UTENRIKSHANDEL 1968 HEFTE II NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 253 EXTERNAL TRADE Volume II STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1969

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 253 UTENRIKSHANDEL 968 HEFTE II EXTERNAL TRADE 968 Volume II STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 969

3 NATIONALTRYKKERIET - OSLO

4 Forord Utenrikshandel 968, hefte II, svarer til hefte III i tidligere årganger. Varegrupperingen følger den internasjonale handelsstatistiske nomenklatur (SITC-Rev.). I hefte I er det gjort rede for de prinsipper og definisjoner som er fulgt ved utarbeidingen av statistikken over utenrikshandelen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 5. juni 969. Petter Jakob Bjerve Kåre Ofstad

5 Preface The classification used in External Trade 968, volume II, follows the Standard International Trade Classification (SITC-Rev.). Volume II corresponds to volume III in previous issues. External Trade, volume I, contains principles and definitions used in the external trade statistics. Central Bureau of Statistics, Oslo, 5 June 969. Petter Jakob Bjerve Kåre Ofstad

6 Innhold Oversikt Side. Innledning 7 2. Handelsstatistikken og driftsregnskapet overfor utlandet 7 3. Vareomsetningen med utlandet etter handelsstatistikken 9 4. Volum- og prisutviklingen 2 5. Utenrikshandelens fordeling på land 8 6. Utenrikshandelens fordeling pd tollsteder 23 Sammendrag på engelsk 25 Tabellregister 26 Vedlegg. Tidligere utkommet Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrd siden. juli Utenrikshandel, hefte, inneholder folgende tabeller: I. Innførsel og utførsel fordelt på kapitler og posisjoner etter Brusselnomenklaturen (BTN). II. Innførsel og utførsel fordelt på vareslag etter Brusselnomenklaturen (BTN). Standardtegn Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Tall kan ikke oppgis Null 0 Mindre enn en halv av den brukte enhet Foreløpig eller beregnet tall

7 Contents General survey Page. Introduction 7 2. External trade statistics and the balance of current account 7 3. Imports and exports of goods included in external trade statistics 9 4. Index numbers of volume and price 2 5. External trade by country 8 6. External trade by port of entry 23 English summary 25 Index of tables 26 Appendices. Previously issued Publications issued by the Central Bureau of Statistics since July External Trade, volume, contains the following tables: I. Imports and exports by chapters and headings of the Brussels Nomenclature (BTN). II. Imports and exports by commodities of the Brussels Nomenclature (BTN). Explanation of Symbols Category not applicable Data not available Not for publication Nil 0 Less than half of unit employed Provisional or estimated figures

8 7 Oversikt. Innledning. I Utenrikshandel 968, hefte I, er det gjort rede for prinsippene for utarbeiding av statistikken over utenrikshandelen. Fra og med 959 gir statistikken oppgaver over generalhandelen mot i årene spesialhandelen. Overgangen fra spesialhandel til generalhandel har ført til en annen behandling i statistikken av varer som passerer Norge via transittopplag eller frilager. Endringen betyr imidlertid lite for sammenlikninger med tidligere år. Statistikken har etter hvert blitt utvidet til å omfatte nesten all innførsel og utførsel. Det er nå bare enkelte mindre transaksjoner som av praktiske grunner ikke tas med. I oppstillingen av Norges driftsregnskap overfor utlandet blir imidlertid disse poster tatt med som vareinnførsel (respektive vareutførsel) utenom handelsstatistikken. 2. Handelsstatistikken og driftsregnskapet overfor utlandet. Driftsregnskapet viser den betydning varehandelen har i Norges økonomiske samkvem med utlandet. Utførselen av varer (utenom skip) hadde i 968 en andel på 42,8 prosent av den totale eksportverdi av varer og tjenester mot 43,6 prosent året før. Utførselen av skip og bruttofrakter opptjent i skipsfart svarte i 968 for 47,4 prosent av eksportverdien (46,2 prosent i 967), mens inntektene fra tjenester (turistnæring m. v.) svarte for 9,8 prosent (0, prosent i 967). Av importutgiftene gikk 64,2 prosent til innførsel av varer (utenom skip), mens andelen året før var 62,2 prosent. Innførselen av skip og skipsfartens utgifter i utlandet svarte for 29,0 prosent av de samlede importutgifter mot 3,2 prosent i 967, og utgiftene til andre tjenester (lønnsutgifter i utenlandsk valuta, turistutgifter m. v.) for 6,9 prosent i 968 mot 6,6 prosent i 967.

9 8 Tabell. Driftsregnskapet overfor utlandet. Mill. kr. Balance of current account. Mill. kr. I * 968* Varer og tjenester: Eksport Vareutførsel etter handelsstatistikken, fob. Vareutførsel utenom handelsstatistikken Utførsel av skip Bruttofrakter opptjent i skipsfart Andre tjenester I alt I Import Vareinnførsel etter handelsstatistikken, cif. Vareinnførsel utenom handelsstatistikken Innførsel av skip Skipsfartens utgifter i utlandet Andre tjenester I alt I Importoverskott I Renter og stønader: Fra utlandet Renter, aksjeutbytte o.. Stønader Til utlandet Renter, aksjeutbytte o. Stønader I alt I alt I I Rente- og stønadsunderskott Underskott pd driftsregnskapet

10 9 3. Vareomsetningen med utlandet etter handelsstatistikken. Det ble i 968 innført varer (inkl. skip) for 9 33 mill. kr. Dette var 295 mill. kr. eller nær 2 prosent mindre enn i 967. Verdien av vareutførselen (inkl. skip) utgjorde 3 84 mill. kr. Stigningen fra året før var 430 mill. kr. eller 2 prosent. Innførselsoverskottet for varer (inkl. skip) som var 7 26 mill. kr. i 967, gikk ned til mill. kr. i 968, en nedgang på 24 prosent. Innførselen av skip utgjorde mill. kr. i 968, mot mill. kr. i 967. Utførselen av skip var 965 mill. kr. i 968 mot 522 mill. kr. i 967. Nettoimporten av skip gikk således ned med 44 mill. kr. Regnet uten skip økte verdien av vareinnførselen med 703 mill. kr. eller 4 prosent fra 967 til 968. Verdien av vareutførselen uten skip økte med 987 mill. kr. eller 9 prosent. Vareinnførselsoverskottet regnet uten skip gikk ned med 284 mill. kr. eller 6 prosent fra 967 til 968, mens det fra 966 til 967 var en stigning på 568 mill. kr. eller 3 prosent. Tabell 2. Verdien av innførselen og utførselen etter kvartal. Mill. kr. Value of imports and exports by quarter. Mill. kr. Innførsel I alt Uten skip Utførsel I alt Uten skip I alt Innførselsoverskott Uten skip 966. kvartal 2.» , , , ,2 39,9 03, , , , ,6 298,8 044, 3 92,4 3 54, , , 234,5 005,9 5 34, , ,3 2 75,3 2 48, 382,2 Året , ,6 68,2 0 32,2 6 00, , kvartal 2.» , , , ,0 965,3 67, ,6 4 69, ,9 2 78,7 839,7 388, , , , , 78,3 270,2 5 38, 4 50, 3 445, ,6 692,3 87,5 Året , ,5 2 4, ,4 7 25,6 5 03, 968. kvartal 2.» 3.» ,0 4 78,9 3 39,3 2 97,6 526,7 207, , , , ,2 579,0 83, , , 3 44, 2 762,6 329,9 09, , , , , 054,4 229, Aret , ,7 3 84,3 876, , ,2

11 0 Tabell 3. Innførselen fordelt på varesektorer og viktigere varer etter SITC-Rev. Mill. kr. Imports by sections and principal commodities of the SITC, Rev. Mill. kr Matvarer og levende dyr 452,7 475,0 438,4 Hvete, umalt 79,5 83,6 42,9 Annet umalt korn 43,0 74,9 72,7 Appelsiner, mandariner o 85,5 77, 87,0 Annen frisk frukt, heru. matter 200,4 202, 84,2 Roe- og rorsukker, raffinert 96,2 9,4 96,4 Kaffe, rd eller brent 24, 226,8 23,7 Oljekaker og -mjol 08, 09, 02,3. Drikkevarer og tobakk 5,9 58,9 96,5 Tobakk, ubearbeidd 65,3 6,7 82,6 2. Råvarer, ikke spiselige, unnt. brenselsstoffer 840,0 762, ,6 Oljefrø, -notter og -kjerner 200,8 79,6 69,8 Rundtømmer og rått tilskåret tommer 328,9 303,8 293,0 Skåret eller høvlet last 35,6 46,5 43,8 Nikkelmatte 452, 420,3 665,9 Manganmalm 02,3 0,6 22,8 Andre malmer av ikke-jernh. uedle metaller 8,2 7,3 85,0 3. Brenselsstoffer, smøreoljer, elektr. strøm m. v. 309,8 40, 520,2 Kull, koks og briketter 7, 49,5 64,3 Bensin 56,2 84,6 40,7 Petroleum og white spirit 79,5 77,0 70,5 Fyringsoljer 392,4 425,5 344,8 4. Dyre- og plantefett, -olje og voks 58,7 43,2 50,9 Fiske- og sjødyroljer 35,0 8,0 27,4 5. Kjemiske produkter 356,0 476,4 696,9 Uorganiske kjemiske produkter 469,9 5,6 637,4 Medisinske og farmasøytiske produkter 08,2 8,4 4,9 Plast, regenerert cellulose og kunstharpikser 238, 268,8 292,0 6. Bearbeidde varer, hovedsakelig primp. etter materiale 3 342, , ,4 Dekk og slanger til kjøretøyer og fly 84,6 95,, Papir og papp og varer derav 29,2 58,9 78,2 Garn og tråd 229,0 229,4 94,2 Tekstilvevnader 33,2 326,7 306,3 Andre tekstilvarer 28,9 298,3 33,8 Universaljern og -stål, plater av jern og stål 459,0 464,6 432,4 Bånd av jern eller stål 6, 69,3 62,2 Ror og -deler av jern eller stål 34,7 43,7 4,4 Kopper og -halvfabrikata 260,6 233,5 225,3 Aluminium og -halvfabrikata 04,2 22,7 50,5 Håndverktoy og maskinverktøy 80,3 83, 88,2 7. Maskiner og transportmidler 632,6 897,0 773,6 Kraftmaskiner, unnt. elektriske 36,3 37,6 292,7 Landbruksmaskiner og -redskap 209,0 206,2 235,4 Kontormaskiner 29,6 67,4 58,2 Metallbearbeidingsmaskiner 00,8 03, 09,5 Andre ikke-elektriske maskiner 86,4 432,4 287,9 Elektriske generatorer, motorer, omformere etc. 9,5 4,4 2,4 Andre elektriske maskiner 835,8 979,3 964,9 Personbiler 493,7 533,8 550,9 Lastebiler og varebiler 200,5 222,0 222, Luftfartøyer 95,3 23,4 240,9 Skip 2 402, , 2 725,6 8. Forskjellige ferdige varer 273,7 508,0 704,3 Klær og hodeplagg 446,9 536,4 582, Instrumenter og app., vitenskap., optiske etc. 67,3 87,5 85,9 9. Varer, ikke gruppert etter art 62,6 50, 45,5 I alt 7 69, ,6 9 33,3

12 Tabell 4. Utførselen fordelt på varesektorer og viktigere varer etter SITC-Rev. Mill. kr. Exports by sections and principal commodities of the SITC, Rev. Mill. kr Matvarer og levende dyr 600,8 78,9 66,0 Ost 58,2 68,4 63,5 Fisk, fersk, kjølt eller fryst 420,6 367,8 422,0 Fisk, saltet, tørket eller røykt 373,2 385, 338,4 Krepsdyr og bløtdyr, også tilberedt eller konservert 76,7 76,4 69, Fisk, tilberedt eller konservert 83,9 80,3 82,2 Sildemjøl 323,7 523,6 428,3. Drikkevarer og tobakk 8, 20,9 29,2 2. Råvarer, ikke spiselige, unnt. brenselsstoffer 356,5 359,3 54,4 Huder og skinn, unnt. pelsskinn, uberedte 36,9 3,0 30,0 Minkskinn 96,0 82,7 208,9 Mekanisk papirmasse 270, 249,0 294,7 Dissolvingmasse 07,3 25,6 92,6 Sulfittcellulose, bleikt, unnt. dissolvingmasse 58,9 45,2 77,6 Urøstet svovelkis 65, 56,9 64, Jernmalm 84,5 3,5 50,4 Malm av ikke-jernholdige uedle metaller 67,0 64,3 79, 3. Brenselsstoffer, smoreoljer, elektr. strom m. v. 92,6 223,0 296,5 Mineraloljeprodukter 50,2 68,8 20,8 4. Dyre- og plantefett, -olje og voks 367,9 30,4 205,4 Sildolje, rå 96,6 39,9 45,2 Andre fiske- og sjodyroljer 59,2 35,6 47,6 Bearbeidd dyre- og plantefett, -olje og voks 205,5 26,9 04,5 5. Kjemiske produkter 978,9 989,5 097,4 Organiske kjemiske produkter 64,6 77,6 73,6 Uorganiske kjemiske produkter 206,2 238,4 283,6 Nitrogengjødsel 36,6 236,3 257,3 Plast, regenerert cellulose og kunstharpikser 28,3 48,2 74,2 6. Bearbeidde varer, hovedsakelig grupp. etter materiale 4 360, 4 476, ,6 Avispapir 230,8 285,3 359,6 Trykk- og skrivepapir, ellers 209,4 22,9 234,9 Kraftpapir og kraftkartong 86, 86,6 97,3 Annet maskinlaget papir og papp, ikke videre bearbeidd, i ruller eller ark 98,5 89,4 76,9 Pergament- og greaseproofpapir 62,7 78,5 90,2 Garn og tråd 64,4 64,7 63,7 Råjern 68,5 56,9 63,3 Ferromangan 00,6 0,7 6,2 Andre ferrolegeringer 38,2 340,6 46,0 Stenger, profiler, valsetråd m. v. av jern og stål. 35, 45,5 49,0 Kopper og -halvfabrikata 23,3 202,2 22,2 Nikkel og -halvfabrikata 375,3 406, 454,7 Aluminium og -halvfabrikata 207,6 4,0 572,5 Sink og -halvfabrikata 9, 79,5 04,6 Andre uedle metaller, unntatt jern og stål 43,4 38,4 30,8 7. Maskiner og transportmidler 855, , , Kraftmaskiner, unntatt elektriske 68,0 5, 82,9 Landbruksmaskiner og redskap 65,8 68,6 82,8 Kontormaskiner 38,5 32,7 9,6 Maskiner for lofting, lasting og lossing 0,5 62,2 77,5 Elektriske kraftmaskiner og bryteranlegg 72,9 76,4 76,3 Telekommunikasjonsapparater 66, 78,7 85, Elektriske husholdningsartikler 62,2 73,8 79,4 Skip 847,0 52,5 964,8 8. Forskjellige ferdige varer 376,7 437,2 482,0 Klær og hodeplagg 86,4 95,2 9,6 9. Varer, ikke gruppert etter art 60,8 59,7 59,7 I alt ,2 24,0 3 84,3

13 2 4. Volum- og prisutviklingen. Tabell 5. Volum- og prisindekser for innførsel og utforsel (uten skip) og bytteforholdet overfor utlandet Index numbers of volume and unit value of imports and exports (excl. ships) and terms of trade. Volumindeks Prisindeks Innførsel Utførsel Innførsel Utførsel Indeks for bytteforholdet kvartal » » » kvartal » » » Forholdet mellom prisindeksene for utførsel og innførsel. Volumet av vareinnførselen uten skip økte med 7 prosent fra 967 til 968. Bortsett fra 2. kvartal, som viste en svak nedgang sammenliknet med 2. kvartal 967, var alle kvartalstallene større enn året før. Særlig stor var stigningen i importvolum for varegruppene andre matvarer (kjøtt og kjøttvarer), drikkevarer og tobakk, rå gjødningsstoffer og rå mineraler, malmer, dyre- og plantefett, plastråstoffer og andre kjemiske produkter. Det var relativt sterk nedgang i importvolumet for gruppene fôrstoffer og varer av metaller. Volumet av vareutførselen (uten skip) steg med 3 prosent fra 967 til 968. Alle kvartalstallene var større enn året før. Størst var økingen for gruppene brenselsstoffer med 36 prosent og for metaller, unntatt jern og stål, med 27 prosent. Gruppene malmer, kjemiske grunnstoffer og forbindelser, kunstgjødsel, plastråstoffer, papir og papp og jern og stål viste også sterk øking i eksportvolum. For matvarer vesentlig fra jordbruket ble det registrert en volumnedgang på 20 prosent. Også for gruppene tilberedt eller konservert fisk, fôrstoffer og dyre- og plantefett ble det registrert relativt sterk nedgang i eksportvolumet. Det gjennomsnittlige prisnivå for 968 lå 2 prosent under fjorårets for innførselen og 3 prosent under for utførselen, slik at bytteforholdet ble dårligere. På innførselssiden ble det registrert nedgang i prisene for alle varegrupper unntatt fôrstoffer, malmer og metaller (unntatt jern og stål). Blant utførselsvarene hadde dyre- og plantefett et prisfall på 26 prosent. Også gruppene fersk og saltet fisk, fôrstoffer, kunstgjødsel og maskiner viste relativt sterk nedgang i eksportprisene. På den annen side hadde uberedte huder og skinn forholdsvis sterk prisstigning. Årlige gjennomsnittspriser for en del viktigere utforselsvarer i årene er gitt i tabell

14 3 Taliell 6. Gjennomsnittspriser ved utførsel av viktigere varer. Kr. pr. tonn. Average prices of principal exported commodities. Kr./metric ton Meieriprodukter: Ost Fisk og fiskevarer: Fersk og kjølt fisk Rundfrossen fisk Frossen filet Torrfisk, torsk Tørrfisk, annen Klippfisk, torsk Klippfisk, annen Skalldyr, ikke hermetiske Røykt brisling, i olje Røykt småsild, i olje Fôrstoffer: Sildemjøl Pelsskinn: Minkskinn (pr. stk.) Dyrefett og -oljer: Tran Herdet spisefett Papirmasse og papir: Mekanisk masse Sulfittcellulo se Avispapir i Sulfatpapir Sul fittp apir Maskinpapp Greaseproof Malmer og metaller: Jernmalm Svovelkis, urostet Råjern og støpejern Ferrosilicium Ferrokrom Ferromangan Ferro silicoman gan Kopper, ulegert Aluminium, ulegert Sink, ulegert Nikkel, ulegert Ekskl. tynntrykk.

15 Gr. nr. Varegruppe SITC gr Kvartal Aret 968 Kvartal Aret Korn og kornvarer 04 Frukt og grønnsaker 05 Sukker og sukkervarer 06 Kaffe, te, kakao og krydderier 07 Andre matvarer 00-03, 09 Fôrstoffer 08 Drikkevarer og tobakk, Matvarer, drikkevarer, tobakk f Oljefrø, -nøtter og -kjerner 22 Tømmer, trelast og kork 24 Tekstilfibrer og avfall derav.. 26 Rå gjødningsstoffer og rå miner. 27 Malmer og avfall av metall Dyre- og plantefett 4-43 Andre råvarer, unnt. brenselsstof 2, 23, 25, 29 Råvarer, unnt. brenselsstoffer , 4-43 Mineralolje og mineraloljeprod. 33 Andre brenselsstoffer 32, 34, 35 Brenselsstoffer I Kjemiske grunnstoffer og forbindelser Plast, regenerert cellulose og kunstharpikser Andre kjemiske produkter Garn og tråd Metervarer og klær Produkter av ikke-metalliske mineraler Jern og stål Metaller, unnt. jern og stål Varer av metaller, i. e. n Maskiner og appan Ler Transportmidler, unnt. skip.. Instrumenter etc. Andre bearbeidde varer , unnt. 65, , unnt. skip , 8-83, 85, 89, 9 72f f Bearbeidde varer, unnt. matvarer, drikkevarer og tobakk I alt uten skip 0-9 unnt. skip Skip del av I alt med skip

16 for hovedgrupper av varer. 96 = 00. unit value by principal commodity groups. 5 Volumindeks Prisindeks Kvartal Aret Kvartal Aret Kvartal Aret Kvartal Aret Gr.nr f f f f Ì J

17 6 Tabell 8. Utførsel. Verdi-, volum- og prisindekser Exports. Index numbers of value, volume and Verdiindeks Gr. nr. Varegruppe S ITC gr Kvartal Kvartal Aret Aret Matvarer, vesentlig fra jordbruket 00-02, 04, Fisk, fersk og saltet' Fisk, tilberedt eller konservert Andre matvarer, drikkevarer, tobakk 06, 07, Fôrstoffer, unnt. korn Matvarer, drikkevarer, tobakk Huder og skinn, uberedte Tommer og trelast Papirmasse og papiravfall Rd gjoadningsstoffer og rd miner Malmer og avfall av metall Dyre- og plantefett Andre råvarer 22, 23, 26, Råvarer, unnt. brenselsstoffer , Brenselsstoffer Kjemiske grunnstoffer og f orb Kunstgjødsel Plast, regenerert cellulose og kunstharpikser Andre kjemiske produkter 52-55, 57, Papir og papp og varer derav Garn, metervarer og klær 65, Jern og stål Metaller, unnt. jern og stål Varer av metaller, i. e. n Maskiner og apparater, instrumenter og transportmidler, 7, 72, 73, unnt. unnt. skip skip, Andre bearbeidde varer 6-63,66, 8-83, 85,89, Bearbeidde varer, unnt. matvarer, drikkevarer og tobakk I alt uten skip 0-9 unnt. skip Skip del av I alt med skip Inklusive fryste, pillede reker. Inclusive frozen, shelled shrimps.

18 , for hovedgrupper av varer. 96 = 00. unit value by principal commodity groups. 7 Volumindeks Prisindeks Kvartal. 2. I Ara Kvartal Kvartal Kvartal Aret Aret. I Aret Gr.nr _.. 2

19 8 5. Utenrikshandelens fordeling på land. De nordiske lands andel av vår samlede innførsel var 28 prosent i 968 mot 27 prosent i 967. Holdes skip utenfor, økte vareimporten fra de nordiske land med 392 mill. kr. eller 0 prosent fra 967 til 968. Innførselen fra Sverige var større enn fra noe annet land. Det var imidlertid en nedgang i totalimporten fra Sverige på 05 mill. kr. pd grunn av betydelig mindre skipsimport. Skipsimporten fra Sverige var 802 mill. kr. i 968 mot 77 mill. kr. i 967. Holdes skip utenfor økte vareimporten fra Sverige med 270 mill. kr. eller 0 prosent. Importverdien steg sterkt for varegruppene tømmer og trelast, papirmasse, mineralolje og mineraloljeprodukter og for aluminium, mens det var nedgang i importen av jern og stål. Innførselen fra Danmark økte med 87 mill. kr. Det var en nedgang i skipsimporten på 20 mill. kr. Holdes skip utenfor, økte vareimporten med prosent. Størst verdiøking ble registrert for gruppen klær, men verdiøkingen fordelte seg ellers på flere varegrupper. Innførselen fra Finland steg med 47 mill. kr. Av dette utgjorde 22 mill. kr. økt innførsel av skip. Innførselen fra Island viste forholdsvis sterk nedgang, vesentlig på grunn av mindre import av rd sildolje. De nordiske lands andel av utførselsverdien var 24 prosent i 968 mot 26 prosent i 967. Det var betydelig mindre eksport av skip til alle de nordiske land. Skipseksporten til disse landene var 92 mill. kr. i 968, mot 370 mill. kr. i 967. Holdes skip utenfor økte vareeksporten med 299 mill. kr. eller 0 prosent. Det ble registrert eksportøking til Sverige bl. a. for gruppene elektrisk kraft, kunstgjødsel, plastråstoffer, metaller og varer av metaller og maskiner og apparater. Det var en nedgang i skipseksporten på 85 mill. kr. Totaleksporten til Danmark endret seg lite fra 967. Det var imidlertid ganske store variasjoner mellom de enkelte varegrupper. Således var det større eksport av mineralolje og mineraloljeprodukter, jern og stål og maskiner og apparater, mens det ble registrert nedgang i eksporten av kunstgjødsel og i skipseksporten. Mindre skipseksport til Finland og Island førte til nedgang i den totale eksport til disse landene. Innførselsoverskottet overfor de nordiske land var i alt 970 mill. kr. i 968, dvs. en nedgang fra året før på 02 mill. kr. eller 5 prosent. Nedgangen i innførselsoverskottet kan i sin helhet føres tilbake til samhandelen med Sverige, hvor overskottet ble redusert med 259 mill. kr. eller 4 prosent. Det var sterk stigning i innførselsoverskottct overfor Danmark og Finland. Utforselsoverskottet overfor Island ble relativt sterkt redusert. Innførselen fra landene i Det europeiske frihandelsforbund (FIN/EFTA) utgjorde 43 prosent av vår samlede import i 968. (44 prosent i 967). Innførselsverdien var 336 mill. kr. mindre i 968 sammenliknet med 967, dvs. en nedgang på 4 prosent. Holdes skip utenfor steg innførselsverdien med 248 mill. kr. eller 4 prosent. Innførselen fra Storbritannia viste en nedgang på 4 prosent fra 967, 8 prosent når skip holdes utenfor. Utførselen til FIN/EFTA-landene økte med 45 mill. kr. eller 8 prosent. Områdets andel av vår eksport var vel 45 prosent i 968 (47 prosent i 967). For Sverige ble det registrert en stigning i eksportverdien på 8 prosent og for Storbritannia en stigning på prosent. Det samlede innførselsoverskott overfor FIN/EFTA-landene var mill. kr. i 968, dvs. en nedgang fra året før på 787 mill. kr. eller 28 prosent. Samhandelen med Storbritannia i 968 viste et utførselsoverskott på 275 mill. kr. mot et innførselsoverskott på 384 mill. kr. i 967.

20 9 Innførselen fra landene i Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC), eller Fellesmarkedet, var i alt 65 mill. kr. eller 3 prosent mindre enn i 967. Områdets andel av importen var 25 prosent i 968, som i 967. Totalt sett viste importen fra Vest-Tyskland liten endring. Det var stigning i importen fra Frankrike, men betydelig mindre import fra Italia og Nederland. Norges utførsel til Fellesmarkedet økte med 346 mill. kr. eller 2 prosent fra 967 til 968. Fellesmarkedets andel fi v eksportverdien var 23 prosent, som i 967. Eksporten til Vest-Tyskland viste en verdiøking på 27 mill. kr. eller 8 prosent, vesentlig på grunn av økt eksport av malmer, papir, jern og stål, aluminium og skip. Det samlede importoverskott overfor Fellesmarkedet var 528 mill. kr. i 968. Det svarer til en nedgang på 25 prosent fra året før. Overskottet ble sterkt redusert overfor Vest-Tyskland og Nederland. Et importoverskott på 89 mill. kr. i samhandelen med Italia i 967 ble endret til et eksportoverskott på 57 mill. kr. i 968. Samhandelen med Belgia gav vesentlig større importoverskott. Om lag 85 prosent av vår innførsel kom i 968 fra land tilsluttet OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling), mot 86 prosent i 967. Utforselens verdiandel var 8 prosent i 968 mot 82 prosent i 967. Innforselsoverskottet overfor disse landene totalt ble redusert med 586 mill. kr. eller 24 prosent. I samhandelen med OECD-landene utenfor Europa var det sterk øking i importen fra Canada (nikkelmatte) og fra USA (transportmidler, aluminiumoksyd). Det var betydelig mindre import av skip fra Japan. I samhandelen med USA var det relativt stor øking i eksporten av fisk og fiskevarer, skinn og aluminium. Innførselsoverskottet overfor Canada og USA viste sterk stigning. De østeuropeiske land svarte for 3 prosent av vår samlede import og eksport i 968 som i 967. Innforselsoverskottet, som var 232 mill. kr. i 967, ble redusert til 73 mill. kr. i 968. I varebyttet med utviklingslandene (se definisjonen under note 6 til tabell 2) steg importverdien med i alt 257 mill. kr. (6 prosent) fra året før. Landenes andel av den totale importverdien var 9 prosent i 968. (8 prosent i 967). Samhandelen med de enkelte land viser gjerne store forskyvninger fra år til år. Importen av rå mineralolje viste sterk stigning fra Libya, Bahrein og Katar, Irak, Iran, Muskat og Oman og Saudi-Arabia. Ellers var det forholdsvis sterk importøking fra Marokko (sitrusfrukter), Jamaica og Surinam (aluminiumoksyd). På den annen side var det nedgang i importen fra Ghana (manganmalm), Argentina (hvete og mais) og Guyana (manganmalm, aluminiumoksyd). Utviklingslandenes andel av den samlede eksportverdi var 2 prosent i 968 ( prosent i 967). Det var en ()king i eksportverdien til disse landene på 39 mill. kr. eller 30 prosent. En vesentlig del av eksportøkingen skyldes salg av skip og båter, men det ble også registrert økt vareeksport til Ghana (sement), Cuba (klippfisk), Argentina (aluminium) og Venezuela (koks). Det var svikt i eksporten av tørrfisk til Nigeria og klippfisk til Brasil. Eksporten av kunstgjødsel til India gikk sterkt tilbake.

21 20 Tabell 9. Samhandelen med de viktigste land. Mill. kr. Trade with principal countries. Mill. kr. Land Innførsel Utførsel Europa 2 755, , ,3 8 79,5 9 66, ,2 Sverige 3 226,9 3 85,8 3 7,0 709,0 944, ,5 Danmark 996,9 227,5 34,4 790,8 977,5 977,3 Finland 92,9 279,0 325,9 237,5 256,6 246,9 Island 28, 7,8 8,0 03,0 90,3 66,5 Belgia og Luxembourg 383,5 4,4 428,5 22,5 257,3 234,6 Frankrike 532,4 589, 650,7 334,9 340,3 34,6 Hellas 7,5 3,8 9,8 27,8 55,9 36,9 Italia 345,9 49,3 397,9 35,7 402,2 454,5 Nederland 758,0 762,7 65,9 34,0 346,5 390,9 Polen 96,3 2,6 37,3 84,6 82,4 84,2 Portugal 46,3 66,8 76,9 34,2 67,7 67,8 Sovjetunionen 225,3 253,2 93,9 03,8 33,4 35,9 Spania 28,7 29,3 36,9 57,3 32,9 40, Storbritannia og N.-Irl ,8 2 78, ,2 2 0, , ,6 Sveits 302,0 329,5 342,4 2, 28,6 54,2 Tsjekkoslovakia 84,7 94, 80,7 54,7 54, 5,9 Vest-Tyskland 2 756, , , 496,9 545,2 86,2 Ost-Tyskland 59,0 75,7 76,8 45,7 48, 72,0 Østerrike 20, 63,0 65,8 65,8 6, 74,5 Andre land 04,8 29,5 42,2 73,5 94,2 32, Afrika 364,5 45,2 489, 493,6 588,4 746, Ghana 60, 80,0 67,5 6,4 2,2 27,5 Guinea 65,4 82,4 77,8 0, 0,0 0,0 Liberia 5,9,6 6,7 49, 286,8 448,5 Libya 68,5 2,9 48,4 3,4 3,6 6,5 Marokko 2, 8,0 30,9 6,4 3,6 8,0 Nigeria,0 9,5 22,3 20,3 73,0 49,5 Sør-Afrika 38,2 3,8 50,2 77,6 80,3 63,0 Andre land 94,3 70,0 85,3 20,3 8,9 43, Asia 239,4 983,5 737,6 405,6 6,3 667,0 Filippinene 37,9 5,4 22,0 9,0 30,9 22,0 Hong Kong 5,4 66,7 63,9 8,2 72,8 27,3 India 25, 22,9 2,8 32,4 75, 47,3 Irak 79,9 32,6 62,9 7,4 8,4 7,0 Israel 24,9 3, 32,3 2,0 20, 58,6 Japan 829,9 594,6 40,2 8,5 6,2 5,8 Kina, folkerepublikken 34,8 36,9 38,7 37,6 53,5 46, Saudi-Arabia 40,6 50,4 83,8 2,4 5,2 6,5 Andre land 4,9 32,9 272,0 49, 84, 236,4 Nord-Amerika 2 6, ,3 2 49, 264, 267,3 462,7 Canada 67,0 589,7 82,5 88,0 8,8 9,0 Jamaica 76,2 8,5 29,6 9,6 7,8 6,9 USA 283,2 257, 472,9 990,4 003,9 40,3 Andre land 85,8 89,0 67, 76, 73,8 224,5 Sur-Amerika 622,5 623,2 628,6 99,9 236,7 29,4 Argentina 66,7 73,9 56,7 24,2 27, 78,0 Brasil 95,4 86,3 85,0 05,9 35,3 35,8 Peru 4,2 8,4 6,4 30,7 20,5 24,3 Venezuela 77,7 73,6 76,7 20,7 20,5 36,0 Andre land 68,5 8,0 93,8 8,4 33,3 7,3 Oseania 7,0 30,2 96,6 85,5 9, 06,9 Austral-Sambandet 54,0,4 76,0 65,9 80,5 92,5 Andre land 7,0 8,8 20,6 9,6 0,6 4,4 I alt ,5 I 9626,6 I 933,3 I 68,2 24,0 3 84,3

22 9 Tabell 0. Samhandelen med de viktigste land. Prosent. Trade with principal countries. Percentages. Land Innførsel iutførsel 968I Europa 74,3 73,4 Sverige 8,8 9,4 Danmark 5,8 6,2 Finland,,4 Island 0,2 0, Belgia og Luxembourg 2,2 2, Frankrike 3, 3,0 Hellas 0, 0, Italia 2,0 2,5 Nederland 4,4 3,9 Polen 0,6 0,6 Portugal 0,3 0,3 Sovjetunionen,3,3 Spania 0,7 0,7 Storbritannia og N.-Irl. 3,7 4,2 Sveits,8,7 Tsjekkoslovakia 0,5 0,5 Vest-Tyskland 6, 3,6 Ost-Tyskland 0,3 0,4 Østerrike 0,7 0,8 Andre land 0,6 0,6 Afrika 2, 2, Ghana 0,4 0,4 Guinea 0,4 0,4 Liberia 0,0 0,0 Libya 0,4 0,6 Marokko 0, 0, Nigeria 0, 0, Sør-Afrika 0,2 0,2 Andre land 0,5 0,3 Asia 7,2 0, Filippinene 0,2 0, Hong Kong 0,3 0,3 India 0,2 0, Irak 0,5 0,2 Israel 0, 0,2 Japan 4,8 8, Kina, folkerepublikken. 0,2 0,2 Saudi-Arabia 0,2 0,2 Andre land 0,7 0,7 Nord-Amerika 2,3 0,5 Canada 3,9 3,0 Jamaica 0,4 0,6 USA 7,5 6,4 Andre land 0,5 0,4 Sør-Amerika 3,7 3,2 Argentina 0,4 0,4 Brasil, 0,9 Peru 0, 0,0 Venezuela,0 0,9 Andre land,,0 Oseania 0,4 0,7 Austral-Sambandet. 0,3 0,6 Andre land 0, 0, 7,8 9,2 6,8,7 0,0 2,2 3,4 0, 2,0 3,2 0,7 0,4,0 0,7 2,4,8 0,4 3,8 0,4 0,9 0,7 2,5 0,3 0,4 0,0 0,8 0,2 0, 0,3 0,4 9,0 0, 0,3 0, 0,3 0,2 5,9 0,2 0,5,4 2,9 4,3 0,7 7,6 0,3 3,3 0,3,0 0, 0,9,0 0,5 0,4 0, 78, 77,5 5,3 5,7 7, 7,9 2, 2, 0,9 0,7,9 2, 3,0 2,7 2,0,3 3, 3,2 2,8 2,8 0,8 0,7 0,3 0,5 0,9,,4, 8,9 9,3,,0 0,5 0,4 3,4 2,5 0,4 0,4 0,6 0,5,6,5 4,4 4,8 0, 0, 0,0 0,0,3 2,3 0,0 0,0 0, 0,, 0,6 0,7 0,7,,0 3,6 4,9 0,2 0,2 0,2 0,6 0,3 0,6 0, 0, 0,2 0,2,0,3 0,3 0,4 0,0 0,0,3,5,3 0,2 0,8 0,7 0, 0, 8,9 8,,5,3,8,9 0,2 0,2 0,9, 0,3 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,8 0,7 0,6 0,6 0,2 0, 76,3 5,2 7,,8 0,5,7 2,5 2,6 3,3 2,8 0,6 0,5,0,0 9,2, 0,4 3, 0,5 0,5 0,9 5,4 0,2 0,0 3,2 0,0 0, 0,4 0,5,0 4,8 0,2 0,2 0,3 0,,2 0,8 0,3 0,0,7 0,6 0,7 0, 8,2,6 2, 0,6,0 0,2 0,2 0, 0,8 0,7 0, I alt.. 00,0 00,0 I00,0 00,0 00,0 I00,0

23 22 Tabell. Innforsels- og utforselsoverskott i samhandelen med de viktigste land. Mill. kr. Import or export surplus in the trade with principal countries. Mill. kr. Land Innførselsoverskott Utførselsoverskott Europa 4 036, ,0 3 32, Sverige 57,9 87,8 62,5 Danmark 206, 250,0 337, Finland 22,4 79,0 44,6 Island 74,9 72,5 5.8,5 Belgia og Luxembourg 7,0 54, 93,9 Frankrike 97,5 248,8 309, Hellas 200,3 4.2, 342, Italia 89, 5,8 56,6, Nederland 444,0 46,2 225,0 Polen,7 30,2 53, Portugal 2, 9, Sovjetunionen 2,5.9,8 58,0 Spania 2.8,6.3,6 3,2 Storbritannia og N.-Irl. 239, 383,7 275,4 Sveits 80,9 200,9 88,2 Tsjekkoslovakia 30,0 40,0 28,8 Vest-Tyskland 259,9 3,3 856,9 Ost-Tyskland 3,3 27,6 4,8 Østerrike 54,3 0,9 9,3 Andre land 0, 68,7 64,7 Afrika 29, 73,2 Ghana 43,7 67,8 40,0 Guinea 65,3 82,4 77,8 Liberia 4.3,2 28.5,2 44.,8 Libya 65, 8,3 4,9 Marokko 4,7 4,4 22,9 Nigeria 09,3 63,5 27,2 Sør-Afrika 39,4 48,5 2,8 Andre land 26,0 48,9 57,8 Asia 833,8 37.2,2 070,6 Filippinene 8,9 5,5 Hong Kong 33,2 36,6 6, India.7,3 52,2 2.5,5 Irak 72,5 24,2 5.5,9 Israel 3,9,0 2.6,3 Japan 7,4 433,4 02.4,4 Kina, folkerepublikken.2,8.6,6.7,4 Saudi-Arabia 38,2 4.5,2 77,3 Andre land 35,6 34,2 5.,2 Nord-Amerika 852, 787,0 028,4 Canada 583,0 507,9 730,5 Jamaica 66,6 0,7 22,7 USA 292,8 253,2 332,6 Andre land 9.0,3 8.4,8 57,4 Sør-Amerika 422,6 386,5 33.7,2 Argentina 42,5 46,8 2.,3 Brasil 89,5 5,0 4.9,2 Peru.6,5.2,.7,9 Venezuela 57,0 53, 40,7 Andre land 50, 47,7 76,5 Oseania 39, 4,5 0,3 Austral-Sambandet 30,9,9 6,5 Andre land 8,2.6,2 2,6 I alt ,3 7 25, ,0

24 23 Tabell 2. Utenrikshandelen etter landområder. Mill. kr. Trade with regional groups of countries. Mill. kr. Innførsel Utførsel Nordiske land i Det europeiske frihandelsforbund (FIN/EFTA) Det europeiske fellesmarked (EEC) OECD-land Øst-Europa Utviklingsland Danmark, Finland, Island og Sverige. 2 Norge, Danmark, Finland, Sverige, Storbritannia og Nord-Irland, Portugal, Sveits og Østerrike. Italia, Vest-Tyskland, Belgia og Luxembourg, Nederland og Frankrike. 4 Land tilsluttet Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. 5 Albania, Bulgaria, Jugoslavia, Polen, Romania, Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia, Øst-Tyskland og Ungarn. 6 Afrika unntatt Sør-Afrika, Asia unntatt Japan og Kina, Nordog Sør-Amerika unntatt USA og Canada, Oseania unntatt Austral-Sambandet og New Zealand. Tabell 3. Innførselsoverskottet i utenrikshandelen etter landområder. Mill. kr. Import surplus in the trade with regional groups of countries. Mill. kr. Innførselsoverskott Nordiske land Det europeiske frihandelsforbund (FIN/EFTA) Det europeiske fellesmarked (EEC) OECD-land Ost-Europa Utviklingsland G. Utenrikshandelens fordeling på tollsteder. I 968 ble 46 prosent av innførselen regnet i verdi, angitt til tollbehandling i Oslo (med Fornebu). Prosentandelen var den samme i 967. For Bergen var andelen 8 prosent i 968, for Kristiansand, Stavanger og Tønsberg om lag 5 prosent og for Trondheim 3 prosent. Oslo er også vår viktigste utførselsby, men stillingen er mindre dominerende enn for innførselen. I 968 var Oslos andel av utførselsverdien noel- 20 prosent. (9 prosent i 967). Den nest viktigste by er Bergen, som hadde 2 prosent av utførselen i 968. Dernest kom Kristiansand med 7 prosent, Porsgrunn med 6 prosent og Drammen med 4 prosent. Ved utenrikshandelens fordeling på tollsteder blir varer som er kommet til ett tollsted og sendt med tollpass videre til et annet, regnet som innført ved

25 24 det tollsted der varen er angitt til tollbehandling. Utførselen omfatter de varer som er angitt til utførsel ved hvert tollsted. Varer som er angitt til utførsel ved ett tollsted og sendt videre med tollpass til et annet for å utføres derfra, blir altså regnet som utført fra det første tollstedet. Skip regnes som innført eller utført over det tollsted der rederiet har sitt hovedkontor. (Se ellers om prinsippene for utarbeidingen av statistikken i Utenrikshandel 968, hefte I.) Tabell 4. Innførselen og utførselen fordelt på tollsted. Mill. kr. Imports and exports by customs district. Mill. kr. Tollsted Innførsel Utførsel Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Oslo med Fornebu Kongsvinger Drammen Tønsberg Sandefjord Larvik Porsgrunn Skien Arendal Kristiansand 83 3 Sandnes Stavanger Haugesund Sauda Odda Bergen Ålesund Kristiansund Trondheim Mosjøen Mo i Rana 8 74 Bodo Tromso Andre tollsteder I alt.. I 7 69 I I

26 25 English summary External Trade, volume I, contains definitions and principles used in the preparation of external trade statistics. The balance of current account shows the importance of imports and exports of goods in the Norwegian economic relationship with other countries. In per cent of the total export value of goods and services was covered by exports of goods, 47.4 per cent by gross receipts from shipping and exports of ships and 9.8 per cent by other services per cent of the total import expenses in 968 refers to imports of goods, 29 per cent to imports of ships and shipping expenditure and 6.9 per cent to other services. The value of imported goods and ships in 968 was 9 33 million kroner which is about 2 per cent less than in 967. The value of exported goods and ships was 3 84 million kroner, an increase of 430 million kroner or 2 per cent from 967. The value of imported ships in 968 was million kroner (3 724 million kroner in 967) and of exported ships 965 million kroner ( 522 million kroner in 967). Excluding ships, the value of imported goods was 703 million kroner or 4 per cent higher in 968 than in 967, and the value of exported goods 987 million kroner or 9 per cent higher. The volume of imported goods (excluding ships) increased by 7 per cent from 967 to 968 and of exported goods by 3 per cent. The average price level in 968 was 2 per cent lower than last year for imported goods and 3 per cent lower for exported goods. The trade with the Nordic countries covered 28 per cent in 968 of Norway's total imports (27 per cent in 967) and 24 per cent of the total exports (26 per cent in 967). Sweden is Norway's most important trade partner. Imports from the countries in the European Free Trade Association (FIN/ EFTA) covered 43 per cent of total imports in 968 (44 per cent in 967) and 45 per cent of the exports (47 per cent in 967). Imports from the countries in the European Economic Community (EEC) covered 25 per cent of total imports, and exports to these countries 23 per cent of total exports (the same percentages as in 967). About 85 per cent of imports, in 968 came from OECD-member countries (86 per cent in 967). The part of exports was 8 per cent in 968 (82 per cent in 967). The import value of the trade with developing countries increased by 257 million kroner (6 per cent) in 968 and the export value by 39 million kroner (30 per cent).

27 26 Tabellregister III. Innførsel og utførsel fordelt på hovedgrupper etter SITC-Rev. 28 IV. Innførsel og utførsel fordelt på varesektorer, grupper og vareposter etter SITC- Rev. 29 V. Innførsel og utførsel fordelt på hovedgrupper etter SITC-Rev. og de viktigste land 70 VI. Innførsel og utførsel fordelt på grupper etter SITC-Rev. og de viktigste land VII. Samhandelen med de enkelte land 9 VIII. Samhandelen med de enkelte land fordelt på grupper etter SITC-Rev. og de viktigste varer etter BTN 22 IX. Innførsel og utførsel fordelt på tollsteder og hovedgrupper etter SITC-Rev. 274 X. Innførsel etter vareslag og transportmåte 286 XI. Utførsel etter vareslag og transportmåte 287 XII. Innførsel til konsum, investering og vareinnsats 288 XIII. Tollintrader etter tollsted 290 XIV. Transitt av svensk jernmalm over Narvik 290 Side Index of tables III. Imports and exports by divisions of the SITC, Rev. 28 IV. Imports and exports by sections, groups and items of the SITC, Rev. 29 V. Imports and exports by divisions of the SITC, Rev. and principal countries. 70 VI. Imports and exports by groups of the SITC, Rev. and principal countries 82 VII. Imports and exports by country 9 VIII. Imports and exports by country and by groups of the SITC, Rev. and principal commodities of the BTN 22 IX. Imports and exports by customs district and by divisions of the SITC, Rev. 274 X. Imports by commodity and mode of transport 286 XI. Exports by commodity and mode of transport 287 XII. Imports for consumption, fixed capital formation and input 288 XIII. Customs duties by port of entry 290 XIV. Transit of Swedish iron ore over Narvik 290 Page

28 27 Tabeller

29 28 Tabell III. Innførsel og utførsel fordelt på hovedgrupper etter SITC-Rev. Imports and exports by divisions of the SITC, Rev. Hovedgruppe Division Innførsel Imports Utførsel Exports 000 kr. 000 kr. 00 Levende dyr Kjøtt og kjøttvarer Meierivarer og egg Fisk og fiskevarer Korn og kornvarer Frukt og grønnsaker Sukker, sukkervarer og honning Kaffe, te, kakao, krydderier og varer derav Fôrstoffer for dyr (unntatt umalt korn) Forskjellige matvarer Drikkevarer Tobakk og tobakksvarer Huder og skinn, uberedte Oljefrø, -nøtter og -kjerner Rågummi, også syntetisk og regenerert Tømmer, trelast og kork Papirmasse og papiravfall Tekstilfibrer og avfall Rd gjødningsstoffer og rd mineraler, i. e n Malmer og avfall av metall Animalske og vegetabilske råvarer, i. e n Kull, koks og briketter Mineralolje og mineraloljeprodukter Gass Elektrisk strøm Dyrefett og -oljer Plantefett og -oljer Bearbeidd dyre- og plantefett, -olje og voks Kjemiske grunnstoffer og forbindelser Mineralsk tjære og rd kjem. av kull, olje og gass Farge- og garvestoffer Medisinske og farmasøytiske produkter Flyktige oljer, parfymestoffer, toalett-, rengjørings- og pussemidler Kunstgjødsel Sprengstoffer og pyrotekniske artikler Plast, regenerert cellulose og kunstharpikser Kjemiske produkter, i. e n Lær, lærvarer og beredte pelsskinn Gummivarer Varer av tre og kork (unntatt møbler) Papir og papp og varer derav Garn, metervarer og ferdige tekstiler Varer av ikke-metalliske mineraler Jern og stål Metaller, unntatt jern og stål Varer av uedle metaller Maskiner, ikke-elektriske Elektriske maskiner, apparater og materiell Transportmidler Herav skip over 00 br.t Sanitær-, varme- og lysutstyr Møbler Reiseeffekter, vesker o Klær og hodeplagg Skotøy Instrumenter; fotografiske og optiske art.; ur Forskjellige ferdige varer, i. e n Forskjellige varer og transaksjoner I alt

30 29 Tabell IV. Innførsel og utførsel fordelt på varesektorer, grupper og vareposter etter SITC-Rev. Imports and exports by sections, groups and items of the SITC, Rev. Vareposter Item Vareslag Commodity Innførsel Imports Mengde Verdi Quantity Value 000 kr. Utførsel Exports Mengde Verdi BTN2 Quantity Value 000 kr. 0 Matvarer og levende dyr Levende dyr stk Storfe Sauer, lam og geiter Svin Fjærfe Hester, esler, muldyr og mulesler Levende dyr, i. e n A 80 Kjøtt, ferskt, 003 kjølt eller fryst tonn Kjøtt av storfe A 0 20 Kjøtt av sau og geit B 0 30 Kjøtt av svin C 0 40 Fjærfe, slaktet og spiselig slakteavfall oav fjærfe, unntatt lever Kjøtt av hest 02.0 D 0 60 Spiselig slakteavfall av dyr som går inn under varepostene 00 0, 00 20, og E 0 8 Lever av fjærfe Kjøtt og spiselig avfall, i. e. n Kjøtt, tørket, saltet eller røykt, ikke hermetisk Bacon, skinke og annet tørket, saltet eller røykt svinekjøtt Annet kjøtt, tørket, saltet eller røykt Kjøttvarer og kjøtthermetikk Kjøttekstrakter og kjøttsafter Pølser, hermetiske og andre Kjøtt i. e. n., hermetisk og annet Mjølk og fløte Mjølk og fløte, konservert eller kondensert Mjølk og flote, tørr (i fast form som blokker eller pulver) Mjølk og fløte, frisk 23 _ 86 _ 023 Smør Smør Ost og ostemasse Ost og ostemasse A B A B stk. = numbers or heads, kg kilogrammes, tonn = metric tons, 000 = thousand litres, m 3 = cubic metres, par = pair, br.t. = gross tons,.. = quantity not recorded. 2 Brusselposisjonen for de 5-sifrede vareposter. Del av posisjon er angitt ved bokstav. Se også krysskoden BTN/SITC i statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen. The heading of the Brussels nomenclature corresponding to the 5 digit SITC item. The letters indicate part of a heading. See also the cross reference code BTN ISITC in the Commodity list for external trade. 3 i. e. n. = ikke ellers nevnt. Not elsewhere specified or included.