internasjonale

Detaljer

Forslag til klimalov høring

Forslag til klimalov høring Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 12445 Bård Lahn/IMS Høring Deres ref.: 13/855 Dato: 08.12.2016 Forslag til klimalov høring Paris-avtalen under FNs klimakonvensjon utgjør

Detaljer

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Fra København til Paris: FNs klimatoppmøter og rettferdig fordeling av atmosfæren

Fra København til Paris: FNs klimatoppmøter og rettferdig fordeling av atmosfæren Årgang 73 Nr. 4 2015 538 546 ISSN 0020-577X Universitetsforlaget NUPI www.idunn.no/ts/ip FOKUS: KLIMAKAMPEN Fra København til Paris: FNs klimatoppmøter og rettferdig fordeling av atmosfæren BÅRD LAHN BA,

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Klimalov. Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen. Klima- og miljødepartementet

Klimalov. Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen. Klima- og miljødepartementet Klima- og miljødepartementet Klimalov Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen Hva skal vi med en klimalov? Omstilling til lavutslippssamfunn er en stor og vanskelig jobb og helt nødvendig! Skape

Detaljer

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen Karine Hertzberg Seniorrådgiver Kan vi få ubehagelige overraskelser? 2 Miljøverndepartementet Hva kan konsekvensene bli? 3 Miljøverndepartementet

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN Bård Lahn

NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN Bård Lahn NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN 2013-2020 Bård Lahn 25.06.2012 De siste årenes klimaforhandlinger i FN har vedtatt et relativt omfattende regelverk for det internasjonale klimaarbeidet i

Detaljer

Forhandlinger i klimajungelen

Forhandlinger i klimajungelen Forhandlinger i klimajungelen Klimakrisa omtales gjerne som vår tids største utfordring. De internasjonale forhandlingene om et avtaleverk som kan takle denne krisa, har blitt ekstremt kompliserte. Her

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert

Detaljer

Høringssvar forslag til lov om klimamål (klimaloven)

Høringssvar forslag til lov om klimamål (klimaloven) Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 Oslo Vår ref: RB Oslo 11. november 2016 Høringssvar forslag til lov om klimamål (klimaloven) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening er landets største

Detaljer

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Hva er klimarettferdighet?

Hva er klimarettferdighet? Hva er klimarettferdighet? Av Bård Lahn 23. april 2014 Forord% % Dettenotatetomklimarettferdighetermittinnspilltilprosjektet Detrettferdige lavutslippssamfunnet,somsvslandsstyrevedtokijanuar.% Klimarettferdigheterenheltsentraldelavklimaproblemet.Formåletmednotateter

Detaljer

Høringsinnspill fra Unio om ny klimalov

Høringsinnspill fra Unio om ny klimalov Klima-og miljødepartementet Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse André Oktay Dahl 09.12.2016 «${document.docno}» 13/855 Høringsinnspill fra Unio om ny klimalov Paris-avtalen

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger Fra: Per Hjalmar Svae [mailto:persvae@online.no] Sendt: 8. desember 2016 14.48 Til: Postmottak KLD Kopi: post@wwf.no Emne: SV: Klimalov - Høringssvar Glemte å oppgi formelt hvem

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL

TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL NOTAT TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL Bård Lahn 13.04.2010 Målet om å unngå en temperaturstigning på mer enn to grader er sentralt i norsk klimapolitikk. Dersom det skal være

Detaljer

Hva må Norge legge på bordet i New York?

Hva må Norge legge på bordet i New York? Hva må Norge legge på bordet i New York? Beregninger av Norges nødvendige klimainnsats Notat / Bård Lahn / 29.08.2009 22. september innkaller FNs generalsekretær til ekstraordinært toppmøte i New York.

Detaljer

Førebuing/Forberedelse 20.05.2014

Førebuing/Forberedelse 20.05.2014 Førebuing/Forberedelse 20.05.2014 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Norsk strategi for FNs klimakonferanse i Warszawa, november 2013

Norsk strategi for FNs klimakonferanse i Warszawa, november 2013 Norsk strategi for FNs klimakonferanse i Warszawa, november 2013 Den 19. klimakonferansen under FNs Klimakonvensjon finner sted i Warszawa, 11.-22. november 2013. Ministerdelen er de siste fire dagene,

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Innst. 407 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 115 S ( )

Innst. 407 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 115 S ( ) Innst. 407 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Prop. 115 S (2015 2016) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Samtykke til ratifikasjon av Paris-avtalen av 12. desember

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Etikk har eksplisitt blitt trukket fram i denne rapporten Etikk verdi og rettferdighet (value and justice) Verdsetting Verdsetting Menneskelig

Detaljer

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar, 19.03.2010

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar, 19.03.2010 Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge Bård Lahn Venstres klimaseminar, 19.03.2010 Kilde: Meinshausen et al. (2009) Greenhouse Gas Emission Targets for Limiting Global Warming

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA)

Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA) Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA) Klimapolitikk på tilbudssiden? Bård Lahn 09.02.2017 Karbonbudsjett og fossile energireserver 2500 2000 1500 Gass (ukonv.) Gass (konv.) Olje (ukonv.)

Detaljer

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen

Detaljer

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR 26. november 7. desember 2012 1 Norges posisjoner til COP18 / CMP 8, Klimakonferansen i Doha, Qatar Forhandlingsmøtet i Doha vil starte mandag

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro. UTKAST Raske klimatiltak kan avverge store utgifter og ubotelig skade FNs klimapanel slår fast at klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Temperaturen

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Dato: 25.01.2015 Vår ref: 15/534 - HJS (15/3498) Deres ref: Kirkerådets innspill til «Perspektiver på en klimalov» Kirkerådet takker for

Detaljer

Klima- og miljødepartement Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Oslo,

Klima- og miljødepartement Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Oslo, Klima- og miljødepartement Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Oslo, 29.01.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/9764 Saksbehandlere: Carina Jacobsen Heimdal Johannes Opsahl Are Lindegaard

Detaljer

Regnestykket som ikke går opp

Regnestykket som ikke går opp Regnestykket som ikke går opp Modellen «Grønn utviklingsrett» viser at Norge må ta 0,4 prosent av den globale klimaregningen, tilsvarende kutt på 180 prosent fra 1990-nivå. Det finnes ikke nok klimakvoter

Detaljer

Energi for framtida Enova webinar september Anne Marie Abelgaard Enova SF

Energi for framtida Enova webinar september Anne Marie Abelgaard Enova SF Energi for framtida Enova webinar september 2016 Anne Marie Abelgaard Enova SF Hvorfor Enova? Fondsmidlene skal bidra til energi- og klimaresultater som samlet tilsvarer minimum 7 TWh innen utgangen av

Detaljer

Øystein Sørborg Drivhuseffekten RSS Tema: Global oppvarming Oppdrag: Elevrepresentanter til FNs klimakonferanse Hva: Rollespill om klima Fag: Natur- og/eller samfunnsfag Trinn: Ungdomstrinn

Detaljer

Rettferdige klimaavtaler

Rettferdige klimaavtaler - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Rettferdige klimaavtaler Snorre Kverndokk Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

FNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010

FNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010 FNs klimapanel som institusjon og prosess Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010 Institusjonen Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) etablert i 1988 av Verdens meteorologiske organisasjon

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om å stanse tildelingen av nye blokker

Detaljer

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk?

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 05/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 31.januar-01. februar 2013 Referanser: Saksdokumenter: Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Detaljer

Undersøkelsens omfang

Undersøkelsens omfang 1 Innhold Om forvaltningsrevisjon Problemstillinger og revisjonskriterier - utgangspunktet for undersøkelsen Riksrevisjonens vurderinger av måloppnåelse i klimapolitikken 2 Forvaltningsrevisjon Systematiske

Detaljer

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner Foreløpig utgave, 13. september Scenarier beskriver et knippe mulige utviklingstrekk i utslipp og arealbruk som påvirker klimaet på jorden. Representative Concentration Pathways (RCP) er den foreløpig

Detaljer

Innst. 230 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:49 S (2014 2015)

Innst. 230 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:49 S (2014 2015) Innst. 230 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:49 S (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus

Detaljer

Hva skjedde på COP 15 i København?

Hva skjedde på COP 15 i København? Hva skjedde på COP 15 i København? Oppsummering av København-toppmøtet og "Copenhagen Accord" Notat / Bård Lahn / 18.01.2010 To år med forhandlinger og deltakelse fra et stort antall statsledere til tross:

Detaljer

PROSESSKRIV TIL OSLO TINGRETT

PROSESSKRIV TIL OSLO TINGRETT Oslo, 22. mars 2017 Saksnr. 20150664 PROSESSKRIV TIL OSLO TINGRETT Saksøker 1: Foreningen Greenpeace Norden BOX 15164 104 65 Stockholm Stockholms län Prosessfullmektig: Saksøker 2: Prosessfullmektig Saksøkt:

Detaljer

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.

Detaljer

klimafotavtrykksanalyse 2012 og samhandlingsplan for klima, miljø og bærekraft

klimafotavtrykksanalyse 2012 og samhandlingsplan for klima, miljø og bærekraft DEN NORSKE KIRKE KR 06/15 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Gran, 29.-30. januar 2015 Referanser: KM 4/07, KM 5/08, KM 4/12, KM 12/13 Saksdokumenter: KR 06.1/15 Klimamelding for Den norske

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten stanse innen 2015, og utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 om vi skal oppfylle 2 gradersmålet.

Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten stanse innen 2015, og utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 om vi skal oppfylle 2 gradersmålet. 1 Verdens ledere ble på Klimatoppmøtet i København i 2009 enige om et felles mål om at den globale oppvarming begrenses til 2 grader i forhold til førindustriell tid. Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten

Detaljer

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen Grønn IT 28.1.2010 Trillemarka. Foto: Øystein Engen Norges Naturvernforbund Grunnlagt i 1914 og er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon Landsdekkende organisasjon, med ca. 100 lokal- og fylkeslag

Detaljer

Unios klimapolitikk vedtatt 7. desember

Unios klimapolitikk vedtatt 7. desember Unios klimapolitikk vedtatt 7. desember 2015 1 Unio er Norges nest største hovedorganisasjon med over 330 000 medlemmer. Unios medlemsforbund: Utdanningsforbundet Norsk Sykepleierforbund Forskerforbundet

Detaljer

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change 20 Sept. 2014, Trondheim Natur og Ungdom, Klimaseminar Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen

Detaljer

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir. FNs klimapanel : FNs klimapanel konkluderte i sin fjerde hovedrapport at menneskeskapte klimagassutslipp er hovedårsaken til den globale oppvarmingen de siste 50 år : Den globale gjennomsnittstemperaturen

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk

Internasjonal klimapolitikk Internasjonal klimapolitikk Innholdsfortegnelse 1) Togradersmålet 2) Kyotoprotokollen http://test.miljostatus.no/tema/klima/internasjonal-klimapolitikk/ Side 1 / 10 Internasjonal klimapolitikk Publisert

Detaljer

Norges klimaansvar 2030

Norges klimaansvar 2030 2014 Norges klimaansvar 2030 Gruppens medlemmer: Steffen Kallbekken Siri Gloppen Eystein Jansen Linda Nøstbakken Knut H. Sørensen Vit.ass.: Vegard Tørstad Bakgrunn 25.august 2014 ba SVs Stortingsgruppe

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.)

Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.) Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.) Noen hovedpunkter Beskrivelsen av klimaproblemet er stort sett korrekt. Målsettingen er også forholdsvis

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Last ned Klimaspillet - Bård Lahn. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klimaspillet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Klimaspillet - Bård Lahn. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klimaspillet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Klimaspillet - Bård Lahn Last ned Forfatter: Bård Lahn ISBN: 9788282880244 Antall sider: 315 Format: PDF Filstørrelse:30.88 Mb Klimaspillet er ikke nok en bok om hvorfor klimaet er truet, eller

Detaljer

Last ned Klimaspillet - Bård Lahn. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klimaspillet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Klimaspillet - Bård Lahn. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klimaspillet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Klimaspillet - Bård Lahn Last ned Forfatter: Bård Lahn ISBN: 9788282880244 Antall sider: 315 Format: PDF Filstørrelse: 21.13 Mb Klimaspillet er ikke nok en bok om hvorfor klimaet er truet, eller

Detaljer

HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017

HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017 HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017 HVA MÅ VI FORHOLDE OSS TIL? DET GRØNNE SKIFTET (ÅRETS ORD I 2015) «De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling

Detaljer

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport?

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport? Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport? Jan Fuglestvedt LA WGI, CA WGIII, Member of Core Writing Team for the Synthesis Report Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC produserer: - hovedrapporter - spesialrapporter

Detaljer

Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter

Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november 2006 Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter Utgangspunkt Klimaproblemet er et globalt problem, som krever kollektiv handling. Men det betyr ikke at alle land

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en

Detaljer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer Alice Gaustad, seksjonssjef Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer FNs klimapanel: hovedkonklusjoner Klimaendringene er menneskeskapte. Klimaendringene har gitt og vil gi mer

Detaljer

ZEROs høringssvar til klima- og miljødepartementets forslag til klimalov

ZEROs høringssvar til klima- og miljødepartementets forslag til klimalov postmottak@kld.dep.no Oslo 9. desember 2016 ZEROs høringssvar til klima- og miljødepartementets forslag til klimalov ZERO takker for muligheten til å gi innspill til Klima- og miljødepartementets høringsnotat

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013. Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013

Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013. Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013 Høgskolen i Uttak 23.07.2013 3 papirartikler Nyhetsklipp Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013 Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013 Statsministeren og Lofoten Finnmark Dagblad 11.02.2013

Detaljer

Det kongelige Klima og miljødepartement Postboka 8013 Dep 0030 OSLO. Att. ref.: 13/855. Høringsinnspill til forslag om ny klimalov

Det kongelige Klima og miljødepartement Postboka 8013 Dep 0030 OSLO. Att. ref.: 13/855. Høringsinnspill til forslag om ny klimalov FYLKESADMINISTRASJONEN Det kongelige Klima og miljødepartement Postboka 8013 Dep 0030 OSLO Att. ref.: 13/855 Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Gerd Jacobsen 08.12.2016 2016/21013-1/172349/2016

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 05.12.2016 204/16 Høringsinnspill til Lov om klimamål Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har behandlet saken i

Detaljer

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner Publisert 27. september 2013 De nye utviklingsbanene, Representative Concentration Pathways (RCP), er den siste generasjonen av scenarioer som forsyner klimamodeller med data. Disse nye scenariene består

Detaljer

Klimaskepsis i Norge. Eivind Stø and Marthe H. Austgulen. Climate Crossroads seminar 9. mai Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø

Klimaskepsis i Norge. Eivind Stø and Marthe H. Austgulen. Climate Crossroads seminar 9. mai Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø Klimaskepsis i Norge Climate Crossroads seminar 9. mai 2012 Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Vitenskapelig enighet om klimaendringer En av hovedkonklusjonene

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer