Akademikernes policynotat om helse Vedtatt i Akademikernes styre 11. september 2009

Transkript

1 Akademikernes policynotat om helse Vedtatt i Akademikernes styre 11. september 2009 Den offentlige helsetjenesten angår oss alle og er en av de viktigste bærebjelkene i det norske velferdssamfunnet. Alle land det er naturlig å sammenligne seg med gjør endringer ingen har funnet det perfekte system. For å få til nødvendige endringer, må vi ha: Profesjonell kunnskap (fag, ferdigheter, verdier og etikk) Organisasjonskunnskap (system, prosess, variasjon, arbeidslivspsykologi, erfaringsbasert læring) Brukerkunnskap (erfaringer, tillit, kommunikasjon) Økonomi- og finansieringssystemer Akademikerne ønsker å bidra til utviklingen av en bedre folkehelse og helsetjeneste for alle. Gjennom bredden i våre medlemsforeninger kan vi bidra med tverrfaglig kunnskap. 1. God folkehelse God helse er viktig for den enkelte, og er landets viktigste samfunnsgode. Den norske folkehelsen er god. Vi har høy forventet levealder, lav spedbarnsdødelighet og en befolkning med god selvopplevd helse. Samtidig er det en utfordring at vi ser tegn til økende sosial ulikhet i helse, noe som særlig skyldes at de med høyere utdanning har en mer helsefremmende livsstil enn de med lavere utdanning. Det er et paradoks at den offentlige oppmerksomheten i stor grad retter seg mot spesialisert medisin og behandling. Forebygging, både innenfor psykisk helse og somatikk, får vesentlig mindre plass i debatten. Det skjer til tross for at god forebygging, med beskjeden ressursinnsats, sparer den enkelte for lidelse og samfunnet for stadig økende kostnader. Ressursinnsatsen må i større grad rettes mot å forebygge sykdom og dårlig helse Strukturelle og sektorovergripende tiltak på samfunnsnivå må være det primære i det forebyggende og helsefremmende arbeidet Forskning på effekten av forebyggende og helsefremmende tiltak må styrkes

2 Risikofaktorer Inaktivitet, fedme, rus og tobakk er vår tids store folkehelseproblemer. Verdens helseorganisasjon, WHO, betegner fysisk inaktivitet som en global epidemi med store negative konsekvenser for folks helse. I tillegg er røyking den enkeltfaktoren som har størst negativ betydning for helsen. Samfunnet har etter hvert solid kunnskap om hvilke faktorer som gir dårlig psykisk helse. Konflikter, overgrep, rus, mobbing og neglisjering er alle forhold som setter barn i faresonen. Samfunnet må i større grad satse på tiltak som kan beskytte barn mot en oppvekst som disponerer for skader senere i livet. Tilhørighet og nettverk er like viktig for helsen som riktig kosthold og mosjon. Risikofaktorene for dårlig helse og sykdom kan motvirkes gjennom målrettet forebyggende og helsefremmende arbeid i og utenfor helsetjenesten. Ulike former for influensaepidemier og flere tilfeller av EHEC hos barn viser hvor stor dyrehelsens betydning er for god folkehelse. På globalt nivå omtales dette under begrepet One Health. Frem mot år 2020 vil verdens behov for animalsk protein øke med inntil 50 %. Resultatet av dette er kraftig økt produksjonstrykk i landbruket med påfølgende økt risiko for nye pandemier som også rammer mennesker. Bortimot 70 % av nye smittestoffer som har rammet menneskeheten siden 1990 stammer fra dyr (kugalskap, fugleinfluensa, MRSA, TWAR osv.) Sentralt i folkehelsearbeidet er å sikre barn en trygg og aktiv oppvekst med sunne levevaner. I barne- og ungdomsårene legges grunnlaget for livsstil og helsevaner i voksen alder. Belastninger som oppstår mellom individet og det sosiale miljøet tidlig i livet, er en sentral risikofaktor som kan føre til dårlig psykisk helse. Én times gymnastikk i skolen hver dag, sykkelstier og trygge skoleveier er viktige tiltak for en mer aktiv barndom. Bruk av tobakk og snus gir helseskade. For å forebygge nyrekruttering av ungdom som røykere og snusbrukere, må Norge videreføre en restriktiv tobakkspolitikk. Skoler, arbeidsplasser og restauranter må være røykfrie. Alle arbeidsplasser må motivere til røykeslutt. For å motvirke økende rusmiddelmisbruk og helseskader bør Norge videreføre en restriktiv rusmiddelpolitikk. Arbeidsplassen som forebyggingsarena for skadelig rusmiddelbruk bør utnyttes bedre enn i dag. Arbeidet må forankres i bedriftene, for eksempel i AKAN-utvalg, og støttes av bedriftshelsetjenesten. Det er viktig med gode, tverrfaglige miljøer som gis mulighet til å ivareta befolkningens behov for trygg mat og beskyttelse mot nye smittestoffer

3 Et helsefremmende arbeidsliv Arbeidslivet er i stigende grad arena for personlige og sosiale relasjoner, arenaer som tidligere var forbeholdt hjemmet og familien. Tendensen går mot et stadig mer selektivt arbeidsliv med en økende andel uføre som følge. Barn og voksne som opplever å falle utenfor fellesskapet, risikerer et mer belastende liv og har færre muligheter for å bidra i samfunnet. Arbeidslivets psykososiale miljø trenger større oppmerksomhet og bedre virkemidler for utvikling. Arbeidsplassen er en egnet arena for forebyggende arbeid. Arbeidsplassen bør tilrettelegges for å fremme helse og trivsel, samt en aktiv livsfasepolitikk. Fysisk aktivitet er også viktig som et ledd i arbeidet med å forebygge og redusere sykefravær og hindre uønsket avgang fra arbeidslivet. Akademikerne vil arbeide for et helsefremmende arbeidsliv som reduserer sykefravær og legger til rette for at den enkeltes ressurser og arbeidsevne utvikles og kan brukes i aktivt arbeid Arbeidslivet må legges til rette slik at det lar seg kombinere med familieliv Begrepet om et inkluderende arbeidsliv må gis et tydelig og konkret innhold Bedriftshelsetjenesten bør få et større ansvar i det forebyggende arbeidet på arbeidsplassen, herunder arbeidet med sykefravær og kartlegging av sykdomsfremkallende arbeidsmiljøforhold. 2. Bedre helsetjeneste En velfungerende offentlig helsetjeneste er nødvendig for å ivareta målene om at alle som har behov for det skal sikres nødvendige helse- og omsorgstjenester uavhengig av inntekt, bosted, etnisk bakgrunn og kjønn. Det må være rom for private bedrifter og ideelle organisasjoner både som et supplement og et korrektiv til den offentlige helsetjenesten. Konkurranse fra private er et viktig virkemiddel i arbeidet for å gjøre offentlig sektor mer effektiv og brukervennlig. Bidra til bedre samhandling i helsetjenesten Mange pasienter opplever svikt i overgangene mellom ulike tjenester. I NOU 2005:11 (Wisløff-utvalget) dokumenteres at svikt i samhandlingen foregår både på systemnivå og individnivå. Det er et dilemma at reformene og debatten i helsepolitikken i stor grad rettes mot forbedringer innad i spesialisthelsetjenesten og innad i primærhelsetjenesten, og i mindre grad mot dimensjonering, samhandlingen og pasientflyt mellom tjenestenivåene. Tydeligere ansvarsdeling i en sammenhengende behandlingskjede er det viktigste tiltaket for å bedre samhandlingen i helsetjenesten Fastlegeordningen må styrkes og utvikles Psykisk helse er en integrert del av all helse, ikke kun et spesialområde

4 En styrket kommunehelsetjeneste Det er bred enighet i Norge om at helse- og omsorgstjenester skal gis på lavest effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet). Mangelfulle ressurser tidlig i behandlingskjeden kan ikke kompenseres ved godt utbygde tjenester senere i kjeden (sykehus). Det er et mål at befolkningen gis trygghet for hvilke helsetjenestetilbud de kan få, uavhengig av kommunetilhørighet. Mange av landets 430 kommuner er i dag for små til alene å gi et tilfredsstillende helsetilbud i form av legevakt, sykehjem, kortidsplasser, rehabilitering, mestringssentra m.m. Helsetjenesten til eldre, kronikere, personer med psykiske lidelser og rusavhengige må styrkes gjennom satsing på helse- og pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Et viktig element i å styrke kommunehelsetjenesten er å styrke behandlingstilbudet av milde og moderate psykiske lidelser. Svært mange mennesker med slike behov unnlater å oppsøke hjelp. Resultatet er at mange fortsetter å fungere dårlig på jobben, eller blir sykmeldt. Psykologisk lavterskeltilbud må etableres som en integrert del av kommunehelsetjenesten i nært samarbeid med fastlegen. Akademikerne mener den pågående debatten om samhandlingsreform er for ensidig fokusert på somatiske lidelser, og bør vie større oppmerksomhet til forebygging av psykiske lidelser. Kommunehelsetjenesten må organiseres i større enheter med tilstrekkelige befolkningsgrunnlag for å kunne gi et bredt og omfattende helsetilbud Tjenestebehovet for store pasientgrupper med sammensatte og langvarige behov bør i større grad ivaretas av kommunehelsetjenesten Psykologisk lavterskeltilbud må etableres som en integrert del av kommunehelsetjenesten i nært samarbeid med fastlegen Utvikling av spesialisthelsetjenesten Svikt i samhandling skjer også innad i tjenestenivåene. Det er behov for å forbedre pasientflyten i sykehusene. Spesialisthelsetjenesten må vektlegge arbeid med å etablere et sammenhengende og kvalitativt godt spesialisthelsetjenestetilbud langs hele behandlingsforløpet. Gode IKT-verktøy er sentrale for å forbedre samhandlingen. Større sykehus må opprette ressursbaser eller serviceenheter som understøtter de kliniske avdelingene i arbeidet med å forbedre pasientflyten Faglig funderte og lokalt tilpassede behandlingskjeder er gode verktøy for å forbedre behandlingsresultatet, fremme pasientsikkerhet og bedre pasienttilfredsheten Et fullverdig nasjonalt helsenett må etableres snarest

5 Reell prioritering av utsatte grupper Mange pasienter opplever at den ene hånden i helsevesenet ikke vet hva den andre gjør. Pasientgrupper med kompliserte pasientforløp, som mennesker med psykiske og/eller rusrelaterte lidelser, pasienter med kroniske sykdommer, eldre med flere og sammensatte lidelser og pasienter med behov for habilitering/rehabilitering er spesielt avhengig av et sammenhengende utrednings- og behandlingstilbud i primærhelsetjenesten i tett samarbeid med ulike enheter og behandlingsnivåer. Tilbakeføring av pasienter fra spesialisthelsetjenesten, og oppfølging av pasienter med store og sammensatte behov for kommunale pleie- og omsorgstjenester later til å være spesielt vanskelig. Dette fører til at disse gruppene får mangelfulle tjenester, til tross for at de er politisk høyt prioriterte. Eldre, kronikere, rusavhengige, personer med psykiske lidelser og andre grupper med sammensatte lidelser, må få et reelt styrket behandlingstilbud 3. Kompetanse Helsetjenesten utvikles gjennom kunnskap. Det gir nye muligheter og forbedret velferd og helse i befolkningen. Akademikerne vil arbeide for en offentlig helsetjeneste preget av kvalitet, rettssikkerhet, effektivitet og målrettethet. Den eneste måten å få til dette på er gjennom systematisk satsing på kunnskap og kompetanse, og gjennom å legge forholdene til rette for at de som har kunnskap og kompetanse, gis ansvar og myndighet slik at det blir mulig å gjøre en god jobb. Forståelse av helsetjeneste Flere studier både fra forskning og offentlige utredninger har synliggjort et effektiviseringspotensial i offentlig sektor generelt og helsesektoren spesielt. Akademikerne støtter behovet for å effektivisere helsetjenesten for å få mere helse ut av hver krone. For å øke produktiviteten i sykehus har man både i Norge og i andre land det er naturlig å sammenligne seg med, tatt i bruk modeller fra industrien. Dette har vist seg å være mindre heldig ved at oppmerksomheten flyttes bort fra den diagnostiske prosess og behandling, og fordi fagfolk fremmedgjøres. Helsetjenester må derfor i større grad organiseres slik at dette møtet skal bære preg av kvalitet, og gi rom for individuell behandling.

6 Helsetjenester er ikke industribedrifter, men kompetansevirksomhet, og de må organiseres, utvikles og ledes deretter Kvalitet i møtet med pasienter forutsetter tilstrekkelig tid og egnede rom til pasientsamtalen Ledelse må få økt oppmerksomhet. Akademikerne ønsker å utvikle ledelsesmodeller for kompetansevirksomheter Kompetanse og forskning Helsetjenesten skal møte en helsefaglig virkelighet som endres stadig raskere, og en befolkning som etterspør moderne tjenester. Dette innebærer at kompetansen forvitrer raskere og raskere. Betydningen av etterutdanning og det å dra nytte av internasjonale erfaringer vil øke. En moderne helsetjeneste krever samspill mellom ulike fagområder og ulike helsepersonellgrupper med kompetanse som utfyller hverandre. Svært mange fagområder er sentrale innen forskningsområdet medisin og helse. Basalforskningen må styrkes, og ikke minst er det viktig i større grad å legge til rette for at helsepersonell som leger og psykologer deltar i denne forskningen. Vi ser en rekke nye områder hvor mange norske miljøer gjør det godt og hvor det er kort vei fra grunnleggende forskning til næringsvirksomhet. I klinisk forskning er dette annerledes, og her er det nå et stort behov for helsepersonell. Skal helsetjenesten ha kompetanse til å møte fremtidens utfordringer, må det satses på forskning ved universitetene og i primær- og spesialisthelsetjenesten. Skal helsetjenesten stå rustet til å møte fremtidens problemer må fagfolks kompetanse fornyes og videreutvikles Betydningen av ferdigheter i samspill vil øke mellom helsepersonell, pasienter og pårørende Satsing på medisinsk forskning og helsetjenesteforskning er en forutsetning for fremtidens kvalitet på diagnostikk og behandling.