fysio En pedagogisk inspirator D-vitaminstatus og hoftefraktur Av innholdet Intervju: Paul Erixson Kort & godt

Transkript

1 fysio nyhetsbrevet for fysioterapeuter nr 9 november 2012 Norge Av innholdet Intervju: Paul Erixson Ryggtrening under utvikling Aldrende databrukere Mer fysisk aktivitet på jobben Styrketrening positivt for helsa Enkelt hjemmeprogram ved impingement Kort & godt D-vitaminstatus og hoftefraktur side 3 side 5 side 8 side 9 side 12 D-vitaminstatus hos gravide kvinner har i tidligere studier vist seg å ha sammenheng med beinmineraldensitet hos barna deres, men det er uklart om effektene vedvarer og fører til økt risiko for fraktur i voksen alder og alderdom. En dansk studie undersøkte hoftefrakturer blant kvinner og menn i aldersgruppen år, i perioden Blant kvinner ble det funnet en liten, men statistisk signifikant sammenheng mellom antall frakturer og når på året de var født i alle aldersgruppene. Et lignende mønster ble funnet blant menn. Funnene tyder på at tilgangen på D-vitaminer i første og andre trimester kan ha en liten, men varig effekt på beinhelse og risiko for osteoporotiske frakturer. Børre Olsen Kilde: Abrahamsen B, Heitmann BL, Eiken PA. Season of birth and the risk of hip fracture in Danish men and women aged 65+. Front Endocrinol 2012;3:2. En pedagogisk inspirator Av Åsa Hedberg Ikke mindre enn to ganger har Paul Erixson, fysioterapeut og universitetsadjunkt, blitt stemt frem som en spesielt verdsatt lærer av studentene ved Hälsouniversitetet. Han har både fått utmerkelsen Årets Pedagog (2010) og Utmerket Inspirator (2012). nøkkelen til å nå frem til studentene heter ekthet, sier Paul Erixson og mener at man som peda gog virkelig må tro på det man skal undervise. Jeg er ganske sikker på at studentene merker at jeg selv tror på det jeg sier, at selv mener at det er viktig. Dette er en filosofi Paul Erixson har lært seg av sin far. Pappa var en svært engasjert biologilærer. Han opplevde virkelig at det ikke var noe som var viktigere enn læren om livet (bio=liv). Hva skulle kunne være viktigere? Ingenting. Pappa brant virkelig for å lære bort alt han kunne og her ligger det vel både en genetisk og sosial arv. Kanskje skremmer jeg også noen med mitt engasjement, noe som i så fall ikke er bra, sier Paul Erixson og ler litt, men konstaterer at så lange man står for det man gjør og sier, så kan også de som til å begynne med synes at han er altfor intensiv, respektere ektheten i det han gjør. Men vi er ulike. Det som inspirerer en student kan skremme en annen, og etter år som lærer på Hälsouniversitetet har jeg lært meg å dosere min entusiasme i forhold til ulike studentgrupper. En viss selverkjennelse har jeg vel utviklet i løpet av årene. Paul Erixson påpeker at det ikke alltid er den beste pedagogikken å ta for mye plass selv; man må gi rom for studentenes refleksjoner og diskusjoner. Som pedagog må man virkelig tro på det man skal undervise. Prisen Årets Pedagog har blitt delt ut siden 2008 av Consensus, Hälsouniversitetets studentforening, i den hensikt å gi oppmerksomhet til skikkelige lærere. Utmerket Inspirator er en nyetablert utmerkelse studentene velger en Utmerket Inspirator for hver studieretning. Det er studentene selv Forts side 2 fysio november 9/2012 1

2 fysio Utgiver EKSTREAS Media AB ISSN Sjefredaktør & ansvarlig utgiver Maria Ekström Storskogsvägen 25 SE Bromma, Sverige Forlagssjef Tim Todreas Redaktører Christina Arvidsson, Åsa Hedberg Jakob Kristiansen, Børre Olsen Layout Christina Arvidsson Oversettelse (svensk -> norsk) Børre Olsen Kundeservice tel Helårsabonnement 1.795:- (10 nr) 595:- for studenter (10 nr) Annonse Organisasjonsnummer DnB NOR Internet: FYSIO, Nyhetsbrevet for fysioterapeuter, vil spre kunnskap til fysioterapeuter og andre som er virk somme innen, og interessert i området bevegelses- og støtteorgan. Målsetningen er at de forskningserfaringer, og annen informasjon som presenteres, skal kunne komme til praktisk bruk for yrkesaktive innen området. Kopiering er ikke tillatt annet enn for personlig bruk. Kontakt EKSTREAS Media i øvrige tillfeller. FYSIO er ikke ansvarlig for meninger og uttalelser gjort av forfattere og intervjuede personer. kundeservice Når du vil begynne å abonnere eller har spørsmål om ditt abonnement, send e-post til abonnere@fysio.us eller ring Forts fra side 1 som stemmer frem begge utmerkelsene. Paul Erixson er spesielt stolt over utmerkelsen Årets Pedagog, ettersom denne velges ut fra samtlige studieretninger på universitetet. En suksessfaktor for å være en inspirator er at man må like å utsette seg for studentenes spørsmål og blikk. Man må like å interagere med et publikum. Ja, litt som en skuespiller, sier Paul Erixson og fortsetter: Man må like å være totalt til stede i øyeblikket og ta vare på studentenes energi. Og å kunne trigge på det som kommer opp der og da. Han mener at det ikke er mulig å lure studentene. De merker direkte om det man forsøker å formidle ikke er forankret i en selv. Og her ser Paul Erixson en klar parallell til det kliniske fysioterapeutiske arbeidet. Jeg tror det samme gjelder for pasientarbeidet. Dersom pasienten kjenner at fysioterapeuten er engasjert og virkelig mener alvor, så kommer man bedre til å lykkes med å få pasienten til å føle at for eksempel treningen er meningsfull. Tilstrekkelig stress Paul Erixson anbefaler også et tilstrekkelig mål av stress før undervisningstimen. Altfor mye stress er hemmende for kreativiteten. Det samme gjelder for studentene der et altfor høyt stresspåslag reduserer kreativiteten og sannsynligvis er en hindring for den gode læringen. Stress i form av frykt er kanskje den verste hindringen for kreativitet og læring. Møter jeg redde studenter er det min oppgave å forsøke å skape trygghet. Sammenlign gjerne igjen med pasientmøtet å være redd som pasient er neppe noen bra forutsetning for den gode rehabiliteringen. Paul Erixson henter gjerne inspirasjon ved lange gåturer. Han er ikke så veldig tilhenger av de intensive timene på helsestudioet, for ham er det styrkende gåturer i vakker natur som gir energi og liv til tanken. Inspirasjon er nemlig viktig både for læreren og for studentene. Man må være fint forberedt til hver undervisningstime, sier han og reflekterer over det fantastiske som undervisning kan være. Inspira sjon kommer fra det latinske ordet inspiro, som blant annet betyr å vekke liv i. Pasienten kan lettere få innsikt i og ta ansvar for egen rehabilitering. Dersom jeg har bidratt til å vekke liv i studentenes nysgjerrighet og vilje til å lære, er det helt fantastisk, sier han og ser igjen parallellene til det kliniske arbeidet. Å inspirere pasienten sin kan ses på som at man hjelper pasienten sin med å kjenne seg mer levende. Han mener at dersom fysioterapeuten formidler følelsen av at jeg vil virkelig støtte deg og være en del av din rehabilitering, så kan pasienten lettere få innsikt i og ta ansvar for egen rehabilitering og trening. Ansvaret blir gjen sidig. Fysioterapeuten viser veien og inspirerer, noe som gir pasienten kraft og motivasjon til å komme videre. For mer informasjon: paul.erixson@liu.se webeksklusivt Les månedens ekstraartikkel på Logg inn! 2 fysio november 9/2012

3 Plyometrisk trening for barn Av Rebecca Lillerskoog Kan plyometrisk trening hos barn forbedre funksjonen hos barn med nedsatt motorikk? Det kan være tilfelle, i alle fall er plyometrisk trening bra for barn med normal motorikk. barn med nedsatt motorikk beveger som oftest mindre på seg under lek og ved organisert fysisk aktivitet. Plyometrisk trening skal eventuelt kunne hjelpe disse barna til økt styrke, hurtighet, smidighet og hoppevne. Med en litteraturgjennomgang ville australske forskere finne ut om det var tilfellet, samtidig som man ville undersøke om plyometrisk trening er en sikker måte for barn å trene på. Inklusjonskriterier for studier som ble gransket var at de skulle inneholde plyometrisk trening for barn mellom 5 og 14 år. Plyometrisk trening defineres som øvelser som begynte med en hurtig tøyning av muskelen fulgt av en rask forkortning. Hopp og hopp over hinder var eksempler på øvelser som inngikk. Andre inklusjonskriterier var at vurdering av styrke, balanse, hurtighet, hoppevne eller smidighet skulle inngå og at studien skulle være randomisert eller kvasirandomisert. Det ble funnet syv studier som matchet kriteriene. Granskningen viser at plyometrisk trening påvirker løps- og hoppevnen positivt hos barn. Resultat fra studier av noe dårligere kvalitet viste også at plyometrisk trening påvirker balanse og smidighet positivt samt at man kan øke sin evne til å sparke lengre. Fem av studiene la vekt Ryggtrening under utvikling Av Anna Horn på at oppvarming og nedvarming bør inngå i treningen samt at all trening skal utføres med korrekt teknikk for å unngå skader. Samtlige studier ble utført på barn med normal motorikk og det er derfor vanskelig å vite om resultatene er overførbare på barn med nedsatt motorikk. Oppsummeringsvis kan det sies at plyometrisk trening er sikker å bruke som en del av treningen og behandlingen for barn med normal motorikk. For å få vite om resultatene er overførbare på barn med nedsatt motorikk, er det behov for videre forskning. Kilde: McKay D, Henschke N. Plyometric training programmes improve motor performance in prepubertal children. Br J Sports Med 2012;46(10): En kombinasjon av vektbærende trening, bevegelig underlag, oppreist holdning og funksjonelle beinbevegelser er effektivt for å aktivere muskulaturen omkring korsrygg og hofte. formålet med en britisk studie var å vurdere effekten av et nytt treningsredskap, som kombinerer vektbærende trening, et bevegelig underlag, oppreist posisjon og funksjonelle beinbevegelser (figur 1), for å vurdere om noen av disse komponenter gir økt aktivitet i lumbale multifider og transversus abdominis. I studien inngikk tolv ryggfriske personer, seks kvinner og seks menn med en gjennomsnittsalder på 25 år. Deltakerne gjennomgikk tre ultralydsundersøkelser for de aktuelle muskelgruppene under syv ulike forutsetninger, blant annet henholdsvis stående og sittende på treningsredskapet, liggende hvile, liggende trening for å aktivere aktuelle muskelgrupper. Ifølge resultatet ser det ikke ut til at et bevegelig underlag i seg selv er tilstrekkelig for å øke aktiviteten i lumbale multifider og transversus abdominis. Det aller mest effektive for å øke muskelaktiviteten er i stedet en kombinasjon av vektbærende trening, instabilt underlag, oppreist posisjon og funksjonelle beinbevegelser. Forfatterne mener at det nyutviklede treningsredskapet automa tisk aktiverer muskelgruppene; det er nå behov for å utføre videre studier på individer med ryggplager. Kilde: Debuse D, Birch O, Gibson A, Caplan N. Low impact weight-bearing exercise in an upright posture increases the activation of two key local muscles of the lumbopelvic region. Physiother Theory Pract 2012;Epub ahead of print. Fig 1. Det nyutviklede treningsredskapet minner om en ellipsemaskin og kan brukes både i sittende og stående posisjon. fysio november 9/2012 3

4 Kort & godt Bra å trene åndedrettsmusklene Trening for respirasjonsmusklene forbedrer utholdenheten hos friske individer og forbedringene er mest tydelige hos mindre trente personer sammenlignet med aktive idrettsutøvere, viser resultatet av en systematisk litteraturgjennomgang basert på 46 studier. Det er ingen større forskjell på hvilken type respiratorisk trening som brukes inspiratorisk muskeltrening eller respiratorisk utholdenhetstrening, men en kombinasjon av begge ser ut til å være mest effektivt. Konklusjonen som forfatterne trekker er at alle typer for respiratorisk muskeltrening kan brukes for å forbedre idrettsprestasjonen blant friske individer. Anna Horn Kilde: Illi SK, Held U, Frank I, Spengler CM. Effect of respiratory muscle training on exercise performance in healthy individuals: a systematic review and meta-analysis. Sports Med 2012;42(8): Wii Fit komplement i knerehabilitering I en preliminær randomisert kontrollert canadisk studie fikk totalt 50 kvinner og menn (gjennomsnittsalder 68 år) som hadde gjennomgått total kneplastikk, fysioterapeutisk rehabilitering med henholdsvis Nintendo Wii Fit (tiltaksgruppe) og tradisjonell fysioterapeutisk behandling (kontrollgruppe). Formålet var å se om videospill av type Wii Fit kan vurderes å være hensiktsmessige å bruke ved rehabilitering etter kneplastikk. Tiltaksperioden var cirka 54 dager. Spillet med Nintendo Wii Fit ga trening for balanse og holdning, med visuelt feedback. Resultatet viser ingen forskjell mellom de to gruppene når det gjelder smerte, bevegelighet, ganghastighet, balansetester og funksjonelle tester. Imidlertid uttrykte noen pasienter i tiltaksgruppen at de opplevde treningen som gøy. Forfatterne trekker den konklusjon at videospill av gruppen Wii Fit kan være anvendelige som komplement i rehabilitering, men at det er behov for ytterligere forskning. Hanna Tigerstrand Grevnerts Kilde: Fung V, Ho A, Shaffer J, Chung E, Gomez M. Use of Nintendo Wii Fit in the rehabilitation of outpatients following total knee replacement: a preliminary randomised controlled trial. Physiotherapy 2012;98(3): Undersøk og tren scapula ved rotatorcuffplager Av Hanna Tigerstrand Grevnerts Scapula har stor påvirkning på rotatorcuffens funksjon og kan føre til rotatorcuffdysfunksjon. Å vurdere scapulas posisjon, bevegelighet og stabilitet bør derfor alltid utgjøre en del av undersøkelsen ved skuldersmerter. scapuladyskinesi kan føre til økt risiko for innklemming av sener i glenohumeralleddene og andre smertetilstander i rotatorcuffen. Derfor er både undersøkelsen av og metoder for å gjenvinne scapulas bevegelsesmønster og stabilitet viktige i rehabiliteringen. I en litteraturstudie, gjennomført av amerikanske forskere, granskes resultatene fra studier av scapulas rolle ved rotatorcuffplager. Flertallet studier viser scapuladyskinesi hos prosent av pasienter med rotatorcuffplager. Scapuladyskinesi har også vist seg å være sterkt forbundet med nedsatt funksjon. Det er imidlertid uklart om scapuladyskinesi er år saken til eller et resultat av rotatorcuff plager. De vanligste årsakene til påvirket bevegelsesmønster og endret stabilitet av scapula er mykdelsforandringer. Av disse er den vanligste redusert innadrotasjon i glenohumeralleddene (GIRD), noe som fører til en låsing av scapula. Økt thorakal kyfose i columna og forandringer i aktiveringen av trapeziusmuskulaturen er andre tilstander som kan forårsake scapuladyskinesi. En nøye vurdering av scapulas funksjon er viktig og skal inkluderes i undersøkelser av plager relatert til rotatorcuffen. Undersøkelsen bør inneholde inspeksjon av holdning, test av styrke i bole og bein, inspeksjon av scapula, både i hvile og ved skulderbevegelse, muskulære tester for biceps brachii og pectoralis minor samt spesifikke tester for scapula. I sluttfasen inkluderes belastede øvelser i skulderens fulle bevegelsesutslag. Scapuladyskinesi forårsaket av muskulær svakhet, inhibisjon eller stramhet kan behandles, og rehabiliteringen bør da inneholde trening først i åpen kjede, fulgt av øvelser i lukket kjede. Øvelsene har til hensikt å redusere muskelstramhet, gjenvinne scapulas bevegelighet, stabilitet og posisjon før styrke- og stabilitetstrening av bolen og beina påbegynnes. Spesifikk trening av serratus anterior og trapezius sin nedre del er også viktig for stabilitet og bevegelighet av scapula. I rehabiliteringens sluttfase bør treningen inkludere belastede øvelser i skulderens fulle bevegelsesutslag. For å få en effektiv rehabilitering ved rotatorcuffplager og scapuladyskinesi må altså vurdering av scapula betraktes som en viktig del av undersøkelsen. Kilde: Kibler WB. The scapula in rotator cuff disease. Med Sport Sci 2012;(57): Abonnér! abonnere@fysio.us 4 fysio november 9/2012

5 Kort & godt Aldrende databrukere Av Linus Johansson Det er en risiko for at eldre databrukere lettere blir rammet av muskelskjelettplager enn yngre. Større muskelanspenthet og en avvikende holdning kan føre til problemer. datamaskiner brukes ikke bare av unge og middelaldrende personer, men i stadig større utstrekning også av eldre personer. Det er godt dokumentert at høy grad av databruk kan gi problemer fra nakke og skuldre samt i hånd og håndledd. Forfatterne av en studie fra Taiwan ville finne ut om det er økt risiko for at eldre skal bli rammet av skader relatert til den økte databruken. Når kroppen eldes, medfører det mange fysiologiske forandringer i form av eksempelvis redusert muskelstyrke, endret bevegelsesmønster samt svekket holdning og håndfunksjon. Alle disse forandringer ligger til grunn for forfatternes mistanker om at en større databruk kanskje belaster en eldre person i større grad. I studien deltok 15 friske unge personer (23,3 år ± 1,63) og 15 friske eldre personer (62,5 år ± 10,76), ni kvinner og seks menn i hver gruppe. Inklusjonskriteriene for deltakelse i studien var at man skulle være høyrehendt og man skulle hatt muskelskjelettplager mindre enn åtte dager etter hverandre i løpet av det siste året eller ikke hatt muskelskjelettsymptomer i det hele tatt. De eldre deltakerne skulle ha lært seg å bruke datamaskin først etter sin femtiårsdag, og de skulle bruke data minst fire timer per uke. Det var en signifikant forskjell i gruppenes daglige databruk den yngre gruppen hadde brukte datamaskin mye mer enn den eldre gruppen. Deltakerne fikk sitte ved et høyde regulerbart bord og avstanden til dataskjermen og musas posi sjon ble tilpasset etter deres ønsker. De fikk utføre et visst antall oppgaver med datamusa og hver oppgave tok cirka to minutter å utføre. Deltakernes bevegelser ble registrert med spesielle kameraer der flere viktige punkter rundt hode, arm og hånd var markert. Personenes muskelaktivitet ble også registrert med EMG. De eldre deltakerne viste seg å ha høyere spenning i underarmsmusklene og i den cervikale muskulaturen enn de yngre. Fremfor alt var fingrenes ekstensorer mer anstrengt hos den eldre gruppen når de utførte en bevegelse der de dro musa. Sammenlignet med de yngre hadde de eldre også en større kranial-cervikal vinkel og tendens til større fleksjon i nakken, men mindre skuldervinkel, albuevinkel og ulnardeviasjon. De eldre hadde altså større muskelanspenthet og en avvikende holdning under utførelsen av sine oppgaver. Forskerne ser derfor en risiko for at eldre databrukere lettere kan bli rammet av muskelskjelettplager. Deres forslag er at eldre databrukere skal arbeide med holdningskorrigering og muskel avslappende trening. Kilde: Hsiao LP, Cho CY. The effect of aging on muscle activation and postural control pattern for young and older computer users. Appl Ergon 2012;43(5): Stegmarkere med lydsignal I en randomisert kontrollert studie ble effekten av auditivt feedback vurdert for belastningen ved stegmarkering etter total hofteplastikk. En tiltaksgruppe trente stegmarkering med sensorer i skoene som ga lydsignal ved for tung belastning. En kontrollgruppe trente stegmarkering kun etter muntlige instruksjoner. Ved målinger på sykehuset syv dager etter operasjonen viste tiltaksgruppen signifikant færre skritt med for høy belastning sammenlignet med kontrollgruppen. Ingen signifikante forskjeller mellom gruppene kunne ses ved test av ikke-overvåket gange på sykehuset eller ved en test 21 dager etter operasjon i pasientens hjemmemiljø. Forfatterne trekker den konklusjon at trening med auditivt feedback fungerer, men bør skje under hele rehabiliteringen. Hanna Tigerstrand Grevnerts Kilde: Hurkmans HL, Bussman JB, Benda E, Verhaar JA, Stam HJ. Effectiveness of audio feedback for partial weight-bearing in and outside the hospital: a randomized controlled trial. Arch Phys Med Rehabil 2012;93(4): annonse Du har kompetansen. Vi har utstyret! DJO Nordic AB Murmansgatan Malmö Sweden Tel Fax E-post: info.nordic@djoglobal.com fysio november 9/2012 5

6 Oppdaterte anbefalinger for ankyloserende spondylitt Av Mia Ruthman Ulike former for fysioterapeutiske tiltak ved ankyloserende spondylitt kan gi positive effekter på funksjon, sykdomsaktivitet, smerte og bevegelighet. Det viser en ny litteraturgjennomgang som ligger til grunn for oppdaterte behandlingsanbefalinger. i 2005 ble det gjennomført en systematisk litteraturstudie i forhold til de evidensbaserte anbefalingene av ASAS/EULAR (Assessment in SpondyloArthritis International Society and European League Against Rheumatism) for behandling av ankyloserende spondylitt. En ny gjennomgang av litteraturen ble klar i 2010 og den ligger til grunn for en oppdatering av ASAS/EULARanbefalinger. Det vises en tendens til at ulike former for fysioterapeutiske tiltak kan gi positive effekter. Det aktuelle litteratursøket ble rettet inn mot ikke-farmakologiske og farmakologiske tiltak, imidlertid ikke biologiske legemidler. Deltakerne i studien var pasienter med ankyloserende spondylitt eller aksial spondylartritt. Primære utfallsvariabler var smerte, sykdomsaktivitet, ryggbevegelighet og fysisk funksjon. Det ble utført søk i PubMed, EMBASE, PEDro og Cochrane fra årene 2005 til 2009 og omfattet randomiserte, kontrollerte forsøk, systematiske granskninger, ukontrollerte forsøk/kohortestudier, case-kontroll-studier og tverrsnittsstudier. Totalt 3179 studier ble funnet, der 35 oppfylte inklusjonskriteriene. Blant disse 35 var det tre Cochraneoversikter og ett abstrakt. Ingen studier om kost, utdannelse, selvhjelpsgrupper eller livsstilsendringer ble inkludert i søket. Fysioterapeutiske tiltak Effekten av fysioterapeutiske tiltak har blitt gransket i en Cochraneoversikt og i ytterligere ni studier, hvorav tre inngår i Cochraneoversikten. Cochraneoversikten viser en tendens til at hjemmebasert trening eller overvåket trening gir bedre resultat enn ingen tiltak i det hele tatt på smerte, fysisk funksjon, ryggbevegelighet og Patient Global Assessment (PGA) samt at overvåket gruppetrening kan være bedre enn hjemmeøvelser. De øvrige seks studiene bekrefter dette resultatet. På grunn av at studiene undersøkte ulike typer øvelser med varierende varighet og med små pasientgrupper, er noen av effektene imidlertid ikke statistisk signifikante, men viser kun tendenser. Samme Cochraneoversikt viser også at balneoterapi (medisinske bad) muligens kan ha visse effekter på fysisk funksjon, sykdomsvarighet og smerte. Hydroelektrisk behandling i kombinasjon med øvelser gir kun effekter på fysisk funksjon og sykdomsvarighet direkte etter behandlingen. NSAID og DMARD Tre studier om effektene av ulike NSAID ble identifisert. Det viste seg at alle NSAID (inklusive coxiber), men ikke DMARD (sykdomsmodifiserende legemiddel), har statistisk signifikante middels til gode effekter på fysisk funksjon, sykdomsvarighet og smerte. En sammenlignende studie av probiotika og placebo, viste ingen effekter av probiotika på PGA eller funksjon. En studie av radiumklorid viste seg å ha middels effekt på funksjonsevne og god effekt på sykdomsvarighet og smerte. Kirurgi En studie av total hofteplastikk og såkalt hip resurfacing sammenlignet effektene på smerte, funksjon og bevegelighet. Begge metodene førte til signifikant smertelindring og gjenoppretting av funksjon og bevegelighet. Spinal kirurgi er forent med stor risiko, men gir utmerket resultat ved å gi pasienten tilbake balanse og horisontalt syn. Samtlige studier om kirurgisk behandling var case-kontroll-studier og derfor av lav kvalitet. Dette litteratursøket er lagt til grunn for oppdateringen av ASAS/ EULAR-anbefalingene for håndtering av ankyloserende spondylitt. Oppsummeringsvis vises en tendens til at ulike former for fysioterapeutiske tiltak kan gi positive effekter på smerte og funksjon. NSAID og coxiber fører til redusert sykdomsaktivitet og forbedret funksjon, mens DMARD ikke har noen effekter i det hele tatt ved ankyloserende spondylitt. Kilde: van den Berg R, Baraliakos X, Braun J, van der Heijde D. First update of the current evidence for the management of ankylosing spondylitis with non-pharmacological treatment and non-biological drugs: a systematic literature review for the ASAS/EULAR management recommendations in ankylosing spondylitis. Rheumatology 2012;51(8): fysio november 9/2012

7 Forlenget sene vanlig etter hælseneruptur Av Rebecca Lillerskoog En forlengning av hælsenen er en komplikasjon som ser ut til å være vanlig etter hælseneruptur. Tåhev på ett bein er en enkel test som kan vise om det er en forlengning av senen. pasienter som har pådratt seg en hælseneruptur får ofte komplikasjoner som nedsatt styrke, gangendringer og redusert høyde ved tåhev. Disse forandringene kan vedvare lenge og de er avhengige av om skaden har blitt kirurgisk behandlet eller ikke. Tidlig mobilisering anbefales ofte til disse pasienter ettersom mekanisk stimulering påvirker tilhelingen av senen på en positiv måte. Det er imidlertid en fin balansegang ettersom for mye stimulering kan føre til reruptur eller at senen blir permanent forlenget. Det har tidligere blitt foreslått at redusert høyde ved tåhev kunne bero på uttøyning av senen, mens antall repetisjoner kobles til muskulær utholdenhet. Dette ville man undersøke nærmere i en svenskamerikansk studie og man laget den hypotesen at pasienter med hælseneruptur skulle ha en uttøyd sene og også lavere høyde på sine tåhevinger. Undersøkelsesgruppen besto av åtte pasienter med komplett hælseneruptur og kontrollgruppen besto av ti friske individer. Målinger av hælsenens lengde ble utført ved hjelp av ultralyd. Tåhevingene ble utført på ett bein og antall repe tisjoner samt høyden på tå hevingen ble målt. Hypotesen viste seg å stemme pasientgruppen hadde en forlenget sene samt en lavere høyde på sine tåhevinger ved sammenligning med sin friske side og også sammenlignet med en kontrollgruppe. En forlenget hælsene kan være en begrensende faktor ved tilbakegang til full aktivitet ettersom det vanskeliggjør evnen til å hoppe og springe. Dersom målet er full styrke og funksjon bør man derfor ta sikte på å minimere seneforlengningen. Tåhev på ett bein ser ut til å være et bra vurderingsinstrument og både høyde og antall repetisjoner bør måles. Ytterligere forskning er imidlertid nødvendig ettersom studien kun ble utført på åtte individer. Kilde: Silbernagel KG, Steele R, Manal K. Deficits in heel-rise height and achilles tendon elongation occur in patients recove ring from an achilles tendon rupture. Am J Sports Med 2012;40(7): Bevegelsesmønster ved gange med høyhælte sko Av Jakob Kristiansen Menneskenes gangmønster er fleksibelt og det gjør det mulig for oss å holde balansen selv når underlag og forhold ikke er optimale. Å gå med høyhælte sko kan betegnes som et ustabilt underlag. En dansk studie har undersøkt hvordan nervesystemet kontrollerer ankelleddene i denne situasjonen. variasjonen i ankelleddenes bevegelse ble målt med såkalt omtrentlig entropi samt med mål som standardavvik for skrittintervallene. Omtrentlig entropi er en statistisk metode som kan brukes for å måle variasjon og forutsigbarhet ved en bevegelse. Dessuten ble EMG målt i soleus og tibialis anterior samt H-reflex (Hoffman s reflex) i soleus mens forsøkspersonene, elleve kvinner, gikk på en tredemølle med hastigheten 4 km/t. Måleresultatene ble sammenlignet med barføttgange. Variasjonen i ankelleddenes bevegelser var signifikant høyere ved gange med høye hæler enn ved barføttgange. Koaktiveringen av soleus og tibialis anterior var økt frem til hælnedsettelsen og soleus H-reflex var signifikant forhøyet, med 40 prosent, under den siste delen av svingfasen. Disse observasjoner peker på at gange med høyhælte sko karakteriseres av et mer komplekst og mindre forutsigbart mønster sammenlignet med barføttgange. Den økte koaktiveringen i kombinasjon med den økte H-refleksen i slutten av svingfasen indikerer at kroppens strategi endres ved gange med høyhælte sko. Selv om forsøkspersonene var unge, friske og vant til å gå med høye hæler, viser studien at gange med høye hæler kontrolleres annerledes enn barføttgange. Forfatterne mener at den økte variasjonen viser en endret strategi fra nervesystemet for å kontrollere ankelleddene ved gange med høyhælte sko. Kilde: Alkjær T, Raffalt P, Petersen NC, Simonsen EB. Movement behavior of highheeled walking: how does the nervous system control the ankle joint during an unstable walking condition? PLoS One 2012;7(5):e fysio november 9/2012 7

8 Kort & godt Promenader mot hofteplastikk Studier som har undersøkt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og artroseutvikling i kne eller hofte, gir ulike resultater. Formålet med en svensk prospektiv populasjonsbasert kohortestudie var å undersøke hvordan fysisk aktivitet påvirket forekomsten av total hofte- eller kneplastikk hos drøyt middelaldrende kvinner og menn. Disse fikk registrert sin fysiske aktivitet ved studiestart og elleve år senere ble det undersøkt hvordan denne aktiviteten relaterte til forekomst av total hofte- eller kneplastikk. Det manglet en generell sammenheng mellom fysisk aktivitet og risiko for total hofte- eller kneplastikk. Der imot ble det funnet en lavere risiko for hofteplastikk hos dem som rapporterte mest fysisk aktivitet sammenlignet med dem som rapporterte lavest, men dette gjaldt kun kvinner, og spesielt aktiviteter i form av promenader. Mia Ruthman Kilde: Ageberg E, Engström G, Gerhardsson de Verdier M, Rollof J, Roos EM, Lohmander LS. Effect of leisure time physical activity on severe knee or hip osteoarthritis leading to total joint replacement: a population-based prospective cohort study. BMC Musculoskelet Disord 2012;13:73. Postural kontroll ved spondylitt Pasienter med ankyloserende spondylitt har endret postural kontroll, viser en canadisk studie. Dette fremkom etter at forskerne målte postural kontroll på to grupper en med ankyloserende spondylitt (n=16) og en frisk kontrollgruppe (n=17). Målingene ble utført med forsøkspersonene sittende stille i 120 sekunder på to kraftplattformer mens det ble registrert trykkforandringer under føttene. Fremfor alt i det frontale planet ble det registrert signifikante forskjeller. En sterk forbindelse ble også funnet mellom grad av endret postural kontroll og variablene funksjon og bevegelighet. Årsaken til hvorfor pasienter med ankyloserende spondylitt har en endret postural kontroll fremgår ikke av studien, men forfatterne mener at det kan komme av smerte, inflammasjon, muskelpatologi og leddstølhet. Ingela Delfin Kilde: Vergara ME, O Shea FD, Inman RD, Gage WH. Postural control is altered in patients with ankylosing spondylitis. Clin Biomech 2012;27(4): Mer fysisk aktivitet på jobben Av Anna Horn Å jobbe og trene samtidig kan være fremtidens melodi. Med stadig mindre fysisk krevende arbeid har forskerne nå fått opp øynene for hvor viktig det er at man er aktiv på jobben sin og at arbeidsplassen også skal tilby fysisk belastning og bevegelse. Alt for å forhindre de negative effektene av lang tids stillesitting. teknikkutviklingen har mange fordeler, men det er også en bakside som begynner å komme mer og mer til syne. I takt med at unødige og belastende bevegelser i arbeidslivet har blitt tatt bort, har vi også blitt stadig mer stillesittende. Og stillesitting, vet vi jo i dag, er rene dødsfellen i det lange løp. Ifølge Helena Tobiasson, forsker ved KTH, Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm, har vi vært så dyktige til å ta bort fysisk belastning at vi i dag interagerer med en kommunikasjonsteknikk som ikke krever mye mer enn at vi bruker fingertuppene våre. Hun mener videre at vi har skapt en ubalanse gjennom å løfte ut de fysiske aktivitetene av arbeidslivet og i stedet legge trening og mosjon til vår fritid. Forskerne ved KTH skal i et nytt forskningsprosjekt med fokus på interaksjonen mellom menneske og data samt ergonomi/design, fokusere på hvordan man kan gjøre arbeidsdagen mer fysisk aktiv. I prosjektet har man sett på et tradisjonelt kontormiljø og skal blant annet se hvordan det fungerer å bruke en romaskin med leseplate og en tredemølle koblet til et ståbord med bærbar datamaskin. Også internasjonalt er det stor interesse for hvordan arbeidsdagen skal bli mer aktiv. I en pilotstudie fra Australia har forskerne testet et skrivebord der man enkelt kan veksle mellom sittende og stående, og sett på ulike helserelaterte parameter. I studien inngikk til sammen 32 personer med kontorarbeid, fordelt på en tiltaksgruppe og en gruppe som brukte sine vanlige kontorplasser. En tredemølle ble koblet til et ståbord med bærbar datamaskin. Deltakerne ble fulgt i tre måneder og de variabler som ble målt var blant annet HDL-kolesterol, aktivitetsnivå og glukosenivå. Resultatet viser at deltakerne som kunne variere mellom sittende og stående, gjennomsnittlig sto 143 minutter per dag og de fikk større innhold av det gode kolesterolet HDL. Noen andre effekter ble ikke funnet ved tremånedersoppfølgingen. Forfatterne mener imidlertid at man ved meget enkle midler, som i dette tilfellet et høyderegulerbart skrivebord, signifikant kan redusere sittingen i løpet av arbeidsdagen. Kilde: Zeidler K. Jogga och jobba samtidigt. / Alkhajan TA, Reeves MM, Eakin EG, Winkler EA, Owen N, Healy GN. Sit-stand workstations. a pilot intervention to reduce office sitting time. Am J Prev Med 2012;43(3): Annonsér! annons@fysio.us 8 fysio november 9/2012

9 Avhandling Styrketrening positivt for helsa Av Anna Horn Styrketrening har mange gode effekter både på fysisk og psykisk helse og har også en forebyggende effekt blant annet for diabetes type-2. i dag er styrketrening en utbredt treningsform som brukes av mennesker i alle aldre. Styrketrening har også vitenskapelig vist seg å være effektiv. Det er aldri for sent å begynne, og stort sett alle, uansett alder, kan øke muskelmassen sin. Formålet med en litteraturstudie gjennomført av en amerikansk forsker, var å undersøke effektene av styrketrening på ulike helseparameter. Her gjengis bare deler av artikkelen. For den som er interessert i artikkelen i sin helhet, henvises det til kilden. Aldring henger sammen med funksjonsnedsettelse og redusert muskelmasse, noe som i sin tur påvirker evnen til å utføre ulike daglige aktiviteter. Et flertall studier har vist at styrketrening for eldre blant annet kan forbedre både ganghastighet, funksjonsevne og muskelstyrke, det siste med opp til 60 prosent. I takt med at antall overvektige øker, øker også forekomsten av type-2 diabetes, og på midten av 2000-tallet regner man med at én av tre voksne blir rammet. Styrketrening kan være en måte å nå middelaldrende personer i risikosonen ettersom styrketrening reduserer insulinfølsomheten og også reduserer fettet på magen, noe som vurderes å være en risikofaktor for diabetes type-2. Forskningen viser at tap av muskel masse (sarkopeni) er assosiert med tap av beinmasse (osteopeni). Voksne som ikke trener styrke risikerer å miste 1 3 prosent av beinmassen sin hvert år. Flere studier har vist en signifikant økning i beinmassen etter fire til 32 uker med styrketrening. Stort sett alle, uansett alder, kan øke muskelmassen sin. Dagens forskning viser at det er mange gode effekter av styrketrening på ulike psykiske tilstander som bekymringer, angst, depresjon og smerte relatert til fibro myalgi og korsryggsplager. Nettopp depre sjon er en alvorlig tilstand som hos eldre kan føre til nedsatt funksjon og også her finnes det studier som viser at styrketrening er en effektiv metode for å redusere depressive symptomer blant eldre. Kilde: Westcott WL. Resistance training is medicine: effects of strength training on health. Curr Sports Med Rep 2012;11(4): annonse medicinsk yoga - Utbildning För vårdande personal i Sthlm, Gbg, Malmö, Linköping, Falun institutet för medicinsk yoga Forbedret søvn nøkkel til rehabilitering Det overgripende formålet med en avhandling av Marie Söderström, autorisert psykolog, var å undersøke fysiologiske og subjektive markører for rehabilitering etter stress. Slike markører, eller tegn, er viktige for å forstå og identifisere risikofaktorer for utbrenthet og faktorer som relaterer til rehabiliteringen. Marie Söderström har spesielt fokusert på hvordan søvn og evne til å slappe av på fritiden påvirker utbrenthet. Og forbedret søvn fremstår som den største enkeltfaktoren som kan forutsi forbedring, at pasienten er på vei ut av utbrentheten. Å finne metoder som kan forbedre søvnkvaliteten samt metoder for å hjelpe stresspasienter til å finne måter å roe seg ned på i hverdagen, ses på som spørsmål som burde prioriteres i arbeidet med stresspasienter. Åsa Hedberg Kilde: Söderström M. Burnout: a matter of impaired recovery? Doktorsavhandling. Institutionen för folkhälsovetenskap, Karolinska Institutet Daglig hjernetrim forebygger aldringstegn Ny forskning viser at hjernen endrer seg fysisk av daglig mental trening. Lege og hjerneforsker Andreas Engvig har tatt doktorgrad i hukommelsespsykologi. Ved å studere 23 personer før og etter at de gikk gjennom et tomåneders intensivt hjernetreningsprogram, ville han finne ut om det er mulig å påvirke aldringsendringer i hjernen. Resultatene viser at forsøkspersonene gjorde det bedre på hukommelsestester etter månedene med trening. Dess større forbedring, dess større fysiske endringer i de enkelte områder av hjernen. Hjernetrimmen har en effekt på tykkelsen av hjernebarken. Kvaliteten på nervebanene ser også ut til å bli sterkere, i hvert fall på kort sikt, sier Andreas Engvig. Børre Olsen Kilde: Engvig A. Linking brain and cognitive plasticity in aging. Doktorsavhandling. Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, fysio november 9/2012 9

10 Boktips 10 Framtiden er her Dersom behandling på avstand er fremtidens resept, så er framtiden her allerede. I Gunvor Gard og Anita Melander Wikmans bok E-hälsa innovationer, metoder, interventioner och perspektiv, forklares og forsvares mulighetene for rehabilitering gjennom informasjons- og kommunikasjonsteknikk (IKT). Leseren får en leksjon i IKT-metoder og modeller for e-helse. Boka gir også rikelig med eksempler på enkeltstudier fra ulike disipliner og pasientgrupper, og hvert kapittel gir verdifulle referanser. Henvisningen til enkeltstudier utgjør både en styrke og en svakhet. De gir metodene klinisk relevans, men utgjør samtidig en risiko for at boka snart oppleves som uaktuell. Men så lenge e-helsebransjen ikke har utviklet tydelig konsensus, kan de utgjøre eksempler som gir leseren sammenheng. Boka gir en god orientering i e-helsens status og fremtid. Åsa Hedberg Tittel: E-hälsa innovationer, metoder, interventioner och perspektiv Forfattere: Gunvor Gard, Anita Melander Wikman (red) Utgiver: Studentlitteratur 2012 ISBN: Bestilling: Å være pasient For et par år siden ble boka Patientologi At være patient gitt ut i Danmark. Boka kan nå også fås tak i på svensk. Boken er en grunnbok i læren om å være pasient og den retter seg hovedsakelig til studenter innen helseutdannelser, men alle som vil få økt kunnskap og innsikt i hvordan det er å være pasient, kan ha glede av denne boka. Innholdet bygger på skandinavisk og internasjonal omsorgsforskning. Innledningsvis får vi ta del i fire personlige pasienthistorier, og betydningen av fortellinger gjennomsyrer siden hele boka. Ulike aspekter av å være syk gjennomgås, for eksempel viktigheten av selvstendighet og verdighet samt pårørendes betydning. Boka bidrar til forståelse for at hver pasient er et eget helt individ, noe som må være grunnleggende i dagens personsentrerte helsetjeneste. Christina Arvidsson Tittel: Patientologi. Personcentrerad vård i teori och praktik / Patientologi. At være patient Forfatter: Anne-Mette Graubæk (red) Utgiver: Natur & Kultur 2012 / Gads Forlag 2009 ISBN: / Bestilling: / Positive effekter av shamakupunktur Av Anna Horn Placeboeffekten ser ut til å være stor ved akupunktur shamakupunktur gir flere positive effekter sammenlignet med ingen behandling, viser en aktuell PEDro-oppdatering. evidensen for spesifikke klinisk relevante effekter av akupunktur er fremdeles omdiskutert. Når akupunktur blir sammenlignet med ingen behandling i det hele tatt, er det effektivt. Dersom sammenligningen derimot blir utført med placebo eller shamakupunktur, er effekten ikke like stor. Dette kan i sin tur komme av tilfeldige og ukjente faktorer i behandlingen. Disse faktorer pleier å kalles ikke-spesifikke og kan handle om pasientens forventninger, kommunikasjonen mellom terapeut og pasient og så videre. Historisk kalles disse faktorer for placebo, noe som i seg selv er en term der det fremdeles ikke hersker noen enighet om innholdet. Formålet med en aktuell systematisk litteraturgjennomgang var å undersøke ikke-spesifikke placeboeffekter av akupunktur og shamakupunktur. Det ble søkt etter litteratur i blant annet Cochrane Register of Controlled Trials. Inklusjonskriterier var at studiene skulle være randomiserte og kontrollerte og at pasientene mer å lese på fysios hjemmeside ble randomisert til tre grupper: en tiltaksgruppe (akupunktur), en shamakupunkturgruppe og en gruppe som ikke fikk akupunktur. Til sammen ble 37 studier inkludert med et grunnlag på totalt pasienter i gjennomgangen, der resultatet viser at shamakupunktur gir ulike positive effekter for en rekke ulike pasientgrupper, sammenlignet med ingen behandling. Disse positive effekter var tilsvarende uansett metodologisk kvalitet på studien og pasientens tilstand. Forskjellen mellom shamakupunktur og ordentlig akupunktur var ikke like tydelig. Forfatterne mener at ut fra disse resultater må nok akupunktur vurderes å være en behandling der det er stor risiko for placeboeffekt sammenlignet med annen behandling der behandlingsritualene ikke er like komplisert som ved akupunktur. Dette viser, mener forfatterne, også betydningen av relasjonen og interaksjonen mellom pasient og behandler, noe som helt sikkert kan påvirke behandlingsresultatet. Kilde: Williams CM, Kamper SJ. Nonspecific effects of acupuncture does the placebo effect play an important role? Br J Sports Med 2012;46(8): Velkommen til Der har du som er abonnent tilgang til: En webeksklusiv artikkel hver måned. Ekstra materiale som ikke får plass i selve nyhetsbrevet. Dersom du ikke allerede har innloggingsdata, send oss en mail på abonnere@fysio.us. fysio november 9/2012

11 Konferanse I slutten av september gikk Scandinavian Congress of Medicine and Science in Sports av stabelen i Malmö. Programmet inneholdt interessante symposier og workshops på mange ulike idrettsmedisinske områder. Her presenteres et utvalg av den kunnskapen som ble formidlet. Patellarluksasjoner er vanlig blant unge Patellarluksasjon er en vanlig skade blant både jenter og gutter. Jenter rammes oftest tidlig i tenårene og gutter ved drøyt tjue år. Mekanismene bakom patellarluksasjoner er fremdeles uklare. Det er sparsomt med evidens rundt neuromuskulære risikofaktorer, men om anatomiske faktorer finnes det derimot mer kunnskap spesielt patella alta, flat trochea samt lateralt tippet patella, som alle er faktorer som har blitt sett, via bildediagnostikk, hos de fleste som har blitt rammet av patellarluksasjon. Brusk fungerer som en vannballong I det perifere laget i bruskvevet er vannmolekyler bundet til negative molekyler, og vevet fungerer som en vannballong som presses sammen, derav den støtdempende effekten. Brusk er utformet for å stå imot dette trykket, men dersom vevets toleransenivå blir overskredet, skjer det en degenerasjon dersom rehabiliterings- og til helingstiden ikke er tilstrekkelig. Da forandres bruskens sammensetning, men det er fremdeles uklart når smerte egentlig oppstår grad av smerte og bildediagnostikk henger nemlig ikke alltid sammen. Formålstjenlig løpestil Kirurgisk kan det mediale kollateralligamentet rekonstrueres, men det gjør man bare ved alvorlige eller gjentatte luksasjoner. Konservativ behandling kan legges opp omtrent på samme måte som ved korsbåndsskade, med blant annet korrigering av funksjonell valgus, økt gluteal aktivitet samt coretrening. Jakob Kristiansen Kilde: Isacsson A, Arendt E, Kostogiannis I. Patella instability, symposium 1. Scandinavian Congress of Medicine and Science in Sports Man vet at friskt bruskvev kan stimuleres akkurat som at trening er bra ved osteoporose men det er ikke kjent om lokale bruskskader reagerer på samme måte. Kirurgi utføres fremdeles ut fra kirurgens preferanser ettersom det ikke finnes tilstrekkelig evidens på området. Når det gjelder trening, så anbefales dynamisk trening fremfor statisk styrketrening. Jakob Kristiansen Kilde: Heinegård D, Dahlberg L, Frobell R, Risberg MA, Wondrasch B. Cartilage injuries, symposium 9. Scandinavian Congress of Medicine and Science in Sports Professor Richard Willy holdt et workshop der han viste teknikker for å gjenvinne en formålstjenlig løpestil samt behandle løpeskader. Pasienter løp på en tredemølle, med et speil foran seg, og de ble etter hvert instruert i å korrigere løpestilen, for eksempel holdning, skrittlengde og muskel rekruttering. Willy brukte enkelt videoutstyr (håndholdt kamera og QuickTime) for å vurdere og gi pasientene feedback. I et typisk tilfelle innebar det åtte sesjoner med løpskorrek sjon, der ulike løpssko ble testet samtidig. Willy understreket hvor viktig det er å få pasientene opp på en tredemølle og korrigere dem der, ettersom det ikke er noe som tyder på at økt styrke og stabilitetstrening kan overføres direkte til løpemønsteret. Jakob Kristiansen Kilde: Willy R. Barefoot running & gait retraining, workshop 3. Scandinavian Congress of Medi cine and Science in Sports Ekspertpanel Eva Ageberg, leg. sjukgymnast., Ph.D., docent, Lunds Universitet, Sverige. Spesialitet: ortopedi, idrettsmedisin Bente A. S. Andersen, Senior Lecturer, PT MSc, Specialist in Sportsphysiotherapy, Clinical Research Physiotherapist, Metropolitan University College, Copenhagen & Gentofte Hospital, Danmark. Spesialitet: Idrettsmedisin, trening og rehabilitering, implementering av forskning i klinisk virksomhet Philippe De Clerck, RPT, M(PT). Back in Motion Rehab Inc., Surrey and Richmond, British Columbia, Canada. Spesialitet: fysioterapi, arbeids relatert rehabilitering, kronisk smertebehandling, terapeutisk trening Karin Harms-Ringdahl, leg. sjukgymnast, professor. Huddinge universitetssjukhus / Karolinska sjukhuset, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige. Spesialitet: rehabilitering, fysikalsk medisin, biomekanikk, smerteanalyse, fysioterapi Marketta Henriksson, leg. sjukgymnast, med. dr., docent. Karolinska Institutet, Institutionen för kliniska vetenskaper, Danderyds sjukhus, Sektionen för Rehabiliteringsmedicin, Stockholm, Sverige. Spesialitet: idretts medisin, ortopedi, bevegelsesanalyse Jorn A Hogeweg, M.Sc., Ph.D., fysiotherapeut. PELS Institute, Universiteit Maastricht, Amsterdam, Nederland. Spesialitet: arbeid og helse, whiplash, skader som følge av gjentatt muskel arbeid, ut brenthet, reumatologi Morten Høgh, DipMT, Spesialist i muskelskjelettfysioterapi og idrettsfysioterapi, Fysiocenter Aarhus, Danmark. NOI akkreditert instruktør. Formann for Dansk Smerte & Fysioterapi (SMOF). Stud. MSc Pain (King s College London). Spesialitet: smerte, idrettsmedisin, forebyggende trening Maura D Iversen, PT, MPH, Sc.D. Assoc. Professor og Motion Lab Director, Simmons College. / Instructor, Brigham & Women s Hospital, Harvard Medical School, Boston, USA. Spesialitet: rehabilitering, geriatri, biomekanikk, reumatologi Ann-Sofie Lindberg, leg.sjukgymnast, MSc, doktorand, Umeå Universitet och Winternet, Boden, Sverige. Spesialitet: Idrettsfysiologiske tester, trening Esko Mälkiä, leg. sjukgymnast, MSc, PhD. Professor emeritus. Jyväskylä Universitet. / Dosent emeritus, Kuopio Universitet, Finland. Spesialitet: aktiv rehabilitering Nicola Phillips, M.Sc. MCSP. Cardiff University, Storbritannia. Chair of the Association of Chartered Physiotherapists in Sports Medicine. Spesialitet: biomekanikk, funksjonell rehabilitering av idrettsskader, fremfor alt kneskader Lynley Roberts, MHSc (Hons), ADP (OMT), Dip. MT, Dip. Phty. Eastern Institute of Technology, Faculty of Health & Sport Science, New Zealand. Spesialitet: manuell terapi, akupunktur, rehabilitering, idrettsvitenskap Tom Arild Torstensen, B.Sc. (Hons), M.Sc., (Cand. Scient.) aut. fysio tera peut, spesialist i ortopedisk manuell terapi MNFF. MTT Kliniken & Holten Institute, Lidingö, Sverige. Spesialitet: manuell terapi, ortopedi, rehabilitering, smerte, kognitiv rehabiliteringsterapi Philip J Van der Wees, M.S. PT in Human Movement Sciences. Sjef, Forskning & Utdannelse, Koninklijk Nederlands Genootschap voor Fysiotherapie. Amersfoort, Nederland. Spesialitet: fysioterapi, kvalitetskontroll, evidensbaserte spørsmål, utvikling av kliniske retningslinjer Anthony Wright, B.Sc. (Hons) Phty., M.Phty. St. (Manip. Ther.), Ph.D. Professor and Head, School of Physiotherapy, Curtin University of Technology, Perth, Australien. Spesialitet: manuell terapi, smerte fysiologi fysio november 9/

12 Boktips 12 Kroppen som funksjonell enhet Å trene i lukkede kjeder og hele bevegelsesbaner er den beste måten å få en funksjonell og veltrent kropp på. Dette mener fysioterapeut Linus Johansson og i boka Vältränad byr han på kunnskap, tips og idéer til bra trening for kropper i bevegelse. Boka innledes med utførlige kapitler om å se kroppen som en enhet og om hvordan alle kroppens muskler henger sammen i ulike kjeder. Interessant er for eksempel også kapittelet The hip drive, som minner om hvor viktig hofteregionen er for både stabilitet og bevegelse, og kapittelet Andning, som bidrar til forståelse omkring åndedrettsmønster. Vi får videre gjennomganger blant annet av hva henholdsvis funksjonell stabilitet og funksjonell bevegelighet innebærer. En tydelig beskrivelse av funksjonell bevegelsesundersøkelse avslutter boka. Boka kan også fås som e-bok og den kan leses i alle e-boklesere. Dersom man kjøper e-boken til surfeplate eller smartphone (Apple eller Android med ett av de siste operativsystemene), vises alle øvelser som filmklipp. Christina Arvidsson Tittel: Vältränad. Handboken för den funktionella kroppen Forfatter: Linus Johansson Utgiver: Miro Förlag 2012 ISBN: Bestilling: Produktinfo Nyheter i øvelsesbibliotek Pilates og kettlebelltrening er i dag temmelig etablerte treningsformer. Øvelsesbanken PhysioTools har funnet frem to nye modeller til sitt øvelsesbibliotek, en modul med 261 pilatesøvelser illustrert med tegninger og en modul med 111 kettle belløvelser illustrert med fargefoto og instruksjonsvideoer. Per i dag finnes pilates- og kettlebellmodulene bare på engelsk, men det er enkelt selv å skrive inn og lagre norske instruksjonstekster til pasientene sine. Christina Arvidsson For mer informasjon: Enkelt hjemmeprogram ved impingement Av Ingela Delfin Et hjemmeprogram med fire øvelser medfører redusert smerte og forbedret funksjon hos idrettsutøvere med lette impingementsymptomer. Dessuten påvirkes aktiviteten i muskulaturen på den måten at aktiviteten i trapezius blir redusert mens aktiviteten i serratus anterior øker. impingement i skulderen forekommer ikke så sjelden blant idrettsutøvere som driver med idretter med høyt armarbeid. Kast over hodet er eksempel på en øvelse som ofte forverrer plagene. En medvirkende årsak til dette kan være scapulær dyskinesi som i sin tur kan komme av endret aktivitet i muskelen. Økt aktivitet i øvre trapezius i kombinasjon med redusert aktivitet i mellomste og nedre trapezius, settes ofte i sammenheng med scapulær dyskinesi. I en belgisk studie var formålet å undersøke effekten av et seks uker langt treningsprogram for idrettsutøvere med lette impingementsymptomer. Hypotesen var at treningsprogrammet, foruten å medføre redusert smerte og økt funksjon, også ville gi endret muskel aktivitet. Førti (40) kvinner og menn som gjennomsnittlig brukte seks timer i uka til idrettsaktiviteter som volleyball, tennis, svømming og badminton, deltok i tiltaket. Samtlige hadde impingementsymptomer, men ikke av så alvorlig art at de hadde trengt å avstå fra idrettsutøvelse. Inklusjonskriterier var minst to positive av følgende fem tester: Neers test, Hawkins test, Jobe s test, Apprehension test og Relocation test. Dessuten ble det kun inkludert personer med en endret scapulær posisjon i hvile og scapulær dyskinesi. Treningsprogrammet besto av fire øvelser (mageliggende ekstensjon, sideliggende fleksjon, sideliggende utadrotasjon og mageliggende horisontal abduksjon med utadrotasjon), og ble utført daglig, tre sett med ti repetisjoner, i seks uker. Smerte og funksjon ble signifikant forbedret etter seks ukers trening. De variabler som ble målt var smerte og funksjon ifølge Shoulder Pain and Disability Index (SPADI) samt muskelaktiviteten (EMG) i øvre, mellomste og nedre trapezius og serratus anterior under armelevasjon i scapulas plan. Resultatene viser at smertene og funksjonen hadde blitt signifikant forbedret etter seks ukers trening sammenlignet med ved studiestart. Dessuten ble aktiviteten, relativt sett, redusert i hele trapezius sammenlignet med serratus anterior under armelevasjon etter tiltaket. Kilde: De Mey K, Danneels L, Cagnie B, Cools AM. Scapular muscle rehabilitation exercises in overhead athletes with impingement symptoms: effect of a 6-week training program on muscle recruitment and functional outcome. Am J Sports Med 2012;40(8): Logg inn på så kan du lese mer om de fire øvelsene som inngikk i programmet. fysio november 9/2012