Ung i Øvre Eiker

Transkript

1 Ung i Øvre Eiker

2 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Vi henvender oss til kommunene i fylkene Buskerud, Telemark, Vestfold, Aust- og Vest Agder, samt spesialisthelsetjenesten i helseregion sør-øst. Vi har et nasjonalt ansvar på vårt spissområde, som er gravide rusmiddelmisbrukere og rusproblematikk i familier med små barn. Som et regionalt kompetansesenter skal vi: Sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse Bidra til statlige satsinger på rusmiddelfeltet i den enkelte region Ivareta nasjonale spisskompetanseområder Kompetansesentrenes primære rolle er å styrke praksisfeltet ved å formidle og implementere forsknings- og/eller kunnskapsbasert forskning og metoder. Virksomheten skal bidra til å styrke organisering, kompetanse og kvalitetsutvikling på rusfeltet. Sentrene har oppgaver innen forebygging, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Sentrene har også en sentral rolle i implementeringen av nasjonal rusmiddelpolitikk. KoRus - Sør er tilknyttet Borgestadklinikken Blå Kors Sør. Vi samarbeider nært med klinikken, som har en egen skjermet enhet for gravide på tvang og en familieenhet som behandler gravide og familier med rusproblematikk. Familie- og generasjonsperspektivet er sentralt for Borgestadklinikken. Det innebærer at vi ikke bare fokuserer på den som har et rusmiddelproblem, men også på hvilke konsekvenser rusproblemer har i et familiært, sosialt og samfunnsmessig perspektiv. For mer informasjon om oss, se 2

3 INNHOLD FORORD... 4 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN... 5 UNDERSØKELSENS OMFANG OG FORM... 5 Gjennomføring... 6 Deltakelse... 6 Representativitet... 6 RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER... 7 PRESENTASJON AV RESULTATENE... 9 FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi Foreldreinvolvering Venner og relasjoner Status i vennemiljøet SKOLE OG FRAMTID Skolemiljø Skolekonflikt, skulk og mobbing Forventninger til framtiden FRITID Organisert fritid Uorganisert fritid Medietidsbruk HELSE OG TRIVSEL Generell trivsel og tilfredshet Fysisk aktivitet og trening Matvaner Subjektiv livskvalitet TOBAKK, RUS OG PENGESPILL Tobakk Alkohol Narkotika Pengespill RISIKOATFERD OG VOLD Normbrudd, kriminalitet Vold / trusler om vold OPPSUMMERING REFERANSER

4 FORORD Ungdata er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser, som tilbys alle kommuner i Norge. Undersøkelsene er tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ungdomsundersøkelser kan gi en bedre oversikt over oppvekstsituasjonen lokalt, og vil være nyttig i den løpende kommunale planleggings- og beslutningsprosessen. Ungdata er et samarbeid mellom NOVA, de regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus), KS, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet. Et nasjonalt sekretariat for Ungdata finnes ved NOVA. Fra høsten 2012 har NOVA forvaltet eieransvar for innsamlet data, og står juridisk ansvarlig for alle undersøkelser som gjennomføres i regi av Ungdata. Spørreskjemaet består av en obligatorisk grunnmodul, som brukes i alle undersøkelser, og et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål, som kommunene kan velge fra. Ungdata inneholder en serie av spørsmål beregnet på ungdom i aldersgruppen fra 13 år og oppover. Temaene spenner fra skole, familie og fritidsaktiviteter, til rus og kriminalitet. Denne oppsummeringen tar for seg spørsmål fra grunnmodulen og spørsmål kommunen har valgt seg ut fra tilleggsmodulen. I samarbeid med Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør) gjennomførte Øvre Eiker juni 2013 en Ungdata-undersøkelse blant skoleungdommer på 8., 9. og 10. trinn. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk, i skoletiden. Vi vil takke ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen, Tor Arne Andreassen (Ungdomskontakt i Øvre Eiker Kommune), skolene med lærere og rektor og selvsagt ungdommen selv, for godt samarbeid. Rapporten er utarbeidet av Rosanne Kristiansen Spesialkonsulent 4

5 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN Formålet med undersøkelsen er å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for utforming av lokal ungdomspolitikk. Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i de lokale forholdene blant ungdom i kommunen. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ofte ikke tilstrekkelig for å danne seg et godt lokalt bilde. Funnene fra Ungdata bør derfor benyttes som en ressurs for å iverksette gode og målrettede tiltak, både ovenfor ungdom utenfor og ungdom innenfor risikosonen for å utvikle et problematisk rusbruk. Videre skal kommunene i følge Folkehelselovens 5 ha en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. I Forskrift om oversikt over folkehelsen, som trådde i kraft 1. juni 2012, legges rammene for kommunenes arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden og viktige påvirkningsfaktorer. Rammene er basert på at et målrettet, kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid krever oversikt over levekårene i kommunen. Forskriften presiserer at oversikten skal inneholde opplysninger om bakenforliggende faktorer, som for eksempel oppvekst- og levekårsforhold, og fysisk og sosialt miljø. Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ved kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonen er Ungdata godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom. UNDERSØKELSENS OMFANG OG FORM Ungdataundersøkelsen retter seg primært mot ungdom «i utprøvingsfasen», det vil si ungdom som er i den alderen da blant annet tidlige rusvaner etableres. Derfor er det mange av spørsmålene som retter seg mot bruk av rusmidler, holdninger til rusmidler og status som rusmidler gir i vennemiljøet. Ungdoms psykiske helse er det også viktig å vite noe om for å vite hvor en skal sette inn målrettede tiltak for å gjøre ungdom motstandsdyktige overfor utfordringer som de vil møte seinere i livet. I tillegg er spørsmål knyttet til fritidsaktiviteter vektlagt. Dette er viktige indikatorer for barn og unges oppvekstsvilkår, og også viktige faktorer sett ut fra et folkehelseperspektiv. Spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på blant annet ungdoms levekår. Dette er standardiserte spørsmål som er mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. Som nevnt i forordet, består spørreskjemaet blant annet av en obligatorisk grunnmodul med spørsmål som skal brukes i alle Ungdataundersøkelsene. Denne delen gir dermed grunnlag for sammenligning på tvers av kommunene, og for nasjonalt aggregerte data. Videre består spørreskjemaet av et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål, som kommunene kan velge fra. Øvre Eiker valgte å ha med en del spørsmål fra tilleggsmodulen, og har med utdypende spørsmål om følgende temaområder: alkoholbruk, narkotikabruk, pengespill, 5

6 selvbilde, søvnproblemer, fysiske helseplager, fysisk selvbilde, skolehelsetjeneste, seksualitet, trygghet i nærmiljø, databruk/ dataspill og mobbing via mobil og internett. Gjennomføring Elevene fikk, i forkant av undersøkelsen, med seg et informasjonsskriv hjem til foreldrene. I skrivet ble det informert om undersøkelsen, at deltakelse var frivillig og at undersøkelsen var anonym. Det er ikke mulig å identifisere enkeltelever gjennom de data som samles inn. Ungdomskontakten i Øvre Eiker Kommune hadde ansvar for koordinering av undersøkelsen, og administrerte også undersøkelsen i hvert enkelt klasserom. Elevene fikk utlevert et tilfeldig brukernavn for undersøkelsen. Brukernavnet ble brukt som passord for innlogging til undersøkelsen via nettsiden Det er ikke mulig å finne koblinger mellom brukernavn og navn på deltakerne i undersøkelsen. Det er heller ikke mulig å finne hvilken skole elevene som har besvart hører til, men det er mulig å skille på kjønn og på klassetrinn. Deltakelse 8., 9. og 10. trinn fra Vestfossen ungdomsskole, Hokksund ungdomsskole og Skotselv ungdomsskole i Øvre Eiker kommune deltok i undersøkelsen. Det kom inn 529 besvarelser. I undersøkelser kan det skje at ungdommer ikke gir oppriktige svar eller tuller med besvarelsen. Det kan være vanskelig å identifisere slike useriøse svar. Enkelte svarmønster gir likevel gjerne grunnlag for å utelate respondenten fra datafilen. En slik «rensing» av datamaterialet er foretatt av NOVA. Rensingen medfører at antallet ungdommer (N) som er med i analysen er noe lavere enn det totale antall besvarelser. I Øvre Eiker er analysen gjort ut fra et totalantall på 526 respondenter. 3 besvarelser er altså tatt ut av analysen fordi de var useriøse. 49 % av besvarelsene kom fra gutter og 51 % fra jenter. Det er 23 elever som ikke har besvart spørsmålet om kjønn. Disse vil da ikke bli regnet med i spørsmål hvor kjønn krysses med andre spørsmål. 35 % av svarene kom fra 8. trinn, 32 % fra 9. trinn og 33 % fra 10. trinn. Alle elevene har besvart spørsmålet om klassetrinn. Representativitet Svarprosenten i undersøkelsen er på 86 % av det totale elevtallet for 8., 9. og 10. trinn. Det er en bra svarprosent. Det er, ut fra kompetansesenterets kunnskap, ingenting som tyder på at det er enkelte grupper av elever som skal være underrepresentert i undersøkelsen. Besvarelsene gir ut fra 6

7 dette et representativt bilde av ungdommens opplevelse av seg selv og av det å vokse opp i Øvre Eiker kommune. De nasjonale tallene i denne rapporten er basert på resultatene fra 101 kommuner som har gjennomført Ungdata i årene Disse kommunene har gjennomført på følgende trinn: 8. klasse: 97 kommuner, 9. klasse: 93 kommuner og 10. klasse: 101 kommuner. RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER Som et bakteppe for rapporten og resultatene skisserer vi en stikkordsmessig oversikt over ungdoms risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til individet, familien, venner, skolen og nærmiljøet. En risikofaktor er en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden og en beskyttelsesfaktor er en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden (Nordahl, m.fl., 2006). Beskyttelses- og risikofaktorer finnes både på samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå. Oversikten under er hentet fra veilederen «Fra bekymring til handling» (Veileder, IS-1742: 21). 7

8 BESKYTTELSESFAKTORER Individuelle Medfødt robusthet og kapasitet Sosial kompetanse Opplevelse av mening og sammenheng Kreativitet Hobbyer Fremtidsoptimisme Godt selvbilde RISIKOFAKTORER Positive holdninger til rusmidler Tidlig debut Utagerende, sensasjonssøkende Manglende kunnskaper om rus og risiko Rusvillighet Individuell sårbarhet Utsatt for seksuelle og fysiske overgrep Framtidspessimisme Lavt selvbilde og psykisk plager Å være vitne til eller utsatt for vold (begge deler rammer hardt) Familie Venner God kommunikasjon og samspill Autorativ oppdragelse (kontroll og varme), struktur og regler Høyere sosioøkonomisk status God og stabil omsorgssituasjon Tydelige normer, tilknytning, prososiale venner Manglende tilsyn Manglende interesse for den unge Tilknytningsproblem Dårlig samspill i familien og mye konflikter mellom voksne og voksne og barn Tillatende oppdragerstil Seksuelle og fysiske overgrep Stor fattigdom Foreldre med lav omsorgskompetanse, rusmisbruk og psykiske lidelser Rusbruk og kriminalitet hos venner Venners antisosiale normer Lav sosial status hos venner Skole Nærmiljø Utvikle kompetanse og positive aktiviteter God tilhørighet Minst en betydningsfull voksen, prososiale venner, felles verdier, samfunnsstrukturer som støtter mestringsstrategier Dårlig skolemiljø/-klima, mobbing, lese- og skrivevansker, dårlig likt, manglende eller «dårlige» venner, skulk, manglende interesse for skolen Få ressurser til forebyggende arbeid, kriminalitet, normer som aksepterer konsum, tilgang på rusmidler, dårlig bomiljø, fattigdom 8

9 PRESENTASJON AV RESULTATENE Besvarelsene fra Ungdataundersøkelsen i Øvre Eiker kommune tyder på at det store flertallet av ungdommen mener de har et godt oppvekstmiljø. De fleste har et godt forhold til foreldrene sine, de opplever å ha god råd, de har venner og de trives på skolen. Men det er ungdommer som rapporterer om indikatorer på et depressivt stemningsleie, svak kontroll fra foreldrene og ulike typer risikoatferd. En god ungdomspolitikk evner å ha fokus og tiltak rettet mot alle grupper, både de som mestrer ungdomstiden sin godt, og de som sliter. I forebyggings- og tidlig intervensjonsperspektiv er det derfor viktig å sette inn innsats mot disse ungdommene, og ikke minst også ha fokus på forebyggende tiltak overfor enda yngre aldersgrupper. I denne oppsummeringen presenteres resultatene fra grunnmodulen i undersøkelsen, samt noen av resultatene fra tilleggsmodulene. Standardrapporter fra NOVA, med grafer hvor resultatene er presentert samlet og fordelt på kjønn og klassetrinn, har kommunen mottatt tidligere. Denne oppsummeringsrapporten må ses i sammenheng med disse rapportene fra NOVA. FORELDRE OG VENNER relasjoner mellom foreldre og barn familieøkonomi vennenettverk SKOLE OG FRAMTID skoletrivsel og lekser skulking syn på framtida FRITID organisert fritid uteorientert fritid og shopping mediebruk HELSE OG TRIVSEL psykisk helse fysisk aktivitet trivsel og mobbing TOBAKK OG RUS bruk av tobakk og alkohol illegale rusmidler alkoholbruk blant venner/foreldre og tilgjengelighet RISIKOATFERD OG VOLD lovbrudd kontakt med politiet slåssing, vold og trusler om vold 9

10 FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi 76 % av ungdomsskoleelevene opplever at familien har «god råd hele tiden» eller «stort sett god råd». Nasjonalt er det 78 % som opplever dette. Det er flere gutter enn jenter (84 % mot 68 %) som opplever at familien de to siste årene har hatt god råd hele tiden/ stort sett hele tiden. 1 % svarer at familien har «dårlig råd hele tiden», og 4 % svarer at familien «stort sett har dårlig råd». Forskning basert på funn fra Ungdata 1 viser at ungdom som rapporterer om dårlig familieøkonomi sliter på mange ulike områder. De er i større grad misfornøyd med foreldrene sine, utseende sitt, helsa si, samfunnet generelt, lokalmiljøet, skolen og vennene sine. Det er tendenser som peker mot at de drikker og røyker/snuser mer. De rapporter også i større grad om ensomhet og ulike symptomer på psykisk uhelse. Foreldreinvolvering Forholdet ungdommen har til foreldrene sine er en viktig indikator på deres oppvekstsvilkår. Ungdommene blir spurt om deres forhold til foreldrene, og i hvilken grad foreldrene er positivt involvert i dem. En god relasjon til foreldrene er både en viktig beskyttelsesfaktor, og en viktig indikator for ungdommens oppvekstsvilkår. Ungdommene i Øvre Eiker rapporterer om at de fleste foreldrene har god oversikt over hva ungdommene gjør og hvem de er sammen med, og at det er stor grad av tillit mellom dem selv og foreldrene. 94 % av ungdommene rapporterer om at de stoler på sine foreldre, og 93 % rapporterer om at deres foreldre stoler på dem. Foreldrene vet stort sett hvor barna er på fritiden (97 %), de kjenner stort sett vennene til barna sine (94 %) og 81 % av foreldrene kjenner også foreldrene til barnas venner. 13 % av elevene svarer at de forsøker å holde mesteparten av fritida si skjult for foreldrene. 35 % av ungdommene har alltid avtaler om når de skal komme hjem om kvelden, 57 % har avtaler av og til og 7 % kommer hjem når de selv vil. Det er flere jenter (41 %) enn gutter (29 %) som alltid har avtaler om når de skal komme hjem om kvelden. Det er like mange gutter som jenter som har avtaler av og til. 12 % av guttene og 2 % av jentene har aldri avtaler om når de skal komme hjem. Det er flest i 10. klasse som kommer hjem når de selv vil, og færrest i 10. klasse som alltid har faste avtaler om når de skal komme hjem

11 Det er omtrent like mange ungdommer i Øvre Eiker som oppgir å være svært eller litt fornøyd med foreldrene som ungdom i resten av landet. 81 % av ungdommene svarer at de er svært eller litt fornøyd med foreldrene sine, mens i Norge for øvrig er andelen 80 %. Venner og relasjoner Å ha et godt sosialt nettverk med jevnaldrende er viktig for støtte, fellesskapsfølelse og anerkjennelse, noe som igjen er viktige elementer i identitetsutvikling og utvikling av sosial kompetanse. 91 % av ungdommene oppgir at de helt sikkert har eller tror de har minst én venn de kan stole fullstendig på. Dette er identisk men andelen som svarer dette nasjonalt. Det er flere jenter (67 %) enn gutter (61 %) som svarer at de «helt sikkert» har minst en venn de kan stole fullstendig på, og litt flere gutter (30 %) enn jenter (26 %) som svarer at de tror de har en slik venn. Det er ca. like mange jenter som gutter som svarer at de ikke har en slik venn. 88 % av elevene på ungdomsskolen er «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» med vennene sine. Dette er litt flere enn i Norge for øvrig (86 %). Dersom de har problemer eller føler seg triste vil den største andelen av ungdommene velge å gå til en god venn (89 %), deretter følger mor (80 %), far (70 %), søsken (59 %) og helsesøster/helsestasjon (46 %). Det er en større andel som oppgir at de helt sikkert ikke ville gått til noen (15 %), enn dem som oppgir at de helt sikkert ville gått til helsesøster/helsestasjon (12 %) eller lærer (5 %). Det er signifikant 2 flere jenter enn gutter (75 % mot 46 %) som oppgir at de helt sikkert ville snakket med en god venn. Mens det er flere gutter enn jenter som ville gått til mor (50 % mot 42 %) og far (41 % mot 20 %). Det er ca. like mange gutter som jenter som ikke ville gått til noen. Det er langt flere jenter enn gutter som ville gått til helsesøster/helsestasjon (15 % mot 8 %). Status i vennemiljøet På spørsmål om hva som gir status i vennemiljøet, finner vi at det flest mener har betydning for status er å være til å stole på. 92 % av ungdommene mener dette øker statusen. Deretter følger: «Å være flink i idrett» med 56 %, «å ha et bra utseende» med 55 %, «å ha moteriktige klær» med 43 % og «å være god på skolen» med 38 %. 2 Statistisk signifikans er et begrep som brukes for å beskrive sannsynligheten for at noe ikke er et resultat av tilfeldigheter. Et resultat av en statistisk analyse betegnes som statistisk signifikant dersom det er lite sannsynlig at resultatet har oppstått tilfeldig. Begrepet signifikans i statistisk sammenheng betegner ikke nødvendigvis at noe er viktig, slik det ofte kan i andre sammenhenger. Det betegner kun at noe sannsynligvis ikke er tilfeldig. Uttrykket signifikansnivå benyttes ofte for å beskrive hvor statistisk signifikant et resultat må være for å være akseptabelt ( I denne rapporten ligger signifikansnivået (p-verdien) på 0,05. Det vi si at resultatene med 95 % sannsynlighet ikke skyldes tilfeldige feil. 11

12 Det er noen forskjeller på hva jenter og gutter svarer gir status. Det er flere gutter enn jenter som mener at «å være flink i idrett» (62 % mot 49 %) og «å være god på skolen» (40 % mot 34 %) og «å være god til å sloss» øker statusen, mens det er flere jenter enn gutter som mener at det «å være til å stole på» øker statusen (94 % mot 89 %). Handlinger som det å røyke hasj og røyke sigaretter er det færrest som svarer at gir status. 2 % synes at det å røyke øker statusen litt eller mye, og 3 % synes det å røyke hasj øker statusen. 2 % av 8. klassingene, 5 % av 9. klassingene og 11 % av 10. klassingene synes at det å drikke seg full øker statusen. SKOLE OG FRAMTID Skolemiljø Skolen er en av de viktigste arenaene i barn og unges oppvekst. De fleste elevene opplever positiv bekreftelse på egne evner, mens andre erfarer at de ikke mestrer og blir konfrontert med egen utilstrekkelighet i skolen. På spørsmål om skoletrivsel svarer flertallet at de trives nokså godt eller svært godt på skolen. Totalt trives 95 % «nokså godt» eller «svært godt» på skolen. 44 % trives svært godt (46 % gutter og 42 % jenter). Det er 6 % gutter og 4 % jenter som trives svært eller nokså dårlig på skolen. Det er flest på 9. trinn som mistrives på skolen (24 %). Det er prosentvis nesten like mange elever som trives svært godt eller nokså godt i Øvre Eiker (95 %) sammenlignet med landet for øvrig (94 %). Gjennomgående er de aller fleste ungdommene fornøyd med sine skoleprestasjoner. 67 % «passe fornøyd» med de karakterene de fikk, 18 % er «svært fornøyd» og 16 % er «ikke fornøyd». Tidsbruk på skolearbeid. Blant elevene i Øvre Eiker er det færre som bruker ½ - 1 time eller mer på lekser pr. dag enn landsgjennomsnittet (67 % mot 75 %). 33 % av ungdommen bruker mindre enn 30 minutter på lekser pr. dag. Det er flest gutter, og flest på 10. trinn som bruker 30 minutter eller mindre på lekser. Skolekonflikt, skulk og mobbing Skolekonflikt, skulk og mobbing er belyst i undersøkelsen. Et mindretall av elevene har vært involvert i skolekonflikter i løpet av det siste året. Det mest vanlige er å ha «hatt en voldsom krangel med en lærer» en gang eller mer (20 %) eller å ha «blitt sendt ut av klasserommet» en gang eller mer (20 %). 10 % av elevene har blitt innkalt til rektor for noe galt de har gjort en gang eller mer. 12

13 Det er flest gutter som har «blitt sendt ut av klasserommet» (25 % mot 13 %), og som har «blitt innkalt til rektor for noe galt du har gjort en gang eller mer siste 12 måneder (14 % mot 3 %). 30 % av elevene har skulket skolen minst en gang i løpet av de siste 12 månedene. På landsnivå gjelder dette for 23 %. Det er signifikant flere jenter (33 %) enn gutter (25 %) som har skulket skolen en gang eller mer. 4 % av elevene svarer at de blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing «minst hver 14. dag». De nasjonale tallene ligger på 7 %. Det er noen flere jenter (5 %) enn gutter (3 %) som opplever dette. På spørsmål om ungdommen selv deltar i mobbing av andre, oppgir 97 % av ungdomsskoleelevene at de «aldri» eller «nesten aldri» gjør det. 8 % opplyser at de minst en gang i løpet av siste måned har sendt mobbemeldinger mens de har chattet på internett. 5 % har sendt mobbemelding via mobiltelefon. 11 % opplyser at de har mottatt mobbemeldinger mens de har chattet på internett siste måned. 7 % har mottatt mobbemeldinger via mobiltelefon. Det er omtrent like mange jenter som gutter som har sendt mobbemeldinger, og litt flere jenter enn gutter som har mottatt mobbemeldinger på chat (14 % jenter og 7 % gutter) og via mobiltelefon (11 % jenter og 3 % gutter). Forventninger til framtiden 72 % av ungdommene tror de vil få et godt og lykkelig liv. Det er like mange jenter som gutter som tror dette. Andelen ungdommer i Øvre Eiker som tror de vil ta utdanning på universitets- eller høgskolenivå er lavere enn andelen nasjonalt (57 % mot 61 % nasjonalt). Det er signifikant flere jenter (65 %) enn gutter (50 %) som tror de vil ta en slik utdanning. 12 % tror de noen gang vil bli arbeidsledige. Dette gjelder for 15 % på nasjonalt nivå. I Øvre Eiker er det flere gutter (14 %) enn jenter (9 %) som svarer dette. FRITID Organisert fritid Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er vanlig for flertallet av ungdommene. 61 % krysser av for at de er med i en eller annen form for organisert fritidsaktivitet (organisasjon, klubb, lag eller forening), og 24 % krysser av for at de ikke er med nå, men har vært med tidligere

14 % svarer at de aldri har vært med i en organisasjon, klubb, lag eller forening. Dette viser at de aller fleste er i kontakt med organisasjonslivet på et eller annet tidspunkt i oppveksten. 56 % av ungdommene krysser av for at de har vært med på totalt fem eller flere aktiviteter i følgende organisasjoner, klubber eller lag siste måned; idrettslag, motorklubb, fritidshus/ungdomshus, religiøs forening, korps, kor, orkester, kulturskole/musikkskole og annen organisasjon, lag eller forening. Andelen på nasjonalt nivå er 65 %. Uorganisert fritid Den uorganiserte fritiden kan være alt fra kinobesøk, lønnet arbeid, shopping, kafébesøk sammen med venner til besøk hjemme hos venner. Mye av ungdommenes fritid foregår på hjemmebane, enten hos seg selv eller hjemme hos venner, med bruk av internett som den absolutt mest hyppige aktiviteten. Omtrent alle (98 %) oppgir å ha brukt internett på fritida en gang eller mer i løpet av siste uke, deretter følger «vært hjemme hele kvelden», «hjulpet til hjemme», «besøkt familie», «vært sammen med venner hos dem», «gjort noe sammen med mor og far» og «vært sammen med venner hjemme hos meg». Utenfor hjemmet er de mest vanlige uorganiserte aktivitetene å drive med stell og pass av dyr, å være ute sammen med venner, rusle rundt for å se eller handle i butikker, gå på burgersted, gatekjøkken, o.l. og kjøre eller sitte på med bil, motorsykkel eller moped for moro skyld. Medietidsbruk Medietidsbruken er gjennomgående relatert til elektroniske medier/skjermaktivitet. De fire mediene som flest bruker en time eller mer på hver dag er; bruk av datamaskin utenom skolen, høre på musikk, se på TV, spille dataspill/ TV-spill og spille dataspill/tv-spill. Det spørres dessverre ikke om bruk av smarttelefoner. Det spørres om hva slags aktiviteter ungdommene bruker datamaskinen til. Under følger andelen som gjør de ulike aktivitetene daglig eller nesten daglig: «Holde kontakt med venner via internett» (45 %), «surfe på internett uten å leite etter noe spesielt» (33 %) og «spille dataspill eller TV-spill» (20 %). Dataspill. Høykonsumentene av dataspill finner vi blant guttene. 42 % bruker mer enn to timer på dataspill daglig. Kun 4 % av jentene gjør det samme. Ungdomsskoleelevene i Øvre Eiker ligger på nasjonalt nivå når det gjelder dataspill: 23 % spiller mer enn to timer daglig i Øvre Eiker, mot 24 % nasjonalt. I tabellen under ser vi tidsbruk for totalpopulasjonen i Øvre Eiker fordelt på kjønn: 14

15 Figur 1. Tid brukt på dataspill/tv-spill en gjennomsnittsdag Gutt Jente Ikke noe tid 10 % 74 % Under 30 minutter 12 % 14 % 30 minutter - 1 time 16 % 5 % 1-2 timer 19 % 3 % 2-3 timer 18 % 2 % Mer enn 3 timer 25 % 2 % 28 % oppgir at foreldrene deres har satt grenser for når eller hvor lenge ungdommen får lov til å spille dataspill. 14 % oppgir at foreldre eller andre har uttrykt bekymring på grunn av spillingen deres. 11 % opplyser at spillingen har ført til konflikter i familien. 9 % synes selv de spiller for mye. 8 % svarer at de har forsøkt å redusere spillingen uten at de har klart det. 3 % oppgir at de har vært borte fra skolen på grunn av spilling. I alle kategorier er det veldig stor overvekt av gutter som svarer dette. Lesing. Det er en mindre prosentandel i Øvre Eiker som oppgir å ha lest minst en bok den siste måneden sammenlignet med landsgjennomsnittet 51 % i Øvre Eiker mot 61 % nasjonalt. Det er flere jenter enn gutter som leser. Mens det er 41 % jenter som svarer at de ikke har lest minst en bok den siste måneden, er det 58 % gutter som svarer det samme. 17 % jenter har lest 3 bøker eller mer, mot 6 % av guttene. Det er også flere som ikke har lest minst en bok den siste måneden på 10. trinn (66 %), mot 9. trinn (51 %) og 8. trinn (32 %). HELSE OG TRIVSEL Generell trivsel og tilfredshet Over 2/3 av ungdommene svarer at de er litt eller svært fornøyde med helse si (70 %) og lokalmiljøet der de bor (68 %). Litt under 2/3 svarer at de er litt eller svært fornøyde med det norske samfunnet (63 %) og skolen de går på (62 %). Litt under halvparten er fornøyd med utseendet sitt (49 %). Det er signifikant flere gutter enn jenter som rapporterer om at de er litt eller svært fornøyd med de ulike siden av livet sitt som det spørres om her. Det peker seg spesielt ut i kategorien «utseende ditt», hvor 67 % av guttene er fornøyde mot 33 % av jentene. Den kategorien som skårer lavest av alle er hvor fornøyd jentene er med utseendet sitt. Det er kun 33 % av jentene som er litt eller svært fornøyd med utseendet sitt. Samtidig er dette med å ha et bra utseende en av de faktorene som elvene melder om at øker statusen litt eller mye, (53 % av jentene mener det). Det er også 59 % av jentene (mot 18 % av guttene) som svarer at det stemmer svært eller ganske godt på påstanden: «Jeg tenker ofte at jeg er stygg og lite tiltrekkende». 15

16 Videre blir elevene mindre fornøyd med skole, lokalsamfunnet og det norske samfunnet med økende alder. Det er ca. like mange i Øvre Eiker som er fornøyd med helsa si som i Norge for øvrig (70 % mot 71 %). Men det er signifikant færre i Øvre Eiker som er fornøyd med utseendet sitt sammenlignet med Norge for øvrig (49 % mot 56 %). Fysisk aktivitet og trening Et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse. Muligheter for deltakelse i kultur, idretts- og friluftsliv er viktige faktorer som utgjør sosiale arenaer og påvirker helsen. Barn og unge benytter seg av disse tilbudene i ulik grad i forskjellige faser i livet. Andelen som minst ukentlig deltar i enten idrett og trening på skolen (utenom skoletida), trener eller konkurrer i et idrettslag, trener på treningsstudio eller helsestudio, trener eller trimmer på egen hånd, danser (som trening) eller er på kampsport eller selvforsvarstrening ligger på 82 % i Øvre Eiker, mot 79 % i Norge totalt. 50 % av ungdomsskoleelevene rapporterer at de trener eller trimmer på egen hånd en gang i uka eller oftere. 40 % deltar i idrett og trening på skolen utenom skoletiden, 40 % trener eller konkurrerer i et idrettslag og 20 % trener på treningsstudio eller helsestudio ukentlig eller oftere. Det er ingen store kjønnsforskjeller bortsett fra når det gjelder egentrening, her svarer 78 % av jentene at de gjør dette minst en gang i måneden, mens det samme gjelder for 63 % av guttene. Det er også langt flere jenter enn gutter som danser som trening (18 % mot 2 %), og langt flere gutter enn jenter som driver med kampsport eller selvforsvarstrening (14 % mot 5 %). Det er 12 % jenter og 9 % gutter som svarer at de sjeldnere enn ukentlig er så fysisk aktive at de blir andpustne eller slitne. Matvaner Matvanene til ungdommene i Øvre Eiker er i all hovedsak godt ivaretatt med tre-fire måltider om dagen, stort sett gjennom hele uka. De aller fleste opplever måltidene hjemme som hyggelige, men 2 % av ungdommene svarer at de aldri opplever måltidene i familien som hyggelige, og 7 % svarer at de sjeldent opplever måltidene i familien som hyggelige. 5 % av ungdommene rapporterer om at de spiser middag alene hver dag, og 14 % gjør dette 2-5 ganger i uka. 5 % av ungdommene mener selv de er «svært tykke», og 19 % mener de er «ganske tykke». 3 % mener de er svært tynne. Det er dobbelt så mange jenter som gutter som mener de er svært/ganske tykke, og dobbelt så mange gutter som jenter som mener de er svært/ganske tynne. Det er like mange gutter som jenter som mener de er «omtrent som andre» (55 %). 16

17 Subjektiv livskvalitet 68 % av ungdomsskoleelevene i Øvre Eiker er «litt fornøyd» eller «svært fornøyd» med lokalmiljøet. Dette er nesten identisk med landsgjennomsnittet, som er på 69 %. 14 % av ungdommene er svært eller litt misfornøyd med lokalmiljøet der de bor. 13 % svarer at de «helst ikke» eller «ikke i det hele tatt» kunne tenke seg å la egne barn vokse opp i det nærmiljøet de selv bor. 3 % svarer at de føler seg utrygge i sitt eget nærområde når de er ute på kvelden, og 5 % svarer at de føler seg utrygge når de ferdes på gater og veier i nærmeste sentrum eller tettsted, men de aller fleste føler seg trygge både i eget nærområde (84 %) og i nærmeste sentrum/tettsted (64 %). Selv om de fleste ungdommene i Øvre Eiker trives stort i nærmiljøet, er fornøyd med venner og foreldre, og trives på skolen, finner vi også at en del av ungdommene sliter med depressivt stemningsleie. Dette er andelen som har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av følgende ting sist uke: Har følt at alt er et slit (30 %), bekymret seg mye om ting (27 %), hatt søvnproblemer (25 %), vært sint og aggressiv (19 %), følt seg ulykkelig, trist eller deprimert (21 %), følt seg stive eller anspente (17 %) og følt håpløshet med tanke på framtida (17 %). Det er signifikant flere jenter enn gutter som oppgir å ha vært plaget av indikatorer på et depressivt stemningsleie siste uke. Jentene oppgir over tredobbelt så ofte som guttene at de har følt seg ulykkelige, triste eller deprimerte (28 % mot 8 %) og følt håpløshet med tanke på framtida (27 % mot 8 %). Videre har 39 % jenter og 17 % gutter bekymret seg for mye om ting, 39 % jenter og 20 % gutter har følt at alt er et slit, 28 % jenter og 20 % gutter har hatt søvnproblemer, 26 % jenter mot 10 % gutter har vært sinte og aggressive og 24 % jenter mot 11 % gutter har følt seg stive og anspente. Totalt sett ligger andelen av ungdommer i Øvre Eiker som har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av et depressivt stemningsleie litt under andelen nasjonalt: 10 % svarer dette i Øvre Eiker mot 11 % nasjonalt. Når det gjelder ensomhet er det 15 % av ungdommene i Øvre Eiker som svarer at de er plaget av dette, mot 17 % på nasjonalt nivå. Også her er det langt flere jenter enn gutter som rapporterer om dette (24 % mot 7 %). Selvbilde. De fleste elevene i Øvre Eiker oppgir å være fornøyd med livet sitt. 76 % svarer at de liker seg selv slik de er, 76 % er stort sett fornøyd med seg selv og 79 % er fornøyd med hvordan de er. Det er langt flere gutter enn jenter som er fornøyd med disse tingene. På en annen side oppgir 29 % at de ikke liker den måten de lever livet sitt på og 31 % oppgir at de ofte er skuffet over seg selv. Også her er det store kjønnsforskjeller, og det er en langt høyere andel jenter enn gutter som ikke er fornøyd med seg selv. 17

18 TOBAKK, RUS OG PENGESPILL Tobakk Utover på 2000-tallet har det vært sterk tilbakegang i andelen unge jenter og gutter som røyker. Samtidig er det stadig flere som snuser. Røyk. 87 % av elevene på ungdomsskolen i Øvre Eiker har aldri røykt. Hvis vi legger til de som svarer at de har «har røykt før, men har slutta helt nå» (det kan være at ungdommene har prøvd å røyke eller at de har røyka i en periode), så er andelen som ikke røyker 95 %. 2 % røyker minst ukentlig. Nasjonale tall her er på 4 %. 3 % røyker sjeldnere enn gang i uka. Det er 6 gutter og 1 jente som har svart at de røyker daglig. Det er litt flere jenter enn gutter som ikke røyker. Snus. 85 % av elevene har aldri snust. Hvis vi legger til de som svarer at de har «brukt snus før» (det kan være at ungdommene har prøvd å snuse eller at de har brukt snus i en periode), så er andelen som ikke bruker snus 92 %. Det er 4 % som svarer at de snuser daglig, 1 % snuser ukentlig, men ikke hver dag og 3 % som snuser sjeldnere enn én gang i uka. Av de som snuser daglig går 1 % på 8. trinn, 2 % på 9. trinn og 8 % på 10. trinn. Det er litt flere jenter (94 %) enn gutter (91 %) som ikke snuser. I Øvre Eiker er det 5 % som snuser «minst ukentlig». I Norge er denne andelen på 6 %. Alkohol Alkohol er det mest brukte rusmiddelet blant ungdom i Øvre Eiker. På undersøkelsestidspunktet oppgav 51 % av elevene at de aldri har drukket noen form for alkohol. 29 % oppgir at de bare har smakt alkohol noen få ganger. 16 % har smakt alkohol av og til, men ikke så ofte som månedlig. Her er andelen størst blant 10. trinn, hvor 27 % har smakt alkohol av og til, men ikke så ofte som månedlig. I 8. trinn svarer 7 % dette, og 14 % i 9. trinn. 10 % i 10. trinn, 3 % i 9. trinn og 1 % i 8. trinn oppgir at de drikker alkohol minst en gang i måneden. Det er ingen som svarer at de drikker alkohol minst en gang i uka. 1 % av ungdommene svarer at de drikker hver uke. Det er ikke store kjønnsforskjeller her. 80 % oppgir at de aldri har drukket så mye alkohol at de har kjent seg tydelig beruset de siste seks månedene. På 8. trinn er det 95 % som svarer at de aldri har drukket så mye, på 9. trinn er det 82 % og på 10. trinn er det 62 %. Det er totalt 12 % som svarer at de har drukket så mye at de har kjent seg tydelig beruset to ganger eller mer de siste seks månedene. Hvis vi sammenligner Øvre Eiker med nasjonale tall, finner vi at det er like mange i Øvre Eiker som svarer at de minst én gang siste 12 måneder har «drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset» som på nasjonalt nivå (16 %). 18

19 Det er flere jenter enn gutter som har drukket seg beruset. 84 % av guttene svarer at de aldri har drukket seg beruset, mot 77 % av jentene. Av de som svarer at de har drukket seg beruset fem ganger eller mer de siste 6 månedene, er det like mange jenter som gutter. Foreldre og holdninger til alkoholbruk Ungdommene gir stort sett uttrykk for at de ønsker tydelige holdninger fra foreldrene når det gjelder rusmiddelbruk. 89 % av ungdommene er enige i at foreldrene er viktige forbilder for ungdommene, også når det gjelder alkoholbruk. 90 % mener at foreldrene kan drikke litt, men at de ikke bør drikke seg beruset i barnas nærvær. 85 % mener det er flaut for barna dersom foreldrene deres er fulle. Ungdommen svarer at foreldrene har en viktig forebyggende rolle, samtidig mange hevder at foreldrene ofte er naive og uvitende om barnas rusmiddelvaner. 88 % av elevene mener foreldrene bør kunne hente dem når de har vært på fest. 75 % svarer at de lytter mer til foreldrene sine enn til andre jevnaldrende når det gjelder syn på rusmiddelbruk. Svært mange mener også at foreldrene bør følge mer med på hjemme-alene-fester og andre steder der hvor ungdom samles (66 %). Rundt en tredjedel av ungdommene (60 %) mener foreldrene ofte er naive og uvitende om barnas rusmiddelvaner. 73 % av ungdommene oppgir at de ikke får lov å drikke av foreldrene sine, 21 % oppgir at de ikke vet om de får lov, mens 5 % oppgir at de får lov. 1 % av ungdommene på 8. trinn svarer at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine, mens på 10. trinn er det 9 % som svarer at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine, og hele 36 % som svarer at de ikke vet om de får lov eller ikke. Det er altså kun 54 % av 10. klassingene som svarer at de ikke får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine. Det er ingen store kjønnsforskjeller her. 20 % av elevene oppgir at mor drikker alkohol flere ganger / omtrent en gang i uken, 32 % oppgir at far gjør dette og 16 % oppgir at nære venner gjør dette. Det er signifikante sammenhenger mellom foreldrenes regler og ungdommenes alkoholvaner. Det er langt flere elever som svarer at de ikke får lov til å drikke av foreldrene sine, som aldri har smakt alkohol, enn både dem som får lov og dem som ikke vet om de får lov- Det er også langt flere av dem som får lov til å drikke alkohol som drikker ganske hyppig: 19

20 Figur 2. Som vi ser av grafen under drikker også de som får lov til å drikke av foreldrene sine seg signifikant oftere beruset: 20

21 Figur 3. Hvordan skaffer ungdommen alkohol? Den mest vanlige måten å skaffe seg alkohol på er å få av venner/ få venner til å kjøpe for seg (21 %). Deretter følger «tar hjemme» (9 %), «får av andre voksne/voksne kjøper for meg» (7 %) og «får av foreldre» (4 %). 15 % av ungdommene har av og til eller ofte fått alkohol av foreldrene sine ved spesielle anledninger som nyttårsaften, 17. mai og lignende. 5 % har av og til eller ofte fått alkohol til å drikke hjemme uten at det er noen spesiell anledning. 4 % har fått alkohol til å ha med på fest av foreldrene sine. Alkoholdebut De fleste av ungdommene i klasse som drikker alkohol var år første gangen de drakk så mye som én alkoholenhet: 21

22 Figur 4. Prosent Hvor gammel var du første gangen du drakk så mye som en alkoholenhet, eller en drink? Det vil si en flaske pils (0,33 l), en flaske rusbrus/cider, et glass vin eller en drink (brennevin). Har aldri drukket så mye 59,4 % alkohol Under 10 år 3,9 % 10 år 2,3 % 11 år 2,1 % 12 år 4,4 % 13 år 7 % 14 år 10,3 % 15 år 7,9 % 16 år 1,9 % 17 år 0 % 18 år eller eldre 0,8 % Sammenheng mellom tobakksbruk og alkoholbruk Det er også signifikante sammenhenger mellom det å røyke og det å ha drukket seg beruset. Av grafen under ser vi sammenhengen mellom det å røyke og det å drikke. 84 % av de som aldri har røykt har heller ikke drukket seg beruset de siste 6 månedene. Det samme gjelder kun for 18 % av dem som røyker ukentlig eller oftere. 22

23 Alkoholrelaterte problemer Andelen ungdom som rammes av ulike alkoholrelaterte problemer øker med alderen, og det er en klar tendens til at jentene opplever dette i langt større grad enn guttene. I disse tallene finer vi prosentandelen av de ungdommene som har debutert med alkohol, som har opplevd de ulike problemene. Under følger andelen som har opplevd de ulike problemene en gang eller mer i forbindelse med å drikke alkohol: Det flest rapporterer om er å ha drukket så mye at de har hatt hodepine eller følt seg kvalme dagen etter (33 %). Deretter følger «blitt så full at du ikke kunne stå oppreist» (22 %), «kranglet med eller skjelt ut noen fordi du var for full» (16 %) og «vært så full at du har befunnet deg på et sted uten å huske hvordan du kom dit» (14 %). Narkotika De fleste unge som bruker eller prøver ut cannabis, amfetamin, ecstasy eller andre narkotiske stoffer, utvikler ikke et varig misbruk. Selv om det ikke er noen direkte vei fra bruk av ett narkotisk stoff til et annet, viser ulike undersøkelser at sperren for de som har brukt hasj eller cannabis mot også å prøve andre stoffer, er mindre. Når unge eksperimenterer med lettere narkotiske stoffer, er det derfor grunn til å frykte at det også er flere som rekrutteres til et tyngre misbruk 3. Det er ca. 2 % av ungdommene i Øvre Eiker som svarer at de har brukt hasj eller marihuana siste 12 måneder. 7 % har blitt tilbudt dette en eller flere ganger. Det er litt flere elever på ungdomsskolenivå i Øvre Eiker som oppgir at de kan skaffe marihuana eller hasj i løpet av to til tre dager enn i landet for øvrig; 23 % i Øvre Eiker mot 21 % i Norge. Hvis vi ser på andelen som svarer at de minst én gang siste 12 måneder har «brukt hasj eller marihuana» eller «brukt andre narkotiske stoffer», er denne på 2 % i Øvre Eiker, mot 4 % på nasjonalt nivå. Ca. 2 % av elevene svarer at de har forsøkt andre narkotiske stoffer enn hasj/marihuana 1 gang eller mer de siste 12 månedene (2 % jenter og 1 % gutter). 3 % av elevene svarer at de har sniffet (for eksempel lim) en gang eller mer de siste 12 månedene (4 % jenter og 2 % gutter). Fordelingen på tvers av trinnene er ganske jevn. Pengespill Ca. 5 % av ungdommene rapporterer om å bruke pengespill minst ukentlig. Det er noe flere gutter enn jenter som rapporterer om dette, og det er ganske jevnt fordelt mellom trinnene. Av de som bruker pengespill, er det flest som har satset mellom kroner pr. dag. Det er flest gutter som har satset over 100 kroner på en dag

24 RISIKOATFERD OG VOLD Normbrudd, kriminalitet Det store flertallet av elevene i Øvre Eiker er ikke involvert i antisosiale, normbrytende eller kriminelle handlinger. Den handlingen som flest har vært involvert i er å kopiere eller laste ned filer ulovlig fra nettet. Cirka 37 % av ungdommene svarer at de har gjort dette 1 gang eller mer de siste 12 månedene. Dette gjelder for signifikant flere gutter enn jenter. Ca 1/4 har lurt seg fra å betale på kino, idrettsstevner, buss, tog, eller lignende (26 %), 13 % har stjålet penger eller ting fra noen i familien, 5 % har tatt med seg varer fra butikk uten å betale 1 gang eller mer det siste året. Noen få har også stjålet penger eller ting fra en venn eller nær bekjent (2 %), og under 1 % har brutt seg inn for å stjele noe eller tyvlånt bil, motorsykkel eller moped for å begå annen kriminalitet 1 gang eller mer det siste året. Det er flest jenter som svarer at de har lurt seg fra å betale på et arrangement, eller stjålet penger eller ting fra noen i familien. Det er kun gutter som har tyvlånt bil, motorsykkel eller moped for å begå annen kriminalitet og brutt seg inn for å stjele noe. Noen av disse kategoriene er sammenlignet med nasjonale tall. Mens det er 5 % av ungdommene i Øvre Eiker som oppgir å ha minst en gang de siste 12 månedene tatt med seg varer fra butikk uten å betale, er det 10 % som oppgir dette på nasjonalt nivå. Når det gjelder andelen som minst én gang siste 12 måneder har «brutt seg inn for å stjele noe», er denne på under 1 % i Øvre Eiker, og på 2 % på landsbasis. Det er ca. 6 % som oppgir at de 1 gang eller mer de siste 12 månedene har bedrevet hærverk av ulike slag og 3 % har «tagget». På landsbasis er det 6 % som har sprayet eller tagget ulovlig på vegger, tog, buss 1 gang eller mer de siste 12 månedene. Vold / trusler om vold Det er de færreste som har opplevd trussel om vold eller blitt utsatt for vold de siste 12 månedene. I Øvre Eiker er det 9 % som minst to ganger siste 12 måneder har vært i slåsskamp. Det samme gjelder for 11 % i Norge som helhet. Det er flere gutter enn jenter som har vært i slåsskamp (24 % mot 9 %), men det er flere jenter som rapporterer om å ha «klort eller lugget noen» siste 12 måneder (24 % mot 9 %) en gang eller mer de siste 12 månedene. Det er flere gutter enn jenter som en eller flere ganger har blitt utsatt for trusler om vold (13 % mot 7 %). Det er omtrent like mange gutter som jenter som har blitt slått uten å få synlige merker (14 % av begge kjønn), som har fått sår eller skade på grunn av vold uten å trenge legebehandling (6 % gutter og 5 % jenter) og/eller som har blitt skadet så sterkt på grunn av vold at de trengte legebehandling (2 % mot 0,5 %). I Øvre Eiker det 11 % som minst én gang siste 12 måneder har «vært utsatt for trusler om vold», mot 13 % på landsbasis. Det er 6 % som minst én gang siste 12 måneder har «fått sår 24

25 eller skade på grunn av vold uten at de trengte legebehandling» eller «blitt skadet så sterkt på grunn av vold at det krevde legebehandling», mot 10 % på landsbasis. OPPSUMMERING Mange ungdommer i Øvre Eiker har en trygg og sunn oppvekst. Under følger en punktvis oppsummering av noen funn: 76 % svarer at de har god råd stort sett / hele tiden 94 % synes utsagnet «Jeg stoler på mine foreldre» passer godt eller svært godt 93 % mener at foreldrene stoler på dem 91 % svarer at de helt sikkert har / tror de har minst én venn de kan stole fullstendig på 95 % trives nokså godt / svært godt på skolen 68 % er svært fornøyd / litt fornøyd med lokalmiljøet der de bor 82 % er i fysisk aktivitet eller trening minst en gang i uka 95 % oppgir at de ikke røyker og 92 % oppgir at de ikke bruker snus 80 % av ungdommene svarer at de ikke har drukket så mye alkohol at de har følt seg beruset de siste seks månedene 98 % har ikke prøvd hasj eller marihuana siste 12 måneder 97 % har ikke har sniffet siste 12 måneder 98 % har aldri har prøvd andre narkotiske stoffer siste 12 måneder Samtidig er det også noen som har problemer og er ekstra utsatt for ulike risikofaktorer knyttet til oppveksten: 15 % svarer at de helt sikkert ikke ville gått til noen dersom de hadde et personlig problem og følte seg utafor og trist 13 % gjør aldri eller nesten aldri lekser 30 % har skulket minst en gang siste 12 måneder 9 % opplever sjelden eller aldri måltidene hjemme som hyggelige 5 % opplever at familien har dårlig råd stort sett hele tiden 15 % har vært ganske eller veldig mye plaget av ensomhet den siste uka 15 % har av og til fått alkohol av foreldrene ved spesielle anledninger som nyttårsaften, 17. mai og lignende 5 % har ofte eller av og til fått alkohol til å drikke hjemme uten at det er noen spesiell anledning 8 % av dem som ikke får lov til å drikke alkohol av foreldrene, har likevel drukket seg beruset to ganger eller mer siste seks måneder, men 58 % av dem som får lov til å drikke av foreldrene har drukket seg beruset to ganger eller mer siste seks måneder (Men dette gjelder en svært liten andel av elevene). 25

26 REFERANSER Helsedirektoratet, (2010): Fra bekymring til handling. En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet. Oslo: Veileder, IS Haugland, Siri Håvås; Strandheim, Arve; Bratberg, Grete Helen. (2012): Er risikofylt rusmiddelbruk vanligere blant ungdom som har sett foreldrene beruset? Tidsskrift for Den norske legeforening. 2012; volum 132 (4). LOV nr. 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Nettsider: Andre nyttige nettsider: ( 26

27 Postboks 1 Sentrum, 3701 Skien Telefon E-post: info@borgestadklinikken.no Kompetansevirksomheten utføres på oppdrag fra 27