gfedc Søknad om tilskudd JUVENTE FLI Skjenkekontrollen, 2016, Helsedir. Kjetil Vesteraas

Transkript

1 Søknad om tilskudd Mellomlagring For å sikre at du ikke mister innhold du har skrevet inn i feltene, må du bruke lagreknappen nederst til høyre på sidene. Informasjon om søker - Forhåndsutfylt informasjon er hentet fra Enhetsregisteret og kan ikke endres. - Med prosjektet menes i skjemaet både prosjekter, tiltak eller aktiviteter som det søkes om tilskudd til. - Dersom flere virksomheter eller organisasjoner samarbeider skal dere forklare hvem dere samarbeider med og hva samarbeidet består av. - Tilskudd som Helsedirektoratet innvilger, utbetales alltid til den virksomheten som har ansvaret. - En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet. Organisasjonsnummer Organisasjonsnavn JUVENTE Adresse Postnr./-sted Organisasjonsform FLI Kommunenummer Kun for kommuner. Virksomhetens/organisasjonens e-postadresse juvente@juvente.no Webadresse Kontonummer Merknad på utbetaling av tilskudd Oppgi hvilken merknad dere ønsker på innbetalingen dersom dere får innvilget tilskudd. Skjenkekontrollen, 2016, Helsedir. Kopiadresse Vi sender alltid brev til hovedadressen som er hentet fra Enhetsregisteret. Dersom dere ønsker, sender vi kopi av alle brevene til den adressen dere oppgir her. gfedc Vi ønsker kopi av brev til annen adresse Kontaktperson Oppgi minst én person Helsedirektoratet kan kontakte dersom vi har spørsmål om søknaden. Fornavn Etternavn Telefonnummer Landkode og telefonnummer E-postadresse Fornavn Etternavn Telefonnummer Landkode og telefonnummer E-postadresse Kjetil Vesteraas kjetil.vesteraas@juvente.no Camilla Bogetun Johansen camilla@juvente.no Organisasjonsstruktur 1

2 Moder-, søster- eller datterorganisasjoner nmlkji nmlkj nmlkj Vi har ingen moder-, søster- eller datterorganisasjoner Vi har moder-, søster- eller datterorganisasjon(er) - Legg ved fullstendig organisasjonsoversikt Vi er statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt forvaltningsorgan - Organisasjonsoversikt behøver ikke legges ved Samarbeidspartnere i prosjektet gfedc Prosjektet skal utføres i samarbeid med andre virksomheter Skriv inn informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om prosjektet/tiltaket. 2

3 Søknad om tilskudd Tilskuddsordning - Kunngjøringene under Tilskudd på inneholder nødvendig informasjon for å kunne søke om tilskudd. - Søknaden kan dere utdype i et eller flere vedlegg, dersom det er nødvendig. Tema for tilskuddsordningen Påvirker tilgjengelige valg i listen med tilskuddsordninger under. - Alle tilskuddsordninger - Tilskuddsordning Frivillig rusmiddelforebyggende innsats År dere søker om å motta tilskudd 2016 nmlkj nmlkji Nytt prosjekt Videreføring av prosjekt som har fått tilskudd av Helsedirektoratet Helsedirektoratets referanse Saksnummer merket "vår referanse" i siste brev dere mottok under ordningen. 10/ Opplysninger om tilskudd/offentlig støtte Nei Er det søkt om tilskudd/støtte til prosjektet fra andre tilskuddsordninger i Helsedirektoratet? Navn på tilskuddsordningene Ja Har virksomheten mottatt annet tilskudd/offentlig støtte de tre siste årene? Er det søkt om annet tilskudd/offentlig støtte som dere venter på svar om innvilgelse? Oppgi hvilket år, beløp, til hvilket formål og fra hvem dere har mottatt tilskudd/støtten fra de siste tre årene. Dersom noe er gitt som bagatellmessig støtte skal det opplyses om det. Oppgi samme informasjon for søknader dere venter på svar om innvilgelse. Juvente mottar også nasjonalt tilskudd som barne- og ungdomsorganisasjon fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, BUFdir. Det forventes driftstilskudd derfra også for For 2015 var nasjonalt tilskudd fra BUFdir kr

4 Søknad om tilskudd Prosjektbeskrivelse - Beskriv prosjektet, tiltaket eller aktiviteten dere søker om tilskudd til, og målene med dette. - Helsedirektoratet legger særlig vekt på måloppnåelse i prosjektene ved vurdering av søknadene. Tittel for prosjektet Skriv inn en tittel som er beskrivende for prosjektet - maks 100 tegn. Skjenkekontrollen - Juventes litt hemmelige tjeneste Kort oppsummering Skriv en kort oppsummering av prosjektet/tiltaket og hva tilskuddet skal brukes til - maks 300 tegn. Skjenkekontrollen er en kampanje drevet av Juvente, første gang lansert i 2007 og baserer seg på å avdekke salg av alkohol til mindreårige. Dette foregår ved at frivillige Juventemedlemmer, i hovedsak mellom år, går inn i dagligvarebutikker og prøver å kjøpe alkoholholdig drikke. Bakgrunn for prosjektet Beskriv hvorfor prosjektet er nødvendig og beskriv prosjektets eventuelle historikk i korte trekk. Forskning viser at ungdom i Norge har enkel tilgang til alkohol, og at det er en sammenheng mellom tilgang og forbruk. Videre ser man en sammenheng mellom forbruk av alkohol og mange omfattende problemer blant ungdom. Forskning fra SIRUS forteller oss at ungdom som prøver å kjøpe alkohol i dagligvarebutikker, lykkes i 58% av forsøkene. Forskning bekrefter også at alkoholbruk i større grad påvirker ungdom negativt, den forårsaker vold, kriminelle handlinger og helseproblemer. Samtidig avdekker den kommunale skjenkekontrollen i liten grad lovbrudd, og butikkene får sjelden reaksjoner når lovbrudd oppdages. Juvente startet opp Skjenkekontrollen i 2007, og vi ønsker med dette å videreføre prosjektet inn i Kampanjen har tidligere vært gjennomført i og pågår nå i I , som eravsluttede perioder, var resultatene som følger: Forsøk som endte med salg / butikker som solgte: 2007: 40 % / 56 % 2008: 38 % / 58 % 2009: 34 % / 43 % 2010: 31 % / 48 % 2011: 23 % / 43 % 2012: 22 % / 37 % 2013: 24 % / 35 % 2014: 30 % / 37% Utviklingen var mer eller mindre stabilt nedadgående for "vellykkede" kjøpsforsøk inntil i forfjor, da vi fikk et lite oppsving har holdt seg til ifjor. Det betyr ikke at vi tror at kurven dermed kommer til å øke. Vi mener det er en lang vei å gå. Prosjektets mål er å få gjennomslag for tiltak overfor tre målgrupper; kommuner, nasjonale myndigheter og butikkjeder. På denne måten ønsker vi å tydeliggjøre for de som har ansvaret hvor viktig det er å gjøre tiltak for å redusere ungdoms tilgang til alkohol, og dermed også redusere ungdoms alkoholforbruk og problemer knyttet til alkoholbruk i ung alder. De forventede resultater i kampanjen er skjerpede kontroller av dagligvarebutikker for å redusere alkoholsalg til mindreårige, og en generelt høyere bevissthet blant politikere og i opinionen rundt viktigheten av regulatoriske alkoholpolitiske virkemidler. Dette vil dermed føre til redusert alkohol-tilgjengelighet/forbruk blant ungdom. De konkrete kravene som er mål for kampanjen følger under "mål". Bakgrunn for kampanjen #ventlitt: Juvente søkte for 2015 støtte til en ungdomsfyllkampanje som et underledd av Skjenkekontrollen. På grunn av mange kontrollforsøk, valgte vi å omdisponere midlene for 4

5 dette til ølkjøp. Kampanjen er like fullt noe vi ønsker å videreføre og avtalene for utvikling av materiell og kampanje er på plass, samarbeidspartner for utvikling er Skalar og Johannes Hoff Holmedahl og fotograf Jens Edgar Nilsen. Juvente har i flere tiår jobbet med forebygging av rusmiddelrelaterte skader, informasjonsarbeid og politiske kampanjer om ungdom og rusmidler. Fokuset har i all hovedsak vært på alkohol, som er det mest utbredte rusmiddelet, og følgelig det som forårsaker flest skader. Det er et stort behov for riktig informasjon om rusmidler; SIRUS vist i sin studie «Så feil kan man ta» fra 2006 at ungdoms kunnskapsnivå om rus og rusmidler faktisk sank gjennom ungdomsskolen og videregående. En sannsynlig forklaring er at mangelen på undervisning om dette temaet fører til at flertallsmisforståelser får stadig bedre fotfeste utover i ungdomstiden. En av de mest utbredte flertallsmisforståelsene er at mange overvurderer sine jevnaldrendes rusbruk, noe som igjen skaper press i forhold til å velge å drikke selv. Det er fire årsaker til at utsettelse av debutalder er en sentral målsetning for rusforebyggende tiltak: Drikker du tidlig, drikker du mye Utsatt debut har i forebyggingsdebatten ofte blitt begrunnet med den sterke korrelasjonen mellom debutalder og forbruk av rusmidler i voksen alder (Pedersen 2006), etter kontroll for spuriøse sammenhenger. Denne koblingen har blitt kritisert fordi årsaken er uklar. Den er likevel sentral, fordi koblingen er så entydig og så sterk, et sjeldent sterkt resultat i samfunnsvitenskapelig sammenheng. En person som begynner å drikke som 13-åring vil i voksen alder i gjennomsnitt drikke alkohol tilsvarende cirka 2,5 øl hver eneste dag. Dersom debuten utsettes til 18 år drikker personer i gjennomsnitt alkohol tilsvarende litt over en halv øl pr. dag, altså litt over 1/5. I tillegg gir tidligere debut for alkohol økt sjanse for eksperimentering med andre rusmidler, fordi dette som regel skjer i tilknytning til alkoholbruk. Det vil dermed tilsynelatende ha meget stor effekt å utsette debutalderen for alkohol i seg selv så lenge som mulig. Rus som sosialt fenomen Et av de viktigste argumentene for utsatt rusmiddeldebut er betydningen av tidlig debut for identitetsutvikling og det sosiale miljøet. Dette argumentet er knyttet til sosialiseringsteori og utviklingspsykologi. Argumentasjonen kan sammenfattes med at det ikke er enkeltungdommer som debuterer med rusmidler, svært få begynner å drikke alene, og uavhengig av alkoholkulturen i sitt miljø. Rusmiddeldebut må ses på som samhandling i gruppe eller gjeng. Debut er følgelig en viktig identitetsmarkør som påvirker selvforståelse og befester posisjon i et sosialt miljø. På samme måte blir utsatt debut også en identitetsog fellesskapsmarkør. I henhold til dette har man stilt spørsmålstegn ved om tidlig debut i seg selv kan ses på som en risikofaktor. Spørsmålet blir kanskje snarere hvor tidlig debuten finner sted i forhold til gjennomsnittet (ibid.). En svært tidlig debut vil for eksempel markere avviksposisjon, som igjen vil utløse sosiale mekanismer som kan forsterke dette, både i form av motreaksjoner (reaktans pga. begrensning av handlingsrom, Brehm 1966) og som positiv bekreftelse fra miljøer med tilsvarende posisjon. Tidspunktet for rusmiddeldebut peker følgelig på en sosial og psykologisk virkelighet som går langt ut over handlingen i seg selv. Rusdebut må derfor ses på som en signifikant identitetsmarkør. Farligere fyll som ung En annen viktig grunn for utsettelse av rusmiddeldebut gjelder ungdoms evne til risikomestring, altså den akutte forhøyede skaderisikoen ved rusmiddelbruk blant ungdom. Evnen til risikomestring er lavere hos yngre ungdommer pga. begrenset erfaring og forutsetninger for å takle situasjoner som kan oppstå i kjølvannet av ruspåvirkning. Den akutte skaderisikoen forhøyes av disse forholdene. Alkohol og hjernens utvikling Det siste argumentet er av nevrofysiologisk art. Rusmiddelpåvirkning kan ha større konsekvenser for en ung hjerne, ettersom hjernen er i utvikling fram til passerte 20 år 5

6 (White og Schwartzwelder 2005). Rapporter viser at man har registrert overdose av alkoholforgiftninger og blackout med relativt lav promille (1,0-1,5) hos yngre ungdommer (White 2003, jf. Slawecki m.fl. 2004). Dette skyldes den nevrofysiologiske utviklingen av hjernen, og følgelig vil skadepotensialet av også enkeltstående drikkesituasjoner være betydelig. I tillegg vil denne faktoren kunne føre til økt risiko for avhengighet. Selv om debutalderen har økt noe de siste årene, ligger den fortsatt langt under lovlig debutalder, og alkohol utgjør en av de største risikofaktorene for skade for mindreårige, særlig for gutter. Tidlig debut øker også sjansene for vold og overgrep. Det er stor mangel på virkemidler av høy kvalitet som lett spres via sosiale medier og andre elektroniske kanaler. Fra undersøkelser i Sverige vet vi at avsender er avgjørende for troverdigheten til budskapet, og når det gjelder rusmidler er frivillige organisasjoner en av de mest troverdige avsenderne for ungdom (CAN 2012). Juvente er, som den største ungdomsorganisasjonen på rusfeltet, i en unik posisjon for å formidle en slik kampanje. Hensikten med kampanjen er: - Informasjon: å sørge for spredning av korrekt og balansert informasjon om alkoholbruk og skadevirkninger, bruk og utbredelse i Norge og noen ulike aspekter ved norsk og internasjonal ruspolitikk. - Reduksjon av etterspørsel: Informasjonen vil inkludere blant annet fakta om alkoholrelatert risiko for ungdom, noe som er underkommunisert i den nåværende debatten. Mange ungdommer tror at bruk at alkoholbruk er tilnærmet ufarlig, og det påvirker i stor grad viljen til å drikke. - Lokal mobilisering: Kampanjen skal frontes av lokale medlemmer i flere organisasjoner, med et stort nettverk og erfaring fra å formidle forebyggende innhold. For de fleste vil det være en trygghet å kunne henvise til en etterrettelig kilde. På denne måten vil man kunne synliggjøre omsorgsperspektivet i forhold til ungdomsmiljøet. Prosjektets verdi for målgruppe og samfunn For primærmålgruppen vil en slik kampanje bidra til å redusere drikkepress, og øke refleksjonsnivået rundt egen og andres alkoholbruk. Fordi kampanjen i all hovedsak er digital, vil det være lett å bruke den som verktøy for å skape debatt. En slik kampanje vil være svært viktig for å formidle informasjon som påvirker rusbruken i et miljø, som igjen vil være en viktig beskyttelsesfaktor i forhold til senere forbruk. Dette vil ikke minst være viktig for de ungdommene som allerede har forhøyet risiko. En slik kampanje vil gi viktig informasjon som Juvente mener at ungdom har krav på. Informasjon påvirker holdninger, og selv om vi ikke kan legge til grunn at en slik kampanje alene kan påvirke rusatferd på bred basis vil det være et viktig bidrag i å redusere den sosiale aksepten for mindreåriges drikking. For sekundærmålgruppen vil kampanjen bidra til økt refleksjon rundt spørsmål som det er kulturelt vanskelig å ta opp. Våre erfaringer fra foreldreforedrag viser at det er stor interesse for illegale rusmidler, men svært liten villighet til å diskutere mindreåriges alkoholbruk, fordi det er høy aksept for alkohol. Det er også vanskelig for mange foreldre å finne argumentasjon som gjør det lett å skille voksnes alkoholbruk fra mindreåriges. Kampanjen skal bidra til dette, samtidig som den skal øke refleksjonen rundt egen bruk, felles foreldreregler og andre virkemidler. Skadevirkningene av bruk av rusmidler er svært store. For alkohol alene er dette beregnet til mellom 20 og 60 milliarder kroner årlig (Rokkan-rapporten). Tall fra WHO viser at alkohol er en av de største faktorene i tap av friske leveår (DALY) for unge mennesker, og den største dødsårsaken for unge menn. Alkohol er også en faktor i forhold til fravær fra skole og arbeidsliv, samt skader på tredjepart i form av kjøring i påvirket tilstand og lignende. En økning i bruk av et rusmiddel i samfunnet øker også andelen som får problemer (ikke bare antallet proporsjonalt med økningen), og det er derfor svært viktig at samfunnet holder bruken av rusmidler på et minimum. Utsettelse av debutalder er en viktig strategi for å redusere alkoholbruken. 6

7 Overføringsverdi Kampanjeinnholdet vil svært lett kunne anvendes på en rekke ulike plattformer, arenaer og aktiviteter. Den kan både spres i seg selv, og som del av undervisningsopplegg eller foredrag. Både kampanjen og innholdet vil også kunne brukes av ulike aktører, og er ikke bundet til bruk i eller av Juvente. Erfaringen med utvikling og drift av en slik kampanje vil også gi Juvente viktig kompetanse til å produsere andre kampanjer senere. Videreføring Kampanjen og/ eller deler av det utviklede innholdet, vil bli videreført som del av Juventes undervisningsopplegg, foredrag og generelle kommunikasjon på en rekke ulike plattformer. Implementeringen vil starte med Konfirmantprosjektet, som er rettet mot samme målgruppe. Videreføring av kampanjeinnholdet er en sentral målsetning, og samarbeidsorganisasjonene vil også være aktive i både implementering og videreføring av kampanjen og innholdet. Samarbeid Selve utviklingen og produksjonen av innhold til kampanjen er Juventes ansvar. Vi anvender ekstern kompetanse til dette (se over), og informasjonen vil kvalitetssikres gjennom samarbeid. Samtlige involverte organisasjoner er vant til å innhente etterrettelig informasjon om temaet. Særlig vil EMCDDAs rapport om rusmiddelsituasjonen i Europa være sentral. I implementeringsfasen, som ligger utenfor denne prosjektsøknaden vil det være utstrakt samarbeid med flere organisasjoner. Det foreligger intensjonsavtaler med IOGT og DNT, men også UMN, Actis rusfeltets samarbeidsorgan, Skeiv Verden, Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF), Forbundet Mot Rusgift (FMR), MA rusfri trafikk og livsstil, samt Blå Kors er samarbeidspartnere som det er naturlig å henvende seg til gjennom utviklingsprosessen for å sikre en bred oppslutning ved implementeringen. Flere av disse har også lang erfaring med kampanjedrift. Målene for året dere søker om tilskudd Hva vil dere oppnå dersom dere får innvilget tilskudd? Mål 1 Kommunale tiltak: * Hyppigere kontroller ved salgs- og skjenkesteder * Bedre kontrollrutiner ved kontroller av salgs- og skjenkesteder * Strengere sanksjoner ved brudd på alkoholloven Mål 2 De nasjonale tiltakene som Skjenkekontrollen har jobbet mot ansees som innfridde med rusmeldingen som kom i 2012, og endring av forskriften som i disse dager er ute på høring. Vi vil likevel fortsette å jobbe målrettet for å følge opp at tiltakene blir gjennomført, og at det opprettholdes en vilje til og fortsatt iverksette nye tiltak for å gjøre salgs- og skjenkekontroll så god og effektiv som mulig for kommunene. Nasjonale tiltak: Følge med på at minimumskravet til antall kontroller i kommunene blir opprettholdt Sørge for at de nasjonale retningslinjene for god kontroll av salgs- og skjenkesteder følges Støtte opp under prikksystemet, og sørge for at det faktisk blir benyttet Mål 3 Tiltak for butikker: * Innføre legitimasjonsplikt ved kjøp av alkohol * Kopiere Vinmonopolets rutiner for alderskontroll 7

8 Mål 4 Mål for ungdomsfyllkampanjen #ventlitt: 1. Utvikle digital multiplattformkampanje for ungdom, for å øke debutalder for rusmidler, redusere rusrelaterte problemer, og bidra til økt refleksjon rundt egne helsevalg personer skal eksponeres for kampanjen via formidlermålgruppen. 3. Ytterligere personer skal nås via målrettet Facebook-annonsering personer skal nås via printannonsering. 5. Mål om viral spredningseffekt via nettverk, og deretter kraftig økt eksponering. Metoder, kunnskap eller erfaring Beskriv hvilke teorier/faglige metoder dere benytter i prosjektet eller hvilken kunnskap/erfaring dere bygger på. Skjenkekontrollen retter seg mot programområdene rusmiddelpolitisk påvirkningsarbeid og oppvekst i tilskuddsordningen Framgangsmåte: Et frivillig Juventemedlem går inn i butikken, plukker med seg alkoholholdig drikke, noen dagligvarer (ikke bleier eller annet som indikerer voksen alder) og går til kassen. Der forsøket vedkommende å gjennomføre kjøpet av den alkoholholdige drikken. Dersom kassapersonalet spør etter legitimasjon, svarer kontrolløren at han/hun ikke har det, men spør om det er greit å kjøpe likevel. Blir det fremdeles nektet salg, avbrytes kontrollen, og forsøket merkes som «ikke salg» i rapportskjemaet. Det gjøres ingen ytterligere forsøk på å prate seg forbi, vifte med bilnøkler eller andre «vokseneffekter», til tross for at det enkelt kan gjøres i ungdoms reelle kjøpsforsøk. Dersom kassapersonalet lar salget skje, gjøres betalingen, kontrolløren forlater butikken, og forsøket merkes som «salg». Butikkpersonalet blir ikke gjort oppmerksom på at det var kontroll før resultatene lanseres. Ved hver kontroll er også en myndig person til stede, som fungerer som «kontrollansvarlig» og fyller ut og signerer rapportskjemaet. Forskjellige kontrollører kan teste samme butikk, både med korte og lengre intervaller mellom hver kontroll. Hvem er kontrollørene: Kontrollørene er frivillige medlemmer av Juvente, i hovedsak mellom år, i enkelte tilfeller benyttes også ungdom ned til 13. Det er disse som går inn i butikken og gjør alkoholkjøpsforsøk. I kontroller på Vinmonopolet benyttes ungdom opp til 17 år. En myndig person (over 18) er alltid til stede og fungerer som «kontrollansvarlig». Den kontrollansvarlige fyller ut rapportskjemaet med nødvendig informasjon om kontrollør, kjøpsforsøket og om det ble salg eller ikke. Bakgrunn for kontrollene: Norsk ungdoms alkoholforbruk er i stadig endring, og de siste årene har vi sett en positiv utvikling ved at forbruket har sunket, og at debutalderen har steget (SIRUS` Russtatistikkdatabase). Samtidig vet vi at ungdoms alkoholforbruk kan føre til svært negative konsekvenser både i den aktuelle drikkesituasjonen, og fordi det er en tett kobling mellom et høyt alkoholforbruk i ungdomsårene, tidlig debutalder, og et høyt alkoholforbruk senere i livet. Eksempelvis nevnes det i rapporten «Farlig fyll» (Pape og Rossow, 2007) at: * Blant skoleungdom med en «fuktig» livsstil, er de yngste mer utsatt for negative utfall av drikking enn de eldste. * De yngste som drikker mye har blant annet oftere vært i fylleslagsmål (41 % mot 33 % av de eldre), gjort hærverk (38 % mot 27 %) og skadet seg med vilje (32 % mot 25 %). * De yngste høykonsumentene har oftere opplevd et bredt spekter av problemer enn de eldste høykonsumentene. * Promillekjøring og kombinert bruk av alkohol og narkotika, er ikke uvanlig blant ungdom. Det er derfor et mål for Juvente, blant annet gjennom Skjenkekontrolen-kampanjen, å redusere alkoholforbruket blant ungdom. I boka «Alcohol: No Ordinary Commodity» (Babor et. Al, 2010) oppsummeres det hvilke politiske virkemidler som er mest effektive for å begrense alkoholbruk. Politiske restriksjonstilak har i følge denne kunnskapsoppsummeringen god effekt på det generelle konsumet i befolkningen, og aldersgrenser er særlig effektivt i forhold til ungdoms 8

9 alkoholkonsum. Babor et. Al (2010) slår fast at restriksjonstiltakene forutsetter hensiktsmessig håndheving, og i artikkelen «Håndheves aldersgrense for å få kjøpt alkohol?» (Rossow, Pape og Storvoll, 2007) konkluderer også forskerne blant annet med at «( ) skjerpet håndheving av aldersgrensen hovedsakelig i butikker og på skjenkesteder vil begrense ungdoms tilgang til alkohol». I samme artikkel presenteres også en oversikt over andel mindreårig ungdom i ulike aldersgrupper som har forsøkt å kjøpe alkohol på henholdsvis butikker, utesteder og vinmonopol, og hvor stor andel av disse kjøpsforsøkene som har vært «vellykkede». Totalt for alle aldersgrupper var resultatet som følger: Butikker: 21,5 % av de spurte hadde forsøkt å kjøpe, 58 % av forsøkene var «vellykkede». Utesteder: 22,8 % av de spurte hadde forsøkt å kjøpe, 80 % av forsøkene var «vellykkede». Vinmonopolet: 4,3 % av de spurte hadde forsøkt å kjøpe, 66 % av forsøkene var «vellykkede». I studien «Old enough for a beer?» (Rossow, Jarlsson og Raitasalo, 2008) brukte forskerne metoder tilsvarende de Juvente bruker i Skjenkekontrollen-kampanjen for å undersøke hvorvidt aldersgrensene for kjøp av alkohol ble overholdt i Norge og Finland. Forskerne brukte 18-åringer som så unge ut for alderen, og disse foretok 460 forsøk på å kjøpe øl i monopolutsalg og andre butikker i Finland og i Norge. Ungdommene fikk kjøpt alkohol i neste halvparten av forsøkene, og sjeldnere i monopolutsalg enn i andre butikker. I artikkelen konkluderer også forskerne med at «Slike funn indikerer at økt kontroll, og trolig også en skjerping av sanksjonene, kan bidra til å redusere salget av alkohol til mindreårige.» I Norge er det kommunene som formelt har ansvaret for at aldersgrensene overholdes, gjennom lovpålagt kontroll av salgs- og skjenkesteder. SIRUS` undersøkelse fra 2010 «Kommunens forvaltning av alkohollove» (Ø. Skjælaaen) fastslår at mange kommuner i Norge ikke oppfyller lovens krav. I 2009 avdekket kommunale kontroller 1200 overtredelser av salgs- og skjenkebestemmelser, hvor bare 50 tilfeller gjaldt salg eller skjenking til mindreårige. Bare 13 salgsbevillinger ble inndratt samme året, hvorav under halvparten gjaldt salg til mindreårige. To studier av salgs- og skjenkekontroll i henholdsvis Skien og Porsgrunn og Bamble, (begge: Bryn, 2009) ble gjennomført av Borgestadklinikken Kompetansesenter i forbindelse med Helsedirektoratets kontrollprosjekt i Begge disse rapportene avdekker store mangler i kommunenes kontroller av salgs- og skjenkesteder både i forhold til lovens minimumskrav til antall kontroller, og kontrollenes kvalitet (kontrollrutiner og oppfølging). Siden 2004 var det avdekket svært få brudd på alkoholloven i de tre kommunene (kun tre avdekkinger av salg til mindreårige), og kun et mindretall av disse hadde ført til inndragelse av bevilling (ingen bevillinger ble inndratt på grunn av salg til mindreårige). Rapportene konkluderer blant annet med et behov for skjerpede kontrollrutiner og bedre opplæring av kontrollørene. Denne forskningen gir til sammen et bilde som tydelig viser at kontrollen av kjøperens alder i dagligvarebutikker (og på skjenkesteder) er svært mangelfull. Det er kommunene som har ansvaret for kontroll av salgs- og skjenkesteder, og dermed ansvar for at aldersgrensene overholdes. Kommunenes viktigste virkemiddel for å sikre at aldersgrensene overholdes er anledningen til å inndra bevillinger dersom kontrollene avdekker brudd på alkoholloven. Derfor ønsker vi med dette prosjektet å påvirke kommuner til å styrke et av de regulatoriske virkemidlene som begrenser ungdoms tilgang til alkohol kommunal skjenkekontroll. Om kampanjen #ventlitt: Gjennomsnittlig debutalder for alkohol i Norge er for tiden cirka 15 år. Forskning har vist at senere debut henger sammen med langt lavere forbruk av alkohol som voksen, og dermed redusert risiko for alle alkoholrelaterte problemer. Kampanjen vil bestå av plakater (både print og digitalt), en kampanjenettside og en videoversjon av plakatene som skal vises på digitale plattformer, samt infomateriell. Lokalt vil kampanjen følges opp av samarbeidende organisasjoner (Juvente, IOGT og DNT), som vil spre informasjon om og ha aktiviteter knyttet til kampanjen, også i tilknytning til andre prosjekter (blant annet rettet mot foreldre). 9

10 Kampanjen benytter seg av ulike kanaler for formidling for å sikre god eksponering. Plakatene i seg selv skal skape oppmerksomhet og trafikk til kampanjenettsiden som vil i nneholde informasjon om debutalder, drikkenivå, rusfrie drinker og drikker, tips til hvordan man kan takle drikkepress m.m. Kampanjen vil jobbe for å unngå å kommunisere at drikking er en «voksengreie», fordi det vil gjøre drikking attraktivt for målgruppen, men heller fokusere på å vente å drikke som et valg som begrunnes med ansvar for egen helse og omsorg for sitt miljø. Dette vil gjøres i materiellet rundt, målet med plakatene er å generere trafikk til kampanjenettsiden. Målgruppe for prosjektet Primærmålgruppen for prosjektet er ungdom i alderen år. Sekundær målgruppe er foreldre for primærmålgruppen. Gjennomsnittlig debutalder for alkohol i Norge er cirka 15 år. Målet er å nå ungdommene i løpet av første året på ungdomsskolen. Svært få ungdommer drikker ved oppstart av 8. klasse, men særlig i overgangen mellom 8. og 9. klasse skjer en stor del av russosialiseringen på fester hvor det også er eldre ungdommer til stede. For å sikre aktivt verdivalg i forhold til alkohol må man ha reflektert rundt spørsmålene før man står i en pressituasjon med handlingstvang. Kunnskap påvirker holdninger, som igjen påvirker bruksnivå. Det er derfor svært viktig å nå fram med korrekt informasjon til denne gruppen. Uansett valg har ungdom rett til å vite. Prosjektet er et universelt etterspørselsreduserende informasjonstiltak. Vi jobber ikke spesifikt mot subgrupper med identifisert forhøyet risiko, da et slikt informasjonstiltak har større effekt om det bidrar til å senke den sosiale aksepten for bruk av alkohol i målgruppen, og dermed den sosiale tilgjengeligheten (både i ungdomsgruppen og i foreldregruppen). Det er vanskelig å anslå endelig antall personer prosjektet vil nå, fordi deler av implementeringen handler om bruk av sosiale medier, og er dermed avhengig av tredjepart. Kvaliteten på bildene som brukes vil være avgjørende for at noen form for viral effekt kunne oppnås. Formidlermålgruppe er medlemmer og ledere tilknyttet Juvente og samarbeidsorganisasjonene. Vi anslår at dette vil være totalt cirka 500 aktive ledere i første omgang. Disse vil gjennom sine profiler i sosiale medier kunne nå anslagsvis personer i målgruppen. Disse vil igjen kunne formidle videre. Om noen form for viral effekt oppnås vil et langt høyere antall personer nås. Facebook-annonsering med link til kampanjenettsiden vil rettes mot målgruppen. Vi vil i første fase teste målrettet annonsering for personer i målgruppen, og deretter måle genuine visninger. Om dette fungerer vil annonseringen utvides ytterligere. Printannonsering forventes å nå cirka i sekundærmålgruppen. Gjennomføring og framdriftsplan Formatet på kampanjen er en multiplattform-kampanje hvor hovedtyngden i formidlingen skjer på kampanjenettsiden. Øvrige virkemidler vil derfor ha som primærfunksjon å lede mottakerne til nettsiden i størst mulig grad. Juvente vil stå for innholdet, i samarbeid med IOGT og Det Norske Totalavholdsselskap. Samtlige organisasjoner har lang erfaring i informasjons- og kampanjearbeid, både i egne organisasjoner og gjennom bl.a. Av-og-til. Det er avgjørende at informasjonen er korrekt og ryddig presentert, derfor har vi valgt en bred plattform, hvor det også kan bli aktuelt å trekke inn flere samarbeidspartnere ved behov. Konsept og design for kampanjenettsiden utvikles i samarbeid med Johannes Hoff Holmedahl hos Skalar AS. Dette konseptet vil ha en del å si for utformingen av plakatene. Foto og grafisk arbeid gjøres av Jens Edgar Haugen hos JH Studios, prisbelønt fotograf og regissør. Produksjonsprosessen forutsetter noe mer etterarbeid og kostnader til statister og 10

11 utstyr, og medfører dermed noe større kostnader enn for andre typer oppdrag. Den opplevde kvaliteten av sluttproduktet vil ha svært mye å si for spredningsmulighet og gjennomslagskraft. Konseptutviklingen er avgjørende for videre bruk, derfor samarbeider vi med ekstern kompetanse også på dette. Juvente har det koordinerende prosjektlederansvaret, er innholdsleverandør og ansvarlig for implementeringen. Plakatene, samt deler av innholdet fra kampanjenettsiden, vil integreres i undervisningsopplegget i Juventes konfirmantprosjekt (finansiert av Helsedirektoratet og Stiftelsen Ansvar for Framtiden), Edruss (finansiert av Helsedirektoratet), REAL (finansiert av Helsedirektoratet) og Kompis (finansiert av Juvente, samarbeidsprosjekt med IOGT). Kampanjen vil deles ut over kampanjeperioden på våre hjemmesider, Facebookprofil og ulike YouTube-profiler og andre sosiale medier. I tillegg vil vårt nettverk av unge ledere delta i implementeringsfasen. Kampanjen vil også knyttes til andre samarbeidsaktører på feltet, som Actis, UMN, FORUT (Juventes bistandsorganisasjon), AEF, Skeiv Verden og Forbundet mot Rusgift (FMR). Skeiv Ungdom og Juvente har også et samarbeid om andre tiltak, og det vil være naturlig å integrere kampanjeinnholdet i dette samarbeidet. IOGT og DNT vil være samarbeidspartnere i utvikling og implementering av kampanjen (se intensjonsavtaler). Produksjonen gjennomføres første halvdel av 2016, implementering siste halvdel Mål for kampanjen #ventlitt: Februar: Konseptutvikling Mars: Utvikling av kampanjenettside April: Foto og produksjon av plakater Mai: Ferdigstillelse av innhold til kampanjenettside og materiell Juni: Produksjon ferdig. Spredning i nettverk. Annonsering på Facebook. August: Facebook-annonsering runde 2, spredning i ledernettverk ved skolestart. September Integrering av kampanjemateriell i prosjekter. November: Evaluering av kampanje, revidering Desember: Evaluering, rapportering Risikofaktorer #ventlitt: Risikofaktor 1 Bortfall av samarbeidspartnere. Vi har etablert samarbeid (se intensjonsavtaler) med ulike partnere, som er involvert i prosjektet. Dersom en av de profesjonelle samarbeidspartnerne skulle falle ut av prosjektet, blir det ikke nødvendigvis lett å sikre tilsvarende kompetanse og forankring innenfor tidshorisonten for gjennomføring. Dersom en av samarbeidsorganisasjonene rundt gjennomføringen skulle falle bort, vil det redusere nettverket kampanjen formidles gjennom. Særlig i forhold til IOGT vil det være problematisk. Risikofaktor 2 Den opplevde kvaliteten på formidlingsproduktet (bildene) er avgjørende for utfallet av kampanjen. Bilder som ikke engasjerer vil heller ikke skape trafikk til landingsnettside for kampanjen, og dermed vil eksponeringsverdien av kampanjen bli redusert. Bildene i seg selv er ikke målsetningen med kampanjen, men eksponering av ulikt læringsinnhold knyttet til spredningen (nettsider, videosnutter, Facebook-tekster, delings-kommentarer osv.). Bildene/ plakatene er følgelig nødvendige (om enn ikke tilstrekkelige) for at kampanjen skal lykkes. Tiltaks- og fremdriftsplan for året dere søker tilskudd Sett inn de viktigste tiltakene for å nå målene for prosjektet. 11

12 Tiltak 1 Måned Januar Tiltak 2 Måned Februar Tiltak 3 Måned Mars Tiltak Avslutte 2015-kampanjen, klargjøre datagrunnlag for rapportering Tiltak Analyse og rapportering på data fra kontrollene Tiltak Planlegge og gjennomføre årets første skolering Tiltak 4 Måned Mars Tiltak Publisering av resultater, mediekampanje Tiltak 5 Måned April Tiltak Rapport sendes kommunene, pressemelding 280 aviser Tiltak 6 Måned April Tiltak April-juni: Gjennomføre butikkontroller Tiltak 7 Måned August Tiltak Planlegge og gjennomføre andre skolering Tiltak 8 Måned September Tiltak Sept-des: Gjennomføring av butikkontroller Tiltak 9 Måned Tiltak Desember Risikofaktorer Evaluering, rapportering Hvilke faktorer gjør det usikkert at dere skal nå målene, selv om dere mottar tilskudd fra Helsedirektoratet? 12

13 Risikofaktor 1 Skjenkekontrollen er en nasjonal kampanje og resultatene skaper hvert år stor oppmerksomhet i media og hos poltikere. Derfor er det viktig for oss å ha omfattende kontrollresultater av høy kvalitet. Tradisjonelt blir det, av naturlige årsaker, i hovedsakt gjort kontroller i kommuner der det finnes aktive Juventelag. Antallet kontroller har gått betydelig opp de siste årene, med en tidenes beste i 2014 med 1341 gjennomførte kontroller i samtlige av landets fylker, også sistnevnte for første gang. Vi håper å gjennomføre dette også i 2016, men dette avhenger veldig av hvilke ressurspersoner i Skjenkekontrollnettverket som til enhver tid er ledig. Risikofaktor 2 For å nå målene våre er vi helt avhengige av at de frivillige føler seg kompetente til å ha kontakt med medier. Man må både vite hva man skal si, hvordan man skal få fram budskapet, og hvorfor det er viktig at man har kontakt med media. Selv o mvåre unge ledere, de siste årene, har blitt mye flinkere til å få medieoppmerksomhet rundt Skjenkekontrollen lokalt og å håndtere mediekontakt, er det likevel en utfordring rundt det å nå ut så bredt som ønskelig. Man ønsker å få så mye oppmerksomhet som mulig rundt saken, at den informasjonen som kommer ut kommer ut på en så god og effektiv måte som mulig, og ikke minst at informasjonen er korrekt. For å kvalitetssikre dette, er god nok opplæring og oppfølging gjennom hele prosessen det aller viktigste. Derfor har vi for 2016 valgt å kjøre to skoleringer, en tradisjonell der deltakerne får opplæring i hvordan skjenkekontrollere, alkoholloven, hvorfor vi gjør det, hvilken effekt alkohol har på unge, akutte skader og forbruk senere i livet. Den andre vil handle om media, hvordan komme til, hvordan formidle et budskap, hvordan bruke lokallaget til å skjenkekontrollere, hvordan komme på i media lokalt og så videre. Risikofaktor 3 Lobbying og politisk arbeid: Lobbying og politisk arbeid er en viktig del av jobben vår lokalt i Skjenkekontrollen. Erfaring viser at en stor del av kampanjearbeidet skjer på lokalt nivå med ganske stor suksess. Imidlertid har politisk påvirkning i stor grad skjedd i Juvente sentralt. Lokallag jobber mot kommuner/ politikere, men dette arbeidet er veldig personavhengig. Det er forskjellige grunner til dette fenomenet: politisk arbeid krever mye tid, kunnskap og innsats, unge medlemmer er lite vant til å jobbe politisk, det er den siste delen av kampanjearbeidet som noen ganger blir gitt mindre oppmerksomhet av de unge medlemmene. Juvente mener at lokalt påvirkningsarbeid er en viktig del av prosjektet. På lik linje med mediehåndteringen er den beste måten å få de frivillige til å gjennomføre denne delen av kampanjen at de føler at de har kompetansen som skal til. Dette gir ved å gi ende bedre opplæring, og å følge opp talspersonene enda tettere. I tillegg ønsker vi å sette mer fokus på den politiske påvirkningen i perioden som kommer. Kontrolltiltak Beskriv de interne og eksterne kontrolltiltak hos dere som skal sikre korrekt rapportering og at målene nås. Beskriv om de gjennomføres allerede eller er planlagte. Interne kontrollaktiviteter, internrevisjon, autorisert/ikke autorisert revisor, andre offentlige tilsyn, Riksrevisjonen, evaluering og systematisk kvalitetssikret dokumentasjon er eksempler på kontrolltiltak som kan øke sikkerheten for at målene nås. Prosjektet vil internevalueres etter De primære evalueringsmålene er: - Antall gjennomførte kontroller - Antall medieoppslag - En vurdering på statistisk forandring fra forrige (og tidligere) kontrollperioder Juventes prosjekter har gode rapporteringsrutiner for å sikre at vi når de mål vi har satt for prosjektet. Strukturelt rapporterer prosjektleder til styret om måloppnåelse til hvert styremøte, en narrativ og kvantitativ rapport. Landsstyret er øverste bestemmende myndighet i tiltaket og har i 13

14 tillegg en egen prosjektansvarlig som følger opp Skjenkekontrollen (sammen med andre prosjekter) gjennom jevnlige oppdateringer og etter behov. Det blir også gjennomført fortløpende interkontroll av Kontrollkomiteen i Juvente. Daglig leder er ansvarlig for fortløpende overvåkning av prosjektaktivitet og kvalitetssikring. I tillegg har daglig leder sammen med Økonomi- og Administrasjonsutvalget (ØAU) ansvaret for å følge opp økonomiske rutiner og ressursbruk. Regnskap føres av Actis som sørger for at norsk regnskapsstandard følges, og at den løpende prosjektdriften er i tråd med god regnskapsskikk. FGH Revisjon er autorisert revisor og gjennomgår regnskap og rutiner flere ganger pr. år, og kontrollerer Juventes samlede prosjektportefølje. Merknader til søknaden 14

15 Søknad om tilskudd Prosjektbeskrivelse Tittel for søknaden Skriv inn en tittel som er beskrivende for prosjektet - maks 100 tegn. Skjenkekontrollen - Juventes litt hemmelige tjeneste Merknader til søknaden 15

16 Søknad om tilskudd Budsjett Inntekter Skriv alle beløp i hele kroner. Søknadsbeløp Inkludert ubrukt tilskudd Ubrukt tilskudd Beløpet skal også inkluderes i søknadsbeløpet. Dersom Helsedirektoratet innvilger tilskudd vil vi trekke fra beløpet ved utbetaling. Utgifter - Oppgi budsjett for søknadsbeløpet på følgende kategorier Helsedirektoratet gir ikke tilskudd til alle typer utgifter under alle ordninger - se kunngjøringen. - Dersom dere får tilskudd, må dere kunne rapportere på disse utgiftskategoriene i tillegg til å sende inn relevante regnskapsrapporter som følger deres inndeling av regnskapet. 0 Skriv alle beløp i hele kroner. Lønnsutgifter med sosiale utgifter Reiseutgifter, arrangement, møter og konferanser Konsulenttjenester Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsending og distribusjonskostnader Investeringer, inventar og utstyr Kontroller i kunngjøringen om det gis tilskudd til dette Driftsutgifter, forbruksmatriell og kontortjenester inkludert lokaler og energi Andre utgifter - Spesifiser Beløp Revisjon SK og #ventlitt (110'), ølkjøp og destruksjon (140') Sum utgifter Netto Netto regnes ut etter det dere har oppgitt under inntekter og utgifter. Inntekter og utgifter må være like store i budsjettet. Søknadsbeløp inkludert ubrukt tilskudd Sum utgifter Netto 0 Andre inntekter Når Helsedirektoratet skal behandle deres søknad om tilskudd, trenger vi informasjon om alle andre inntektskilder i prosjektet. Inntekter fra andre kilder/statlige tilskudd Redegjør for inntektskilder dere har fått eller har søkt om. Oppgi hvor dere har søkt om finansiering, beskrivelse av finansieringen og beløp. Egenfinansiering Redegjør for hvor stor egenfinansiering, stillingsressurs eller frivillig innsats dere har fått innvilget eller har søkt om til prosjektet fra egen virksomhet. Frivillig innsats Beregningen er vanskelig, ettersom dette forutsetter at man på forhånd vet hvor mange 16

17 kontroller som skal gjennomføres, at man kjenner til hvor mye tid som brukes til hver kontroll (varierer sterkt), og en del andre faktorer. Skolering: 80 deltakere på skoleringskurset i september. 25 timer brukt på kurset per deltaker (Juventes standard for beregning av arbeidstid for helg for ansatte) 80*25=2000 timer brukt av deltakerne på skolering Ledere 20 ledere på skoleringskurset i september 30 timer brukt på kurset per leder (fjuventes standard for beregning, pluss 5 timer til forberedelser) 20*30=600 frivillige timer brukt av lederne på skolering Kontroller (1300 kontroller gjennomføres) 1300 kontroller gjennomføres 1,5 time gj.snitt pr. kontroll med kontrollansvarlig og kontrollør (Medr. planlegging, reisetid og registrering av kontroller). 1300*1,5= 1950 frivillige timer brukt på kontroller Presseutspill 70 ulike pressemeldinger skrives av lokale tillitsvalgte til 70 ulike lokalaviser 2 timer til å skrive og sende hver enkelt pressemelding 70*2=140 frivillige timer brukt på forberedelser til presseutspill TOTALT = Ikke medregnet forholdsvis tidkrevende arbeid som er vanskelig å tallfeste, som kontakt med journalister, politisk påvirkning, reising, møtevirksomhet og lignende, blir resultatet av denne relativt nøkterne beregningen: = 4690 frivillige timer brukt på prosjektet. 17

18 Søknad om tilskudd Sjekkliste for vedlegg Dere kan utdype søknaden i ett eller flere vedlegg dersom det er nødvendig. Klikk fanen "Oversikt - Skjema og vedlegg" oppe til venstre for å laste opp elektroniske vedlegg. Fullstendig organisasjonsoversikt gfedc Elektronisk gfedc Post Tilleggsinformasjon til søknad gfedcb Elektronisk gfedc Post Dokumenter som ikke kan legges ved, sendes per post til: Helsedirektoratet PB 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Merk forsendelsen med kvitteringsnummeret du får opplyst ved innsending av søknaden. 18

19 Søknad om tilskudd Godkjenning Den som har rollen 'Begrenset signeringsrettighet' skal signere i Altinn på vegne av enheten. Med enheten mener vi organisasjonen eller virksomheten med eget organisasjonsnummer i enhetsregisteret. Skjema går automatisk til alle med denne rollen i enheten når du sender skjema til signering. Den som signerer bekrefter følgende: - Jeg kjenner vilkårene og kravene i kunngjøringen - Jeg bekrefter at opplysningene i søknaden er korrekte og et godt grunnlag for å vurdere å tildele statstilskudd gfedcb Jeg ønsker at vedtaket sendes elektronisk til virksomhetens e-postadresse som er oppgitt på side 1 i skjemaet. Merk at epostadresse på side 1 må fylles ut for at du skal kunne velge elektronisk vedtak. 19

20 Filvedlegg: Intensjonsavtale, #ventlitt, DNT.pdf Intensjonsavtale, #ventlitt, IOGT.pdf Intensjonsavtale, #ventlitt, Skalar.pdf Intensjonsavtale, #ventlitt, JM Studios.pdf Budsjett SK 2016.xlsx