Her følger en prosjektbeskrivelse for et forskningsprosjekt som vil starte opp høsten 2007.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Her følger en prosjektbeskrivelse for et forskningsprosjekt som vil starte opp høsten 2007."

Transkript

1 Trond Skaftnesmo Erling Skjalgsonsgt Haugesund Epost: Tlf Til den det måtte angå! Den trehetlige organismen et multidimensjonalt meningsmønster The triune organism A Multidimensional Pattern of Meaning... At the core of Goethe s alternative science is a concept of the observer that is strikingly modern. Whereas Descartes advocated a complete separation between the thinker and the world, Goethe focused upon the individual s relationship with the world. He argued that it is impossible to conduct truly objective experiments because all scientists, whether they admit it or not, theorize each time they examine the world. (Astrida O. Tantillo: The Will to Create: Goethe s Philosophy of Nature)... Her følger en prosjektbeskrivelse for et forskningsprosjekt som vil starte opp høsten OM STIPENDIATENS BAKGRUNN Trond Skaftnesmo, født i Utdannet Naturforvalter ved UMB, 1983 og hovedfag filosofi ved UiO, Utgav boken Frihetens biologi i 2000 og Genparadigmets fall i Naturfagslærer i Steinerskolen - ungdomsskole og videregående siden Leder ved Institutt for steinerpedagogikk, Oslo, fra Har permisjon fra denne stillingen under stipendiatperioden, VEILEDERE Mine veiledere på dette prosjektet er: Dr. Scient Leif Aksel Hugo Skolegaten 9, NO-3484 Holmsbu Dr. Philos Terje Traavik, GenØK Postboks 6418, Forskningsparken i Breivika, NO-9294 Tromsø Leif Aksel Hugo er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, samt leder for Mastergradsprogrammet ved Rudolf Steinerhøyskolen, Oslo. Terje Traavik er professor og forskningssjef ved Norsk Institutt for Genøkologi, Tromsø (Nasjonalt senter for biosikkerhet). 1

2 PROSJEKTETS TEMATIKK Ideen om den trehetlige organismen (DTO) vært med oss i over 2000 år. Helt siden Platon lanserte den i sine dialoger (Staten og Faidros) har den dukket opp i ulike utgaver hos ulike tenkere. Det siste bidraget i så måte var utviklingen av hva vi kan kalle arketypen for økosystemet. Dette bildet var da også mitt første møte med DTO, skjønt ideen ikke ble markedsført under det navnet. Dette var midt på 1970-tallet, da økologien gjorde sitt inntog i skolen. Over hele verden var det en sterk bevissthet om hvor livsviktig, bokstavelig talt, dette relativt nye skolefaget var. Skjønt betegnelsen økologi ble introdusert allerede i 1869 (Ernst Haeckel), ble det et skolefag først 100 år senere. Ved Eugene Odums lærebok Fundamentals of Ecology (1953) ble faget tilrettelagt som undervisningsfag for universiteter og høyskoler. Men det skulle gå nok et tiår før det begynte å spre seg nedover i skolesystemet. Med sin brannfakkel av en bok, Silent Spring (1962), tente Rachel Carson omsider den ilden som trengtes. Den læreboken som ble brukt i vår ungdomsskoleklasse hadde tatt med det klassiske bildet av tjernet som økosystem. Muligens var det tatt direkte fra Eugene Odums lærebok, muligens det var noe omarbeidet. Budskapet var i alle fall det samme: Med solen som primær drivkraft opprettholder økosystemet en labil likevekttilstand som reguleres gjennom ulike sykluser, der stoff og energi strømmer gjennom systemet. Hovedsyklus er et kontinuerlig stoffkretsløp mellom tre grupper av organismer: 1. Produsenter: De grønne plantene som produserer levende, organisk stoff (biomasse) av døde, mineralske stoffer, av luft og vann og sollys. Denne prosessen fotosyntesen er grunnlaget for alt annet liv, og kalles derfor primærproduksjonen. 2. Konsumenter: Dyr som omsetter den biomassen produsentene har dannet. Dette skjer gjennom flere ledd; planteetere (primære konsumenter) og rovdyr (sekundære og tertiære konsumenter osv.) 3. Destruenter: Organismer hovedsaklig sopp og bakterier - som bryter ned dødt organisk materiale fra gruppe 1 og 2 og mineraliserer dette. Dette urbildet av økosystemet dvs. den idé som bildet uttrykte - hadde appell på flere måter: Det var for det første slående enkelt. Det var for det andre allment gyldig. (De unntakene som gjerne nevnes, f.eks. økosystemer med termisk og kjemisk energi som drivkraft, avhenger som integrerte deler av biosfæren i siste instans også av solens energi.) Dessuten presenterte det metaforisk eller realt økosystemet som en superorganisme, hvis sentrale kjennetegn er selvopprettholdelse i en labil likevekt eller homeostase. Dette pekte mot organismen som den sentrale og sammenbindende enheten for alt liv, fra cellen til biosfæren. Som kjent kom det siste punktet til å stå sentralt da James Lovelock presenterte sin Gaiahypotese tidlig på 1970-tallet. Men implisitt var det foregrepet allerede 20 år tidligere, da økologien ble introdusert som et eget universitetsfag. Dersom dette punktet oppfattes realt, og ikke bare metaforisk, vil det også innebære at økosystemet eller overhodet samspillet i naturen må forstås som en genuin biologisk kompleksitet, dvs. en 2

3 kompleksitet som ikke kan forklares nedenfra, fra atomnivå og opp. Den orden som her kommer til syne er livets egen orden. Vi har med en bios-logos å gjøre. Denne erkjennelsen var jeg den gang, som 16-åring, selvsagt ikke i stand til å formulere på denne måten. Det var mer snakk om en dunkel fornemmelse av en meningsdybde, som jeg vel kunne forbinde meg med selv om jeg ikke fullt ut kunne forstå den. En begrepsfesting av denne tanken om en bios-logos fikk jeg først et par år senere. Den var så å si en integrert del av begrepet om das dreigliedrige Organismus, som var utviklet av den østerrikske filosofen Rudolf Steiner. 1 Han presenterte dette begrepet første gang i boken Von Seelenrätseln (1917). Senere kom han stadig tilbake til det og utdypet det i flere retninger. Som antydet impliserte Odums bilde av økosystemet en holistisk og organisk forståelse av naturen. I sin presentasjonsform var bildet imidlertid nokså skjematisk og nakent. Den trehetlige strukturen ble presentert som et isolert biologisk faktum, som tilsynelatende ikke pekte ut over seg selv. Steiners bilde av DTO er i så måte annerledes. Hans bilde er multidimensjonalt, dvs. han beskriver en struktur som kommer til syne på flere nivåer. For Steiner er organismen en helhet som uttrykker seg på alle plan anatomisk, fysiologisk og psykologisk, eller: fysisk, vitalt og mentalt. Ifølge Steiner er det somatiske som helhet ikke bare hjernen organ for det psykiske liv, skjønt selvsagt på en differensiert måte. Samtidig er soma også et uttrykksfelt for det psykiske, slik at hver kroppsdel har en uttrykkskarakter som forteller om dens forbindelse til vårt indre liv. Mer om dette i kap. 2. I sin innledning til presentasjonen av DTO kommenterer Steiner først visse teorier som filosofen Franz Brentano hadde fremmet angående relasjonen mellom det fysiske og det psykiske. 2 Han avviser her at Brentanos forslag kan føre frem til klarhet, og presenterer så sitt alternativ: If we are seeking for the actual relation between psychic and physical, it will not do to take as our starting-point Brentano s distribution of psychic experience into representation [Vorstellen], judgement and the responses of love and hate. Partitioning in this way, we are led to shelve so many relevant considerations that we shall reach no reliable results. On the contrary we have to start from that very trichotomy of representation, feeling and will, which Brentano rejected. If we survey the psychic experience of representation as a whole, and seek for the bodily processes with which that experience is related, we shall find the appropriate nexus by relying substantially on the findings of current physiological psychology. The somatic correlatives to the psychic element in representation are observable in the process of the nervous system, extending into the sense organs in one direction and into the interior physical organism in the other. [ ] It is otherwise when we seek to determinate the somatic correlatives for feeling and willing. There we have first to 1 Rudolf Steiner ( ) er blant annet kjent som grunnleggeren av Steinerskolen (Waldorfskolen), som det i dag finnes ca 1000 av, fordelt på alle kontinenter. Han la også grunnlaget for det biologisk-dynamiske jordbruket, med dets bestemte økologiske profil. En kan på mange måter se Steiner som en tidlig økosof, skjønt han selv kalte sin egen tankeretning en antroposofi visdom om mennesket. 2 Mens Edmund Husserl ( ) gjerne kalles fenomenologiens far, må Franz Brentano ( ) med sin intensjonalitetslære kalles dens gudfar. Brentano var både Husserls lærer og Steiners lærer. En stor del av boken Von Seelenrätseln er viet kommentarer til og utlegninger av Franz Brentanos filosofi, som Steiner i hovedsak stilte seg sympatisk til. 3

4 blaze the requisite trail through the findings of current physiology. And once we have succeeded in doing so, we shall find that, just as representation is necessary related to nervous activity, so feeling must be seen as related to that vital rhythm which is centred in, and connected with, the respiratory system; bearing in mind that, for this purpose, the rhythm of breathing must be traced right into the outermost peripheral regions of the organism. [ ] Once we have seen the physiology of respiration in its true light, we are led on all hands to the conclusion that the psyche, in experiencing emotions, is supported by the rhythmic processes of breathing, in the same way that, in representation and ideation, it is supported by neural processes. And it will be found that willing is supported, in the same way, by the physical processes of metabolism. Steiner henviser her til en trehet av forestilling, følelse og vilje [Vorstellen, Fühlen und Wollen] - som korresponderer med hhv. nevrale prosesser, rytmiske prosesser forbundet med åndedrettet og metabolismen. Disse betegnelsene blir senere modifisert, presisert og nyansert en god del. Detaljene i dette kommer vi tilbake til senere, men en kort oppklaring og oversikt skal likevel gis. I Owen Barfields engelske oversettelse er Steiners betegnelse Vorstellen blitt til representation og ideation. På norsk kan vi her si forestilling eller mer presist forestillingsvirksomhet, siden det er en prosess vi snakker om. Men et enklere uttrykk, som også innreflekterer Steiners senere nyanseringer, ville rett og slett være tenkning. Den psykiske trehet som Steiner henviser til er altså helt enkelt tenkning, følelse og vilje. På den fysiologiske siden henvises det til nevrale prosesser som grunnlaget for tenkningen. Dette er ikke spesielt kontroversielt, selv ikke når Steiner senere snakker om nervesansesystemet som tenkningens fundament, idet han henviser til samspillet mellom nerver og sanser. Mer kontroversielt er det å betrakte åndedrettsrytmen som grunnlaget for det emosjonelle liv, og metabolismen som grunnlaget for viljeslivet. At visse strømninger innenfor psykologien ikke bruker betegnelser som vilje og viljesliv, er det minste problemet. Ordene lar seg forklare og begrepene lar seg begrunne. Det største problemet er at Steiner sprer psyken utover i kroppen, mens moderne fysiologi har bestemt seg for at hjernen er åstedet for alt psykisk liv. Slik var situasjonen allerede på Steiners tid, noe han selvsagt var godt kjent med. Og slik er situasjonen i store trekk fortsatt. Imidlertid synes det å skje en interessant utvikling nettopp på dette området. For eksempel går den innflytelsesrike nevrologen, Antonio Damasio, inn for å restituere kroppen som sjelens hus (Damasio,1994). Ifølge Damasio er alle hjerneprosesser kontinuerlig og intimt forbundet med rapporter fra kroppen. Ja, det er faktisk kroppens rapporter som genererer disse prosessene. Damasio anser altså kroppen som opprinnelsesstedet for hele vår psyke, mens hjernen formidler og speiler denne kroppsbundne psyken. Bortsett fra at Damasios tolkning har et gjennomført materialistisk utgangspunkt, er det her klare korrespondanser til Steiner. Også dette aspektet må vi imidlertid la ligge i denne omgang, da vi foreløpig kun vil tydeliggjøre hva som her menes med den trehetlige organismen. Den fysiologiske grunnlaget for det emosjonelle identifiserer Steiner i første omgang som åndedrettets rytmiske forløp. Senere presiserer han det til åndedrett og blodkretsløp og samspillet mellom dem, et supersystem som han for korthets skyld kaller det rytmiske 4

5 system. Når det gjelder viljeslivet, så korresponderer dette med all vår motorikk. Enhver viljesimpuls tenderer mot å manifestere seg i en motorisk aktivitet. Her er lemmene de sentrale organene. Men den energi som slik utløses og forbrukes i lemmenes muskelaktivitet, har sin opprinnelse i vår fordøyelse og vårt stoffskifte. For Steiner blir da dette det tredje supersystemet. Det som i ovenstående sitat kalles det metabolske systemet, begynner altså med fordøyelsen og ender i motorisk aktivitet. Alt etter det aktuelle fokus, betegner Steiner det alternativt som fordøyelse-stoffskiftesystemet eller bare stoffskiftesystemet. Begge betegnelser gjelder imidlertid en prosess som består av tre faser: fordøyelse > stoffskifte og forbrenning > muskelaktivitet. Steiner presiserer gjentatte ganger at alle tre systemer finnes overalt i kroppen. Organismen er altså trehetlig, ikke tredelt. Samtidig er det slik at hvert system dominerer eller har sitt sentrum i hver sin kroppsdel: Nervesansesystemet er sentrert i hodet, det rytmiske system i brystet og det metabolske systemet i buk og lemmer. Alt dette kan vi nå oppsummere i følgende tabell: ANATOMISK FYSIOLOGISK PSYKOLOGISK BEVISSTHETS- SENTRUM SYSTEM FUNKSJON NIVÅ Hode Nervesansesystem Tenkning Våken Bryst Rytmisk system Følelse Drømmende Buk og lemmer Metabolsk system Vilje Sovende Avstanden mellom Odums og Steiners teori er tilsynelatende stor, ikke bare tematisk, men også i form og innhold. Bortsett fra det trivielle faktum at begge bygger på en trehetsstruktur, er det ikke umiddelbart innlysende hva de to teoriene har med hverandre å gjøre. Som nevnt presenterte Odum økosystemets trehetlige struktur som et isolert biologisk faktum, som tilsynelatende ikke pekte ut over seg selv. Steiners modell er allerede i utgangspunktet multidimensjonal, og innbyr så å si til å utforske mulige tilknytninger til nivåer over og under organismen. Hvis det virkelig er en bios-logos vi står overfor, altså en genuin biologisk lovmessighet, ville den ikke da måtte manifestere seg på alle livets nivåer? Skjønt Steiner selv ikke detaljerte sin modell ned på organnivå, er det for eksempel nærliggende å spørre om modellen også kan appliseres på det enkelte organ. Hvis ja, ville det styrke troverdigheten til modellens gyldighet og universalitet. Ikke minst ville dette være tilfelle dersom en slik teoriutvikling skjedde helt uavhengig av Steiners teori. Dette ville nemlig være en sterk indikasjon på at modellen faktisk var lest ut av fenomenene selv, og ikke var kunstig uttenkt. En slik trehetsmodell på organnivå dukket da også opp tidlig på 1950-tallet, og da nettopp uten noen referanse til Steiners teori. Det var hjerneforskeren Paul MacLean som utviklet denne modellen. Som alle andre teorier innenfor hjerneforskningen er den selvsagt ikke 5

6 uomstridt. Men den er i dag likevel blitt en del av standardteoriene innenfor fagfeltet. Ja, et så sentralt funksjonsbegrep som det limbiske system hviler på denne teorien (jf. Greenfield, ). Vi skal utlede MacLeans teori i detaljer i kapittel 2.2. Men det må nevnes at korrespondansen med Steiners modell selvsagt ikke begrenser seg til en triviell trehetlig struktur. Den treheten MacLean påviser i hjernens vertikale struktur, synes nemlig å speile den samme treheten som Steiner beskriver på organismenivå. Meget kort gjengitt er MacLeans modell slik: Nyhjernen utgjøres av storehjernen, med hovedvekt på dens ytre lag, neocortex. Her er sentrum for den våkne dagsbevisstheten, for tenkning, høyere sanser og bevisst impuls- og handlingskontroll. Gammelhjernen utgjøres av mellomhjernen og det limbiske system (hypothalamus, amygdala og hippocampus). Her er sentrum for emosjonell adferd og regulering av biorytmer, som f.eks. søvn. Bevissthetsnivået knyttet til gammelhjernen kan sies å være halvvåkent, drømmeaktig. Reptilhjernen består av hjernestamme pluss lillehjerne. Her er sentrum for instinkthandlinger, balanse, muskelkoordinasjon og automatisert motorikk. Reptilhjernens bevissthetsnivå er vegetativt, søvnaktig. Å se hele organismen speilet i det enkelte organ, som her i hjernen, er en type holisme som kan være problematisk nok for mange naturforskere. Den utfordrer umiddelbart det ontologiske standpunktet som, mer eller mindre ureflektert, forutsettes i praktisk talt all naturvitenskapelig forskning: Den naturalistiske eller materialistiske monismen. Ifølge dette standpunktet er ideer ikke noe en finner legemliggjort i naturen, annet enn som enkle naturlover. Å finne en speiling av organismens trehet i det enkelte organ kan muligens forklares kausalt, og i så fall innordnes i en slik ontologi. Men å se en slik idé speilet i den andre retningen, opp mot det økologiske feltet, innebærer større ontologiske problemer. Også dette vil vi måtte utrede og drøfte nærmere. Her kan kort bare nevnes at det finnes mange forskere som mener å ha funnet slike forbindelser, og som har detaljert dem innenfor sine respektive felter. Steiner fremmer selv det synspunktet at evolusjonen - dyrenes fylogeni viser en suksesjon fra hode til lemmer. Dette perspektivet er blitt grepet opp og detaljert av Hans Jenny (1954) og senere av Ernst-Michael Kranich (1995). Andre forskere har utredet hvordan økosystemer og biomer manifesterer en tilsvarende organismetrehet (Suchantke, 2001). Det finnes endog en omfattende studie som leser den samme treheten ut av (eller inn i, det gjenstår å utrede!) pattedyrenes systematikk (Schad, 1971). Vi kommer i det følgende til å utrede, drøfte og sammenlikne DTO-teorier innenfor fem (til dels meget) ulike områder, som oppsummert i følgende tabell: 6

7 FENOMENOLOGISK FELT HOVEDKILDER (PUBLISERINGSÅR) 1. Organismen Platon (ca 360 f. kr.); Rudolf Steiner (1917) 2. Organ: hjernen Paul MacLean (1952); Matti Bergström (1991) 3. Økosystemer og biomer Eugene Odum (1953); Andreas Suchantke (2001) 4. Pattedyrenes systematikk Wolfgang Schad (1971); Fylogenese og ontogenese Hans Jenny (1954); Ernst-Michael Kranich (1995) Som sagt reiser synspunktet om en speiling av organismens trehet store ontologiske problemer. Men det innebærer også en stor epistemologisk utfordring: En sak er å tenke tanken om et slikt multidimensjonalt meningsmønster. Noe annet er å nærme seg spørsmålet vitenskapelig. Er det mulig? Hvordan da? Haugesund Trond Skaftnesmo 7

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

I morgen skal vi gjøre noe annet Dialog er grunnleggende i alt liv

I morgen skal vi gjøre noe annet Dialog er grunnleggende i alt liv I morgen skal vi gjøre noe annet Dialog er grunnleggende i alt liv Professor Ove Jakobsen Høstkonferanse Norsk Dialog Festsalen i Håndverkeren Oslo 22 oktober 2013 Illustrasjoner; Steinerhøgskolen - Avgangsutstilling

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse)

Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse) Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse) Selvopplevelse, selvforståelse, selvforstyrrelse: en fenomenologisk-eksistensiell plattform for terapeutisk dialog Paul Møller dr.med., spesialist

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si?

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? Det betenkeligste er at vi i disse betenkelige tider ennå ikke har begynt å tenke. Dette er interessante ord fra Martin Heidegger

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk Nærhetsetikk Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk relevans? Problemer med nærhetsetikk Profesjonsetikk som nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk?

Detaljer

berøringer med verden samspillet mellom naturfag og kunstfag

berøringer med verden samspillet mellom naturfag og kunstfag berøringer med verden samspillet mellom naturfag og kunstfag edvin østergaard seksjon for læring og lærerutdanning norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18. november 2014 «Naturen og det estetiske

Detaljer

Platon (427-347) Elev av Sokrates Dypt berørt av måten Sokrates døde på argumenterte mot demokrati («middelmådighetens tyranni») Sterkt påvirket av Parmenides, Heraklit, Pythagoras 1 Platon (427-347) Utviklet

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Design av sol-systemet. Jorda beskyttes mot kometer av to store gass-planeter: Saturn og...

Design av sol-systemet. Jorda beskyttes mot kometer av to store gass-planeter: Saturn og... Design av sol-systemet Jorda beskyttes mot kometer av to store gass-planeter: Saturn og... Design av sol-systemet Kometen Shoemaker-Levi 1000 ganger mer komet-nedslag uten Saturn og Jupiter Jupiter Jorda

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Økonomi i Økologisk Perspektiv

Økonomi i Økologisk Perspektiv Økonomi i Økologisk Perspektiv Miljøvernkonferansen 2014 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk HHB/UiN Risikosamfunnet I moderne samfunn skapes det ikke

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv.

Detaljer

Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje

Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje Livskvalitet Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje Hva er livskvalitet? QOL is proposed as a multi-scale, multi-dimensional concept that contains interacting objective and subjective elements (Costanza

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike

Detaljer

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hans Asperger/ Lorna Wing Hans Asperger (1944) skriver om symptomene hos som

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

TRENERROLLEN PEDAGOGISK PERSPEKTIV GEIR BANGSTAD 11. SEPTEMBER 2010

TRENERROLLEN PEDAGOGISK PERSPEKTIV GEIR BANGSTAD 11. SEPTEMBER 2010 TRENERROLLEN PEDAGOGISK PERSPEKTIV GEIR BANGSTAD 11. SEPTEMBER 2010 GEIR BANGSTAD Grunnfag Idrett, NIH Diplomtrener, Olympiatoppen/HiB Idrettspsykologi, HiB Bachelor Pedagogikk, UiB, UC Berkeley FECC 2009-2011,

Detaljer

Tyrannosaurus Test Adapt or Die!

Tyrannosaurus Test Adapt or Die! Tyrannosaurus Test Adapt or Die! Testdagen Odin 2014 Remi Hansen & Christian Brødsjø 26.09.2014 Promis Qualify AS 1 Om oss og tema Dinosaurer og evolusjon Context-driven testing filosofi og prinsipper

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter Ottawacharteret

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010, REA3011, REA3013 Årstrinn: Vg1,

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

L esson Learned Bransjesamarbeid for bedre læring fra uønskede hendelser. 30. 31. mai 2011, Clarion Airport Hotel Sola. Chul Aamodt, Mintra AS

L esson Learned Bransjesamarbeid for bedre læring fra uønskede hendelser. 30. 31. mai 2011, Clarion Airport Hotel Sola. Chul Aamodt, Mintra AS L esson Learned Bransjesamarbeid for bedre læring fra uønskede hendelser 30. 31. mai 2011, Clarion Airport Hotel Sola Chul Aamodt, Mintra AS Lesson Learned Bedre læring fra uønskede hendelser Lesson Learned

Detaljer

Service above self. (Det å gagne andre) Vi hjelper multihandikappede barn og ungdom i St. Petersburg til et bedre liv.

Service above self. (Det å gagne andre) Vi hjelper multihandikappede barn og ungdom i St. Petersburg til et bedre liv. Service above self. (Det å gagne andre) Vi hjelper multihandikappede barn og ungdom i St. Petersburg til et bedre liv. Prosjekt Perspektiver er et humanitært samarbeidsprosjekt mellom Bodø Mørkved Rotaryklubb

Detaljer

Service science : internasjonal forskning om tjenester og tjenesteutvikling

Service science : internasjonal forskning om tjenester og tjenesteutvikling Service science : internasjonal forskning om tjenester og tjenesteutvikling Tone Bratteteig digital.design@uio InterMedia & Inst. for Informatikk Universitetet i Oslo - bakgrunn: EU-consortium - service

Detaljer

Og her følger svaret fra Wikborg og Rein (Styret i Sanderød Vel) datert (sendt per mail) 29. juni 2015

Og her følger svaret fra Wikborg og Rein (Styret i Sanderød Vel) datert (sendt per mail) 29. juni 2015 Sverre V. Kaarbøe Fra: Sverre V. Kaarbøe Sendt: 30. juni 2015 07:52 Til: Moen, Tom Erling; Frank Jensen; Sara Nærstad; Bård Østby; Stareng; j-olh@online.no; oivind.svendsen@yahoo.no; 'Terje Bryne'; olefinholt@gmail.com;

Detaljer

PROGRAM vil bli lagt ut på nettet i løpet av desember. Se under: www.steinerinstituttet.no. Jeg melder meg på Kranich-seminaret: NAVN.

PROGRAM vil bli lagt ut på nettet i løpet av desember. Se under: www.steinerinstituttet.no. Jeg melder meg på Kranich-seminaret: NAVN. COGITO MARKED Bilder av dyrenes vesen Goetheanisme i pedagogikk og vitenskap SEMINAR MED ERNST MICHAEL KRANICH Tid: 12.-14. februar, 2004 Sted: R. Steinerhøyskolen, Berle Dr. Ernst Michael Kranich er en

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Tema. Informasjonsarkitektur Brukervennlighet/Usability Kommunikasjon som treffer målrettet kommunikasjon

Tema. Informasjonsarkitektur Brukervennlighet/Usability Kommunikasjon som treffer målrettet kommunikasjon Tema Informasjonsarkitektur Brukervennlighet/Usability Kommunikasjon som treffer målrettet kommunikasjon Ooops, sorry. I puked all over your web site. h"p://www.dokimos.org/ajff/ Unnskyld meg, men hva

Detaljer

Gud Skapelsen Ditt hjem

Gud Skapelsen Ditt hjem www.wholism.org Ved Beate Kvarmo 1. Bakgrunnsinformasjon Dette notatet går gjennom en del av innholdet på nettstedet www.wholism.org.. Det vil bli gitt et kort referat av noen sentrale punkter. Til sist

Detaljer

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden Da filsofen Hannah Arendt skrev The Human Condition (Arendt 1958) hadde hun opprinnelig tenkt å kalle boken Amor Mundi - For love of the world. Fagdagene Holbergprisen

Detaljer

Fagernesseminaret 2014

Fagernesseminaret 2014 Fagernesseminaret 2014 Torsdag 30. Januar Karen M. Kollien Nygaard Organisasjonspsykolog DU ER SMITTSOM Ditt lederskap påvirker p medarbeiderne dine! - hva vil du utrette? Speilnevronene Speilnevronene

Detaljer

MARKEDSFØRINGS- PLAN

MARKEDSFØRINGS- PLAN MARKEDSFØRINGS- PLAN Karatbars Program til Affiliate Partnere Du bestemmer selv om hva slags inntekt du ønsker å oppnå. Til sammen har du 7 valgmuligheter. 7 Muligheter for å oppnå inntekt 1. Direkte provisjon

Detaljer

CEREALFAGDAGEN 2009, tirsdag 9. juni. Hva påvirker smaken? Magni Martens Seniorforsker Nofima Mat Professor (h.c.) Københavns Universitet 18.06.

CEREALFAGDAGEN 2009, tirsdag 9. juni. Hva påvirker smaken? Magni Martens Seniorforsker Nofima Mat Professor (h.c.) Københavns Universitet 18.06. CEREALFAGDAGEN 2009, tirsdag 9. juni Hva påvirker smaken? Magni Martens Seniorforsker Nofima Mat Professor (h.c.) Københavns Universitet 18.06.2009 1 INNHOLD MAT/ korn/ bygg/ brød MENNESKE/ spiser brød

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Bevissthet, selvet - og hjernen smakebiter om

Bevissthet, selvet - og hjernen smakebiter om Biologisk psykiatri og Bevissthet, selvet - og hjernen smakebiter om s? kompleksiteten Torfinn Hynnekleiv Forholdet hjerne - bevissthet En rekke spørsmål. Eksempler: Komplekst - hva slags kompleksitet?

Detaljer

VEIEN TIL ROM: HVORDAN JEG BLE KATOLIKK (NORWEGIAN EDITION)

VEIEN TIL ROM: HVORDAN JEG BLE KATOLIKK (NORWEGIAN EDITION) VEIEN TIL ROM: HVORDAN JEG BLE KATOLIKK (NORWEGIAN EDITION) (first published 1999) Synopsis: Download A Veien Til Rom: Hvordan Jeg Ble Katolikk (Norwegian Edition) PDF ebook by Kjell Arild Pollestad Veien

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:

Detaljer

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? ved Arild Vatn, UMB Foredrag på seminaret Kan betaling for økosystemtjenester bevare verdens biologiske mangfold?. Miljøhuset, 26.11., 2013 1. Innledning

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

HOW TO GET TO TØI By subway (T-bane) By tram By bus By car Fra flyplassen

HOW TO GET TO TØI By subway (T-bane) By tram By bus By car Fra flyplassen HOW TO GET TO TØI TØI s offices are located on the 5th and 6th floors of the CIENS building in the Oslo Research Park (Forskningsparken). We recommend that one uses the subway (T-bane), tram or bus to

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) Garn Pickles Pure Alpaca 300 (350) 400 (400) g hovedfarge 100 (100) 150 (150) g hver av

Detaljer

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13 Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

NOEN RELIGIØSE STRØMNINGER

NOEN RELIGIØSE STRØMNINGER NOEN RELIGIØSE STRØMNINGER I VÅR TID I dette kapittelet skal du lære om: - Hva nyreligiøsitet er - Tenkemåter og fremgangsmåter i alternativbevegelsen - Fornyelse av gamle naturreligioner NOEN VIKTIGE

Detaljer

Webseminar med Azaris Fredriksen fra Norsk Senter for Bevissthet. Norsk Senter for Bevissthet - www.senterforbevissthet.no

Webseminar med Azaris Fredriksen fra Norsk Senter for Bevissthet. Norsk Senter for Bevissthet - www.senterforbevissthet.no Webseminar med Azaris Fredriksen fra Norsk Senter for Bevissthet Våre fire skapelsesnivåer NealeDonald Walschbeskriver i sin bok Morgendagens Gud en enkel og oversiktlig modell for å forstå hvordan vi

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler.

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31 Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 32 Eksempler på levende

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

Fisk og dyrevelferd. Siri Martinsen, veterinær NOAH - for dyrs rettigheter

Fisk og dyrevelferd. Siri Martinsen, veterinær NOAH - for dyrs rettigheter Fisk og dyrevelferd Siri Martinsen, veterinær NOAH - for dyrs rettigheter Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks, men har et dyrehold i den blå åkeren som aldri ville blitt akseptert i andre

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

2005 2014: UN decade for education for sustainable development

2005 2014: UN decade for education for sustainable development Teacher Education for sustainable development Oscarsborg 25 2727 november 2009 2005 2014: UN decade for education for sustainable development Aim: Focus on how education can contribute to sustainable ab

Detaljer

Hvorfor er du trener? Periodisering av mental trening i svømming. Tema og mål for økta. Oppdage sitt eget potensial!!!! 04.09.2012

Hvorfor er du trener? Periodisering av mental trening i svømming. Tema og mål for økta. Oppdage sitt eget potensial!!!! 04.09.2012 Periodisering av mental trening i svømming Anne Marte Pensgaard Fagansvarlig idrettspsykologi OLT & Professor i idrettspsykologi NIH Tema og mål for økta Forutsetninger for god mental trening Olympiatoppens

Detaljer

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 1 LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 REGLEMENT FOR BRUK AV KALKULATOR OG ORDBOK SE SISTE SIDE 1. STUDIEÅR (ØKAD/REV): Finansregnskap m/ikt (ØABED1000) Markedsføring og

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Periodeplan 8C uke 50-51 og 2

Periodeplan 8C uke 50-51 og 2 Periodeplan 8C uke 50-51 og 2 Østersund ungdomsskole skoleåret 2014/2015 Ordenselever : og Filip Uke 52: Mia og Emil E. : Tim og Emilla Hålvårsprøve Plan.økt RLE(til 14.50) Hege sprøve Svømming Valgfag

Detaljer

FRA TERSKEL TIL OVERSIKT - OPPLÆRINGSTILBUDET PÅ B2-NIVÅ

FRA TERSKEL TIL OVERSIKT - OPPLÆRINGSTILBUDET PÅ B2-NIVÅ Hvordan kan vi best tilrettelegge kurs for deltakere som har tatt Norskprøve 3, men ønsker å gå videre? Hva bør et kurs på B2- nivå innebære, og kan det være nyttig å skille mellom et ordinært B2-kurs

Detaljer

Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv

Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Det sentrale spørsmål Er vår adferd og preferanser

Detaljer

Vekeplan 10. klasse. Namn:. Veke 7 og 8. Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet

Vekeplan 10. klasse. Namn:. Veke 7 og 8. Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet Vekeplan 10. klasse Namn:. Veke 7 og 8 Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Tverrfagleg temaarbeid: Ei ulik verd Mål: Klare prøva godt. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet Tverrfagleg temaarbeid:

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

Trådløsnett med. Wireless network. MacOSX 10.5 Leopard. with MacOSX 10.5 Leopard

Trådløsnett med. Wireless network. MacOSX 10.5 Leopard. with MacOSX 10.5 Leopard Trådløsnett med MacOSX 10.5 Leopard Wireless network with MacOSX 10.5 Leopard April 2010 Slå på Airport ved å velge symbolet for trådløst nettverk øverst til høyre på skjermen. Hvis symbolet mangler må

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

S T R E S S FORSTÅELSE BEHANDLING

S T R E S S FORSTÅELSE BEHANDLING S T R E S S FORSTÅELSE BEHANDLING Dr Gunnar Rosén Cand Psychol The Pain Clinic Aker University Hospital Oslo Norway Gunnar@Stresslife.dk Dr Gunnar Rosén - The Pain Clinic Aker University Hospital - Oslo

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

Del 4 Å forløse Guds kraft gjennom bønn

Del 4 Å forløse Guds kraft gjennom bønn Del 4 Å forløse Guds kraft gjennom bønn Innledende om bønn En sterk tro på bønn, og et levende bønneliv i forhold til Gud, er en forutsetning for å kunne stå i en framgangsrik, kristen tjeneste over tid.

Detaljer