Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Verdensrommet, Eikertun, Hokksund. Dato: Tidspunkt: 17:00

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Fagkomite 4: Omsorg Dato: Tidspunkt: 17:00 Verdensrommet, Eikertun, Hokksund Medlemmene innkalles til kl 16:00 for følgende orientering: Kl 16:00 Orientering om innflytting i Eikertun Helsehus Kl 16:30 Bespisning Kl 17:00 Ordinært møte settes Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 07/16 t.o.m. nr. 10/16 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 18. april 2016 Ann Sire Fjerdingstad. Elisabeth Enzinger Søhoel 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 7/16 Referatsak RS 5/16 Orientering om omstilling HO per 1. kvartal 2016 PS 8/16 PS 9/16 PS 10/16 Mottak av flyktninger - rapportering 1. kvartal Saksordfører: Anne Hov Hilleren Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Saksordfører: Svein Ludvig Larsen B-sak: Orientering om forbedringer i trygghetsalarm og videre arbeid med velferdsteknologi

3 PS 7/16 Referatsak

4 RS 5/16 Orientering om omstilling HO per 1. kvartal 2016

5 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2015/ /2016 Arkiv: F31 Mottak av flyktninger - rapportering 1. kvartal Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 8/16 Fagkomite 4: Omsorg Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kommunestyret i Øvre Eiker fattet følgende vedtak: 1. Evaluering av mottak av flyktninger perioden 2010 til 2015 tas til orientering og administrasjonen bes komme tilbake med kortfattet rapport etter samme struktur hvert kvartal. 2. Bosetting av 50 flyktninger i 2016 kan iverksettes 3. Administrasjonen bes legge frem en ny sak om bosetting for perioden høsten 2016 Status for integreringsarbeidet for første kvartal Øvre Eiker kommune har i første kvartal av 2016 bosatt 8 personer etter anmodning fra IMdi. I perioden 2011 til har kommunen til sammen bosatt 119 personer, i tillegg er det bosatt 4 enslige mindreårige flyktninger i et bofellesskap, til sammen utgjør dette 123 flyktninger. Hvem er flyktningene? De åtte nye flyktningene som er bosatt i Øvre Eiker kommune i første kvartal av 2016 kommer fra Eritrea og Etiopia. Det er kommet syv menn og en kvinne og de er alle enslige. De er i aldersgruppen år og de syv som er tildelt introduksjonsprogram har startet opp. Mannen på 61 år er ikke tilbudt introduksjonsprogram på grunn av høy alder, men får oppfølging og tilbys arbeidsrettet aktivitet på lik linje med de som deltar i introduksjonsprogrammet. Tabellen viser antall flyktninger fordelt på land og alder bosatt fra og med 2010 til og med 2016 År År Bosatte etter alder Land 0-6 år 7-14 år år år 67- Totalt Afghanistan 2 2 Etiopia Eritrea Iran 3 0 Irak 1 1 Kongo 9 9 Nigeria 6 6 Pakistan 5 5 Russland 6 6 Somalia Sudan 6 6 Syria 5 5 Totalt

6 Hva gjør flyktningene bosatt i Øvre Eiker , per ? Tabellen nedenfor viser status for flyktninger bosatt i Øvre Eiker fra og med 2010 t.o.m Aktivitet antall antall Ordinært arbeid 12 9 Utdanning 7 8 Deltar i introduksjonsprogram Venter oppstart i intro.program 1 0 Foreldrepermisjon 0 2 Arbeidspraksis 7 6 Mottar statlige ytelser fra NAV 6 3 Mottar økonomisk sosialhjelp 4 6 Barn (går på grunnskole) Flyttet / reist ut av Norge / døde 11 9 Finnes ikke i NAV-systemet 2 2 Sum Arbeid 9 av flyktningene bosatt i perioden er kommet ut i arbeid, 6 deltar i arbeidspraksis og 8 går på videregående skole. Av de flyktningene som har kommet i ordinært arbeid, er det flere som har fått jobb innen helse og omsorg, ved omsorgsboliger, på sykehjem og i SFO og barnehage. Øvre Eiker kommune stiller med praksisplasser og de som deltar i introduksjonsprogrammet deltar i språk- og arbeidstrening blant annet ved Eikertun, hjemmetjenesten, Lerberg barnehage, Åpen barnehage, Nøsteelva bofellesskap, Grevlingstien og Hokksund barneskole og SFO. Private bedrifter tilbyr også praksisplasser. Deltakerne i introduksjonsprogrammet kombinerer norskopplæring ved Voksenopplæringen med arbeidstrening blant annet ved Coop Prix i Vestfossen, Kiwi Hokksund, Shell 7 eleven/langebru Gjestegård, og Regnskapsbyrået Norsk Trygg Bygg AS, Oslo. NAV har ansatt en jobbveileder/programrådgiver som starter opp i mai. Enslige mindreårige flyktninger Kommunen har i 1. kvartal ikke tatt imot enslige mindreårige flyktninger. Bolig 123 flyktninger er i perioden bosatt i ca. 50 boenheter sentralt beliggende i Hokksund og Vestfossen. Det har til nå gått rimelig greit å finne bolig til flyktningene. De aller fleste bor i Kirkeveien i Hokksund hvor det er 25 boenheter. Flere av de nyankomne bor i bofellesskap. Tabellen viser antall boenheter fordelt på tettsted i kommunen der det bor flyktninger per : Sted Antall boenheter Antall boenheter Hokksund Vestfossen Skotselv 0 0 Darbu 1 1 Det er ønskelig med mer spredt bosetting. Eiker Eiendomsutvikling AS har gjort tilgjengelig en boenhet på Darbu, og jobber for en større spredning av sin boligmasse. Alle flyktningene som 2

7 ventes å ankomme i første halvår er enslige voksne. Bosettingen påvirker ikke barne-/ ungdomsskoler og barnehager. NAV har ansatt en miljøarbeider som startet opp i februar. Ved dette forsterkes innsatsen hva gjelder oppfølging av boevne overfor de som trenger dette. Miljøarbeideren skal også ha en rolle hva gjelder fritidstilbud og samarbeid med frivillige. Voksenopplæring 30 flyktninger i introduksjonsprogrammet deltar i norskopplæring med samfunnskunnskap, eller i grunnskole for voksne. I tillegg er mange flyktninger ferdig med introduksjonsprogrammet, og deltar på ulike kurs. Norsk med samfunnskunnskap Flyktningene har plikt til å gjennomføre 550 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap. De har rett til å få gratis opplæring på inntil 3000 timer totalt ved behov. Flyktninger med gjennomført introduksjonsprogram i perioden , har i snitt hatt ca.850 timer norskopplæring og 50 timer samfunnskunnskap. Språkopplæring i bedrift (språkpraksis) er inkludert i timeregnskapet. Norskkurs 2016 Voksenopplæringen tilbyr norskkurs på følgende nivåer/grupper: Gruppe A1, nybegynnerkurs. Her er det satt inn flere ressurser for å kunne differensiere undervisningen. Gruppe A2 og B1 er grupper med rask progresjon. De som går her er motiverte og har forutsetninger for en raskere progresjon. Dette vil medføre en raskere gjennomføring av norskopplæringen. Denne våren prøves ny gruppesammensetning ut fra deltakernes ferdigheter. Det har medført at vi har dannet en gruppe A2/B1 for de som muntlig sterke, men med svake skriftlige ferdigheter. De som går i denne gruppen har lite eller ingen skolegang, og trenger mer støtte og trening på å skrive. Fordelingen på gruppe/nivå er som følger: Gruppenivå Deltakere A1 11 A2 2 A2/B1 2 B1 5 Grunnskole for voksne Første år er forkurs. Deltakerne har alle fag i gruppe, med vekt på grunnleggende ferdigheter norsk og pensum fra mellomtrinnet. De som deltar, kommer som regel direkte fra A1. I stedet for å gå over i A2 og språkpraksis, forberedes de på ordinært grunnskoletilbud. Elever i grunnskole 2 deltar på norskkurs 12 timer i uken, og får de andre fagene i Grunnskolegruppe 2. I natur- og samfunnsfag er det temaundervisning sammen med Grunnskolegruppe 3. Grunnskolegruppe 3 har norsk, engelsk og matematikk alene og de to fagene naturfag og samfunnsfag sammen med Grunnskolegruppe 2. Elevene fordeler seg på gruppene slik: Grunnskole år 1: (eksamen vår 2018): 5 flyktninger Grunnskole år 2: (eksamen vår 2017): (Disse er allerede registrert i norskgrupper) Grunnskole år 3 (eksamen vår 2016): 7 flyktninger Norskprøvene Tabellen under viser hvor mange flyktninger som har bestått norskprøver i perioden Resultat Lese Lytte Skriftlig Muntlig A A B

8 B Sum Voksenopplæringen har registrert resultater på samfunnskunnskapsprøven (ble obligatorisk i 2015). Resultater på norskprøvene er registrert tilbake til Voksenopplæringen har kjøpt et dataprogram tilrettelagt for å trene mot norskprøven. De nye digitale prøvene er utfordrende for mange deltakere, og noen skårer dårligere enn de ut fra nivået på norskkunnskapene burde gjøre på grunn av svake ferdigheter i bruk av data. Det nye programmet brukes aktivt fram mot vårens prøver. Dette vil sannsynligvis virke positivt inn på resultatene. Digitale ferdigheter er nødvendig for å bli inkludert i samfunnet. Voksenopplæringen har generell dataundervisning. Skole og barnehage(barn og unge) Alle flyktninger som bosettes i 1. halvår er enslige voksne. Skolene og barnehagene er ikke involvert i integreringen av disse. Helsetjenester Helsesøsterressursen er økt til 80 % stilling og ny psykolog startet opp i begynnelsen av mars. Plan for flyktningehelsetjenesten er under utarbeidelse. Familiesenteret gir både individuelle tilbud og gruppetilbud i samarbeid med Voksenopplæringen og NAV. Alle flyktningene får en helsesamtale tidlig (2-4 uker etter ankomst). Her foretas nødvendige helseundersøkelser og vaksinasjoner, det skjer kartlegging av behov for å koble på andre instanser. Det gis tilbud om oppfølgingssamtale etter 5-6 måneder. Oppfølging skjer individuelt og i grupper. Det er inngått samarbeid med kulturskolen om fritidstilbud. Dette finansieres ved hjelp av midler fra Sanitetskvinnene. Familiesenteret administrerer bruktlager godt besøkt av de nyankomne. Kultur og samarbeid med frivillige Flyktningenes ønsker og behov kartlegges fortløpende og det er utarbeidet et spørreskjema der flyktningene kan krysse av for hvilke typer fritidsaktiviteter og kulturelle tilbud de ønsker å delta i. På bakgrunn av dette vil det bli lettere å formidle flyktningene til frivillige organisasjoner. Samarbeidet med det lokale Røde Kors fortsetter og flere av flyktningene har fått flyktningguide. NAV er i kontakt med Aktiv Eiker for aktivitetstilbud. Det er gjennomført møter med biblioteket, Kulturskolen, Kiwanis, Frelsesarmeen, Eiker Spellemannslag, Vestfossen Menighet, Øvre Eiker Frivillighetssentral, Øvre Eiker Svømmeklubb. Det er mange frivillige lag og foreninger som ønsker å bidra. Flyktningeteamet i NAV har nå startet å systematisere samarbeidet med frivilligheten. Rådmannens vurdering Det er mange aktører involvert i integrering av flyktninger. Det jobbes godt i tjenestene, men samordning av innsatsen må bedres. I fjor ble kommunen bedt av IMdi å forberede mottak av barnefamilier, men de som kommer første halvår er kun enslige voksne. Dette skaper uforutsigbarhet og merarbeid. Rådmannen har forventninger til at det tverrfaglige integreringsteamet, som etableres før sommeren vil styrke målrettet og koordinert innsats. Rådmannen følger utviklingen og vil vurdere hensiktsmessigheten av dagens organisering. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Rapport 1. kvartal 2016 mottak av flyktninger tas til orientering. Begrunnelse Mottaket av økt antall flyktninger til kommunen er kommet godt i gang. 4

9 5

10 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2016/ /2016 Arkiv: Aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp. Saksordfører: Svein Ludvig Larsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 9/16 Fagkomite 4: Omsorg Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Det har over flere år vært tverrpolitisk enighet i Øvre Eiker kommune om å benytte mulighetene i sosialtjenesteloven til å stille vilkår ved mottak av sosialhjelp. Dette er fulgt opp av administrasjonen, gjennom ulike tiltak. I sak PS 173/12 Aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere, vedtok kommunestyret å opprette tiltaksplasser ved hjelpemiddelutlånet og innenfor andre seksjoner, samt opprettelse av stilling som prosjektleder på sosialhjelpsbudsjettet. I sak PS 147/2013 med samme tittel, konkluderte rådmannen at man ikke klarte å sysselsette det antall brukere man tenkte seg ved oppstart i Hjelpemiddelutlånet. Kommunestyret vedtok dermed å overføre prosjektet ved hjelpemiddelutlånet til NAV. I flere sammenhenger siden har administrasjonen redegjort for arbeidet med aktivitetsplikt: - Notat til ordfører redegjorde for at tiltaksplassene ved hjelpemiddelutlånet er avsluttet i 2013 og at Aktivitetsplikt for sosialhjelp er overført NAV, og hvordan man arbeidet videre med aktivitetsplikt generelt. Det gjentas forutsetning om budsjettdekning. - Notat til ordfører redegjorde for ventetider for å delta og sanksjoner ved uteblivelse. - Notat til ordfører utdypet redegjørelsene og oppsummerte erfaringene slik: Erfaringene fra den korte perioden da man prøvde ut et samarbeid med hjelpemiddelutlånet om tiltaksplasser, viste blant annet at det var påkrevet med god kompetanse om målgruppa for å kunne gi et godt tilbud. For at kommunen skal kunne gi et kvalitativt godt tilbud, må man sikre at enheter som skal ta imot brukere som ofte har sammensatte utfordringer, får tilført kompetanse til å håndtere et slikt oppdrag. Det vil jobbes med ulike alternativer for organisering av kommunale tiltaksplasser høsten holdt NAV leder Hege Østvold Vagle, en presentasjon for formannskapet om praktisering av aktivitetsplikt i kommunen. I sak PS 153/15 verbalforslag til Økonomiplan , bes administrasjonen gi en evaluering av prosjektet Arbeid for trygd. Etter rådmannens vurdering må politikerne her mene aktivitetsplikt. Trygd er en statlig ytelse og formuleringen i sosialtjenesteloven gjelder vilkår for tildeling av økonomisk sosialhjelp også kalt aktivitetsplikt. Aktivitetsplikt har også nasjonal oppmerksomhet og Stortinget vedtok i mars 2015 (Prp. 39L ( ) en endring i sosialtjenesteloven fra kan-bestemmelse til skal-bestemmelse. Lovendringen er ikke trått i kraft i påvente av resultater av drøftingene mellom KS og departementet om beregning av kommunens kostnader ved innføring av plikt til å stille vilkår. 1

11 Med unntak av den korte perioden med prosjekt tiltaksplasser i hjelpemiddelutlånet, har aktivitetsplikt ikke vært definert som et prosjekt. Det har heller ikke vært avsatt budsjettmidler til gjennomføring som forutsatt. NAV-kontoret har likevel i henhold til politisk vedtak, innenfor sine rammer og som del av det sosialfaglige arbeidet praktisert aktivitetsplikt på en rekke områder. Rådmannen finner det vanskelig å gi en omfattende evaluering, men vil beskrive hva vi gjør og hvordan vi kan forbedre og utvide aktivitetsplikten i forbindelse med lovendringen. Øvre Eiker kommunes praksis med aktivitetsplikt Dagens hjemmel for å stille vilkår knyttet til økonomisk sosialhjelp finnes i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningens 20 Bruk av vilkår: Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også 21 tredje ledd og 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover Loven sier at det kan settes vilkår om aktivitet. I Øvre Eiker har praksis de senere årene vært at det så langt mulig skal settes vilkår. Vilkårene tilpasses den enkeltes muligheter og behov, men henger også nøye sammen med tilgjengeligheten til egnede tiltak. Arbeidet med unge sosialhjelpsmottakere har høy prioritet i Øvre Eiker kommune. Ungdomsteamet i NAV og teamet koordinerer hjelpeinstansene på tvers av kommune, stat og fylkeskommune. Gjennom helhetlig og godt koordinert oppfølging, ser vi at flere unge klarer å delta arbeidsmarkedstiltak, skole eller jobb. Figuren nedenfor viser positiv nedgang i antall unge på sosialhjelp over 26 uker. Pålegg om jobbsøkingsaktiviteter og deltakelse i statlige arbeidsmarkedstiltak er tiltakene som benyttes hyppigst. Alle sosialhjelpsmottakere som antas å ha mulighet for å komme i jobb på kort eller lengre sikt, pålegges å være aktive arbeidssøkere. Alle arbeidssøkere som mottar sosialhjelp har to veiledere på NAV-kontoret en med ansvar for inntektssikring og sosiale tjenester og en med hovedoppgave å bistå den enkelte med arbeidsrettet oppfølging. Mottakere av sosialhjelp man antar vil kunne skaffe seg arbeid gjennom aktiv jobbsøking, pålegges å levere logg som viser hvilke stillinger de har søkt på. NAV pålegger også brukere å søke på konkrete stillinger man ser de er kvalifisert for. Pr. medio mars er 380 av kommunens innbyggere i arbeidsmarkedstiltak. Ved prioritering av deltakere til tiltak skilles ikke mellom sosialhjelpsmottakere og andre grupper. De som mottar sosialhjelp har et likeverdig tilbud sammenlignet med brukere som lever av statlige ytelser. Det er behovet for tiltak og ikke hva man lever av som avgjør. Mange brukere mottar både statlige ytelser og supplerende sosialhjelp i kombinasjon. NAV har tilgang til et bredt spekter av statlige tiltaksplasser tilpasset personer med ulike fungeringsnivå. Alle tiltak er aktuelle for mottakere av sosialhjelp. Følgende er mest brukt: Arbeidspraksis/arbeidstrening i ordinær bedrift eller skjermet virksomhet Jobbklubb 2

12 AMO-kurs Utdanning Lønnstilskudd (midlertidig og varig) Avklaring og oppfølging 1 NAV er avhengig av godt samarbeid med lokale virksomheter for å gi brukerne innpass i arbeidslivet. Øvre Eiker kommune er den «bedriften» som stiller flest plasser til disposisjon, men NAV har også mange gode samarbeidspartnere i det lokale næringslivet. Det er således en del brukere som utfører «passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen», jfr. lovens 20. Etter etableringen av NAV i 2009, har NAV Øvre Eiker hatt god tilgang til statlige tiltaksplasser fordi andre NAV-kontor i fylket ikke har benyttet sine bevilgede plasser fullt ut. Når lovendringen trer i kraft, forventes NAV-kontor som i dag ikke klarer å bruke sine plasser å øke aktivitet og Øvre Eiker vil miste fordelen med tilgang til ekstra plasser. I tillegg til de statlige arbeidsmarkedstiltakene benyttes Kvalifiseringsprogrammet. Målgruppen er langtidsmottakere av sosialhjelp eller personer som står i fare for å bli det. Deltakerne mottar kvalifiseringsstønad i stedet for sosialhjelp. For full ytelse, må deltakerne være i aktivitet 37,5 timer pr. uke. Det er til enhver tid deltakere i programmet, med tett oppfølging fra NAV. Bemanningsnormen for dette tiltaket er høy (én fulltidsansatt pr deltakere). Kriterium for å være i Kvalifiseringsprogrammet er at deltakerne er motiverte. Det er kort ventetid for oppstart i de fleste arbeidsmarkedstiltakene aktuelle for målgruppen. Pr. medio mars er ventetiden for tiltak (unntatt grupper) 2-4 uker. For de som deltar i jobbklubb og AMO-kurs skjer opptak like før kursstart. Jobbklubber gjennomføres flere ganger pr. halvår. Kandidater for Kvalifiseringsprogram tas inn til kartlegging fortløpende. Selve tiltaket igangsettes når man har opprettet kontakt med arbeidsgiver som kan tilby praksis til en deltaker i programmet. Fra kan- til skal-bestemmelse Det følger av vedtaket i Stortinget at lovendringen ikke skal iverksettes før kommunene blir kompensert for merutgifter endringen medfører. PROBA Samfunnsanalyse har på oppdrag fra KS utredet virkninger for kommunene 2. PROBA slår fast at aktivitetsplikt vil gi økt ressursbruk i kommunen. Sannsynligvis vil også utgiftene overstige besparelser dersom det ikke tilføres friske midler til tiltak for målgruppen. Lovendringen betyr for ØEK en utvidelse av krav til aktivitet til å gjelde flere personer ganske langt unna arbeidsmarkedet. Dette vil bety økte lønnskostnader for kommunen til kartlegging og oppfølging av sosialhjelpsmottakerne, samt etablering og drift av tiltakene. Sanksjoner ved uteblivelse må gjennomgås på nytt. Vi kan ikke forvente resultater i form av nedgang i sosialhjelp med det første, men forhåpentligvis på sikt. Dersom staten ikke øker antall statlige tiltaksplasser i forbindelse med lovendringen, må kommunen etablere egne tiltak. Rådmannen forventer signaler om finansiering og ikrafttredelse i kommuneproposisjonen i mai. Tre muligheter for utvidelse av aktivitetsplikt 1 Avklaring og oppfølging er statlig finansierte arbeidsmarkedstiltak som kjøpes hos leverandører til NAV. I et avklaringstiltak er målet å avklare arbeidsevne og/eller at bruker får hjelp til å utvikle sin egen plan for å komme i jobb. Oppfølging kan tilbys brukere som trenger tettere oppfølging enn det NAV-kontoret har mulighet til å tilby innenfor sine rammer. 2 Proba Rapport , kan leses ved å følge lenke fra artikkel fra KS her: 3

13 Ved iverksetting av skal-bestemmelsen, forutsetter rådmannen at kommunen blir tilført friske midler fra staten. Innenfor rammen av disse midlene foreslår rådmannen å utvide aktivitetsplikt med tiltak for tre målgrupper som beskrevet nedenfor: 1. Rusavhengige som ikke kan delta i ordinære tiltak eller kvalifiseringsprogram Kommunen mangler tilrettelagt arbeidsrettet tilbud til personer som på grunn av rusavhengighet ikke kan delta i øvrige tiltak. Deltakelse i ordinære statlige arbeidsmarkedstiltak og kvalifiseringsprogram er uforenlig med aktivt rusmisbruk. 2. Voksne med sammensatte helseutfordringer som ikke klarer å delta i arbeidsmarkedstiltak eller kvalifiseringsprogram Kommunen mangler gode tiltak tilrettelagt for voksne med sammensatte helseutfordringer. For ungdom er tilbudet noe bedre fordi man gjennom ressursteam i større grad enn for de voksne, klarer å koordinere hjelpeinstansene. 3. Innvandrere med mangelfulle norskkunnskaper Kommunen erfarer at et økende antall innvandrere blir arbeidsledige. De fleste er arbeidsinnvandrere med opptjente rettigheter til statlige ytelser i en periode. Noen lever av sosialhjelp. Noen arbeidsledige arbeidsinnvandrere, strever med å få jobb igjen på grunn av mangelfulle norskkunnskaper. Det er ønskelig at kommunen kan tilby norskopplæring til personer i målgruppen og at deltakelse i norskopplæring blir et vilkår for å motta sosialhjelp. Rådmannens vurdering Aktivitetsplikt er virkemiddel i det sosialfaglige arbeidet for å styrke mestring og selvhjulpenhet hos mottakere av sosialhjelp. Rådmannen mener prioriteringen av tiltak rettet mot yngre må fortsette, men ser behov for å stille vilkår om aktivitet knyttet til sosialhjelp til en videre brukergruppe. Undersøkelsen gjennomført av PROBA viser at aktivitetsplikt krever kompetanse og ressurser til oppfølging og tiltak. Dette stemmer med kommunens erfaring fra tiltaksplassene ved hjelpemiddelutlånet. Rådmannen mener derfor det ikke er hensiktsmessig å sette i verk ytterligere tiltak for aktivitetsplikt uten tilstrekkelig budsjettmidler til gjennomføring. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling 1. Unge mottakere av sosialhjelp skal fortsatt prioriteres for rask vei videre i jobb eller skole. 2. Når ikrafttredelse av lovendringen er klar og rammebetingelsene kjent, lages plan for utvidelse. 3. Nye tiltak settes ikke i verk før kommunen er tilført friske midler fra staten Begrunnelse Øvre Eiker kommune bruker muligheten til å stille krav om aktivitet som vilkår for mottak av sosialhjelp aktivt. Ved innføring av nytt lovverk skal flere grupper omfattes av aktivitetsplikten. Tiltakstilbudet må utvides som følge av dette. 4

14 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2016/ /2016 Arkiv: B-sak. Forbedringer i trygghetsalarm og videre arbeid med velferdsteknologi Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 10/16 Fagkomite 4: Omsorg Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Øvre Eiker kommune benytter i noen grad velferdsteknologi i helse og omsorgstjenestene. Trygghetsalarm er viktigste tiltak og av stor betydning for at eldre kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Vi har imidlertid utfordringer med gammelt utstyr og svakheter i IKT-infrastruktur. I denne saken gis orientering om noen av utfordringene knyttet til trygghetsalarm, hva vi gjør på kort sikt og hvilke linjer vi arbeider etter for å øke bruk og nytte av tilgjengelige velferdsteknologiske løsninger. Viser til politisk vedtatt målsetting i økonomiplan : Kommunens helse- og omsorgstjenester bidrar til at innbyggerne kan bo lengst mulig i eget hjem Problemer med dagens løsning for trygghetsalarm Dagens system er sårbar for strømbrudd, ute av drift nesten hver gang dette skjer og må restartes. På dagtid er det to personer som følger opp og på kveld/helg hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten må da inn til resepsjonen på Eikertun Helsehus. Systemet er installert på en eldre PC. Ved reparasjon og behov for nye deler tar det tid og i mellomtiden kan hele Trygghetsalarmsystemet være ute av drift. Det mangler i tillegg avtale om teknisk support av systemet. Det er mangelfull dokumentasjon knyttet til trygghetsalarmen. Det gis melding fra sentralen når den er nede, men ingen logg viser aktivitet når systemet er nede. Innkomne alarmer blir registrert og oppbevart på en papirrull. Responstida pr i dag kan være opptil 15 min fra bruker trykker på alarmen til den blir mottatt av hjemmetjenesten på grunn av den tekniske rutingen av alarmen. Ca. 2/3 av alle brukere som det skal installeres trygghetsalarm hos oss, har fasttelefon gjennom fiber eller ip. Dagens system virker ikke på fiber og ip. Det betyr at brukeren må legge inn fasttelefon fra Telenor noe som ikke er mulig i alle bygg (bl.a. i nye bygg i Hokksund legges det nå kun fiber/ip). Det er ikke lett for bruker og pårørende å forstå disse begrensningene i dag og mange synes det er for dyrt å legge inn fasttelefon fra Telenor. Det er mulig å få alarm som går på GSM, men det er begrenset hvor i kommunen dekningen er bra nok til at det fungerer. Det er mulig å koble på 16 forskjellige alarmer (medisindispenser, døralarmer mm) til trygghetsalarm, men med dagens usikre og til dels ustabile drift kan ikke dette gjøres av hensyn til trygghet for bruker. Hvilke endringer står vi foran (digitalisering, mulighet for tilkoble flere alarmtyper mv)? Det er tidligere varslet at det analoge telenettet til Telenor skulle fases ut i Telenor har imidlertid sagt at dette ikke kommer til å skje likevel. Helsedirektoratet har heller ikke konkretisert hvordan fulldigitalisering av trygghetsalarmer skal skje. For ØEK betyr det at vi kan fortsette å bruke dagens analoge trygghetsalarmer noen år fremover, men vi må forbedre driftssikkerhet og tilgjengelighet. Samtidig må vi for alvor begynne å forberede oss for nye muligheter til å koble ulike alarmer til trygghetsalarmen. Det dreier seg ikke bare om teknologi, men om endringer i rutiner og organisering. Vi må finne hva som passer vår kommune og bruke andre kommuners erfaringer. 1

15 Øvre Eiker har tatt i bruk elektroniske nøkler og nettbrett. Disse løsningene gjør det enklere for ansatte i hjemmetjenesten å hjelpe hverandre. De slipper å møtes for å overlevere nøkler og kardex. Nattevaktene kan dra direkte til bruker som ringer på alarmen og trenger ikke dra innom vaktrommet. De ansatte bruker mindre tid på å finne riktige nøkler på morgenen og ingen brukernøkler eller papirkardexer forsvinner. Helsedirektoratet har klare anbefalinger om hva som gir god effekt. Det er varslings- og lokaliseringsteknologi (GPS), elektronisk medisindispenser og elektronisk dørlås. Pilotkommuners erfaringer viser at løsningene gir økt kompetanse, lavere kostnader og spart tid. På slutten av 2016 kommer det anbefalinger om trygghetspakker, digitalt nattilsyn, optimale kjøreruter ( Spider ) og avstandsoppfølging av helse. Varslings- og lokaliseringsteknologi (GPS) gir tryggere bruker, ansatte og pårørende. Personer med demensdiagnose kan bo lenger hjemme og opprettholde fysisk aktivitet. På sykehjem kan flere dører være åpne og gi større bevegelsesfrihet. Dette reduserer aggresjon og medisinforbruk og øker trivsel. Elektronisk medisindispenser gir brukne mulighet til å ta medisiner på morgenen i stedet for på formiddagen når hjemmetjenesten kommer. Dette kan bidra til mer riktig medisinering, færre avvik, mindre stress hos ansatte og færre besøk fra hjemmetjenesten. Elektroniske arbeidslister (Optimale kjøreruter, Spider ) for hjemmetjenesten, skreddersyr kjørelister ift behov for kompetanse, primærkontakt og avstander. En optimal bruk forutsetter at få personer lager listene, er godt kjent med geografien og ansattes kompetanse. Mestringsteknologi er medisinske målinger brukere gjør hjemme og sender til et responssenter eller til en lege. Det er forventet en kraftig øking av muligheter innen denne type helserelaterte sensorer. Tiltak på kort sikt HO-seksjonen utvider nå avtalen med Vakt og Alarm knyttet til trygghetsalarm. Kostnad ca. kr i investering og årlig driftsavtale ca kroner. Dette vil gi bedre driftssikkerhet og mulighet for trygghetsalarm tilknyttet fiber/ip-telefoni. Det vurderes anskaffelse av smarttelefoner med kart som viser hvor alarmen er utløst, kostnad ca Planer fremover Skal mulighetene med velferdsteknologien kunne realiseres må vi samarbeide med andre. Vi har hatt møter med Nedre Eiker og Kongsberg, og det er sendt søknad om støtte til felles prosjekt der kompetanseheving ved Velferdsteknologiens ABC, informasjonssikkerhet og utvikling av tjenesteforløp inngår. Kommunesamarbeidet i Vestregionen har et felles arbeid knyttet til anskaffelse av velferdsteknologiske løsninger, noe uklart per nå hva dette kan føre til for ØEK. Et responssenter for mottak av alarmer er helt nødvendig i framtiden. Hvor stort et responssenter må være er det ikke klare anbefalinger om, men det er nødvendig med interkommunalt samarbeid. Responssenteret gir mulighet for overvåkning av elektroniske meldinger 24/7 og økt trygghet for bruker. Helsedirektoratet ser for seg at trygghetsskapende teknologi (trygghetsalarm, døralarmer, sengealarmer, GPS mm) og mestringsteknologi skal benytte samme informasjon og responssenter. HO-seksjonen vil utrede bruk av elektroniske kjøreruter, elektroniske medisindispensere, varslingsog lokaliseringsteknologi og nærmere samarbeid med Nedre Eiker, Kongsbergregionen og evt. andre. Ved innføring av nye velferdsteknologiske løsninger vil vi ha oppmerksomhet på gevinstrealisering, for å måle forbedringer i kvalitet og økonomi. I ettertid er det lett å se at vi kunne gjort dette bedre bl.a. innføring av nettbrett og e-nøkler i hjemmetjenesten. Det er helt grunnleggende for daglig drift i helse og omsorg at IKT-systemene fungerer og at kompetansen i IKT-avdelingen er god. Tjenestene er avhengig av tilgang til brukeropplysninger og dokumentasjon. Fremtidige bruk av velferdsteknologi må sees i sammenheng med kommunens generelle IKT-infrastruktur og arbeidet med strategi for digitalisering. 2

16 Rådmannens innspill til drøfting Rådmannen mener det er helt nødvendig å ta i bruk flere velferdsteknologiske løsninger, av hensyn til brukernes forventninger og kommunens langsiktige økonomi. Resultater av investeringer vil imidlertid ikke komme med en gang. Hvor offensiv ønsker politikerne at kommunen skal være? Videre oppfølgning Begrunnelse Det er behov både for strakstiltak og for langsiktig planlegging av velferdsteknologi. De nasjonale anbefalingene blir stadig tydeligere. Kommunen må foreta noen strategiske valg og peke ut retning for det videre arbeidet med velferdsteknologiske løsninger i helse og omsorg. 3