SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/3083 J80 Morten Eken FORURENSNING AV PRIVAT BOREBRØNN - ORIENTERINGSSAK

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/3083 J80 Morten Eken FORURENSNING AV PRIVAT BOREBRØNN - ORIENTERINGSSAK RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering. Vedlegg: Opprop i tilknytning til underskriftskampanje, levert Modum kommune Følgeskriv til underskriftslistene, levert Modum kommune Svarbrev fra Fylkesmannen i Buskerud til Jon Hovland Utrykte vedlegg i saksmappe: - Underskriftslister - Notat fra miljøvernleder, resyme av saken - e-postkorrespondanse i saken Saksopplysninger: Bakgrunn for saken: Det vises til sak 32/12 i formannskapets møte Etter dette møtet har saken blitt fulgt opp fra ulike hold, kort oppsummert i det følgende: Kommunestyrerepresentanten Jon Hovland henvendte seg etter formannskapsmøtet til Fylkesmannen i Buskerud for å få en vurdering av kommunens håndtering av saken. Svar fra Fylkesmannen foreligger (vedlagt). Ut i fra de opplysningenme Fylkesmannen har fått finner han ikke grunnlag for å gå nærmere inn i på de fakta og vurderingene som er gjort. Når det gjelder behandlingsmåten i kommunen angir Fylkesmannen at dette er et spørsmål som tilligger kontrollutvalget å ta stilling til. Kontrollutvalget i Modum tok dette spørsmålet opp i møte og vil se nærmere på saksbehandlingen og juridiske forhold i saken. Ordfører fikk videre, i forbindelse med kommunestyremøte , overlevert 355 underskrifter fra nettstedet og ca. 250 underskrifter på lister utlagt i forretninger i Modum. Sammen med underskriftene følger et opprop (vedlagt). Oppropet er formulert som en sympatierklæring til Åshild Markussen, som over lang tid ikke har hatt tilfredstillende vann, som følge av at hennes borebrønn ble forurenset sommeren Oppropet er formulert som en anmodning om hjelp fra politikerne i Modum, men inneholder

2 ikke konkrete forslag til tiltak. Sammen med underskriftslistene fulgte et skriv (vedlagt), og i dette skrivet formuleres følgende konkrete forslag (sitat): Ut fra helsemessig hensyn og etter gjødselforskriften 33 gir Modum kommune den som har ansvar for forgiftning av drikkevannskilden en bot tilsvarende kostnaden for å få rent vann igjen. Kommunen bruker disse pengene til å rette opp skaden. Med bakgrunn i den oppfølging saken har fått i etterkant av formannskapets behandling, velger ordfører å fremme saken videre til kommunestyret. Saksframstilling F-sak 32/12 Innledning: Sommeren 2011 var den våteste på 110 år i vårt område, og kommunen mottok flere bekymringsmeldinger vedr. forurensede, privat brønner og borebrønner. Vi ga råd om avskjæring av overflatevann, gjentatt tømming av bønner m.m., men gikk ikke inn med ytterligere tiltak, da dette ligger utenfor kommunens ansvarsområde. Orientering om forurensning av borebrønn i Buskerudveien: Modum kommune v/landbrukskontoret ble sommeren 2011 muntlig kontaktet av Åshild Marcussen som bor i Buskerudveien (ved krysset Buskerudveien/Søyaveien). Hun klaget på lukt og smak på vannet fra sin private borebrønn, og hevdet at årsaken til dette er at det er tippet husdyrgjødsel på et nærliggende jorde. Dato for Marcussens henvendelse til landbrukskontoret er ikke notert, men er i følge Markussen 17. juni. (saksbehandlers anmerkning ) Pga. manglende bemanning og ferietid ble problemstillingen oversendt fra landbrukskontoret til spesialrådgiver/ miljøvernleder ved rådmannskontoret med anmodning om bl.a. å vurdere om gjødselhåndteringa var iht. gjeldende regelverk. Miljøvernleder fikk denne henvendelsen i begynnelsen av juli. Når kommunen ble kjent med forurensningen av Marcussens brønn var åpenbart skaden på vannet i borebrønnen allerede skjedd. Miljøvernleder befarte området, og konstaterte raskt at det dreide seg om bløt storfegjødsel som var tippet dels i jordekanten og dels ute på jordet i ei svank. Gjødsla hadde tydelig flytt utover, og det hadde også samlet seg en del nedbørsvann i forsenkningen på jordet. Vannsiget fra plassen så ut til å ha gått i retning mot fornærmedes hus under regnvær. Sommeren 2011 var våt, og grunnvannet sto mesteparten av sommeren helt oppunder grastorva. Ut i fra en visuell bedømmelse, samt kopi av vannprøven som Åshild Marcussen hadde tatt ut 21. juni, ble det ansett som overveiende sannsynlig at forurensningen av brønnen skyldtes husdyrgjødsla. Dette ble seinere også bekreftet ved syn/lukt på vannet fra Marcussens kran inne i huset. Farge og lukt indikerte sterkt at husdyrgjødsel var årsak til forurensningen av borebrønnen. Litt om landbrukets særstilling mht. forurensning

3 Forurensningslovens 8 unntar alminnelig forurensning fra landbruksdrift. Husdyrgjødsel er derfor i utgangspunktet lov (og helt nødvendig) å spre. Nesten uansett hvordan gjødsel blir håndtert vil det skje forurensning til jord og luft, og ikke sjelden også til vann og vassdrag. Dette gjelder enten det benyttes kunstgjødsel eller handelsgjødsel. Det er imidlertid etablert et regelverk som sier noe om hvordan gjødsel skal håndteres. Såfremt disse reglene overholdes anses forurensningene fra landbruk å ligge innenfor det som forstås med alminnelig forurensning jmf. forurensningslovens 8. Nedenstående kartskisse viser plassering av gjødseldeponi og borebrønn. Kommunens oppfølging ift. gjødselvareforskriften og forurensningsloven I det aktuelle tilfellet var kommunens vurdering at måten gjødsla var håndtert på ikke var iht. reglene i forskrift om gjødselvarer av organisk opphav. Forholdet faller følgelig ikke inn under forurensningslovens definisjon av alminnelig forurensning. Kommunen avdekket således et brudd på forurensningsloven, og iverksatte derfor normal prosedyre for oppfølging. Dette innebærer at det først skal gis varsel om pålegg (jmf. forvaltningslovens 16). Dersom uakseptable forhold blir rettet som følge av forhåndsvarsel om pålegg, avsluttes saken. I den grad kommunen faktisk må gå videre med å utferdige pålegg og evt. iverksette ytterligere sanksjoner, er dette et forhold som tilligger teknisk sjef som delegert forurensningsmyndighet. I tilfeller der kommunen mener det foreligger grov uaktsomhet vil anmeldelse være en naturlig reaksjon. I det tilfellet mente kommune at måten gjødsla ble håndtert på var uheldig, og et brudd på gjødselforskriften, men det ble ikke vurdert som grovt uaktsomt i dette tilfellet. Anmeldelse ble derfor ikke vurdert fra kommunens side. Ut i fra gjødslas konsistens og plassering i terrenget ble det imidlertid fastslått at gjødselhåndteringen ikke var iht. gjeldende regelverk (forskrift om gjødselvarer av organisk opphav).

4 På denne bakgrunn ble grunneier, Buskerud Fylkeskommune v/øivind Kjøll, kontaktet. Han fortalte at gjødsla var kjørt ut av leietaker av jorda, Johan Kopland, og at hensikten var å spre den på enga etter slåtten. Det ble påpekt overfor grunneier at gjødsla var av en slik beskaffenhet at den ikke kan lagres utendørs, og at det som var gjort stred mot forskrift om gjødselvarer av organisk opphav. Grunneier fikk videre rutinemessig varsel om at kommunen ville gi pålegg om fjerning av gjødsla, dersom den ikke ble fjernet. Pga.- at det ble ansett viktig å få fjernet kilden til forurensningen raskt ble varselet gitt muntlig og bekreftet gjennom e-postkorrespondanse. Grunneier tok umiddelbart kontakt med Kopland, hvorpå Kopland telefonisk henvendte seg videre til kommunen og hevdet at det ikke var gjort noe som strider mot gjeldende regelverk. Kopland hevdet videre at det like gjerne kunne være forurenset vann fra Søyabekken som hadde trengt inn i borebrønnen. Det faktum at brønnen var 40 år gammel, og ikke tidligere hatt problemer med forurensning, til tross for at Søyabekken i alle disse årene har vært sterkt forurenset av spredte kloakkavløp og avrenning fra landbruksarealer, var medvirkende til at kommunens vurdering av årsaksforholdet ble opprettholdt. Kopland fikk derfor beskjed om at kommunen kom til å sende et skriftlig pålegg til grunneier om fjerning av gjødsla, dersom dette ikke umiddelbart ble gjort av fri vilje. Dagen etter ble gjødsla fjernet fra jordet. Kommunen kvitterte da tilbake til grunneier at forholdet var rettet og at kommunen anså saken for avsluttet. Kommunen fattet derfor ikke noe vedtak om pålegg. Hva med den forurensede borebrønnen? Så er det forholdet til Marcussens forurensede brønn. Dette er en privat borebrønn, der eier selv må anses som ansvarlig for vannkvaliteten til enhver tid (jmf. drikkevannsforskriften). Kommunen har ikke ansvar for vannkvaliteten i private brønner, og er derfor tilbakeholdne mht. å påta seg forpliktelser. Dersom noen, lovlig eller ulovlig, forurenser en privat brønn er dette et privatrettslig forhold, der det er opp til rettssystemet å fordele ansvar, skyld og evt. straff. For å komme i posisjon til å få erstatning for skade og ulempe må den skadelidte bringe saken inn for rettssystemet. Etter at Marcussen var blitt gjort oppmerksom på at kommunen ikke påtar seg ansvar for private brønner, valgte hun å anmelde forholdet til politiet. Dersom politiet finner at overtredelsen er alvorlig vil den ansvarlige bøtlegges for dette. Politiet har etter det kommunen har blitt gjort kjent med henlagt saken. Dersom den skadelidte tar ut søksmål vil imidlertid rettssystemet avgjøre erstatningsspørsmål ift. den skade og ulempe som er forvoldt. Spørsmål vedr. avkorting og/eller inndragning av produksjonstilskudd Interpellanten skisserer en løsning for finansiering av ny vannforsyning ved inndragning av produksjonstilskudd til bonden som var ansvarlig for den ureglementerte gjødselhåndteringen. Produksjonstilskudd reguleres av en egen forskrift, og er en viktig kompopnent i den statlige landbrukspolitikken. Kommunen har fått delegert en del oppgaver etter denne forskriften fra staten, men selve pengestrømmen er aldri innom kommunen. Gjødslevareforskriften angir at regelbrudd ved gjødselhåndtering kan medføre avkorting, tilbakeholdelse eller inndraging av produksjonstilskudd. Ved en avkorting og/eller inndragning av produksjonstilskudd vil de tilbakeholdte midlene uansett falle tilbake til staten, og

5 kommunen har ingen mulighet til å omdisponere denne type midler til andre formål. Siden det ureglementerte forholdet raskt ble rettet har ikke kommunen vurdert å ta i bruk disse sanksjonsmulighetene i dette tilfellet. Spørsmål vedr. offentlighet, journalføring m.v. Et annet moment som har framkommet gjennom så vel interpellasjon som gjennom avisomtale av saken er at kommunen har tilbakeholdt opplysninger i saken. Det har aldri vært noe poeng for kommunen å tilbakeholde opplysninger. Saken kom imidlertid aldri så langt at det ble fattet et vedtak om pålegg om fjerning og/eller spredning av gjødsel. Pålegg ble imidlertid varslet, noe som anses som en administrativ ekspedisjon og ikke et enkeltvedtak. Normalt skal varsel om pålegg (iht. forv.l. 16) gis skriftlig. Varsel om pålegg ble i dette tilfellet gitt muntlig. Hensikten med dette var ikke å tilbakeholde informasjon, men rett og slett for at det ble ansett at et muntlig varsel raskere ville føre til at forholdet ble rettet. For evt. å kunne dokumentere hva kommunen faktisk har gjort i saken ble e-postkorrespondansen i perioden juli arkivert og journalført. Dette ble imidlertid først gjort 2. september. Seinere e-postkorrespondanse mellom kommunens saksbehandlere og saksbehandler/politiker er journalført samlet hhv. 15. februar og 12. mars Sluttkommentar Slik de klimatiske forholdene var sommeren 2011 er det kommunens vurdering at den omtalte borebrønnen kunne ha blitt forurenset selv om husdyrgjødsla hadde blitt spredd i enga etter slåtten slik gjødselvareforskriften gir lovlig adgang til. I dette tilfellet ble imidlertid kommunen i tillegg konfrontert med et ureglementert forhold mht. gjødselhåndtering. Når kommunen blir gjort kjent med slike forhold har vi lovmessig plikt til å sørge for å motvirke og begrense forurensning. Kommunen har i forbindelse med den omtalte hendelsen benyttet sin lovlige hjemmel til å gripe inn overfor den som hadde overtrådt regelverket. Videre har kommunen gitt råd om hva den skadelidte kan gjøre i saken, samt vært på befaring og gitt en vurdering av årsakene til forurensningen. Kommunen har dessuten forsøkt midlertidig å avhjelpe en vanskelig situasjon ved å stille en vanntank til disposisjon for den skadelidte utover høsten. Modum kommune kan ikke se å ha forpliktelser utover det vi faktisk har gjort i saken, og kommunen har derfor ikke engasjert seg ytterligere. Når det gjelder spørsmålet om offentlighet og tilbakeholdelse av opplysninger innser Modum kommune at kun et muntlig varsel om pålegg, som i ettertid ble journalført som et internt dokument som ikke framkommer av postlistene, ikke er overensstemmende med kommunens policy om mer-offentlighet. I ettertid vil et evt. muntlig varsel også umiddelbart bli fulgt opp med et skriftlig (brev eller e-post) som registreres inn på ordinær måte slik at det også framkommer av kommunens postliste. Rådmannens tillegg, : Når det gjelder de konkrete forslagene som stilles i følgeskrivet som ble overlevert ordfører sammmen med underskiftslistene vil rådmannen påpeke at det ikke er mulig for kommunen å

6 bøtlegge noen for en lovovertredelse. Dette er det domstolene som gjør. Kommunen har imidlertid mulighet til å ilegge tvangsmulkt dersom et vedtak om pålegg ikke blir fulgt. I den aktuelle saken ble det imidlertid aldri gitt noe pålegg, da forholdet ble rettet etter at forhåndsvarsel om pålegg var gitt. I tilfeller der tvangsmulkt etter foruresningslovens 73 blir gitt, inndrives mulkten av staten. Kommunen får således ikke noe økonomisk utbytte som kan benyttes til kompensasjon for skade eller til andre formål.