Norges offisielle statistikk, rekke XII

Transkript

1

2 Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 964 Nr. 27 Økonomisk utsyn over året 963 Economic survey 28 Veterinærvesenet 959 Service vëtdrinaire 29 Folketelling 960 III Folkemengden etter næring, stilling og sosial status Population census III Population by industry, occupation and status 30 Meieribruket i Noreg 962 Norway's dairy industry 3 Elektrisitetsstatistikk 962 Electricity statistics - 32 Psykiatriske sykehus 96 Hospitals for menial disease - 33 Folketelling 960 IV Utdanning Population census IV Education 34 Samferdselsstatistikk 962 Transport and communication statistics 35 Helsestatistikk 962 Health statistics 36 Utenrikshandel 963 I External trade I 37 Kredittmarkedstatistikk 962 Credit market statistics 38 Kommunevalgene 963 Municipal elections 39 Forsikringsselskaper 962 Socijlis d'assurances Folketelling 960 VIII Trossamfunn, fødested m. v. Population census V I II Religious denomination, place of birth etc. 4 Syketrygden 962 National health insurance 42 Statistisk årbok 964 Statistical yearbook of Norway 43 Industristatistikk 962 Industrial statistics 44 Fiskeristatistikk 962 Fishery statistics 45 Norges postverk 963 Statistigue postale 46 Folkemengdens bevegelse 962 Vital statistics and migration statistics 47 Utenrikshandel 963 II External trade II 48 Psykiatriske sykehus 962 Hospitals for mental disease 49 Jordbruksstatistikk 963 Agricultural statistics 50 Alkoholstatistikk 963 Alcohol statistics 5 Folketelling 960 V Husholdninger og familiekjerner Population census V Households and family nuclei 52 Utenrikshandel 963 III External trade III

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 52 UTEN RI KS HAN D E L 963 HEFTE III EXTERNAL TRADE 963 Volume Ill STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 964

4 Tidligere utkommet Tabeller vedkommende Norges Handel i Aaret 884 III 4, 885 III 8, 886 III 43, 887 III 63. Handel 888 III 93, 889 III 8, 890 III 32, 89 III 54, 892 III 74, 893 III 9, 894 III 26, 895 III 243, 896 III 264, 897 III 297, 898 III 36, 899 III 336, 900 IV, 90 IV 38, 902 IV 65, 903 IV 90, 904 IV 5, 905 V 9, 906 V 35, 907 v 63, 908 V 87, 909 V 6. Norges handel 90 V 5, 9 V 72, 92 V 208, 93 VI 8, 94 VI 70, 95 VI 97, 96 VI 30, 97 VI 54, 98 VI 76, 99 VII 9, 920 VII 36, 92 VII 68, 922 VII 06, 923 VII 48, 924 VII 86, 925 VIII 7, 926 VIII 42, 927 VIII 75, 928 VIII 04, 929 VIII 38, 930 VIII 72, 93 IX 5, 932 IX 2, 933 IX 35, 934 IX 58, 935 IX 86, 936 IX 4, 937 IX 38, 938 IX 73, 939 IX 98, 940 X 34, 94 X 50, 942 X 7, 943 X 98, 944 X, 945 X 24, 946 X 49, 947 X 86, 948 XI 5, 949 XI 60, 950 XI 06, 95 XI 42, 952 Del I, XI 73, 952 Del II, XI 88, 953 Del I, XI 204, 953 Del II, XI 25, 954 Del I, XI 220, 954 Del II, XI 23, 955 Del I, XI 247, 955 Del II, XI 260, 956 Del I, XI 280, 956 Del II, XI 295, 957 Del I, XI 39, 957 Del II, XI 340, 958 Del I, XII 3, 958 Del II, XII 27, 959 Del I, XII 35, 959 Del II, XII 5, 960 Del I, XII 59, 960 Del II, XII 73. Utenrikshandel 96, hefte I, XII 78, 96 hefte II, XII 86, 96 hefte III, XII 94, 962 hefte I, XII 06, 962 hefte II, XII 5, 962 hefte III, XII 26, 963 hefte I, XII 36. NATIONALTRYKKERIET - OSLO

5 Forord I Utenrikshandel 963, hefte III, følger varegrupperingen den internasjonale handelsstatistiske nomenklatur (S ITC-Rev.). Utenrikshandel 963, hefte I, gir fullstendig tekst til hvert varenummer i Brusselnomenklaturen og tjener som varefortegnelse til tabell VIII i dette heftet. I hefte I er det også gjort rede for de prinsipper som er fulgt ved utarbeidingen av statistikken over utenrikshandelen. Oversikten over resultatene av statistikken er skrevet av konsulent Leif Skaug. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 7. september 964. Peiter Jakob Bjerve Kåre Ofstad

6 Preface The classification used in External Trade 963, Volume III, follows the Standard International Trade Classification (SITC, Rev.). External Trade 963, Volume I, gives the description to each commodity number according to The Brussels Tariff Nomenclature and serves as a nomenclature for table VIII in this volume. Volume I also contains definitions used in the external trade statistics. The general survey is written by Mr. Leif Skaug. Central Bureau of Statistics, Oslo, 7 September 964. Petter Jakob Bjerve Kåre Ofstad

7 Oversikt. Innhold A. Innledning 7 B. Handelsstatistikken og driftsregnskapet overfor utlandet 7 C. Vareomsetningen med utlandet etter handelsstatistikken 9 D. Volum- og prisutviklingen 5 E. Utenrikshandelens fordeling pa land 6 F. Utenrikshandelens fordeling på tollsteder 2 Side Tab eller. III. Innforsel og utførsel fordelt pa hovedgrupper etter SITC-Rev. 24 IV. Innførsel og utforsel fordelt pa varesektorer, grupper og vareposter etter SITC-Rev. 25 V. Innførsel og utforsel fordelt på hovedgrupper etter SITC-Rev. og de viktigste land 66 VI. Innførsel og utførsel fordelt på grupper etter SITC-Rev. og de viktigste land 78 VII. Samhandelen med de enkelte land VIII. Samhandelen med de enkelte land fordelt pa grupper etter SITC-Rev. og de viktigste varer etter BTN 4 IX. Innførsel og utførsel fordelt på tollsteder og hovedgrupper etter SITC-Rev 236 X. Tollintrader fordelt på tollsteder 248 XI. Transitt av svensk jernmalm over Narvik 248 Tabell trykt i hefte I. I. Innførsel og utførsel fordelt pa vareslag etter BTN Tabell trykt i hefte II. II. Innførsel og utforsel fordelt pa vareslag etter BTN og de viktigste land Standardtegn Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Tall kan ikke oppgis Null 0 Mindre enn en halv av den brukte enhet Foreløpig eller beregnet tall

8 General survey. Contents A. Introduction 7 B. External trade statistics and the balance of current account 7 C. Imports and exports of goods included in external trade statistics 9 D. Index numbers of volume and price 5 E. External trade by countries 6 F. External trade by ports of entry 2 Page Tables. III. Imports and exports by divisions of the SITC, Rev. 24 IV. Imports and exports by sections, groups and items of the SITC, Rev. 25 V. Imports and exports by divisions of the SITC, Rev, and principal countries 66 VI. Imports and exports by groups of the SITC, Rev, and principal countries 78 VII. Imports and exports by country VIII. Imports and exports by country and by groups of the SITC, Rev, and principal commodities of the BTN 4 IX. Imports and exports by ports of entry and by divisions of the SITC, Rev. 236 X. Customs receipts by ports of entry 248 XI. Transit of Swedish iron ore over Narvik 248 Table printed in volume I. I. Imports and exports by commodities of the BTN Table printed in volume II. II. Imports and exports by commodities of the BTN and principal countries Explanation of Symbols Category not applicable Data not available Not for publication Nil 0 Less than half of unit employed Provisional or estimated figures

9 Oversikt A. Innledning. I Utenrikshandel 963, hefte I, er det gjort rede for prinsippene for utarbeidingen av statistikken over utenrikshandelen. Fra og med 959 gir statistikken igjen oppgaver over generalhandelen. Overgangen fra spesialhandel til generalhandel har ført til en annen behandling i statistikken av varer som passerer Norge via transittopplag eller frilager. Endringen betyr imidlertid lite for sammenlikningen med tidligere år. Fra 96 er elektrisk strøm tatt med i statistikken. Utførselsstatistikken omfatter også fiske- og fangstprodukter, herunder hvalolje, levert direkte fra fangstfeltene. Utstyr levert fra Norge til skip og fly under bygging for norsk regning i utlandet blir også registrert i statistikken, mens fløtningstømmer, mindre gaver og en del varer til militært bruk blir holdt utenfor. I oppstillingen av Norges driftsregnskap overfor utlandet blir imidlertid disse varer tatt med som vareinnførsel (respektive vareutførsel) utenom handelsstatistikken. B. Handelsstatistikken og driftsregnskapet overfor utlandet. De foreløpige oppgaver over driftsregnskapet overfor utlandet (tabell ) viser at vareinnførselen og vareutførselen utenom handelsstatistikken i 963 bare utgjorde 0,5 prosent av den samlede import- og eksportverdi av varer og tjenester. Oppstillingen av driftsregnskapet viser den betydning vareinnførselen og vareutførselen har i vårt økonomiske samkvem med utlandet. Utførselen av varer utenom skip hadde i 963 en andel på 44 prosent av den totale eksportverdi av varer og tjenester, dvs, samme andel som året for. Utforselen av skip og bruttofrakter opptjent i skipsfart svarte i begge år for 45 prosent av den totale eksportverdi. Inntektene fra andre tjenester (annen samferdsel, turistnæring m. v.) hadde i begge år en andel på prosent. Av importutgiftene i 963 gikk om lag 62 prosent til innførsel av varer utenom skip mot 63 prosent året før. Innførselen av skip og skipsfartens utgifter i utlandet svarte i 963 for 3 prosent av de samlede importutgifter. Andelen var året før 30 prosent. Utgiftene til andre tjenester (lønnsutgifter i utenlandsk valuta, turistutgifter m. v.) hadde de to årene en andel på nær 7 prosent.

10 8 Tabell. Driftsregnskapet overfor utlandet. Mill. kr. Balance of current account. Mill. kr. I * 963* Varer og tjenester: Eksport Vareutførsel etter handelsstatistikken, fob. Vareutførsel utenom handelsstatistikken Utførsel av skip Bruttofrakter opptjent i skipsfart Andre tjenester I alt I Import Vareinnførsel etter handelsstatistikken, cif. Vareinnførsel utenom handelsstatistikken Innførsel av skip Skipsfartens utgifter i utlandet Andre tjenester I alt I Eksportoverskott (underskott -) I Renter og stønader: Fra utlandet Renter, aksjeutbytte o Stønader I alt I Til utlandet Renter, aksjeutbytte o Stønader I alt I 75 Rente- og stønadsoverskott (underskott -) I Overskott (underskott -) på driftsregnskapet

11 9 C. Vareomsetningen med utlandet etter handelsstatistikken. Både innførselen og utførselen økte i verdi fra 962 til 963. Det ble i 963 innført varer (inkl, skip) for 3 03 mill. kr. Dette var 28 mill, kr. eller 9 prosent mer enn i 962. Verdien av vareutførselen (inkl, skip) utgjorde mill. kr. Stigningen fra året før var 723 mill, kr. eller vel 0 prosent. Innførselsoverskottet for varer inkl, skip, som i 962 var mill, kr., økte i 963 til mill. kr. Dette er en stigning på 405 mill, kr. eller vel 8 prosent. Innførselen av skip var i mill, kr. mot 78 mill, kr. i 962. Utførselen av skip gikk opp til 482 mill, kr. i 963 fra 33 mill, kr. året før. Netto-importen av skip steg således med 380 mill. kr. Regnet uten skip økte verdien av vareinnførselen med 597 mill. kr. eller 6 prosent fra 962 til 963. Verdien av vareutførselen uten skip steg med 572 mill. kr. eller 9 prosent. Både innførselen og utførselen var i alle kvartaler større enn i de tilsvarende kvartaler året for. Vareinnførselsoverskottet regnet uten skip økte med 25 mill, kr. eller prosent fra 962 til 963. Den tilsvarende stigning fra 96 til 962 var 352 eller prosent. Tabell 2. Verdien av innførselen og utførselen i de enkelte kvartaler. Mill. kr. Value of imports and exports by quarters. Mill. kr. Innførsel Utførsel Innførselsoverskott I alt Uten skip I alt Uten skip I alt Uten skip 96. kvartal , , , , , , , ,4 668,2 589,5 685, 709,0 604,3 497,8 59,9 599,7 092,6 674, 047, 076,9 655, 002,4 738, Aret kvartal... 2.» Aret kvartal Året , ,9 6 65,8 6 22, , , , ,8 756,3 657,9 243,5 890, , ,2 633,0 548, 35,6 056, 2 79, ,9 674,3 630,2 045,2 759,7 3 27, ,5 878,2 774,2 339,0 850,3 885, 0 67,4 6 94,8 6 60, , ,0 3 09, ,2 794,2 736,9 297, 872, ,0 2 76,4 792,3 736,2 583,7 025,2 2 98,0 2 54,7 85,5 70,7 29,5 804, , , ,3 998,5 338,3 880, 3 02, , ,3 7 82, ,6 3 58,6

12 0 Tabell 3. Innførselen fordelt på varesektorer og viktigere varer etter SITC-Rev. Mill. kr. Imports by sections and principal commodities of the SITC, Rev. Mill. kr Matvarer og levende dyr 966,9 7,5 Hvete, umalt 56,9 75, Annet umalt korn 80,4 02,7 Appelsiner, mandariner o. 65,4 70,3 Annen frisk frukt, heru. nøtter 25,8 57,7 Roe- og rorsukker, raffinert 4,7 08,0 Kaffe, rå eller brent 57,6 69,9 Oljekaker og -mjol 57, 89,. Drikkevarer og tobakk 98,3 6, Tobakk, ubearbeidd 52,2 67,3 2. Ritvarer, ikke spiselige, unnt. brenselsstoffer 326,4 258, Oljefrø, -nøtter og -kjerner 96,6 2,2 Rundtømmer og rått tilskåret tommer 92,0 52, Skåret eller høvlet last 99,9 0,6 Nikkelmatte 420,3 402,7 Manganmalm 54,9 6,6 Andre malmer av ikke-jernh. uedle metaller 59, 42,5 3. Brenselsstoffer, senoreoljer, elektr. stroll' m. v ,7 050,3 Kull, koks og briketter 26,5 23,2 RA mineralolje 233,8 34,3 Bensin 09,5 34,4 Petroleum og white spirit 50,9 44,8 Fyringsoljer 338,3 327,5 4. Dyre- og plantefett, olje og voks 77,4 88, Fiske- og sjodyroljer 49,2 57,0 5. Kjemikalier 694,6 86,5 Uorganiske kjemikalier 240,7 36,2 Plast, regenerert cellulose og kunstharpikser 7,6 34,6 6. Bearbeidde varer, hovedsakelig grupp. etter materiale 2 58,7 2 27, Dekk og slanger til kjøretøyer og fly 49,2 50,9 Papir og papp og varer derav 54,9 60,5 Garn og tråd 62,0 74,7 Tekstilvevnader 297,0 293, Andre tekstilvarer 55,6 6,2 Universaljern og -stål; plater av jern og stål 322,3 339,5 Bånd av jern eller stål 54,6 57,3 Rør og -deler av jern eller stål 92, 9,2 Kopper 22,2 33,2 Aluminium 49,7 53,2 Håndverktøy og maskinverktøy 54,5 6,2 7. Maskiner og transportmidler 4 52, ,6 Primærkraftmaskiner, unnt. elektriske 80, 205,9 Landbruksmaskiner og -redskap 66,7 83,8 Kontormaskiner 64,6 79,3 Metallbearbeidingsmaskiner 79,2 78,8 Andre ikke-elektriske maskiner 666,2 788,3 Generatorer, motorer, transformatorer o 09,2 4,4 Andre elektriske maskiner 465,4 543,5 Personbiler 364, 339,9 Lastebiler og varebiler 42,5 44,3 Luftfartøyer 27,6 27,3 Skip 2 5,6 77,7 8. Forskjellige ferdige varer 705,7 779,3 Klær 255,5 286,4 Instrumenter og app., vitenskap., optiske etc... 96,8 04,7 9. Varer, ikke gruppert etter art 30,5 28,5 I alt 542,5 885, 30,8 49,2 8,9 76,7 46,3 244,5 82,2 99,6 7,9 64,0 22,8 05, 33,6 96,7 372,3 43,8 42, 4,3 52,8 328,8 34,3 5,6 359,6 07,3 80,7 887,4 248,5 47,3 2 38, 63, 7, 98,8 290,4 82, 295,5 52,5 83,4 28,0 55,8 60, 5 037,7 22, 70,4 92,9 82,2 806,6 5,7 60,5 373,3 53,9 28, 2 249,0 862,3 324,2 09,0 26,3 0 I 3 02,9

13 Tabell 4. Utførselen fordelt på varesektorer og viktigere varer etter SITC-Rev. Mill. kr. Exports by sections and principal commodities of the SITC, Rev. Mill. kr Matvarer og levende dyr 994, 095,3 26,4 Smør 29,4 30,6 25,8 Ost 36,8 36,5 52,5 Fisk, fersk, kjølt eller fryst 223,6 276,2 299,4 Fisk, saltet, tørket eller røykt 285, 309,5 307, Krepsdyr og bløtdyr 5,7 60, 62,7 Fisk tilberedt eller konservert 48,3 63,9 54,6 Sildemjøl 96,5 47,2 90,7. Drikkevarer og tobakk 7,0 9,4 4,4 2. Råvarer, ikke spiselige, unnt. brenselsstoffer 020,9 063,9 07,6 Huder og skinn, unnt. pelsskinn, uberedte 38,4 34,6 3,4 Minkskinn 83,9 07,0 2,4 Mekanisk papirmasse 224,9 22,9 29,2 Dissolvingmasse 28,4 4,0 2,5 Sulfittcellulose, bleikt, unnt. dissolvingmasse 43,7 54,0 55,3 Urøstet svovelkis 3,9 40,6 44,3 Jernmalm 78,8 83,8 76,8 Malm av ikke-jernholdige uedle metaller 54,6 55,6 5,3 3. Brenselsstoffer, smøreoljer, elektr. strøm m. v. 23,8 226,6 27,6 Mineraloljeprodukter 02,3 200,4 74,3 4. Dyre- og plantefett, olje og voks 268,4 23, 206,4 Hvalolje, rå 96,4 60,3 25, Sperm- og bottlenoseolje, rå 3,9 2,3 8,5 Andre fiske- og sjødyroljer 44,7 37,0 36,6 Bearbeidd dyre- og plantefett, olje og voks 07,8 87,5 30,2 5. Kjemikalier 584, 582,5 67,3 Organiske kjemikalier 56,3 50,5 62,3 Uorganiske kjemikalier 92, 99,4 97,3 Kvelstoffgjødsel 36,7 297, 345, Plast, regenerert cellulose og kunstharpikser 49,6 55,0 72,6 6. Bearbeidde varer, hovedsakelig grupp. etter materiale 2 626, ,9 2 93,2 Avispapir 73,5 62,6 9,9 Trykk- og skrivepapir, ellers 92,8 67,6 80,4 Kraftpapir og kraftkartong 59,5 65,5 68,4 Annet maskinlaget papir og papp, ikke videre bearbeidd, i ruller eller ark 45,0 40,5 59,5 Pergament- og greaseproofpapir 68,4 67,4 70,0 Garn og tråd 39,3 42,3 5,4 Råjern 48, 50,7 65,0 Ferromangan 48,3 44,9 55,9 Andre ferrolegeringer 269,5 2,9 245,7 Stenger, profiler, valsetråd m. v. av jern og stål 7,3 72,0 77,9 Kopper 03,5 94,4 86, Nikkel 370,3 355,4 300,0 Aluminium 540,7 594,7 672,3 Sink 52,7 47,9 54,7 Andre uedle metaller, unntatt jern og stål 74,4 83,6 97,0 7. Maskiner og transportmidler 837,7 853,9 068,6 Primærkraftmaskiner, unnt. elektriske 34,6 4,5 48,4 Landbruksmaskiner og redskap 2, 29,3 36,4 Kontormaskiner 29,4 3,6 29,9 Maskiner for lofting, lasting og lossing 36,4 53,3 50,7 Telekommunikasjonsapparater 38,3 40,0 39,7 Skip 430, 33,4 482,0 8. Forskjellige ferdige varer 56,0 94,8 244,2 Klær 40,2 52,7 73,0 9. Varer, ikke gruppert etter art 33,5 57,4 76,6 I alt 665,8 694,8 7 6M,3

14 2 Tabell 5. Innforselen: Verditall, volumtall og pristall for viktigere varegrupper. Imports: Value, quantum indices and unit value by principal commodity groups. Av dette: SD 0 c SD cp ct.) ladd a ;:, ts) 7= 6-73 tv) c) 0 to 5 o +9, o (t, '7'z$ 73 7j3, ct cp 5 r š II',;`4 E'2 c, A. Verditall. Mill. kr kvartal » » » kvartal » » » kvartal » » » kvartal » » » kvartal » » » kvartal » » » B. Volumtall. (955 = 00) C. Pristall. (955 --, 00) Gruppert i samsvar med SITC-Orig. 2 Volum- og prisindeksene er regnet om til ny basis (955 00) og med nytt vareutvalg. Beregningsmåten er uforandret (se Statistiske meldinger nr. 0, 959)

15 3 Tabell 6. Utførselen: Verditall, volumtall og pristall for viktigere varegrupper.' Exports: Value, quantum indices and unit value by principal commodity groups. Av dette: to r=-' 0...,..-.3 Z rc cl) o a) c+- c., qt,' g 4 c, 0 <c) cl) (3- to , ' kvartal » » » kvartal # A. Verditall. Mill. kr B. Volumtall. (955 =- 00) kvartal » kvartal » 3.» 4.» C. Pristall. (955 = 00) kvartal.. 2. # 3.» kvartal.. 2.» , 2 Se tabell 5, note og 2.

16 4 Tabell 7. Gjennomsnittspriser ved utførsel av viktigere varer. Kr. pr. tonn. Average prices of principal exported commodities. Kr./met. ton Meieriprodukter: Smør Ost Fisk og fiskevarer: Fersk og kjølt fisk Rundfrossen fisk Frossen filet Tørrfisk, torsk Tørrfisk, annen Klippfisk, torsk 3 560, Klippfisk, annen Skalldyr, ikke herm Røykt brisling, i olje Røykt småsild, i olje ; Fôrstoffer: Sildemjøl Pelsskinn : Minkskinn (pr. stk.) Dyrefett og -oljer: Hvalolje, rå Tran Herdet spisefett Gjødsel: Kvelstoffgjødsel Papirmasse og papir: Mekanisk masse Sulfittcellulose , Avispapir i Sulfatpapir Sulfittp apir Maskinpapp Greaseproof Malmer og metaller: Jernmalm Svovelkis, urostet Ferrosilicium Ferrokrom Ferro mangan Ferro silicomangan Kopper, ulegert Aluminium, ulegert Sink, ulegert Nikkel, ulegert Fra og med 957 inkl. hvalolje levert direkte fra feltet. 2 Ekskl. tynntrykk.

17 5 D. Volum- og prisutviklingen. Tabell 5 og 6 gir verditall, volum- og prisindekser for den samlede innførsel og utførsel og for viktigere varegrupper. Mens verditallene i tabellene omfatter alle varer i de forskjellige varegrupper, bygger Byråets indeksberegninger på et utvalg av viktigere varer innenfor hver enkelt gruppe. En nærmere redegjøring for vareutvalget og beregningene er tatt inn i Statistiske meldinger nr. 0, 959. Volumet av vareinnførselen uten skip økte i alt med vel 5 prosent fra 962 til 963. Alle kvartalstallene var større i 963 enn året før. Korn og kornvarer, frukt og grønnsaker, malmer og uedle metaller hadde volumnedgang, mens de andre verdimessig viktigste varegrupper viste volumøking. Volumet av vareutførselen uten skip steg gjennomsnittlig med nær 0 prosent fra 962 til 963. Økingen var størst i 2. kvartal (6 prosent) og i 4. kvartal (2 prosent). For fiskehermetikk ble det registrert en volumnedgang på ca. 8 prosent, mens de store varegruppene ellers viste volumøking. Det gjennomsnittlige prisnivå for vareinnførselen uten skip lå i 963 om lag prosent høyere enn i 962, mens prisnivået for utførselen viste en nedgang på prosent. På innførselssiden var det prisoppgang for i første rekke frukt og grønnsaker, sukker og sukkervarer og transportmidler uten skip, mens bl. a. malmer og mineraler, metervarer og klær og uedle metaller hadde prisfall. For utførselen var det til dels sterkt prisfall for fôrstoffer, mineraler, malmer, kjemikalier (unnt. gjødning) og uedle metaller. På den annen side hadde fisk, fiskehermetikk og dyre- og plantefett en viss prisstigning. Årlige gjennomsnittspriser for en del viktigere utførselsvarer i årene er gitt i tabell 7. Tabell 8. Bytteforholdet overfor utlandet (uten skip) Terms of trade (excl. ships). År og kvartal I Bytteforhold kvartal 2.» 3.» kvartal 2.» 3.» 4.» Se tabell 5, note 2.

18 6 E. Utenrikshandelens fordeling på land. I handelen med de nordiske land steg verdien av innførselen med 655 mill. kr. eller 24 prosent fra 962 til 963 (se tabell 2). Disse lands andel i vår samlede innførsel var 26 prosent i 963 mot 22 prosent året før. Sverige var i 963 vår viktigste leverandør, og innførselen økte fra 962 til 963 med 45 mill. kr. Av dette utgjorde økt skipsimport 343 mill. kr. Det var ellers større import av maskiner og apparater og transportmidler utenom skip. Også innførselen fra Danmark steg sterkt, nemlig med 230 mill. kr. Det meste skyldtes større import av skip, elektriske maskiner og apparater og klær. Importen fra Island økte med ca. 0 mill. kr., mens det ble registrert en nedgang i importverdien fra Finland på 36 mill. kr. Utførselen til de nordiske land økte med 09 mill. kr. eller 6 prosent. Den fordelte seg med 24 mill. kr. på Sverige, 8 mill. kr. på Finland og 34 mill. kr. på Island, mens eksporten til Danmark gikk tilbake med 66 mill. kr. Landenes andel i vår samlede utførsel gikk ned fra 24 prosent i 962 til 23 prosent i 963. Det var eksportøking for bl. a. fisk og fiskevarer, gjodning og metervarer og klær. Eksporten av mineralolje og mineraloljeprodukter til Danmark gikk sterkt tilbake, men økte til Sverige. Innførselsoverskottet overfor de nordiske land i 963 var i alt på 580 mill, kr., dvs, en oppgang fra året før på 546 mill, kr. eller 53 prosent. Innførselsoverskottet overfor Sverige gikk opp med 326 mill, kr., og utførselsoverskottet overfor Danmark i 962 endret seg til et relativt stort innførselsoverskott i 963. På den annen side steg utførselsoverskottet både overfor Finland og Innførselen fra landene i Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) økte med 980 mill, kr. eller 2 prosent, og EFTA-landenes andel i vår samlede import var i prosent mot 39 prosent året før. Stigningen skyldtes foruten sterk importøking fra Sverige og Danmark at importen fra Storbritannia økte med 302 mill. kr. (skip, sukker og sukkervarer og brenselsstoffer). Importen fra de øvrige EFTA-landene endret seg lite. Verdien av utførselen til EFTA-landene steg med 257 mill. kr. fra 962 til 963. Deres relative andel i vår utførsel var 4 prosent i begge år. Utførselen økte til alle land i EFTA utenom Danmark. Størst framgang ble det registrert i eksporten til Storbritannia, som økte med 78 mill. kr. (fôrstoffer, papirmasse, papir og papp og jern og stål). Det samlede innførselsoverskottet overfor EFTA-landene var 2 56 mill. kr. i 963, dvs, en øking fra året før på 723 mill. kr. eller 39 prosent. Innførselsoverskottet overfor Sverige og Danmark steg til sammen med 623 mill. kr. og overfor Storbritannia med 24 mill. kr. Varebyttebalansen med de andre EFTAlandene viste bedring fra 962 til 963. Norges innførsel fra landene i Det europeiske økonomiske fellesskap (CEE) var i mill. kr. storre enn året før. Områdets relative andel i vår innførsel sank fra 3 til 30 prosent. Innførselen viste stigning fra Frankrike og Nederland og Vest-Tyskland (korn og kornvarer, mineralolje, jern og stål og skip), men nedgang fra Belgia og Luxembourg og Italia (frukt og grønnsaker, jern og stål, maskiner og apparater og skip). Utførselen økte til alle land i Fellesmarkedet, til sammen med 9 mill, kr. eller 0 prosent. Det meste av økingen falt på Vest-Tyskland (fôrstoffer, papirmasse, papir og papp og uedle metaller). Områdets andel av totaleksporten var ca. 27 prosent både i 962 og 963. Vårt varebytte med Fellesmarkedet resulterte i et samlet innførselsoverskott på 86 mill. kr. i 963, dvs. 5 mill, kr. eller prosent mindre enn året før.

19 7 Tabell 9. Samhandelen med de viktigste land. Mill. kr. Trade with principal countries. Mill. kr. Innførsel Utforsel Europa 8 902, 9 07, 0 84, ,8 5 34, ,9 Belgia og Luxembourg 33, 326,2 302,3 20,9 2,2 27,3 Danmark 528,4 547, 777,5 525,0 606,3 540, Finland 64,6,6 75,3 09,9 2,9 39,3 Island 9,0 24,3 34,6 24,4 37,7 7,5 Frankrike 35,5 447,0 474,2 25,3 247,7 270, Hellas 24,4 5,, 53,4 38,2 4,6 Italia 78,7 248,6 234,7 90,9 246,8 254, Nederland 603, 573,6 66,6 222,8 206,4 244,0 Polen 35,0 53,4 55,6 33,9 48,6 65,4 Portugal 26,9 3,2 3,4 2,4 3, 38,7 Sovjet-Samveldet 39,2 30,4 52,6 89,6 74,9 9,4 Spania 96,5 09,5 6,5 55,2 82,3 00,2 Storbritannia og N.-Irl. 80,7 780, , 374,5 83,0 36,4 Sveits 82,2 93,3 99,5 7,2 6,7 7,6 Sverige 884,3 2 04,3 2 49,8 8, 924, 048,4 Tsjekkoslovakia 76,7 74,2 79,3 60,7 67, 68,3 Vest-Tyskland 2 275,0 2 08, 2 206,7 897,8 050,0 68,0 Ost-Tyskland 60,7 54,4 43, 43,2 43,4 5,9 Østerrike 86,2 97,7 87,6 49,7 46,9 49,7 Andre land 55,9 49,3 66, 75,9 75,0 25,9 A f rika 275,8 370,0 266,9 273,6 286,7 334,0 Ghana 39,7 4,0 37,3 4,2 3,2 5,0 Guinea, Republikken 25,3 54,2 58,5 0,0 0, 0,0 Nigeria 8,8 9,3 20,6 93,4 03,2 96,6 Sør-Afrika 72,2 38,5 30,8 4,9 36,4 45, Liberia 0,5 02,5 3,7 36,7 7,6 95,4 Andre land 9,3 4,5 6,0 97,4 72,2 9,9 Asia 39,7 322,4 46,3 368,4 252,2 244,4 China 2,6 0,7 4,0 35,0 6,6 23,6 Filippinene 0,7 20,5 30,7 7,4 7,2 3,2 Hong Kong 28,5 34,2 39, 20,6 35,5 7,5 India 25, 25,2 22,4 88, 58,9 33,0 Indonesia 7,5 4,4 0,2 28,0 7,2 7,6 Israel 6,7 22,9 30,3 2,5 4,0 24,9 Japan 227,8 34, 92,5 79,3 28,7 27,7 Malaya 4,8 5,4 5,2 5,6 7,3 4,7 Andre land 38,0 45,0 206,9 82,9 86,8 82,2 Nord-Amerika 465,5 524,5 532, 688,6 863,0 96,6 Canada 532,9 492,4 487,2 3,8 42, 40,6 Jamaica 67,7 99,6 83,9 6,6 4, 7,6 Nederlandsk Vestindia 8,8 5, 4,8,4,6,6 USA 798,5 850,2 893,3 548,8 737,9 75,4 Andre land 47,6 67,2 52,9 00,0 77,3 5,4 Sør-Amerika 460,7 589,6 486,3 205,9 58,0 7,9 Argentina 42,8 53,4 60,9 35,5 7,6 6,3 Brasil 25,6 29, 40,6 08, 76,6 80,0 Colombia 6,0 4,6 7,9 9,2 7,9 7,6 Peru,6 24,7 0,2 2,7 7,7 25,5 -Venezuela 239,0 38,9 26,9 6, 8,9 9,2 Andre land 25,7 48,9 39,8 24,3 9,3 23,3 Oseania 46,7 6,5 8,7 68,5 67,6 68,5 Austral-Sambandet. 37,2 52,8 66,8 53,0 54, 55,7 Andre land 9,5 8,7 4,9 5,5 3,5 2,8 9 I alt 542,5 I 885, 3 02,9 6 65,8 6 94, ,3

20 8 Tabell 0. Samhandelen med de viktigste land. Prosent. Trade with principal countries. Percentages. 96 Innførsel Utforsel ,9 Europa 77, 78,3 75,9 2,8 Belgia og Luxembourg 2,7 2,3,8 Danmark 4,6 4,6 6,0 7,9 Finland,4 0,9 0,6,7 Island 0, 0,2 0,3 0,6 Frankrike 3, 3,8 3,6 2,6 Hellas 0,2 0, 0, 0,4 Italia,6 2,,8 2,9 Nederland 5,2 4,8 5, 3,4 Polen 0,3 0,5 0,4 0,5 Portugal 0,2 0,3 0,2 0,3 Sovjet-Samveldet,2,,2,4 Spania 0,8 0,9 0,9 0,8 Storbritannia og N.-Irl 5,7 5,0 6,0 20,7 Sveits,6,6,5, Sverige 6,3 7,2 9, 2,2 Tsjekkoslovakia 0,7 0,6 0,6 0,9 Vest-Tyskland 9,7 7,7 7,0 3,5 Ost-Tyskland 0,5 0,5 0,3 0,6 Østerrike 0,8 0,8 0,7 0,7 Andre land 0,4 0,4 0,6,9 3, Afrika 2,4 2, 4, 0,3 Ghana 0,3 0,3 0, Guinea, Republikken 0,2 0,5 0,4 0,0 Nigeria 0, 0,2 0,2,4 Sør-Afrika 0,6 0,3 0,2 0,6 Liberia 0, 0,9 0,0 0,5 Andre land, 0,9,0,5 2,7 Asia 3,4 3,5 5,5 0, China 0, 0, 0,5 Filippinene 0, 0,2 0,2 0, Hong Kong 0,3 0,3 0,3 0,3 India 0,2 0,2 0,2,3 Indonesia 0,2 0, 0, 0,4 Israel 0,2 0,2 0,2 0,3 Japan 2,0, 0,7,2 Malaya 0, 0, 0, 0, Andre land 0,2 0,4,6,3 2,8 Nord-Amerika 2,7,8 0,4 4,2 Canada 4,6 3,7 0,5 Jamaica 0,6 0,8 0,7 0, Nederlandsk Vestindia 0,2 0, 0, 0,0 USA 6,9 7,2 6,9 8,3 Andre land 0,4 0,5 0,4,5 5,0 Sør-Amerika 4,0 3,7 3, 0,4 Argentina 0,4 0,5 0,5 Brasil,,,0,6 Colombia 0, 0, 0, 0, Peru 0, 0,2 0, 0,2 Venezuela 2, 2,7,7 0,3 Andre land 0,2 0,5 0,3 0,4 0,5 Oseania 0,4 0,6,0 0,4 Austral-Sambandet 0,3 0,5 0,8 Andre land 0, 0, 0, 0,2 I00,0I00,0I00,0 I alt 76,6 77,4,8,7 8,7 7,0,8,8 0,5 0,9 3,6 3,5 0,6 0,6 3,6 3,3 3,0 3,2 0,7 0,9 0,5 0,5,,2,,3 7,0 7,8 0,9 0,9 3,3 3,7,0 0,9 5, 5,2 0,6 0,7 0,7 0,7,0,6 4, 4,4 0, 0, 0,0 0,0,5,3 0,5 0,6,0,2,0,2 3,6 3,2 0, 0,3 0, 0,2 0,5 0,2 0,9 0,4 0, 0,3 0,2 0,3 0,3 0,4 0, 0,,3,0 2,4,9 0,6 0,6 0, 0, 0,0 0,0 0,6 9,8,,4 2,3 2,2 0,3 0,2,,0 0, 0, 0,3 0,3 0,3 0,3 0,2 0,3,0 0,9 0,8 0,7 0,2 0,2 00,0 00,0

21 9 Tabell. Innforsels- og utforselsoverskott i samhandelen med de viktigste land. Mill. kr. Import or export surplus in the trade with principal countries. Mill. kr. Innførselsoverskott Utførselsoverskott Europa 3 855, , ,7 Belgia og Luxembourg 92,2 205,0 75,0 Danmark 3,4 237,4 59,2 Finland 54,7 0,3 Island 5,4 3,4 Frankrike 36,2 99,3 24, Hellas 29,0 23, Italia,8 2,2 Nederland 380,3 367,2 47,5 Polen, 4,8 Portugal 5,5 0, Sovjet-Samveldet 49,6 55,5 6, Spania 4,3 27,2 6,3 Storbritannia og N.-Irl. 436,2 597,8 72,7 Sveits,0 3,6 27,9 Sverige 073,2 7,2 443,4 Tsjekkoslovakia 6,0 7,,0 Vest-Tyskland 377,2 058, 038,7 Ost-Tyskland 7,5,0 Østerrike 36,5 50,8 38,0 Andre land 20,0 Afrika 2,2 83,3 Ghana 35,5 37,8 32,3 Guinea, Republikken.. 25,3 54, 58,5 Nigeria 8.4,6 83,9 Sør-Afrika 30,3 2, Liberia 30,9 26,2 Andre land 2,9 42,3 24, Asia 23,3 70,2 26,9 China 4, Filippinene 3,3 3,3 7,5 Hong Kong 7,9 2,6,3 India 63,0 33,7 Indonesia 7,2 0,5 Israel 8,9 5,4 4,8 Japan 48,5 05,4 64,8 Malaya 9,2 8, 0,5 Andre land 24,7 4.4,9 4,8 Nord-Amerika 776,9 66,5 65,5 Canada 50, 450,3 446,6 Jamaica 6, 95,5 76,3 Nederlandsk Vestindia 7,4 3,5 3,2 USA 249,7 2,3 4,9 Andre land 52,4 6, Sør-Amerika 254,8 43,6 34,4 Argentina 7,3 35,8 44,6 Brasil 7,5 52,5 60,6 Colombia 6,8 6,7 0,3 Peru 7,0, Venezuela 222,9 300,0 97,7 Andre land,4 29,6 6,5 Oseania 3,2 2,8 6, Austral-Sambandet, 5,8,3 Andre land 2, 6,0 4, ,0 36,9 30,5 9,4 9,8 7,3 8,8 59,7 67, 76,0 4,3 9,7 9,6 0,6 7,4 62,5 I alt 4 890, , ,6

22 20 Tabell 2. Utenrikshandelen etter landområder. Mill. kr. Trade with regional groups of countries. Mill. kr. Innførsel Utførsel Nordiske land Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) Det europeiske fellesmarked (CEE) OECD-land Ost-Europa Utviklingsland Danmark, Finland, Island og Sverige. 2 Norge, Danmark, Sverige, Storbritannia og Nord-Irland, Portugal, Sveits og Osterrike. 3 Italia, Vest-Tyskland, Belgia og Luxembourg, Nederland og Frankrike. 4 Land tilsluttet Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. 5 Albania, Bulgaria, Jugoslavia, Polen, Romania, Sovjet-Samveldet, Tsjekkoslovakia, Øst-Tyskland og Ungarn. 6 Afrika unntatt Sør-Afrika, Asia unntatt Japan og Nordog Sør-Amerika unntatt USA og Canada. Tabell 3. Innførselsoverskottet i utenrikshandelen etter landområder. Mill. kr. Import surplus in the trade with regional groups of countries. Mill. kr. Innførselsoverskott Nordiske land Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) Det europeiske fellesmarked (CEE) OECD-land Ost-Europa Utviklingsland Overskottet sank overfor Belgia og Luxembourg, Frankrike og Nederland. Samhandelen med Italia førte i 963 igjen til utførselsoverskott. Om lag 85 prosent av vår samlede innførsel og 8 prosent av vår utførsel foregikk i 963 med medlemslandene i OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). For innførselen betyr dette en øking og for utførselen en mindre nedgang fra året for. Innførselsoverskottet overfor disse landene gikk fra 962 til 963 opp med 694 mill, kr. eller 6 prosent. Dette skyldtes at handelsbalansen med EFTA forverret seg med 722 mill. kr. Handelsbalansen med CEE-landene og Canada viste en liten bedring, mens importoverskottet overfor USA økte med 30 mill. kr. Vår innførsel fra USA økte med 5 prosent samtidig som utførselen gikk opp 2 prosent. Innførselen fra de østeuropeiske land steg med 25 mill. kr. og utførselen med 88 mill, kr. fra 962 til 963. Disse landene svarte i 963 for 3 prosent

23 2 av vår samlede import og avtok 5 prosent av vår eksport. Innførselsoverskottet overfor Ost-Europa var i mill. kr. og sank i 963 til bare 6 mill. kr. I varebyttet med utviklingslandene (se definisjonen under note 6 til tabell 2) falt innførselsverdien med 48 mill. kr. eller 4 prosent. Dette skyldtes imidlertid vesentlig at skipsimporten fra Liberia gikk sterkt ned. Ellers økte importen fra mange utviklingsland, bl. a. fra Guinea, Marokko, Burma, Filippinene, Israel, Hong Kong, Kuweit, Saudi-Arabia, Argentina og Brasil. Eksporten til utviklingslandene gikk opp med 87 mill. kr., dvs. med 2 prosent. Eksporten økte bl. a. til Den forente arabiske republikk, Liberia (vesentlig skip), Nigeria, China, Filippinene, Indonesia, Israel, Mexico, Panama (vesentlig skip) og Peru. Det ble registrert nedgang i eksporten til Nigeria, Hong Kong og India. Det samlede importoverskott overfor utviklingslandene var 44 mill. kr. i 963, dvs. 35 mill. kr. mindre enn i 962. Disse tallene omfatter også handelen med skip, som i stor grad er influert av registreringen under «bekvemmelighetsflagg» (særlig i Liberia og Panama). Holder vi skip utenfor beregningene, var importoverskottet 650 mill. kr. i 963, dvs. 35 mill. kr. mer enn året før. F. Utenrikshandelens fordein på tollsteder. Oslo (med Fornebu) har stadig en dominerende stilling som innførselsby (se tabell 4). I 963 ble 46 prosent av innførselen, regnet i verdi, angitt til fortolling i Oslo (45 prosent i 962). For Bergen, Kristiansand og Trondheim var andelene henholdsvis 0,5 og 4 prosent. Oslo er også vår viktigste utførselsby, men stillingen er mindre dominerende enn for innførselen. I 963 var Oslos andel i utførselsverdien 8 prosent (6 prosent året før). Den nest viktigste by er Bergen, som hadde prosent av utførselen i 963. Dernest kom Kristiansand, Porsgrunn og Drammen med henholdsvis 7, 7 og 6 prosent. Ved utenrikshandelens fordeling på tollsteder blir varer som er kommet til et tollsted og sendt med tollpass videre til et annet, regnet som innført ved det tollsted der varen er angitt til tollbehandling. Utførselen omfatter de varer som er angitt til utførsel ved hvert tollsted. Varer som er angitt til utførsel ved et tollsted og sendt videre med tollplass til et annet for å utføres derfra, blir altså regnet som utført fra det første tollstedet. Skip regnes som innført eller utført over det tollsted der rederiet har sitt hovedkontor. (Se ellers om prinsippene for utarbeidingen av statistikken i Utenrikshandel 963, hefte I.)

24 22 Tabell 4. Innførselen og utførselen fordelt på tollsteder. Imports and exports by customs districts. Innførsel Utførsel Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. 7 Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Oslo med Fornebu Drammen Tønsberg Sandefjord Larvik Porsgrunn Skien Arendal Kristiansand Sandnes Stavanger Haugesund Odda Bergen Ålesund Kristiansund Trondheim Mosjøen Mo i Rana Bodo Tromso Andre tollsteder I alt Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Oslo med Fornebu Drammen Tønsberg Sandefjord Larvik Porsgrunn Skien Arendal Kristiansand Sandnes Stavanger Haugesund Odda Bergen Ålesund Kristiansund Trondheim Mosjøen Mo i Rana Bodo Tromso Andre tollsteder,0,0,3 2,2 2,3 2,7,4,, 4,5 4,2 3,9 2,2 2, 2,2 2, 2, 2,,4,6,9 0,5 0,9, 46, 44,7 45,9 5,2 5,8 7,6 2,6 2,7 2,7 5, 5,2 6,2 4,0 5,2 4,2 2,7 3,8 3,2,0 2,9,4 2,2,0,3 0,6 0,7,2 0,8 0,9,0,3,5,5 7,6 7,0 7,2 0,6 0,6 0,5,7,5,5 0,6 0,6,0,4,2,0 6,4 5,8 4,7 9,2 8,7 7,,0,0,0 0,5 0,8 0,8 4, 3,3 4,2 3,0 2,7 2,5,0,4, 0,8 0,7 0,8 0,8 0,7 0,6 2,3 2,0 2,0 9,6 8,7 9,6 9,9,5,3 0,9,0,3 2,5 2,7 2,9 0,5 0,6 0,6 3,9 3,5 3,6 3,7 3,7 3,5 3,0 3,0 3,2 0,4 0,6 0,7,5,5,4 0,7 0,7 0,7,7,9 2,2 0,5 0,6 0,6 0,6 0,6 0,8 0,3 0,4 0,4 0,7 0,8 0,9 7,3 6,8 6, 4,4 3,7,7 I alt 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0

25 Tabeller

26 24 Tabell III. Innførsel og utførsel fordelt på hovedgrupper etter SITC-Rev. Imports and exports by divisions of the SITC, Rev. Hovedgrupper Divisions Innførsel Imports Utførsel Exports Tonn* 000 kr. Tonn* 000 kr. 00 Levende dyr Kjøtt og kjøttvarer Meierivarer og egg Fisk og fiskevarer Korn og kornvarer Frukt og grønnsaker Sukker og sukkervarer Kaffe, te, kakao, krydderier og varer derav Fôrstoffer for dyr (unntatt umalt korn) Forskjellige matvarer Drikkevarer Tobakk og tobakksvarer Huder og skinn, uberedte Oljefro, -notter og -kjerner Rågummi, også syntetisk og regenerert Tre, trelast og kork Papirmasse og papiravfall Tekstilfibrer og avfall Rå gjodningsstoffer og rå mineraler, i. e n Malmer og avfall av metall Animalske og vegetabilske råvarer, i. e. n Kull, koks og briketter Mineralolje og mineraloljeprodukter Gass Elektrisk strøm 96._ Dyrefett og -oljer Plantefett og -oljer Bearbeidd dyre- og plantefett, -olje og voks Kjemiske grunnstoffer og forbindelser Mineralsk tjære og rå kjem. av kull, olje og gass Farge- og garvestoffer Medisinske og farmasøytiske produkter Flyktige oljer og luktestoffer; toalettmidler, rense- og pol6rmidler Gjodningsstoffer, ikke rå Sprengstoffer Plast, regenerert cellulose og kunstharpikser Kjemiske produkter, i. e n Lær, lærvarer og beredte pelsskinn Gummivarer Varer av tre og kork (unntatt møbler) Papir og papp og varer derav Garn, metervarer og ferdige tekstiler Produkter av ikke-metalliske mineraler Jern og stål Metaller, unntatt jern og stål Arbeider av uedle metaller Maskiner, ikke-elektriske Elektriske maskiner, apparater og materiell Transportmidler Herav skip over 00 br.t Sanitær-, varme- og lysutstyr Møbler Reiseeffekter, vesker o. L Klær Skotøy Instrumenter; fotografiske og optiske art.; ur Forskjellige ferdige varer, i. e n Forskjellige varer og transaksjoner alt

27 25 Tabell IV. Innførsel og utførsel fordelt på varesektorer, grupper og vareposter etter SITC-Rev. Imports and exports by sections, groups and items of the SITC, Rev. Vareposter Item Vareslag Commodity Innførsel Imports Mengde Verdi Quantity Value 000 kr. Utførsel Exports Mengde Verdi BTN2 Quantity Value 000 kr. 0 Matvarer og levende dyr Levende dyr stk Storfe Sauer, lam og geiter Svin Fjærfe Hester, esler, muldyr og mulesler Levende dyr, i. e n A 0 Kjøtt, ferskt, kjølt eller fryst tonn Kjøtt av storfe A 0 20 Kjøtt av sau og geit B 0 30 Kjøtt av svin G 0 40 Fjærfe, slaktet og spiselig slakteavfall av fjærfe, unntatt lever Kjøtt av hest D 0 60 Spiselig slakteavfall av dyr som går inn under varepostene 00 0, 00 20, og E 0 8 Lever av fjærfe Kjøtt og spiselig avfall, i. e. n Kjøtt, tørket, saltet eller mykt, ikke hermetisk Bacon, skinke og annet tørket, saltet eller røykt svinekjøtt A Annet kjøtt, tørket, saltet eller røykt B 03 Kjøttvarer og kjøtthermetikk Kjøttekstrakter og kjøttsafter Pølser, hermetiske og andre Kjøtt i. e. n., hermetisk og annet Mjølk og fløte Mjølk og Ho -Le, konservert eller kondensert A Mjølk og fløte, tørr (i fast form som blokker eller pulver) B Mjølk og fløte, frisk Smør Smør Ost og ostemasse Ost og ostemasse stk. numbers, peaces or heads, kg kilogrammes, tonn -= metric tons, 000 liter -- thousand litres, m3 -= cubic metres, br.t. = gross tons, 000 kwh ---- MW/i, quantity not recorded. 2 Brusselposisjonen for de 5-sifrede vareposter. Del av en posisjon er angitt ved bokstaver. Se også krysskoden BTN/SITC i tabell I, hefte I. The position of the Brussels nomenclature corresponding to the 5 digit SITC item. The letters indicate part of a position. See also the cross reference code BTN ISITC in table I, Volume I. 3 i. e. n. -- ikke ellers nevnt. Not elsewhere specified or included.

28 26 Tabell IV (forts.). Innførsel og utførsel fordelt på Vareposter Vareslag Enhet Innførsel Utforsel Mengde 000 kr. Mengde 000 kr. BTN 025 Egg tonn Egg Fisk, fersk, kjølt, fryst, tørket, saltet eller røykt Fisk, fersk, kjølt eller fryst Fisk, saltet, tørket eller røykt Krepsdyr og bløtdyr Fiskeherrnetikk og annen bearb. fisk» Fisk, tilberedt eller konservert, heru. kaviar og kaviaretterlikninger Krepsdyr og bløtdyr, tilberedt eller konservert Hvete, umalt» Hvete (hem. blandinger av hvete og rug)» Ris» Ris, uavskallet» 0.06 A Ris, ayskallet, heru. gryn og brekkris» B 043 Bygg, umalt Bygg Mais, umalt Mais Annet korn, umall» Rug» Havre» Korn, i. e n» Hvetemjøl og blandingsmjøl av hvete og rug» Hvetemjøl; blandingsmjøl av hvete og rug» A Hvetegryn».02 A 047 Annet mjal» Mjol, unnt. hvetemjøl» B Gryn, unnt. hvetegryn» B 048 Kornvarer og varer av mjøl og stivelse av frukter og grønnsaker» Kornkimer, hele, valsede, pressede eller malte» C Næringsmidler tilberedt ved oppusting eller steking av korn («puffed rice», «Corn flakes» o..)» Malt (heru. maltmjøl)» Makaroni, spaghetti, nudler o.....» Brod, skipskjeks o. a. alminnelig bakverk» Kaker, kjeks o. a. fint bakverk» Maltekstrakt»

29 27 varesektorer, grupper og vareposter etter SITC-Rev. Vareposter Vareslag Enhet Innførsel Mengde 000 kr. Utførsel Mengde 000 kr. BTN Varer av mjøl, stivelse eller maltekstrakt til bruk som næringsmiddel for barn, til diet etc tonn Forseglingsoblater, alterbrod o...» Frisk frukt, og friske eller tørkede nøtter, unnt. oljenøtter» Appelsiner, tangeriner eller mandariner og clementiner» A Andre sitrusfrukter» B Bananer» A Epler» A Vindruer» A 05 7 Kokosnøtter, paranøtter, akajunøtter» B Andre spiselige nøtter» Fiken» A Pærer og kveder» B Steinfrukter» Bær» Tropiske frukter, unnt. bananer...» C Annen frisk frukt» Tørket frukt» Tropiske frukter, tørkede» D Fiken, tørkede» B Vindruer, tørkede (rosiner)» B Annen tørket frukt og bær» Frukt, tilberedt eller konservert..» Frukt, fruktskall og plantedeler, konservert med sukker» Syltetøy, marmelade, fruktgelé, fruktpuré og fruktpasta» Frukt- og grønnsaksafter, ugjæret, også fryst» Frukt, fryst, uten sukker....» Frukt, fryst, med sukker» Frukt, midlertidig konservert» Skall av meloner og sitrusfrukter, usukret» _ Frukt og nøtter i. e. n., heru. hermetisk frukt» Grønnsaker, friske, fryste eller midi. konserverte; rotter, knoller og grønnsakprodukter i. e. n., friske eller tørkede» Poteter, rd» A Bonner, erter, linser og andre belgfrukter, tørkede eller splittede....» Tomater, friske >> B Andre friske grønnsaker >> C Grønnsaker, fryste» Grønnsaker, midl. konserverte» Sukkerroer, friske eller tørkede, sukkerrør» Sikorirøtter, friske el. tørkede, ubrente» Humle» Grønnsaker i. e. n., friske eller tørkede»