I Fiskeraksjonens visjon inngår følgende økologiske prinsipper [ se referanser 1., 2., 3., 4., 7., 10.].
|
|
- Ansgar Andersson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fiskeraksjonen for Surna Den naturlige elva. Tilgangen på den atlantiske laksen minsker dramatisk i Surna, se Figur 1. På bakgrunn av dette ble gruppen Fiskeraksjonen for Surna dannet. Gruppens mål er å få en levende Surna med laks tilbake. Gruppen er uavhengig og arbeider for allmennhetens interesse. For å ha et klart mål med Surnas restaurering, samt å kunne sette inn observasjoner, undersøkelser og andre uttalelser i en klar sammenheng, har gruppen antatt et helhetlig økologisk grunnsyn på Surnas nedslagsfelt. Økologiske prinsipper. I Fiskeraksjonens visjon inngår følgende økologiske prinsipper [ se referanser 1., 2., 3., 4., 7., 10.]. 1. Tilgangen på laks og andre arter i elva gjenspeiler Surnas helse. Vi kan ikke observere arter i Surna isolert fra hverandre. Egenskaper som helse, produktivitet og biologisk mangfold av for eksempel laks gjenspeiler de forholdene som arter møter i sin livssyklus i Surna. Disse egenskapene skapes av naturlige prosesser som er relatert til geologi, hydrologi og naturlig utvalg. Endrer vi laksens naturlige habitat, skaper vi forutsetning for andre arter. Økologsk forvaltning innebærer at naturlige prosesser tillates å virke i dalføret. 2. Økosystemer kan rangordnes i flere undersystem. Et økosystem kan deles inn i flere mindre økosystem som i sin tur kan deles inn i enda mindre. Laks kan være en del av et større økosystem, men krever også en spesiell type økosystem. Den lever også i flere system eller livsgrunnlag som finnes i elv, fjord og hav. Laksen må forberede seg i ett økologisk system for å overleve i det neste. Den vet ikke hva som kreves i neste og individene har derfor ulike egenskaper innen populasjonen. I økologisk forvaltning inngår det å støtte biologisk mangfold. 3. Naturlige økosystem er dynamiske, følsomme og under utvikling. Et økosystem er under stadig utvikling på grunn av varierende forhold i dets omgivelser. Det går derfor ikke an å observere Surna i en begrenset tid eller tilfeldig. Hvis det skjer, kan forhastede slutninger bli tatt. Vi kan for eksempel ikke observere en lav vannstand som laksen synes å foretrekke uten å betrakte at det habitatet blir skapt ved høy vannstand. Økologisk forvaltning innebærer å omfavne forandring og variasjon og erkjenne disse som nødvendige for biologisk mangfold og arters eksistens i Surna.
2 Vekslende forhold i Surna hjelper laksen med å overleve. Ulike vannstander, høy og lav flytter fisken og trener den for neste fase i livet. Demmer vi opp Surna forenkles elva og laksens variasjon i livssyklus går tapt. Et klekkeri forsøker å isolere lakseungene fra et skadet habitat, men det isolerer også laksen fra det økosystemet som skaper individer med ulike egenskaper. Å bruke samme habitat over år er nedlagt i laksens gener. Informasjon overleveres fra en generasjon til neste. Det genetiske mangfoldet avtar alt ettersom laksen tilpasser seg til klekkeriets habitat. Det fins da ingen genetisk mulighet for biologisk mangfold og fisken dør i fjord og hav. Et klekkeri kan være bra i de første årene, men etter noen generasjoner tas det mer stamfisk ut av elva enn man får igjen. En laks er et dyr og ingen plante. Vi skulle aldre ha krevd at en utrent skiløper skal gå femmila i Holmenkollen. På samme måte kan ikke laksen overleve i havet uten at Surna utvikler laksens genetiske mangfold til et biologiskt. 4. Menneskelig aktivitet endrer økosystemene. Surna påvirkes av menneskelig aktivitet somforeksempel kraftproduksjon. Den menneskelige aktiviteten kan likevel forvaltes slik at den imøtekommer elvas behov. Økologisk elveforvaltning innlemmer at mennesker lever langs elva og at Surna som naturlig elv skal veies opp mot økonomisk aktivitet i dalføret. Økologisk forvaltning ivaretar aspekter som moral og kultur og det å overlevere en levende Surna til våre etterkommere. Bakgrunn for Fiskeraksjonens visjon Laksen er en indikator for mange arter i dalføret, elva, fjorden og havet [10.] Normalt opplever laksen en tiårssyklus av tilvekst, men den stadige nedgangen i hver syklus er et resultat av menneskelig aktivitet. Typisk for en elv som mister sin produktive evne er at tilgangen på laks svinger fra år til år, og at populasjonene blir fragmenterte langs elva for så å forsvinne. Figur 1 viser fangst av laks og sjøørret i Surna. Der er enkelt å dra en strek og anta når det er slutt på laksen i Surna. Produksjonen av sjøørret har allerede kollapset. En hver fase i laksens livshistorie er en forberedelse for neste. Forhold som predatorer, temperatur og mat varierer i fjord og hav, og ulike egenskaper kreves over år for å overleve som art. Laksen har løst dette gjennom genetisk variasjon. En del individer har forutsetning for å vokse fortere, andre gjennom å være mindre aktive, mer aggressive og kan velge ulike tidspunkt for å forlate elva. Disse egenskapene utvikles av Surna og laksen har slik større sjanse for å overleve som art. Når en elv reguleres blir laksens habitat forenklet, og laksen får en for lik populasjon noe som gjør variasjonen i laksestammen for svak, noe som igjen påvirker overlevelsen av arten. Varierende forhold i havet er en viktig faktor for hvor mye laks som kommer tilbake, men elvas utvikling av laksens genetiske mangfold er vesentlig for at laksen skal overleve i havet. Vår visjon er derfor basert på økologiske prinsipper der laksens hele livshistorie betraktes. Vi kan vende den negative trenden av laks som vandrer tilbake til elva gjennom å gjenskape Surna med dens biologiske mangfold. Elvas helse beror på tidspunkt og størrelsen på prosesser som
3 variasjon av vannstand, basisvannstand, temperatur, sedimenttransport med mer. Disse prosessene styrer og kobler sammen en elvs mangfold og produktivitet. Det som utmerker seg for en frisk elv er koblingen mellom elv, kantsonen og grunnvannet. Biologisk mangfold og produktivitet kan gjenskapes i Surna ved å rydde unna hinder for naturlige prosesser. Målet er en levende Surna slik at laksen overlever alle faser i sitt liv. Viktige faktorer i Surna [6.] 1. Laksen må tillates å nå sitt naturlige habitat der den kan reprodusere seg og utvikles. Ved besiktigelse bedømtes Surna til å ha tre ulike habitat for laksen [5.]. Elva nedenfor stasjonen, den regulerte delen ovenfor kraftverket, og i prinsippet det uskadde habitatet i Sunna med Lomunda og Tiåa. Det er fundamentalt at laksen når sine oppvekstplasser i det uskadde habitatet. Det største hindret er den mest regulerte strekningen mellom kraftverket og Folla. 2. Vanntemperaturen i Surna styrer arters utvikling og overlevelse. Lakseungene gjemmer seg blant steiner og grus, og ved temperatur under 7 C stopper tilveksten opp. Ved 9 C begynner de å bli noe aktive, og lakseungene har sin optimale tilvekst ved C. Tilveksten avtar ved 20 C, stopper opp ved 23 C og ved 27 C flykter lakseugene for å finne kaldere vann. De kan overleve 1 døgn ved 27 C men dør umiddelbart ved 32 C. Av temperaturdataene ser en at laksen og livet i Surna nedenfor kraftverket har tapt en stor del av sin tilvekstperiode på grunn av for kaldt vann. 3. Et godt habitat går til grunne ved lav vannføring og gjenskapes ved høy vannstand. Ved regulering dempes forekomsten av høy vannstand, og gjenskaping av habitat begrenses. Det bør tillates høy vannstand for å skape nytt habitat og for å spyle ut restprodukter. 4. Statkraft kjører Trollheim kraftverk utenfor konsesjonen [9.]. Det innebærer at de bryter konsesjonsvilkårene og bruker mer vann enn tillatt. Vi viser til det første avsnittet i dokumentet for Trollheimen kraftverks konsesjon: Gjennom konsesjonen til regulanten har det offentlige hjemler til å pålegge konsesjonæren å utføre kompenserende tiltak mot den negative effekten reguleringen har på vassdragsnaturen.. Vi viser også til komitèinnstillingen for konsesjonen: Komiteen går ut fra at kraftverket vil søke å gjøre det som er mulig for å regulere vannføringen i Surna slik at fiskeriinteressene ikke blir skadelidende.. Videre står det i 11.d i Reguleringsbestemmelser for statsregulering av Folla- Vindølavassdragene m.v., kgl. Resolusjon 21. desember 1962 : I den utstrekning vedkommende departement finner det nødvendig og gjennomførbart, plikter Trollheim
4 kraftverk å bekoste: Opprensking og regulering av elveløp for å lette fiskens oppgang på lakseførende deler ovenfor kraftverkets utløpskanal.. Statkraftsverkene løste kravene i konsesjonen ved i 25 middeldøgn å tappe 43m³/s vann som overløp i Folla, ca 10 % av det tilgjengelige vannet. Dette vannet er vesentlig ettersom det fantes bra med laks i Surna i de 30 årene som Statkraftsverkene regulerte Trollheim kraftverk. Statkraft tapper nå ned Follsjø om våren slik at de overløpene i Folla som Statkraftverkene skapte knapt finnes. Konklusjon: Med konsesjonen som grunnlag anser vi at Statkraft bruker mer vann enn konsesjonen tillater og at Statkraft regulerer Trollheimen kraftverk i strid med konsesjonen. Dette er anket hos NVE og skal betraktes når minstevannføringen beregnes ovenfor kraftverket. Disse 10% med vann er ikke viktig for landets kraftproduksjon, men livsviktig for laks og ørret i Surna. Vannet ble en bonus for Statkraft, dvs. de tar ut et overskudd som ikke finnes i konsesjonsvilkårene mens laksen dør i Surna. En regulant skal bruke sitt skjønn slik at en bærekraftig populasjon av laks bevares i det Nasjonale laksevassdraget Surna! En betraktning Man kan se på Surna som et system der energi som elektrisitet og biomasse produseres. Optimerer man elva for den ene typen av energi så forsvinner den andre, det finnes intet perpetuum mobile. Av det følger at vi aldri kan få tilbake all laks uten å stenge kraftverket. I dag er Surna optimalisert for kraftproduksjon og laksen forsvinner. Samtidig tror vi på naturens uutgrunnelige evne til å gjenskape seg. Gi Surna en sjanse, så kommer den naturlige elva tilbake. Hovedspørsmålet er hvor mye mindre produksjon av elektrisitet som behøves for at laksen skal overleve. Vi anser at ca 10% er nok; det vannet som Statkraft bruker uten tillatelse!
5 Kg Fangst av laks og ørret i Surna År Figur 1. Fangst av laks(rosa) og ørret(blå) i Surna. Året 2010 inneholdt rømt oppdrettslaks, men tendensen er klar. Ørreten er borte.
6 Referanser 1. Stanford, J. V., et. al., A General Protocol for Restoration of Regulated Rivers, Regulated Rivers: Research & Management, vol. 12, , Independent Scientific Group (ISG), Return to the river: restoration of salmonid fishes in the Columbia River ecosystem 2000., Northwest Power Planning Council, Portland, Oregon. 3. National Research Council (NRC) Upstream: Salmon and society in the Pacific Northwest. National Academy Press, Washington, D.C., 452 p., ISBN Fiskeraksjonen for Surna, Den naturlige Elva 1 och 2, Et konsept for å bevare laksen i Surna, Jan Sundqvist 5. Jack Stanford, Befaring Jack Stanford - Notes from Surnaelva for Jan Sundqvist, Fiskaraksjonen for Surna, Bakgrunn for revisjon av Trollheim kraftverks konsesjon og nye vilkår for 2012, Jan Sundqvist, Independent Scientific Advisory Board NPPC, A Review of Strategies Recovering Tributary Habitat, ISAB The Federal Interagency Stream Restoration Working Group, Stream Corridor Restoration Principles Processes and Practices, October 1998 rev August Konsesjon og Reguleringsbestemmelser for Trollheimen Kraftverk, NVE-Statkraftverkene. 10. Derek Mills, The Ocean Life of Atlantic Salmon, 2000, ISBN
En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon.
En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. 1. Innledning. Statkraft har i søknaden for Aggregat 2 tatt seg tid til å forbedre inntrykket i fra revisjonsdokumentet ved å
DetaljerEt forslag for å redde laksen i Surna
Fiskeraksjonen for Dokumenttyp / Document type Klassificering / Classification Forfatter / Author Oversatt og gransket av Dok nr / Doc no Rev Sundqvist Jan Lund Kjell U, Tellesbø Ola 07 0 Bifalt av / Approved
DetaljerEn første kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon.
Page1 En første kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. 1. Innledning. Statkraft har i søknaden for Aggregat 2 tatt seg tid til å forbedre inntrykket i fra revisjonsdokumentet
DetaljerFISKERAKSJONENs vurdering av Statkrafts forslag til minstevannføring i Övre Surna, Rinna og Bulu.
FISKERAKSJONENs vurdering av Statkrafts forslag til minstevannføring i Övre Surna, Rinna og Bulu. Ledende elveøkologer har som regel at minstevannføring skal ta utgangspunkt i middelvannføring (volumet
DetaljerHvorfor minstevannføring? NVE Middelthunsgate 29 Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo. NVE Arkiv: 112.Z
NVE Middelthunsgate 29 Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo NVE 20080303886-47 Arkiv: 112.Z Vår dato 20.05.2017 Vår ref: Kjell Ulf Lund, Tellesbø, 6650 Surnadal Kopi: Surnadal og Rindal kommuner, Surnadal
DetaljerSVAR PÅ HØRING ANGÅENDE STATKRAFTS SØKNAD OM AGGREGAT 2 I TROLLHEIM KRAFTSTASJON
Fiskeraksjonen for Surna Norges Vassdrags og Energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Vår dato: 25.05 2016 Deres ref.: 201495940-9 Deres arkiv: 312 SVAR PÅ HØRING ANGÅENDE
DetaljerFiskeraksjonen for Surna
Fiskeraksjonen for Surna Rubrik/Label Dokumenttype / Document type Klassifisering / Classification Revisjon Folla-Vindølareguleringen Høring revisjonsdokument Åpen FollFollaFollaVVinVindölaregulering en
DetaljerGenetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk
Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011 Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse
DetaljerHvordan kan vi få mer laks i Surna?
1 Den naturlige elva Hvordan kan vi få mer laks i Surna? Av Jan Sundqvist There is a phenomenal resiliency in the mechanism of the earth. A river or lake is almost nedver dead. If you give it the slightest
DetaljerHøring Revisjon Folla Vindølareguleringen
Fiskeraksjonen for Surna Foto: Lars Jostein Tellesbø Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen 2014-07-21 Forord: Fiskeraksjonen vil med dette takke alle bidragsytere for gode og meningsfylte innlegg
DetaljerVedtak om revisjon av konsesjonsvilkår for Skjomenvassdragene i Narvik kommune, Nordland
Statkraft Energi AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO Vår dato: 07.01.2016 Vår ref.: 201403450-4 Arkiv: 315-173.Z Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Marthe Cecilie Pramli 22959223/mcpr@nve.no Vedtak
DetaljerBedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering?
Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering? Atle Harby, SINTEF Energiforskning 1 Vannføring og miljøforhold miljøforhold vannføring 2 Foto: Arne Jensen, NINA 3 4 5 Vannføring og miljøforhold
DetaljerNVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bjerka Høringsdokument Bjerka-Plurareguleringen i Rana og Hemnes kommune
Bjerka Bygdefeskarlag Ved leder Terje Ånonli Breivikveen 23 8643 Bjerka NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bjerka 12.05 2017 Høringsdokument Bjerka-Plurareguleringen i Rana og Hemnes kommune Bjerka
DetaljerKRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow
KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert
DetaljerGenetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks
Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Céleste Jacq, Jørgen Ødegård, Hans B. Bentsen og Bjarne Gjerde Havforskermøtet 2011 Trondheim Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk
DetaljerFenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks
Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks Foto: Gunnel Østborg, NINA Morfologiske karakterer Bakgrunn Stor variasjon i ytre morfologiske karakterer mellom de fire villakspopulasjonene Bjoreio,
DetaljerDokka-Etna (Nordre Land)
Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt
DetaljerUtbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning
Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å
DetaljerÅrsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING Gytegrus 60 tonn. KEF Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.
Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING 2017-18 KEF 2018. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. Gytegrus 60 tonn Årsrapport Året har vært av det svært rolige slaget, men det er stille før stormen.
DetaljerFornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker
1 2 Tverrfaglighet i samfunnsutviklingen Fokus på utnyttelse Fokus på vern Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker 3 Modernisering av forvaltningsverktøyet Gamle konsesjoner uten minstevannføring og med
DetaljerKunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)
Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no
DetaljerDET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Endrede manøvreringsbestemmelser for Laudal kraftverk, Marnardal kommune
DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200701661 10/403-3 SEPT2013 Endrede manøvreringsbestemmelser for
DetaljerBilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et
Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et manøvreringsreglement som tilfredsstiller alle brukerinteressene
DetaljerVänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?
Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi Muligheter Erfaringer Eksempler
DetaljerGenetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.
Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Svåsand Bakgrunn Norge er verdens største produsent av atlantisk
DetaljerSituasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge
Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert
DetaljerRettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald
Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av lakseoppdrett Akvakulturloven «bærekraftig utvikling» 1,
DetaljerInnspillskonferanse: Har WFD bidratt til. å beskytte. vannmiljøet? 16. jan 2019 Arnodd Håpnes Samarbeidsrådet for naturvernsaker
Innspillskonferanse: Har WFD bidratt til å beskytte vannmiljøet? 16. jan 2019 Arnodd Håpnes Samarbeidsrådet for naturvernsaker Mange påvirkere Vannforvaltningsplanene vedtatt av Kongen i statsråd i juni
DetaljerStorørret; Hva, hvor og hvorfor?
Storørret; Hva, hvor og hvorfor? Av Morten Kraabøl Energi / Seksjon for naturressurser HVA er storørret? Med storørret menes en selvreproduserende stamme med regulær forekomst av fiskespisende individer
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7
DetaljerUTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 26.09.2016 2016/3109-33144/2016 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 11.10.2016 UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED
DetaljerDrift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva
Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune
DetaljerFerskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane
VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom fisk høsten 1989 Avgitt Vetlefjorden Grunneigarlag 12. mai 2010 VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering
DetaljerHvorfor er Numedalslågen blitt så bra og hvorfor bommer VRL med sine beregninger?
1894 1899 1904 1909 1914 1919 1924 1929 1934 1939 1944 1949 1954 1959 1964 1969 1974 1979 1984 1989 1994 1999 2004 2009 2014 Hvorfor er Numedalslågen blitt så bra og hvorfor bommer VRL med sine beregninger?
DetaljerVerdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU
Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Fangstall og utvikling. Elvefiske, sjøfiske Verdien av elvefisket Trusler Villaksen og
DetaljerGenetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering
Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Sten Karlsson Storørreten en glemt nasjonalskatt, Lillehammer 23-24 november 216 Viktige momenter ved utsetting
DetaljerGenbankbasert Kultivering
Genbankbasert Kultivering Sten Karlsson, Ola Ugedal, Arne Jensen NINA, Trondheim Håvard Lo, Espen Holthe, Bjørn Bjøru, Veterinærinstituttet, Trondheim Rune Limstand, Tor Næss, Monika Klungervik, Daniela
DetaljerHøringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina
Kvinesdal JFF 4480 Kvinesdal e-post: ol-aase2online.no Kvinesdal 01.06.2016 NVE-konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina Vilkårsrevisjon
DetaljerRetningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår
Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår Vassdragsseminaret 2010 Carsten S. Jensen Hensikt Støtte for aktørene i revisjonsprosessen (kravstillere, konsesjonær og NVE) Bidra til klare, relevante
DetaljerNumedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet
Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk
DetaljerSamarbeid for bedre vassdragsforvaltning. Torbjørn Forseth & Atle Harby
Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning Torbjørn Forseth & Atle Harby Norge i endring. Vannkraftens pionertid vi bygger landet Miljø var ikke et tema Den store vannkraftepoken vi bygger velferd Miljøbevegelsen
DetaljerNotat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014
Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet
DetaljerSjøørretens hemmelige liv. Vandringsatferd og livshistoriestrategi. Jan Grimsrud Davidsen Forsker
Sjøørretens hemmelige liv Vandringsatferd og livshistoriestrategi Jan Grimsrud Davidsen Forsker Foredragets innhold Lidt bakgrunn for våre prosjekter Presentasjon av to prosjekter Sjøørret i anadrom strekning
DetaljerMiljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no
Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-
DetaljerLivshistorie. Elv Hav.
Livshistorie Elv Hav Tana laksens livssyklus Tana er en av få gjenværende store elvesystem hvor det ennå eksister flere store bestander av Atlantisk laks (Niemelä et al. 2006; Vähä et al. 2007) Stor variasjon
DetaljerBehov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21
SINTEF Energi AS Postadresse: Postboks 4761 Sluppen 7465 Trondheim Notat Behov for vannslipp i øvre og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Sentralbord: 73597200 Telefaks: 73597250 energy.research@sintef.no
DetaljerStatkrafts. reguleringer. bærekraftsprinsipper og miljøtilstand i gamle. 10. Mars 2010 Vegard Pettersen
Statkrafts bærekraftsprinsipper og miljøtilstand i gamle reguleringer 10. Mars 2010 Vegard Pettersen VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 90% 264 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6
DetaljerPåvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks
Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet
DetaljerEffektkjøring og miljø
Effektkjøring og miljø Svært god kunnskap om virkninger i elver Endringene i vannstand overskrider det som skjer naturlig i ei elv Effektkjøring er alltid en tilleggsbelastning for elveøkosystemet i et
DetaljerNINA-timen Hardangerfjordseminaret 5. mai Norunn S. Myklebust, Ingeborg P. Helland og Geir H. Bolstad
NINA-timen Hardangerfjordseminaret 5. mai 2017 Norunn S. Myklebust, Ingeborg P. Helland og Geir H. Bolstad NINA Ikke-statlig (stiftelse) 250 ansatte 360 Mkr i omsetning Forskning, overvåking, kartlegging,
DetaljerAgder Energi Produksjon - endring av konsesjonsvilkår for Laudal kraftverk i Mandalsvassdraget
OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET STATSRÅD Ola Borten Moe KONGELIG RESOLUSJON Agder Energi Produksjon - endring av konsesjonsvilkår for Laudal kraftverk i Mandalsvassdraget Kongelig resolusjon av (Foredratt
Detaljerev j s on av konsesj ilkå onsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE
R i j k j ilkå Revisjon av konsesjonsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE Status pr. idag NVE har satt i gang eller mottatt krav om revisjon i en rekke vassdrag: Hol, Tokke/Vinje, Aura, Røssåga, Altevatn, Rana,
DetaljerSaksframlegg. Svar på høring - revisjonsdokument for regulering av Savalen - Fundinmagasinet og for delvis overføring av Glomma til Rendalen
Sektor for samfunnsutvikling / Landbruk Vår ref.: 2017/1194-4475/2019 Saksbehandler: Jesper Engel Arkiv: S05 Dato: 09.05.2019 Saksframlegg Svar på høring - revisjonsdokument for regulering av Savalen -
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Årdalsprosjektet - terskelbygging i Årdalsvassdraget Årdal 8.april 2013 Innhold Prsentasjon av NVE og TBM Konsesjonen av 19. november 1948 IK-vassdrag 5 Saksbehandling
DetaljerNumedalslågen informasjon om celleterskler
Numedalslågen informasjon om celleterskler 16/9 2009 1 NUMEDALS LAUGENS Numedalslågen fra vidde til hav 2 NUMEDALS LAUGENS Numedalsvassdraget 350 km langt vassdrag 3 reguleringskonsesjoner Nedbørsfelt:
DetaljerUni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi
Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi BT bilde Uni Research Miljø: Gruppe LFI (laboratorium
DetaljerSTATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth
STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet
DetaljerGytefiskregistrering i Skjoma i 2007
Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien
DetaljerHøring Revisjon Folla Vindølareguleringen
Fiskeraksjonen for Surna Foto: Lars Jostein Tellesbø Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen 2014-07-21 Forord: Fiskeraksjonen vil med dette takke alle bidragsytere for gode og meningsfylte innlegg i
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Svensk-norsk workshop om hydromorfologi 10.12.2015 Om NVE NVE er et direktorat underlagt Olje- og energidepartementet med ansvar for å forvalte landets vann- og energiressurser
DetaljerFAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth
FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Årlig statusvurdering basert på Innsig av laks til Norge og regioner overlevelse i havet Oppnåelse av gytebestandsmål
Detaljeromtanke Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva er det optimale fra et økologisk synspunkt?
Vann er grunnlaget for liv, å bygge gode leveområder krever omtanke Jonathan E. Colman Sentrale spørsmål/utfordringer Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva
DetaljerPrioriterte miljøtema
Prioritet Nr. Navn 1 025-026 Vassdrags: Sira- og Kvinavassdraget med nedslagsfelt Konsesjon i vassdraget Prioritert (+påvirket) vassdragsavsnitt i vannområde Prioriterte miljøtema Flere Begge vassdraga
DetaljerVideoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007
Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim
DetaljerKonsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill
NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Tett på en Kraftfull Natur Kritiske forhold og Klassiske problemstillinger Norsk vannkraft «Den mest miljøvennlige energien» «Vi er løsningen på klimaproblemet» «vi
DetaljerEffekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet
Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø
DetaljerLaksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen
Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver
DetaljerNasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet
Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om
DetaljerStatus og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det
Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Det skal satses på havbruk, men 1 STATUS NORSK HAVRBRUK Ingen vekst, superprofitt og på vei inn i
DetaljerDokumentasjon på konsekvenser av dagens vannføring i Heddøla
Notodden Jeger og Fisk Notodden 10.12.2018 Fiskeutvalget NVE Konsesjonssaker Frank Jørgensen SAK 201104735 Innspill til konsesjonssak, Hjartdøla revisjon av vilkår Dokumentasjon på konsekvenser av dagens
DetaljerMiljø og vannkraft. fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag. www.statkraft.no
Miljø og vannkraft fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag www.statkraft.no fokus på miljø i vannkraftanlegg og regulerte vassdrag Vår visjon er å være ledende i Europa innen miljøvennlig
DetaljerKvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar)
Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Fastsatt ved kgl.res. 23.08.2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 13. Fremmet av Miljøverndepartementet.
DetaljerØkologisk funksjon og robuste økosystemer i skog: Kunnskap og utfordringer
Evolutionary Synthesis Partnerfrorum møte i Oslo (24.01.11) Økologisk funksjon og robuste økosystemer i skog: Kunnskap og utfordringer Nils Chr. Stenseth Professor of biology and chair of CEES http://www.cees.uio.no/
DetaljerMidtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø
Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: 04.04.2016 Tidspunkt: 14:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
DetaljerÅrsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING miljødata_underlag_revisjon. Flom_Synne
Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING 2016-17 miljødata_underlag_revisjon Flom_Synne Årsrapport Styret har hatt 2 ordinære styremøter i løpet av perioden. Laget har også vært representert ved Norske
DetaljerØkosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning
Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig
Detaljerbærekraftig Vassdragseminar, Trondheim Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF
Framtiden er bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim 17.11.09 Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF Klimavennlig eller miljøvennlig; må vi velge? Vedtak og våte drømmer 30 TWh økt fornybar produksjon
DetaljerHva er potensialet for bruk av hydromorfologisk karakterisering?
Hva er potensialet for bruk av hydromorfologisk karakterisering? Peggy Zinke, NTNU, Institutt for vann og miljøteknikk Brukermøte, 10. november 2016, Oslo Introduksjon: Valg av «nøkkelindikatorer» 9 indik.?
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2178-2 Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling:
DetaljerMiljøvirkninger av effektkjøring Nye funn
EnviPEAK Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn Tor Haakon Bakken SINTEF Energi / CEDREN Hva skal jeg snakke om? 1. Hva er effektkjøring og hva er miljø? 2. Virkninger på fisk 3. Utvikling av metoder
DetaljerVelkommen til seminar om bekkerestaurering
Velkommen til seminar om bekkerestaurering Fredag 4. september 09:30 Kaffe 10:00 Velkommen Arne Magnus Hekne (HFK) 10:10 Restaurering av gyteplasser, ungfiskhabitat og fiskevandring 11:10 Erfaringer, råd
DetaljerOvervåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013
Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...
DetaljerUndersøking av fisk i regulerte vatn (i Otra) mtp. verknader av regulering
Undersøking av fisk i regulerte vatn (i Otra) mtp. verknader av regulering Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Otravassdraget 2009-2018 Otteraaens Brugseierforening (OB) fikk den 16.9.2009
DetaljerSmoltrømming - lite problem eller stor utfordring?
Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014 Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om
DetaljerDen beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?
Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen ulrich.pulg@uni.no Lenker til kildene: Oversikt LFI sine rapporter
DetaljerStatusrapport fra Tokkeåi November Takk til NJFF som arrangerer seminar om storørret!
Statusrapport fra Tokkeåi November 2016 Takk til NJFF som arrangerer seminar om storørret! Tokkeåi elva som ble regulert bort Tokkeåi før regulering: middelvannføring ved utløp Til sammenlikning: Driva:
DetaljerSmåblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi
DetaljerTelling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013
Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet
DetaljerVann som økosystem Hvorfor?
Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,
DetaljerRestaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord
Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Generelt om miljøtiltak og restaurering Mange inngrep langs norske vassdrag har negativ påvirkning
DetaljerVandringsadferd og overlevelse til klekkeriprodusert ørretsmolt i Nidelva. Jan Grimsrud Davidsen Forsker
Vandringsadferd og overlevelse til klekkeriprodusert ørretsmolt i Nidelva Jan Grimsrud Davidsen Forsker Foredragets innhold. Bakgrunn for prosjektene. Smoltvandring etter normalforing på klekkeriet (0
DetaljerALTA REGULERINGEN- UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Alta 31.januar 2019
ALTA REGULERINGEN- UTFORDRINGER OG MULIGHETER Alta 31.januar 2019 Manøvreringsreglementet - generelt Fastsatt ved kgl.res. 5. februar 2010 - Erstatter reglement gitt kgl.res. 16. august 1996 - Utviklet
DetaljerNotat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2015
Notat Dato: 01.02.2016 Til: Kopi til: Fra: Skauga elveeierlag Arne Jørgen Kjøsnes (NVE) Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet 2015 Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser
DetaljerVänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?
Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Innlegg på møte i Trysil 13. april 2011 Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi
DetaljerREGULERING AV SELJORDSVATN ET kommentarer til innspill til revisjonsdokumentet
MIDT TELEMARK / å \_o Norges vassdrags- og energidirektorat v/laila Perine Høivik Postboks 5091, Majorstua 0301 OSLO JAMJ/2017/regulering av Seljordsvatnet - kommentarer Ulefoss, den 21. august 2017 REGULERING
DetaljerGytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006.
Gytefiskregistrering i Skjoma i 2006 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Storlaks hann i Jagerlofsvingen i Skjoma i 2006 1 . dato: 10.11.06 Lamberg Bio-Marin Service
DetaljerHvor vil vi? Hvor vil dere?
Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere
Detaljer