Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Mjøsa, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Mjøsa, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak Referatsaker 46/14 14/1677 Offentlig utsmykking i Hedmark - dokumentasjons og bokprosjekt -tilskudd Kunstbanken Hedmark kunstnersenter 47/14 13/222 Søknad om økt fylkeskommunalt tilskudd til Hedmark Idrettskrets fra /14 13/9984 Utviklingsstipend idrett /14 14/1088 Tildeling av Fylkeskommunalt tilskudd til Barne- og ungdomsaktiviteter /14 14/411 Styrket kommunal kulturminnekompetanse - tilskudd og videreføring 51/14 12/11847 Austri Vind DA/Eidsiva Nett AS - Kjølberget vindkraftverk med nettilknytning i Våler kommune - Høring av søknad og konsekvensutredning 52/14 13/14905 Alvdal kommune og Tynset kommune - Kommunedelplan for Savalen (25) - høring og offentlig ettersyn 53/14 14/1382 Avtaleverk mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen 54/14 14/1823 Årsbudsjett 2014 Drift Spesifisering av fylkestingets vedtak i sak 78/13

3 55/14 14/1861 Oppdragsbrev 2014 Innovasjon Norge Hedmark 56/14 14/2013 Forvaltning og fordeling regionale utviklingsmidler 2014

4 Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

5 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Bjørn Westad SAK 46/14 Offentlig utsmykking i Hedmark - dokumentasjons og bokprosjekt -tilskudd Kunstbanken Hedmark kunstnersenter Saksnr.: Utvalg Møtedato 46/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir et tilskudd inntil kr til Kunstbankens dokumentasjons- og bokprosjekt om kunstnerisk utsmykking i offentlige bygg i Hedmark. Tilskuddet belastes Kultur, bibliotek og Kompetanse Tjeneste 5703 Prosjekt og nyskaping. Restsaldo etter bevilgning blir kr ,-. Vedlegg: - Søknaden fra Kunstbanken, 13.mars 2013 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

6 Sak 46/14 Saksutredning Offentlig utsmykking i Hedmark - dokumentasjons og bokprosjekt -tilskudd Kunstbanken Hedmark kunstnersenter Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Prosjektet får stor betydning for hele kunstfeltet, alle kommunene og andre aktører som er direkte involvert eller har interesse av temaet. Med en samlet oversikt og presentasjon av all kunstnerisk utsmykning i offentlige bygg i Hedmark vil en bidra til bedre forvaltning av verkene samtidig som det innehar en viktig formidlingsfunksjon. En rekke ulike grupper vil ha nytte av en slik gjennomgang og presentasjon, som foruten å bli en interessant visuell bok om utsmykking også innebærer et betydelig dokumentasjonsaspekt. Her gjøres alle relevante opplysninger tilgjengelige knyttet til offentlige utsmykkinger, samtidig som det belyser ulike utviklingstrekk og bidrar til økt kunnskap og innsikt rundt betydningen av kunstnerisk utsmykking. Prosjektet, bokproduksjonen representerer et arbeid som er unikt i norsk sammenheng. Parallelt har Kunstbanken jobbet med å få på plass ordninger som sikrer fast avsetning i byggesaker øremerket kunst i nybygg og tilbygg. Nær alle kommuner i Hedmark har gitt sin tilslutning til dette, noe som er unikt i Norge. Innledning og bakgrunn Kunstbanken har gjennom flere år dokumentert, og drevet et omfattende innsamlingsarbeid for å få på plass en samlet oversikt over kunstnerisk utsmykking i fylket. Innsamlingen og dokumentasjonen vil resultere i en bok hvor fotografier av alle utsmykkingene presenteres sammen med en rekke relevante data om byggherre, oppdragets størrelse, utsmykkingssum, ferdigstillelse, kunstnere, kunstfaglige konsulenter, finansiering m.m. Dette blir altså mer enn bare en praktbok og blir nærmest et referanseverk og faglitterært verk som vil få et stort anvendelses område for en rekke ulike aktører rundt kunstfeltet, utsmykkingspolitikk, kommuner og andre brukere. I kjølvannet av denne produksjonen kan utsmykkingsprosjektene legges i en database og gjøres tilgjengelige på nett. Saksopplysninger fakta Offentlige utsmykkinger i Hedmark fylke over en periode på de siste år og fram til i dag dokumenteres og presenteres med alle relevante fakta. Her belyses et kunstfaglig sentralt felt i kulturpolitikken, hvor ulike utviklingstrekk i praksisen rundt utsmykkingsoppdrag settes i en større sammenheng. Fritt Ord har derfor gått inn med tilskudd og likeledes KORO - Kunst i offentlige rom, med til sammen kr ,- nettopp fordi dette er et felt hvor det særlig i kommunene er svært ulik praksis. 134 prosjekter er dokumentert i fylket og representerer ca. 50 millioner kroner i verdier. Det er utarbeidet avtaler med 20 kommuner når det gjelder regler for kunstnerisk utsmykking med bruk av kunstfaglige konsulenter, utlysning, osv. Dette er unikt i norsk sammenheng. Alle mappene til

7 Sak 46/14 de ulike prosjektene er scannet og lysbilder er digitalisert. I tillegg vil en profesjonell fotograf ta nye fotografier der det trengs. KORO har innvilget tilskudd under forutsetning at finansieringen er på plass. Søknaden fra Kunstbanken til fylkeskommunen er på kr , men tilskuddet på vil hjelpe langt på vei til å få finansieringen på plass. Totalbudsjettet er på kr Vurderinger Prosjektet er viktig å støtte av flere grunner. En grundig og komplett oversikt over hva som befinner seg av kunstnerisk utsmykking i hele fylket vil være av interesse faglig for en rekke ulike grupper som kommuner, arkitekter, byggeiere og brukere, kunstnere og kunstinteresserte. Videre vil Hedmark bli et foregangsfylke på dette område som kan danne en mal for andre fylker. Betydningen av kunstnerisk utsmykking vil løftes fram og kan bidra til bedre rutiner og prosedyrer rundt utsmykking generelt og ikke minst øke bruken av kunstnere bosatt eller som har sitt virke i Hedmark. Konklusjon Det sentrale ved dette prosjektet, og som gjør det interessant for å kunne gi støtte er nettopp selve dokumentasjonsaspektet i tillegg til selve bokproduksjonen. Likeledes formidlingsverdien ved å få en samlet presentasjon med alle relevante data knyttet til utsmykkingsprosjekter som er gjort i Hedmark. Når det i tillegg til dette arbeidet også er gjort avtaler om retningslinjer ved utsmykkingsoppdrag med nær samtlige kommuner i fylket, blir Hedmark et foregangsfylke og eneste i landet som har fått på plass dette. Derfor vil denne presentasjonen og dokumentasjonen sammen med disse avtalene, kunne danne utgangspunkt for å gjennomføre og få på plass lignende praksis i andre fylker. Nytteverdien for ulike brukergrupper og publikum generelt har et stort potensial, som bør videreutvikles når prosjektet er gjennomført.

8 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/222-5 Saksbehandler: Kari Nilssen SAK 47/14 Søknad om økt fylkeskommunalt tilskudd til Hedmark Idrettskrets fra 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Søknaden fra Hedmark idrettskrets om økt økonomisk støtte fra og med 2014 imøtekommes ikke. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

9 Sak 47/14 Saksutredning Søknad om økt fylkeskommunalt tilskudd til Hedmark Idrettskrets fra 2014 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Med bakgrunn i økt aktivitet søker Hedmark idrettskrets om økt støtte. Den økte aktiviteten er innenfor to prioriterte satsingsområder: Arbeidet med å utnytte Ungdoms-OL 2016 til å skape en ny generasjon idrettsledere Økt aktivitet i kompetansearbeidet i de lokale idrettsmiljøene. Hedmark Idrettskrets søker derfor om kr i økt støtte fra og med I samme søknad anmodes det om at fordelingsnøkkelen for drifts- og aktivitetstilskudd til særkretsene og driftsstøtte til Hedmark Idrettskrets blir evaluert. Fordelingsnøkkelen som er gjeldende i dag ble vedtatt av Hovedutvalget for kultur i Saksopplysninger fakta I budsjettet for 2014 var det avsatt kr i driftstilskudd til Hedmark Idrettskrets og kr i drifts- og aktivitetstilskudd til barne- og ungdomsaktivitet i særkretsene. Disse midlene fordeles ut i fra en modell som ble vedtatt av fylkeskommunen i Selve fordelingen av tilskuddet til særkretsene gjøres av idrettskretsen. Vurderinger Kompetanseheving i lag og foreninger er et av de viktigste satsingsområdene for Hedmark Idrettskrets. Via prosjektmidler og oppsparte midler har de hatt mulighet til å øke personalressursene for å ivareta disse oppgavene inntil nå. Idrettskretsen er en viktig samarbeidspart og operativ aktør for fylkeskommunen i forbindelse med Ungdoms-OL De har en sentral rolle i forhold til trener-, arrangør- og lederutvikling og bidrar i arbeidet med økt fysisk aktivitet rettet mot ungdom. Dette krever større ressurser enn det idrettskretsen har pr i dag. Det vil derfor være naturlig at en del av Ungdoms-OL midlene tilfaller prosjekter som idrettskretsen har ansvar for. Parallelt med Hedmark Idrettskrets sitt økte fokus på trener- og lederutvikling har Norges Idrettsforbund gjennom flere år hatt en økt satsing i Innlandet. Idrettens kompetansesenter Innlandet ble startet i 2008, og Olympiatoppen Innlandet er etablert som et fast kompetanseknutepunkt for toppidrett fra Dette medfører større aktivitet i Hedmark, også for idrettskretsen, uten at de har blitt tilført mer ressurser fra Norges Idrettsforbund. Fylkeskommunen ser at Hedmark idrettskrets har en viktig og utvidet rolle både i forhold til utvikling av en ny generasjon idrettsledere og i forhold til kompetansearbeid i lokale lag og foreninger. Fylkeskommunen finner allikevel ikke å kunne imøtekomme søknaden om økt driftstilskudd for 2014.

10 Sak 47/14 Siden søknaden fra Hedmark Idrettskrets gjelder søknad om økt tilskudd fra og med 2014 så vil den innsendte søknaden bli tatt med i vurderingen i forbindelse med budsjettarbeidet2015/ økonomiplanarbeidet I forhold til anmodningen om en evaluering av fordelingsnøkkelen for drift og aktivitetstilskuddene så vil fylkeskommune ta initiativ til en prosess i samarbeid med idrettskretsen. Konklusjon Søknad om økt fylkeskommunalt tilskudd til Hedmark idrettskrets fra 2014 avslås.

11 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Kari Nilssen SAK 48/14 Utviklingsstipend idrett 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet tildeler utviklingsstipend idrett for 2014 til: Marion Rønning Huber Kr Truls S. Johansen Kr Lene Berg Ådlandsvik Kr Inga Anne Vasaasen Kr Beløpet kr belastes konto Idrettsstipend som da er disponert i sin helhet. Vedlegg: - Søkerliste utviklingsstipend idrett 2014, 29 søkere Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

12 Sak 48/14 Saksutredning Utviklingsstipend idrett 2014 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn I tiltredelseserklæringen til Fylkesrådet står det at Hedmark og Innlandet skal være det naturlige førstevalg for store idretts- og kulturarrangement. De ønsker også å legge til rette for å ha fysisk aktive barn og unge i fylket- Å få store idrettsarrangementer til distriktet kan bidra til økt vekst innen idrettsbevegelsen. Å ha egne dyktige utøvere gjør det motiverende for lag og foreninger å ta på seg slike arrangementer. Gjennom å gi idrettsstipend til lovende utøvere vil disse bli forbilder for våre yngre utøvere. Hedmark har grunn til å være stolt av sine utøvere, både fordi de profilerer fylket vårt på en positiv måte og fordi det vises at det jobbes svært godt av den frivillige idretten blant barn og unge. Saksopplysninger fakta I 2013 ble retningslinjene for utviklingsstipend idrett endret av fylkesrådet i sak 0231/13. Ved tildeling av stipendet vil følgende kriterier bli vektlagt: Idrettsprestasjoner Planer for videre satsing potensiale Stipendet tildeles primært utøvere i eldre jr./yngre senior. Yngre senior vil bli prioritert. Søker må representere en Hedmarksklubb og/eller ha tilknytning til Hedmark. Stipendet kan tildeles samme utøver bare en gang (gjeldende for utøvere som får tildeling f.o.m 2014). Det vil bli lagt vekt på en rimelig spredning mellom ulike idrettsgrener. Alle idrettsutøvere kan søke. Utøvere som får toppidrettsstipend fra Olympiatoppen faller utenfor målgruppa. Det er satt av kr til formålet. Vurderinger Det er mottatt 29 søknader og mange av søkerne er meget godt kvalifiserte til å motta stipend. Siden den økonomiske rammen er såpass knapp, vil flere kvalifiserte søkere måtte få avslag i Disse oppfordres til å søke igjen. Stipendordningen er annonsert i lokalavisene. I utlysningsteksten som finnes på fylkeskommunens hjemmesider står det uthevet at det må søkes på søknadsskjema. Det er seks søkere som ikke har benyttet dette. De får derfor ikke stipend for 2014, men oppfordres til å søke igjen. Ingen av søkerne mottar toppidrettsstipend fra Olympiatoppen.

13 Sak 48/14 En av vurderingene som ble gjort da retningslinjene ble endret var at det heretter skal gis større stipendbeløp og at utøverne derfor bare kan få tildeling en gang. Det er derfor gjort en vurdering av at et stipend ikke bør være mindre enn ca. kr I utgangspunktet gir dermed rammen muligheten for 4 stipend. Tre av stipendmottakerne har fått et mindre stipend tidligere. De som mottar stipend for 2014 er vurdert som de med best resultater, de aller fleste har hevdet seg på et internasjonalt nivå. Mange av de som ikke er foreslått til stipend for 2014 har også hevdet seg godt, men er vurdert til et noe lavere nivå. Ellers er kriteriet om å prioritere yngre senior foran eldre og yngre junior benyttet. Prioriteringen er gjort i samarbeid med Hedmark idrettskrets. Konklusjon Fylkesrådet tildeler utviklingsstipend idrett for 2014 til: Marion Rønning Huber Kr Truls S. Johansen Kr Lene Berg Ådlandsvik Kr Inga Anne Vasaasen Kr Samlet beløp på kr belastes konto Utviklingsstipend som da er disponert i sin helhet.

14 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Unni Fornæss SAK 49/14 Tildeling av Fylkeskommunalt tilskudd til Barne- og ungdomsaktiviteter Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet tildeler støtte til Frivillige organisasjoners barne- og ungdomsaktiviteter slik: ORGANISASJON TILTAK OG AKTIVITETER Budsjett Godkjente kostnader Grunnstøtte Aktivitetsstøtte Hedmark Friidrettskrets Kretslag, Team Peab Ikke vurdert Hedmark Skyttersamlag Tilskudd til rekruttering og ungdomsarbeide Ikke berettiget Norsk Målungdom Vinterleir Ikke berettiget Norges Musikkorps Forbund Sommerkurs 2014, Regionkorps Hedmark/Oppland Human-Etisk Forbund Humanetisk konfirmasjon H Hedmark 4H fylkesleir i Stange, DAF-kurs og media/synliggjøringskurs Hamar og Hedemarken Turistforening Barne- og ungdomsleire: Sommer- og vingerbasecamp, Turboleir, Newton Camp. Og åpne familiedager Østerdal Skyttersamlag Framfylkingen i Hedmark Norges jeger- og fiskerforbund Hedmark (NJFF) 25 kretsvise ungdomskurs, Ungdomssamlinger, Miljøbygging, Innføring i feltskyting Sommerleir, Lederutvikling, Ski- og aktvitetshelg, Høstsaamlingen 2014, Vårsamlingen 2014, Alle medlemmer, Halloween, Barnas 1. mai, Flere gode lokale framlag Videreføring og oppstart av nye Jakt- & Fiskerskoler (JOFS)

15 Sak 49/14 Glåmdal Krets av NSF - Småspeiderleir, byspeiding, Tenkedag, Vinterleir, Kretsbannerkonkurranse, Peffkurs1 og 2, Førerpatruljetur, NM-speiding, Haik Isbjørn, Landsleir KFUK/KFUM, Fløytatur, Jota, Rover 5 kamp, Speider/Roverforum, Speiderting, Ledertreff, Kretsting, Styremøte Hedmark krets av NSF Det Norske Misjonsselskap barne- og ungdomsorganisasjon (NMS U) Hedmark og Oppland Temahelg for speidere/rovere og ledere, Ledertrening for aldersgruppen år, Peff Leirer på Mesnali Leiersted Hedmark Søndagsskolekrets Hedmark Røde Kors Hjelpekorps ACTA region avd. Hedmark Øst-Norsk Dansekrets Hedmark Folkemusikklag Nord-Østerdal skyttersamlag Barnas Skidag 2700,-, Barnas jubileumsdag Ettersøkningsledelse og mannskapskurs, Regionkursene i samarbeid med Oppland RKH (2. aktiviteter) Fotballeir, Adventsleir, Snøleir, Påskeleir, Sommerleir, Action tenleir, 5. klasseleir, Padleir, Sommerleir 2014 for unge dansere, SummerCamp 2014 Hedmark Juniorspelemannslag, HF- Stevne, «Syng Folkesang» Tradisjonssang fra Hedmark. Satsingsgruppe for ungdom i alderen år i 2014, 13 ungdomssamlinger Hedmark Skyttersamlag Norsk Kulturskoleråd Hedmark/Oppland Treningssamlinger for ungdom i Hedmark Skyttersamlag, Utv av «De unges arena» Summert: Hedmark skyttersamlag og Norsk Målungdom tilfredsstiller ikke kriteriene som ligger til grunn for tildeling av støtte. Hedmark friidrettskrets vurderes ved tildeling av støtte over annen støtteordning til idrettsaktiviteter.

16 Sak 49/14 Støtten tildeles over budsjettpost Frivillige organisasjoner. Avsetningen på denne budsjettposten benyttes ved disse tildelingene i sin helhet. Vilkårene for utbetaling av tilskudd følger standardvilkårene og vil framgå av tildelingsbrevet. Vedlegg: - Ingen. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

17 Sak 49/14 Saksutredning Tildeling av Fylkeskommunalt tilskudd til Barne- og ungdomsaktiviteter Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Støtte til Frivillige organisasjoners barne- og ungdomsaktiviteter 2014 ble utlyst i fellesannonse med søknadsfrist 1.desember Ved søknadsfristens utløp var det innkommet 20 søknader fra ulike lag og foreninger. Det tildeles både grunnstøtte og aktivitetsstøtte, hvor grunnstøtten er ment som støtte til drift/ administrative kostnader. I henhold til retningslinjene for tildeling av støtte er det kun støtteberettigede til grunnstøtte som kan tildeles aktivitetsstøtte. Grunnstøtten tildeles med kr 7.500,- pr år for fylkesdekkende lag. For lag som dekker mer enn ett fylke tildeles etter etablert praksis halv grunnstøtte. Det samme gjelder for lag som ikke er fylkesdekkende, men som dekker regioner innenfor fylkesgrensen. Tildelingskriteriene ligger på fylkeskommunens hjemmesider. Det er gjennom årene etablert en praksis for tildeling som i noen grad fraviker tildelingskriteriene. Dette gjelder størrelsen på tildelingen av grunnstøtten. Denne skulle vært ytterligere differensiert i forhold til den dekning det enkelte lag har i fylket. En har ved tilråding om tildeling av støtte anbefalt at etablert praksis følges også i 2014, men reviderte retningslinjer vil bli utarbeidet i løpet av året og vil legges til grunn fra og med neste års tildelinger. Det er innkommet to søknader fra Hedmark Skyttersamlag. Den ene søknaden gjelder aktiviteter i Åsheim skytterlag. Denne søknaden er ikke realitetsbehandlet da lokallag ikke er støtteberettiget. Videre er det innkommet en søknad fra Norsk Målungdom. Denne foreningen har ingen lokallag / fylkeslag i Hedmark og er derfor ikke støtteberettiget. Samtlige øvrige søknader tilfredsstiller kriteriene for tildeling av støtte. Saksopplysninger fakta Tilskudd til barne- og ungdomsaktiviteter Frivillige organisasjoner tildeles årlig. Hedmark fylkeskommune har i sitt budsjett for 2014 avsatt kr ,- til dette formålet. Noen av søkerne har/ kan søke støtte over andre budsjett. Dette gjelder både tilskudd til idrettsaktiviteter og frie midler til kulturformål. Ved behandling og vurdering av innkomne søknader er det gjort en koordinert gjennomgang for å sikre en best mulig fordeling i forhold til de ulike formål det søkes om støtte til. Når det gjelder Norges Musikkorps Forbund Hedmark/ Oppland er det søkt om støtte til sommerkurs 2014 og til Regionkorpsaktiviteter 3 samlinger i I foreliggende sak knytter godkjent søknadsbeløp seg til sommerkurs Støtte til Regionkorpsaktivitet blir vurdert i egen sak gjennom støtteordningen Frie kulturmidler, Prosjekt og nyskaping: tjeneste Hedmark idrettskrets og særkretser tildeles fylkeskommunale midler til idrettsformål. Dette gjøres i egen sak, og søknaden fra Hedmark Friidrettskrets er derfor ikke tatt med ved tildeling av støtte i herværende sak.

18 Sak 49/14 Vurderinger Det er foretatt en total gjennomgang av samtlige søknader. En søknad fra Hedmark skyttersamlag og søknadene fra Hedmark Friidrettskrets og fra Norsk målungdom er ikke anbefalt støtte/ ikke støtteberettiget i forhold til kriteriene. Øvrige søkere anbefales tildelt grunnstøtte med kr til fylkesdekkende lag og kr 3.750,- for lag med regional dekning/ dekning i flere fylker. Dette gjøres i tråd med etablert praksis fra tidligere års tildelinger. Aktivitetsstøtten anbefales tildelt i forhold til godkjente budsjetter og aktivitetsplaner lagt til grunn i søknadene. Det er i henhold til retningslinjene et ønske at det blir bevilget inntil 25 % støtte av godkjente aktiviteter. Budsjettmessig avsetning til formålet tillater ikke en så høy støttesats. Støttesatsen ved årets tildeling ligger rundt 13 % av godkjente kostnader. Maksimal tildeling av aktivitetsstøtte utgjør kr ,- pr. støttemottaker. Når det gjelder anbefalingen om støtte til Hamar og Hedmarken Turistforening og Norges jegerog fiskerforbund Hedmark er disse støtteberettiget også over andre tilskuddsposter. Foreliggende sak med de anbefalinger som her legges til grunn vil bli hensyntatt når øvrige tildelinger skal foretas. Konklusjon Fylkesrådet tildeler støtte til Frivillige organisasjoners barne- og ungdomsaktiviteter slik: ORGANISASJON TILTAK OG AKTIVITETER Budsjett Godkjente kostnader Grunnstøtte Aktivitetsstøtte Hedmark Friidrettskrets Kretslag, Team Peab Ikke vurdert Hedmark Skyttersamlag Tilskudd til rekruttering og ungdomsarbeide Ikke berettiget Norsk Målungdom Vinterleir Ikke berettiget Norges Musikkorps Forbund Sommerkurs 2014, Regionkorps Hedmark/Oppland Human-Etisk Forbund Humanetisk konfirmasjon H Hedmark 4H fylkesleir i Stange, DAF-kurs og media/synliggjøringskurs Hamar og Hedemarken Turistforening Barne- og ungdomsleire: Sommer- og vingerbasecamp, Turboleir, Newton Camp. Og åpne familiedager Østerdal Skyttersamlag Framfylkingen i Hedmark Norges jeger- og fiskerforbund Hedmark (NJFF) 25 kretsvise ungdomskurs, Ungdomssamlinger, Miljøbygging, Innføring i feltskyting Sommerleir, Lederutvikling, Ski- og aktvitetshelg, Høstsaamlingen 2014, Vårsamlingen 2014, Alle medlemmer, Halloween, Barnas 1. mai, Flere gode lokale framlag Videreføring og oppstart av nye Jakt- & Fiskerskoler (JOFS)

19 Sak 49/14 Glåmdal Krets av NSF - Småspeiderleir, byspeiding, Tenkedag, Vinterleir, Kretsbannerkonkurranse, Peffkurs1 og 2, Førerpatruljetur, NM-speiding, Haik Isbjørn, Landsleir KFUK/KFUM, Fløytatur, Jota, Rover 5 kamp, Speider/Roverforum, Speiderting, Ledertreff, Kretsting, Styremøte Hedmark krets av NSF Det Norske Misjonsselskap barne- og ungdomsorganisasjon (NMS U) Hedmark og Oppland Temahelg for speidere/rovere og ledere, Ledertrening for aldersgruppen år, Peff Leirer på Mesnali Leiersted Hedmark Søndagsskolekrets Hedmark Røde Kors Hjelpekorps ACTA region avd. Hedmark Øst-Norsk Dansekrets Hedmark Folkemusikklag Nord-Østerdal skyttersamlag Barnas Skidag 2700,-, Barnas jubileumsdag Ettersøkningsledelse og mannskapskurs, Regionkursene i samarbeid med Oppland RKH (2. aktiviteter) Fotballeir, Adventsleir, Snøleir, Påskeleir, Sommerleir, Action tenleir, 5. klasseleir, Padleir, Sommerleir 2014 for unge dansere, SummerCamp 2014 Hedmark Juniorspelemannslag, HF- Stevne, «Syng Folkesang» Tradisjonssang fra Hedmark. Satsingsgruppe for ungdom i alderen år i 2014, 13 ungdomssamlinger Hedmark Skyttersamlag Norsk Kulturskoleråd Hedmark/Oppland Treningssamlinger for ungdom i Hedmark Skyttersamlag, Utv av «De unges arena» Summert: Hedmark skyttersamlag og Norsk Målungdom tilfredsstiller ikke kriteriene som ligger til grunn for tildeling av støtte. Hedmark friidrettskrets vurderes ved tildeling av støtte over annen støtteordning til idrettsaktiviteter. Støtten tildeles over budsjettpost Frivillige organisasjoner. Avsetningen på denne budsjettposten benyttes ved disse tildelingene i sin helhet.

20 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/411-1 Saksbehandler: Ada Louise Grimsgaard Elisabeth Seip SAK 50/14 Styrket kommunal kulturminnekompetanse - tilskudd og videreføring Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet finner det positivt at mange kommuner vil delta i satsingen på et nasjonalt løft for forvaltning av kulturminner, og viderefører samarbeidet om å styrke den kommunale kulturminnekompetansen gjennom utarbeidelse av kommunale kulturminneplaner. 2. På bakgrunn av vurdering av innsendte søknader og supplerende tilbakemeldinger fra kommuner, fordeler fylkesrådet, i samsvar med Økonomiplan /Årsbudsjett 2014, kr til å følge opp arbeidet med kommunale kulturminneplaner. Beløpet fordeles med kr til hver av følgende 5 kommuner: Eidskog, Ringsaker, Tynset, Alvdal og Våler. Beløpet belastes fylkesdirektørens budsjettområde Fylkesdelplan for kulturminner. 3. Fylkesrådet bevilger et beløp på kr til koordinering, for følge opp en utvidet satsing i forhold til kommunene. Beløpet belastes med kr fra fylkesdirektørens budsjettområde Fylkesdelplan for kulturminner og kr fra Kulturverntiltak. 4. Det søkes Riksantikvaren om kr til oppstart i hver av de fem kommunene nevnt i pkt 2, samt til Tolga og Nord-Odal, totalt kr for Det søkes Riksantikvaren om kr til koordinering av arbeidet i Hedmark i 2014 i samsvar med vedtak i Fylkesrådssak 20/13. Post er dermed redusert til kr som er avsatt til oppfølging av handlingsprogrammet for regional plan for Røros bergstad og Circumferensen.

21 Sak 50/14 Vedlegg: - FR Sak 20/13. Styrket kommunal kulturminnnekompetanse - Styrket kommunal kulturminnekompetanse. Riksantikvarens invitasjonsbrev Kulturminner på dagsorden. Fylkeskommunens invitasjonsbrev av Prioriteringer for kulturminneforvaltningen Riksantikvaren Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

22 Sak 50/14 Saksutredning Styrket kommunal kulturminnekompetanse tilskudd og videreføring Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Miljøverndepartementet og Riksantikvarens har startet en satsning på styrket kommunal kulturminnekompetanse. Fylkeskommunen tok i 2013 et ansvar som koordinator for den nasjonale satsingen på et kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen som blant annet skal munne ut i kommunedelplaner for kulturminner og kulturmijøer. Arbeidet startet opp med tre kommuner i Hedmark på høsten i Ytterligere ni kommuner har signalisert at de ønsker å starte arbeidet i Satsingen er et spleiselag mellom Riksantikvaren, fylkeskommunene og kommunene. Hedmark fylkeskommune har gjennom årsbudsjettet avsatt kr til fem kommuner, og Riksantikvaren stiller med tilsvarende beløp til deltagende kommuner. Riksantikvaren har ingen fast begrensing på antall kommuner som kan søke, men har antydet sju kommuner pr fylke. På bakgrunn av innsendt søknader sendes søknad for sju kommuner til Riksantikvaren. Prioriterte søknader for fylkeskommunale midler er: Eidskog, Tynset/Alvdal, Ringsaker og Våler. I tillegg søkes Riksantikvaren om tilskudd til Nord-Odal og Tolga. Riksantikvaren kan søkes om inntil kr til koordinering av arbeidet i fylkeskommunen. Det bevilges et tilsvarende beløp på kr fra fylkeskommunale midler for å klare oppgaven med å bistå og veilede kommunene. Innledning og bakgrunn Det har lenge vært et uttrykt behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget når det gjelder kulturminner og kulturmiljøer i kommunene. Miljøverndepartementet satte derfor i gang med et kunnskapsløft for kulturminneforvaltning som omfatter både kartlegging, mobilisering og planforankring. Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltning har de to siste årene hatt høyeste prioritet i prioriteringsbrevet fra Riksantikvaren til fylkeskommunene. Satsingen retter seg spesielt mot kommuner og fylkeskommuner. Den viktigste delen av satsingen er å bidra til kommunenes arbeid med kommunale kulturminneplaner, der fylkeskommunene er tildelt en koordineringsrolle. Det forutsettes et spleiselag mellom stat, fylkeskommune og kommune. Målet er at alle kommuner skal ha en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer innen Kartlegging og registrering av kulturminner danner utgangspunkt for dette arbeidet og kommunene oppfordres til å engasjere lokale lag og foreninger, museer og ressurspersoner. Gjennom bred forankring og medvirkning kan man i større grad sikre at planen blir en ressurs i plan- og byggesaker så vel som i undervisnings- og formidlingssammenheng. Fylkeskommunen vedtok å delta i denne satsingen fra høsten I 2013 var 10 av landets fylkeskommuner og 100 kommuner i gang. Saksopplysninger fakta Deltagelse i arbeidet med styrket kommunal kulturminnekompetanse og utarbeiding av kommunedelplaner for kulturminner og kulturmiljøer ble behandlet i fylkesrådet i sak 20/13, og har startet opp i kommunene Elverum, Engerdal og Grue. For å videreføre satsingen inviterte

23 Sak 50/14 fylkeskommunen de resterende kommunene til å søke om å delta fra Ni kommuner responderte positivt og ønsker å komme i gang. I tillegg har to kommuner til signalisert at de ønsker å bli med fra Flere av kommunene vil starte til høsten. Kommuner som ikke har søkt for 2014 har ytret ønske om at de gjerne vil delta på nettverkssamlinger, kurs og seminarer. Fylkeskommunen har i Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 avsatt kr til fem kommuner som vil delta, med kr til hver. Riksantikvaren bidrar med et likelydende beløp pr kommune, men har ikke satt klare begrensninger på antall kommuner. Fylkeskommunen har fått muntlig tilbakemelding at det kan bli mulig med sentralt tilskudd til sju kommuner med forbehold om det totale antall søknader på landsbasis. Som vedtatt i 2013 søkes Riksantikvaren om et tilskudd på kr til koordinering av arbeidet i fylkeskommunene også i Søknad til Riksantikvaren sendes innen gjeldende frist 15. februar Søknaden vedlegges saksframlegget og tar forbehold om politisk behandling. Hedmark fylkeskommune har fra høsten 2013 hatt midlertidig ansatt en egen prosjektkoordinator i 50 % stilling. Prosjektkoordinatorens oppgaver har så langt vært prosessorganisering, planlegging og gjennomføring av møter og seminar, oppfølging og veiledning, nettverksbygging med videre. Hedmark fylkeskommune har blant annet etablert kontakt med tilsvarende prosjekt i Oppland og ser dette samarbeidet som nyttig og hensiktsmessig for tilrettelegging av kommunenes arbeid med kulturminner. Riksantikvaren har utarbeidet to veiledere spesielt til dette prosjektet som omhandler lokale registreringer og arbeid med kulturminneplan i tillegg til metoder for landskaps- og stedsanalyser. Askeladden og Kulturminnesøk er digitale portaler som skal sikre tilgjengelighet av datamateriale på nett. I tillegg er det utarbeidet klare føringer for arbeidet både i kommuner og i fylkeskommunen som fylkesrådet tidligere har tatt stilling til. Det er en forutsetning for tilskudd at planarbeidet enten er vedtatt gjennom kommunenes planstrategi eller at det foreligger et eget vedtak om oppstart. Søknadene og innspillene fra kommunene er vurdert ut fra politisk forankring og kriterieriene som ble vedtatt i fylkesrådssak 20/13. Kriteriene inkluderer plan for organisering og gjennomføring. Det er kommet inn åtte søknader fra totalt ni kommuner (Tynset og Alvdal har felles søknad)i Hedmark om deltagelse i prosjektet: 1. Eidskog har vedtatt oppstart av kulturminneplan i sin planstrategi. Kommunen ser for seg et tett samarbeid med Eidskog museum gjennom eksisterende partnerskapsavtale. Eidskog har vært en del av Riksantikvarens overvåkingsprogram Gamle hus da og nå (NIKU rapport nr. 62) som kan være et interessant og nyttig bidrag inn i arbeidet. 2. Ringsaker har ikke vedtatt arbeid med kulturminneplan i sin nåværende planstrategi, men vil utarbeide et planprogram som legges frem til politisk behandling for å sikre nødvendig forankring. Planprogrammet skal danne grunnlaget for arbeid med kartlegging og registrering av kulturminner og videre arbeid med kulturminneplan. De ser for seg en tverrfaglig prosjektgruppe med en planrådgiver som prosjektleder.

24 Sak 50/14 3. Tynset og Alvdal. Tynset har forankret kulturminneplan i sin planstrategi. Alvdal har ikke en tilsvarende forankring, men har eget politisk vedtak om å utarbeide en kulturminneplan. Kulturminner og kulturmiljøer er vektlagt både i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Det ligger politisk forankring i begge kommuner, og det er bevilget midler til arbeidet. Tynset og Alvdal har vist stor interesse for deltagelse i prosjektet, og kommet langt i organiseringen. 4 I Våler har det vært innledende samtaler om deltagelse mellom kultursjef, kulturkonsulent og representanter fra landbrukskontoret og politisk ledelse. Deltagelse i prosjektet skal legges frem til politisk behandling i kommunestyret Våler kommune har lokale ressurspersoner som vil være nyttig inn i prosjektet. De ser for seg et mulig samarbeid med Åsnes på sikt. 5 Nord-Odal skal vedta sin planstrategi primo 2014 og har startet arbeid med organisering av en prosjektgruppe. Nord-Odal ansetter en kulturkonsulent fra høsten 2014 som vil være en del av prosjektet og ser for seg et samarbeid med Nordre-Odal kulturminnelag og museene i Glåmdalen. I forbindelse med en pågående sammenslåing av fagetater ser Nord-Odal for seg et eventuelt samarbeid med Sør-Odal når denne prosessen er ferdig. Nord-Odal har et godt utgangspunkt for å delta i prosjektet i 2014, men med ansettelse av kulturkonsulent og sammenslåingen vil de ikke komme i gang før høsten Tolga skal fatte vedtak om utarbeidelse av en kulturminneplan i løpet av våren. Som Engerdal ser de dette arbeidet som viktig sett i relasjon til verdensarvverdier og beliggenheten i Røros Cirumferens. Kommunen har også mange andre kulturminneverdier og kulturlandskap som bør vies oppmerksomhet. I tillegg til midlene fra Riksantikvaren og fylkeskommunen, vil Tolga bidra med kommunale midler og egeninnsats. Kommunen vil søke samarbeid med Os kommune hvis de søker fra Kongsvinger kommune ser arbeidet med en kulturminneplan som det som nyttig i forbindelse med revidering av kulturmeldingen og fullføring av et kulturminnekart for kommunen. De arbeider med digitalisering av SEFRAK registreringen som også vil være viktig i arbeidet. Ved revidering av kommuneplanen vil det bli vurdert om det skal utarbeides en egen kulturminneplan som delplan. 8 Trysil kommune ser et behov for å få utarbeidet en kulturminneplan innen De arbeider med en kommunedelplan for kultur som skal være ferdig innen utgangen av Denne er vedtatt i kommunens planstrategi. De forventer at en kulturminneplan kan forankres i kulturplanen, og ser det også som viktig at den blir politisk forankret gjennom arealplanen ved neste revisjon. De ser det som en fordel å kunne samarbeide med Elverum og Engerdal som er i gang. Samarbeidet skal primært foregå med lokale lag og foreninger og museumssektoren. Kommunen vil stille med egen arbeidskraft med inntil 15 %. Vurderinger Interessen for deltagelse fra kommunene viser at det er et stort behov og et ønske om å styrke kulturminnekompetansen i Hedmark. Kommunene er pr i dag den viktigste aktøren når det gjelder lokale kulturminner, og nasjonale signaler tyder på at de vil få en enda viktigere rolle i tiden framover. Fylkesrådet finner det derfor spesielt viktig at det stimuleres til utarbeiding av

25 Sak 50/14 kommunedelplaner for kulturminner og kulturmiljøer som kan bidra til å øke forutsigbarheten i plansaker, økt kunnskap om lokale kulturminner og styrket samhandling mellom regionale myndigheter, kommunene og andre aktører. En slik satsing er egnet for å skape et bredt engasjement. Det virker formålstjenlig at det legges opp til en prosess hvor kommunene engasjerer museer, frivillige lag og organisasjoner, skoler og andre ressurser i arbeidet. Dette er i tråd med visjonen og målsettinger i fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. Resultatet av denne kunnskapsinnhentingen vil gi kommunene et godt utgangspunkt for å sikre vern og utvikling av kulturminnene både når det gjelder arbeid med større og mindre planer og i det daglige byggesaksarbeidet. I tillegg til dette vil økt kunnskap bidra til attraktive lokalsamfunn og til kulturarvsbasert næringsutvikling og turisme. Styrket identitet, mangfold og særpreg er en viktig del av fylkeskommunenes målsetting for Hedmarks kulturarv. Det er svært positivt at så mange kommuner ønsker å ta fatt på et så omfattende arbeid. Etter vurdering av innkomne søknader og tilbakemeldinger prioriteres de fem kommunene: Eidskog, Tynset, Alvdal, Ringsaker og Våler i forhold til ressurser fra fylkeskommunen og Riksantikvaren. I tillegg sendes søknad til Riksantikvaren om tilskudd for Tolga og Nord-Odal som begge vil starte til høsten. Kongsvinger og Trysil anbefales utsatt til I begge disse kommunene er det behov for en klarere politisk forankring og et mer gjennomtenkt prosjekt. Kommunene kan i 2014 likevel legge til rette for å søke om midler 2015 og delta på kurs og nettverkssamlinger. Det er en forutsetning at nødvendige politiske vedtak er gjort i løpet av våren i de kommuner der dette ikke er i orden, og at organiseringen er på plass. De fem kommunene som prioriteres med hensyn til både sentrale og regionale midler tar alle sikte på å starte i første halvår av De to som det kun vil bli søkt sentrale midler til i år starter opp til høsten. Med totalt 10 kommuner å koordinere inklusiv de tre som har startet, er det nødvendig med % stillingsstørrelse istedenfor 50 % stillingsstørrelse som hittil har vært brukt til koordinering av arbeidet. Det søkes å videreføre midlertidig ansatt prosjektkoordinator for å løse oppgavene i arbeidsperioden med kommunale kulturminneplaner. De ansatte i kulturminneavdelingen er sterkt involvert i arbeidet, men det er ikke ressurser i avdelingen i dag til å klare dette arbeidet i tillegg til øvrige oppgaver. Koordineringen søkes finansiert med kr fra Riksantikvaren og det er formålstjenlig at fylkeskommunen stiller med en tilsvarende andel. Beløpet foreslås belastet oppfølging av handlingsprogrammet for fylkesdelplan for kulturminner supplert med en beskjeden sum fra posten til kulturverntiltak. Tilskudd til fem kommuner og til koordinering vil til sammen innebære at alle tilskuddsmidler til oppfølging av den regionale kulturvernplanen vil bli bundet til denne satsingen. Fylkeskommunen har gjennom fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer erfaring med at kulturminneplaner er viktige redskap for god forvaltning av kulturminner. Planarbeidet og langtidsvirkningen av planer har best effekt når den er forankret blant befolkning, politikere og administrasjon. Fylkeskommunen har derfor oppfordret kommunene til å invitere lag, foreninger, museer og interesserte enkeltpersoner til å delta aktivt på forskjellig måte. Tilbakemeldinger fra de tre kommunene som allerede er med i prosjektet tilsier at dette er et viktig og interessant arbeid. Den kunnskap og erfaring som kommunene får i arbeidet med kartlegging og registrering og prioritering av kulturminner vil ha stor overføringsverdi til rulleringer av handlingsprogrammet til

26 Sak 50/14 fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer og som grunnlag for senere revisjon av plandokumentet. Konklusjon Fylkeskommunen viderefører satsingen på kommunal kulturminnekompetanse. Det åpnes for at ytterligere sju kommuner starter arbeidet med kommunale kulturminneplaner med offentlig tilskudd i Det søkes Riksantikvaren om tilskudd til sju kommuner for Basert på en vurdering av innkomne svar fra kommunene fordeler fylkeskommunen avsatt tilskudd på totalt kr med kr til hver av følgende fem kommuner: Eidskog, Tynset/Alvdal, Ringsaker og Våler. Nord Odal og Tolga tas med i søknaden til Riksantikvaren for å komme i gang med arbeidene fra høsten av, og vil bli vurdert i forhold til fylkeskommunale midler i Øvrige interesserte kommuner inviteres til nettverkssamlinger, kurs og seminarer. Riksantikvaren søkes i tillegg om kr til koordinering av arbeidet i fylkeskommunen. Fylkesrådet bevilger et tilsvarende beløp på kr for å klare å koordinere og følge opp kommunesatsingen. Det fylkeskommunale beløpet belastes tilskuddsmidler til oppfølging av handlingsprogrammet til fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer og kulturverntiltak.

27 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Hanne Thingstadberget Ove Holseng Tore Lahn SAK 51/14 Austri Vind DA/Eidsiva Nett AS - Kjølberget vindkraftverk med nettilknytning i Våler kommune - Høring av søknad og konsekvensutredning Saksnr.: Utvalg Møtedato 51/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet anser at Kjølberget vindkraftverk ikke får plassering, utforming eller omfang som gjør at Regionale føringer for behandling av vindkraftsaker tilsier at Hedmark fylkeskommune skal gå imot at det gis konsesjon. Fylkesrådet mener at den foreliggende konsekvensutredningen for Kjølberget vindkraftverk i hovedsak svarer opp de tema som var fastsatt i utredningsprogrammet, og at en evt. konsesjon anses som akseptabelt i forhold til hensynene som er utredet. Fylkesrådet støtter derimot ikke konsekvensutredningens konklusjoner hva gjelder kulturminner. Situasjonen for de mest utsatte kulturminnene, og spesielt de skogfinske, må avklares nærmere, for å finne måter å unngå ødeleggelse. Spesielt for disse kulturminnene er det av avgjørende betydning at det blir funnet løsninger som sikrer bevaring både gjennom anleggsperioden og i driftsperioden, slik at de fortsatt kan være kilder til kunnskap og opplevelse, og videreføres som besøksmål langs Finnskogleden. Dette er avbøtende tiltak som må komme i tillegg, dersom det gis konsesjon. For tema automatisk fredete kulturminner vurderes utredningen som tilstrekkelig, men det må foretas arkeologisk registrering jf. kulturminneloven 9 før tiltak kan iverksettes dersom konsesjon gis.

28 Sak 51/14 Vedlegg: - Høringsbrev datert Konsekvensutredning - Synlighetskart - Støysonekart - Visualisering - Øvrige høringsdokumenter finnes på Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

29 Sak 51/14 Saksutredning Austri Vind DA/Eidsiva Nett AS - Kjølberget vindkraftverk med nettilknytning i Våler kommune - Høring av søknad og konsekvensutredning Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Norges vassdrags- og energidirektorat har sendt konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Kjølberget vindkraftverk med nettilknytning i Våler kommune på høring. Planområdet er på ca. 7,7 km2, og ligger nord i Våler kommune, mot grensa til Trysil og Elverum kommuner i Norge og Torsby kommune i Sverige. Det høyeste punktet i området ligger 705 m o.h. Området eies i sin helhet av Statskog SF. Søknaden omfatter oppføring og drift av vindturbiner med en samlet effekt på 45 MW, samt tilhørende infrastruktur, som oppstillingsplasser, internveier, bygninger, adkomstveier, og nettløsning ut til regionalnettet. Anlegget er beregnet å kunne produsere ca. 111 GWh pr. år. Turbinene har en navhøyde på 119 m og en rotordiameter på 126 m. Total høyde fra bakken til toppen av rotorbladet blir da 182 m. Austri Vind DA/Eidsiva Nett AS er tiltakshaver og søker for anlegget. Søknaden er utarbeidet og sendt på høring i medhold av energiloven. Hedmark fylkeskommune uttalte seg administrativt til meldingen og forslaget til utredningsprogram da dette var på høring i 2013 (jf. jp. 12/ ). Utredningsprogrammet ble endelig fastsatt av NVE i april 2013, og ligger til grunn for konsekvensutredningen som er utarbeidet av SWECO på oppdrag fra Austri Vind. Saksopplysninger fakta All tekst nedenfor under Saksopplysninger fakta er en oppsummering av de viktigste virkningene for alle tema som er utredet og slik de framkommer i konsekvensutredningen (Kilde: SWECO). Konsekvenser for landskap Anleggelsen av vindkraftverket innebærer at landskapskarakteren i store og forholdsvis lite utbygde områder (bl.a. finnes kraftledninger og skogsbilveier) endres fra å være preget av produktiv skog, myrer og vann, til å fremstå som kraftproduksjonsområde med tilhørende veinett og nettilknytning. Det sammenhengende platået som dannes av Kjølberget (705 m o.h.), Vesle Kjølberget (675 m o.h.) og Buberget (647 m o.h.) har stor betydning for den visuelle avgrensningen internt og i alle tilgrensende landskapsområder. Vindkraftverket vil derfor prege horisontlinjen over store partier i undersøkelsesområdet. Endringen i arealbruk, anleggelsen av tekniske installasjoner, og noe veier i området vil forsterke innslaget av anlegg og infrastruktur og dermed bidra til å svekke planområdets estetiske funksjon som landskap. Vindkraftverket vil bli knyttet til eksisterende kraftledning i området og anlegget innebærer kun bygging av ca. 700 m ny ledning siden eksisterende ledning gjennom området fjernes. Virkningen

30 Sak 51/14 av nettilknytningen vil derfor være ubetydelig. Vindturbinene derimot, vil ha store virkninger lokalt og for store arealer i de tilgrensende influensområdene. Den samlede konsekvensen av Kjølberget vindkraftverk vurderes som Middels negativ for tema landskap. Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø Innen planområdet er det registrert 3 lokaliteter med kulturhistorisk verdi. I influenssonen (inntil 10 km) er det registrert ytterligere 9 lokaliteter med kulturhistorisk verdi. Kulturmiljøene kan knyttes til regionens finnebosetning, til utmarksbruk og til grensemarkeringer. Verdien på kulturmiljøene varier mellom liten og stor verdi. Håberget gård markerer seg som kulturminne med høyest egenverdi. Turbinene vil ikke virke fysisk inn på registrerte kulturminner eller -miljø, men vil visuelt føre til negativ konsekvens for kulturmiljøene. Størst negativt omfang vil tiltaket ha for Håberget gård, som har stor kulturhistorisk verdi. Internveiene vil krysse Finnskogsleden en gang og vil gå over Bjørndammen. Dette kan ødelegge dette kulturminnet. Nettilknytningen skal, såfremt ikke ledningstolper anlegges i leden, ikke få virkninger for kulturmiljøet. Anleggelsen av Kjølberget vindkraftverk vil samlet gi et middels-lite negativt omfang for kulturmiljøene. Samlet konsekvensgrad for tema kulturminner og kulturmiljø vurderes til Liten negativ. Konsekvenser for friluftsliv og ferdsel Influensområdet er delt inn i 5 delområder, som alle inngår i området kalt Finnskogen. A. Planområdet til Kjølberget vindkraftverk B. Våler kommune utenom planområdet, innenfor 10 km C. Elverum kommune innenfor 10 km D. Trysil kommune innenfor 10 km E. Sverige/Torsby kommun innenfor 10 km Landskapet omkring planområdet er relativt homogent, men i alle de 5 delområdene finnes det særegne verdier knyttet til friluftsliv. Gjennom delområde A passerer Finnskogleden over sin høyeste topp og det finnes et inngrepsfritt naturområde og spennende gammel skog. Leden går videre gjennom delområde B (Våler), hvor det er 6 overnattingstilbud og stier. I delområde C (Elverum) er stitettheten størst, og Finnskogleden går også gjennom dette. Det er registrert 5 overnattingstilbud. Delområde D, Trysil, inneholder private hytter og naturvernområder, noen stier og 5 overnattingstilbud. På svensk side (E) er det friluftsområder av Riksinteresse, merka stier og overnattingstilbud. Og alle delområdene ligger i Finnskogen. Hele influensområdet på norsk side derfor vurdert til Middels verdi for friluftsliv, mens det på svensk side er vurdert til Stor verdi på grunn av arealene som er definert å være av nasjonal interesse for friluftsliv (Riksinteresse). Et vindkraftverk på Kjølberget vil påvirke opplevelser langs Finnskogleden, både der leden passerer gjennom planområdet og fra avstand. Vindkraftverket omslutter ledens høyeste punkt, Kjølberget. Turbinene er imidlertid plassert lengst mulig vekk fra Finnskogleden og det er lagt opp kun én kryssing med ny vei. Turbinene befinner seg på det nærmeste ca. 175 m fra leden. For noen oppleves et vindkraftverk på Finnskogleden å være i strid med ledens symbolske betydning.