Forslag til Kompetansepolitisk manifest for Hedmark Arbeiderparti

Transkript

1 Forslag til Kompetansepolitisk manifest for Hedmark Arbeiderparti Det er mye vi ikke vet om fremtiden. Men det vi vet er at vi trenger kunnskap. Kunnskap trumfer alt Jens Stoltenberg Vedtas på Hedmark Arbeiderpartis årsmøte mars 2013

2 Innhold 1. Prioriterte satsningsområder Kultur for læring Tidlig innsats og forebygging Pedagogen vår viktigste ressurs Barnehage Grunnskolen Videregående opplæring Lærlinger Høyere utdanning og forskning Studentvelferd Livslang læring

3 Prioriterte satsningsområder Hedmark Arbeiderparti ønsker med dette manifestet å sette dagsorden i utdanningspolitikken Her vil vi peke på de viktigste utfordringene vi står overfor på dette området både nasjonalt, regionalt og lokalt. Sikre en god og gratis offentlig skole for framtida Lære av de gode erfaringene og sette inn tiltak for å redusere forskjellene mht grunnskolepoeng mellom kommunene i Hedmark. Jobbe for mer tidlig innsats og tilpasset opplæring i skole og barnehage Et Lese-skrive-regne løfte som gjør at elever som har grunnleggende ferdigheter under kritisk grense automatisk skal få ekstra intensiv opplæring Hindre sosial ulikhet og sosial reproduksjon i skolen Løfte statusen til yrkesfagene Intensivere kampen mot mobbing Legge til rette for foreldreinvolvering og styrke hjem-skole samarbeidet Etablere møteplasser mellom elever, foreldre, skolen og skoleeierne for å sikre dialog mellom alle interessenter og bidra til god kvalitet både i forhold til strukturer, prosesser og resultat i skolene våre. 2. Kultur for læring Lik rett til skole og utdanning er viktig for å utjevne forskjeller i samfunnet vårt. Gjennom nyere historie har Arbeiderpartiet alltid hatt store ambisjoner på vegne av en inkluderende fellesskole. Dette vil vi fortsette med. Vårt viktigste prinsipp skal fortsatt være lik rett til en god utdanning gjennom den offentlige fellesskolen. Skole, utdanning og kompetanse har vært, er og skal fortsatt være, et av Arbeiderpartiets aller viktigste politikkområder Hedmark og Innlandet har store muligheter i form av mennesker og natur. I tråd med fylkestingets vedtatte ambisjon om innbyggere i 2020 mener Hedmark Arbeiderparti at det aller viktigste satsningsområdet i tiden som kommer må være barn & ungdom, skole og oppvekst, da dette vil være helt avgjørende for befolkningsvekst fremover. Utdanning er nøkkelen til fremtida. Målet for vår skole er å gi elevene et riktig grunnlag for å bli gode samfunnsborgere. Ved siden av å få mer læring og kunnskap inn i skolen, må fokus settes på elevenes kompetanse for mestring av sosiale fellesskap, demokratiforståelse og verdien i gode samarbeidsrelasjoner. For å skape et bedre mestrings og læringsmiljø trengs økt lærertetthet og bedre tilpasset undervisning. Barnas læring starter i barnehagen. Tidlig innsats gjennom et godt pedagogisk tilbud i barnehagen legger grunnlaget for lærelyst, språkforståelse og samhandling. Barnehagenes gode forebyggingsarbeid er en styrke for elevene gjennom grunnskolen og inn i videregående opplæring. Arbeidslivet i vår tids kunnskapssamfunn er avhengig av motiverte og vitebegjærlige arbeidstakere med god kompetanse, uavhengig av hvilken bransje det er snakk om. Vi må verdsette realkompetanse og legge til rette for gode etter og videreutdanningstilbud. Det er viktig å heve statusen og kvaliteten innen fag og yrkesopplæringen. 3

4 For Arbeiderpartiet er det viktig å ha fokus på hele utdanningsløpet fra barnehage til universitet og høyskole. Det handler om å legge til rette for utvikling av hele mennesket fra barnet til den voksne arbeidstaker. Mye er bra, men vi ser også forbedringsområder. Slike kritiske overganger og mangler i eksisterende skolepolitikk ønsker vi nå å sette fokus på, til det beste for elevene. Statistikken viser at for mange av de som starter på videregående opplæring hverken når yrkeskompetanse eller studiekompetanse innen 5 år. Yrkesfagene er der frafallet er sterkest og frafallet er størst blant gutter. Allerede tidlig i barneskolen er det mange elever som strever med innlæringen og det synes klart at mange av kompetansekravene er uoppnåelige for en betydelig del av elevene. For Hedmark Arbeiderparti er hovedmålet å skape en god kultur for læring i hele fylket og få en kraftig økning i antallet elever som fullfører videregående opplæring. Grunnlaget for gjennomføring legges gjennom hele utdanningsløpet, hvor vi istedenfor lærevansker må snakke om læringsforskjeller. Som lokale, regionale og nasjonale politikere må vi ta vårt ansvar som eiere og drivere av skolen på alvor. Denne oppgaven må ikke overlates til administrasjonen alene. Vi vet at samarbeid mellom hjem og skole forbedrer elevenes motivasjon og læring. Alle foreldre ønsker en positiv utvikling for barna sine og skolen er en av de viktigste medspillerne vi har for å oppnå dette. Foreldre er viktig for barns læring, og barn som får hjelp og støtte hjemme har større muligheter for å gjøre det bra på skolen. For å få til et godt hjem-skolesamarbeid må foreldrene ha reell medvirkning og medbestemmelse, og hjem og skole sammen må ta felles forpliktende beslutninger. Skolen må ha et godt arbeidsmiljø for både elever og lærere. Den statlige ørkemerkede støtten til opprusting av skolebygg må økes. En opprusting må også innebære og sikre fysisk tilgjengelighet ved hjelp av forskrifter med tidsfrister for når skolebyggene skal være universelt utformet. Skoler som ikke er i forsvarlig stand må stenges. 3. Tidlig innsats og forebygging Alle elever har rett til en opplæring tilpasset sitt mestringsnivå. Både for de som er spesielt flinke i et fag og for de som trenger mer oppfølgning må den norske fellesskolen bli ennå bedre på å sette inn målrettet tidlig innsats. Tidlig innsats betyr å tilrettelegge aktiviteter og tiltak tilpasset den enkelte for å sikre best mulig utvikling og læring. Statistikk viser oss at innsatsen i dag i for stor grad blir satt inn for sent. Viktige tiltak er gjort under den rødgrønne regjeringen på dette feltet og resultatene peker i riktig retning, men vi må ytterligere forsterke omdreiningen fra et system som forsøker å reparere til et som forebygger. Det å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese, regne og bruke digitale verktøy er grunnleggende ferdigheter som skolen må prioritere. Det er også viktig å huske på at sosiale ferdigheter er minst like viktig som de grunnleggende faglige ferdighetene. Hedmark Arbeiderparti mener at det er viktig å starte den tidlige innsatsen allerede når barnet ligger i mors mage. Helsestasjonene i kommunene har en viktig oppgave med å følge opp først svangerskapet og deretter mor og barn og også far, i denne viktige perioden av et barns liv. Føre var prinsippet skal ligge til grunn 4

5 Oppvekstsektoren sin kjernevirksomhet er utdannelse og dannelse. Et godt resultat er avhengig av kvalitativt godt læringsarbeid i skole og barnehage. Men for å sikre at alle får best mulig læringsbetingelser er barn og unge avhengig av god støttevirksomhet, som for eksempel forebyggende fysisk og psykisk helse, helsestasjon, fysioterapi, pedagogiskpsykologisk tjeneste, forebyggende rusarbeid og barnevern. Etterhvert som barna kommer inn i barnehage og skole må det legges til rette for samhandling der alle tjenester knyttet til barn og unge jobber sammen for god utvikling for alle barn og ungdom i Hedmark. Dette er et viktig arbeid kommunene må prioritere. Øke fokuset på tidlig innsats. Helsestasjonen har her en sentral rolle Økt fokus på grunnleggende ferdigheter. Alle skal lære å lese, skrive og regne på barneskolen At skolen fortsatt er et sted for dannelse hvor vi lærer sosiale ferdigheter og sosial kompetanse Jobbe for helhetlige tverrfaglige kommunale tiltak for tidlig innsats 4. Pedagogen vår viktigste ressurs Vi vet fra forskning at pedagogene i form av lærere, førskolelærere og undervisningspersonellet på VGO i stor grad er det suksesskriteriet vi som skoleeiere kan påvirke. Da blir det en av våre store oppgaver å gjøre pedagogene og lærerne våre ennå bedre. Skolene må fremstå som et attraktivt sted å jobbe for lærene. Det er i møte mellom lærer og elev at sannhetens øyeblikk måles. Opplevelsen av dette øyeblikket er viktig for elevenes motivasjon, mestring og gjennomføringsevne. Det finnes et opplegg for videre og etterutdanning i dag, men det viser seg at kommunene benytter seg av dette i liten grad, fordi det ikke dekker kommunenes kostnader til vikarer. Legge til rette for gode ordninger for etter og videreutdanning av lærere og skoleledere Statens opplegg for videre og etterutdanning må bli brukervennlig slik at kommunene i størst mulig grad benytter seg av dette til å gi lærerne et kompetanseløft Det satses på en rekrutteringsplan for lærere. Her må kompetansehevingstiltak være en del av planen og lærernes mulighet for å hospitere i ulike næringer kan være en del av dette Avbyråkratisere lærerrollen og få mer tid til undervisning og i klasserommet 5. Barnehage Å gå i barnehage er bra for barn. Gjennom lek i trygge omgivelser utvikler barna seg. Dermed blir barna også bedre forberedt til skolestart. Hedmark Arbeiderparti vil videreføre arbeidet for et kvalitetsløft i barnehagen ved å øke kompetansen hos de ansatte og ved å få flere faglærte i barnehagene. 5

6 Det som skjer tidlig i et barns liv er avgjørende for hvordan han eller hun vil lykkes senere i livet vi kan si at «barndommen varer i flere generasjoner». Grunnlaget for barnets nysgjerrighet og forventning om læring legges i hjemmet og i barnehagen. At disse forventningene innfris allerede i barnehagen er en viktig forutsetning for at barnet skal oppleve mestring og læring i grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Kvaliteten i barnehagen skal sikre barnas mulighet til sosial, intellektuell og motorisk utvikling. Barnehagene skal være en pedagogisk virksomhet som gir barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter basert på barnas egne premisser. Barnehagene skal og barn et kvalitativt godt tilbud med vekt på lek, humor og glede. Det skal settes fokus på barns språk og språkutvikling. Barnehagen skal være et inkluderende fellesskap for alle barn. Gratis kjernetid bør tilbys til alle barn fra 3 års alder. Barnehagens skal være en arena hvor det fokuseres på fysisk aktivitet, friluftsliv, praktiske og estetiske opplevelser og hvor sunne kostvaner etableres. Det skal iverksettes en opptrappingsplan for barnehagene fram til 2015 der målet er at 1 av 2 skal ha pedagogisk utdanning og at 1 av 4 skal ha fagutdanning. Grunnbemanningen i barnehagene økes Retten til barnehageplass må være en reell rett hele året. Det må være minimum to opptak i året At barnehagen skal sikre at ferdigheter, kunnskaper og holdninger er på plass til skolestart, gjennom tett oppfølgning av hvert enkelt barn og god dialog med foresatte Satse på tidlig utvikling av sosiale ferdigheter og språk 6. Grunnskolen Hedmark Arbeiderparti mener at Heldagsskolen eller den helhetlige skoledagen bør erstatte dagens ordning med skole og SFO. Gjennom flere timer i grunnskolen vil vi kunne gi våre elever et bedre tilbud i form av flere skoletimer med for eksempel leksehjelp til alle, mer fysisk aktivitet og legge kulturskolen inn som en del av skolen. Det viktigste i den helhetlige skoledagen er den faglige og sosialt kompetente læreren som leder elevene i læringen. Leksehjelpordning er innført under den rødgrønne regjeringen, men ordningen må utvides til å gjelde hele grunnskolen. Dette er et av få tiltak som har dokumentert effekt i arbeidet med å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller. En god start på dagen krever en god frokost. Derfor bør et tilbud om skolefrokost også være en naturlig del av den helhetlige skoledagen. For å sikre kvalitet og et utvidet tilbud er det viktig at kulturskolen blir en aktiv samarbeidspartner i den helhetlige skoledagen. Kulturskolen har i mange kommuner et stort antall elever, men rekrutterer til dels noe skjevt. Ved å knytte kulturskolen til den helhetlige skoledagen vil mange flere få muligheten til å delta på et større utvalg av aktiviteter. Noen av kulturskolen sine tilbud vil etter hvert bli inkludert i dette og med det gratis for alle De siste årene har det vært fokus på ungdomskolen. Det er bra. Men det må satses ennå mer. Ungdomsskoleelever har i dag ofte for lite kunnskap om mulighetene innen både utdanning og arbeidsliv når de tar beslutninger om sitt videre utdanningsvalg. Dette gjelder også arbeidslivet i sitt nærområde. Dette fører i for mange tilfeller til feilvalg, omvalg og frafall. 6

7 Motivasjon og kunnskap er avgjørende for å ta riktige valg. Det er viktig å legge til rette for å bli kjent med yrkeslivet, i større grad enn i dag, allerede på ungdomskolen. Bedriftsbesøk for elevene og besøk fra arbeidslivet til skolen er positive tiltak det som bør vektlegges sterkere for å oppnå dette. Rådgivertjenesten må ha nok tid til og god kjennskap til hver elev. Det er viktig at rådgiveren også har kompetanse utover lærerrollen og god kjennskap til arbeidslivet. Det er en klar sammenheng mellom manglende kunnskap fra grunnskolen og frafallet i videregående opplæring. Det er mye som tyder på at når retten til videregående ble innført og man tok bort muligheten for et år ekstra i grunnskolen, mistet ungdommen mulighet for å forbedre sine basisferdigheter for bedre å kunne mestre fag på videregående skoles nivå. Derfor bør man vurdere å gi noen tilbud om 11. klasse. Innføre «den helhetlige skoledagen» Innføre daglig fysisk aktivitet og legge til rette for at flere skoler kan organisere sunn skolefrokost Elever i grunnskolen skal ha tilbud om kvalifisert leksehjelp på alle trinn. Knytte kulturskolen og idretten tettere til heldagsskolen Læreplanen i norsk endres når det gjelder omfang, ambisjonsnivå og vurderingsordninger for skriftlig sidemål med en felles karakter i morsmål og sidemål og ingen egen eksamen for sidemål Matteløft: Vi må sørge for flere lærere med høyere kompetanse for å dekke behovet for gode lærekrefter, og utvikle bedre og mer motiverende undervisningsmetoder slik at flere blir engasjert og interessert i matematikk. Vi vil øke timetallet i matematikk i ungdomsskolen Styrke den reelle muligheten for elever som er flinke i et fag på ungdomsskolen til å ta fag på videregående nivå Praksisrette ungdomsskolen og legge til rette med gode praksisrom og varierte undervisningsformer Innføre et 11. år som gir ungdom mulighet til bedre å mestre overgangen til videregående opplæring Jobbe for tettere samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner for å videreføre og forsterke overganger mellom grunnskole og videregående skole Ha en bedre kobling mellom skole og arbeidsliv og styrke rådgivingstjenesten slik at elevene får relevant yrkesveiledning og vet hva de går til Satse på entrepenørskap i skolen grunnskole og videregående skole Skolehelsetjenesten må styrkes slik at elevene får nødvendig helsehjelp. Den endelige beslutningen om skolestruktur og antallet skoler i en kommune må bestemmes lokalt 7. Videregående opplæring Videregående opplæring skal gi et godt grunnlag for arbeidsliv og videre studier. Om du har gjennomført videregående opplæring har stor påvirkning på det videre livet du får. Målet er derfor at flest skal gjennomføre videregående opplæring vil behovet for ufaglært arbeidskraft være redusert til 3,5%. Det betyr med andre ord at det er behov for mer kunnskap og kompetanse i alle bransjer og næringer Hedmark trenger ungdom med både yrkeskompetanse og studiekompetanse når vi skal dekke fremtidens behov for fagfolk innen industri, tradisjonelle håndverksfag, tjenesteytende sektor, primærnæringer og offentlig sektor slik at flere kan satse på en fremtid i fylket vårt. 7

8 Det må være kultur for læring, med et tett samarbeid mellom skoler, organisasjonsliv og næringsliv. Fellesfagene på yrkesfaglig og studiespesialiserende studieprogram må fortsatt gis samme verdi, men må ikke være like. Gjennom endringer i læreplanen må det legges til rette for en yrkesretting av fellesfagene, tilpasset det enkelte studieprogram. Eksempler fra mange skoler har vist at det har stor verdi å få fellesfaglæreren knyttet nærmere opp mot aktiviteten i verkstedet. Yrkesrettingen må ikke fjerne muligheten for å bygge videre til generell studiekompetanse. Hedmark Arbeiderparti vil heve statusen og kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Det kan oppleves som et for stort skille mellom yrkesfag og studiespesialisering. Alle studieretninger er like viktige, og der er viktig å rekruttere motiverte elever til de respektive linjene. Vi vet at gjennomføringsgraden i videregående opplæring øker med motivasjon. Det er derfor et vektig prinsipp at ungdom i stor grad skal få velge den utdanningen de ønsker. Spørsmålet er likevel: På hvilket grunnlag gjør ungdom sine valg? Hedmark Arbeiderparti har tro på at et godt kvalifisert valg av utdanning, aller helst må være basert på et realistisk bilde av arbeidslivet. Dette bildet kan best dannes i møte med arbeidslivet selv. Derfor må samarbeidet mellom skole og arbeidsliv bli tettere og bedre. Utfordringene vi ser kan best løses om partene i arbeidslivet og skoleeier i samarbeid tar større del i det samfunnsansvaret dette er. Møte mellom skole og arbeidsliv vil gjøre det enklere for de kommende lærlinger å ta valg som samsvarer med de behov som arbeidslivet har, når de skal spisse sin utdanning. De vil også få anledning til et innblikk og utprøving av teknologi, som skolene ikke alltid klarer å stille opp med. Mange ungdommer sliter psykisk, ungdommer i Hedmark er ikke noe unntak. Dette kan bidra til frafall og problemer senere i livet. Hedmark Fylkeskommune har gode erfaringer med Helsesøsterordning på Storhamar og Skarnes VGS. Østfold Fylkeskommune har god erfaring med sosialfagligrådgiver på alle sine videregående skoler. NAV er en viktig aktør i samarbeid med Hedmark fylkeskommune i arbeidet med å få flere ungdommer og voksne til å fullføre videregående opplæring og øke deltagelsen i arbeidslivet. Det er viktig å ha en helhetlig oppfølging av den enkelte gjennom bedre tilrettelagte og koordinerte tiltak. Hedmark Arbeiderparti vil Gjøre de teoretiske fagene i yrkesfaglige studieprogram mer praksisnære, og legge opp til mer varierte undervisningsformer Øke andelen elever som får mulighet til å gjennomføre videregående opplæring på en alternativ måte Det må i enda større grad må legges til rette for besøk fra arbeidsplasser inn i skolen, og elever må få utplasseringer på bedrifter. Dette skaper relasjoner og grunnlag for en mulig lærlingplass i framtida Helse og omsorgssektoren må gjøre seg mer attraktiv for ungdom, og alle parter må jobbe for økt rekruttering til fagene. Jobbe for å ha minst en videregående skole med teknisk allmennfag i Hedmark Yrkesrette fellesfagene og programfagene i videregående opplæring gjennom endringer i læreplanen Prøve ut mer fleksible overganger mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift 8

9 Bedrifter som bidrar til økt fleksibilitet i opplæringen gis økonomiske tilskudd som gjør det attraktivt å bidra Det ansettes helsesøster/ sosialfagligrådgiver på alle VGS i Hedmark. Ha minst én videregående skole som spesialiserer seg på realfag på høyt nivå 8. Lærlinger Læretida er for mange ungdommer det første møte med arbeidslivet. Hedmark Arbeiderparti ønsker at dette skal være en positiv og lærerik tid. Lærlingeordningen er viktig både for å sikre både offentlig og privat sektor den faglærte arbeidskraften vi er så avhengige av i fremtiden. Målet må være at alle lærlinger skal ha tilbud om læreplass, såfremt de oppfyller vedtatte krav til blant annet oppmøte. Lik rett til utdanning skal også gjelde de som skal ut i læretid, det er derfor et stort behov for flere lærlingeplasser. For å ha troverdighet i denne debatten er det nødvendig at det offentlige går foran med et godt eksempel. KS har en målsetning om en lærling per 1000 innbyggere, men har også uttalt at dette er et minimumsmål med tanke på rekruttering av fremtidig arbeidskraft til det offentlige. Erfaring tilsier at en høy lærlingetetthet gir en solid gevinst for kommuner, fylker og andre offentlige etater. Det er en investering i framtida, som sikrer kompetanse i egne rekker og utvikler de offentlige tjenestene Behovet for helsefagarbeidere vet vi er spesielt stort. Det er viktig at lærlinger ikke blir sett på som en utgiftspost på budsjettet, men som et viktig bidrag i dagens tjeneste og ikke minst som en investering for fremtiden. Et felles løft for helsefagarbeideren. Vi vet at vi i fremtida står ovenfor en mangel på helsefagarbeidere både regionalt og nasjonalt for å møte bemanningsutfordringene i helsesektoren. For å sikre likeverdig kompetanse er det viktig at helsefagarbeideren får sammenhengende opplæring i både sykehus, DMS og kommune-tjenesten Hedmark Arbeiderparti vil Lovfeste retten til læreplass eller 4års praksisnært løp i skole Fullført fagutdanning må gi studiekompetanse. Inntil dette blir en realitet, må et påbyggingsår (VG4) være en rettighet for de som har fullført yrkesfaglig utdanning At Hedmark Fylkeskommune skal ha en offensiv målsetning for rekruttering av lærlinger til egen organisasjon At alle kommuner bør ha minst en lærling per 1000 innbyggere innen helse og omsorgsfag. I tillegg til disse må kommunene rekruttere lærlinger innen andre fagområder Arbeide for et felles løft for Helsefagarbeideren - i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene legge til rette for å øke antall læreplasser i helseforetakene for elever i videregående opplæring Jobbe aktivt for å opprette flere private lærlingeplasser sammen med næringslivet Målrettede tiltak for å rekruttere flere lærlinger til lærlingeplassene som finnes Veilederne må få mer støtte, særlig ved oppfølgning av lærlinger/ praksiskandidater med spesielle utfordringer. Fylkeskommunen må samarbeide med næringslivet At kompetansebevis bør brukes i større utstrekning 9

10 Høyere utdanning og forskning Hedmark Arbeiderparti mener at alle skal ha lik rett til høyere utdanning. Kunnskap har stor verdi i dagens informasjons og kunnskapssamfunn. Investering i høyere utdanning er investering i fremtida. Derfor er det bra at det blir stadig flere studenter i Norge, men en konsekvens er et stadig økende behov for studieplasser. Det betyr at vi må satse offensivt på både bredde og kvalitet, slik at våre utdanningsinstitusjoner holder et internasjonalt nivå. Det er viktig at det finnes et godt og variert studietilbud i vår region som dekker befolkningens og næringslivets behov for kompetanse på kort og lang sikt. Vi ønsker et studietilbud med høy kvalitet hvor fokus på regionens helhetlige behov er førende. Utdanningstilbudet må tilpasses næringslivets fremtidige utviklingsbehov og befolkningens utdanningsønsker slik at vi kan oppleve vekst i næringslivet, økt sysselsetning, høyere levestandard og hindrer fraflytting. Hedmark Arbeiderparti ønsker derfor å satse på høyere utdanning i regionen og dermed Høgskolen i Hedmark. På sikt er fortsatt Innlandsuniversitet målet. Det er et viktig politisk grep å legge opp til rette for at voksne kan ta seg utdanning. Dette som en del av en god familie og bosettingspolitikk, men først og fremst for at vi skal nå målet om høyere kompetanse for å imøtekomme morgendagens behov. Derfor er det viktig å bygge opp under den desentraliserte høyere utdanningen. Opplæringen av ansatte i egen bedrift blir et viktig virkemiddel for å nå målet om rett kompetanse til rett tid. Arbeidsgivers behov må koordineres og det må i større grad legges til rette for desentraliserte tilbud. Et eksempel på dette er sykepleierutdanning. Norsk FoU-statistikk viser tydelig at forskning er blant de mest sentraliserte virksomheter staten driver med. Oslo/Akershus, Hordaland og Sør-Trøndelag sto i 2007 for ca. 80 prosent av den offentlig finansierte forskningen. Det er et mål for Hedmark Arbeiderparti å bidra til å snu denne utviklingen, med større vekt på anvendt forskning. Hedmark Arbeiderparti vil at Norge skal være et av verdens sterkeste kunnskapssamfunn med bedrifter og forskning i verdensledende posisjoner på de områdene vi har folk og fortrinn. I I Hedmark har vi potensial for å bruke våre fortrinn til å bygge opp nasjonalt anerkjente FoU-miljøer og næringsklynger. Hedmark bør ha som mål å være landsledende på FoU innen skog, tre og bioenergi. Både Campus Evenstad, Moelven Utvikling, Tretorget og de store industrimiljøene i for eksempel Solør, er miljøer som gir grunnlag for nettopp en slik satsing. Hedmark Arbeiderparti ønsker et bredere og bedre fagskoletilbud i fylket. Muligheten til å bygge videre på fagskoleutdanning til bachelor- og mastergrad, må gjøres bedre kjent. Y- veien til høyere utdanning er en mulighet som mange i vårt fylke med hell kan benytte seg av Hedmark Arbeiderparti vil Jobbe for å øke andelen med høyere utdanning i Hedmark Opprette flere studieplasser i Hedmark Viktig å få tilby fagutdannelse til f. eks kritisk infrastruktur 10

11 Videreføre 3% målet i forskningspolitikken og satse mer på anvendt forskning Hedmark Fylkeskommune må støtte oppunder desentralisert høyere utdannelse som gjør det mulige for voksne å ta utdannelse i hele fylket Det må etterspørres kompetansehevingsplaner i alle kommuner Hedmark Arbeiderparti vil bidra til å skaffe flere forskningsmidler til Innlandet Den gode faglige utviklingen som har skjedd i Høgskolen i Hedmark i arbeidet opp mot Innlandsuniversitetet må gis muligheter til å fortsette. Eksempler på videre satsinger kan være masterprogram i tannpleie og bachelorprogram i sports management. 10. Studentvelferd For å sikre reell lik rett og like muligheter til høyere utdanning er det, i tillegg til nok studieplasser og gratis høyere utdanning, viktig med god studentvelferd. Både staten, lærestedene, vertskommunene og studentsamskipnadene har et ansvar for god studentvelferd. Gratisprinsippet er nødvendig for å sikre retten til utdanning. All form for innføring av studieavgifter vil virke begrensende for muligheten til å ta utdanning. De siste årene har det vært riktig å prioritere blant annet flere studieplasser og økte bevilgninger til forskning, men den rødgrønne regjeringen har allikevel sørget for en betraktelig økning i utbyggingstakten for studentboliger og gjort grep for å sikre årlig regulering av studiestøtten. Nå er det på tide med nye, kraftige løft for studentvelferden. Utvide studiestøtten fra ti til elleve måneder At det legges til rette for bygging av 2000 nye studentboliger årlig At staten, vertskommunene, utdanningsinstitusjonene studentsamskipnadene sammen prioriterer gode helsetilbud for studentene, ikke minst gode psykososiale helsetilbud. At finansieringsordninger og regelverk er tilpasset slik at de ikke påfører ekstra byrde for studenter med barn, funksjonshemminger, sykdom eller som på annen måte har spesielle behov for tilrettelegging Livslang læring Livslang læring er et viktig prinsipp i utdanningspolitikken. Målet er at alle skal ha mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og utvikle evnene sine gjennom hele livet. Livslang læring er viktig for å gi den enkelte trygghet i et arbeids- og samfunnsliv som er i stadig utvikling. Det er viktig å legge til rette for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene i og utenfor arbeidslivet, og ved å sørge for læring både på formelle og uformelle opplæringsarenaer. Rettigheter i arbeidslivet er grunnleggende for at målsettinger om livslang læring skal bli realitet. De siste tiårene har stadig flere virksomheter gjennomført omstillinger som gir økt produksjon av varer og tjenester som krever kvalifisert arbeidskraft. Befolkningens kunnskap og ferdigheter er den viktigste drivkraften for å sikre videre økonomisk vekst, høy grad av sysselsetting, god velferd og evne til å delta i global samhandling og konkurranse. 11

12 At det utvikles en nasjonal strategi for livslang læring og etablere tilbud om livslang karriereveiledning At retten til dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse skal bli reell for alle Ha på plass en finansieringsordning for livsopphold under utdanningspermisjon Arbeide for støtte til kjøp av læremidler for folk med lese- og skrivevansker og talltrøbbel Være en pådriver for å styrke lærerutdanningen på området Ha obligatorisk norskopplæring for innvandrere. At det utarbeides et opplegg for norskopplæring knyttet til arbeidstrening. At ordningen med utdanningsvikariater videreføres og utbygges. Ad-hoc gruppe kunnskap Gunn Randi Fjæstad, leder Hege Søberg Lasse Juliussen Elisabeth Dreyer Sidselrud Kjersti Sidselrud Herdis Bragelien Kamilla Thue, sekretær Norsk arvesølv er ikke naturresursene våre i seg selv, men vår evne til å forvalte dem slik vi har gjort

13