fysio En pedagogisk inspirator D-vitaminstatus og hoftefraktur Av innholdet Intervju: Paul Erixson Kort & godt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "fysio En pedagogisk inspirator D-vitaminstatus og hoftefraktur Av innholdet Intervju: Paul Erixson Kort & godt"

Transkript

1 fysio nyhetsbrevet for fysioterapeuter nr 9 november 2012 Norge Av innholdet Intervju: Paul Erixson Ryggtrening under utvikling Aldrende databrukere Mer fysisk aktivitet på jobben Styrketrening positivt for helsa Enkelt hjemmeprogram ved impingement Kort & godt D-vitaminstatus og hoftefraktur side 3 side 5 side 8 side 9 side 12 D-vitaminstatus hos gravide kvinner har i tidligere studier vist seg å ha sammenheng med beinmineraldensitet hos barna deres, men det er uklart om effektene vedvarer og fører til økt risiko for fraktur i voksen alder og alderdom. En dansk studie undersøkte hoftefrakturer blant kvinner og menn i aldersgruppen år, i perioden Blant kvinner ble det funnet en liten, men statistisk signifikant sammenheng mellom antall frakturer og når på året de var født i alle aldersgruppene. Et lignende mønster ble funnet blant menn. Funnene tyder på at tilgangen på D-vitaminer i første og andre trimester kan ha en liten, men varig effekt på beinhelse og risiko for osteoporotiske frakturer. Børre Olsen Kilde: Abrahamsen B, Heitmann BL, Eiken PA. Season of birth and the risk of hip fracture in Danish men and women aged 65+. Front Endocrinol 2012;3:2. En pedagogisk inspirator Av Åsa Hedberg Ikke mindre enn to ganger har Paul Erixson, fysioterapeut og universitetsadjunkt, blitt stemt frem som en spesielt verdsatt lærer av studentene ved Hälsouniversitetet. Han har både fått utmerkelsen Årets Pedagog (2010) og Utmerket Inspirator (2012). nøkkelen til å nå frem til studentene heter ekthet, sier Paul Erixson og mener at man som peda gog virkelig må tro på det man skal undervise. Jeg er ganske sikker på at studentene merker at jeg selv tror på det jeg sier, at selv mener at det er viktig. Dette er en filosofi Paul Erixson har lært seg av sin far. Pappa var en svært engasjert biologilærer. Han opplevde virkelig at det ikke var noe som var viktigere enn læren om livet (bio=liv). Hva skulle kunne være viktigere? Ingenting. Pappa brant virkelig for å lære bort alt han kunne og her ligger det vel både en genetisk og sosial arv. Kanskje skremmer jeg også noen med mitt engasjement, noe som i så fall ikke er bra, sier Paul Erixson og ler litt, men konstaterer at så lange man står for det man gjør og sier, så kan også de som til å begynne med synes at han er altfor intensiv, respektere ektheten i det han gjør. Men vi er ulike. Det som inspirerer en student kan skremme en annen, og etter år som lærer på Hälsouniversitetet har jeg lært meg å dosere min entusiasme i forhold til ulike studentgrupper. En viss selverkjennelse har jeg vel utviklet i løpet av årene. Paul Erixson påpeker at det ikke alltid er den beste pedagogikken å ta for mye plass selv; man må gi rom for studentenes refleksjoner og diskusjoner. Som pedagog må man virkelig tro på det man skal undervise. Prisen Årets Pedagog har blitt delt ut siden 2008 av Consensus, Hälsouniversitetets studentforening, i den hensikt å gi oppmerksomhet til skikkelige lærere. Utmerket Inspirator er en nyetablert utmerkelse studentene velger en Utmerket Inspirator for hver studieretning. Det er studentene selv Forts side 2 fysio november 9/2012 1

2 fysio Utgiver EKSTREAS Media AB ISSN Sjefredaktør & ansvarlig utgiver Maria Ekström Storskogsvägen 25 SE Bromma, Sverige Forlagssjef Tim Todreas Redaktører Christina Arvidsson, Åsa Hedberg Jakob Kristiansen, Børre Olsen Layout Christina Arvidsson Oversettelse (svensk -> norsk) Børre Olsen Kundeservice tel Helårsabonnement 1.795:- (10 nr) 595:- for studenter (10 nr) Annonse Organisasjonsnummer DnB NOR Internet: FYSIO, Nyhetsbrevet for fysioterapeuter, vil spre kunnskap til fysioterapeuter og andre som er virk somme innen, og interessert i området bevegelses- og støtteorgan. Målsetningen er at de forskningserfaringer, og annen informasjon som presenteres, skal kunne komme til praktisk bruk for yrkesaktive innen området. Kopiering er ikke tillatt annet enn for personlig bruk. Kontakt EKSTREAS Media i øvrige tillfeller. FYSIO er ikke ansvarlig for meninger og uttalelser gjort av forfattere og intervjuede personer. kundeservice Når du vil begynne å abonnere eller har spørsmål om ditt abonnement, send e-post til eller ring Forts fra side 1 som stemmer frem begge utmerkelsene. Paul Erixson er spesielt stolt over utmerkelsen Årets Pedagog, ettersom denne velges ut fra samtlige studieretninger på universitetet. En suksessfaktor for å være en inspirator er at man må like å utsette seg for studentenes spørsmål og blikk. Man må like å interagere med et publikum. Ja, litt som en skuespiller, sier Paul Erixson og fortsetter: Man må like å være totalt til stede i øyeblikket og ta vare på studentenes energi. Og å kunne trigge på det som kommer opp der og da. Han mener at det ikke er mulig å lure studentene. De merker direkte om det man forsøker å formidle ikke er forankret i en selv. Og her ser Paul Erixson en klar parallell til det kliniske fysioterapeutiske arbeidet. Jeg tror det samme gjelder for pasientarbeidet. Dersom pasienten kjenner at fysioterapeuten er engasjert og virkelig mener alvor, så kommer man bedre til å lykkes med å få pasienten til å føle at for eksempel treningen er meningsfull. Tilstrekkelig stress Paul Erixson anbefaler også et tilstrekkelig mål av stress før undervisningstimen. Altfor mye stress er hemmende for kreativiteten. Det samme gjelder for studentene der et altfor høyt stresspåslag reduserer kreativiteten og sannsynligvis er en hindring for den gode læringen. Stress i form av frykt er kanskje den verste hindringen for kreativitet og læring. Møter jeg redde studenter er det min oppgave å forsøke å skape trygghet. Sammenlign gjerne igjen med pasientmøtet å være redd som pasient er neppe noen bra forutsetning for den gode rehabiliteringen. Paul Erixson henter gjerne inspirasjon ved lange gåturer. Han er ikke så veldig tilhenger av de intensive timene på helsestudioet, for ham er det styrkende gåturer i vakker natur som gir energi og liv til tanken. Inspirasjon er nemlig viktig både for læreren og for studentene. Man må være fint forberedt til hver undervisningstime, sier han og reflekterer over det fantastiske som undervisning kan være. Inspira sjon kommer fra det latinske ordet inspiro, som blant annet betyr å vekke liv i. Pasienten kan lettere få innsikt i og ta ansvar for egen rehabilitering. Dersom jeg har bidratt til å vekke liv i studentenes nysgjerrighet og vilje til å lære, er det helt fantastisk, sier han og ser igjen parallellene til det kliniske arbeidet. Å inspirere pasienten sin kan ses på som at man hjelper pasienten sin med å kjenne seg mer levende. Han mener at dersom fysioterapeuten formidler følelsen av at jeg vil virkelig støtte deg og være en del av din rehabilitering, så kan pasienten lettere få innsikt i og ta ansvar for egen rehabilitering og trening. Ansvaret blir gjen sidig. Fysioterapeuten viser veien og inspirerer, noe som gir pasienten kraft og motivasjon til å komme videre. For mer informasjon: webeksklusivt Les månedens ekstraartikkel på Logg inn! 2 fysio november 9/2012

3 Plyometrisk trening for barn Av Rebecca Lillerskoog Kan plyometrisk trening hos barn forbedre funksjonen hos barn med nedsatt motorikk? Det kan være tilfelle, i alle fall er plyometrisk trening bra for barn med normal motorikk. barn med nedsatt motorikk beveger som oftest mindre på seg under lek og ved organisert fysisk aktivitet. Plyometrisk trening skal eventuelt kunne hjelpe disse barna til økt styrke, hurtighet, smidighet og hoppevne. Med en litteraturgjennomgang ville australske forskere finne ut om det var tilfellet, samtidig som man ville undersøke om plyometrisk trening er en sikker måte for barn å trene på. Inklusjonskriterier for studier som ble gransket var at de skulle inneholde plyometrisk trening for barn mellom 5 og 14 år. Plyometrisk trening defineres som øvelser som begynte med en hurtig tøyning av muskelen fulgt av en rask forkortning. Hopp og hopp over hinder var eksempler på øvelser som inngikk. Andre inklusjonskriterier var at vurdering av styrke, balanse, hurtighet, hoppevne eller smidighet skulle inngå og at studien skulle være randomisert eller kvasirandomisert. Det ble funnet syv studier som matchet kriteriene. Granskningen viser at plyometrisk trening påvirker løps- og hoppevnen positivt hos barn. Resultat fra studier av noe dårligere kvalitet viste også at plyometrisk trening påvirker balanse og smidighet positivt samt at man kan øke sin evne til å sparke lengre. Fem av studiene la vekt Ryggtrening under utvikling Av Anna Horn på at oppvarming og nedvarming bør inngå i treningen samt at all trening skal utføres med korrekt teknikk for å unngå skader. Samtlige studier ble utført på barn med normal motorikk og det er derfor vanskelig å vite om resultatene er overførbare på barn med nedsatt motorikk. Oppsummeringsvis kan det sies at plyometrisk trening er sikker å bruke som en del av treningen og behandlingen for barn med normal motorikk. For å få vite om resultatene er overførbare på barn med nedsatt motorikk, er det behov for videre forskning. Kilde: McKay D, Henschke N. Plyometric training programmes improve motor performance in prepubertal children. Br J Sports Med 2012;46(10): En kombinasjon av vektbærende trening, bevegelig underlag, oppreist holdning og funksjonelle beinbevegelser er effektivt for å aktivere muskulaturen omkring korsrygg og hofte. formålet med en britisk studie var å vurdere effekten av et nytt treningsredskap, som kombinerer vektbærende trening, et bevegelig underlag, oppreist posisjon og funksjonelle beinbevegelser (figur 1), for å vurdere om noen av disse komponenter gir økt aktivitet i lumbale multifider og transversus abdominis. I studien inngikk tolv ryggfriske personer, seks kvinner og seks menn med en gjennomsnittsalder på 25 år. Deltakerne gjennomgikk tre ultralydsundersøkelser for de aktuelle muskelgruppene under syv ulike forutsetninger, blant annet henholdsvis stående og sittende på treningsredskapet, liggende hvile, liggende trening for å aktivere aktuelle muskelgrupper. Ifølge resultatet ser det ikke ut til at et bevegelig underlag i seg selv er tilstrekkelig for å øke aktiviteten i lumbale multifider og transversus abdominis. Det aller mest effektive for å øke muskelaktiviteten er i stedet en kombinasjon av vektbærende trening, instabilt underlag, oppreist posisjon og funksjonelle beinbevegelser. Forfatterne mener at det nyutviklede treningsredskapet automa tisk aktiverer muskelgruppene; det er nå behov for å utføre videre studier på individer med ryggplager. Kilde: Debuse D, Birch O, Gibson A, Caplan N. Low impact weight-bearing exercise in an upright posture increases the activation of two key local muscles of the lumbopelvic region. Physiother Theory Pract 2012;Epub ahead of print. Fig 1. Det nyutviklede treningsredskapet minner om en ellipsemaskin og kan brukes både i sittende og stående posisjon. fysio november 9/2012 3

4 Kort & godt Bra å trene åndedrettsmusklene Trening for respirasjonsmusklene forbedrer utholdenheten hos friske individer og forbedringene er mest tydelige hos mindre trente personer sammenlignet med aktive idrettsutøvere, viser resultatet av en systematisk litteraturgjennomgang basert på 46 studier. Det er ingen større forskjell på hvilken type respiratorisk trening som brukes inspiratorisk muskeltrening eller respiratorisk utholdenhetstrening, men en kombinasjon av begge ser ut til å være mest effektivt. Konklusjonen som forfatterne trekker er at alle typer for respiratorisk muskeltrening kan brukes for å forbedre idrettsprestasjonen blant friske individer. Anna Horn Kilde: Illi SK, Held U, Frank I, Spengler CM. Effect of respiratory muscle training on exercise performance in healthy individuals: a systematic review and meta-analysis. Sports Med 2012;42(8): Wii Fit komplement i knerehabilitering I en preliminær randomisert kontrollert canadisk studie fikk totalt 50 kvinner og menn (gjennomsnittsalder 68 år) som hadde gjennomgått total kneplastikk, fysioterapeutisk rehabilitering med henholdsvis Nintendo Wii Fit (tiltaksgruppe) og tradisjonell fysioterapeutisk behandling (kontrollgruppe). Formålet var å se om videospill av type Wii Fit kan vurderes å være hensiktsmessige å bruke ved rehabilitering etter kneplastikk. Tiltaksperioden var cirka 54 dager. Spillet med Nintendo Wii Fit ga trening for balanse og holdning, med visuelt feedback. Resultatet viser ingen forskjell mellom de to gruppene når det gjelder smerte, bevegelighet, ganghastighet, balansetester og funksjonelle tester. Imidlertid uttrykte noen pasienter i tiltaksgruppen at de opplevde treningen som gøy. Forfatterne trekker den konklusjon at videospill av gruppen Wii Fit kan være anvendelige som komplement i rehabilitering, men at det er behov for ytterligere forskning. Hanna Tigerstrand Grevnerts Kilde: Fung V, Ho A, Shaffer J, Chung E, Gomez M. Use of Nintendo Wii Fit in the rehabilitation of outpatients following total knee replacement: a preliminary randomised controlled trial. Physiotherapy 2012;98(3): Undersøk og tren scapula ved rotatorcuffplager Av Hanna Tigerstrand Grevnerts Scapula har stor påvirkning på rotatorcuffens funksjon og kan føre til rotatorcuffdysfunksjon. Å vurdere scapulas posisjon, bevegelighet og stabilitet bør derfor alltid utgjøre en del av undersøkelsen ved skuldersmerter. scapuladyskinesi kan føre til økt risiko for innklemming av sener i glenohumeralleddene og andre smertetilstander i rotatorcuffen. Derfor er både undersøkelsen av og metoder for å gjenvinne scapulas bevegelsesmønster og stabilitet viktige i rehabiliteringen. I en litteraturstudie, gjennomført av amerikanske forskere, granskes resultatene fra studier av scapulas rolle ved rotatorcuffplager. Flertallet studier viser scapuladyskinesi hos prosent av pasienter med rotatorcuffplager. Scapuladyskinesi har også vist seg å være sterkt forbundet med nedsatt funksjon. Det er imidlertid uklart om scapuladyskinesi er år saken til eller et resultat av rotatorcuff plager. De vanligste årsakene til påvirket bevegelsesmønster og endret stabilitet av scapula er mykdelsforandringer. Av disse er den vanligste redusert innadrotasjon i glenohumeralleddene (GIRD), noe som fører til en låsing av scapula. Økt thorakal kyfose i columna og forandringer i aktiveringen av trapeziusmuskulaturen er andre tilstander som kan forårsake scapuladyskinesi. En nøye vurdering av scapulas funksjon er viktig og skal inkluderes i undersøkelser av plager relatert til rotatorcuffen. Undersøkelsen bør inneholde inspeksjon av holdning, test av styrke i bole og bein, inspeksjon av scapula, både i hvile og ved skulderbevegelse, muskulære tester for biceps brachii og pectoralis minor samt spesifikke tester for scapula. I sluttfasen inkluderes belastede øvelser i skulderens fulle bevegelsesutslag. Scapuladyskinesi forårsaket av muskulær svakhet, inhibisjon eller stramhet kan behandles, og rehabiliteringen bør da inneholde trening først i åpen kjede, fulgt av øvelser i lukket kjede. Øvelsene har til hensikt å redusere muskelstramhet, gjenvinne scapulas bevegelighet, stabilitet og posisjon før styrke- og stabilitetstrening av bolen og beina påbegynnes. Spesifikk trening av serratus anterior og trapezius sin nedre del er også viktig for stabilitet og bevegelighet av scapula. I rehabiliteringens sluttfase bør treningen inkludere belastede øvelser i skulderens fulle bevegelsesutslag. For å få en effektiv rehabilitering ved rotatorcuffplager og scapuladyskinesi må altså vurdering av scapula betraktes som en viktig del av undersøkelsen. Kilde: Kibler WB. The scapula in rotator cuff disease. Med Sport Sci 2012;(57): Abonnér! 4 fysio november 9/2012

5 Kort & godt Aldrende databrukere Av Linus Johansson Det er en risiko for at eldre databrukere lettere blir rammet av muskelskjelettplager enn yngre. Større muskelanspenthet og en avvikende holdning kan føre til problemer. datamaskiner brukes ikke bare av unge og middelaldrende personer, men i stadig større utstrekning også av eldre personer. Det er godt dokumentert at høy grad av databruk kan gi problemer fra nakke og skuldre samt i hånd og håndledd. Forfatterne av en studie fra Taiwan ville finne ut om det er økt risiko for at eldre skal bli rammet av skader relatert til den økte databruken. Når kroppen eldes, medfører det mange fysiologiske forandringer i form av eksempelvis redusert muskelstyrke, endret bevegelsesmønster samt svekket holdning og håndfunksjon. Alle disse forandringer ligger til grunn for forfatternes mistanker om at en større databruk kanskje belaster en eldre person i større grad. I studien deltok 15 friske unge personer (23,3 år ± 1,63) og 15 friske eldre personer (62,5 år ± 10,76), ni kvinner og seks menn i hver gruppe. Inklusjonskriteriene for deltakelse i studien var at man skulle være høyrehendt og man skulle hatt muskelskjelettplager mindre enn åtte dager etter hverandre i løpet av det siste året eller ikke hatt muskelskjelettsymptomer i det hele tatt. De eldre deltakerne skulle ha lært seg å bruke datamaskin først etter sin femtiårsdag, og de skulle bruke data minst fire timer per uke. Det var en signifikant forskjell i gruppenes daglige databruk den yngre gruppen hadde brukte datamaskin mye mer enn den eldre gruppen. Deltakerne fikk sitte ved et høyde regulerbart bord og avstanden til dataskjermen og musas posi sjon ble tilpasset etter deres ønsker. De fikk utføre et visst antall oppgaver med datamusa og hver oppgave tok cirka to minutter å utføre. Deltakernes bevegelser ble registrert med spesielle kameraer der flere viktige punkter rundt hode, arm og hånd var markert. Personenes muskelaktivitet ble også registrert med EMG. De eldre deltakerne viste seg å ha høyere spenning i underarmsmusklene og i den cervikale muskulaturen enn de yngre. Fremfor alt var fingrenes ekstensorer mer anstrengt hos den eldre gruppen når de utførte en bevegelse der de dro musa. Sammenlignet med de yngre hadde de eldre også en større kranial-cervikal vinkel og tendens til større fleksjon i nakken, men mindre skuldervinkel, albuevinkel og ulnardeviasjon. De eldre hadde altså større muskelanspenthet og en avvikende holdning under utførelsen av sine oppgaver. Forskerne ser derfor en risiko for at eldre databrukere lettere kan bli rammet av muskelskjelettplager. Deres forslag er at eldre databrukere skal arbeide med holdningskorrigering og muskel avslappende trening. Kilde: Hsiao LP, Cho CY. The effect of aging on muscle activation and postural control pattern for young and older computer users. Appl Ergon 2012;43(5): Stegmarkere med lydsignal I en randomisert kontrollert studie ble effekten av auditivt feedback vurdert for belastningen ved stegmarkering etter total hofteplastikk. En tiltaksgruppe trente stegmarkering med sensorer i skoene som ga lydsignal ved for tung belastning. En kontrollgruppe trente stegmarkering kun etter muntlige instruksjoner. Ved målinger på sykehuset syv dager etter operasjonen viste tiltaksgruppen signifikant færre skritt med for høy belastning sammenlignet med kontrollgruppen. Ingen signifikante forskjeller mellom gruppene kunne ses ved test av ikke-overvåket gange på sykehuset eller ved en test 21 dager etter operasjon i pasientens hjemmemiljø. Forfatterne trekker den konklusjon at trening med auditivt feedback fungerer, men bør skje under hele rehabiliteringen. Hanna Tigerstrand Grevnerts Kilde: Hurkmans HL, Bussman JB, Benda E, Verhaar JA, Stam HJ. Effectiveness of audio feedback for partial weight-bearing in and outside the hospital: a randomized controlled trial. Arch Phys Med Rehabil 2012;93(4): annonse Du har kompetansen. Vi har utstyret! DJO Nordic AB Murmansgatan Malmö Sweden Tel Fax E-post: fysio november 9/2012 5

6 Oppdaterte anbefalinger for ankyloserende spondylitt Av Mia Ruthman Ulike former for fysioterapeutiske tiltak ved ankyloserende spondylitt kan gi positive effekter på funksjon, sykdomsaktivitet, smerte og bevegelighet. Det viser en ny litteraturgjennomgang som ligger til grunn for oppdaterte behandlingsanbefalinger. i 2005 ble det gjennomført en systematisk litteraturstudie i forhold til de evidensbaserte anbefalingene av ASAS/EULAR (Assessment in SpondyloArthritis International Society and European League Against Rheumatism) for behandling av ankyloserende spondylitt. En ny gjennomgang av litteraturen ble klar i 2010 og den ligger til grunn for en oppdatering av ASAS/EULARanbefalinger. Det vises en tendens til at ulike former for fysioterapeutiske tiltak kan gi positive effekter. Det aktuelle litteratursøket ble rettet inn mot ikke-farmakologiske og farmakologiske tiltak, imidlertid ikke biologiske legemidler. Deltakerne i studien var pasienter med ankyloserende spondylitt eller aksial spondylartritt. Primære utfallsvariabler var smerte, sykdomsaktivitet, ryggbevegelighet og fysisk funksjon. Det ble utført søk i PubMed, EMBASE, PEDro og Cochrane fra årene 2005 til 2009 og omfattet randomiserte, kontrollerte forsøk, systematiske granskninger, ukontrollerte forsøk/kohortestudier, case-kontroll-studier og tverrsnittsstudier. Totalt 3179 studier ble funnet, der 35 oppfylte inklusjonskriteriene. Blant disse 35 var det tre Cochraneoversikter og ett abstrakt. Ingen studier om kost, utdannelse, selvhjelpsgrupper eller livsstilsendringer ble inkludert i søket. Fysioterapeutiske tiltak Effekten av fysioterapeutiske tiltak har blitt gransket i en Cochraneoversikt og i ytterligere ni studier, hvorav tre inngår i Cochraneoversikten. Cochraneoversikten viser en tendens til at hjemmebasert trening eller overvåket trening gir bedre resultat enn ingen tiltak i det hele tatt på smerte, fysisk funksjon, ryggbevegelighet og Patient Global Assessment (PGA) samt at overvåket gruppetrening kan være bedre enn hjemmeøvelser. De øvrige seks studiene bekrefter dette resultatet. På grunn av at studiene undersøkte ulike typer øvelser med varierende varighet og med små pasientgrupper, er noen av effektene imidlertid ikke statistisk signifikante, men viser kun tendenser. Samme Cochraneoversikt viser også at balneoterapi (medisinske bad) muligens kan ha visse effekter på fysisk funksjon, sykdomsvarighet og smerte. Hydroelektrisk behandling i kombinasjon med øvelser gir kun effekter på fysisk funksjon og sykdomsvarighet direkte etter behandlingen. NSAID og DMARD Tre studier om effektene av ulike NSAID ble identifisert. Det viste seg at alle NSAID (inklusive coxiber), men ikke DMARD (sykdomsmodifiserende legemiddel), har statistisk signifikante middels til gode effekter på fysisk funksjon, sykdomsvarighet og smerte. En sammenlignende studie av probiotika og placebo, viste ingen effekter av probiotika på PGA eller funksjon. En studie av radiumklorid viste seg å ha middels effekt på funksjonsevne og god effekt på sykdomsvarighet og smerte. Kirurgi En studie av total hofteplastikk og såkalt hip resurfacing sammenlignet effektene på smerte, funksjon og bevegelighet. Begge metodene førte til signifikant smertelindring og gjenoppretting av funksjon og bevegelighet. Spinal kirurgi er forent med stor risiko, men gir utmerket resultat ved å gi pasienten tilbake balanse og horisontalt syn. Samtlige studier om kirurgisk behandling var case-kontroll-studier og derfor av lav kvalitet. Dette litteratursøket er lagt til grunn for oppdateringen av ASAS/ EULAR-anbefalingene for håndtering av ankyloserende spondylitt. Oppsummeringsvis vises en tendens til at ulike former for fysioterapeutiske tiltak kan gi positive effekter på smerte og funksjon. NSAID og coxiber fører til redusert sykdomsaktivitet og forbedret funksjon, mens DMARD ikke har noen effekter i det hele tatt ved ankyloserende spondylitt. Kilde: van den Berg R, Baraliakos X, Braun J, van der Heijde D. First update of the current evidence for the management of ankylosing spondylitis with non-pharmacological treatment and non-biological drugs: a systematic literature review for the ASAS/EULAR management recommendations in ankylosing spondylitis. Rheumatology 2012;51(8): fysio november 9/2012

7 Forlenget sene vanlig etter hælseneruptur Av Rebecca Lillerskoog En forlengning av hælsenen er en komplikasjon som ser ut til å være vanlig etter hælseneruptur. Tåhev på ett bein er en enkel test som kan vise om det er en forlengning av senen. pasienter som har pådratt seg en hælseneruptur får ofte komplikasjoner som nedsatt styrke, gangendringer og redusert høyde ved tåhev. Disse forandringene kan vedvare lenge og de er avhengige av om skaden har blitt kirurgisk behandlet eller ikke. Tidlig mobilisering anbefales ofte til disse pasienter ettersom mekanisk stimulering påvirker tilhelingen av senen på en positiv måte. Det er imidlertid en fin balansegang ettersom for mye stimulering kan føre til reruptur eller at senen blir permanent forlenget. Det har tidligere blitt foreslått at redusert høyde ved tåhev kunne bero på uttøyning av senen, mens antall repetisjoner kobles til muskulær utholdenhet. Dette ville man undersøke nærmere i en svenskamerikansk studie og man laget den hypotesen at pasienter med hælseneruptur skulle ha en uttøyd sene og også lavere høyde på sine tåhevinger. Undersøkelsesgruppen besto av åtte pasienter med komplett hælseneruptur og kontrollgruppen besto av ti friske individer. Målinger av hælsenens lengde ble utført ved hjelp av ultralyd. Tåhevingene ble utført på ett bein og antall repe tisjoner samt høyden på tå hevingen ble målt. Hypotesen viste seg å stemme pasientgruppen hadde en forlenget sene samt en lavere høyde på sine tåhevinger ved sammenligning med sin friske side og også sammenlignet med en kontrollgruppe. En forlenget hælsene kan være en begrensende faktor ved tilbakegang til full aktivitet ettersom det vanskeliggjør evnen til å hoppe og springe. Dersom målet er full styrke og funksjon bør man derfor ta sikte på å minimere seneforlengningen. Tåhev på ett bein ser ut til å være et bra vurderingsinstrument og både høyde og antall repetisjoner bør måles. Ytterligere forskning er imidlertid nødvendig ettersom studien kun ble utført på åtte individer. Kilde: Silbernagel KG, Steele R, Manal K. Deficits in heel-rise height and achilles tendon elongation occur in patients recove ring from an achilles tendon rupture. Am J Sports Med 2012;40(7): Bevegelsesmønster ved gange med høyhælte sko Av Jakob Kristiansen Menneskenes gangmønster er fleksibelt og det gjør det mulig for oss å holde balansen selv når underlag og forhold ikke er optimale. Å gå med høyhælte sko kan betegnes som et ustabilt underlag. En dansk studie har undersøkt hvordan nervesystemet kontrollerer ankelleddene i denne situasjonen. variasjonen i ankelleddenes bevegelse ble målt med såkalt omtrentlig entropi samt med mål som standardavvik for skrittintervallene. Omtrentlig entropi er en statistisk metode som kan brukes for å måle variasjon og forutsigbarhet ved en bevegelse. Dessuten ble EMG målt i soleus og tibialis anterior samt H-reflex (Hoffman s reflex) i soleus mens forsøkspersonene, elleve kvinner, gikk på en tredemølle med hastigheten 4 km/t. Måleresultatene ble sammenlignet med barføttgange. Variasjonen i ankelleddenes bevegelser var signifikant høyere ved gange med høye hæler enn ved barføttgange. Koaktiveringen av soleus og tibialis anterior var økt frem til hælnedsettelsen og soleus H-reflex var signifikant forhøyet, med 40 prosent, under den siste delen av svingfasen. Disse observasjoner peker på at gange med høyhælte sko karakteriseres av et mer komplekst og mindre forutsigbart mønster sammenlignet med barføttgange. Den økte koaktiveringen i kombinasjon med den økte H-refleksen i slutten av svingfasen indikerer at kroppens strategi endres ved gange med høyhælte sko. Selv om forsøkspersonene var unge, friske og vant til å gå med høye hæler, viser studien at gange med høye hæler kontrolleres annerledes enn barføttgange. Forfatterne mener at den økte variasjonen viser en endret strategi fra nervesystemet for å kontrollere ankelleddene ved gange med høyhælte sko. Kilde: Alkjær T, Raffalt P, Petersen NC, Simonsen EB. Movement behavior of highheeled walking: how does the nervous system control the ankle joint during an unstable walking condition? PLoS One 2012;7(5):e fysio november 9/2012 7

8 Kort & godt Promenader mot hofteplastikk Studier som har undersøkt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og artroseutvikling i kne eller hofte, gir ulike resultater. Formålet med en svensk prospektiv populasjonsbasert kohortestudie var å undersøke hvordan fysisk aktivitet påvirket forekomsten av total hofte- eller kneplastikk hos drøyt middelaldrende kvinner og menn. Disse fikk registrert sin fysiske aktivitet ved studiestart og elleve år senere ble det undersøkt hvordan denne aktiviteten relaterte til forekomst av total hofte- eller kneplastikk. Det manglet en generell sammenheng mellom fysisk aktivitet og risiko for total hofte- eller kneplastikk. Der imot ble det funnet en lavere risiko for hofteplastikk hos dem som rapporterte mest fysisk aktivitet sammenlignet med dem som rapporterte lavest, men dette gjaldt kun kvinner, og spesielt aktiviteter i form av promenader. Mia Ruthman Kilde: Ageberg E, Engström G, Gerhardsson de Verdier M, Rollof J, Roos EM, Lohmander LS. Effect of leisure time physical activity on severe knee or hip osteoarthritis leading to total joint replacement: a population-based prospective cohort study. BMC Musculoskelet Disord 2012;13:73. Postural kontroll ved spondylitt Pasienter med ankyloserende spondylitt har endret postural kontroll, viser en canadisk studie. Dette fremkom etter at forskerne målte postural kontroll på to grupper en med ankyloserende spondylitt (n=16) og en frisk kontrollgruppe (n=17). Målingene ble utført med forsøkspersonene sittende stille i 120 sekunder på to kraftplattformer mens det ble registrert trykkforandringer under føttene. Fremfor alt i det frontale planet ble det registrert signifikante forskjeller. En sterk forbindelse ble også funnet mellom grad av endret postural kontroll og variablene funksjon og bevegelighet. Årsaken til hvorfor pasienter med ankyloserende spondylitt har en endret postural kontroll fremgår ikke av studien, men forfatterne mener at det kan komme av smerte, inflammasjon, muskelpatologi og leddstølhet. Ingela Delfin Kilde: Vergara ME, O Shea FD, Inman RD, Gage WH. Postural control is altered in patients with ankylosing spondylitis. Clin Biomech 2012;27(4): Mer fysisk aktivitet på jobben Av Anna Horn Å jobbe og trene samtidig kan være fremtidens melodi. Med stadig mindre fysisk krevende arbeid har forskerne nå fått opp øynene for hvor viktig det er at man er aktiv på jobben sin og at arbeidsplassen også skal tilby fysisk belastning og bevegelse. Alt for å forhindre de negative effektene av lang tids stillesitting. teknikkutviklingen har mange fordeler, men det er også en bakside som begynner å komme mer og mer til syne. I takt med at unødige og belastende bevegelser i arbeidslivet har blitt tatt bort, har vi også blitt stadig mer stillesittende. Og stillesitting, vet vi jo i dag, er rene dødsfellen i det lange løp. Ifølge Helena Tobiasson, forsker ved KTH, Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm, har vi vært så dyktige til å ta bort fysisk belastning at vi i dag interagerer med en kommunikasjonsteknikk som ikke krever mye mer enn at vi bruker fingertuppene våre. Hun mener videre at vi har skapt en ubalanse gjennom å løfte ut de fysiske aktivitetene av arbeidslivet og i stedet legge trening og mosjon til vår fritid. Forskerne ved KTH skal i et nytt forskningsprosjekt med fokus på interaksjonen mellom menneske og data samt ergonomi/design, fokusere på hvordan man kan gjøre arbeidsdagen mer fysisk aktiv. I prosjektet har man sett på et tradisjonelt kontormiljø og skal blant annet se hvordan det fungerer å bruke en romaskin med leseplate og en tredemølle koblet til et ståbord med bærbar datamaskin. Også internasjonalt er det stor interesse for hvordan arbeidsdagen skal bli mer aktiv. I en pilotstudie fra Australia har forskerne testet et skrivebord der man enkelt kan veksle mellom sittende og stående, og sett på ulike helserelaterte parameter. I studien inngikk til sammen 32 personer med kontorarbeid, fordelt på en tiltaksgruppe og en gruppe som brukte sine vanlige kontorplasser. En tredemølle ble koblet til et ståbord med bærbar datamaskin. Deltakerne ble fulgt i tre måneder og de variabler som ble målt var blant annet HDL-kolesterol, aktivitetsnivå og glukosenivå. Resultatet viser at deltakerne som kunne variere mellom sittende og stående, gjennomsnittlig sto 143 minutter per dag og de fikk større innhold av det gode kolesterolet HDL. Noen andre effekter ble ikke funnet ved tremånedersoppfølgingen. Forfatterne mener imidlertid at man ved meget enkle midler, som i dette tilfellet et høyderegulerbart skrivebord, signifikant kan redusere sittingen i løpet av arbeidsdagen. Kilde: Zeidler K. Jogga och jobba samtidigt. / Alkhajan TA, Reeves MM, Eakin EG, Winkler EA, Owen N, Healy GN. Sit-stand workstations. a pilot intervention to reduce office sitting time. Am J Prev Med 2012;43(3): Annonsér! 8 fysio november 9/2012

9 Avhandling Styrketrening positivt for helsa Av Anna Horn Styrketrening har mange gode effekter både på fysisk og psykisk helse og har også en forebyggende effekt blant annet for diabetes type-2. i dag er styrketrening en utbredt treningsform som brukes av mennesker i alle aldre. Styrketrening har også vitenskapelig vist seg å være effektiv. Det er aldri for sent å begynne, og stort sett alle, uansett alder, kan øke muskelmassen sin. Formålet med en litteraturstudie gjennomført av en amerikansk forsker, var å undersøke effektene av styrketrening på ulike helseparameter. Her gjengis bare deler av artikkelen. For den som er interessert i artikkelen i sin helhet, henvises det til kilden. Aldring henger sammen med funksjonsnedsettelse og redusert muskelmasse, noe som i sin tur påvirker evnen til å utføre ulike daglige aktiviteter. Et flertall studier har vist at styrketrening for eldre blant annet kan forbedre både ganghastighet, funksjonsevne og muskelstyrke, det siste med opp til 60 prosent. I takt med at antall overvektige øker, øker også forekomsten av type-2 diabetes, og på midten av 2000-tallet regner man med at én av tre voksne blir rammet. Styrketrening kan være en måte å nå middelaldrende personer i risikosonen ettersom styrketrening reduserer insulinfølsomheten og også reduserer fettet på magen, noe som vurderes å være en risikofaktor for diabetes type-2. Forskningen viser at tap av muskel masse (sarkopeni) er assosiert med tap av beinmasse (osteopeni). Voksne som ikke trener styrke risikerer å miste 1 3 prosent av beinmassen sin hvert år. Flere studier har vist en signifikant økning i beinmassen etter fire til 32 uker med styrketrening. Stort sett alle, uansett alder, kan øke muskelmassen sin. Dagens forskning viser at det er mange gode effekter av styrketrening på ulike psykiske tilstander som bekymringer, angst, depresjon og smerte relatert til fibro myalgi og korsryggsplager. Nettopp depre sjon er en alvorlig tilstand som hos eldre kan føre til nedsatt funksjon og også her finnes det studier som viser at styrketrening er en effektiv metode for å redusere depressive symptomer blant eldre. Kilde: Westcott WL. Resistance training is medicine: effects of strength training on health. Curr Sports Med Rep 2012;11(4): annonse medicinsk yoga - Utbildning För vårdande personal i Sthlm, Gbg, Malmö, Linköping, Falun institutet för medicinsk yoga Forbedret søvn nøkkel til rehabilitering Det overgripende formålet med en avhandling av Marie Söderström, autorisert psykolog, var å undersøke fysiologiske og subjektive markører for rehabilitering etter stress. Slike markører, eller tegn, er viktige for å forstå og identifisere risikofaktorer for utbrenthet og faktorer som relaterer til rehabiliteringen. Marie Söderström har spesielt fokusert på hvordan søvn og evne til å slappe av på fritiden påvirker utbrenthet. Og forbedret søvn fremstår som den største enkeltfaktoren som kan forutsi forbedring, at pasienten er på vei ut av utbrentheten. Å finne metoder som kan forbedre søvnkvaliteten samt metoder for å hjelpe stresspasienter til å finne måter å roe seg ned på i hverdagen, ses på som spørsmål som burde prioriteres i arbeidet med stresspasienter. Åsa Hedberg Kilde: Söderström M. Burnout: a matter of impaired recovery? Doktorsavhandling. Institutionen för folkhälsovetenskap, Karolinska Institutet Daglig hjernetrim forebygger aldringstegn Ny forskning viser at hjernen endrer seg fysisk av daglig mental trening. Lege og hjerneforsker Andreas Engvig har tatt doktorgrad i hukommelsespsykologi. Ved å studere 23 personer før og etter at de gikk gjennom et tomåneders intensivt hjernetreningsprogram, ville han finne ut om det er mulig å påvirke aldringsendringer i hjernen. Resultatene viser at forsøkspersonene gjorde det bedre på hukommelsestester etter månedene med trening. Dess større forbedring, dess større fysiske endringer i de enkelte områder av hjernen. Hjernetrimmen har en effekt på tykkelsen av hjernebarken. Kvaliteten på nervebanene ser også ut til å bli sterkere, i hvert fall på kort sikt, sier Andreas Engvig. Børre Olsen Kilde: Engvig A. Linking brain and cognitive plasticity in aging. Doktorsavhandling. Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, fysio november 9/2012 9

10 Boktips 10 Framtiden er her Dersom behandling på avstand er fremtidens resept, så er framtiden her allerede. I Gunvor Gard og Anita Melander Wikmans bok E-hälsa innovationer, metoder, interventioner och perspektiv, forklares og forsvares mulighetene for rehabilitering gjennom informasjons- og kommunikasjonsteknikk (IKT). Leseren får en leksjon i IKT-metoder og modeller for e-helse. Boka gir også rikelig med eksempler på enkeltstudier fra ulike disipliner og pasientgrupper, og hvert kapittel gir verdifulle referanser. Henvisningen til enkeltstudier utgjør både en styrke og en svakhet. De gir metodene klinisk relevans, men utgjør samtidig en risiko for at boka snart oppleves som uaktuell. Men så lenge e-helsebransjen ikke har utviklet tydelig konsensus, kan de utgjøre eksempler som gir leseren sammenheng. Boka gir en god orientering i e-helsens status og fremtid. Åsa Hedberg Tittel: E-hälsa innovationer, metoder, interventioner och perspektiv Forfattere: Gunvor Gard, Anita Melander Wikman (red) Utgiver: Studentlitteratur 2012 ISBN: Bestilling: Å være pasient For et par år siden ble boka Patientologi At være patient gitt ut i Danmark. Boka kan nå også fås tak i på svensk. Boken er en grunnbok i læren om å være pasient og den retter seg hovedsakelig til studenter innen helseutdannelser, men alle som vil få økt kunnskap og innsikt i hvordan det er å være pasient, kan ha glede av denne boka. Innholdet bygger på skandinavisk og internasjonal omsorgsforskning. Innledningsvis får vi ta del i fire personlige pasienthistorier, og betydningen av fortellinger gjennomsyrer siden hele boka. Ulike aspekter av å være syk gjennomgås, for eksempel viktigheten av selvstendighet og verdighet samt pårørendes betydning. Boka bidrar til forståelse for at hver pasient er et eget helt individ, noe som må være grunnleggende i dagens personsentrerte helsetjeneste. Christina Arvidsson Tittel: Patientologi. Personcentrerad vård i teori och praktik / Patientologi. At være patient Forfatter: Anne-Mette Graubæk (red) Utgiver: Natur & Kultur 2012 / Gads Forlag 2009 ISBN: / Bestilling: / Positive effekter av shamakupunktur Av Anna Horn Placeboeffekten ser ut til å være stor ved akupunktur shamakupunktur gir flere positive effekter sammenlignet med ingen behandling, viser en aktuell PEDro-oppdatering. evidensen for spesifikke klinisk relevante effekter av akupunktur er fremdeles omdiskutert. Når akupunktur blir sammenlignet med ingen behandling i det hele tatt, er det effektivt. Dersom sammenligningen derimot blir utført med placebo eller shamakupunktur, er effekten ikke like stor. Dette kan i sin tur komme av tilfeldige og ukjente faktorer i behandlingen. Disse faktorer pleier å kalles ikke-spesifikke og kan handle om pasientens forventninger, kommunikasjonen mellom terapeut og pasient og så videre. Historisk kalles disse faktorer for placebo, noe som i seg selv er en term der det fremdeles ikke hersker noen enighet om innholdet. Formålet med en aktuell systematisk litteraturgjennomgang var å undersøke ikke-spesifikke placeboeffekter av akupunktur og shamakupunktur. Det ble søkt etter litteratur i blant annet Cochrane Register of Controlled Trials. Inklusjonskriterier var at studiene skulle være randomiserte og kontrollerte og at pasientene mer å lese på fysios hjemmeside ble randomisert til tre grupper: en tiltaksgruppe (akupunktur), en shamakupunkturgruppe og en gruppe som ikke fikk akupunktur. Til sammen ble 37 studier inkludert med et grunnlag på totalt pasienter i gjennomgangen, der resultatet viser at shamakupunktur gir ulike positive effekter for en rekke ulike pasientgrupper, sammenlignet med ingen behandling. Disse positive effekter var tilsvarende uansett metodologisk kvalitet på studien og pasientens tilstand. Forskjellen mellom shamakupunktur og ordentlig akupunktur var ikke like tydelig. Forfatterne mener at ut fra disse resultater må nok akupunktur vurderes å være en behandling der det er stor risiko for placeboeffekt sammenlignet med annen behandling der behandlingsritualene ikke er like komplisert som ved akupunktur. Dette viser, mener forfatterne, også betydningen av relasjonen og interaksjonen mellom pasient og behandler, noe som helt sikkert kan påvirke behandlingsresultatet. Kilde: Williams CM, Kamper SJ. Nonspecific effects of acupuncture does the placebo effect play an important role? Br J Sports Med 2012;46(8): Velkommen til Der har du som er abonnent tilgang til: En webeksklusiv artikkel hver måned. Ekstra materiale som ikke får plass i selve nyhetsbrevet. Dersom du ikke allerede har innloggingsdata, send oss en mail på fysio november 9/2012

11 Konferanse I slutten av september gikk Scandinavian Congress of Medicine and Science in Sports av stabelen i Malmö. Programmet inneholdt interessante symposier og workshops på mange ulike idrettsmedisinske områder. Her presenteres et utvalg av den kunnskapen som ble formidlet. Patellarluksasjoner er vanlig blant unge Patellarluksasjon er en vanlig skade blant både jenter og gutter. Jenter rammes oftest tidlig i tenårene og gutter ved drøyt tjue år. Mekanismene bakom patellarluksasjoner er fremdeles uklare. Det er sparsomt med evidens rundt neuromuskulære risikofaktorer, men om anatomiske faktorer finnes det derimot mer kunnskap spesielt patella alta, flat trochea samt lateralt tippet patella, som alle er faktorer som har blitt sett, via bildediagnostikk, hos de fleste som har blitt rammet av patellarluksasjon. Brusk fungerer som en vannballong I det perifere laget i bruskvevet er vannmolekyler bundet til negative molekyler, og vevet fungerer som en vannballong som presses sammen, derav den støtdempende effekten. Brusk er utformet for å stå imot dette trykket, men dersom vevets toleransenivå blir overskredet, skjer det en degenerasjon dersom rehabiliterings- og til helingstiden ikke er tilstrekkelig. Da forandres bruskens sammensetning, men det er fremdeles uklart når smerte egentlig oppstår grad av smerte og bildediagnostikk henger nemlig ikke alltid sammen. Formålstjenlig løpestil Kirurgisk kan det mediale kollateralligamentet rekonstrueres, men det gjør man bare ved alvorlige eller gjentatte luksasjoner. Konservativ behandling kan legges opp omtrent på samme måte som ved korsbåndsskade, med blant annet korrigering av funksjonell valgus, økt gluteal aktivitet samt coretrening. Jakob Kristiansen Kilde: Isacsson A, Arendt E, Kostogiannis I. Patella instability, symposium 1. Scandinavian Congress of Medicine and Science in Sports Man vet at friskt bruskvev kan stimuleres akkurat som at trening er bra ved osteoporose men det er ikke kjent om lokale bruskskader reagerer på samme måte. Kirurgi utføres fremdeles ut fra kirurgens preferanser ettersom det ikke finnes tilstrekkelig evidens på området. Når det gjelder trening, så anbefales dynamisk trening fremfor statisk styrketrening. Jakob Kristiansen Kilde: Heinegård D, Dahlberg L, Frobell R, Risberg MA, Wondrasch B. Cartilage injuries, symposium 9. Scandinavian Congress of Medicine and Science in Sports Professor Richard Willy holdt et workshop der han viste teknikker for å gjenvinne en formålstjenlig løpestil samt behandle løpeskader. Pasienter løp på en tredemølle, med et speil foran seg, og de ble etter hvert instruert i å korrigere løpestilen, for eksempel holdning, skrittlengde og muskel rekruttering. Willy brukte enkelt videoutstyr (håndholdt kamera og QuickTime) for å vurdere og gi pasientene feedback. I et typisk tilfelle innebar det åtte sesjoner med løpskorrek sjon, der ulike løpssko ble testet samtidig. Willy understreket hvor viktig det er å få pasientene opp på en tredemølle og korrigere dem der, ettersom det ikke er noe som tyder på at økt styrke og stabilitetstrening kan overføres direkte til løpemønsteret. Jakob Kristiansen Kilde: Willy R. Barefoot running & gait retraining, workshop 3. Scandinavian Congress of Medi cine and Science in Sports Ekspertpanel Eva Ageberg, leg. sjukgymnast., Ph.D., docent, Lunds Universitet, Sverige. Spesialitet: ortopedi, idrettsmedisin Bente A. S. Andersen, Senior Lecturer, PT MSc, Specialist in Sportsphysiotherapy, Clinical Research Physiotherapist, Metropolitan University College, Copenhagen & Gentofte Hospital, Danmark. Spesialitet: Idrettsmedisin, trening og rehabilitering, implementering av forskning i klinisk virksomhet Philippe De Clerck, RPT, M(PT). Back in Motion Rehab Inc., Surrey and Richmond, British Columbia, Canada. Spesialitet: fysioterapi, arbeids relatert rehabilitering, kronisk smertebehandling, terapeutisk trening Karin Harms-Ringdahl, leg. sjukgymnast, professor. Huddinge universitetssjukhus / Karolinska sjukhuset, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige. Spesialitet: rehabilitering, fysikalsk medisin, biomekanikk, smerteanalyse, fysioterapi Marketta Henriksson, leg. sjukgymnast, med. dr., docent. Karolinska Institutet, Institutionen för kliniska vetenskaper, Danderyds sjukhus, Sektionen för Rehabiliteringsmedicin, Stockholm, Sverige. Spesialitet: idretts medisin, ortopedi, bevegelsesanalyse Jorn A Hogeweg, M.Sc., Ph.D., fysiotherapeut. PELS Institute, Universiteit Maastricht, Amsterdam, Nederland. Spesialitet: arbeid og helse, whiplash, skader som følge av gjentatt muskel arbeid, ut brenthet, reumatologi Morten Høgh, DipMT, Spesialist i muskelskjelettfysioterapi og idrettsfysioterapi, Fysiocenter Aarhus, Danmark. NOI akkreditert instruktør. Formann for Dansk Smerte & Fysioterapi (SMOF). Stud. MSc Pain (King s College London). Spesialitet: smerte, idrettsmedisin, forebyggende trening Maura D Iversen, PT, MPH, Sc.D. Assoc. Professor og Motion Lab Director, Simmons College. / Instructor, Brigham & Women s Hospital, Harvard Medical School, Boston, USA. Spesialitet: rehabilitering, geriatri, biomekanikk, reumatologi Ann-Sofie Lindberg, leg.sjukgymnast, MSc, doktorand, Umeå Universitet och Winternet, Boden, Sverige. Spesialitet: Idrettsfysiologiske tester, trening Esko Mälkiä, leg. sjukgymnast, MSc, PhD. Professor emeritus. Jyväskylä Universitet. / Dosent emeritus, Kuopio Universitet, Finland. Spesialitet: aktiv rehabilitering Nicola Phillips, M.Sc. MCSP. Cardiff University, Storbritannia. Chair of the Association of Chartered Physiotherapists in Sports Medicine. Spesialitet: biomekanikk, funksjonell rehabilitering av idrettsskader, fremfor alt kneskader Lynley Roberts, MHSc (Hons), ADP (OMT), Dip. MT, Dip. Phty. Eastern Institute of Technology, Faculty of Health & Sport Science, New Zealand. Spesialitet: manuell terapi, akupunktur, rehabilitering, idrettsvitenskap Tom Arild Torstensen, B.Sc. (Hons), M.Sc., (Cand. Scient.) aut. fysio tera peut, spesialist i ortopedisk manuell terapi MNFF. MTT Kliniken & Holten Institute, Lidingö, Sverige. Spesialitet: manuell terapi, ortopedi, rehabilitering, smerte, kognitiv rehabiliteringsterapi Philip J Van der Wees, M.S. PT in Human Movement Sciences. Sjef, Forskning & Utdannelse, Koninklijk Nederlands Genootschap voor Fysiotherapie. Amersfoort, Nederland. Spesialitet: fysioterapi, kvalitetskontroll, evidensbaserte spørsmål, utvikling av kliniske retningslinjer Anthony Wright, B.Sc. (Hons) Phty., M.Phty. St. (Manip. Ther.), Ph.D. Professor and Head, School of Physiotherapy, Curtin University of Technology, Perth, Australien. Spesialitet: manuell terapi, smerte fysiologi fysio november 9/

12 Boktips 12 Kroppen som funksjonell enhet Å trene i lukkede kjeder og hele bevegelsesbaner er den beste måten å få en funksjonell og veltrent kropp på. Dette mener fysioterapeut Linus Johansson og i boka Vältränad byr han på kunnskap, tips og idéer til bra trening for kropper i bevegelse. Boka innledes med utførlige kapitler om å se kroppen som en enhet og om hvordan alle kroppens muskler henger sammen i ulike kjeder. Interessant er for eksempel også kapittelet The hip drive, som minner om hvor viktig hofteregionen er for både stabilitet og bevegelse, og kapittelet Andning, som bidrar til forståelse omkring åndedrettsmønster. Vi får videre gjennomganger blant annet av hva henholdsvis funksjonell stabilitet og funksjonell bevegelighet innebærer. En tydelig beskrivelse av funksjonell bevegelsesundersøkelse avslutter boka. Boka kan også fås som e-bok og den kan leses i alle e-boklesere. Dersom man kjøper e-boken til surfeplate eller smartphone (Apple eller Android med ett av de siste operativsystemene), vises alle øvelser som filmklipp. Christina Arvidsson Tittel: Vältränad. Handboken för den funktionella kroppen Forfatter: Linus Johansson Utgiver: Miro Förlag 2012 ISBN: Bestilling: Produktinfo Nyheter i øvelsesbibliotek Pilates og kettlebelltrening er i dag temmelig etablerte treningsformer. Øvelsesbanken PhysioTools har funnet frem to nye modeller til sitt øvelsesbibliotek, en modul med 261 pilatesøvelser illustrert med tegninger og en modul med 111 kettle belløvelser illustrert med fargefoto og instruksjonsvideoer. Per i dag finnes pilates- og kettlebellmodulene bare på engelsk, men det er enkelt selv å skrive inn og lagre norske instruksjonstekster til pasientene sine. Christina Arvidsson For mer informasjon: Enkelt hjemmeprogram ved impingement Av Ingela Delfin Et hjemmeprogram med fire øvelser medfører redusert smerte og forbedret funksjon hos idrettsutøvere med lette impingementsymptomer. Dessuten påvirkes aktiviteten i muskulaturen på den måten at aktiviteten i trapezius blir redusert mens aktiviteten i serratus anterior øker. impingement i skulderen forekommer ikke så sjelden blant idrettsutøvere som driver med idretter med høyt armarbeid. Kast over hodet er eksempel på en øvelse som ofte forverrer plagene. En medvirkende årsak til dette kan være scapulær dyskinesi som i sin tur kan komme av endret aktivitet i muskelen. Økt aktivitet i øvre trapezius i kombinasjon med redusert aktivitet i mellomste og nedre trapezius, settes ofte i sammenheng med scapulær dyskinesi. I en belgisk studie var formålet å undersøke effekten av et seks uker langt treningsprogram for idrettsutøvere med lette impingementsymptomer. Hypotesen var at treningsprogrammet, foruten å medføre redusert smerte og økt funksjon, også ville gi endret muskel aktivitet. Førti (40) kvinner og menn som gjennomsnittlig brukte seks timer i uka til idrettsaktiviteter som volleyball, tennis, svømming og badminton, deltok i tiltaket. Samtlige hadde impingementsymptomer, men ikke av så alvorlig art at de hadde trengt å avstå fra idrettsutøvelse. Inklusjonskriterier var minst to positive av følgende fem tester: Neers test, Hawkins test, Jobe s test, Apprehension test og Relocation test. Dessuten ble det kun inkludert personer med en endret scapulær posisjon i hvile og scapulær dyskinesi. Treningsprogrammet besto av fire øvelser (mageliggende ekstensjon, sideliggende fleksjon, sideliggende utadrotasjon og mageliggende horisontal abduksjon med utadrotasjon), og ble utført daglig, tre sett med ti repetisjoner, i seks uker. Smerte og funksjon ble signifikant forbedret etter seks ukers trening. De variabler som ble målt var smerte og funksjon ifølge Shoulder Pain and Disability Index (SPADI) samt muskelaktiviteten (EMG) i øvre, mellomste og nedre trapezius og serratus anterior under armelevasjon i scapulas plan. Resultatene viser at smertene og funksjonen hadde blitt signifikant forbedret etter seks ukers trening sammenlignet med ved studiestart. Dessuten ble aktiviteten, relativt sett, redusert i hele trapezius sammenlignet med serratus anterior under armelevasjon etter tiltaket. Kilde: De Mey K, Danneels L, Cagnie B, Cools AM. Scapular muscle rehabilitation exercises in overhead athletes with impingement symptoms: effect of a 6-week training program on muscle recruitment and functional outcome. Am J Sports Med 2012;40(8): Logg inn på så kan du lese mer om de fire øvelsene som inngikk i programmet. fysio november 9/2012

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever

Detaljer

Kompliserte rehabiliteringsforløp. Magnus Wallumrød, MT Øystein Skare, MT, Phd

Kompliserte rehabiliteringsforløp. Magnus Wallumrød, MT Øystein Skare, MT, Phd Kompliserte rehabiliteringsforløp Magnus Wallumrød, MT Øystein Skare, MT, Phd 1 Innhold Infeksjoner Postoperative smertereaksjoner Myalgier og spenninger Tendinopatier Statikkforandringer Scapulær dyskinesi

Detaljer

Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen

Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen Forskningsdagen om eldreomsorg 2015 Osteoporose Osteoporose rammer mange eldre kvinner. Sykdommen kjennetegnes av redusert benmasse og forstyrelse

Detaljer

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

KOM I GANG! Styrketrening

KOM I GANG! Styrketrening KOM I GANG! November/ Dember 0 Kr. 49 Den raske veien til Sprett rumpe & definert mage Tren riktig Få maks resultater Bedrer fordrenningen Styrketrening Skal du forme kroppen din etter spesifikke ønsker

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Introduksjonskurs i revmatologi Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom 15.10.13 Anne Christie Fysioterapeut/PhD DISPOSISJON Fysisk aktivitet Revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Kliniske

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Rå pilatesøvelser for SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Har du en halvtime å spandere på rumpa di tre ganger i uka? Da kan vi love deg resultater med dette effektive programmet. Du trenger bare en yogamatte!

Detaljer

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelsehelse 12/4-2011 Bjørn Heine Strand Forsker Div for epidemiologi, FHI Oversikt Er de eldre

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer og idrett Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer (RS) versus idrettsskader Typiske bløtvevsskader (akutte og belastnings) bursitt, tendinopathy,

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

Startpakke 3. 60 min. Forskning - Kunnskap - Utdanning. fra ca

Startpakke 3. 60 min. Forskning - Kunnskap - Utdanning. fra ca Startpakke 3 fra ca 60 min Forskning - Kunnskap - Utdanning Innholdsfortegnelse MediYoga - Startpakke 3 Innhold i hefte: > Hva er MediYoga? > Å tenke på før du begynner > Om yoga > Om meditasjon > MediYoga

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Generell stabilisering

Generell stabilisering Generell stabilisering Basisøvelsebank Stabilisering av Lars-Arne Andersen Stabilitet i forhold til idrettslig prestasjonsevne defineres som evnen til å kontrollere kroppsposisjoner og bevegelser, gjennom

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Jenter 1994 Jenter 1993 Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Innledning Egentrening er en viktig del av forberedelsene til en ny sesong. Et godt styrke og

Detaljer

Skuldertilbud. Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern

Skuldertilbud. Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern Skuldertilbud Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern Hva gjør vi i Stavern? Forløp 1.Poliklinikk: Klinisk undersøkelse og ultralyd ved lege og ev. fysioterapeut. - Ved tverrfaglig konsultasjon

Detaljer

Basistester for unge utøvere

Basistester for unge utøvere Basistester for unge utøvere I forbindelse med trening av unge utøvere, ønsker Olympiatoppen å gi råd om testing av basisferdigheter innenfor områdene stablitet/styrke i buk- og ryggmuskulatur, og bevegelighet

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening?

Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening? Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening? May Arna Risberg Professorer og fysioterapeut Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, NIMI og Norges Idrettshøgskole Er trening god artrosemedisin?

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet 3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Trening med Gyro Board

Trening med Gyro Board Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Muskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon

Muskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon Muskel- og skjelettsmerter Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon «plager flest og koster mest» Vanligste årsaker til sykefravær og uførhet Folkehelserapporten 2014» 60 80 % vil

Detaljer

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Hans Åge S. Aandahl Fysioterapeut og fysisk trener ToppVolley Norge / NVBF Ullevål 2012 Hva kan forebygges? Bare uhell? Hvorfor forebygge idrettsskader? Idrettsskader

Detaljer

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Rehabiliteringskonferansen i Midt-Norge Trondheim 23. - 24.10.2012 Janne-Birgitte Bloch Børke, Spesialfysioterapeut / MSc Tverrfaglig poliklinikk rygg,

Detaljer

Aktiv hver dag. tiltak i Kristiansand kommune. - et helsefremmende og fallforbyggende. Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune

Aktiv hver dag. tiltak i Kristiansand kommune. - et helsefremmende og fallforbyggende. Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune . Aktiv hver dag - et helsefremmende og fallforbyggende tiltak i Kristiansand kommune Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune Aktiv hver dag i Kristiansand kommune 1. Et lavterskel tilbud med

Detaljer

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord

Detaljer

m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. biceps brachii tohodet overarmsmuskel

m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. biceps brachii tohodet overarmsmuskel m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. rectus abdominis rette bukmuskelen m. obliquus externus abdominis yttre skrå bukmuskelen

Detaljer

Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com

Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com Hva er (årsaken til) kneleddsartrose? Er det en aldersbetinget degenerasjon av brusken i kneleddet? Osteoarthritis

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

Kasuistikk 1 12/1/2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.

Kasuistikk 1 12/1/2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011 Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011 Håvard Moksnes Spesialist idrettsfysioterapi, MSc Hjelp24 NIMI Stipendiat NIH, Seksjon

Detaljer

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT)

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT) Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT) Forfatter (år) Utvalg/størrelse /kontroll Intensitet/varighet per Frekvens/ Treningsperiode Niedermann et al. (2013) RCT. > 18 år. Rekruttert fra medlemsforening,

Detaljer

NOCoMM - Norwegian Conference on Manual Medicine. Invitasjon og program 13.-15. november 2014 Rica Hell Hotel, Trondheim

NOCoMM - Norwegian Conference on Manual Medicine. Invitasjon og program 13.-15. november 2014 Rica Hell Hotel, Trondheim TEMA Overhead athletes and their injuries; prevention, treatment and rehabilitation Invitasjon og program 13.-15. november 2014 Rica Hell Hotel, Trondheim NOCoMM - Norwegian Conference on Manual Medicine

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Volvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA

Volvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Trening Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Trening Volvat Medisinske Senter tilbyr alt du trenger for å komme i form

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Innenfra og utover - Slett ikke bare kjernemuskulatur

Innenfra og utover - Slett ikke bare kjernemuskulatur Innenfra og utover - Slett ikke bare kjernemuskulatur Av: Mathias Lilleheim, fagkonsulent innen fysisk trening ved Olympiatoppen. Dato: 9/8/2010 Øvelsesprogresjon for stabiliseringskontroll i mage og rygg.

Detaljer

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente!

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Styrketrening Alle bør finne tid til styrketrening Men ikke dagen før harde intervaller - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Du blir nødvendigvis ikke

Detaljer

TREN RYGGEN BLI BEDRE!

TREN RYGGEN BLI BEDRE! TREN RYGGEN BLI BEDRE! Av Tor Inge Andersen og Morten Skjesol GENERELT OM ØVELSENE Øvelsesutvalget er utviklet for at utøveren best mulig skal mestre de kravene som korsryggen utsettes for. Øvelsene er

Detaljer

Fysioterapi og MeDisiNsK akupunktur

Fysioterapi og MeDisiNsK akupunktur Fysioterapi OG MEDISINSK akupunktur Hva er medisinsk akupunktur eller bruk av nåler i fysioterapi? Medisinsk akupunktur er en terapeutisk modalitet hvor tynne nåler brukes i behandling. Medisinsk akupunktur

Detaljer

Kompetanse innen fysioterapifaget i dag. Hvordan samarbeide? Trond Wiesener Universitetslektor

Kompetanse innen fysioterapifaget i dag. Hvordan samarbeide? Trond Wiesener Universitetslektor Kompetanse innen fysioterapifaget i dag. Hvordan samarbeide? Trond Wiesener Universitetslektor Kompetanseoppbygging i fysioterapi i Norge Bachelorutdanning 3 + 1 år turnustjeneste Fysioterapispesifikke

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Referanse 5 Alemo Munters et al. New insights into the benefits of exercise for muscle health in patients with idiopathic inflammatory myositis. Curr Rheum Rep. 2014;16(7):4 29. Samleskjema for artikler

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste

Detaljer

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger (Bilde: VG) Av Styrkeøvelser...3 Skråflies med hantler...3 Hantelpress...3 Pullover...4 En-arms roing med støtte for hånden...4 Sittende hantelpress...5

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland Fysisk funksjon og aldersendringer 1 Hva er fysisk funksjon? Selv om faktorer som arvelighet og sykdommer påvirker hvordan vi eldes, er det helt klart at regelmessig fysisk aktivitet og trening, både kan

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse på sykehuset. Side 1 Totalprotese

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Styrke og balansetrening for eldre

Styrke og balansetrening for eldre Styrke og balansetrening for eldre Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Diakonhjemmet Sykehus Hege Bentzen PhD MSc Pernille Botolfsen, MSc Leif Nygård, fysioterapeut Eva Nicolaisen, fysioterapeut

Detaljer

Biomekanikk NNH-Godkjent

Biomekanikk NNH-Godkjent Biomekanikk NNH-Godkjent HAUGESUND 2012-2014 Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år Yrkeskompetanse: Behandling av smerter og problemer i muskel- og skjelettsystemet Hva er Biomekanikk?

Detaljer

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

KROPPSHOLDNING, STYRKE & BALANSE

KROPPSHOLDNING, STYRKE & BALANSE KROPPSHOLDNING, STYRKE & BALANSE Hjemmetreningsprogram Tekst av Sheena Gawler Research Associate, Research Department of Primary Care and Population Health, University College London Medical School Co-Development

Detaljer

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Trening er Bærekaftig Medisin Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Survival of the fittest Peak exercise capacity is found to be the strongest predictor of mortality among both normal

Detaljer