Evaluering av mottak av flyktninger Saksordfører: Anne Hov Hilleren

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Hege Østvold Vagle og Kari Hesselberg Saksmappe: 2015/ /2016 Arkiv: F31 Evaluering av mottak av flyktninger Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 7/16 Formannskapet /16 Fagkomite 4: Omsorg Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kommunestyret i Øvre Eiker fattet den 9. desember 2015 følgende vedtak: «Øvre Eiker kommune tar imot 50 flyktninger, inkludert barn og unge, i 2016 under forutsetning av at det finnes tilfredsstillende boliger. For barn, barnefamilier eller der hvor senere familiegjenforening gjør det aktuelt, må boliger finnes i områdene hvor kommunen har ledig skolekapasitet. Rådmannen bes, før mottaket av flyktninger i 2016 iverksettes, å komme med en sak hvor mottak av flyktninger i perioden evalueres. Evalueringen må belyse selve bosettingen, tilgang på skoleplasser, effekt på det kommunale tjenestetilbud, samt effekten av integreringsarbeidet, spesielt med henblikk på sysselsetting. Før det gjøres vedtak for senere år bes administrasjonen evaluere mottaket i 2016 kvartalsvis etter samme mal som evaluering av perioden ». Rådmannen presenterer her en statusrapport for perioden Det vil bli rapportert etter samme struktur påfølgende kvartaler. Foreliggende rapport er naturlig nok noe mer ordrik enn de påfølgende vil bli da den omhandler en lengre periode. Rådmannen har i tillegg valgt å skrive en mer utfyllende redegjørelse for arbeidet som gjøres i tjenestene involvert i arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger. Mange tjenester er involvert i arbeidet, summen av innsats i tjenestene, samt hva vi får til i fellesskap som lokalsamfunn er avgjørende for om vi lykkes. Denne rapporten følger som vedlegg til saken Status for integreringsarbeidet for perioden Øvre Eiker kommune har de siste årene bosatt 20 flyktninger pr. år. I 2015 bosatte kommunen, etter anmodning fra IMdi 10 ekstra. I perioden 2010 til 2015 utgjør dette til sammen 125 personer, i tillegg er det bosatt 4 enslige mindreårige flyktninger i et bofellesskap, til sammen 129 flyktninger. Hva gjør flyktningene bosatt i Øvre Eiker , per ? Tabellen under viser status for 129 flyktninger bosatt i Øvre Eiker fra og med 2010 til og med Aktivitet Antall Arbeid 12 Utdanning 7 Deltar i intro.program 29 Venter oppstart i intro.program 1 Arbeidspraksis 7 Mottar statlige ytelser fra NAV 6 1

2 Mottar økonomisk sosialhjelp 4 Barn (går på grunnskole) 50 Flyttet / reist ut av Norge / døde 11 Finnes ikke i NAV-systemet 2 Hvem er flyktningene? Flyktningene kommer fra ulike land. Flest kommer fra Afrika, hovedsakelig fra Somalia og Eritrea. Det er bosatt 23 barnefamilier, 35 enslige voksne og 4 enslige mindreårige. I tillegg er det kommet 15 personer på familiegjenforening i løpet av perioden (de inngår ikke vår tabell nedenfor). Tabellen under viser flyktninger bosatt de siste 5 år fra og med 2010 til og med 2015 Land 0-6 år 7-14 år år år 67- Totalt Afghanistan Etiopia Eritrea Iran Irak 1 1 Kongo Nigeria Pakistan Russland Somalia Sudan Syria Totalt Enslige mindreårige flyktninger Barnevernet har ansvar for bosetting av mindreårige flyktninger. Kommunen har i perioden bosatt fire enslige mindreårige som er bosatt i et bofellesskap tilknyttet en familie på Fiskum. Ungdommene som bor der er godt integrert i skolen og er aktive innen idretten hvor de har etablert et nettverk. Kommunen har i perioden fått nyttige erfaringer og kompetanse gjennom driften av bofellesskapet. Erfaringene viser at kommunen har muligheter til å ta imot enslige mindreårige på en god måte dersom tilbudet planlegges og tilrettelegges grundig. Trygge voksne og stabil omsorg er det disse barna trenger aller mest. De har med seg en tung bagasje. Rådmannen ga en mer utfyllende beskrivelse av arbeidet med mottak av enslige mindreårige i notat til ordfører; Orientering om bofellesskapet for enslige mindreårige flyktninger på Fiskum lagt frem for kommunestyret Bolig 129 flyktninger er i perioden bosatt i ca. 50 boenheter sentralt beliggende i Hokksund og Vestfossen. Det har til nå gått rimelig greit å finne bolig til flyktningene. De aller fleste bor i Kirkeveien i Hokksund hvor det er 25 boenheter. Tabellen viser antall boenheter fordelt på tettsted i kommunen der det bor flyktninger per : Sted Antall boenheter Hokksund 39 Vestfossen 12 Skotselv 0 Darbu 1 2

3 I siste kvartal i 2015 ble all boligtildeling samlet hos Tjenestetildeling og samordning (TTS) i HOseksjonen. Før dette var et visst antall boliger som EEU eier «flyktningeboliger» tildelt av NAV. Samling av tildelingsansvaret hos TTS gir bedre utnyttelse av kommunens boligmasse og mulighet for målrettet spredt bosetting. TTS er kommunens kontaktpunkt mot EEU. EEU har fått bestilling om å skaffe boliger som ligger spredt. Det er god kapasitet på skolene i Darbu og Skotselv, og særlig barnefamilier må etableres der. I første halvår 2016 kommer det bare enslige voksne, ingen av disse vil belaste kapasiteten i kommunens skoler. Fordi EEU har en del hybler og små leiligheter i Hokksund som er ledige, eller blir fristilt i nær framtid, vil mange av disse bli bosatt i Hokksund. EEU har beregnet at de kan skaffe boliger til mellom flyktninger i Skole og barnehage Skole- og barnehageseksjonen har ikke mulighet for å få ut tallmateriale som skiller flyktningebarn fra andre innvandrerbarn. Systemene gir opplysninger om hvor mange elever som får særskilt språkopplæring. 76 elever får særskilt språkopplæring inneværende skoleår (pr ). Skoleog barnehageseksjonen har ikke opplysninger som sier noe spesifikt om hvordan flyktningebarn har det i skolen/barnehagen, men de kvalitative tilbakemeldingene fra skolene er i hovedsak positive. På barnetrinnet oppleves det at barna integreres i skolemiljøet og at elevene får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. På ungdomstrinnet er forskjellene større på hvor godt det lar seg gjøre å legge faglig godt til rette opp mot læreplaner og kompetansemål. Flyktningene er på svært ulike nivå når de kommer hit, og utfordringene er til dels store knyttet til språk og faglige krav i den norske ungdomsskolen. Velkomstgruppa lokalisert på Hokksund barneskole gir nyankomne flyktninger intensiv norskopplærings to dager i uka over en periode til de er på mestringsnivå 1 i grunnleggende norsk. For noen ungdomsskoleelever hadde det antageligvis vært en fordel om opplegget var tilrettelagt med en periode med daglig språkopplæring. Opplæring i språk og samfunnskunnskap og grunnskole Det er voksenopplæringen som har ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Ved ankomst til kommunen gjøres det en kartlegging av nivået hva gjelder språklige ferdigheter. Mange av flyktningene har sittet lenge i mottak når de bosettes i kommunen og noen har allerede lært noe norsk når de begynner på Voksenopplæringen. Flyktningene gis opplæringstilbud etter eget fungeringsnivå. Det undervises i norsk på følgende nivåer: Basisnivå basisbruker: A1 og A2. Selvstendig nivå - selvstendig bruker: B1 og B2 I tillegg gis det undervisning i samfunnskunnskap. Språkpraksis brukes som metode i norskopplæringen i en tidlig fase, først og fremst for å utvide de muntlige ferdighetene. Det avholdes prøver både i norsk på ulike nivåer og i samfunnskunnskap. Personer med utenlandsk utdanning som søker opptak til høyere utdanning i Norge, må dokumentere ferdigheter i norsk. Norskprøven med nivå B2 i alle delferdigheter tilfredsstiller dette kravet. Denne prøven vil ofte være et krav for å få godkjent utenlandsk utdanning. Det foreligger ikke tall for hvor mange som har avlagt prøver på ulike nivåer. Rådmannen vil etablere et system som gir oversikt over dette fra og med Grunnskole for voksne Voksenopplæringen har i tillegg til norsk- og samfunnskunnskapsopplæring også grunnskole for voksne og spesialundervisning for voksne. Det er ingen flyktninger som i perioden har mottatt spesialundervisning for voksne. I perioden var det 24 flyktninger som gjennomførte grunnskolen. 3

4 Helsetjenester En 20 % ressurs som helsesøster i Familiesenteret har vært avsatt til helseoppfølging av flyktninger i perioden Denne ressursen økes til 80 % i Økningen finansieres med midler fra IMdi. Det er under tilsetting psykolog (100 % stilling) som skal arbeide ca. halve tiden med flyktninger. Helsetjenesten har hatt oppfølging av enkeltpersoner ut fra de behovene som har kommet frem i konsultasjonene. Ulike behov som er kommet frem er blant annet bistand til følge til fastlege / tannlege, samtaler rundt psykisk helse, bistand til å forstå hvordan det norske systemet fungerer, veiledning og rådgivning i forhold til egen helse, foreldreveiledning, veiledning i kosthold, påkledning og hygiene. Helsetilbudet har vært lagt opp til å være et lavterskeltilbud for alle som har ønsket hjelp i forhold til egen psykisk/fysisk helse. Den generelle helsetilstanden hos flykningene er god, en opplever at det er de friskeste som kommer, men noen har større behov for oppfølging av kommunen og spesialisthelsetjenesten enn andre i forhold til psykisk og fysisk helse. Behovene har vært avdekket i helsesamtalen, og i samarbeid med andre instanser. Flyktningehelsesøster har deltatt på tverrfaglige samarbeidsmøter med NAV, Voksenopplæringen og Frivillighetssentralen. Tilgang til fastlege for flyktningene har ikke vært god nok i perioden. Det jobbes nå med å utvide legetilbudet i kommunen. Det er gitt tilbud om samtalegrupper på helsestasjonen, temadager og undervisning om helse arrangert av Voksenopplæringen. Smittevern Familiesenteret har hatt ansvar for smittevernsarbeidet i Øvre Eiker Kommune. Oppgaven er delegert fra kommunelegen for alle nye flyktninger, familiegjenforente og arbeidsinnvandrere i tidsrommet Alle som er bosatt i Øvre Eiker kommune har gjennomgått tuberkulosekontroll etter gjeldende retningslinjer fra Helsedirektoratet. Det er avdekket en person med aktiv tuberkulose i tidsrommet Noen personer hatt latent tuberkulose i samme tidsrom. Behandling og oppfølging er gitt i samråd med kommunelege. Alle flyktninger som er bosatt har fått tilbud om vaksinering etter anbefalt program fra Folkehelseinstituttet. Det er generelt store mangler i vaksinasjonene når flykningene kommer, det brukes mye ressurser på å vaksinere opp og sikre god vaksinedekning i vår kommune. Arbeid 12 av flyktningene som er bosatt i perioden er kommet i arbeid, 7 deltar i arbeidspraksis og 7 går på videregående skole. Praksisplassene er både innen offentlig og privat sektor. Øvre Eiker kommune har tilgjengelig praksisplasser blant annet i barnehage, SFO, på sykehjem og på kjøkkenet og vaskeriet ved Eikertun helsehus. Flere av flyktningene har fått jobb som tilkallingsvikar blant annet innen pleie- og omsorg og i barnehage etter endt praksis. Privat næringsliv og lokal industri tar også imot flyktninger i praksis. Flere har fått tilbud om ordinær jobb etter endt praksisperiode, bl.a. ved Fjerdingstad trevarefabrikk, Utleiepartner og Cash Management Security AS. Kultur og samarbeid med frivillige Barn som deltar i idrett og kulturaktiviteter blir raskere integrert. Idrettslagene, blant annet Hokksund fotball, har lagt til rette for aktiviteter for unge menn. Det har også vært gjennomført svømmeundervisning for jenter i samarbeid med frivillige og NAV. Biblioteket har med sitt tilbud 4

5 om «språkcafé» vært en viktig aktør i integreringsarbeidet. Innvandrerrådet er viktig samarbeidspartner for NAV. Det kan se ut til at frivillige lag og foreninger ikke er systematisk engasjert i integrering. Kommunen har heller ikke i stor grad tilrettelagt for samarbeid med frivillige på dette området. Det er positivt at det lokale Røde Kors nå starter opp igjen med tilbudet om flyktningguide. Rådmannens vurdering I all hovedsak kan det se ut til at de fleste flyktningene er kommet godt i gang med livet sitt her. Vi vet imidlertid ikke så mye om hvordan de opplever å komme hit og vi må bli flinkere til å spørre systematisk om flyktningenes egne erfaringer, hva de selv tenker de kan bidra med og hva de trenger støtte til. Administrasjonens ambisjon er å øke systematikken og intensiteten i oppfølgingen av de nyankomne i året som kommer. Rådmannen har styrket tjenestene som er rettet mot mottak av flyktninger ved hjelp av midler fra staten, det er etablert en egen flyktningeavdeling i NAV med ansvar for å koordinere arbeidet og det blir nå etablert et tverrfaglig ressursteam for å få alle tjenestene til å arbeide målrettet og godt med integrering. I løpet av første halvår 2016 skal alternative modeller for gjennomføring av språkopplæring vurderes. Det vil bli stilt krav til Voksenopplæringen og NAV i fellesskap å foreslå om hele eller deler av språkopplæringen kan gjennomføres i samarbeid med næringsliv, offentlige arbeidsplasser, videregående skoler, frivillige og lag/organisasjoner. Rådmannen vil etablere et system som sikrer kunnskap om resultatene av språkopplæringen. Rådmannen ser stort potensial i å samarbeide tettere med frivillige og vurderer om det kan settes av egne midler (av statlige tilskudd kommunen mottar) til frivillige lag/foreninger som gjør en ekstra innsats for å legge til rette for integrering av flyktninger i sine aktiviteter. Vedlegg 1 Rapport om arbeidet med mottak av flyktninger Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling 1. Evaluering av mottak av flyktninger perioden 2010 til 2015 tas til orientering og administrasjonen bes komme tilbake med kortfattet rapport etter samme struktur hvert kvartal. 2. Bosetting av 50 flyktninger i 2016 kan iverksettes 3. Administrasjonen bes legge frem en ny sak om bosetting for perioden høsten 2016, Begrunnelse Øvre Eiker har mottatt 129 flyktninger over 5 år. Dette er mennesker som bidrar til vekst og mangfold i lokalsamfunnet vårt. Det er ikke uten problemer å ta imot mennesker med så forskjellig kultur og bakgrunn. Men styrkede tjenester, godt tverrfaglig arbeid og sammen med et engasjert lokalsamfunn skal flyktningene bli i stand til selv å sørge for seg og sin familie. Øvre Eiker kommune har mye å tilby nye innbyggere, og det er naturlig at vi påtar oss vår del av ansvaret Norge har tatt i forbindelse med flyktningekrisen. 5