Utredningsnotat Luktspredning ved LARA. CLAIRS/Lindum AS, Skien: Rødmyrlia 16B, 3740 Skien

Transkript

1 CLAIRS/Lindum AS, Skien: Rødmyrlia 16B, 3740 Skien Telefon: E-post: Web: org. nr mva Bilde fra brosjyre om LARA Utredningsnotat Luktspredning ved LARA Oppdragsgiver: Skien Trondheim Kommune Kommunalteknikk Jon B. Stiansen Prosjektnr: Kontraktsnr: Kontakt: A. Ellingsson P.nr:

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn for dette notatet Gjennomgangen av rapportene Ulike bergningsmetoder i Norden Ulike beregningsmodeller / datamodeller Værdata Luktkilder Bruk av data fra luktmålingene Drøfting av resultatene fra spredningsberegningene... 8 CLAIRS anbefaling: V. 1 Om begreper og begrepsavklaringer Luktenheter (ou E )/Luktekvivalenter (LE) Luktkonsentrasjon Luktterskel (1 ou E ) Prosentil/fraktil Spredningsmodell Timefraktil V.2 Om spredningsberegninger V.3 Utdrag fra foreliggende rapporter CLAIRS Side 2

3 1. Innledning Helt siden Ladehammern RA (LARA) ble igangsatt, med kjemisk rensing i 1995, har det med jevne mellomrom vært registrert klager på lukt. Fra da av er den mest luktsterke lufta fra fjellanlegget blitt renset med 3-trinns kjemisk scrubber (våtvasker) Fra ca 2004 er all lukt fra fjellanlegget til LARA blitt renset via scrubbere(våtvaskere). Luften er videre ført til skorsteiner. Lukt fra håndtering og behandling på utsiden av fjellet har lenge vært uten luktreduksjon. I 2012 ble det installert luktreduksjon ved slamhåndteringen. Lukt/luft fra slamsilo slippes ut lokalt og går ikke i skorsteiner. Transport ut av utråtnet slam kan også føre til lukt lokalt. Biogassen som blir produsert blir omgjort til varme. Eksosen fra gassforbrenningen går urenset ut. Ved produksjon av biogass kan det hende at sikkerhetsventiler åpnes. Det kan også skje at biogassen føres til en fakkel. Det kan ta noe tid før fakkelen tennes. Biogass lukter. I 2006 ble Rambøll/Force leid inn for å kartlegge luktutslippet. Målinger ble gjort på alle kjente utslipspunkt og det ble utført en spredningsberegning. I 2009 gjorde ÅF/Tyrens to nye målinger av lukt fra utslippspunkt. Dette året ble det også gjort en spredningsberegning. Spredningsberegningen tok også med vurderinger av alternativ plassering av skorstein og dessuten simulering med ulike høyder. På bakgrunn av nye målinger i 2011 og på bakgrunn av en test av en ny luktreduksjonsteknologi, laget ÅF/Tyrens en ny spredningsberegning i Resultatene er presentert etter den gang gjeldene måte å presentere på. I 2013 kom det en "Luktveileder" i Norge. Inntil da hadde Norge brukt den "Danske luktveilederen". Ulikheter i veilederne kan føre til misforståelser. Terrenget rundt LARA skaper spesielle lokale værforhold. Dette setter krav til aktuelle beregningsmodellene for spredning av lukt. 2. Bakgrunn for dette notatet Trondheim kommune har bedt CLAIRS om en gjennomgang av de rapportene som er laget i forbindelse med luktplager rundt Ladehammern Renseanlegg (LARA). Målet med dette notatet er: Notatet skal brukes i forbindelse med fullføring av en reguleringsplan for renseanlegget, inklusiv skorstein. Med bakgrunn i fremlagte rapporter ønsker kommunen en faglig vurdering av forholdene. Kommunen tenker å legge frem saken politisk med ulike alternative høyder på skorsteinen. Notatet skal legge vekt på estetikk og usikkerheter. CLAIRS Side 3

4 Det kan også eventuelt bli ønskelig med oppmøte i et folkemøte el.l. for å forklare og besvare spørsmål. På bakgrunn av de fremlagte rapportene vil CLAIRS se på de vurderingene som er gjort, og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for spredningsberegninger, og konklusjoner. Det vil bli lagt vekt på å stadfeste at de statistiske modellene som er brukt, er sammenlignbare med det som brukes i Norge i dag: (ref Luktveilederen til Miljødirektoratet) Vurderinger av nødvendig høyde på/plassering av en skorstein vil tas med i notatet, men en estetisk vurdering og diskusjon vil klart ligge utenfor vårt kompetanseområde. For å forstå en del begreper kan det være aktuelt å lese V.1 og V.2 før en leser notatet. I V.3 fremkommer en oversikt over de rapportene som er lagt til grunn for dette notatet. I V.3 er det gjort en oppsummering av de viktigste elementer som er viktig nettopp i denne sammenheng. (Subjektivt vurdert av CLAIRS, og ikke nødvendigvis komplett) CLAIRS Side 4

5 3. Gjennomgangen av rapportene Alle rapportene er lest først og fremst med vekt på å finne ut hvilke forutsetninger som er brukt i målinger og beregninger. Det kan være bilag/vedlegg til rapportene som ikke har vært tilgjengelig for CLAIRS. 3.1 Ulike bergningsmetoder i Norden Trondheim kommune har valgt å bruke både danske og svenske konsulenter til arbeidet. I de nordiske landene har arbeidet med vurderingen og beregning av luktspredning skjedd på litt ulik måte. Generelt er det svært lite i svensk regelverk som berører lukt, og det brukes ikke generelle grenseverdier i form av for eksempel immisjonsverdier for lukt til omgivelsene. Det stilles likevel krav, og ofte om utslipp av enkeltforbindelser. Det brukes også krav om luktfrekvens. Generelt anses det for en luktsjenanse når luktfrekvensen er større enn 1% av tiden. Dette er ikke regulert i lov eller forskrift. I Sverige har de lagt vekt på frekvens av luktopplevelse hos naboer. Altså, hvor ofte vil naboene kjenne lukt. Det har i Sverige også blitt gjort vurderinger, slik Norge og Danmark har gjort, med immisjonsverdier. I Danmark og Norge har spredningsberegningene vært gjort på lik måte frem til I Danmark reguleres virksomhetene etter gjeldene veiledning fra Miljøstyrelsen (nr4/1985). Til spredningsberegningene brukes datamodellen OML og det brukes samme værdata for hele Danmark. Norge fikk sin egen veileder i Den skiller seg fra den danske ved at en nå i beregningene bruker timemiddel og ikke minuttmiddel. En av grunnene til dette er at værdata kun finnes som timemiddel. I praksis vil det være liten forskjell på selve beregningene. Det som er viktig er at kravene i Norge nå ofte er 1ou E /m 3, som tilsvarer omtrent det gamle kravet på 5ou E /m 3. I alle rapporter som omhandler spredningsberegninger er det derfor viktig å henvise til hvilken retningslinje som brukes, noe det dessverre ofte slurves med. Med henvisning til rapportene som danner grunnlag for dette notatet: I rapporten til Rambøll/Force er det brukt de danske retningslinjene. "maksimal månedlig 99 prosent timefraktil av maksimalt minuttmiddel". ÅF/Tyrens har i den første rapporten (des 2009) brukt en beregning som ikke er beskrevet i noen retningslinjer. Det er brukt 98-persentilen med grenseverdi 5LE/m 3. og 99-persentilen med grenseverdi 2LE/m 3. I tillegg er det presentert maksimalverdier for immisjonen i bestemt punkter. CLAIRS Side 5

6 I rapportene fra Tyrens og ÅF våren 2012, presenteres dataen på "dansk form". Det fremkommer ikke tydelig om det er "maksimal månedlig 99-prosent timefraktil av maksimal minuttmiddel" eller om det er "årlig 99-prosent timefraktil av maksimal minuttmiddel". (se vedligg om timefraktil). Ved store variasjoner i været gjennom året kan dette være vesentlig. I Norge i dag brukes: "Maksimal månedlig 99-prosent timefraktil" 3.2. Ulike beregningsmodeller / datamodeller Det finnes en mengde ulike dataverktøy for å beregne luktspredning. En mer inngående oversikt er gitt i vedlegg (V.2 Om spredningsberegninger) OML-metoden Dette er en dansk modell. Modellen har sine svakheter ved bruk i Norge. Modellen forutsetter at et utslipp beveger seg i rett linje og at vind og temperatur og andre atmosfæriske forhold er lik i hele modellområdet. Kanaliseringseffekter som følge av terreng og endring av vindretning vil ikke bli tatt hensyn til. Noen korreksjoner for ruhet i terreng kan tas. Aermod-modellen Aermod modellen ligner litt på OML-modellen, men har en bedre korreksjon for terrengeffekter. Calpuff-modellen Calpuff har en helt annen type beregning enn OML og Aermod. Modellen tar hensyn til at værforholdene kan variere i hele måleområdet, og beregner selv effekter av terrenget. Billedlig sagt kan en si at OML og Aermod betrakter utslippet fra pipa, mens Calpuff følger utslippet rundt i terrenget. Alle modellene krever gode værdata. Med henvisning til rapportene som danner grunnlag for dette notatet: I rapporten fra RambøllForce i Danmark har en brukt OML-modellen. I rapportene fra ÅF/Tyrens, Sverge, har en brukt Aermod-modellen. ÅF/Tyrens sier at modellen ikke er god nok for det aktuelle terrenget. I begge deres rapporter er det beregnet lukt i terrenget i to skit (30 og 40 meter over havet) og ikke 2 meter over terrenget, som er det vanlige. Molab i Norge bruker for øvrig Calpuff. CLAIRS Side 6

7 3.3 Værdata Korrekte værdata er nødvendig for å få så riktige resultater som mulig. Værdataene bør være så nær utslipspunktet som mulig, og helst bør det legges inn værdata for ulike høyder. Med henvisning til rapportene som danner grunnlag for dette notatet: I rapporten fra Rambøll/Force er det ikke oppgitt hvilke værdata som er brukt. I rapportene fra ÅF/Tyrens er det brukt værdata fra egen værstasjon i en begrenset periode. (ca 2500 timer og ca 4400 timer) 3.4 Luktkilder Ved spredningsberegninger er det viktig at alle kilder er med i bergningene. Dette gjelder diffuse utslipp og utslipp som kun skjer i perioder. Store og små. Skal kilder utelates bør dette bemerkes og begrunnes. Med henvisning til rapportene som danner grunnlag for dette notatet: I rapporten fra Rambøll/Force er det tatt luktprøver rett etter scrubber og ikke i skorsteinene. I prinsippet skal ikke dette ha noe å si, fordi det er den samme luften som går ut av scrubberne som kommer inn i skorstein (opplyst av ÅF) Rambøll/Force har også gjort målinger på utslipp fra Bygg ved råtnetank, slamsilo og råtnetank. ÅF/Tyrens har gjort målinger fra skorsteinene råtnetank og fra ett lass med slam. Seinere (mai 2009) er også gjort målinger på gassforbrenningen. 3.5 Bruk av data fra luktmålingene For å få så riktig bilde av luktspredningen som mulig bør alle kilder være med i spredningsberegningen. Både luktkonsentrasjonen (i LE/m 3 eller ou E /m 3 ) og mengde luft (m 3 /h). Multiplisseringen av dissemålingene (konsentrasjon x mengde) gir luktfluksen (LE/s eller ou E /s), som brukes i bergningene. Med henvisning til rapportene som danner grunnlag for dette notatet: Rambøll/Force har i sin ene rapport fra 2007 tatt med flere kilder enn det som slipper ut gjennom skorsteinene. Alle kildene er tatt med i spredningsberegningen. ÅF/Tyrens har kun tatt med lukten som kommer ut av skorsteinene i sine spredningsberegninger. CLAIRS Side 7

8 ÅF/Tyrens har i sin første rapport lagt inn høyere luktfluks enn det som er målt. De har doblet i forhold til sin første måling, og femdoblet i forhold til sin andre måling) I ÅF/Tyrens andre spredningsrapport (2012) er luktfluksen redusert på bakgrunn av tester med fotooksidasjon og kullfilter. Likevel mer enn dobbelt av hva som fremkommer av den aktuelle testen. Det er verdt å merke seg at ÅF/Tyrens kun har gjort mengdemålinger ved ett tilfelle i mars Mengdene her er brukt seinere på året og dessuten i Drøfting av resultatene fra spredningsberegningene Her vil det bli lagt vekt på resultatene fra spredningsberegningene. Rambøll/Force har brukt en spredningsberegning som er kjent i Norge og som også var gjeldene i Norge på dette tidspunkt. Det er brukt en OML-modell i utregningene. Denne er lite egnet ved den aktuelle lokasjonen på grunn av terrenget på det aktuelle stedet. Det er usikkert hvilke værdata Rambøll/Force har brukt. Flere kilder enn bare lukt fra skorsteiner er medtatt i spredningsberegningene. Rambøll/Force tar kun for seg "dagens" situasjon og gjør ingen simuleringer for fremtidig løsninger. ÅF/Tyrens har kun tatt med lukt fra skorsteinene i sine bergninger. Andre luktkilder er dog tatt med i rapportens diskusjonsdel. Resultatene i den første rapporten er presentert i en slik form at det er vanskelig å sammenligne med det som er vanlig brukt i Norge (og Danmark). I den andre rapporten er dataene presentert på "dansk form". Det er likevel usikkert om dette er tilfelle, i og med det kun er værdata fra ca et halvt år. Måling av luftmengder er kun gjort ved ett tilfelle i 2009, og er brukt i spredningsberegning både i 2009 og Felles for alle tre spredningsberegningene er at de konkluderer med at "dagens" utslipp gir klare luktulemper hos en rekke naboer. Rambøll/Force sier også at lukt fra slamsilo og råtnetanker alene gir klare luktulemper for et stort område, ikke bare hos SMS. Nytt slamutlastingsbygg med ventilasjon og luktreduksjonsanlegg er ikke medtatt i rapporten. (Nytt høsten 2012) ÅF/Tyrens har sett på alternative høyder av skorstein, både der den står i dag og ett annet punkt. CLAIRS Side 8

9 Etter ÅFs mening bør skorsteinen ha følgende høyder: Første rapport(2009): Skorstein med nåværende plassering: Skorstein med ny plassering: Andre rapport(2012): Skorstein med nåværende plassering: Skorstein med ny plassering: Minst 90 meter Minst 30 meter Minst 60 meter Minst 20 meter De to rapportene fra ÅF/Tyrens bruker ulike luktkonsentrasjoner, ulike værdata og ulike krav, derav forskjellen. Grunnen til at skorsteinen i siste rapporten til ÅF/Tyrens er anbefalt å skulle være 60meter (pos 1), er at det i ett punkt er beregnet at luktbelastningen er høyere enn 5 LE/m 3. dette punktet er Våttahaugen. På Våttahaugen bor det ingen mennesker, og skal derfor etter norsk (og dansk) veiledning ikke ansees som nabo. Med dette som bakgrunn vil det derfor være tilstrekkelig med en høyde på 40 meter ved plassering av skorstein i posisjon 1. Dersom en skal bruke rapportene fra ÅF/Tyrens som grunnlag for en endelig beslutning for skorsteinshøyde og plassering, bør en ta hensyn til: - Datamodellen som er brukt er ikke god for det aktuelle terrenget - Værdata er mangelfulle - Høyere konsentrasjoner enn det som er målt er brukt i modellen. Dette kompenserer litt for usikkerheten i modellen/bergningene - Det er ikke gjort mengdemålinger siden Ikke alle utslipp er med i beregningene, selv om de er med i rapportens tekst - Våttahaugen regnes som en nabo På bakgrunn av målinger, skjønn og beregninger har ÅF/Tyrens kommet frem til de aktuelle høydene. Det må likevel være klart at dersom modelleringen og beregningene gir et helt korrekt bilde av situasjonen, så vil ikke anlegget være luktfritt: - Det ligger i beregningene at lukt kan kjennes i 1% avtiden (7 timer i uka) - Noen mennesker kjenner lukten tydeligere enn gjennomsnittet. - Og dessuten, det finnes andre kilder som ikke er med i beregningene. Det er usikkert hva som er den største usikkerheten i ÅF/Tyrens beregninger, enten værdata, at ikke alle kilder er medtatt eller modellens dårlige hensyntagende til det spesielle terrenget ved LARA. CLAIRS Side 9

10 CLAIRS' anbefaling: På bakgrunn av de målinger og beregninger som er gjort er det grunn til å tro at en skorstein på opptil 60 meter skal være tilstrekkelig når den plasseres der skorsteinene står i dag. De presenterte tallverdier både for inngående og utgående lukt, inklusive vurderinger av usikkerheter burde kunne tilsi dette. I dette forutsettes det at det installeres en mer effektiv rensemetode enn det som er tilfelle i dag. På grunn av at ikke alle kilder er med i beregningene, værdata er mangelfulle og at terrenget er spesielt, så ligger det likevel en liten usikkerhet i dette. Det bør også legges inn en vurdering om luktbelastningen ved anlegget har endret seg siden de siste målingene ble gjort i Dessuten bør det legges inn en vurdering om mulige fremtidige endringer som kan føre til endrede utslipp av lukt fra ulike prosesser. I møte med Andres Ellingsson, den , kom det fram at det er bestemt at skorstein skal stå i dagens posisjon. Vi forslår at det legges tilgrunn en skorstein på opptil 60 meter med samme plassering som i dag. Dersom videre undersøkelse (se under)viser at det er tilstrekkelig med en lavere skorstein, så kan dette eventuelt tas tilfølge. CLAIRS' anbefalinger til videre arbeid, i rekkefølge: - Fakkel. Kartlegg hvor mye og hvor ofte det slippes ut uforbrent gass. Vurder utbedring/bytte av fakkel. (obs EX-gass) - Kartlegg hvor ofte og hvor lenge det er lekkasjer/utslipp. Vurder tiltak for å redusere/begrense luktutslipp. (obs EX-gass) - Oppgradering/bytte av luktreduksjonen (ref Scrubbere) - Tildekking av transport av slam ut av anlegget (dersom det ikke er gjort) - Vurder om eksos fra forbrenningen av gass bør inn i skorstein. Deretter anbefaler vi følgende: - Nye målinger fra alle avkast og luktkilder på LARA, med tiltakene gjennomført som nevnt over. - Beregning av luktfluks fra transporter inn og ut - Nye spredningsberegninger medtatt alle kilder og utslipp - Bruk av Calpuff som modell for bedre håndtering av det spesielle terrenget Deretter, ny vurdering av skorsteinshøyde. CLAIRS Side 10

11 V. 1 Om begreper og begrepsavklaringer (fra "Veileder for luktutslipp, TA3019, 2013") Luktenheter (oue)/luktekvivalenter (LE) Siden lukt er en sansbar størrelse som er vanskelig å kvantifisere ved kjemisk analyse, er det nødvendig med en enhet som gjenspeiler den opplevde luktstyrken folk har av en lukt. Enheten kalles luktenheter/luktekvivalenter. 1 luktenhet/luktekvivalent er begge definert som når gjennomsnittet av befolkningen detekterer lukten, dvs. luktterskelen. Ut fra dette er det klart at enkelte personer kjenner lukt også under en konsentrasjon på 1 luktenhet. For å bestemme luktkonsentrasjonen til en luftprøve vil et utvalg av minst fire personer utføre kvalifisert sniffing av prøven. Prøven fortynnes først så mange ganger at ingen vil kunne kjenne lukt, og deretter økes gradvis styrken. Antall luktenheter/luktekvivalenter bestemmes ut fra ved hvor mange fortynninger av luktprøven som må foretas før de utvalgte detekterer lukt fra prøven. Det er nødvendig å kvalitetssikre luktesansen til personene som skal lukte på prøven. De må derfor testes på en kjemisk forbindelse med en kjent luktterskel. Måten personene som skal lukte på prøven er litt forskjellig for europeiske luktenheter og danske luktekvivalenter. I utvelgelsen etter europeisk standard er luktterskelen til butanol bestemt til 40 ppb. Det ideelle er derfor å kjenne butanol ved denne konsentrasjonen. Personer blir godtatt når de kjenner butanol innenfor intervallet ppb (parts per billion). De som lukter for godt eller for dårlig blir ikke kvalifiserte til å kunne bestemme luktstyrke. I følge dansk utvelgelse er luktterskelen til butanol definert som 50 ppb butanol, og i tillegg skal luktesansen til deltakerne testes på H 2 S. Som regel vil deltakere utvalgt i hht. europeisk standard, kunne være godkjent i hht. Dansk standard og motsatt. Men dersom det i et luktpanel er kandidater som er utvalgt i hht. europeisk standard, som alle lukter blant de beste som kan bli godkjent (mot grense mot å lukte for godt), ville disse ikke blitt godkjent i hht. dansk utvelgelse. Dette kan i ekstreme tilfeller føre til en faktorforskjell i analyseresultatene på 1,2. Det har i noen tilfeller vært vanlig å korrigere med denne faktoren når kravet og analysene har vært satt i henholdsvis luktekvivalenter og luktenheter. På grunn av at det som regel vil være svært liten forskjell, anbefaler vi at denne korrigeringsfaktor ikke benyttes. I henhold til Norsk Standard (NS-EN 13725) skal luktenheter benevnes som ou E (europeiske luktenheter). Luktkonsentrasjon Luktkonsentrasjonen i en gassprøve er den fortynningsfaktor som er nødvendig for at 50 prosent av befolkningen ikke skal detektere lukten i prøven. Luktkonsentrasjon angis i europeiske luktenheter per kubikkmeter (ou E /m 3 ). Luktterskel (1 oue) Luktterskelen er den konsentrasjonen en forbindelse har når gjennomsnittet av befolkningen kan detektere lukten, som da vil tilsvare 1 ou E. Den kjemisk målbare konsentrasjonen vil variere fra forbindelse til forbindelse. For eksempel trengs det svært lave konsentrasjoner av H 2 S for at gjennomsnittet av befolkningen skal detektere denne lukten, 0,5 ppb er luktterskelen til H 2 S, mens det er først ved 40 ppb at gjennomsnittet av befolkningen CLAIRS Side 11

12 detekterer butanol. Dvs. at luktterskelen til butanol er 40 ppb. Den tidligere måten å stille krav på, i ou E /m 3 som maksimal månedlig 99 prosent timefraktil som maksimalt minuttmiddel, kan tilnærmet sammenlignes med ou E. Dette på grunn av den tidligere frekvensen å rapportere lukt i er sammenlignbar med hvordan vi opplever lukten, siden den er detaljert ned på minuttnivå. En luktgrense som tidligere var vanlig å stille som krav, 5 ou E /m 3 som maksimal månedlig 99 prosent timefraktil av maksimalt minuttmiddel, er derfor sammenlignbar med 5 ou E, som er fem ganger luktterskelen. Ved dette nivået vil det for de fleste være gjenkjennbar lukt. I den nye måten å stille krav på vil dette være tilsvarende med 1 ou E /m 3 som maksimal månedlig 99 prosent timefraktil. Prosentil/fraktil Prosentil er et statistisk begrep som betegner et statistisk utvalg. Eksempel: 99 prosentil er den verdien hvor 99 prosent av verdiene ligger under, og 1 prosent ligger over. Dette tilsvarer 99 prosent fraktilen. Spredningsmodell En modell som kan beregne luktspredning til omgivelsene med hensyn på topografi, meteorologi og emisjonsdata. Timefraktil Timefraktil er et statistisk begrep som betegner et statistisk utvalg av timene. Eksempel: 99 prosent timefraktil er verdien hvor 99 prosent av timeverdiene ligger under, og 1 prosent ligger over. Som i praksis betyr at konsentrasjonskravet kun kan overskrides syv timer i måneden, når den er angitt som maksimal månedlig 99 % timefraktil. Betegner et statistisk utvalg. Figur. Visuell fremstilling av maksimal månedlig 99 prosent fraktil. Figuren over illustrerer immisjonskonsentrasjonene på timebasis (blå graf) over et år for en lokalitet i nærhet av en bedrift som slipper ut lukt. Forskjellige statistiske utvalg er vist, CLAIRS Side 12

13 deriblant 12 månedlige 99 prosent timefraktiler (rød strek), årlig 99 prosent timefraktil (grønn strek) og den maksimale månedlige 99 prosent timefraktil. Den maksimale månedlige 99 prosent timefraktilen blir i et spredningsplott immisjonsverdien for nettopp denne lokaliteten. Tabellen under viser sammenhengen mellom ulike enheter (LE/m 3 og ou E /m 3 ), midling (maksimal månedlig 99 prosent timefraktil av maksimalt minuttmiddel og maksimal månedlig 99 prosent timefraktil) og konsentrasjoner (1, 2, 5, 10 og 15), samt nye måter å stille immisjonskrav på. V.2 Om spredningsberegninger (Fra "Status for håndtering av lukt i noen europeiske land", TA2570, 2009) I tillegg til luktkonsentrasjonen pr tidsenhet, legges parametere som temperatur, bygningsinformasjon, topografi og meteorologiske data inn i modellen. Det lages et spredningsplott i en spredningsmodell. Spredningsmodellen vil gi luktkonsentrasjonen hos nærmeste naboer (luktimmisjon). Det finnes flere modelleringsverktøy til beregning av atmosfærisk spredning av luftforurensning. Noen eksempler er AERMOD og CALPUFF som benyttes og stilles til rådighet av myndighetene i USA. ADMS 3 benyttes i Storbritannia, DISPERSION21 i Sverige, og OML i Danmark. I Tyskland brukes AUSTAL2000. I Norge benytter NILU det egenutviklede verktøyet AirQUIS som inneholder moduler for beregning av atmosfærisk spredning. OML modellen er en atmosfærisk spredningsmodell, og kan benyttes til å beregne utbredelsen av luftforurensing opp til avstander på km fra kildene. OML er en tidsseriemodell, hvor en på grunnlag av et sett med historiske meteorologiske data beregner time for time konsentrasjonene i omgivelsene til kildene. Det gjøres en antagelse om at røykfanen utbrer seg i henhold til en gaussisk fordeling. Den grunnleggende midlingstiden er CLAIRS Side 13

14 1 time, men det er gitt retningslinjer for en omregningsfaktor for tilnærming til maksimal minuttmiddel per time. Denne omregningsfaktoren har begrenset gyldighet og det anbefales derfor at denne korreksjonen ikke lenger skal gjøres. OML tar normalt hensyn til meteorologiske data for et helt år, målt både på bakkenivå og oppover i atmosfæren målt med radiosonde. Dette gir data for flere høyder, som bedrer spredningsestimeringer av røykfanen. Normalt er det kun tilgjengelig tilstrekkelig med data fra større flyplasser. Da en er ute etter en maksimalverdi, vil dette i enkelte situasjoner være en mer sikker metode enn å benytte lokale data i begrensede høyder. Det er likevel en utfordring at bruk av radiosonder tillegges stadig mindre vekt innen meteorologien i Norge, da informasjon om sjikting i atmosfæren like gjerne hentes fra fly i ordinær trafikk. Disse målingene er dessverre mindre pålitelige i lave høyder. Det er mulig å bestille/beregne stedspesifikke MM5-modellerte værdata til OML. MM5 er en mesoskalamodell utviklet for å lage værprognoser og klimaprojeksjoner. Fordelen med MM5- modellerte værdata, er at spredningsberegningene ikke er prisgitt normalt mangelfulle lokale værdata. Ved lave vindhastigheter vil MM5 med sannsynlighet bedre forutsi riktig vindhastighet enn vindmålinger knyttet til flyplasser. MM5-data vil også ta hensyn til sjiktning i atmosfæren, hvilket data fra lokale værstasjoner normalt ikke vil kunne gi tilstrekkelig data til å gjøre. OML har noen svakheter ved bruk i Norge. Siden modellen er en røykfanemodell basert på gaussiskspredning og modellen forutsetter at et utslipp beveger seg i en rett linje og at vind og temperatur og andre atmosfæriske forhold er lik i hele modellområdet, så vil kausale effekter, som følge av endringer i vindretning eller terrengkanaliseringer ikke hensyntas. Det er lagt inn en enkel korreksjonsalgoritme for å simulere svært enkle terrengeffekter, hvilket er tilstrekkelig for det området modellen i utgangspunktet er laget for (Danmark). Bakkenære diffuse utslipp/arealutslipp beregnes det i praksis kun et sirkulært nedslagsfelt for. AERMOD er i likhet med OML en gaussisk røykfane spredningsmodell. Den har en del av de samme begrensingene som OML i forhold til kanaliseringseffekter og kausalitet, men har noe mer avanserte korreksjonsalgoritmer for terrengeffekter. Diffuse kilder beregnes mer detaljert enn i OML og det er mulig å legge inn noen flere typer kildekarakteristikker. Det er mulig å bestille/beregne stedspesifikke MM5-modellerte værdata til AERMOD. CALPUFF er en non-steady-state, gaussisk puff spredningsmodell *) og er av type helt forskjellig fra AERMOD og OML. Modellen åpner for at meteorologiske forhold kan variere over modellområdet, og kan selv beregne effekter av terreng og landskap på den lokale meteorologien. Dette åpner opp for at modellen i større grad hensyntar kausale(årsaksbestemte) effekter, og rent metodisk kan man si at modellen følger utslippet og ser hvordan det påvirkes av terreng og meteorologi. Dette er fordelaktig i komplekst terreng og i kystområder med mer komplekse meteorologimønstre. Billedlig sagt kan en si at der AERMOD og OML betrakter utslippet fra pipa, går CALPUFF istedenfor sammen med utslippet rundt i terrenget. Dette krever selvsagt også større kvalitet på terrengdataene. *) At modellen er Gaussisk betyr at konsentrasjonsfordelingen antas å være normalfordelt på tvers av vindretningen, både vertikalt og horisontalt. CLAIRS Side 14

15 V.3 Utdrag fra foreliggende rapporter Følgende rapporter ligger til grunn for dette notatet: (i datorekkefølge) V3.1 Luktreduktion på Ladehammeren's og Høvringen's Rensningsanlæg Rambøll DK, 23.jan 2007 V3.2 Luktmätningar vid Høvringen och Ladehammers reningsverk, mars 2009, ÅF, 17. apr 2009 V3.3 Delrapport 1 Möjlighter till reduktion av lukt från vattenreningsanläggningarne i Ladehammeren och Høvringen, ÅF, 29. apr 2009 V3.4 Luktmätningar vid Høvringen och Ladehammers reningsverk, maj 2009, ÅF, 1. jun 2009 V3.5 Sluttrapport. Utredning avseende möjligheter att minske luktemission från Ladehammerens och Høvringens avloppsreningsanläggningar, ÅF, 15. okt 2009 V3.6 Reningsverket Ladehammeren. Spridningsberäkning av luktande ämnen, ÅF, 10. des 2009 V3.7 Kommentarer til frågor, ÅF, 2. mai 2011 V3.8 E-post, Kompletteringer, ÅF, 3. mai 2011 V3.9 Vurdering av tilleggsrensing av avkastlufta ved LARA, CLAIRS/Lindum 30. mai 2011 V3.10 Kompletterande spridningsberäkningar, Tyréns, 13. apr V3.11 Kompletterande luktutredning Ladehammeren, ÅF, 24. apr CLAIRS Side 15

16 V3.1 Luktreduktion på Ladehammeren's og Høvringen's Rensningsanlæg Rambøll DK, 23.jan 2007 Fra Rambøll Danmark: Axel Sporon-Fiedler Fra Rambøll Trondheim: Jan Erlandsen Fra Force DK Arne Oxbøl (luktmålinger) CLAIRS har ikke hatt tilgang til rapporten fra Force. Deler av rapporten er dog nevn i Rambølls rapport. Det er ikke utrykkelig nevnt at det brukes: minuttmiddel på immisjonsberegningene. Her brukes danske luktkonsentrasjoner. (tilnærmet lik Europeiske) Konklusjon fra rapporten: - De målte emisjonsverdiene kan indikere at klagene er vel begrunnede. Immisjonen er beregnet til 5LE/m3 (dansk beregning og måling) - Sannsynlig årsak til lukt er råtnetank og slamsilo. Scrubberene kan kanskje gi noe bidrag. - Rambøll forslår installasjon av kullfiltre på slamsilo og på råtnetank. - Optimalisere drift av scrubbere Luktmålinger: Fra scrubber VE01: 440 LE/m 3, m 3 /h 2100 LE/s Fra scrubber VE02: 220 LE/m m 3 /h 1600 LE/s Vent. Råtne bygg 120 LE/m m 3 /h 100 LE/s Slamsilo LE/m 3 18 m 3 /h 300 LE/s Råtnetank LE/m 3 15 m 3 /h 2200 LE/s TOTALT m 3 /h 6300 LE/s Spredningsberegninger: Spredningsberegningene er utført av Force. CLAIRS har ikke hatt tilgang på rapporten fra Force, men ut fra kjenneskap til Force brukes her OML-modellen for spredningsberegningen. Hvilke værdata som er brukt er heller ikke kjent. Det brukes minuttmiddel i beregningen. Angående OML-modellen så gir denne modellen riktigst bilde av situasjonen når det er flatt terreng. Noe det ikke er ved LARA. Det er heller ikke kjent hvilke værdata som er lagt inn i modellen. Summerer man samtlige utslipp vil alle ligge over den "normale grenseverdien" på 5LE/m 3 hos naboene. (minuttmiddel) Den underliggende rapporten fra Force har ikke vært tilgjengelig. CLAIRS Side 16

17 V3.2 Luktmätningar vid Høvringen och Ladehammers reningsverk, mars 2009, ÅF, 17. apr 2009 Luktmålinger er utført etter EN Luktmålinger: Fra skorstein 1 37 LE/m 3, m 3 /h LE/s Fra skorstein LE/m 3, m 3 /h LE/s SUM Skorsteiner m 3 /h LE/s Råtnetank 74 LE/m 3 0 m 3 /h 0 LE/s Slamhåndtering LE/S *) Totalt m 3 /h LE/s *) Fullastet bil. Selve prosessen med fylling er ikke medtatt. CLAIRS Side 17

18 V3.3 Delrapport 1 Möjlighter till reduktion av lukt från vattenreningsanläggningarne i Ladehammeren och Høvringen, ÅF, 29. apr 2009 Ulrika Follin og Sten Åke Barr. Rapporten tar også for seg HØRA. (ikke vurdert i dette notatet) Her nevnes rapporten som ble laget av Rambøll i Det sies også at tiltak har vært gjort uten at det synes som det har hjulpet. (Hvilke tiltak??) - Kartlegging av ventilasjonsanlegget - Nabosamtaler - Luktmålinger Tre-stegs-scrubber: - Innløpstunnel - Utløpstunnel - Sandfang - Slamfortykker - Pasteurisering + tanker - Slamlager - Delstrøm fra slamsilo Ett-stegs scrubber: - Fra bassenger - Pumperom - Slamavvanning - Slamsilo i pasteuriseringen - Rom over slamlager Det mistenkes at også lukt kan komme ut fra kulvertsystemet i fjellet. Luften slippes ut via to skorsteiner. Hit føres også luft fra slamfyllingsbygg Ved fylling biler kommer lukt ut til omgivelsene. I enkelte tilfeller vil også lukt fra råtnekammer og tilstøtende håndtering kunne komme ut til omgivelsene. Noen naboer er mer berørt enn andre. SMS AS er en av de mest berørte. Skorstein ligger kort avstand fra luftinntaket til SMS. Luktmålinger, se den foregående rapport 17. april Ingen spredningsberegning her fremlagt. Konklusjon: God ventilasjon inne. Det kommer lite lukt fra prosessene, og også forholdsvis lite lukt ut gjennom skorsteinene. Skorsteinen er lav og kan derfor gi lukt hos naboer. Plassering er heller ikke optimal. Slamutlastningen vil ved lasting og utkjøring gi betydelig lukt til omgivelsene. CLAIRS Side 18

19 En rundtur i nabolaget så kjennes lukt fra renseanlegget, men det kjennes også lukt fra annen industri. Scubberne bør kunne kjøres mer optimalt. Sammenlignet med 15 svenske renseanlegg slippes det lite lukt ut fra LARA (LE/s). CLAIRS Side 19

20 V.3.4 Luktmätningar vid Høvringen och Ladehammers reningsverk, maj 2009, ÅF, 1. jun 2009 Luktmålinger er utført etter EN Det ser ut som de har brukt mengdemålinger (m 3 /h) fra sist gang de tok målinger. Luktmålinger: Fra skorstein LE/m 3, m 3 /h LE/s Fra skorstein LE/m 3, m 3 /h LE/s SUM Skorsteiner m 3 /h LE/s Råtnetank, vest 123 LE/m 3 0 m 3 /h 0 LE/s Gassforbrenning 226 LE/m m 3 /h 70 LE/s Slamhåndtering LE/s *) Totalt m 3 /h LE/s *) Fullastet bil. Selve prosessen med fylling er ikke medtatt. CLAIRS Side 20

21 V3.5 Sluttrapport. Utredning avseende möjligheter att minske luktemission från Ladehammerens och Høvringens avloppsreningsanläggningar, ÅF, 15. okt 2009 (se også Delrapport fra april 2009) Målet med ÅFs oppdrag Hvilke tiltak er mulige for å redusere luktutslipp Topografi/værforhold 32% av tiden kommer vinden fra sør og sørvest. I 21% av tiden fra øst til nordøst. Lokal topografi gir spesielle lokale vindforhold. Nærhet gjør også termikken spesiell. Luktmålinger Luktmålinger mars og mai 2009: (se egne også rapporter) All luft som går ut av scrubberne går ut i hver skorstein uten å bli tilsatt mer luft/lukt. Målingene etter scrubber skulle da tilsvare målingene i skorsteinen. Dette er ikke helt tilfelle. Lukt fra slam er svært usikker. De viser også store variasjoner fra de to målingene. Den totale luktfluksen fra målingen i mars 2009 er nesten 3 ganger så høy som målingen i mai Konklusjon Det er fire problem som påvirker luktspredning (nevnt i prioritert rekkefølge) 1. Luktutslipp fra renseanlegget 2. Luktutslipp fra slamtømming 3. Luktutslipp fra fakkel 4. Luktutslipp fra uttransport av slam ÅF mener at tiltak bør følge denne rekkefølgen. Konklusjon: - Det bør bygges en ny høyere skorstein med annen plassering - Slamanlegget bør bygges om (større bygg) - Luft fra slamhåndteringen kan tas inn i skorsteinen (ca 4000m 3 /h) - Fakkelen bør byttes ut til en med riktig dimensjoner - Slam bør dekkes til ved transport ut av anlegget - Det bør utføres spredningsberegninger, for optimal høyde på skorstein - Kan unngå rensing i det hele tatt, dersom skorsteinen blir høy nok Rapporten lister også opp mulige tiltak for å redusere luktutslipp: 1. Minske dannelsen av lukt a. Kjemikalidosering 2. Bedre rensing av avtrekksluften a. Biofilter b. Scrubber, optimalisering c. Bioscrubber d. Aktivt kull e. Ionisering CLAIRS Side 21

22 f. UV/Ozon- fotooksidasjon g. Forbrenning h. Konklusjon i. Optimalisere scrubberne ii. Aktivt kull 3. Bedre spredning på avkastluften a. Høyere skorstein, og eventuelt annen plassering 4. Konklusjon: bygg høyere skorstein 5. Ombygging slamhåndtering a. Større bygg (romme hele lastebilen) b. Forbedre avtrekket, spesielt ved tømming av silo. 6. Slamtransport. Tildekking av slam ved utkjøring 7. Maskering av lukt liten eller ingen effekt 8. Biogassproduksjon reparer eller bytt fakkel CLAIRS Side 22

23 V3.6 Reningsverket Ladehammeren. Spridningsberäkning av luktande ämnen, ÅF, 10. des 2009 Sammenfatning: Det er brukt værdata fra egen utplassert værstasjon i perioden 19. aug 2009 til 29 november 2009 (ca 2450 timer). Målestasjon på taket av silobygget. I en seinere rapport til været på Voll værstasjon også tas i betraktning. Tre alternativer er det laget modellering for: 0. Som i dag, nullalternativet 1. Skorstein på samme plass som i dag 2. Skorstein plassert på toppen av berget En har beregnet immisjonen for 26 ulike posisjoner i terrenget. Immisjonen er også beregnet for flere høyder på skorsteinsalternativene. Som modell er brukt Aermod. Man understeker at modellen ikke er optimal for det eksisterende terrenget. Det fremkommer ikke i rapporten om det i spredningsberegningene er brukt minuttmiddel eller timemiddel. I denne studien har en brukt 98-persentil og 5LE/m 3 som indikator (ikke vanlig i Norge) I noen tilfeller 99-persentil og 2 LE/m 3. (heller ikke vanlig) Luktutslippet fra skorsteinen har en satt til LE/s. Målt i mai: ca LE/s og i mars LE/s. (Dette er 82% høyere enn målingene fra mai 2009 og mer enn 5 ganger høyere enn målingene i mars 2019). I noen tilfeller har en også brukt LE/s På grunn av komplekst terreng er modellen beregnet for to skikt, ett på 30meter og ett på 40meter. Normalt måler en 2 meter over bakkenivå i hele det aktuelle terrenget. 0. Som i dag, nullalternativet Med LE/s som utslipp I 1 % av tiden vil følgende posisjoner ha høyere enn 5 LE/m 3 : 1, 3,4,5,6,7,8,9 (1 er SMS som har 22,4LE/m 3, resten ligger opptil 8,8LE/m 3 ) I 1 % av tiden vil følgende posisjoner ha høyere enn 1 LE/m 3 : Alle posisjoner bortsett fra pos 19 har høyere verdi. I 2 % av tiden vil følgende posisjoner ha høyere enn 5 LE/m 3 : 1, 5, 7 (1 er SMS som har 18,2LE/m 3, resten ligger opptil 5,8LE/m 3 ) 1. Skorstein på samme plass som i dag Med LE/s 30 meter skorstein: I 1 % av tiden vil følgende posisjoner ha høyere enn 5 LE/m 3 : 1,4,5 og 6 (1 er SMS som har 32,6LE/m 3, resten ligger opptil 13LE/m 3 ) I 1 % av tiden vil følgende posisjoner ha høyere enn 1 LE/m 3 : 1,3,4,5,69,10,11,12,21,22 og 26 CLAIRS Side 23

24 I 2 % av tiden vil følgende posisjoner ha høyere enn 5 LE/m 3 : 1,4,5 og 6 (1 er SMS som har 19,8LE/m 3, resten ligger opptil 8,9LE/m 3 ) Det vi ser ved økning av høyden til 30 meter, er at et mindre område er blitt berørt av lukt, men de som blir berørt kjenner mer lukt. 40 meter skorstein: I 1 % av tiden vil følgende posisjoner ha høyere enn 5 LE/m 3 : INGEN SMS har 2,6LE/m 3, det maksimale for dette punkt er 4,1 LE/m 3. I 1 % av tiden vil følgende posisjoner ha høyere enn 1 LE/m 3 : 1 og 5, med henholdsvis 2,6 og 1,1 LE/m meter skorstein: I 1 % av tiden vil følgende posisjoner ha høyere enn 5 LE/m 3 : INGEN SMS har 0,7LE/m 3, det maksimale for dette punkt er 1,8LE/m 3. I 1 % av tiden vil følgende posisjoner ha høyere enn 1 LE/m 3 : INGEN 50 meter skorstein med LE/s som utslipp: I 1 % av tiden vil følgende posisjoner ha høyere enn 5 LE/m 3 : INGEN SMS har 1,1LE/m 3, det maksimale for dette punkt er 2,6LE/m 3. I 1 % av tiden vil følgende posisjoner ha høyere enn 1 LE/m 3 : Bare pos 1 (SMS) med 1,1 LE/m 3. Det er også utredet skorsteiner på 60, 90, 110 og 130 meter Dette viser at en skorstein på 90meter så vil ingen maksimalverdier gå over 1LE/m 3 2. Skorstein plassert på toppen av berget Med LE/s 30 meter skorstein: I 1 % av tiden vil følgende posisjoner ha høyere enn 5 LE/m 3 : INGEN I 1 % av tiden vil følgende posisjoner ha høyere enn 1 LE/m 3 : INGEN Og ingen vil ha maksimalverdier gå over 1LE/m 3 Det er også utredet skorsteiner på 40, 50, 60 og 70 meter Dette viser bare marginale forskjeller fra en skorstein på 30 meter. ÅF konkluderer: Skorstein i posisjon 0: minst 90 meter høyde Skorstein i posisjon 1: minst 30 meter høyde CLAIRS Side 24

25 V3.7 Kommentarer til frågor, ÅF, 2. mai 2011 Den 19. april har Trondheim kommune sendt spørsmål til ÅF. I avsnitt kommer en svært viktig opplysning som ikke har fremkommet tidligere. Spredningsberegningene er gjort med timemiddel (ikke minuttmiddel) Samtidlig sies det at verdiene som fremkommer i rapporten av ikke er sammenlignbare med danske/norske gjeldende normer. Med de dansk/norske normene bør derfor: Skorstein i posisjon 0: minst 60 meter høyde (ikke 90m som tidligere nevnt i rapporten) Skorstein i posisjon 1: minst 30 meter høyde Om kullfilter som luktreduksjon: ÅF sier at et kullfilter ikke klarer luktreduksjon på 95% dersom lukten er på LE/m 3. Med de danske retningslinjene behøver en å rense luften med 97% for at skorsteinen som brukes i dag skal være tilfredsstillende. I følge ÅF finnes det ingen rensemetode i dag som er så effektiv ved lav luktutslipp, slik det er på LARA. Det er mulig å ha lavere skorsteiner enn det som er anbefalt, og likevel få et akseptabelt luktbilde. V3.8 E-post, Kompletteringer, ÅF 3. mai 2011 Her vises til et vedlegg. (usikkert hva vedlegget består av) Her åpner ÅF for å gjøre en modellering ut fra "dansk veileder". ÅF vil også undersøke muligheten for en test med kullfilter. CLAIRS Side 25

26 V3.9 Vurdering av tilleggsrensing av avkastlufta ved LARA, CLAIRS/Lindum 30. mai 2011 Denne vurderingen er gjennomført på bakgrunn i diskusjonen mellom Trondheim og ÅF, om kullfilter er godt nok. Vurderingene som er gjort med hensyn på mulige rensetiltak, er utført på bakgrunn av tilgjengelige rapporter fra ÅF. (På dette tidspunkt er ombygging av slamutlastningen i gangsatt.) Hovedkonklusjoner: CLAIRS mener at kullfilter er godt nok, og at tester bør gjøres Fakkel og utslipp fra råtnetanker bør overvåkes og tiltak vurderes. CLAIRS har ikke gjort vurderinger når det gjelder skorsteiner. CLAIRS Side 26

27 V3.10 Kompletterande spridningsberäkningar, Tyréns, 13. apr Denne spredningsberegningen har stort sett samme utgangspunkt som ÅF sin utredning av desember Samme modell brukes: Aermod Værdata tar for seg lokalt vær i en litt lengre periode enn tidligere. (ca4400 timer) Beregningen presenteres må som maksimal 99 persentil av minuttmiddel (danske retningslinjer) Luktutslippet: LE/s (ikke LE/s som ÅF brukte i tidligere beregning) Konklusjon: Dagens løsning gir klart luktulemper for mange naboer. Og er over de grenser en i Norge i dag vill ha brukt. Ved å sette en skorstein på 40 meter i dagens skorsteinsposisjon er alle posisjoner, bortsett fra toppen av Våttahaug innen for grenseverdien på 5LE/m 3. For at Våttahaugen skal komme under 5LE/m 3 må høyden i posisjon 1 være 60meter. Med en skorstein på 15 meter i ny posisjon, vil også alle punktene være innenfor 5 LE/m 3, dog med Våttahaug på 4,9LE/m 3. På grunn av topografien i området er usikkerheten i beregningene større enn normalt. CLAIRS Side 27

28 V3.11 Kompletterande luktutredning Ladehammeren, ÅF 24. apr Denne rapporten er skrevet etter at det er gjort test av fotooksidasjon + kullfilter på en delstrøm, som normalt går igjennom tre-trinnsscrubber. Resultatet fra testen viser et utslipp på under 100LE/m 3 uansett konsentrasjon inn. (innkonsentrasjonen varierer fra 240 til LE/m 3 med snitt på ca LE/s) Det er gjort målinger også fra begge skorsteinen på tre nye tidspunkt Fra skorstein 1: LE/m 3, snitt 160 LE/m 3 Fra skorstein 2: LE/m 3, snitt LE/m 3 Dette gir et samlet utslipp på LE/s. I de nye beregningene som er gjort (se Tyrens rapport) er det brukt 4.200LE/s som utslipp fra skorstein. Pilotforsøket viser med samme rensing som under forsøket at det vil slippes ut ca LE/s. For øvrig viser ÅF til Tyrens rapport, men uten å nevne de nye forutsetningene spesifikt. CLAIRS Side 28