Handlings- og økonomiplan

Transkript

1 Handlings- og økonomiplan Side 1

2 Innholdsfortegnelse Kommunestyrets budsjettvedtak Formannskapets innstilling til kommunestyret Rådmannens innledning Hovedtrekk i handlings- og økonomiplan Først og fremst Investeringer i perioden Nye driftstiltak og konsekvenser av nye investeringstiltak Tjenestereduksjon og effektivisering Rådmannens forslag - oppsummert Statsbudsjettet for 2016 og andre budsjettforutsetninger Budsjettforutsetninger Handlingsplan Innledning Klima og energi By- og bygdeutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Økonomiplan Økonomiplan Budsjettskjema 1A Økonomiplan fordelt på sektorer og staber Budsjettskjema 1B Sektorer og stabers budsjettrammer Økonomisk oversikt - Drift Investeringsplan Budsjettskjema 2A Investeringsplan pr. prosjekt Budsjettskjema 2B Økonomisk oversikt Investering Handlingsplan for vann og avløp Virksomhetsplan 2016 Styring ledelse kontroll Årshjul Styringsplattformen Målhierarki og planhierarki Målekort overordnede styringsmål Organisering Personaloversikt Sektor for pleie, rehabilitering og omsorg Sektor for familie og helse Sektor for oppvekst Sektor for teknikk og miljø Sektor for kultur NAV Service- og IKT staben Side 2

3 Personalstaben Økonomistaben Eiendomsstaben Samfunnsutviklingsstaben Årsbudsjett 2016 Organisatoriske endringer som påvirker budsjettrammene Ressurstilgang og fordeling Kommunale tilskudd til ulike organisasjoner Eiendomsskatt Teknisk spillerom Gebyrregulativ 2016 vedtatt kommunestyret Leie av Elverumshallen Leie av skolelokaler Leie - Helsehuset og Folkvang Leie av Ungdommens hus Leie - rom Rådhuset og Kulturhuset Leie Rådhusplassen og Musikkpavlijongen Billettpriser Elverum kino Priser Elverum bibliotek Billettpriser Elverum svømmehall Salg av dokumenter Gebyr salg- og skjenkebevillinger Betaling for opphold i skolefritidsordning Elverum kulturskole semesteravgifter Norskopplæring ved Elverum læringssenter Betaling for opphold i barnehage Betaling for utenlandsvaksinering Betaling for tjenester innen pleie og omsorg Landbruk - gebyrer for behandling av saker Kart og oppmåling - gebyrer for behandling av saker Byggesak - gebyrer for behandling av bygge- og delingssaker Plansaker - gebyrer for behandling Vei, park og anlegg Vann- og kloakkgebyrer Innfordring - gebyrer for behandling Midt-Hedmark Brann- og redningsvesen IKS Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS Elverum Kirkelige Fellesråd Vedlegg Nærmere spesifikasjon av rammene for sektorene/stabene Rådmannens forslag til nye Side 3

4 driftstiltak Rådmannens forslag til investeringsprosjekter Innspill og søknader fra andre Side 4

5 Kommunestyrets budsjettvedtak KS-120/15 Vedtak Handlingsplan- og økonomiplan og budsjett 2016, vedtatt av kommunestyret KS Vedtak: 1. Formannskapets innstilling til kommunestyret til økonomiplan for og årsbudsjett for 2016 med tilhørende kommentarer og vedlegg vedtas med de endringer som fremkommer av fremlagte fellesforslag fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Team Elverum. 2. Det avsettes for dekning av underskuddet i 2014 kr Eiendomsskatten utlignes med 7 promille av skattetakstene for boligeiendommer med et bunnfradrag på kr og med 7 promille for næringseiendommer, verker og bruk. 4. Investeringer som i budsjettet er forutsatt finansiert ved eksterne låneopptak og/eller statstilskudd, må ikke igangsettes før finansieringen er i orden. Det godkjennes en låneramme for nye lån på kr til finansiering av kommunens investeringer i Rådmannen er i henhold til kommunens økonomireglement delegert myndighet til å oppta lån innenfor den vedtatte låneramme og til å godkjenne lånebetingelsene, låneform og låneinstitusjon. 5. Sum avdrag for alle lån som skal dekkes av driftsbudsjettet i 2016, utgjør kr I medhold av Lov om sosiale tjenester m.v. av 13. desember fastsettes det totale garantibeløp for lån til kr 2 mill for budsjettåret Det vedtas nye priser, betalingssatser og godtgjøringssatser fra slik det fremgår av vedlegg eller slik de er fremmet som egne saker. 8. Det vedtas at driftstilskuddet til de private barnehagene for 2016 følger minimumssatsen på 100 %, som fastsatt i statsbudsjettet. 9. Ut over de lovregulerte selvkostområder skal Elverum kommune ha 100 prosent kostnadsdekning (selvkost) for følgende områder: Behandling av private plansaker (reguleringsplaner), Bygge- og delingssaker og for Arbeider etter matrikkelloven og seksjoneringsloven. 10. Rådmannen gis fullmakt til å justere mellom budsjettrammer ved overgang fra leasing og leieavtaler til kommunal lånefinansiering for kjøretøy, maskiner og utstyr. 11. Rådmannen gis fullmakt til å justere mellom sektorrammer ved korrigering av internhusleie gjennom året. 12. Rådmannen gis fullmakt til å justere sektorrammer i henhold til vedtak KS 083/15 av Utredning av felles Oppvekstsektor. 13. Rådmannen delegeres myndighet til å innarbeide tekniske korrigeringer som følge av budsjettvedtaket, herunder å fordele konsekvenser av innsparingstiltak ut på riktige sektorrammer. 14. Prosjektet «Flyktninger i arbeid», som har vært prosjektfinansiert til , vedtas videreført på bakgrunn av de gode resultater som oppnås. Tiltaket finansieres ved å reduksjon rådmannens udisponerte buffer med 1,5 millioner kroner og en reduksjon i bidragsbudsjettet for økonomisk sosialhjelp med kr 0,2 millioner kroner. 15. Heltidsstruktur: Elverum kommune prioriterer igangsetting av tiltak og prosjekter som legger bedre til rette for heltidssturktur. 16. Strukturendring i barnehagene i Leiret: Elverum kommune trenger moderne, arealeffektive og kostnadseffektive barnehager med tilstrekkelig bemanning, slik den beskrives i en vedtatt nasjonal bemanningsnorm fra og med Det innebærer at noen av de minste barnehagene i leide og/eller eldre bygg må vurderes lokalisert i nye bygg eller ved påbygging til andre eksisterende barnehager. I sentrum bør det også være mulig med bruk at ulike åpningstider for å dekke behovet for tidlig levering og sen henting av barn. Rådmannen utreder en slik strukturendring i Elverum sentrum så snart det er praktis mulig. 17. Kommunestyret ber om at det i 2016 utarbeides en realistisk framdriftsplan mht kommunens Side 5

6 17. Kommunestyret ber om at det i 2016 utarbeides en realistisk framdriftsplan mht kommunens økonomi, med tanke på å få komme i gang med rehabiliterng av Hanstad barne- og ungdomsskole inneværende økonomiplanperioden. Framdriftsplanen skal utarbeides av Oppvekstkomitéen innen budsjettkonferalen i juni Kommunestyret ber rådmann om å initiere kontakt med Hernes Institutt med mål om bruk av deres varmtvannbasseng til kommunens innbyggere, på tidspunkt hvor instituttet selv ikke benytter bassenget. 19. Kommunestyret ber rådmannen utreder muligheten for å samarbeide med ideelle organisasjoner som f.eks Frelsesarmeen når det gjelder lavterskel tilbud innen rusomsorgen i Elverum. 20. Kommunestyret ber rådmannen om å vurdere muligheten for å utarbeide et hefte over frivillige lag og foreninger i Elverum, oversatt til de mest hensiktsmessige språkene blant ikke-vestlige innvandrere i Elverum. Målet er å sikre bedre integrering og økt livskvalitet gjennom å gi de som ikke snakker norsk en inngangsport til det frivillige samfunnet. 21. Rådmannen bes legge fram en sak for kommunestyre der det pekes på muligheter for verdiskapning, økt sysselsetting og forsterket satsing på film, TV-produksjon og spilluvikling i vår kommune basert på mulighetene det nye og konsoliderte regionale filmfondet gir Kommunestyret ber rådmannen vurdere om kommunens jordfond kan overføres til Elverum kommunes Stiftelse for Jord- skog og bygdeutvikling. 2. Retningslinjer for bruk av fondets/stiftelsens avkastning skal godkjennes politisk. 3. Saken fremmes for kommunestyret i mars Tabellene under viser vedtatte budsjettjusteringer for inntekter, utgifter og spesifikasjon av reserve til driftsfond: Elverum kommune Økonomiplan Driftsbudsjett Tall i hele tusen kroner År Reserve til driftsfond etter foretatte endringer Netto endring av fondsbruk og -avsetning mot rådmannens forslag Sum virkning av egne valgte tiltak og foreslått disponering i rådmannens budsjettforslag: Rådmannens avsetning til generelt driftsfond: Avsatt til dekning av tidligere års underskudd Sum rådmannens avsetninger til driftsfond Valgte endringer for sunn kommuneøkonomi Valgte endringstiltak for inntekter Valgte endringstiltak for utgifter Valgte endringstiltak for driftskonsekvenser av investeringer Netto virkning av egne valgte tiltak Sunn kommuneøkonomi Bygningsmessig vedlikehold Veivedlikehold Kompetanseutvikling Side 6

7 Netto driftsresultat (disponeres i regnskapssaken) Tabellene under viser endring i inntekter: Elverum kommune Økonomiplan Driftsbudsjett Inntekter i hele tusen kroner År Netto virkning av egne tiltak og rådmannens udisponerte Summering av valgte tiltak Nr Tiltaktsbeskrivelse I 1 Tabellene under viser endring i utgifter: Elverum kommune Økonomiplan Driftsbudsjett Utgifter i hele tusen kroner År Netto virkning av egne tiltak og rådmannens udisponerte Summering av endring sunn kommuneøkonomi Summering av valgte tiltak Nr Tiltaktsbeskrivelse Egen endringer til «Sunn kommuneøkonomi U 1 Bygningsmessig vedlikehold U 2 Kompetanseutvikling U 3 Veivedlikehold U 4 Netto driftsresultat (disponeres i regnskapssaken) U 5 Endring dekning av tidligere års underskudd 0 U 7 Tilskudd til idrettsrådet 500 U 8 Økt stilling varaordfører (stillingen økes til 80 %) U 9 Prosjekt Flyktinger i arbeid (FIA) intern rammeoverføring fra økonomisk sosialhjelp U 10 Kulturformål barn/unge (styrking av kultursektoren) 100 Tabellene under viser endring og driftskonsekvenser av investeringer: Elverum kommune Økonomiplan Side 7

8 Driftsbudsjett Driftskonsekvens av investeringer hele tusen kroner År Netto virkning av egne tiltak og rådmannens udisponerte Summering av valgte tiltak Nr Tiltaktsbeskrivelse Inv 1 Side 8

9 Formannskapets innstilling til kommunestyret Formannskapets innstilling ligger nå ut til offentlig ettersyn fram til Her finner du protokollen med formannskapetsinnstilling (PDF, 691 kb). Her finner du kunngjøringen Nøkterne endringer i Formannskapet Saken skal endelig behandlings i kommunestyret den Side 9

10 Rådmannens innledning Handlings- og økonomiplan for med virksomhetsplan og budsjett for 2016 er et resultat av et omfattende arbeid i kommunens administrasjon. Organisasjonen har arbeidet kontinuerlig med å tilpasse tjenestenivået til tilgjengelige ressurser. Dette har resultert i at rådmannen kan legge fram et budsjett for 2016 som dekker det regnskapsmessige merforbruket i Dette er bra, og rådmannen vil gi anerkjennelse til de som har bidratt til dette. Elverum kommune får overføringer fra staten. Det er en forventning fra staten sin side at vi skal kunne gi et tilstrekkelig og forsvarlig tjenestetilbud til innbyggerne ut fra denne overføringen. Elverum kommune er i vekst. Ut fra kriteriene i inntektssystemet, vil Elverum kommune få økte rammer fra staten som følge av veksten i antall innbyggere. Overføringen skal gi rom for å håndtere veksten Elverum kommune har. Det er derfor viktig at vi i hvert budsjettår klarer å tilpasse aktiviteten til tilgjengelige ressurser. Da vil økte inntekter, som følge av innbyggervekst, gi handlingsrom for ny aktivitet og ikke være med å saldere et for høyt driftsnivå. Budsjettet for 2016 har kr i driftsinntekter. Driftsutgifter før finanskostnader og avskrivninger utgjør kr Netto driftsresultat er kr (2,03%). Netto driftsresultat viser hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og investeringer. For budsjett 2016 må brorparten av resultatet dekke merforbruket kommunen hadde i 2014 som utgjør 26,7 millioner kroner. Når avsetninger er gjort sitter kommunen igjen med en buffer på ca 3,9 millioner kroner i Det er i budsjettet for 2016 lagt inn nye tiltak som tilsammen utgjør en økning på 33,5 millioner kroner. Rådmannen har ikke funnet plass til å videreføre prosjektet Flykninger i arbeid pr Rådmannen må komme tilbake til nettokostnaden ved å videreføre prosjektet i forbindelse med saksframlegget til formannskapets møte den Budsjettet er stramt. Gjennom budsjettåret endrer innbyggernes behov for tjenester seg. Det er derfor viktig å ha en buffer som kommunestyret kan disponere gjennom året til aktivitet som avviker fra det som er planlagt. Handlings- og økonomiplanperioden legger opp til investeringer som utgjør brutto i størrelsesorden 1,4 milliarder kroner. Dette er tvingende nødvendig for å håndtere vekst og nye myndighetskrav innenfor tjenesteproduksjonen. Kravet til omstilling, kompetanseutvikling og effektivitet ligger over kommunen hele tiden. Det er nødvendig å vedlikeholde og erverve kompetanse, for å kunne fastsette tjenestetilbudet til det nivået Stortinget gjennom lover og forskrifter har forpliktet kommunen å yte overfor innbyggerne. Dette krever stor innsats både fra den politiske og administrative ledelsen i kommunen og ikke minst fra medarbeidere i de ulike sektorer. Elverum Kristian Trengereid, rådmann Side 10

11 Side 11

12 Hovedtrekk i handlings- og økonomiplan Først og fremst Rådmannen har som ett av sine viktige oppdrag å utarbeide forslag til Handlings- og økonomiplan for kommende fireårs periode, i denne runde for periode , med virksomhetsplan og årsbudsjett for det første året i perioden Planforslaget er resultatet av en omfattende arbeidsprosess. Prosessen starter i mars med klargjøring av administrasjonens analyser, ønsker og prioriteringer. Den fortsetter med drøftinger og prioriteringer i kommunestyrekomitéene, blant tillitsvalgte, verneombud med flere i april og mai. Deretter følger kommunestyrets strategikonferanse 10. juni og kommunestyrets strategivedtak per 18. juni Prosessen går videre med koordinering, prioritering og levering av usaldert råbudsjett fra rådmannen. Dette ble levert til folkevalgte for drøfting 25. september. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak 18. juni og signaler mottatt som følge av framlegg av råbudsjettet, har arbeidet holdt fram med fullstendig utarbeidelse av dette forslaget til Handlings- og økonomiplan for perioden fra rådmannen. Forutsetningene for den samlede prosessen som leder til Handlings- og økonomiplanen er oppsummert: Kommuneplanen samfunnsdel og arealdel. Kommunedelplaner, sektor-/temaplaner (strategiske planer). Handlings- og økonomiplan fra forrige runde Særskilt prosess for revidering av budsjett for 2015 jfr. kommunestyrevedtak pr Kommunestyrets strategivedtak , som følge av budsjettkonferansen og tilhørende utredningsmateriell. Politiske styringssignaler underveis i dialogen mellom folkevalgte og administrasjon jfr. særlig dialog med formannskap i tilknytning til framlegg av råbudsjett Siden 1996 har Elverum vært en bykommune. Elverum er regionsenter i Sør-Østerdal, og har vært i stabil vekst i hele etterkrigsperioden. Dette gir unike muligheter og en rekke utfordringer. Kommunen vokser samtidig som den i stor grad tilføres nye oppgaver. Flere innbyggere, med økte forventninger, skal tilbys gode tjenester innenfor et stadig større tjenestespekter. Kommunen som organisasjonen må være omstillingsdyktig og kunne håndtere forandringer i rammevilkår og forventninger fra befolkningen. Store investeringer I de årlige forslagene til Handlings- og økonomiplan har rådmannen, særlig i de foregående 5 år, særskilt redegjort for de investeringsutfordringer kommunen står overfor på skolesektoren og helsesektoren. Disse utfordringene forsterkes stadig, som forventet og prognostisert slik tilgjengelig statistikk har vist. Dette summerer seg opp til brutto investeringsvolumer inkludert merverdiavgift på millioner kroner innenfor kommende fireårs periode. Det understrekes at dette fordeler seg på flere prosjekter som er i forskjellige faser (skisseprosjekt, forprosjekt, hovedprosjekt, kontrahert) med tilhørende forskjellig grad av usikkerhet. 786 millioner kroner av bruttobeløpet er investeringer hvor kommunen sjøl må bære kapitalkostnadene (renter og avdrag). Av disse kalkulerte 786 millioner kroner i investeringer utgjør momskompensasjon og investeringstilskudd i størrelsesorden 300 millioner kroner. Dette medfører at den samlede kalkulerte gjeld etter investeringstilskudd og momskompensasjon øker med 486 millioner kroner over de kommende fire år, som følge av det investeringsprogram som nå foreligger. Det øvrige av de samlede millioner Side 12

13 kroner 644 millioner kroner er investeringer i kommunens regi hvor statlige investeringstilskudd, leieinntekter og annet bærer investeringskostnadene. Gitt et slikt investeringsprogram vil kommunens netto lånegjeld (definert som langsiktig gjeld, eksklusive pensjonsforpliktelser, fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler) ved utgangen av 2019 være 1.801millioner kroner, tilsvarende kr pr. innbygger. Inntekter og kostnadskontroll Investeringene som summerer seg opp til det beskrevne omfang, er utredet og har vært drøftet i folkevalgte fora i flere omganger, senest til kommunestyrets strategikonferanse i juni 2015, og stadfestet ved kommunestyrets vedtak For å bære investeringskostnadene, medfølgende driftskostnader og kommunens øvrige driftskostnader på tjenesteproduksjonen, så behøves både betydelige inntekter og effektiv kostnadskontroll. I kapitlet «Statsbudsjettet 2016 og andre budsjettforutsetninger», finnes en utdypende beskrivelse av særlige faktorer som påvirker kommunens inntekter og kostnadsrammer. I det følgende påpekes noen vesentlige forhold i arbeidet for å fastlegge inntekter og kontrollere kostnader for balansere opp kommunens budsjett (2016) og økonomiplan ( ). Kilder i arbeidet for å finne finansiering for investeringer og drift i Elverum kommune er: Løpende driftsinntekter Frie inntekter hovedsakelig rammetilskudd over statsbudsjettet og inntekter fra skatt på inntekt og formue. Refusjoner på enkelttjenester særlig utbredt innenfor helse- og omsorgstjenestene. Gebyrer på tjenester jfr. gebyrregulativet dette oppdateres årlig og er en del av budsjettframlegget Eiendomsskatt dette er den inntektspost kommunen sjøl har frihet til å fastlegge innenfor relativt vide rammer tabellverk og sammenlikningsgrunnlag med andre kommuner finnes lengst bak i denne Handlings- og økonomiplanen (se innholdsfortegnelse).rådmannen forholder seg i denne økonomiplanen til føringer som er gitt fra de folkevalgte gjennom prosessen. Dette medfører en skattesats på 7 promille på det skattegrunnlag som finnes pr (eksisterende takster + oppskriving innenfor lovens rammer såkalt «kontortakst»).fra 2017 er det i denne økonomiplanen lagt inn eiendomsskattenivå som følge av nytt takstgrunnlag basert på oppdaterte takster (etter omtaksering i 2016). Det er anvendt en foreløpig kalkyle basert på et antatt nytt takstgrunnlag og en skattesats på 4,1 promille.elverum er en kommune i vekst, som i de kommende år må ta store løft på investeringssiden (jfr. Helsehus, skoleutbygginger m.v. se beskrivelse under) for å betjene befolkningen med særlig helsetjenester og skole- og barnehagetjenester som svarer til lovkrav og forventninger. Kommunen må ha inntekter for å bære disse investeringskostnadene. I tillegg fortsetter det langsiktige forbedringsarbeidet for å effektivisere tjenesteproduksjonen og redusere kostnader for å skape sunn kommuneøkonomi. Statistikk viser at Elverum kommune i sammenlikning med omkringliggende og sammenliknbare kommuner har et relativt lavt samlet skatte- og avgiftstrykk på boliger/boligeiere jfr. summen av slik som vann- og avløpsgebyrer, renovasjon og eiendomsskatt. Se oversikt over disse sammenhengene bak i denne Handlings- og økonomiplanen. Reduksjon og effektivisering av tjenesteproduksjon, delvis gjennom nedskjæring av tjenester som kan prioriteres ned, og delvis ved effektivisering av tjenesteproduksjon (dvs. samme ytelse med mindre ressursbruk). Slike grep er redegjort for i de senere års Handlings- og økonomiplaner, og ligger også innbakt i denne planen. Det vises i denne sammenheng til relativt omfattende prosesser som er satt i gang i form av prosjektet «Kontinuerlig forbedring i Elverum kommune» og egne prosesser som er gjort for å nedbemanne i deler av tjenesteproduksjonen. Det tas ikke særskilte initiativ for ytterligere nedbemanninger i denne økonomiplanen. Imidlertid opprettholdes et betydelig trykk i organisasjonen for effektivisering, noe som vil ha som effekt at tilsettingstakten av nye medarbeidere forhåpentligvis vil reduseres noe i forhold til tidligere år. Ikke opprettholde kravet til sunn kommuneøkonomi det betyr å ikke planlegge for overskudd. Side 13

14 Dette anbefales ikke. Normen for sunn kommuneøkonomi er et overskudd på to prosent-nivå. Det er nødvendig for å skape rom for styrking av kompetanseutvikling (vedlikeholde humankapital), styrking av vei- og bygningsvedlikehold (vedlikeholde realkapital) og styrking av netto driftsoverskudd (bygge egenkapital). I den situasjonen Elverum er, er det vurdert som uforsvarlig å redusere drift så betydelig at «sunn kommuneøkonomi» oppstår på kort sikt. Særlig i 2016 blir dette en betydelig utfordring. Fra 2017 kan det anes en lysning, gitt at økonomiplanens forutsetninger holder, og kommunen kan tilnærme seg «sunn kommuneøkonomi». Synliggjøre og flytte egenkapital bundet i selskaper og virksomheter som kommunen eier, i den hensikt å finansiere nye og prioriterte formål. Det anses at grep som kan gjøres i overskuelig framtid på dette området er gjort jfr. særlig nedkapitalisering av Elverum Energi AS, samt gjennomført prosess med innfusjonering av Elverum Nett AS i Eidsiva, nødvendig oppkapitalisering av Elverum Tomteselskap AS m.v.. Elverum kommune har ikke fondsreserver av betydning, da disse i stor grad er gått med i de senere års årsoppgjør. Utbytte fra selskaper i kommunens eie dvs. systematisk vurdere om det er forsvarlig grunnlag for å øke løpende utbytte fra de eide selskaper. Dette er blitt gjort tidligere, særlig har Elverum Energi AS levert betydelig utbytte. Utbytte på slike nivåer kan ikke forventes i framtiden. Derfor ligger dette ikke inne som en mulighet i denne økonomiplanen, utover hva som ligger inne fra tidligere økonomiplaner. Lån til investeringer dette er den vanligste finansieringsformen for investeringer. For å ikke øke gjeldsgraden bør ikke kommunen lånefinansiere mer enn millioner kroner per år. Denne ambisjonen vurderes som tilnærmet umulig å klare, sett ut fra vekst og investeringsbehov spesielt innen helse og skole. Kommunens gjeld vil således øke betydelig de kommende år. Dette stiller markante krav til både løpende effektivisering og sikring av inntekter. Opprettholde og helst øke befolkningsvekst til landsgjennomsnittet og med optimal demografisk sammensetning, for derved å opprettholde stabile økninger i statlige rammetilskudd. I handlings- og økonomiplanen er investeringsforslagene skilt i: En gruppe som «finansierer seg selv», det vil si f.eks. bruker betaler husleie og dermed finanskostnader og driftskostnader, det er bidrag fra statlige tilskudd, gebyrfinansiering, avsatte særskilte fondsmidler e.a. En gruppe der investeringene helt og holdent belastes Elverum kommune. Videre gis det en oversikt over prioriterte investeringer og prioritert og foreslått økt drift. Dette er beskrevet i tabeller og tekst, slik at en økonomiplan i balanse blir resultatet. Investeringer i perioden I rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplanperioden legges det til grunn investeringer som vist i tabellen under. De investeringsprosjekter som er vist øverst i tabellen under er investeringsprosjekter som kan realiseres uten å påføre kommunen økt belastning i form av kapitalkostnader (renter og avdrag) eller økte driftskostnader. Dette forklares med at dette er prosjekter som enten har gebyrfinansiering, har egen inntjening i form av leieinntekter, statlige tilskudd og/eller særskilte fond for formålet. Vann og avløp infrastruktur (tabellreferanse 1) Investeringene i infrastruktur for vannforsyning og avløpshåndtering foregår på basis av gebyrfinansiering og i henhold til egen strategisk plan som nylig er oppdatert og godkjent av kommunestyret ( ) som førende for perioden Jotuntoppen bo- og servicesenter (Demenssenter 24 omsorgsboliger + 16 omsorgsboliger tabellreferanse 2) Side 14

15 Prosjektet demenssenter med 24 omsorgsboliger har blitt godkjent tidligere, hvor det er bevilget 46,8 millioner kroner. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at prosjektet fra 2015 er navnsatt og benevnes Jotuntoppen Bo- og servicesenter. Mer detaljert utredning av det samlede investeringsbehov innen helsesektoren har medført at realiseringen av de planlagte 40 omsorgsboligene foreslås endret i forhold til opprinnelig tenkt. 17 av disse omsorgsboligene er planlagt bygget sammen med Demenssenterets 24 boenheter, for i større grad å kunne utnytte tomt i Jotunvegen, som krever relativt høye infrastrukturkostnader. I tillegg innebærer løsningen nærhet til eksisterende bemanning ved Jotunhaugen sykehjem og omsorgsboliger, hvor fleksibilitet og synergier med hensyn til bemanning legger til rette for effektiv drift. Resterende 23 omsorgsboliger er planlagt bygget ved Moen sykehjem når Helsehuset er ferdig utbygd i 2017 (se egen investeringskalkyle for «Helsehus med tilleggsfunksjoner og 23 omsorgsboliger» ). Forprosjektet for Jotuntoppen Bo- og servicesenter ble ferdigstilt i sin helhet i juni 2015 etter flere runder med fokus på arealeffektivitet og best mulig utnyttelse av disponibel tomt i Jotunvegen. Prosjektet innebærer underetasje/sokkel med dagaktivitetssenter for personer med demens, personalbase med døgnbemanning, ekstra personalbase i ledig sokkelareal samt innendørs garasje/parkeringsareal. 1. etasje med 24 omsorgsboliger for demente, hvor det er medtatt betydelige fellesarealer som gjør boligene godt egnet for målgruppen. Videre er det valgt å bygge en 2. etasje, hvor som nevnt forprosjekteringen endte opp med 17 omsorgsboliger i stedet for 16 (jfr. tidligere vedtatt 40 omsorgsboliger). Tiltakene omfatter også riving av eksisterende bebyggelse i Jotunvegen, tomtekjøp, utomhusarbeid, utendørs parkering samt sansehage. Kalkulert totalkostnad for Jotuntoppen Bo- og servicesenter er 186,2 millioner kroner, hvorav tilskudd og momskompensasjon i sum utgjør 100,2 millioner kroner. Reguleringsplan er vedtatt medio 2015, og detaljprosjektering pågår med mål om utlysning for anbudskonkurranse i januar Bygget er planlagt ferdigstilt medio 2017, og vil bidra til en mer tilpasset heldøgnsomsorg for målgruppen samt redusert press på sykehjemsplasser. Boligene finansieres i sin helhet gjennom tilskudd fra Husbanken og leieinntekter fra brukerne. Investeringstiltak/-prosjekt Investeringsomfang mill kr Merknad (se tekst) Investeringer hvor kapitalkostnadene finansieres av gebyrer/inntekter/fond: Egenkapitalinnskudd EKP 1,5 1,5 1,5 1,5 Egenkapitalinnskudd KLP 1,9 1,9 1,9 1,9 Startlån til videre utlån boliger (fra Husbanken) 65,0 65,0 65,0 65,0 Vann og avløp infrastruktur (gebyrfinansiert) 22,0 19,0 22,0 19,0 1 Jotuntoppen Bo- og servicesenter 70,0 69, leiligheter yngre funksjonshemmede 26,2 3 Kjøp av kommunale boliger for utleie 43,8 43,8 5 Grøndalsbakken nytt bofellesskap 26,2 4 Biler og maskiner (sektor for teknikk og miljø) 1,5 1,5 1,5 1,5 Rundkjøring Terningen Arena byggelånsrenter 0,9 0,9 0,9 0,9 Sum investeringer uten belastning på driftsbudsjett 258,9 203,0 92,8 89,8 Investeringer hvor kapitalkostnadene belaster kommunens driftsbudsjett: Side 15

16 Helsehuset med tilleggsfunksjoner og 23 omsorgsboliger 100,4 226,1 69,0 23,0 6 Helsehuset inneklimatiltak eksisterende fløy A og B 4,4 6,0 7 Ny skole i sentrum Ydalir 31,8 26,7 77,1 61,4 8 Rehabilitering og nybygg, skole i søndre Elverum Lillemoen 17,1 24,4 9 Ydalir ny veg og kryssing av Rv 25 10,0 8,0 5,1 10,3 10 Kommunale veger oppgradering 5,2 5,2 5,2 5,2 11 Nye kommunale veger i byområder 3,1 5,2 5,2 5,2 Faste gatedekker 0,9 1,1 1,2 1,2 Eiendomsinngrep kommunale veger 0,2 0,2 0,2 0,2 Gatebelysning 1,1 Rehabilitering bruer kommunale veger 1,0 Nyanlegg parker 0,3 Plasthall til lagring av grus 0,5 Kjølerom til kantine Kommunehuset Folkvang 0,4 Vedlikeholds- og driftsmaskiner Eiendomsstaben 0,3 Sektor for PRO vannkjølere, TV-dekodere til institusjoner 0,6 IKT-investeringer hele kommunen 1,7 1,7 1,7 1,7 12 IKT i skole 2,1 2,1 2,1 2,1 12 IKT i tjenesteproduksjon, velferdsteknologi 2,6 1,2 1,2 1,2 12 Kjøp av biler jevn utskifting 3,8 3,8 3,8 3,8 Sum investeringer som belaster driftsbudsjettet 184,7 311,7 171,9 118,0 Tabell: Tabellen viser kalkulerte brutto investeringskostnader fordelt på prosjekter i Elverum kommune som er prioritert for perioden Det hefter varierende grad av usikkerhet ved tallene, da det er knyttet forutsetninger til disse, samt at prosjektene er i forskjellig fase; skisse-, forprosjekt- eller hovedprosjektnivå. Se forøvrig forklaring i tekst relatert til merknadene i tabellen. 12 leiligheter yngre funksjonshemmede (tabellreferanse 3 ) Prosjektet med 12 leiligheter til yngre funksjonshemmede er godkjent tidligere, hvor det er bevilget 22,56 millioner kroner. Forprosjektet ble presentert i 2014 til en samlet kostnad på 45,87 millioner kroner. Bruk av massivtre utgjør en vesentlig del av løsningen. Det er lagt til kostnader for tilkobling av fjernvarme, rydding av tomt inkludert mulig forurensing i grunnen, utvendig el tilførsel samt utomhus VA. I tillegg er kommunens andel av kostnader til reguleringsarbeidet medtatt. Total kostnad utgjør 48,8 millioner kroner, hvorav investeringstilskudd og momskompensasjon i sum utgjør 26,3 millioner kroner. Reguleringsarbeidet har pågått siden 2013, og gjennomføres i nært samarbeid med privat utbygger av naboeiendommen (Vestad eiendomsutvikling AS). Reguleringen viser seg å ta uforholdsmessig mye lengre tid enn antatt grunnet rekkefølgebestemmelser, som i tillegg til krav om infrastruktur også innbefatter ny rundkjøring ved Rv 3. Her er det andre aktører som har interesser, og som fortsatt bidrar til forsinkelse i prosessen. Grøndalsbakken nytt bofellesskap (tabellreferanse 4) Prosjektet er tidligere bevilget 1,7 millioner kroner til skisse-/forprosjekt. Forprosjektet ble sluttført i april 2015, og viste en samlet kostnad på 26,4 millioner kroner. Dette er ca 7 millioner kroner dyrere enn tidligere estimert, og skyldes større grunninvesteringer enn antatt samt at bofelleskapet har blitt noe Side 16

17 større enn utgangspunktet på grunn av bruker- og forskriftskrav. Etter at forprosjektet ble ferdigstilt har det kommet behov for en omregulering av eiendommen som følge av krav til parkering og minimumsavstand til friområde. I tillegg har sektor for teknikk og miljø signalisert at krav om bygging av gang- og sykkelveg vil komme med tilhørende finansieringsbehov fra prosjektet. Dette utgjør økte kostnader med hensyn til total kostnadsramme, og er estimert til 1,5 millioner kroner. Investeringstilskudd og momskompensasjon utgjør i sum 12,7 millioner kroner. Prosjektet innebærer bygging av et bofellesskap bestående av 5 leiligheter à 78 m med uteboder, samt tilhørende personalbase og fellesarealer til brukerne. Totalt skal det bygges 785 m bruttoareal, hvorav personalbasen utgjør 134 m. Framdriften innebærer detaljprosjektering og anbud i 2015 med tilhørende bygging i Prosjektet bidrar til at sektor for PRO får et nytt bofellesskap, som innebærer at sektor for familie og helse overtar Sandbakken bofellesskap fra PRO. Hensikten med prosjektet er å lokalisere brukere med psykiske lidelser med geografisk nærhet til eksisterende personalbase på Øvre Sandbakken. Dette skal bidra til mer effektiv ressursutnyttelse samt et bedre tilbud til brukerne. Kjøp av kommunale boliger til utleie (tabellreferanse 5) Det er lagt til grunn en investering i 25 boliger i 2016 og 25 boliger i 2017 basert på mottatt boligbestilling fra stormøtet i boligtildelingen. Investeringskostnaden er beregnet ut fra en gjennomsnittspris på 1,75 millioner kroner pr. boenhet, og et gjennomsnittlig tilskudd fra Husbanken på 20 %. De investeringene som boligkjøpene innebærer bæres i sin helhet av tilskudd og leieinntekter. Helsehus (inkl. tilleggsfunksjoner, rehab. Moen sykehjem + 23 omsorgsboliger) og Helsehuset inneklimatiltak fløy A og B (tabellreferanse 6 og 7) Prosjektet er godkjent tidligere, hvor det er bevilget 69 millioner kroner. Av dette beløpet utgjør 5 millioner kroner strakstiltak brann ved Moen sykehjem, som er utført i 2014 for å sikre videre drift frem mot 2017/2018. Sommeren 2015 ble det signert intensjonsavtale med Sykehus Innlandet om leie av lokaler i helsehuset for barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) (jfr. tilleggsfunksjoner), og dette har bidratt til at forprosjektet er ferdigstilt pr. oktober Samlet kostnad for Helsehuset, eksklusive inneklimatiltak i fløy A og B og omsorgsboligene, er i forprosjektet beregnet til 395,5 millioner kroner, hvorav investeringstilskudd og momskompensasjon i sum er beregnet til 197,2 millioner kroner. Kostnadene for omsorgsboligene på Moen (jfr. tidligere vedtatt 40 omsorgsboliger) er tillagt i investeringskalkylen etter estimerte beregninger gjennomført i 2014 og indeksregulert kostnad for bygging på tilsammen 92 millioner kroner ( ), hvorav tilskudd og momskompensasjon i sum er beregnet til 51, 4 millioner kroner. Boligene er planlagt bygget når gamle delen av Moen sykehjem er revet. Opprinnelig var kostnadene med bygging av nytt helsehus estimert til 116,7 millioner kroner med blant annet 46 sengeposter i et nybygg med to etasjer. I budsjettprosessen for 2015 ble det i forbindelse med rehabiliteringsbehov Moen sykehjem (eldste del) besluttet å relokalisere resterende 26 sengeposter til nytt helsehus samt å ta med tilleggsfunksjonene familieteam (i regi av sektor for familie og helse) og BUP i prosjektet. Dette medførte behov for ytterligere to etasjer, og estimert arealbehov ble økt til m. Som følge av dette ble estimerte kostnader oppjustert til 327 millioner kroner medregnet rehabiliteringsbehov Moen sykehjem. I ettertid er det også vurdert å ta med lokaler til legevakt i helsehuset slik at denne blir samlokalisert med kommunal øyeblikkelig hjelp døgn for å sikre god pasientflyt og utnyttelse av kompetanse. Disse endringene ligger således til grunn for det endelige forprosjektet, som nå etter omfattende planlegging vurderes å være et framtidsrettet, strategisk og kostnadseffektivt prosjekt for kommunens drift. 2 2 Forprosjektet innebærer samlet m nybygg og ombygd areal. Økningen og merkostnaden i forprosjektet i forhold til tidligere estimater skyldes i hovedsak innarbeidelse av de nevnte tilleggsfunksjoner samt legevakt og funksjoner rundt denne. Merkostnad skyldes i tillegg stor usikkerhetsmargin på tidligkalkylene og en kombinasjon av forhøyet brutto/nettofaktor, utfordringer tilknyttet behov for forsterking av bærekonstruksjon i eksisterende bygningsmasse og omlegging av 2 2 Side 17

18 infrastruktur utomhus. Prosjektet «Inneklimatiltak eksisterende fløy A og B» kommer i tillegg. Dette ble i skisseprosjektet estimert til 23 millioner kroner, hvilket også samsvarer med kalkulerte kostnader som følge av forprosjektet. Total brutto investeringssum for den samlede helsehusutbyggingen blir således 418 millioner kroner. Reguleringsprosessen for prosjektet er i gang, og det har i denne kommet innsigelser fra Elverum Kommunale Industribygg/Midt-Hedmark Brann og Redningsvesen vedrørende foreslått planlagt bruk av felles infrastruktur til parkering. Dette utgjør en utfordring i prosjektet med hensyn til å etablere tilstrekkelig antall parkeringsplasser for brukere og ansatte. Et alternativ kan måtte bli å bygge parkeringskjeller, hvor innføring av parkeringsavgift bør vurderes for å finansiere deler av investeringen. Dette utredes videre som grunnlag for et eventuelt politisk vedtak. Detaljprosjekteringen av den samlede helsehusutbyggingen skal være ferdig til andre kvartal 2016 med påfølgende kontrahering av entreprenør. Videre framdrift innebærer planlagt byggestart medio Helsehuset vil gi Elverum kommune mulighet til å imøtekomme store deler av Samhandlingsreformen ved å samlokalisere flere tjenestetilbud. Helsehuset vil sørge for at kommunen kan ta ut utskrivningsklare pasienter fra sykehuset, og vil i større grad kunne forebygge innleggelse og reinnleggelse, noe som igjen kan bidra til å redusere kommunens bruk av spesialisthelsetjenester. Etablering av helsehuset sikrer at Elverum kan tilby interkommunal løsning lovpålagt kommunal akuttplass døgn (øyeblikkelig hjelp/kad), samlokalisert med legevakt, samt utvide tilbud om rehabilitering døgn og dag. Et helsehus med det innhold som er skissert vil også kunne bety mye for fremtidig rekruttering av kompetent arbeidskraft, noe som vil være avgjørende for å sikre god kvalitet på kommunens helse- og omsorgstjenester. Dernest gir prosjektet mulighet for funksjonelle fasciliteter for familieteam for forebyggende arbeid i regi av sektor for familie og helse, frisklivssentral (forebygging) m.v. Prosjektet innebærer ombygging av eksisterende bygningsmasse (2.316 m ), samt et tilbygg i fire etasjer 2 (8.539 m ). Ved ferdigstillelse vil gammel del i Moen sykehjem kunne fristilles for riving og bygging av 23 omsorgsboliger avhengig av demografiske forhold/behov (jfr. tidligere vedtatt 40 omsorgsboliger). Dette bidrar til at Elverum kommune kan unngå en stor investering i branntiltak ved Moen sykehjem, som tidligere er estimert til ca 90 millioner kroner. Inneklimatiltak er tidligere godkjent, og det er bevilget 12,6 millioner kroner tidligere i tillegg til de synliggjorte investeringstall for 2016 og De fleste av kommunens funksjoner innen helse- og omsorgstjenester er pr samlokalisert i kontordel i Helsehuset, Kirkeveien 47 (tidligere hybelbygg), hvor det er behov for å utbedre inneklima med hensyn til både ventilasjon og støy (romklang). Tiltakene planlegges utført som en del av helsehusprosjektet for å sikre kostnadseffektive og helhetlige løsninger. Arealene som er berørt av tiltaket utgjør m. Ny skole i sentrum Ydalir (tabellreferanse 8) 2 Elevtallsutviklingen i sentrum i Elverum sett i sammenheng med kapasiteten som er ferdigstilt ved Søbakken skole i 2015, tilsier at det er behov for ny skole i sentrum til skolestart 2019 jfr. tidligere redegjørelser i skolestrukturutredning og tidligere Handlings- og økonomiplaner. Behovet medfører at det planlegges for en 2-parallell barneskole med bygningsareal m, hvor det er kapasitet til inntil 350 elever. Skolen planlegges tilrettelagt for en mulig utvidelse til 4-parallell skole på sikt. Planleggingen av skolen tar også hensyn til et framtidig behov for barnehage (8 avdelinger) i samme område. Prosjektet er tidligere bevilget 3 millioner kroner til utarbeidelse av strategi for anskaffelse og grunnerverv samt utarbeidelse av skisseprosjekt med prosjektering av infrastruktur. Videre vil forprosjektering av skolearealene måtte pågå i 2016 i tillegg til kontrahering av infrastrukturtiltakene med tilhørende tomtekjøp. Elverum tomteselskap har allerede ervervet det aktuelle tomteområdet som en del av det samlede utbyggingsarealet for bydelen Ydalir. Skoleprosjektet i Ydalir er således avgjørende for tomteselskapet sin videreutvikling av boligprosjektet med tilhørende salg av tomter. 2 2 Investeringskostnaden er på nåværende tidspunkt estimert til 197 millioner kroner, og innehar en Side 18

19 Investeringskostnaden er på nåværende tidspunkt estimert til 197 millioner kroner, og innehar en usikkerhet >30 %. Usikkerheten vil bli redusert vesentlig etter hvert som løsningen blir mer detaljert gjennom forprosjektet i Momskompensasjonen utgjør for ordens skyld 39,4 millioner kroner av estimert investeringsbeløp. Byggestart for infrastrukturen på skoletomten er planlagt til 2017 parallelt med detaljprosjektering og anbudsprosess for bygging av skolen. Lillemoen skole oppgradering og tilbygg (tabellreferanse 9) Prosjektet er tidligere bevilget 33,3 millioner kroner, og det er utredet et skisse-/forprosjekt som ble fremlagt for kommunestyrets strategikonferansen i juni I dette prosjektet har administrasjonen forsøkt å utfordre handlingsrommet innenfor Teknisk forskrift (TEK10), og planlegger en forenklet og byggherrestyrt anskaffelse for å søke å komme innenfor en redusert prosjektramme fra opprinnelig kalkyle på 90,3 millioner kroner og ned til 66,1 millioner kroner eksklusive infrastruktur. Ny reguleringsplan utløser infrastrukturtiltak (ny innkjøring, gang- og sykkelveg) som ikke har vært medtatt tidligere. Samlet investeringskostnad utgjør 74,8 millioner kroner medregnet infrastrukturtiltak, hvorav momskompensasjon utgjør 14,96 millioner kroner. Kostnadsestimatet har fortsatt en usikkerhet på >30 %, mens framdriften innehar 25 % usikkerhet på grunn av kort byggetid og uavklart detaljregulering for området. Prosjektet innebærer et nytt to etasjes undervisningsbygg i massivt tre bestående av 8 klasserom, 6 grupperom og tilhørende fellesarealer som trapper, garderober og tekniske rom. I tillegg kommer rehabilitering av eksisterende arealer samt etablering av ny gymsal. Totalt utgjør den planlagte utbyggingen m 2 bygningsmasse, som skal bygges/oppgraderes. Nye og oppgraderte skolearealer planlegges ferdigstilt til 1. januar 2017, mens gymsal eller flerbrukshall vil påbegynnes etter dette. Rådmannen understreker at dette prosjektet er forbundet med stor risiko i forhold til kostnader. Investeringen innebærer behov for en kreativ anskaffelse innenfor anskaffelsesregelverket, som utfordrer leverandørmarkedet til å være med på å ta risiko gjennom åpen og tett dialog. Prosjektet vil således bidra til å teste hvorvidt markedet er beredt for en slik gjennomføring. Ydalir ny veg og kryssing av riksveg 25 (tabellreferanse 10) Denne veginvesteringen planlegges gjennomført med en planlagt fordeling i økonomiplanperioden som vist i tabell. Vegen er en nødvendig forutsetning for å betjene skole-, barnehage- og boligutbygging i Ydalirområdet jfr. også tomteselskapets tilrettelegging for dette. Kommunale veger oppgradering (tabellreferanse 11) Denne investeringen sikrer fortsettelse av det helt nødvendige oppgraderingsarbeid av kommunale veger som er gjennomført de siste 4 år. IKT investeringer (tabellreferanse 12) De samlede planlagte IKT-investeringene fordeler seg med en ramme til kommunen generelt, og som ansees som nødvendig for å opprettholde helt nødvendig intern infrastruktur i kommuneadministrasjonen i form av datakraft og datasikkerhet for å sikre effektiv og forsvarlig drift. Dernest er det en avsatt investeringsramme til IKT i Elverumskolen for å oppdatere utstyr til hensiktsmessig nivå for undervisningsformål. Til sist er det avsatt en ramme til velferdsteknologi, bl.a. sikring, alarmer o.a. hjelpeutstyr for både omsorgssektorens hjemmetjenester og institusjonstjenester. Nye driftstiltak og konsekvenser av nye investeringstiltak Nye driftstiltak og/eller utvidelser av eksisterende drift innenfor sektorene og stabenes tjenesteproduksjon, samt driftskonsekvenser av planlagte investeringer (kapitalkostnader + ny drift), er kostnadsberegnet og framgår av tabellen under. Disse tilleggene er å forstå som tillegg til hva som ligger Side 19

20 inne i økonomiplanen for (basis) etter revideringen av denne pr Etter kommunestyrets budsjettvedtak , er vedtatte tillegg/endringer tatt inn i tabellen. Nye driftstiltak og Driftskonsekvenser av nye investeringer Kostnad millioner kr Merknad (se tekst) Nye driftstiltak : Rådmannen Økt stilling varaordfører (kommunestyrets revidering) 0,4 0,4 0,4 0,4 KS vedtak Sektor for pleie, rehabilitering og omsorg PRO Innsparing UK ikke realisert omlegging av tjenesten ikke valgt 2,6 2,6 2,6 2,6 1 Økning BPA 9,8 9,8 9,8 9,8 1 Økt bemanning Jotunhaugen omsorgsbolig 3. etasje 1,7 1,7 1,7 1,7 1 Økt bemanning Loken bofellesskap 2,5 2,5 2,5 2,5 1 Sektor for familie og helse 2 stillinger psykologer (nettokostnad) 0,6 1,3 1,3 1,3 2 Kommuneoverlege økning med 25% stillingsandel 0,3 0,3 0,3 0,3 2 Økt ramme til beredskapstillegg pålagt bakvakt i ny forskrift 0,3 0,3 0,3 0,3 2 Nye stillinger legevakt 0,4 0,8 0,8 0,8 2 Helsesøster tilknyttet flyktningmottak ny 100% stilling 0,7 0,7 0,7 0,7 2 Barnevern økt grunnramme for barn utenfor hjemmet 2,0 2,0 2,0 2,0 2 Sektor for oppvekst Innkjøp og fornying av lærebøker 0,5 0,3 0,3 0,3 3 Prosjekt flyktninger i arbeid (videreføring av FIA) 1,7 1,7 1,7 1,7 3 KS vedtak Prosjekt Kvalitetsutvikling videre deltakelse 0,5 0,3 3 Sektor for teknikk og miljø Reguleringsplan Søbakken (B2 og B3) 0,3 4 Oppheving av vedtak om korttid parkeringsavgift 5,0 5,0 5,0 5,0 4 Vegvedlikehold opptrappingsplan 0,5 2,1 3,8 6,5 4 Sektor for kultur Oppheving av tidligere kuttvedtak på årsverk bibliotek 0,5 0,5 0,5 0,5 5 Tilskudd til idrettsrådet (KS vedtak ) 0, KS vedtak Kulturformål barn/unge (KS vedtak ) 0, KS vedtak NAV Side 20

21 Økt ramme økonomisk sosialhjelp og 1 aktivitetskoordinator 4,1 4,1 4,1 4,1 6 Redusert økonomisk sosialhjelp som følge av videreføring av FIA -0,2-0,2-0,2-0,2 KS vedtak Felleskapitlet: Økt andel ressurskrevende brukere egenandel 2,0 4,0 6,0 7 Driftskonsekvenser av nye investeringstiltak: Kapitalkostnader og driftskostnader 1,2 10,3 33,9 40,4 8 Sum alle tiltakene 36,0 48,3 75,4 86,6 Tabell: Tabellen viser rådmannens foreslåtte prioriterte nye driftstiltak samt beregnede driftskonsekvenser som kommer som følge av investeringer som er tatt inn og fordelt på år i Handlingsog økonomiplanperioden De nye tiltakene og driftskonsekvensene er å forstå som tillegg til det eksisterende driftsnivået slik det kommer til uttrykk i økonomiplanen (basis). Etter budsjettvedtaket i Kommunestyret , er endringer og revideringer lagt inn i tabellen. Se forøvrig forklaring i tekst relatert til merknadene i tabellen. Sektor for pleie, rehabilitering og omsorg (PRO) nye driftstiltak Se tabellen over merknad 1. Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor sektor for pleie, rehabilitering og omsorg er: Innsparing UK (utskrivingsklare) ikke realisert omlegging av tjenesten ikke valgt dette tiltaket har sin forklaring som følger: I Handlings- og økonomiplanen for ble tiltakspakken med vridning av tjenesteprofil ved Sætre alders- og sykehjem ikke vedtatt. Avvikling av UK døgn på sykehus var en del av den samlede tiltakspakken, noe som ikke lar seg gjennomføre uten vridning av tjenestene fra stor grad av institusjonsbasert tjeneste til styrket hjemmebasert tjeneste. Økning BPA Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en lovpålagt tjeneste overfor brukere med varige og store behov for praktisk bistand. Tjenesten utføres av eksterne leverandører som er godkjent i henhold til en tjenestekonsesjonsavtale med kommunen. Det er gjennom 2015 registrert en økning av brukere som vil gi en framtidig økt kostnad til assistanse som kalkulert. Flere av brukerne er i kategori som vil utløse refusjonsinntekter, dette er hensyntatt i inntektsprognose. Økt bemanning Jotunhaugen omsorgsbolig 3. etasje Jotunhaugen omsorgsboliger har med virkning fra fått en endret beboersammensetning som i henhold til vedtak etter lov krever økt bemanning for å gi forsvarlige tjenester. Økt bemanning Loken bofellesskap det kreves økt bemanning for å ivareta forsvarlige tjenester overfor ny bruker samt flere brukere med endret helsetilstand. Sektor for familie og helse nye driftstiltak Se tabellen over merknad 2. Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor sektor for familie og helse er: 2 stillinger psykologer (nettokostnad) det planlegges for å styrke tjenesteproduksjonen i regi av sektor for familie og helse med 2 psykologer, med virkning fra ande halvår Sektoren har fra før 1 psykolog som arbeider i familieteam og særskilt rettet mot barn og unge. To nye psykologer vil rette sine tjenester mot flyktninger og voksne samt mot brukere på kommunal akutt døgnplass for psykiske lidelser (KAD psykisk helse) jfr. pålegg overfor kommunen i henhold til samhandlingsreformen psykisk helse. Denne styrkingen er i betydelig grad rettet mot å drive forebyggende arbeid og er begrunnet i statlige føringer/pålegg overfor kommunene om å styrke behandlingskompetansen. Det vil være øremerkede tilskudd til lønnsmidler til og med Kommuneoverlege økning med 25% stillingsandel dette er et planlagt grep for å styrke kommuneoverlegefunksjonen inn mot samfunnsmedisin og en helt nødvendig styrking av den Side 21

22 interkommunale løsningen for 5 kommuner innen miljørettet helsevern. Økt ramme til beredskapstillegg pålagt bakvakt i ny forskrift ny akuttforskrift fra 1. mai 2015 inneholder kompetansekrav til vaktkjørende leger. Når lege på vakt ikke har spesialistgodkjenning, må det etableres bakvakt med godkjenning. Tiltaket utgjør Elverum kommunes andel av kostnadsøkningen i det interkommunale legevaktsamarbeidet. Nye stillinger legevakt tiltaket er begrunnet i ny akuttforskrift fra 1. mai Denne medfører at det er behov for å styrke den interkommunale legevaktordningen med tilsammen 4 årsverk for å sikre lovfestet drift og forsvarlig drift på natt. Opptrappingen er planlagt med 2 årsverk i 2016, og så ytterligere 2 fra 2017, slik at styrking og opplæring er på plass til etablering i nytt Helsehus. Tiltaket viser Elverum kommunes andel av opptrappingen i det interkommunale legevaktsamarbeidet. Helsesøster tilknyttet flyktningmottak ny 100% stilling Elverum kommune har vedtatt å øke mottaket av flyktninger, hvilket legger press på kapasitet på noen særskilte tjenester, helsesøstertjenesten er en slik. Helsetjenesten innebærer kartlegging av behov, helsekontroll, vaksinering, informasjon og undervisning overfor nyankomne flyktninger. Barnevern økt grunnramme for barn utenfor hjemmet Barnevernet har sammenhengende gjennom flere år opplevd økt saksmengde. Dette gjelder innmeldte saker og omsorgsovertakelser. Kostnadsøkningen det budsjetteres for forholder seg til sentrale satser og domsavsigelser i fylkesnemnda som kan kreve ekstra tiltak/utredninger/oppfølging. Sektor for oppvekst nye driftstiltak Se tabell merknad 3. Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor sektor for oppvekst er: Innkjøp og fornying av lærebøker det er gjennom flere år ikke funnet rom for å kjøpe inn nye og supplere læreverk til skolene. Det er et stort oppdemmet behov. Tiltaket vil bli prioritert mot å sikre barneskolene likt og oppdaterte læreverk i norsk, engelsk og matematikk samt særskilt å sikre fornyede lærebøker i norsk på ungdomstrinnet. Prosjekt flyktninger i arbeid (videreføring av FIA) Vedtatt videreføring i kommunestyret Gode resultater og erfaringer så langt viser at det er mulig å spare mange år i det kommunale apparatet ved tidlig yrkesretting av kvalifiseringsløpet. FIA bidrar til at norskopplæringen blir tidligere relatert til arbeidsrettet norsk/bansjenorsk framfor tradisjonell skoleunderivsning. Elverum Læringssenter endrer undervisningen for de som skal videre i et yrkesrettet løp, som samkjøres med kursene i FIA. Elverum læringssenter får 1,7 milloner kroner i økning til videre drift av prosjektet. NAV regner med en reduksjon i budsjettet for økonomisk sosialhjelp med 0,2 millioner kroner fordi flyktningene får tidligere arbeispraksis og raskere over i arbeid. Prosjekt Kvalitetsutvikling videre deltakelse I 2013 fikk barnehagene i Sør-Østerdal + Våler kommune i oppdrag fra Regionrådet i Sør-Østerdal å utarbeide et 3-årig kvalitetsutviklingsarbeid LEK GIR LÆRING. I 2014 ble det fattet et politisk vedtak at barnehagene i Elverum skulle delta i utviklingsarbeidet. Utviklingsarbeidet startet opp august 2014 og avsluttes juli Utviklingsarbeidet har fått støtte fra KS, samt støtte fra Fylkesmannen i Søknad om kompetansemidler fra Fylkesmannen for 2015 ble avslått med begrunnelse at skolene i Sør-Østerdal har fått midler til prosjektet Læringslyst og at andre deler av fylket måtte prioriteres i En søknad om skjønnsmidler er sendt Fylkesmannen. Kommunene skal bidra med en egenandel + kostnader til lisens dataprogram. Barnehagene dekker vikarutgifter over eget budsjett. Det planlegges for at budsjettet styrkes for å kunne fortsette og sluttføre dette utviklingsarbeidet. Rådmannen er kjent med de behov for rehabilitering og utbygging som foreligger ved Hanstad skole. I tråd med kommunestyrets vedtak vedrørende prioriteringer er investeringer ved Hanstad skole ikke prioritert før etter kommende økonomiplanperiode. I Handlings- og økonomiplanen for som ble vedtatt av kommunestyret i desember 2012 ble det avsatt en investeringssum på 30 millioner kroner til rehabilitering av Hanstad skole. I Handlings- og økonomiplanen for ble det vedtatt å utsette denne investeringen, men gitt i oppdrag fra kommunestyret å utarbeide en generalplan for både utbygging og rehabilitering. Tidligere bevilgning på Side 22

23 3 millioner kroner til rehabilitering av Hanstad skole ble benyttet til å utarbeide generalplan, som ble ferdigstilt i juni Videre er det høsten 2015 montert en midlertidig modulrigg bestående av klasserom, toalett- og lagerrom for å avhjelpe skolen i en vanskelig situasjon, som i hovedsak innebærer trangboddhet og dårlig inneklima. Det vil også være behov for flere modulrigger med til sammen 4 klasserom for å ytterligere avhjelpe situasjonen fra skolestart Administrasjonen vil måtte komme tilbake til praktisk og økonomisk forslag til løsning for dette behovet i egen sak på nyåret 2016, innbefattet en vurdering av hvorvidt dete vil medføre en investeringskostnad eller kun økte driftskostnader i en periode (innleie). For Vestad skole er situasjonen at skolen for tiden har 212 elever og en utnyttelsesgrad som overstiger 100%. Dette betyr at skolen pr i dag er fullbelagt ut fra de kriterier som ligger til grunn i skoleutredningen, og «sprengt» i forhold til å være en utvidet en-parallell skole. Videre tomteutbygging innenfor skolekretsen vil med stor sannsynlighet føre til at skolen må bygges ut til en to-parallell skole. En utbygging av skolen er antatt å måtte gjennomføres i 2020, forøvrig i tråd med skolestrukturutredningen. Utbyggingen innebærer et utvidet areal i størrelsesorden 400 m. På kort sikt er det imidlertid behov for å etablere midlertidige løsninger for å kunne avhjelpe situasjonen. Dette innebærer deling av klasserom (vedtatt 2015), samt anskaffelse og etablering av en ny undervisningsmodul (to klasserom med grupperom og toalettfasiliteter) innen skolestart På lik linje med situasjonen for Hanstad vil administrasjonen måtte komme tilbake til praktisk og økonomisk forslag til løsning for dette behovet i egen sak på nyåret Sektor for skole og sektor for barnehage skal i henhold kommunestyrevedtak av slås sammen til sektor for oppvekst. Det er ikke prioritert særskilte driftstiltak for å gjennomføre denne sammenslåingen. I budsjett og økonomiplan er den økonomiske rammen i dette framlegget synliggjort som en ramme for barnehage og en ramme for skole (se under), summen av disse er rammen for sektor for oppvekst. Det må gjøres en jobb hos Økonomistaben for å konvertere dette til en samlet ramme med tanke på oppfølging. Dette vil bli prioritert så snart som mulig. Sektor for teknikk og miljø nye driftstiltak Se tabellen merknad 4. 2 Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor sektor for teknikk og miljø er: Reguleringsplan Søbakken (B2 og B3) i henhold til kommuneplanens arealdel er det planlagt for framtidige boligarealer på Søbakken, delfelt B2 og B3. Kommunen er i et samarbeid med Elverum Tomteselskap AS om utarbeidelse av områderegulering for å legge til rette for boligbygging. Det er nødvendig å kjøpe noe tjenester for å sikre en helhetlig planlegging for et relativt stort område og sikre grunnlaget for en realistisk gjennomføring av utbyggingen. Det vurderes som nødvendig å gjennomføre dette i 2016, da det er føringer for planleggingen som også er knyttet til utbyggingen av Ydalirområdet. Oppheving av vedtak om korttid parkeringsavgift i Handlings- og økonomiplanen for ble det lagt inn inntekter fra korttid parkeringsavgift jfr. kommunestyrevedtak av Dette vedtaket ble senere omgjort av kommunestyret, inntektsforutsetningen må derfor tas ut, da dette har ligget inne som en årlig framtidig inntekt. Vegvedlikehold opptrappingsplan det legges opp til en opptrapping av veivedlikeholdet gjennom kommende økonomiplanperiode. Dette vurderes som nødvendig fordi eksisterende rammer er så begrensede at det kun kan gjennomføres nødtiltak for å hindre direkte farlige forhold. Dernest er det erfart at værsituasjonen de siste årene medfører behov for mer vedlikehold på vegnettet. Elverum kommunes veivedlikehold ligger, dokumentert gjennom statistikk, på et nivå tilsvarende 25% av sammenliknbare kommuner, det kan ikke anbefales videre, da det vurderes som dårlig kapitalforvaltning. I tilknytning til kommentarene vedrørende nye driftstiltak for sektor for teknikk og miljø gjøres det oppmerksom på følgende: I tråd med gitte politiske signaler og det faktum at de avgiftsbelagte langtidsparkeringsplassene er lite brukt justeres avgiftssatsene til henholdsvis kr 25,- pr dag og kr 12,- pr Side 23

24 time. Dette er tatt inn i framlegget til gebyrregulativ og konsekvensene er tatt inn i den økonomiske rammen for sektor for teknikk og miljø. Sektor for kultur nye driftstiltak Se tabellen merknad 5. Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor sektor for kultur er: Oppheving av tidligere kuttvedtak på årsverk bibliotek I den budsjettrevisjonen som måtte gjøres våren 2015, og som ble stadfestet ved kommunestyrets vedtak per , ble biblioteket som tjenesteområde kuttet tilsvarende ett årsverk. Som følge av drøftinger i strategikonferanse og vurderinger i administrasjonen konkluderes det med at denne driftsreduksjonen gir for mange uheldige konsekvenser. Reduksjonen er effektuert og løst gjennom 2015 gjennom redusert vikarbruk m.v. Skulle imidlertid vedtaket vært opprettholdt over tid, så ville det i betydelig grad gått utover bibliotekets drift, åpningstider m.v. Det planlegges derfor å tilbakeføre disse midlene med virkning fra 2016, hvilket gjør at biblioteket kan opprettholde normale åpningstider og drift. Etter vedtak i kommunestyret , ble det satt av 0,5 mill kroner som økt tilskudd til idrettsrådet og 0,1 millioner kroner til kulturformål gor bane og unge. NAV nye driftstiltak Se tabell merknad 6. Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor NAV er: Økt ramme økonomisk sosialhjelp og 1 aktivitetskoordinator regnskap og erfaring gjennom de senere år viser at behovet for økonomisk sosialhjelp øker. Dette er også i tråd med nasjonal trend. Reduksjon i bruk av statlige tiltakspenger medvirker også til at økonomisk sosialhjelp blir utveien for flere brukere. I den økte rammen ligger også midler til ansettelse av aktivitetskoordinator for å sikre aktivitetsplikten jfr. lovendring. En slik satsning vurderes å bidra til å redusere økningen i sosialhjelputbetalingene. Fordelingen av tiltakssummen er således økt sosialhjelputbetaling med 3,5 millioner kroner og midler til aktivitetskorrdinator med 0,6 millioner kroner. Felleskapitlet nye driftstiltak Se tabell merknad 7. Nye driftstiltak er: Økt andel ressurskrevende brukere Kommunen har en egenandel på ca. 1,1 mill kroner pr ny bruker i denne kategorien. Tiltaket tar høyde for den vekst som er registrert i denne kategorien brukere over de siste årene. Tiltaket er lagt som en reserve i felleskapittelet siden det ikke vites om det er Sektor for PRO eller Sektor for familie og helse som vil få veksten. Driftskonsekvenser som følge av nye investeringstiltak Se tabell merknad 8. Som følge av de investeringstiltak som er lagt inn i økonomiplanen for , følger kapitalkostnader (renter og avdrag) og kostnader for ny drift jfr. de investeringsprosjekter som er redegjort for foran. Som vist i tabellen økes kostnadene betydelig gjennom 2017, 2018 og 2019, som følge av at investeringskostnadene og tilhørende drift øker på grunn av utbygging av Helsehus, og gradvis også kapitalkostnader som følge av skoleutbygging. Økonomistaben For Økonomistaben er det et særskilt forhold som kan oppstå og som det gjøres oppmerksom på: Slik regjeringens forslag til statsbudsjett er presentert forutsettes skatteoppkreveren overført fra kommunen til staten den Dette medfører at ca 2,5 mill kroner er tatt ut av kommunens Side 24

25 inntektsramme og belastet Økonomistabens ramme. En slik overføring vil medføre tap av 4 stillinger i innfordringsavdelingen. Denne posten var noe overraskende da Stortinget så sent som i juni 2015 sa nei til statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonene. Dersom endringen blir gjennomført vil Økonomistaben ha mulighet for selv å gjennomføre all inkasso av kommunale krav, og i så fall tilby overtallige ansatte annet likeverdig arbeid. Kommunen betaler i dag Lindorff som inkassobyrå betydelige beløp i saker hvor skyldner ikke kan gjøre opp for seg, i tillegg til at selskapet tar inn salær på alle saker som løses direkte fra skyldner. Hvis kommunen mister skatteoppkreverfunksjonen vil Elverum kommune kun ha en stilling på innkreving av kommunale krav, noe som blir ansett som svært usikkert med tanke på fravær, men også i form av at fagligmiljøet rundt dette arbeidet utraderes. Tjenestereduksjon og effektivisering Gjennom de senere år, og særlig gjennom 2015 jfr. budsjettrevisjon inkludert nedbemanning m.v. har Elverum kommune gjennomført grep for kostnadsreduksjoner som har medført relativt betydelig tilstramming for mange tjenesteområder. I hovedsak dreier dette seg om tilpasninger for å møte betydelig økte helserelaterte kostnader, pensjonsrelaterte kostnader, investeringskostnader o.a. I dette framlegget av Handlings- og økonomiplan for perioden planlegges det ikke for ytterligere spesifikke nye grep for å redusere kostnader. Det påpekes imidlertid at økonomiplanen i henhold til tidligere prosesser (jfr. særlig prosess for Handlings- og økonomiplanen ) bærer i seg effektiviseringsprosesser som er under gjennomføring (jfr. prosjektet «Kontinuerlig forbedring i Elverum kommne» med både prosesuelle (LEANarbeid) og organisatoriske grep). Det betyr at organisasjonen har utviklingspress på seg, for å kunne fortsette arbeidet med å realisere tiltak for effektivisering som ligger inne i budsjettet som forutsetninger på basis av tidligere budsjettvedtak. Rådmannens forslag - oppsummert Tabellene og tabellkommentarene viser et bilde av hovedtrekkene som vil prege kommende Handlingsog økonomiplanperioden vedrørende: Investeringsvolum fordelt på tiltak/prosjekter og år. Nye foreslåtte driftstiltak og driftskonsekvenser som følge av investeringene altså årlig tilleggsbelastning som må inndekkes. Rådmannen legger fram «Handlings- og økonomiplan med virksomhetsplan og årsbudsjett 2016». Til grunn for rådmannens forslag ligger de tiltak og beskrivelser som er redegjort for over, med de økonomiske rammer dette innebærer. Disse rammene er særlig: Låneopptak: Elverum kommunes økonomistyring har som grunnleggende ambisjon at økonomien skal bli sunn. Det medfører at lånegjeld bør begrenses. Det gir som handlingsregel at nytt årlig låneopptak hvor finanskostnader belaster driftsbudsjettet, ikke skal overstige årlige låneavdrag eller helst holdes ned mot 75 prosent av årlige låneavdrag. En slik strategi vil gradvis redusere gjeldsbelastningen. Gitt de utfordringer kommunen står overfor, med de inntektsrammer som rår, ser rådmannen ingen mulighet for å overholde denne handlingsregelen i kommende periode. Det vurderes som nødvendig å legge fram en økonomiplan som gir låneopptak for fireårsperioden, på den andelen Side 25

26 som vil belaste kommunens drift, netto tilsvarende 486 millioner kroner. Overskudd: Det foreligger en langsiktig ambisjon om å budsjettere for en sunn kommuneøkonomi med overskudd som forutsettes fordelt til å styrke vei- og bygningsvedlikehold, kompetanseutvikling og netto driftsresultat for å bygge opp egenkapital. Med denne økonomiplanen oppnås dette i svært begrenset grad i planens første år. Derimot vil en kombinasjon av forutsatte kostnadsreduksjoner og effektiviseringer som ligger inne i planen, og økte inntekter kunne medføre et etterlengtet og helt nødvendig overskudd fra Eiendomsskatt: Rådmannen legger til grunn i denne Handlings- og økonomiplanperioden de signaler som er tolket ut fra det politiske flertall i kommunestyret. Det betyr at eiendomsskatten i 2016 ligger inne med en skattesats på 7 promille, og med skattegrunnlag basert på eksisterende takster oppjustert med 20% (i henhold til lovlig «kontortakst»). Fra 2017 baserer eiendomsskatteinntektene seg på fornyet takst av eiendomsmassene i Elverum samt en skattesats på 4,1 promille. I begge tilfeller er bunnfradraget satt til kr Reduksjon og effektivisering av tjenesteproduksjonen og økte inntekter: For dette elementet ligger det ikke inne i rådmannens økonomiplanforslag nye særskilte kostnadsreduserende tiltak utover de tiltak som ligger inne i økonomiplanens basis jfr. forrige periodes økonomiplan senest med revidering pr Rådmannen legger fram et årsbudsjett for 2016 og en økonomiplan for som: innebærer økning av driftsnivået som følge nye valgte driftstiltak og økte kapitalkostnader fra 2015 til 2016 tilsvarende 33,5 millioner kroner (jfr. tabell Nye driftstiltak m.v.) viser elementene i «Sunn kommuneøkonomi» for perioden som følger: Elementene i «Sunn kommuneøkonomi» Millioner kroner Ideelt nivå 2016 kr. Bygningsmessig vedlikehold (realkapital) 11,4 14,2 14,2 14,5 21,0 Veivedlikehold (realkapital) 10,0 11,5 13,2 15,9 20,0 Kompetanseutvikling (humankapital) 1,2 4,3 4,3 4,3 6,0 Netto driftsresultat (til fond/egenkapital) 30,6 31,3 28,7 44,2 30,0 innebærer investeringer som gir ny netto lånebelastning for kommunen etter fradrag for investeringstilskudd og momskompensasjon på til sammen cirka 486 millioner kroner for økonomiplanperioden. forutsetter budsjetterte eiendomsskatteinntekter for perioden tilsvarende: 67,3 millioner kr i ,8 millioner kr i ,8 millioner kr i ,8 millioner kr i Det kan ved første øyekast i tabellen for «sunn kommuneøkonomi» over, se ut som det legges opp til store overskudd i slutten av perioden. Rådmannens kommentar i så måte er: 1. Elverum kommune har ved inngangen av perioden tilnærmet ingen fond/likvid egenkapital til å ta uforutsette hendelser på en omsetning på samlet cirka 1,5 milliarder kroner, derfor må det bygges opp egenkapital. 26,7 millioner kroner av netto driftsresultat i 2016 går med til å nedbetale underskudd fra 2014, altså svært lite til å styrke egenkapitalen. 2. De viste summer i perioden for å dekke bygningsmessig vedlikehold, veivedlikehold og kompetanseutvikling er til dels uforsvarlig små, og må økes for å hente inn etterslep og ikke fortsette å tære på kapital. 3. I perioden som kommer etter 2019 vil ytterligere behov for både drifts- og investeringsmidler særlig innenfor skolesektoren gjøre seg gjeldende jfr. særlig investeringsbehov ved Hanstad og Vestad Side 26

27 skoler. 4. Tabellen «Sunn kommuneøkonomi» vises for å synliggjøre det som vurderes som vesentlige elementer i kommunal drift: Det vil si å drifte slik at en har rom for forsvarlige nivåer på vedlikehold av både realkapital og humankapital, samt tilstrekkelig netto driftsresultat til å opparbeide en buffer mot uforutsette hendelser, bygge egenkapital til investeringer og kompensere for kapitalslit. 5. De synliggjorte «idéelle nivåene» er vist på grunnlag av følgende vurderinger: Bygningsmessig vedlikehold er fastlagt ut fra norm fra Norsk Kommunalteknisk forening som for 2 2 tiden er kr. 170 pr m Gitt Elverum kommunes areal på formålsbygg ( m ) så vil et forsvarlig nivå på bygningsvedlikeholdet være 21 millioner kroner årlig. For veivedlikeholdet er resonnementet at veivedlikeholdet i Elverum bør ha som mål å ligge på 85% av gjennomsnittsnivået i den kommunegruppa Elverum hører til. Ut fra en slik vurdering er det anslått at veivedlikeholdet i Elverum bør har et årlig nivå i størrelsesorden 20 millioner kroner (227 km veg og gater). For kompetanseutvikling er det foreløpig gjort en skjønnsmessig vurdering for å indikere et forsvarlig nivå. For elementet «netto driftsresultat» ligger statlig anbefalt norm til grunn. Side 27

28 Statsbudsjettet for 2016 og andre budsjettforutsetninger Budsjettforutsetninger Eiendomsskatt Eiendomsskatten er i rådmannens budsjettframlegg en videreføring av gjeldende Handlings- og økonomiplan, samt korrigert i henhold til kommunestyresak 048/15 Revidert økonomiplan Der ble det det vedtatt å gjennomføre en kontortaksering for 2016 for å delforskuttere vedtatt omtaksering i Eiendomsskatten i 2016 ble økt med 14,7 millioner kroner. Eiendomsskatten for 2016 er på 7 promille med kr i bunnfradrag. I årene etter er satsen på 4,1 promille basert på nytt takstgrunnlag. Eiendomsskatten i handlings- og økonomiplanperioden er 67,29 millioner kroner i 2016 og 67,8 millioner kroner i 2017, 2018 og Les også: Eiendomsskatt Teknisk spillerom Gebyrregulativet De fleste gebyrer er betaling for tjenester som er arbeidsintensive og bør justeres ut fra lønnsveksten. I statsbudsjettet antas det at lønnsveksten i 2015 vil ligge på 3,25 %. Det er derfor foretatt en regulering av de fleste gebyrer ut fra en generell økning på 3,25 % prosent. Dog er det mange unntak fra beregningen hvor gebyrene er foreslått justert spesifikt av den enkelte sektorsjef, og flere tjenester får sine satser fastsatt i statsbudsjettet eller av andre enn kommunen. Dette gjelder bl.a. oppholdssatsen i barnehage som er maksimalprisregulert og omsorgstjenester som reguleres ut fra grunnbeløpet i folketrygden. Det ble høsten 2014 nedsatt et gebyrutvalg sammensatt av administrasjon og politikere, som i løpet av høsten gikk igjennom gebyrregulativet. Gebyrutvalget uttalte at kommunen må sørge for at de priser og gebyrer man styrer selv, følger den generelle pris- og lønnsutviklingen, og at prisene skal i størst mulig grad avspeile kommunens kostnader ved leveransen. Så må man heller vurdere politisk om enkelte aktiviteter og brukergrupper skal subsidieres gjennom tilskudd. Rådmannen har fulgt disse prinsipper også ved gjennomgang av gebyrregulativet for Frie inntekter I henhold til KS Statsbudsjettet 2016 vil Elverum kommune motta 1,03 milliarder kroner i frie inntekter fordelt på skatt og rammetilskudd. Herav anslås skatteinntektene å bli 548 millioner kroner inklusive inntektsutjevning. I rammetilskuddet på vel 483 millioner kroner ligger også skjønnstilskudd som fordeles av fylkesmannen på 3,4 millioner kroner samt 2,8 millioner kroner som gis til kommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet. Kommuneplanen har en målsetting om en prosent årlig vekst i innbyggertallet. Dette er lagt til grunn i framskrivningen av frie inntekter for økonomiplanperioden. Det er benyttet SSB s befolkningsprognoser for middels innbyggervekst, både når det gjelder samlet økning og fordeling på aldersgrupper. Side 28

29 Integreringstilskuddet Kommunen får utbetalt integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforening med flyktninger. Tilskudd gis ordinært for en periode på fem år fra mottak. Samlet har tilskuddssatsene økt med ca. 2,1 prosent sammenlignet med I 2012 og 2013 bosatte Elverum kommune årlig 35 nye flyktninger. I 2014 ble det bosatt 40 nye flyktninger. I KS-080/15 ble det vedtatt å bosette 50 nye flyktninger i 2015 og Det er budsjettert med samme bosetting av flyktninger i På denne bakgrunn er det foretatt en framskriving av inntektene lokalt i samsvar med tidligere års praksis. Tilskuddet for 2016 er beregnet til 37 millioner kroner økende til 39 millioner kroner i Kommunalt driftstilskudd til private barnehager Kommunen skal, i samsvar med forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager 4 og 5, fastsette tilskuddssatser for driftskostnader og kapitalkostnader. Satsene har fram til nå, etter gitte regler, blitt forskuddsberegnet ut fra det vedtatte budsjettet for de kommunale barnehagene. Fra og med er forskriften endret til at regnskapsåret to år før tilskuddsåret skal ligge til grunn for tilskuddsberegningen. Det betyr at regnskapstallene for 2014, framskrevet med gitt deflator, danner basis for tilskuddsberegning for 2016 (med noe teknisk korrigering for brukerbetaling bl.a.). En hovedårsak til denne endringen forklares med større forutsigbarhet hos de private barnehagene. I 2016 skal tilskudd utgjøre 100 prosent av kostnadene til kommunal barnehagedrift. Regelen har vært at tilskuddssatsene skal kunngjøres i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn. For budsjettåret 2016 er det i forskriftene gjort unntak fra dette og satsene vil bli kunngjort senere. Kommunesektorens inntekter Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd fra staten og skatteinntekter. Andelen frie inntekter anslås til 74 prosent av de samlede inntekter i sektoren. Frie inntekter kan disponeres fritt innenfor rammen av gjeldende lover og regelverk og gir rom for lokal tilpasning av virksomheten. I tillegg mottar kommunene øremerkede tilskudd som må benyttes i tråd med formål og tiltak som er angitt for bevilgningen. Gebyrinntekter er kommunale avgifter og egenbetaling for tjenester. Gebyrene utgjør 13,8 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. Merverdiavgiftskompensasjon Momskompensasjon er refusjon til kommunesektoren for anskaffelser som er avgiftspliktige. Kompensasjon fra investeringer benyttes til egenandel i investeringsprosjektene. Det er i forslaget til økonomiplan budsjettert med 24,3 millioner kroner hvert år i perioden. Pensjon Reserve til pensjon er budsjettert med 25 millioner kroner i Denne skal dekke reguleringspremien fra pensjonsselskapene Elverum kommunale pensjonskasse (EKP) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Dette blir etterfakturert kommunene når lønnsoppgjøret 2016 sentralt er kjent. I tillegg skal justeringer som følge av premieavviksberegninger dekkes etter aktuarberegninger av pensjonskostnaden ved slutten av året. Forskjellen mellom faktisk innbetalt premie til pensjonsselskapene ett år og pensjonskostnaden som regnskapsføres (aktuarberegning) benevnes premieavviket. Akkumulert premieavvik nedbetales over 15 år, men fra 2011 er nedbetalingen endret til 10 år og premieavvik fra og med 2014 skal nedbetales over kun 7 år. Side 29

30 Nedbetaling av akkumulert premieavvik dekkes fullt ut i driften fra Tidligere år har dette delvis vært finansiert av pensjonsfondet som nå er tømt. Pris- og lønnsforutsetninger Anslått pris- og kostnadsvekst (deflatoren) i kommunesektoren er i statsbudsjettet satt til 2,7 prosent for Vanligvis har deflatoren hatt ulik vekst for lønn og varer, men med ulik vekting. For 2016 er både lønnsvekst og prisvekst satt til 2,7 %. I de budsjetterte driftsrammene for sektorene i Elverum kommune er det forutsatt en inntekts vekst på 3,25 prosent på varer og tjenester levert av kommunen (se forøvrig eget avsnitt om vann- og avløpsgebyrer som er selvkostområde). Satsen er vurdert ut fra årets og fjorårets lønnsutvikling, sammen med prisframskrivningene fra statsbudsjettet. Når det gjelder lønn er resultatet av det sentrale lønnsoppgjøret i 2015 budsjettert inn i driftsrammene for sektorene med helårseffekt. Lokale lønnsforhandlinger fra høsten 2015 er ikke lagt inn i budsjettrammene til sektorene, men er lagt i en lønnsreservepott og vil bli budsjettjustert i Det er budsjettert med en lønnsreserve for 2016 på i alt 24 millioner kroner. Reserven skal dekke lønnsoppgjør (hovedoppgjør) i 2016 utover det som er lagt inn i driftsrammene, samt helårsvirkning av lokale forhandlinger for Reserven er beregnet på bakgrunn av anbefalinger i statsbudsjettet på 2,7 prosent lønnsvekst, videre er det antatt en lønnsglidning på 0,2 prosent og overheng fra 2015 på 0,6 prosent. Renteforutsetninger Det er forbundet med stor usikkerhet å anslå gjennomsnittsrenter for økonomiplanperiodene. Det internasjonale bildet med fortsatt svake vekstutsikter gjør at vi foreløpig har relativt lave renteforventinger også framover. Med utgangspunkt i dagens situasjon og anbefalte prognoser, har rådmannen lagt følgende renter til grunn i økonomiplanen: 2016: Flytende lånerente på 1,9 prosent for ordinære avdragslån og 1,7 prosent for sertifikatlån og nye låneopptak. 2017: Flytende lånerente på gjennomsnitt 2,05 prosent for ordinære avdragslån og 1,9 prosent for sertifikatlån og nye låneopptak : Flytende lånerente på gjennomsnitt 2,30 prosent for ordinære avdragslån og 2,15 prosent for sertifikatlån og nye låneopptak. I 2015 er andelen lån med flytende rente på 52 prosent. For de øvrige lån i gjeldsporteføljen har kommunen fastrenteavtaler. Rådmannen forutsetter at andelen av lån med flytende rente økes i 2016 ved at årets låneopptak gjennomføres til flytende rente. Merk at en renteøkning på én prosent per år vil gi økte renteutgifter på 5,4 millioner kroner. Skatt personlige skattytere Den kommunale skattøren for personlige skattytere opp med 0,45 prosentpoeng til 11,8 prosent. Skattøren er satt utfra en målsetting om at skatteinntektenes andel av samlede inntekter for kommunene i 2016 skal ligge på 40 prosent. Statlige styringssignaler Regjeringen legger i statsbudsjettet for 2016 opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,3 milliarder kroner, herav er 4,7 milliarder kroner vekst i de frie inntektene (rammetilskudd og skatt). Denne økningen fordeler seg med 4,2 milliarder kroner til kommunene og 0,5 milliarder kroner til Side 30

31 fylkeskommunene. (Veksten er regnet i forhold til anslått inntektsnivå i 2015 i revidert nasjonalbudsjett). Veksten i frie inntekter i 2016 må ses i sammenheng med anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Det er til statsbudsjettet gjort beregninger som indikerer at demografiutviklingen kan gi en merutgift på omlag 2,1 milliarder kroner i kommunesektoren. Det antydes at 1,7 milliarder kroner av dette må dekkes av frie inntekter. Merutgiftene er et uttrykk for hva det vil koste å opprettholde tjenesteytingen med uendret standard og produktivitet. Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere Hensikten med ordningen er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet får best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. For 2016 vil kommunene få kompensert 80 prosent av egne netto lønnsutgifter utover innslagspunktet (utgifter som kommunen selv må dekke) på kroner. Ordningen gjelder ikke personer over 67 år. Utbytte fra selskaper Utbytte fra Elverum Energi AS er i 2016 budsjettert med 12,3 million kroner og i ,1 million kroner. Det er i planperioden tatt inn effekten av endret struktur i Elverum Energi AS. Frem til nå har kommunen benyttet seg av en unntaksbestemmelse vedrørende tidspunkt for inntektsføring av utbytter til selskapet. Kommunen har gjennom denne bestemmelsen inntektsført utbytter i det kalenderår selskapet skal benytte til opptjening av utbytte. Denne bestemmelsen forutsetter at kommunen ved kommunestyret, selv har kontroll på selskapets utbyttevedtak gjennom eierkontroll. Utbytte fra KF Elverum kommuneskoger er i rådmannens forslag budsjettert med 2,3, i ,2 millioner kroner i 2017 og 2018 og 3,2 millioner kroner til drift i Vann- og avløpsgebyrer I henhold til selvkostkalkylen for vann og avløp foreslås det ingen økning i gebyrene for vann og avløp i 2016, se eksempel nedenfor. Tabellen nedenfor viser konkrete priser for abonnenten i perioden Vann per m³ i kroner 9,91 9,91 Kloakk per m³ i kroner 14,95 14,95 Gebyr for en bolig med beregnet areal på 120 m 2. Tilsvarer et forbruk på 192 m³ Vann per år Kloakk per år Sum vann og kloakk Prisene er å forstå uten merverdiavgift. Side 31

32 Handlingsplan Innledning Handlings- og økonomiplan redegjør for hovedtrekkene i den planlagte virksomheten for Elverum kommune de kommende fire år. Handlingsplanen gir en verbalbeskrivelse av prioriterte og planlagte tiltak. Økonomiplanen redegjør tilsvarende for det tilhørende budsjettet for fireårsperioden fordelt på investeringer og drift. Handlingsplanen for den kommende fireårsperioden er det elementet i kommunens planhierarki (jfr. «Kommunal planstrategi for Elverum ») som skal søke å: 1. ta tak i de mål og strategier som er beskrevet i kommuneplanen, kommunedelplaner og tema- /sektorplanene (de strategiske planene). 2. ta tak i føringer for tjenesteproduksjonen og samfunnsutviklingen som foreligger, som er nødvendig å håndtere og som ikke er redegjort for i planverket. Resonnementet (punkt 1 og 2 over) er at kommunen skal søke å arbeide planmessig og omgjøre politisk prioriterte og vedtatte, langsiktige mål og strategier til praktiske tiltak. Samtidig må kommunen ha tilstrekkelig beredskap for å kunne håndtere muligheter og utfordringer som samfunnsutviklingen byr på «under reisen», og som planverket ikke har forutsatt. Beskrivelsen i handlingsplanen struktureres innenfor de seks fokusområdene som er fastlagt som strukturen for samfunnsplanleggingen og beskrevet i planstrategien for Elverum. Disse er: Klima og energi By- og bygdeutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø I tråd med kommunens planstrategi er ambisjonen å skape en «rød tråd» fra kommuneplan via kommunedelplaner/ tema-/sektorplaner og inn i Handlingsplan Økonomiplan. Handlingsplanen danner basis for ytterligere detaljering som gjøres i planens første år, denne gang for Dette finnes i virksomhetsplan (grønne sider) og korresponderende årsbudsjett for 2016 (gule sider), beskrevet og fordelt per sektor/stab hvor tjenesteproduksjonen foregår (se senere kapitler). Klima og energi Elverum kommune har strategisk plan: Energi- og klimaarbeid i Elverum Utslippsreduksjoner Karbonbinding Forebyggende tiltak, godkjent i kommunestyret 19. juni Denne planen skal være utgangspunkt for klima- og energirelaterte tiltak som skal utføres i kommunen. Denne planen er en oppdatering og ytterligere forbedring av foregående fireårsperiodes Side 32

33 plan. Nytt er bl.a. at forebyggende tiltak mot klimaendringer er tatt inn i planen. Klima og energiarbeidet i Elverum kommune i perioden fra 2009 har i vesentlig grad dreid seg om energiøkonomiserings arbeid i kommunens egne bygg. Dette har for en stor del foregått i et samarbeid med de øvrige kommunene i Sør-Østerdal gjennom Regionrådet for Sør-Østerdal. Gjennom dette samarbeidet har en klart å opparbeide både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, og er kommet langt med energiøkonomiseringstiltak i egne formålsbygg. Dette har skjedd ved offentlig-privat samarbeid med EPC-kontrakter som grunnlag (Energy Performance contracts). Dette arbeidet fortsetter. Klima- og energiarbeidet i Elverum kommunes regi for perioden legges opp med tiltak som vist under jfr. ni temaområder med mål og strategier i planen Energi- og klimaarbeid i Elverum : Temaområde Tiltak som søkes gjennomført i perioden Transport Kollektivtransport innad i Elverum og til- og fra Elverum skal det arbeides for å styrke. I by- og arealplanlegging og ved realisering av disse planene i utbygginger skal framkommelighet for gående og syklende prioriteres. Elverum kommune og by skal praktisere et miljøvennlig og arealeffektivt utbyggingsmønster med siktemål å redusere transportarbeidet. Det skal gjennomføre en «sykkelkampanje» i perioden for å øke sykkelbruk innad i Elverum dette skal være tverrfaglig samarbeid, jfr. folkehelsetiltak. Det skal arbeides for å fortsette å bringe kommunens bilflåte over på lavutslippsbiler, hybrid og eller el. dette vurderes ved innkjøp og den gradvise utskifting av bilparken. Stasjonær forbrenning ENØK i kommunale bygg arbeidet fortsetter for å opprettholde den relativt høye «standing» Elverum og Sør-Østerdalsregionen har. ENØK i private næringsbygg opparbeidet kompetanse i det interkommunale samarbeidet søkes overført og anvendt også overfor private byggeiere i kommune/region. ENØK i privatboliger det vurderes om en klarer å skaffe seg kapasitet til å utvide arbeidet med å veilede på ENØK i privatboliger. Elverum kommune skal legge til rette for fortsatt utvikling av Elverum fjernvarme basert på bioråstoff. Både i nyutbygginger, påbygginger og restaurering skal det legges til rette for nye løsninger og innovativ bruk av fornybar energi basert på biomasse, jordvarme, vind og solenergi. Søke å opprettholde og forsterke ordning for utskifting av ildsteder i private boliger. Avfallshandtering/slambehandling Samarbeide godt med Sør- Østerdal Interkommunale Renovasjonssleskap (SØIR) for å medvirke til at Elverums innbyggere bidrar ytterligere til bedre og økt kildesortering. Jordbruk Veilede og stimulere jordbrukere i Elverum til tiltak og bruk av støtteordninger som fremmer godt klimajordbruk. Samarbeide med landbrukets rådgivingstjeneste om informasjon og rådgivingstiltak. Veilede og stimulere landbruksnæringens utøvere til økt bruk av biomasse til oppvarming, biodiesel og bio-olje for transport- og produksjonsformål. Arealplanlegging Arbeide for at: Nye større utbyggingsområder for bolig og næring hovedsakelig lokaliseres innenfor gang- og sykkelavstand til sentrum, og nært eksisterende kollektivtilbud. Gode sykkel- og gangforbindelser sikres i reguleringsplaner. Utslipp av klimagasser skal være et vurderingskriterium i reguleringsarbeidet. Det legges til rette for fortetting av bebyggelse langs/ved eksisterende kollektivtilbud. Det angis bestemmelser om maksimumsnormer i stedet for minimumsnormer for antall parkeringsplasser i nye byggeprosjekter. Fornybar energiproduksjon Arbeide for: Økt produksjon av fornybar energi bioenergi, vannkraft, grunnvarme, vindkraft Overgang til bruk av fornybar energi og redusere energibehov i næringsbygg og husholdninger. Tilrettelegging for ENØK-tiltak i offentlige og private bygg ved å veilede om alternativ, drive opplysning om støtteordninger jfr. f.eks. ENOVA. Etablering av nærvarmeanlegg og gardsvarmeanlegg. Side 33

34 Etablering av mer klimavennlige kjøleløsninger på store bygg med kjølebehov. Karbonbinding i skog, bygg og trekonstruksjoner Arbeide for: En aktiv skogpolitikk og påvirkning til dette gjennom næringspolitikk. Å sikre høyt investeringsnivå på Elverums skogarealer gjennom målrettet veiledning overfor skogeiere, slik at den den samlede netto tilveksten på skogarealene øker. Bygging med fornybare og klimavennlige materialer, og spesielt bruk av tre i bygg og øvrige konstruksjoner i Elverum kommune. Bruk av tre som byggemateriale utredes på linje med andre byggematerialer, og av fagmiljøer med relevant kompetanse på området, ved alle nye større byggeprosjekt i sentrum. Kommunens egen virksomhet Arbeide for at: Kommunen skal vise vei ved selv å ta i bruk tre som byggemateriale i sine bygg. Kommunen tilrettelegger for at det både i kommunens drift og ansatte kan bruke elbiler og ha tilgang til parkering med lademuligheter. Det utformes anskaffelsesspesifikasjoner som stiller krav som fremmer utvikling av miljøeffektive løsninger ved innkjøp og bygg- og anleggsaktiviteter. Kommunen som reguleringsmyndighet tilrettelegger for økt bruk av fornybare materialer med lavt CO2- avtrykk i all byggevirksomhet gjennom utforming av egnede bestemmelser. Det utarbeides årlig statusrapport i årsberetningen for temaene klima-, energi og miljø. Tilgjengelig teknologi til å redusere behovet for arbeids- og møtereiser utnyttes. Informasjon og samfunnskontakt Det skal drives aktivt holdningsskapende arbeid overfor kommunens innbyggere for å redusere utslippet av klimagasser jfr. alle tiltak som er beskrevet (ENØK, oppvarmingsalternativ, transportløsninger m.v.) Forebyggende tiltak mot flom, skred og overvann Arbeide for at: Overvannshåndtering skal løses lokalt innen området (LOH) i alle nye utbyggingsområder. «Blågrønne» overvannsløsninger som kombinerer vannhåndtering og grønne områder i bystrukturen skal tilstrebes. Grønnstruktur langs vassdrag sikres. Flomveger i eksisterende og nye boligområder kartlegges og sikres. Åpne overvannskanaler og bekker ikke lukkes. Sidevassdrag kartlegges med tanke på flomrisiko, og områder det ikke bør bygges på identifiseres og hensyntas i alle byggesaker. ROS-analysen for Elverum revideres, og eksisterende flomutsatt bebyggelse kartlegges. By- og bygdeutvikling I løpet av 2016 er ambisjonen at Elverum kommune skal utvikle og få på plass oppdatert planverk innenfor dette fokusområdet jfr. planstrategi. Dette er: Byplan for Elverum kommune Samlet plan for boligbygging i Elverum kommune Samlet strategisk plan for bygdeutviklingen i Elverum kommune Fokusområdet er by- og bygdeutvikling fordi Elverum både er en by- og landkommune, med i størrelsesorden ¾ av befolkningen i by- og bynært område, ¼ av befolkningen i omkringliggende bygder. Dette krever et planverk som tar hensyn til de muligheter og utfordringer dette gir for å tilby og vedlikeholde både urbane og landlige bo- og leveområder derfor byplan og plan for bygdeutvikling. I tillegg er det vurdert som nødvendig å arbeide på plass en samlet plan for boligbygging. Disse planverkene henger sammen, og forventes å kunne gi tilstrekkelig oversikt over de samlede, nødvendige og ønskede mål og strategier innenfor fokusområdet by- og bygdeutvikling. Ved inngangen til Handlingsplanperioden baseres den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling innenfor dette fokusområdet i vesentlig grad på følgende: Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Kommunedelplan arealdelplan Elverum byområde Kommunedelplan Sentrumsplan Et omfattende lovverk og forskrifter i særlig grad Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Side 34

35 Særskilte vedtak i kommunestyre og formannskap, i tilknytning til de årlige budsjetter, i tilknytning til reguleringsarbeid e.a. Kommunens ressurser vurderes som begrensede i forhold til å håndtere disse ambisjonene, sett ut fra at Elverum skal utvikle seg som by. I løpet av 2014 og gjennom 2015 er det likevel etablert en relativt betydelig styrking av kommunens kapasitet og kompetanse ved at både ytterligere arealplanlegger og byarkitekt er tilsatt samt at konsulentbistand i byplanprosessen er leid inn. Det er sektor for teknikk og miljø som vil være operativ utfører for de ansvar og ambisjoner som finnes innenfor dette fokusområdet. By- og stedsutvikling blir til i samarbeid mellom private og offentlige interesser innenfor rammen av lovverk. Selve byplanarbeidet kan følges her: Byen vår Elverum. Med det planverk og erfaringer en har innenfor fokusområdet by- og bygdeutvikling, så legges det opp til at kommunen prioriterer følgende tiltak for perioden : Nyutvikling og revidering av planer byplan, boligbygging, bygdeutvikling. Prosesser på deler av dette er igangsatt, men det må tas høyde for at ressurssituasjonen kan begrense ambisjonene innenfor området. Dette oppfattes som sårbart og i enkelte tilfeller kritisk for å opprettholde overordnede mål og befolkningsutvikling spesielt, og by-/kommuneutvikling generelt. Arealplanlegging Byplanlegging Reguleringsplanlegging på dette området planlegges det og gjøres det jevnt arbeid med de ressurser kommunen har til rådighet. Det er et relativt stort arbeid å holde tritt med utbyggingstakten i kommunen, og planleggingen som må gjennomføres som følge av dette. Byggesaksbehandling Denne tjenesteproduksjon er riktig dimensjonert ut fra behovet i kommunen. Den fortsetter som stabil gebyrfinansiert tjenesteproduksjon. Brukerdialog og kommunikasjon skal utvikles. Som følge av både privat og offentlig utbygging i Elverum, er det til enhver tid et betydelig antall prosjekter å følge i drøftinger, dialog, forhandlinger m.v. Dette arbeidet gir grunnlag for de forskjellige formene for arealplanlegging og byggesaksbehandling. Elverum Tomteselskaps er et kommunalt eid selskap. Det inngår som en del av den kommunale satsingen for å tilrettelegge for bygge- og boområder. I årene som kommer, er det en forutsetning at administrasjonen og tomteselskapet har et løpende samarbeid for å sikre god produksjon hos begge parter. Det er opprettet et eget prosjekt for byutvikling med politisk-administrativ styringsgruppe. Det legges opp til at dette arbeidet fortsetter i årene framover i regi av styringsgruppa. Arbeidet forøvrig baseres på utredede delprosjekter som søkes løst steg for steg. Arbeidet for å holde fast ved og søke å utvikle Elverum som «skoghovedstad» og treby fastholdes. Treveilederen for bygging utvikles og oppdateres, føringer for trebyggeri søkes ytterligere utviklet. Arbeidet for å utvikle næringsutviklingstiltak, konferanser o.a. som er skog- og trerelatert fortsetter. Kommunikasjons- og omdømmearbeid. Det legges opp til at arbeidet med å markedsføre Elverumregionen som bosted, arbeidssted og som et sted å besøke, fortsetter. Rent konkret så planlegges det for og vil bli realisert betydelige investerings- og utbyggingsprosjekter innenfor fokusområdet by- og bygdeutvikling i Elverum gjennom perioden både i kommunal regi, annen offentlig regi og privat regi. Dette er prosjekter som har vært gjennom planlegging og reguleringer med kommunal medvirkning og vil komme til realisering. Vesentlige utbygginger vil være: Bydelen Ydalir med ambisjoner om forsknings- og utviklingsbasert støtte for å sikre klimariktig utbygging. Dette er gjennomføring av en bydel med planlagt boenheter. Ny Ydalir skole i kommunal regi planlagt 2 parallell skole med inntil 350 elever. Lillemoen skole i kommunal regi. Elverum Helsehus i kommunal regi. Jotuntoppen bo og servicesenter i kommunal regi. Elverum videregående skole i fylkeskommunal regi. Utbygging og total renovering. Side 35

36 Utbygging av riksveg 3/25 på strekningen Omangsvollen Grundset. En rekke planlagte private utbyggingsprosjekter så som: Nordmoområdet på Vestad i regi av Rema Eiendom, utbygging på Terningen Arena, utbygging av Kiwi i Fjeldsetlia, utbygging av Fjeldmora vest, Prestmyrbakken næringseiendom. I tillegg forventes at de samlede planalternativene for hovedveger inn til og i og rundt Elverum vil bli framlagt og en løsning vedtatt som grunnlag for senere utbygging. Samferdsel og infrastruktur I løpet av 2016 er ambisjonen at Elverum kommune skal utvikle og få på plass oppdatert planverk innenfor dette fokusområdet jfr. planstrategi. Dette er: Hovedplan vannforsyning og avløp planen har en særstilling på grunn av gebyrfinansieringen som ligger til grunn for gjennomføringen. Denne planen ble godkjent i kommunestyret Samferdselsplan for Elverum kommune. Fokusområdet samferdsel og infrastruktur er for første gang, og i forbindelse med utviklingen av planstrategi for Elverum for , løftet fram som et eget område med forslag til tilordnet planverk. Dette er gjort ut fra tanken om at alle samferdsels- og infrastrukturelle utfordringer og behov i et lokalsamfunn er tjent med å sees under ett. Det er helt grunnleggende fysiske samfunnsstrukturer det gjelder, så som veg, bane, vanntilførsler, avløp, energiforsyning, datanettverk m.v. med tilhørende kommunikasjonstrafikk. Ved inngangen til handlingsplanperioden baseres den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling innenfor dette fokusområdet i vesentlig grad på følgende: Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Hovedplan vannforsyning og avløp jfr. nylig godkjent plan (se over). Et omfattende lovverk og forskrifter i særlig grad Plan- og bygningsloven med forskrifter. Særskilte vedtak i kommunestyre og formannskap, i tilknytning til de årlige budsjetter, i tilknytning til reguleringsarbeid e.a. Det legges opp til at arbeidet innenfor samferdsel og infrastruktur prioriteres på følgende tiltak for perioden : Nyutvikling og revidering av planer samferdsel. Det er planen å starte planprosessen på strategisk plan for samferdsel i 2016, men det må tas høyde for at ressurssituasjonen kan begrense ambisjonene innenfor området betydelig, samt at det skal vurderes om dette planverket skal inngå som en del av byplanen Vann og avløp dette er en stabil, gebyrfinansiert tjenesteproduksjon på forvaltning, drift, vedlikehold og utbygging av vann- og avløpssystemer i kommunen i henhold til rullerende strategisk plan. Enheten kan over år vise til meget gode faglige resultater. Vannforsyning og avløpshåndtering i Elverum er av landets beste. Det planlegges for at dette fortsetter langs samme linje med utbygginger som koordineres med øvrige utbygginger. Vegbygging og vegvedlikehold bygdeveger og bygater. Dette er helt grunnleggende infrastruktur for at lokalsamfunnet skal fungere. I økonomiplanen ligger midler til vegvedlikehold, nå etter mange år med reduksjon, legges det opp til en gradvis opptrapping gjennom hele perioden Det er også gjennom de siste år tatt, og vil i de nærmeste årene bli tatt, et løft for å oppgradere standarden på kommunale veger. Vegutredning Elverum samarbeid Statens vegvesen. Det er gjennomført en egen ringvegutredning i Elverum kommunes regi i løpet av 2014, som en del av å utvikle beslutningsunderlaget for overordnet vegsystem i og rundt Elverum. Statens vegvesen gjennomfører samtidig sitt utredningsarbeid i henhold til forhåndsvarslede alternativer. Dette arbeidet er forsinket i forhold til opprinnelige planer. Utredningene vil etter planene være klare i Side 36

37 Bredbåndutbygging det foreligger planer for å starte utbygging av bredbånd ytterligere i Elverum i et samarbeid mellom det offentlige ved kommune og fylkeskommune, bredbåndselskaper og potensielle abonnenter i de aktuelle geografiske omrpder gjennom dugnadsbidrag. Verdiskaping og næringsutvikling Fokusområdet verdiskaping og næringsutvikling har tre strategiske planer: Strategisk næringsplan for Elverum oppdatert plan godkjent per Overordnet eierstrategi for Elverum kommune skal utvikles i Strategisk plan: Internasjonalt arbeid ferdigstilles i Den oppdaterte Strategiske næringsplanen vil være utgangspunkt for næringsutviklingsarbeid som skal utføres i kommunens regi de kommende år. Den alt vesentlige delen av kommunens ressurser til næringsutviklingsarbeid vil bli sluset inn i selskapet ElverumRegionen Næringsutvikling AS (ERNU AS), selskap som eies sammen med nabokommunene Elverum og Åmot. I løpet av 2013 er det også som deleid datterselskap av ERNU AS opprettet Sør- Østerdal Næringshage AS i den hensikt å bidra i nyskapingsarbeidet overfor de eksisterende bedrifter og gründere. Kommunen har ressurs gjennom egen næringssjef. Næringssjefen inngår i et funksjonelt samarbeid med ElverumRegionen Næringsutvikling AS gjennom kontorfellsskap, men er fortsatt ansatt i Elverum kommune og tilknyttet Samfunnsutviklingsstaben. Ved inngangen til handlingsplanperioden baseres den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling innenfor dette fokusområdet i vesentlig grad på følgende: Kommuneplanens samfunnsdel Strategisk Næringsplan (se over) Særskilte vedtak i kommunestyre og formannskap, i tilknytning til de årlige budsjetter, i tilknytning til enkeltsaker e.a. Det legges opp til at arbeidet innenfor verdiskaping og næringsutvikling prioriteres på følgende tiltak for perioden jfr. næringsplanen: linjetjeneste overfor bedrifter, gründere og nyskapere for å bistå disse med de første vurderinger og hjelpe de videre inn i virkemiddelapparat bestående av det en sjøl har i form av ERNU AS, Sør-Østerdal Næringshage AS samt Innovasjon Norge m.fl. Saksforberedelse og utredningsarbeid for å sikre god bruk av næringsfondspenger. Forvalte og bidra til utvikling av større og mindre næringsutviklingsinitiativ som er oppe. Forsterke og videreutvikle høgskolesamarbeidet. Elverum kommune er inne i flere funksjonelle samarbeid med Høgskolen i Hedmark (Terningen Nettverk, samarbeidsfora med øvrige vertskommuner for høgskole, praktiske fagsamarbeid på flere nivåer). Det er ambisjoner om å styrke å utvikle dette samarbeidet, og så involvere næringsliv for å søke å få til et funksjonelt «Triple-Helix»- samarbeid. Bidra til å gjennomføre det planlagte 5-årige prosjektet «Omstilling til ny næring og ny industriell produksjon» ( ). Dette er et utviklingsinitiativ som vurderes som helt avgjørende å bidra til å gjennomføre de kommende år, gitt de utfordringer bl.a. industrien i Elverum har, og de muligheter som er identifisert og arbeides med overfor Forsvaret, innenfor bioøkonomien, innenfor farmasøytisk industri og folkehelsesegmentet. I tillegg er det vurdert som godt langsiktig næringsarbeid (jfr. utfordringene for Elverumsamfunnet slik det ble beskrevet i planstrategien) å sørge for god skole, gode skoleresultater og hindre frafall i videregående skole slik at barn og unge blir godt rustet for arbeidslivet. Side 37

38 Natur, kulturmiljø og landskap Dette fokusområdet handler om ansvaret for å forvalte og utvikle natur og landskap (jord, skog, utmark m.v.) for bruk og vern samt kulturvern. Det dreier seg altså om å legge rammer for forvaltning av landarealene innenfor Elverum kommunes grenser samt kulturvernet (bygninger, konstruksjoner, installasjoner o.a.) I Elverum kommune forvaltes dette i stor grad i henhold til omfattende lovverk, forskrifter og ordninger innenfor jord- og skogbruket. Dette ivaretas særlig av sektor for teknikk og miljø enhet for landbruk og miljø. Det kulturvernrelaterte ivaretas av sektor for kultur. Det legges opp til at kommunens kulturvernplan skal forsøkes oppdatert gjennom Arbeidet gjøres på grunnlag av et registreringsarbeid som er startet opp i 2014, men ikke sluttørt grunnet ressursmangel. Videre er det gitt mandat fra kommunestyret i henhold til planstrategi for å produsere en ny, samlet strategisk plan for forvaltning av natur, kulturmiljø og landskap i Elverum. Dette blir en samling beskrivelser av det målrettede arbeid som foregår innenfor området. Arbeidet er forsinket grunnet kapasitetsutfordringer, men skal forsøkes gjennomført i Ved inngangen til handlingsplanperioden baseres den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling innenfor dette fokusområdet i vesentlig grad på følgende: Kommuneplanens samfunnsdel Lover og forskrifter som regulerer saksbehandling Særskilte vedtak i kommunestyre og formannskap, i tilknytning til de årlige budsjetter, i tilknytning til enkeltsaker e.a. Det legges opp til at arbeidet innenfor natur, kulturmiljø og landskap prioriteres på følgende tiltak for perioden : Nyutvikling og revidering av planer kulturvernplan og strategisk plan for forvaltning av natur, kulturmiljø og landskap. Planprosessene planlegges utført i 2016, med de begrensninger som tilgjengelige ressurser gir. Enhet for landbruk og miljø, innenfor sektor for teknikk og miljø, driver kontinuerlig forvaltning og tjenesteproduksjon i henhold til omfattende lovverk innenfor jord- og skogsektoren. Dette arbeidet fortsetter som bidrag til å holde og utvikle Elverums posisjon i skogsektoren. Arbeidet tenkes synliggjort i større grad ved å produsere en samlet strategisk plan for hele forvaltningsområdet (se omtale over). Det pågår prosjekter og initiativ for å søke å få til større grad av trebyggeri i Elverum. På dette området bidrar fagkompetansen i kommunen til å løfte fram og holde fast i initiativ som både har betydning for profilering, som klimatiltak og som byutvikling. Dette arbeidet fortsetter, og mye tyder på at langsiktig arbeid innenfor dette området nå bærer frukter ved at flere og flere utbyggingsprosjekter synes å bli planlagt og realisert med klimariktige, trebaserte konsepter. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Fokusområdet helse, livskvalitet og oppvekstmiljø er det området hvor kommunen som tjenesteprodusent har sin absolutt største andel av virksomheten. Innenfor dette området finner vi barnehage-, skole-, helse-, omsorg og sosialtjenester og kulturrelaterte tjenester. Dette omfatter i størrelsesorden prosent av det årlige kommunale driftsbudsjettet. Side 38

39 Tjenesteproduksjonen innenfor dette samfunnsområdet foregår i henhold til en betydelig mengde lover og forskrifter, samt kommunale sektor-/temaplaner med mål og strategier. Kommunen har nå følgende oppdaterte godkjente planverk innenfor dette samfunnsområdet: Strategisk plan: Folkehelsearbeid i Elverum Strategisk plan: Barnefattigdom Bekjempelse og forebygging Strategisk plan: Integrering i Elverum Strategisk plan for NAV i Hedmark Strategisk plan/kommunedelplan: Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Følgende planverk som er tilknyttet til dette samfunnsområdet skal oppdateres og utvikles i 2016: Strategisk plan: Helse og omsorg i Elverum Strategisk plan: Oppvekst i Elverum Boligsosial plan for Elverum kommune. Det legges opp til at arbeidet innenfor helse, livskvalitet og oppvekstmiljø prioriteres på følgende tiltak for perioden : Utbygging av Helsehus samt rehabilitering av Moen sykehjem. Dette er en betydelig investering for Elverum kommune i kommende fireårs periode se investeringsoversikt. Utbygging av Jotuntoppen bo og servicesenter se investeringsoversikt. En rekke faglige utviklingsinitiativ som pågår innenfor både sektor for pleie, rehabilitering og omsorg og sektor for familie og helse fortsetter over flere år se omtaler under sektorene i Virksomhetsplan for Planlegging for -og oppstart av investeringsprosjektene på Lillemoen skole og nye Ydalir skole. Sektor for barnehage og sektor for skole skal slås sammen fra og arbeide seg sammen under en felles ledelse i en sektor for oppvekst. Utviklingsarbeidet i Elverumskolen fortsetter, basert på den kompetanse som er ervervet i prosjektet «Læringslyst». Flyktninger i arbeid (videreføring av FIA) Vedtatt videreføring i kommunestyret Gode resultater og erfaringer så langt viser at det er mulig å spare mange år i det kommunale apparatet ved tidlig yrkesretting av kvalifiseringsløpet. FIA bidrar til at norskopplæringen blir tidligere relatert til arbeidsrettet norsk/bansjenorsk framfor tradisjonell skoleunderivsning. Elverum Læringssenter endrer undervisningen for de som skal videre i et yrkesrettet løp, som samkjøres med kursene i FIA. Fortsettelse av jevn og god drift i barnehagene støttet av utviklingsarbeid som foregår i interkommunalt kvalitetsutviklingsprosjekt. Flyktningtjenestens arbeid vil stadig få økt oppmerksomhet og vil med sannsynlighet måtte øke i omfang, gitt Elverums nødvendige bidrag på linje med alle i kommuner i Norge, for å ivareta en stor flyktningstrøm til Europa. Jevn og relativt stor kulturproduksjon på kino, kulturhusarrangementer og bibliotek fortsetter. Elverum kommune bidrar betydelig både økonomisk og praktisk, i samarbeid med frivillige og øvrige organisasjoner, på en rekke kulturarrangementer som festspill, Grundsetmartn, Elverumsdager, Jaktog fiskedager, filmfestival (Movies on War), 17. mai, fotball- og håndballturneringer m.v. Side 39

40 Økonomiplan Økonomiplan Budsjettskjema 1A Økonomiplan Budsjettskjema 1A Tall i 1000 kroner FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomsskatt annen fast eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Side 40

41 Budsjettforskriftenes budsjettskjema 1A viser kommunens ressurstilgang i form av inntekter, virkning av vedtatte finansposter og fondsbevegelser og hva som står til disposisjon for tjenesteproduksjon i driftsregnskapet. Økonomiplan fordelt på sektorer og staber Budsjettskjema 1B Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet, fordelt på sektor Tall i 1000 kroner Netto driftsutgifter pr sektor Rådmann Teknikk og miljø Eiendomsstab Barnehage Familie- og helse NAV-leder Skole Kultur Pleie-, rehabilitering- og omsorg Personalstab Service/IT-stab Økonomistab Felles/finans/div Netto for sektorene Budsjettforskriftenes budsjettskjema 1B spesifiserer linjen «Sum fordelt til drift» fra budsjettskjema 1A på de enkelte sektorer og staber. Sektorer og stabers budsjettrammer Sum inntekt/utgift inkl finansposter per sektor Tall i 1000 kroner Sektor/stab Rådmann Teknikk og miljø Eiendomsstab Side 41

42 Barnehage Familie- og helse NAV-leder Skole Kultur Pleie-, rehabilitering- og omsorg Personalstab Service/IT-stab Økonomistab Felles/finans/diverse TOTAL Tabellen viser sum inntekter og utgifter per sektor og stab inkludert finansposter som i henhold til budsjettforskriften skal vises i budsjettskjema 1A. Det er denne oppstilling over sektorer og stabers budsjettrammer som det rapporteres opp mot i måneds- og tertialrapporter gjennom året. Økonomisk oversikt - Drift Økonomisk oversikt Drift Tall i 1000 kroner DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomsskatt annen fast eiendom Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod Side 42

43 Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Bruk av interne lån Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års r.messige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Budsjettforskriftenes hovedoversikt drift viser kommunens inntekter, utgifter og finanstransaksjoner fordelt på de enkelte hovedposter. Investeringsplan Budsjettskjema 2A Side 43

44 Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kroner FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Budsjettforskriftenes budsjettskjema 2A viser summen av planlagte investeringer og utlån, og hvorledes disse planlegges finansiert. Investeringsplan pr. prosjekt Budsjettskjema 2B Investeringsplan Budsjettskjema 2B Tall i 1000 kroner INVESTERINGER BRUTTO Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Investeringer som medfører økt finanskostnad (lån) Nyanlegg parker, utsatt jfr KS 48/15 rev. øk plan Faste gatedekker Side 44

45 Eiendomsinngrep Gatelysinvesteringer, utsatt jfr KS 48/15 rev. øk plan Rehabilitering bruer, utsatt jfr KS 48/15 rev. øk plan Kommunale veger oppgradering Nye veger byområder Grøndalsbakken nytt bofellesskap Ydalir, ny veg X RV Kirkevegen 47 eksisterende fløy A og B inneklimatiltak Ny skole i søndre Elverum/Lillemoen Vedlikeholds og driftsmaskiner eiendom, utsatt jfr KS 48/ Helsehuset m/tilleggsfunk. og 24 omsorgsboliger IKT i skole IT investeringer Kjøp av biler jevn utskifting IKT tjenesteproduksjon, velferdsteknologi Ny skole i sentrum Ydalir PRO kjøkken vannkjøler PRO digitale dekodere TV signal institusjon Plasthall for lagring av grus Kjølerom kantine kommunehuset Folkvang SUM BRUTTO INVESTERINGER INVESTERINGER BRUTTO Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Investeringer hvor finanskostnader er dekket av inntekter eller fond Vann- og avløpsplanen Biler og maskiner (miljø og teknikk) Startlån til videre utlån Egenkapitalinnskudd EKP Egenkapitalinnskudd KLP Rundkjøring byggelånsrenter Kjøp av kommunale boliger (Ikke fullt ut dekket av leieinntekter) boenheter for unge med nedsatt funksjonsevne (personalbase finansieres av lån) Jotuntoppen bo- og servicesenter (Demenssenter 24 enheter+16 omsorgsboliger) SUM BRUTTO INVESTERINGER SUM ALLE INVESTERINGER BRUTTO Side 45

46 Budsjettforskriftenes budsjettskjema 2B viser en spesifikasjon av de tiltak som planlegges gjennomført i form av investeringer og utlån. I vedlegget til økonomiplan vises en nærmere spesifikasjon av det enkelte tiltak med planlagt finansiering og hvilke driftskonsekvenser tiltaket fører med seg. Økonomisk oversikt Investering Økonomisk oversikt Investering Tall i 1000 kroner INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekkede merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Side 46

47 Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket / Udisponert Budsjettforskriftenes hovedoversikt investeringer viser inntekter, utgifter og tilknyttede finanstransaksjoner, samt hvorledes dette er planlagt finansiert ved disponering av egenkapital og forbruk av lån. Handlingsplan for vann og avløp Forslaget legger opp til noe utvidelse av forsyningsområdet, jfr hovedplan vann og avløp. Det er medtatt ett ekstra faglig ønsket tiltak i 2016 som følge av behov for lagring av beredskapsmateriell og strømaggregat. Rehabilitering og oppgradering er økt noe som følge av generell prisstigning samt kjente kostnadsøkninger. Tiltak/prosjekter Tall i mill kroner Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 Kommentar: (revisjon pr ) Ledningsnett Sanering av ledningsnett vann 6,0 6,5 6,5 6,5 Rehabilitering av gamle vannledninger Sanering av ledningsnett avløp 6,0 6,5 6,5 6,5 Rehabilitering av gamle avløpsledninger Oppgradering overvannsnett 2,0 2,0 2,0 2,0 Behov for å løse overvannsproblemer. Problemene med styrtregn øker. Kan medføre skader på eiendom hvor kommunen blir erstatningspliktig Oppgradering av hovedledningen til Elverum Renseanlegg 4,0 Rehabilitering av gammel 800 mm, betong, hovedledningen til Elverum Renseanlegg. Renseanlegg avløp Vannbehandlingsanlegg Driftsbygning vannverket 1,0 Det er et behov for å lagre nødvannsutstyr i samarbeid med GIVAS og HIAS i et nytt bygg, samt lagring av nødstrømsaggregat. Utvidelse av forsyningsområdet Utbygging Heradsbygd; herunder Kvithammerberget 1,0 Utvidelse av forsyningsområdet jfr hovedplan Side 47

48 Søstugrenda 3,0 2,0 Utvidelse av forsyningsområdet jfr hovedplan Strandbygda (Sundsvoll/ Voldmogrenda) 4,0 3,0 Utvidelse av forsyningsområdet jfr hovedplan. Oppstart etter ferdigstillelse av prosjekt Søstugrenda. Nye utbyggingsområder B1-B41 (samlede kostnader) 2,0 1,0 1,0 1,0 Gjelder kommunal klargjøring i forb. med bl.a. privat utbygging. Det er synergieffekter å hente, i forhold til å utføre tiltak sammen med andre. Herunder vannledning i Ydalir/Prestmyra SUM Side 48

49 Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan og årsbudsjett forklarer hovedtrekkene i det som skal gjøres av administrasjonen i Virksomhetsplanen tar tak i: 1. Tiltak og aktiviteter som er beskrevet i handlingsplanen (fireårs-perspektiv) planlagt i henhold til mål og strategier. 2. Føringer for tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling som anses som nødvendig å håndtere i ettårs perspektiv og som ikke er redegjort for i planverk uforutsett og ikke langsiktig planlagt. Administrasjonen er organisert i seks sektorer som ivaretar tjenesteproduksjon, forvaltning og samfunnsutvikling. I tillegg er det fem staber som er støttefunksjoner for sektorene, og funksjoner for enkelte tjenester er ivaretatt i hel- eller deleide selskaper og virksomheter. I kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplaner/sektor-/temaplaner er mål og strategier beskrevet i forhold til seks fokusområder. I virksomhetsplanen beskrives arbeidet som skal gjøres. Dette betyr at tiltak slik de beskrives i handlingsplanen er brutt ned til arbeidsoppgaver/tjenesteproduksjon i hver enkelt sektor og stab. Dette er grunnlaget for: rådmannens resultatavtale for driftsåret med sektor- og stabssjefer. sektor- og stabssjefenes avtaler med sine enhetsledere. arbeidsoppgaver og tjenesteproduksjon den enkelte medarbeider utfører. oppfølging/rapportering gjennom året månedlige økonomirapporter, tertialrapporter og årsmelding. Redegjørelsen for neste års (2016) aktivitet i sektorer og staber har følgende underkapitler: Tjenesteområder og særskilte rammer for virksomheten: hva som er fagområdet (ene) for sektor/stab samt lover/forskrifter. Videre redegjøres det for budsjettramme, antall årsverk, kompetanse og kapasitet. Arbeidsoppgaver og planlagt utviklingsarbeid: tjenesteproduksjon og utviklingsarbeid som planlegges i Arbeidsmål 2016 målekort med indikatorer: arbeidsmålene for sektor/stab som er vurdert i forhold til overordnede mål. Målene synliggjøres i form av indikatorer i målekort. Indikatorene gjør det mulig å følge utvikling over tid og viser om målene nås. Styring ledelse kontroll Kommunen styres i henhold lover og forskrifter, regler og rutiner fra overordnet myndighet. Dette trenger vi for å ha et tilfredsstillende system for: styring (sette mål, sørge for tilstrekkelige planer og ha nødvendige rutiner for oppfølging) utføres i hovedsak av de folkevalgte politikere i formannskap og kommunestyre. ledelse (ta i mot styringssignalene, organisere ressursene, målrette virksomheten, gjennomføre og rapportere) utføres i hovedsak av den kommunale administrasjon under rådmannens ledelse. kontroll (dette utgjøres av kommunens egenkontroll og ekstern kontroll gjennom tilsyn). Side 49

50 Figur: Illustrasjon av Elverum kommunes system for styring, ledelse og kontroll av virksomheten. «Handlings og økonomiplan Virksomhetsplan og årsbudsjett 2016» er et vesentlig grunnlag for styrings-, ledelses- og kontrollarbeidet. Årshjul Årshjulet synliggjør viktige milepæler gjennom året. Her vises samspillet mellom folkevalgt styring og administrativ ledelse og gjennomføring. Side 50

51 Figur: Årshjulet for styring Styringsplattformen Side 51

52 Kommunens styringsplattform er opprettholdt som et grunnlag for styrings- og ledelsesarbeidet: Målhierarki og planhierarki De overordnede planene (kommuneplanen og temaplaner/sektorplaner (strategiske planer)) har overordnede langsiktige mål. Gjennom planarbeidet skal den røde tråden styrkes fra langsiktige og overordnede mål og strategier til den daglige tjenesteproduksjonen. Side 52

53 igur: Illustrasjon av det samlede mål- og planhierarki i Elverum kommune. Illustrasjon av sammenhengen mellom langsiktige overordnede planer (kommuneplanen med samfunnsdel og arealdel) og detaljeringen av disse i kommunedelplaner og sektor/temaplaner (de strategiske planene), samt sammenhengen mellom 4-års syklusen og 1-års syklusen i henholdsvis handlingsplan økonomiplan og virksomhetsplan (arbeidsprogram) årsbudsjett. Planstrategien legger grunnlag for innhold, omfang og tidsperspektiv i dette planverket innenfor en kommunestyreperiode. Målekort overordnede styringsmål Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede plan med visjonen: Elverum har hjerterom. Det langsiktige målet i kommuneplanen er at «Elverum skal være et godt og sunt sted å Side 53

54 leve, med aktive, glade og friske innbyggere». Det finnes overordnede mål for hele organisasjonen (nivå 1) med tilhørende mål for sektorene/stabene (nivå 2). Målnivåene er justert ut i fra strategivedtaket i kommunestyret i juni 2015, og den forventede økonomiske utviklingen i perioden (se målekortet under) INDIKATORER Resultat Resultat MÅL MÅL MÅL MÅL MÅL SAMFUNN Innbyggertall (1% økning årlig) Innbyggertilfredshet 4,4 Ikke målt 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 Reduksjon i energiforbruket i kommunale bygg nivå nivå nivå nivå nivå ift. Referanseåret , korrigert ift. -2% -21,0% som som som som som utetemp, areal og brukstid ORGANISASJON Nærværsprosent 90,4% 92,50 % 92,50 % 92,50 % 92,5% 92,5 % 92,5% Medarbeidertilfredshet ny endret metode og undersøkelse fra 2016 se tabellen under Medarbeidertilfredshet ny endret metode og undersøkelse fra 2016 se tabellen under ØKONOMI Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter (2% anbefalt av Fylkesmannen) -0,3% -02,6% 0,4% 1,8% 1,8% 1,4% 2,4% Andel finanskostnader i % av frie inntekter (ekskl eiendomsskatt og flyktningetilskudd) *) 8,7% 9,1 % 9,2% 10,1% 10,5% 11,6% 11,1% TJENESTEKVALITET Tjenestene skal være innenfor lov og forskrift. (Tilsyn fra fylkesmann på ulike tjenesteområder blir rapport i tertialrapportene og årsrapporten) ja ja ja ja ja ja ja BRUKERUNDERSØKELSER PÅ ULIKE TJENESTER (et gjennomsnitt av gjennomførte brukerundersøkelser i det enkelte rapporteringsår) Resultat for bruker 5,0 5,0 4,7 4,7 4,7 4,7 4,7 Respektfull behandling 5,2 5,1 5,1 5,1 5,1 5,1 5,1 Tilfredshet med informasjon 4,6 4,3 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 Ny og endret medarbeiderundersøkelse fra 2016 Kommunen tar i bruk et nytt forskningsbasert verktøy, som er utviklet for kommunesektoren. Denne metoden/verktøyet er basert på færre variabler: Undersøkelsen er bygget med ulike påstander, der den enkelte skal svare på en skala fra 1 5 (1 = svært uenig og 5= svært enig). Undersøkelsen er mer målrettet i forhold til medarbeiderutvikling, organisasjonsutvikling og lederutvikling. Undersøkelsen skal gjennomføres annet hvert år. Resultatene av medarbeiderundersøkelsen presenteres på 10 Faktorer (se tabellen under). Metoden er vesentlig endret og sammenligning med tidligere resultater vil ikke være hensiktsmessig. Side 54

55 Resultatene gis på overordnet nivå for hele kommunen, per sektor/stab og på enhetsnivå. Resultatene måles på en skala fra 1 5 (1 = svært uenig og 5= svært enig) Medarbeidertilfredshet MÅL 2016 Faktor 1: Oppgavemotivasjon oppleves oppgavene som en drivkraft og som spennende og stimulerende 4,0 Faktor 2: Mestringstro tiltro til egen kompetanse og mulighet til å mestre utfordringer 4,0 Faktor 3: Selvstendighet opplevelse av å ha mulighet til å jobbe selvstendig 4,0 Faktor 4: Bruk av kompetanse brukt egen jobbrelevant kompetanse på en god måte 4,0 Faktor 5: Mestringsledelse ledelse som vektlegger at den enkelte medarbeider skal få utvikle seg best mulig i forhold til egne forutsetninger 4,0 Faktor 6: Rolleklarhet forventningene til jobben som skal utføres er tydelig definert og kommunisert 4,0 Faktor 7:Relevant kompetanseutvikling best mulig rustet til å utføre sine oppgaver med høy kvalitet 4,0 Faktor 8:Fleksibilitetsvilje fleksibel på jobb å tilpasse sin måte å jobbe på til nye behov og krav 4,0 Faktor 9: Mestringsklima motiveres av å lære, utvikle seg og gjøre hverandre gode 4,0 Faktor 10: Nytteorientert motivasjon nyttig og verdifullt for andre 4,0 Organisering Organisasjonskartet viser den administrative organiseringen med seks sektorer som har ansvar for tjenesteproduksjon og utvikling, og staber som støttefunksjoner. Det viser tre nivåer, de største sektorene har også et nivå fire med avdelinger som ikke er synlige her. Figur: Organisering av administrasjonen med sektorer for tjenesteproduksjon og utvikling samt støttefunksjoner samlet i staber. Personaloversikt Side 55