Kompetansepolitisk manifest for Oppland Arbeiderparti

Transkript

1 1 Kompetansepolitisk manifest for Oppland Arbeiderparti Det er mye vi ikke vet om framtiden, men det vi vet er at vi vil trenge kunnskap. Kunnskap trumfer alt. Jens Stoltenberg, nyttårstalen, Vedtatt på årsmøtet i Oppland Arbeiderparti Hafjell, mars 2010

2 2 Innholdsfortegnelse: 1. Vår visjon for kompetansefeltet Prioriterte satsningsområder Tidlig innsats og forebygging Bekjempe frafall Tydelige roller Barnehage Heldagsskolen Videregående opplæring Lærlinger Høyere utdanning Studentvelferd Livslang læring Finansiering av utdanningsløpet... 14

3 3 1. Vår visjon for kompetansefeltet Oppland Arbeiderparti skal sette kompetansepolitikken på dagsorden. Det viktigste prinsippet vi skal bygge vår politikk på er lik rett til utdanning. Gjennom systemkritiske analyser og politisk handlingskraft skal partiet vise vilje til å ta nødvendige politiske beslutninger. Partimedlemmene må kjempe for den offentlige fellesskolen. Kampen må føres på alle politiske nivåer i vårt samfunn. Medlemmene må samtidig lytte til behovene og utfordringene sektoren har. Verdens beste skole skapes gjennom den offentlige fellesskolen. Det er viktig å gi alle et godt utgangspunkt gjennom å sikre alle grunnleggende ferdigheter. Situasjonen er at mange barn og unge ikke innehar nødvendig kompetanse i skriving, regning og lesing. Arbeiderpartiet må definere politiske målsettinger for å løse denne utfordringen. Sosialdemokratiske verdier som likeverd, integrering og solidaritet er nødvendige elementer i forståelsen av og utforminga av politikken. Toleranse, respekt for enkeltmennesker og ikkedømmende holdninger er bærebjelkene når trygge læringsmiljøer og stimulerende arbeidsplasser skal bygges. Derfor aksepterer vi ingen form for diskriminering, og universell utforming skal ligge til grunn i alle sammenhenger. Framtidens arbeidsplasser trenger kompetanse, uavhengig av hvilken bransje det er snakk om. Derfor må vi ha mer læring og mer kunnskap i skolen. Og vi må tilpasse arbeidslivet slik at alle kan tilegne seg kunnskap underveis. Kompetanseutvikling er også forebygging mot sykefravær og utstøting i arbeidslivet. Bedrifter som legger til rette for læring og kompetanseutvikling, både individuelt og organisatorisk, er bedre rustet til å beholde arbeidskraft. I tillegg er den enkelte arbeidstaker bedre rustet mot sykemelding ved å bli synliggjort og få utviklingsmuligheter, Økonomiske begrensninger kan stå i veien for en fullgod kompetansepolitikk. Derfor vil Oppland Arbeiderparti jobbe for mer penger til kompetansefeltet. Kunnskap er så viktig at vi må vise politisk vilje til å prioritere det i budsjettene. Dette fordrer større bevilgninger til utdanning i statsbudsjettet. Oppland Ap vil: - verne om fellesskolen og de offentlige læringsarenaene. - gi barn og unge lyst og mulighet til å tilegne seg kunnskap. - utjevne sosiale forskjeller gjennom målrettet jobbing gjennom hele utdanningsløpet, særlig med fokus på forebygging og tidlig innsats. - gjøre elevene til kritiske mennesker, med evne til å ta selvstendige valg. - bidra til å skape felles tilhørighet og et felles kunnskapsgrunnlag. - kontinuerlig holde fokus på nulltoleranse mot mobbing i samfunnet generelt, samt skole og arbeidsliv spesielt. - gjøre elever og studenter i stand til å møte morgendagens arbeidsliv. - sikre livslang læring gjennom gode og fleksible etter- og videreutdanningstilbud.

4 4 2. Prioriterte satsningsområder Oppland Arbeiderparti ønsker med dette manifestet å sette dagsorden i kompetansepolitikken. Vi signaliserer tydelig hva vi mener er de viktige utfordringene for de enkelte fasene av studieløpet. Hele manifestet legger grunnlag for vår politikk på feltet, men det er noen ting vi ønsker å legge ekstra vekt på i denne perioden: 1. Oppland Arbeiderparti skal jobbe for en utvidet betydning av begrepet tidlig innsats, der dette skal gjelde allerede fra fødselen, og følges opp i barnehage og skole for å forebygge eventuelle utfordringer tidlig. 2. Oppland Arbeiderparti skal jobbe for å etablere heldagsskolen, som skal inneholde faglig opplæring, fysisk aktivitet, leksehjelp, tettere samarbeid med kulturskolen og et gratis skolemåltid. 3. Oppland Arbeiderparti skal følge opp landsmøtevedtaket om å lovfeste retten til lærlingplass, men det må åpnes for et tilbud med VG3 og VG4 i skole slik at elevene kan tilbys et fullverdig skoleløp. 4. Oppland Ap vil arbeide for å styrke samhandlingen mellom grunnskole og vgs. for å sikre at flest mulig elever velger et utdanningsløp tilpasset den enkeltes interesser og forutsetninger for å sikre at flere fullfører og består videregående opplæring. 3. Tidlig innsats og forebygging Tidlig innsats for de som faller av eller har problemer med å møte stadig høyere krav er viktig. I skolen tenker vi på kravene til de grunnleggende ferdighetene i læreplanverket: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese, regne og bruke digitale verktøy. Sosiale ferdigheter er minst like viktig som de grunnleggende ferdighetene. Tidlig innsats betyr å tilrettelegge aktiviteter og tiltak tilpasset den enkelte for å sikre best mulig utvikling og læring. Det betyr også å forhindre at problemer eller forsinkelser vokser seg store og blir fastlåste. Statistikk som viser hvem som får spesialpedagogiske tiltak tyder på at innsatsen blir satt inn for sent. Tidlig innsats betyr derfor i stor grad å øke kompetansen til foreldre og ansatte som har daglig omsorg for et barn. Den rødgrønne regjeringens tiltak for tidlig innsats og vurdering underveis er viktige virkemiddel i dette arbeidet. Vi må fortsette omdreiningen som er satt i gang for å få et system som forebygger i stedet for å forsøke å reparere. Oppland Arbeiderparti vil utvide begrepet til å gjelde fra fødselen. Helsestasjonen skal følge opp barnets sosiale, språklige og motoriske utvikling. Personellet skal på grunnlag av de eksisterende kontrollene aktivt gå inn med tiltak dersom det er mistanke om at et barn ligger etter i det som er regnet som normal utvikling. Føre var prinsippet skal ligge til grunn. Etter hvert som barna kommer inn i barnehagen skal denne innsatsen koordineres i et helhetlig

5 5 offentlig tilbud som omfatter helsesøster, fysioterapeut, barnevernet, lege, barnehage og etter hvert skole. For de som har ytterligere behov vil PPT og andre hjelpetiltak naturlig bli koblet inn. For kommunene blir det en utfordring å prioritere ressurser til dette arbeidet. Omfanget av akutte og materialiserte utfordringer er så store for kommunene at det å øke ressursene til problemer som ennå ikke har oppstått er vanskelig. Det er derfor nødvendig å vurdere behovet for øremerking eller finansieringsmodeller som sikrer ressurser til tidlig innsats. Mange kommuner har på eget initiativ gjort dette, men det er behov for at alle gjør det uavhengig av lokale ønsker og forutsetninger. Oppland Ap vil: - øke fokuset på tidlig innsats helt fra fødselen. - sikre at alle lærer å lese, skrive og regne på barneskolen. - sette fokus på tidlig innsats knyttet til sosiale ferdigheter og sosial kompetanse. - jobbe for helhetlige tverrfaglige kommunale tiltak for tidlig innsats. - vurdere statlige finansieringsordninger for å sikre tidlig innsats. 2.1 Bekjempe frafall Statistikken viser at for mange av de som starter på videregående skole hverken når yrkeskompetanse eller studiekompetanse innen 5 år. Yrkesfagene er det området der frafallet er sterkest, og frafallet er størst blant gutter. Allerede tidlig i barneskolen er det mange elever som strever med innlæringen, og det synes klart at mange av kompetansekravene er uoppnåelige for en betydelig del av elevene. Etter hvert som kravene økes, stilles ofte spørsmålet: "Hvorfor skal vi lære dette?" Det svares ofte fra lærerhold med at de trenger det pga deres videre utdanning. For mange er dette et meningsløst svar. De vil aldri komme til å få bruk for det. En tannlege ble en gang spurt om hva som var det vanskeligste i utdanningen. Han svarte: "Matematikken på videregående! Og den har jeg aldri hatt bruk for..." Mange av elevene som blir hengende etter i vår teoriskole, er ofte dyktige med hendene og har et praktisk hode, og historien har vist at mange ikke-teoretikere har blitt gode håndverkere. Det bør legges til rette for å motivere og tilby elever med praktiske interesser og ferdigheter givende arbeidsoppgaver allerede i grunnskolen. Kompetente lærere i praktiske fag må benyttes. Målet må være at den enkelte elev skal få mulighet til å utvikle sine sterke sider. Dette gir følelse av mestring og vegen videre for disse ungdommene vil bli enklere. Grunnskolen må bli flinkere til å benytte det lokale næringsliv i skolesammenheng, både i form av utplassering av elever og å inkludere næringslivet i skolehverdagen. Den videregående utdanningen må følge samme lest, der ungdommens sterke sider blir satt i fokus. Ved den yrkesfaglige utdanningen bør det være mulig å velge bort teoretiske fag. Også i den videregående skolen bør man i større grad inngå avtaler med lokalt næringsliv. For eksempel "prøvearbeidsplasser" hos forskjellige type bedrifter. I dag er det for mange elever som ikke fullfører det utdanningsløpet de har begynt på. Dette er særlig en utfordring innenfor yrkesfagene. Den viktigste innsatsen mot frafall skjer i grunnskolen. Hvis du ikke kan lese og skrive skikkelig når du går ut av ungdomsskolen, er det lettere å falle fra senere. Vi må bedre samarbeidet mellom ungdomsskolen og videregående skole slik at elevene med størst risiko for ikke å fullføre videregående opplæring, følges opp fra skolestart. Der noen står i fare for å falle fra, må innsatsen og oppfølgingen styrkes. Utgangspunktet må være at så mange som mulig skal gjennomføre et fullverdig utdanningsløp. Ansvaret må tillegges skolene, og det må vurderes incentiver

6 6 både økonomiske og andre for å legge skoleløpet bedre til rette slik at elevene gjennomfører. - ha tett og tidlig oppfølging av elever med mye fravær, slik at frafall kan forhindres. - synliggjøre nytten av å lære og på den måten bedre motivasjonen blant elevene. - bli flinkere til å benytte det lokale næringsliv i skolesammenheng, både i form av utplassering av elever og å inkludere næringslivet i skolehverdagen. - styrke samarbeidet mellom ungdomsskole og videregående opplæring. - det er også viktig å åpne for andre yrkesgrupper i skolen (for eksempel assistenter, vernepleiere og barnevernspedagoger), slik at læreren kan få ta seg av undervisningen. 2.2 Tydelige roller Tydelige roller er viktig for å styrke de enkelte aktørenes selvtillit. Dersom alle er oppmerksomme på sine oppgaver kan det virke forebyggende. Barnet, eleven og studenten skal stå i sentrum i utdanningspolitikken. Opplæring og undervisning skal foregå på målgruppas premisser. Samtidig er det å ha forventninger til elever i den norske skole, og regler for hva som skjer om man ikke møter opp eller ikke gjør det du skal, å vise respekt. Hjem og skole skal i fellesskap sette dagsorden for skolehverdagen til eleven. Det er viktig at alle har en felles agenda og samarbeider godt. Foreldrene skal ikke ha samme rolle som læreren i opplæringen, men de skal bli inkludert i barnas skolehverdag. Den viktigste oppgaven de innehar er å være støttende, pluss at hovedansvaret for oppdragelse og skikk og bruk ligger i hjemmet. Læreren har en viktig posisjon som rollemodell og forbilde. Samtidig skal læreren sørge for et godt læringsmiljø og stimulere elevenes nysgjerrighet og lærevilje. Oppland Arbeiderparti mener det er viktig med tydelig klasseledelse, og mener læreren skal kunne stille større krav. I dag har man i skolen store problemer med uro i klasserommene, og at man mister verdifull arbeidstid til bråk. Forskning og erfaring viser at tydelig klasseledelse, spesielt i de tidlige årene av skoleløpet, er det mest effektive virkemiddelet. I tillegg skal det utdannes flere og bedre lærere, og det er viktig å sikre gode skoleringsordninger og etterutdanning for lærere, slik at vi til enhver tid har dyktige og oppdaterte lærere. Skoleledelsen er en kritisk faktor i alt utviklingsarbeidet ved en skole. Rektorskolen er et tiltak som er iverksatt under denne regjeringen og som vi ønsker å videreutvikle slik at skolelederen kan utvikle skolen til å dekke framtidens behov. All satsing på kompetanse og oppvekst krever engasjerte og tydelig skoleeiere. Dette krever at oppvekst, barnehage og skole i stor grad kommer på sakskartet i kommunestyrene også utenom behandling av budsjett og årsmelding. Langsiktige mål og vilje til å prioritere i en anstrengt kommuneøkonomi er viktige verktøy for gode skoleeiere. - ha en god balanse mellom plikter og rettigheter i skolen. - lage ordninger som legger bedre til rette for dialog mellom hjem og skole. - styrke pedagogikk, klasseledelse og undervisningspraksis i lærerutdanningen. - videreutvikle rektorskolen. - gi kommunepolitikere bedre økonomisk spillerom, for at de skal ha muligheten til å sette langsiktige mål for barnehage og skole. - legge til rette for et tettere bånd mellom skoleeier og skolen.

7 7 4. Barnehage Barnehagen har i økende grad blitt en viktig arena for barns grunnleggende utvikling både fysisk, sosialt og faglig. Derfor får også barnehagen i økende grad oppgaven med å sikre at grunnleggende ferdigheter, kunnskaper og holdninger er på plass til skolestart. Personellet i barnehagen skal også ut fra sin fagkompetanse veilede foreldre i oppdragerrollen. I framtidens samfunn vil barnehagens rolle blir viktigere og ansvaret større. Barnehagen skal være et godt sted å være for både liten og stor. Den skal først og fremst organiseres og drives på barnas premisser. Å sikre barna trygge rammer og tilsyn når foreldre er jobb er en viktig rolle. Normal arbeidstid er ikke lenger kun 8 til 5. Mange foreldre har turnus og kveldsvakter. Dagens samfunn er preget av større fleksibilitet i forhold til åpningstider. Dette må også gjenspeiles i barnehagene, men på en måte som ivaretar baras behov. Det må legges vekt på at barnehagens innhold og organisering skal være mest mulig tilpasset brukernes behov. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som gir barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter basert på barnas egne premisser. Barnehagene skal gi barn et kvalitativt godt tilbud med vekt på lek, humor og glede. Det skal settes fokus på barns språk og språkutvikling. Barnehagen skal være et inkluderende fellesskap for alle barn. Gratis kjernetid bør tilbys til alle barn fra 3 års alder. Barnehagen skal være en arena hvor det fokuseres på fysisk aktivitet, friluftsliv, praktiske og estetiske opplevelser, og hvor sunne kostvaner etableres. - at barnehagen skal sikre at ferdigheter, kunnskaper og holdninger er på plass til skolestart, gjennom tett oppfølging av hvert enkelt barn og god dialog med foresatte. - sørge for mer fleksible åpningstider i barnehagen. - satse på tidlig utvikling av sosiale ferdigheter og språk. - For å sikre mer rettferdig inntak i barnehager må en ha 2 inntakt i året. Dette for at unger født etter i året ikke må vente på plass et ekstra år jfr. rett til barnehager 5. Heldagsskolen Heldagsskolen er Oppland Arbeiderparti sitt alternativ til dagens ordning med skole og SFO. Gjennom flere timer i grunnskolen vil vi gi elever bedre helse, mer tilpasset opplæring og tettere oppfølging. Heldagsskolen skal være gratis for alle. Det vil fortsatt være behov for noe SFO før og etter skolen, men færre timer enn før. Det viktigste i heldagsskolen er den faglig og sosialt kompetente læreren som leder elevene i læringsarbeidet. Undervisningen er variert og tilpasset med utgangspunkt i et sosialt fellesskap. Heldagsskolen omfatter et helhetlig opplegg med leksehjelp, fysisk aktivitet hver dag og flere praktisk-estetiske aktiviteter. Leksehjelp er på veg inn i skolen. Dette er et av få tiltak som har dokumentert effekt i arbeidet med å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller. Leksehjelpen er ikke ment å erstatte ansvaret elevene har for å gjøre lekser eller foreldrene sitt oppfølgingsansvar. Leksehjelp er ment å støtte med tid og kompetanse slik at alle elever er sikret utbytte fra leksearbeidet. En god start på dagen krever en god frokost. Derfor er et tilbud om skolefrokost en naturlig del av heldagsskolen.

8 8 For å sikre kvalitet og et utvidet tilbud er det viktig at kulturskolen blir en aktiv samarbeidspartner i heldagsskolen. Kulturskolen har i mange kommuner et stort antall elever, men sliter ofte med å rekruttere gutter. I samarbeid med lokalsamfunnet og skoleeier vil vi jobbe for et utvidet og mere variert kulturskoletilbud. Ved å knytte kulturskolen til heldagsskolen vil mange flere få muligheten til å delta på et større utvalg av aktiviteter. Et tettere samarbeid mellom skoleslagene vil også kunne skape arbeidsplasser som gjør det lettere å rekruttere kompetente lærere. Noen av kulturskolen sine tilbud vil etter hvert bli inkludert i heldagsskolen og med det gratis for alle. Likevel vil fortsatt kulturskolen ha valgfrie tilbud der den enkelte melder seg på og betaler egenandel. Med kunnskapsløftet ble den tidligere ordningen med valgfag i ungdomsskolen fjerna. I dag må alle elever i ungdomsskolen enten ha et andre fremmedspråk eller ta fordypning i norsk eller engelsk. Valgfagsordningen ga elever som ikke var gode i teoretiske fag muligheten til å få et pusterom med praktiske fag. Man kunne også tilpasse valgfagene etter lokale forhold. I dag må disse elevene slite seg gjennom enda flere teoritimer. Likevel er det viktig å ha med seg at det skal gjøres noe for de som sliter men det må også gjøres noe for å stimulere de skoleflinke. Oppland Arbeiderparti krever at det settes i gang et arbeid med en reform av ungdomstrinnet. Elevene på ungdomstrinnet må få reelle valg mellom teoretiske og praktiske fag, med muligheter for å krysse frem og tilbake mellom forskjellige linjer etter interesser og modning. Dette vil sikkert ha positiv innvirkning på frafallet i videregående opplæring. Barnetrinnet og videregående har gjennomgått store reformer nå er det ungdomstrinnet som må prioriteres. Det er viktig å bruke skolen som felles læringsarena også på andre samfunnsområder. Som en del av heldagsskolen kan man legge inn mer om trafikksikkerhet, og trafikalt grunnkurs må tilbys alle elever mot slutten av ungdomsskolen. Det er viktig å skape samfunnsengasjerte og bevisste elever. Derfor bør man gjennom skolen få besøke bedrifter, politikere og lokale severdigheter. For å stimulere ung skaperkraft er det også positivt å få et tidlig møte med entreprenørskap og innovasjon i skolen. - øke antall kroppsøvingstimer, i tillegg til mer fokus på fysisk aktivitet i det daglige. - innføre en sunn og gratis skolefrokost. - ha mer kvalifisert leksehjelp i skolen, og sikre elevene god tilgang på lærere eller annet kvalifisert personell når de jobber med skolearbeid. - knytte kulturskolen tettere til heldagsskolen. - erstatte obligatorisk 2. fremmedspråk med den gamle valgfagsordningen. - sikre et gratis leirskoletilbud til alle. - tilby trafikalt grunnkurs på ungdomsskolen. - ha mer fokus på ungt entreprenørskap i ungdomsskolen. - det må være et system på hver enkelt skole som sikrer tett og systematisk oppfølging etter nasjonale prøver og andre tester og kartleggingsprøver.

9 9 6. Videregående opplæring Gratisprinsippet skal ligge til grunn i skolen, og ingen skal pålegges kostnader for det som er en del av utdanningsløpet. Videregående opplæring skal være en arena for læring og inkludering, ikke konkurranse og ekskludering. Det å trives på skolen, føle seg inkludert, og ha venner er utrolig viktig for den generelle livskvaliteten og den psykiske helsen. Nettopp derfor er gratisprinsippet i den offentlige fellesskolen viktig. I Norge skal vi være stolte av at alle barn får gå gratis på skole i gjennom hele studieløpet. Videregående opplæring skal gi et godt grunnlag for arbeidsliv og videre studier. Oppland Arbeiderparti er av den oppfatning at man ikke får tilstrekkelig kompetanse gjennom ti år med obligatorisk grunnskole. Målet må være at flere fullfører et videregående løp. Motiverte og faglig dyktige lærere er viktig for å skape læringsarenaer med høg kvalitet hvor elever trives og utnytter sine evner. Etterutdanning av lærere og skoleledere er et viktig tiltak for å sørge for en videregående skole med høg kvalitet, hvor både elever og lærere trives. Det er viktig at videregående opplæring har oppdaterte læremidler. Det innebærer også gode digitale medier. Kravet må være én bærbar PC per hode, og prinsippet om gratis læremidler må også omfatte disse. Det krever også ekstra tilskudd til elever som trenger alternative læremidler. Oppland Arbeiderparti vil heve statusen og kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Det kan oppleves som et for stort skille mellom yrkesfag og studiespesialisering. Alle studieretninger er like viktige, og det er viktig å rekruttere motiverte elever til de respektive linjene. Inntaksordningen til videregående opplæring i Oppland er basert på fritt skolevalg. Dette er i praksis karakterbasert inntak, og kan i verste fall være fritt skolevalg kun for dem med best karakterer. Fylkeskommunen må se på hvordan vi kan legge til rette for at flest mulig skal komme inn på det de ønsker å utdanne seg innenfor. Valgfag som innovasjon og entreprenørskap i den videregående skole tilbys i dag på noen skole til studiespesialiserende linjer, men ikke til de yrkesfaglige. De som går yrkesfag jobber daglig med det de skal gjøre i jobben de får når de er ferdigutdannet. Der møter de mange daglige utfordringer, og en og annen gang kommer man kanskje opp med en lys idé til hvordan dette skal kunne løses. Dette er ideer som burde få komme videre. Derfor mener Oppland Arbeiderparti det er viktig at entreprenørskap og innovasjon også skal satses på i videregående opplæring. Når det gjelder fravær mener Oppland Arbeiderparti at det er viktig å jobbe mot frafall, også ved å skjerpe reglene for fravær. Men fylkespartiet mener det er feil å kutte i antall dager det er mulig å benytte seg av A- fravær. Oppland Arbeiderparti støtter intensjonen med at fravær må dokumenteres grundigere, men vil utrede retten til A-fravær fra å gjelde 14 til 20 dager. Dagens karaktersystem gjenspeiler ikke nødvendigvis et riktig bilde av elevenes prestasjoner. Oppland Arbeiderparti ser positivt på at den nye vurderingsforskriften legger til rette for en skriftlig evaluering i tillegg til karakteren. Det skal være hyppige samtaler mellom elev og faglærer om status, utfordringer og mål som eleven har. Oppland Arbeiderparti støtter mappevurdering. Dette er en mer kreativ og representativ vurdering av elevens samlede arbeid og innsats gjennom hele skoleåret, og bør være vurderingsgrunnlaget for karaktersetting. Oppland Arbeiderparti mener dagens eksamen er en dårlig evalueringsform, som kan slå svært tilfeldig ut. Det er feil at det er innsatsen din på eksamensdagen som skal fortelle

10 10 samfunnet hvilken kompetanse du har i det aktuelle faget. Det er dessverre også slik at sensuren av en eksamensbesvarelse aldri kan bli helt objektiv; alle sensorer har subjektive preferanser når det gjelder besvarelsen, og utfallet vil derfor alltid avhenge av hvilken sensurkommisjon man får. Derfor må dagens system med eksamen gjennomgås og man må finne et vurderingssystem som i større grad ivaretar dette hensynet. - sikre ordningen med gratis læremidler. - ha flere og bedre lærere i videregående opplæring. - legge til rette for etterutdanning av lærere og skoleledere. - gjøre de teoretiske fagene i yrkesfaglige studieprogram mer praksisnære, og legge opp til mer varierte undervisningsformer. - øke andelen elever som gjennomfører videregående utdanning på alternativt nivå - at elever med fagbrev skal gis større mulighet til å søke høyere utdanning innenfor sitt fagområde. - legge tilrette for ulike læringsstrategier og mer tilpasset opplæring. - ha gode offentlige elevkantiner med sunn og rimelig mat. - tilby skolefrokost til alle elever i den videregående skolen. - at kantiner skal tilby et mest mulig likt tilbud, med billig og sunn mat. - se på andre inntaksordninger enn karakterbasert opptak der andre faktorer kan vektes tyngre enn karakterer. - styrke retten til å bruke A-fravær. - vil satse på entreprenørskap og innovasjon i den videregående opplæringen. - bruke mer mappevurdering i skolen, for å sørge for mer kontinuitet i opplæringen. - avskaffe dagens eksamenssystem, og erstatte det med et nytt system for ekstern vurdering, slik at ekstern vurdering gjennomføres av elevens mappe, samt eventuelt en prøve som er mer tilpasset den reelle arbeidssituasjonen i dagens samfunn, da med tanke på hjelpemidler. 5.1 Lærlinger Læretida er for mange ungdommer det første møtet med arbeidslivet. Oppland Arbeiderparti ønsker at dette skal bli en positiv og lærerik tid. Lærlingordningen er viktig for å sikre både offentlig og privat sektor den faglærte arbeidskraften de er avhengige av i fremtiden. Målet må være at alle lærlinger skal ha tilbud om læreplass, såfremt de oppfyller vedtatte krav til blant annet oppmøte. Lik rett til utdanning skal også gjelde de som skal ut i læretid, og vi vil derfor lovfeste retten til lærlingplass. Det krever en nasjonal dugnad mellom det private og offentlige for å få flere lærlingplasser. For å få nok lærlingplasser må vi forsterke samarbeidet med partene i arbeidslivet, og stille krav til offentlige virksomheter om å ta inn flere lærlinger. Det må også legges til rette for flere lærlingplasser, både i det private og det offentlige, ved at lærlingtilskuddet økes ytterligere. Der hvor det ikke er mulig å få ordinære lærlingeplasser må det etableres et tilbud med VG3 og VG4 i skole slok a elevene kan tilbys et fullverdig lærlingeløp i skolens regi. Kommunene og fylkeskommunene bør stille krav, ved sine anbudsrunder om at vare- og tjenesteleverandørene tar imot lærlinger. Oppfølgingen av lærlinger må styrkes slik at flere fullfører læretiden. Tilsynet med at lærlingen får den opplæringen han eller hun har krav på er for dårlig mange steder. Oppland Arbeiderparti vil derfor at Fagopplæringsnemnda skal drive med mer tilsynsvirksomhet enn det som er tilfelle i dag.

11 11 Lærlinger må få de samme rettighetene som elever og studenter i forhold til rabatter på kultur og kollektivtilbud, lån og stipend og muligheten til å benytte seg av skolehelsetjenesten. Lærlinger må også få den samme retten til politisk fravær. Lærlingen er i en utdanningssituasjon og er derfor omfattet av opplæringsloven. Altfor mange bedrifter ser i dag på lærlingen som en ekstra og billig arbeidskraft, dette gir et feil utgangspunkt for å kunne gi lærlingen best mulig opplæring. - etablere en forsøksordning med et toårig lærlingeløp i skolens regi på VG3 og VG4 i vgs. - at oppfølgingen av lærlinger skal styrkes. - øke antall læreplasser både i offentlig og privat sektor, blant annet gjennom å lovfeste retten til læreplass. - gi lærlinger like rettigheter som elever og studenter. - ha særlig fokus på lærlingenes situasjon i krisetider, at lærlinger skal være unntatt permitteringer og at lærlingtilskuddet til bedriftene økes. - at kommuner og fylkeskommuner skal stille strengere krav om at bedriftene skal ha lærlinger i anbudsrunden. - jobbe for at flere lærlinger skal organisere seg. 7. Høyere utdanning Oppland Arbeiderparti mener alle skal ha lik rett til høyere utdanning. Kunnskap og folk med høyere utdanning er av stor verdi i dagens informasjonssamfunn, og nødvendig for samfunnets eksistens. Investering i høyere utdanning er investering i framtida. Derfor er det bra at det blir stadig flere studenter i Norge, men en konsekvens er et stadig økende behov for studieplasser. Det betyr at vi må satse offensivt på både bredde og kvalitet, slik at vi holder et internasjonalt nivå. Andelen av befolkningen med høyere utdanning er en faktor som i følge Statistisk sentralbyrå (SSB) også sier noe om folks levestandard. Innlandet har færre personer med høy utdannelse, og flere personer er i pensjonsalder. Vi har også noen av de laveste husholdningsinntektene i Norge. Tilsvarende er det relativt mange med høyere utdanning i Oslo og Akershus, og der er også husholdningsinntektene blant de høyeste i landet. På landsbasis har mer enn hver fjerde person utdanning på universitets- og høyskolenivå, og utdanningsnivået er høyest i universitetsfylkene. Hedmark og Oppland har blant de laveste andelene med høyere utdanning, i underkant av 21 prosent (ref. Samfunnsspeilet nr. 5-6, 2009). Oppland Arbeiderparti ønsker derfor å satse på høyere utdanning i regionen. Det er viktig at det finnes et godt og variert studietilbud i vår region som dekker befolkningens og næringslivets behov for kompetanse på kort og lang sikt. Vi ønsker et studietilbud med høy kvalitet hvor fokus på regionens helhetlige behov er førende. Utdanningstilbudet må tilpasses næringslivets framtidige utviklingsbehov og befolkningens utdanningsønsker slik at regionen opplever vekst i næringslivet, økt sysselsetting, høyere levestandard og hindrer fraflytting. Å realisere Innlandsuniversitetet vil være et svært viktig bidrag for å øke kompetansen i Hedmark og Oppland. Dette vil være av stor betydning for å utvikle et framtidsrettet og konkurransedyktig samfunns- og næringsliv i Oppland. Dagens utviklingstrend, både i næringslivet og samfunnslivet, tilsier at kunnskap blir stadig viktigere. De regionene som klarer å følge med i denne utviklingen vil ha et fortrinn. Gjennom et universitet i Innlandet vil det oppstå mange nye muligheter for å trekke fagkompetanse og midler til området. Dette

12 12 vil bidra til å gi økt vekst og ny utvikling gjennom nødvendige omstillinger. Særlig viktig er det å satse på fag som kan føre til næringsutvikling og nye arbeidsplasser i Innlandet. For å få til dette er det noen grep som må gjøres. Staten må utvise aktivt eierskap også til høgskoler og universiteter, ikke forholde seg passiv som eier av universitets- og høgskolesektoren. Ansvaret for å gjennomføre vedtatte mål for omstrukturering av høyere utdanning må ikke overlates universitets- og høgskolestyrene alene. Med dagens system kan det være vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet med bare en bachelorgrad, i hovedsak gjelder dette universitetsutdannelser. Felles for mange av de allmennfaglige bachelorutdanningene er at de ikke utdanner spesialister, men generalister med et faglig fundament. Kritisk kompetanse å kunne lese, skrive, tolke, forstå og formidle er essensen i en bachelorgrad og bachelorstudentenes styrke på arbeidsmarkedet. - jobbe for å øke andelen med høyere utdanning i Oppland. - realisere Innlandsuniversitet. - opprette flere studieplasser. - at utdanningsinstitusjonene skal samarbeide tettere med næringslivet, for på den måten etterkomme de behovene samfunnet etterspør. - at utdanningsinstitusjonene i større grad enn i dag tilpasser sine tilbud for livslang læring og arbeidslivets behov. - styrke kvaliteten og relevansen til bachelorutdanningene, slik at de er mer tilpasset arbeidslivets behov. 6.1 Studentvelferd Vertskommunene og staten skal sammen med studentskipnadene sørge for studentenes velferdstilbud. Derfor er det viktig at studentsamskipnadene får tilstrekkelig med midler til å sørge for et skikkelig velferdstilbud for studenter. Oppland Arbeiderparti mener det statlige tilskuddet studentsamskipnadene får må økes kraftig. Oppland Arbeiderparti mener alle studenter som ønsker det bør tilbys en studentbolig, ettersom de vanlige boligprisene i Norge ofte er for høye for fattige studenter. Staten har i dag et ansvar for økonomiske tilskudd og vertskommunene har et ansvar for å regulere billige tomter til bygging av studentboliger. Den rødgrønne regjeringen har lovet 1000 nye studentboliger i året. Men på mange studiesteder vil det fortsatt være stor mangel på billige boliger for studentene. I dag får ikke studenter pensjonspoeng. Dermed blir de som velger lang høyere utdanning hengende langt etter i forhold til de som velger en yrkesfaglig retning. Oppland Arbeiderparti mener at studentene må få tilgodeskrevet pensjonspoeng for antall studiepoeng, på lik linje med arbeidstakere. - øke det statlige tilskuddet til studentsamskipnadene. - bygge minst 2000 nye studentboliger i året. - at studenter skal få tilgodeskrevet pensjonspoeng for antall studiepoeng.

13 13 8. Livslang læring Livslang læring er viktig både for den enkeltes utviklingsmuligheter, for bedriftenes innovasjons- og omstillingsevne og regionenes attraktivitet mht kompetansenivå og fagmiljø. Etterutdanning er viktig i et samfunn der behovet for oppdatert kunnskap er stadig voksende. Oppland Arbeiderparti mener det er viktig at det utvikles fleksible studier innenfor høyere utdanning. På denne måten kan voksne studenter som ellers ikke kan, eller vil, følge ordinære heltids utdanningstilbud gis en mulighet til å skaffe seg ønsket kompetanse. Utfordringene med en desentralisert og fleksibel fag- og høgskoleutdanning, knytter seg i hovedsak til forutsigbarhet og finansiering. Det er viktig at ikke bare de som har mest utdanning og kompetanse fra før får tilgang til etter- og videreutdanning. Både for den enkelte, for arbeidslivet og for samfunnet er det nødvendig å motivere og kvalifisere arbeidstakere til å stå i jobb, og hindre utstøting som skyldes manglede kompetanse. Oppland har med sin lave andel personer med høyere utdanning et spesielt behov for at utdanningsinstitusjonene imøtekommer behovet for fleksible studier. I et samfunn med stadig økende krav til kompetanse og hvor livslang læring blir sentralt vil en slik fleksibilitet gjøre terskelen for etterutdanning og videre studier lavere. Slik sett vil mulighet for fleksible studier bidra til at flere får mulighet til høyere utdanning noe som også vil styrke regionen og næringslivet. Spesielt i de tidene vi er inne i nå er det viktig at folk får mulighet til omstilling og kompetanseutvikling. Muligheten for å omskolere seg og ta etterutdanning. Da er det avgjørende at vi er partiet som sier nei til a- og b-lag i forhold til tilgang og reelle muligheter til å skaffe seg høyere utdanning. Det gjør vi ved å pålegge fag- og høyskoler å desentralisere tilbud, slik at også voksne med familie- og økonomiforpliktelser ute i distriktene kan ta høyere utdanning. Det er mange gode eksempler på at dette har lykkes godt, også i Oppland. Fagskoletilbudene dekker næringslivets behov på tvers av fylker og hvor studentene er bosatt. Forvaltningsreformen har ført til at de nå finansieres av fylkeskommunene. Fagskolen på Gjøvik har mange studenter fra andre fylker. Det en stor fare for at fordelingen mellom fylkeskommunene blir viktigere enn kompetansebehovene som skal dekkes. Det bør lovfestes rett til "fritt fagskolevalg" og sikre at det følger midler med studentene Undersøkelser viser at voksne som tar høyere utdanning desentralisert er stabil arbeidskraft som blir værende i distriktene. Det må også legges til rette for at man kan ta høyere utdanning innenfor yrkesfag, i distriktene. Grunnet finanskrisa var det i fjor nesten dobbelt så stor søkning til de offentlige fagskolene som året før. De må derfor få økte tilskudd. Et desentralisert utdanningstilbud er viktig. Derfor er det viktig å bygge opp Karrieresentre i regionene, slik at tilbudet blir best mulig. Det er to regioner som ikke har vedtatt å etablere karrieresenter enda: Valdres og Lillehammer. Oppland Arbeiderparti mener det er et mål å etablere Karrieresenter i hver region. Men fleksible studietilbud via karrieresenter osv gir ikke undervisningsinstitusjonen samme økonomiske uttelling som ordinære studier på campus. Dagens økonomiske rammevilkår stimulerer i dag ikke til å tilby desentraliserte og fleksible studietilbud. Samtidig er det krevende både kompetansemessig og økonomisk å etablere nye fleksible studier. Dette må endres slik at ulike studietilbud likebehandles og at det stimuleres til økt tilbud av fleksible studier tilpasset regionens nærings- og arbeidsliv. Oppland Arbeiderparti vil ha en større samordning mellom grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne. Dette kan være særlig nyttig for folk med utenlandsk

14 14 bakgrunn. Når de skal kvalifisere seg, er det ofte ikke enten/eller mht grunnskoleopplæring eller videregående opplæring, men kanskje både og. Når det gjelder videregående opplæring for voksne, har Oppland fylkeskommune tatt denne oppgaven på alvor. Voksnes rett til videregående opplæring har vært godt ivaretatt av OPUS'ene. Men voksnes rett til videregående opplæring gjelder en gang. Oppland Arbeiderparti mener at det ikke er hensiktsmessig i dagens samfunn, da det er større behov for fleksibilitet for å møte fremtidens utfordringer. - gjøre det lettere for folk å øke egen kompetanse. - gjennomgå og styrke voksnes rettigheter og støtteordninger til grunnopplæring. - at alle som ikke har videregående utdanning får mulighet til å ta dette, uavhengig av alder. - øke tilskuddene til de offentlige fagskolene. - sikre et desentralisert tilbud i Oppland gjennom gode Karrieresentre i alle regioner. - gjøre det attraktivt økonomisk for høgskoler og universitet å tilby desentraliserte og fleksible studietilbud. - ha en sterkere integrering mellom kommunens voksenopplæringstilbud (grunnskole) og fylkeskommunens voksenopplæringstilbud (videregående opplæring). - gjøre det lettere å ta opp igjen videregående opplæring. 9. Finansiering av utdanningsløpet Oppvekst og utdanning er så viktig at det ikke kan nedprioriteres i budsjettene. Det er behov for større økonomiske tilskudd til utdanningssektoren, det vil si barnehage, grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning. Oppland Arbeiderparti mener at det må vises større vilje til å satse på kunnskap og kompetanse. Oppland Arbeiderparti er tilhenger av å finansiere disse tilbudene i fellesskap. Retten til utdanning skal ikke avhenge av økonomi. Gratisprinsippet må derfor være gjeldende. En situasjon der ressurssterke familier kan kjøpe en bedre oppvekst for sine barn er ikke optimalt. Derfor sier vi nei til mer kommersialisering og konkurranse. Målet må være å utjevne sosiale forskjeller. Det ivaretas best gjennom offentlige løsninger. I Oppland er videregående opplæring delvis stykkprisfinansiert. Det vil si at skolen får penger etter antall elever. En slik ordning tvinger skolene til å ha store klasser, noe som er en utfordring i distrikter med lite elevgrunnlag. Distriktskoler klarer ikke å tilby et bredt studietilbud. Hvis man i tillegg har fritt skolevalg, så vil konkurransen forsterkes. De skolene med høyt søkertall vil få flere elever, og gjennom stykkprisfinansiering dermed også mer penger. Slik vil de skolene med lave søkertall også få dårligere økonomi. I ytterste konsekvens vil de karaktersterke elevene søke seg inn på de mest populære skolene, og tvinge de svakeste elevene over til andre skoler. På denne måten skapes et skille mellom skolene, og på sikt kan vi få A- og B-skoler. Hovedmålet med studiefinansieringen må være å sørge for at alle skal ha muligheten til å ta høyere utdanning, uansett økonomisk bakgrunn. Oppland Arbeiderparti ønsker å gjenreise heltidsstudenten. Ved å øke andelen heltidsstudenter ønsker en å oppnå økt gjennomstrømning og at flere fullfører studiet på normert tid. De senere år er antall som tar lengre studieforløp (5-7 år) sunket på bekostning av kortere studieforløp. En reell mulighet til å være heltidsstudent vil gi bedrede muligheter for lengre studieløp. Vi ønsker fortsatt at det

15 15 skal være mulig å være deltidsstudent, men den enkelte student skal gis reell valgfrihet og ikke være tvunget av økonomiske grunner. For at heltidsstudier skal være en reell mulighet må studiefinansieringen være på et slikt nivå at man kan ha en akseptabel levestandard uten å ha jobb ved siden av gjennom studieåret. Med dagens studiefinansiering sikrer det offentlige kun livsopphold i 10 måneder. Oppland Arbeiderparti mener at også studenter skal ha rett til ferie, og vil derfor at studentenes inntekter også skal sikres i sommermånedene. De som investerer tid i utdanning skal ikke bli straffet for det. Studentene må derfor også skjermes mot sterke markedssvingninger i renten. Reisestipendet er et viktig virkemiddel for å sikre lik rett til utdanning, uansett hvor i landet man bor. Men i dag får studentene et altfor lite reisestipend fra staten. Det dekker ikke en reell andel av reisekostnadene til og fra hjemme. Dessverre er det også slik at det ofte er så dyrt å bruke kollektivtrafikk at det ikke lønner seg. Det vil Oppland Arbeiderparti gjøre noe med. Vi trenger et godt buss- og togtilbud som alle har råd til å bruke. - øke rammetilskuddene til utdanningssektoren kraftig. - prioritere offentlige fellesordninger som skal være gratis. - si nei til en ren stykkprisfinansiering i videregående opplæring. - knytte studiefinansieringen til Folketrygdens grunnbeløp, tilsvarende 2G. - utvide studiefinansieringen til å gjelde 12 måneder. - øke stipendandelen av studielånet til 60 prosent ved full studieprogresjon. - ha politisk styrt rente på studielån. - øke reisestipendet og gjeninnføre 50 prosent studentrabatt på alle tog- og bussavganger, og den må gjelde for både studenter, elever og lærlinger.