Ung i Audnedal. Audnedal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ung i Audnedal. Audnedal kommune"

Transkript

1 Ung i Audnedal Audnedal kommune

2 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Vi henvender oss til kommunene i fylkene Buskerud, Telemark, Vestfold, Aust- og Vest Agder, samt spesialisthelsetjenesten i helseregion sør-øst. Vi har et nasjonalt ansvar på vårt spissområde, som er gravide rusmiddelmisbrukere og rusproblematikk i familier med små barn. Som et regionalt kompetansesenter skal vi: Sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse Bidra til statlige satsinger på rusmiddelfeltet i den enkelte region Ivareta nasjonale spisskompetanseområder Kompetansesentrenes primære rolle er å styrke praksisfeltet ved å formidle og implementere forsknings- og/eller kunnskapsbasert forskning og metoder. Virksomheten skal bidra til å styrke organisering, kompetanse og kvalitetsutvikling på rusfeltet. Sentrene har oppgaver innen forebygging, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Sentrene har også en sentral rolle i implementeringen av nasjonal rusmiddelpolitikk. KoRus - Sør er tilknyttet Borgestadklinikken Blå Kors Sør. Vi samarbeider nært med klinikken, som har en egen skjermet enhet for gravide på tvang og en familieenhet som behandler gravide og familier med rusproblematikk. Familie- og generasjonsperspektivet er sentralt for Borgestadklinikken. Det innebærer at vi ikke bare fokuserer på den som har et rusmiddelproblem, men også på hvilke konsekvenser rusproblemer har i et familiært, sosialt og samfunnsmessig perspektiv. For mer informasjon om oss, se 2

3 INNHOLD INNHOLD... 3 FORORD... 5 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN... 6 UNDERSØKELSENS OMFANG OG FORM... 6 Gjennomføring... 7 Deltakelse... 7 Representativitet... 8 RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER... 8 PRESENTASJON AV RESULTATENE FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi Foreldreinvolvering Venner og vennerelasjoner Status i vennemiljøet SKOLE OG FRAMTID Skolemiljø Skolekonflikt, skulk og mobbing Forventninger til framtiden FRITID Organisert fritid Uorganisert fritid Medietidsbruk HELSE OG TRIVSEL Generell trivsel og tilfredshet Fysisk aktivitet og trening Matvaner Subjektiv livskvalitet TOBAKK OG RUS Tobakk Alkohol Narkotika RISIKOATFERD OG VOLD Normbrudd, kriminalitet Vold / trusler om vold Selvskading Oppsummering

4 REFERANSER

5 FORORD Ungdata er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser, som tilbys alle kommuner i Norge. Undersøkelsene er tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ungdomsundersøkelser kan gi en bedre oversikt over oppvekstsituasjonen lokalt, og vil være nyttig i den løpende kommunale planleggings- og beslutningsprosessen. Ungdata er et samarbeid mellom NOVA, de regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus), KS, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet. Et nasjonalt sekretariat for Ungdata finnes ved NOVA. Fra høsten 2012 forvalter NOVA eieransvar for innsamlet data, og står juridisk ansvarlig for alle undersøkelser som gjennomføres i regi av Ungdata. Spørreskjemaet består av en obligatorisk grunnmodul, som brukes i alle undersøkelser, og et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål, som kommunene kan velge fra. Ungdata inneholder en serie av spørsmål beregnet på ungdom i aldersgruppen fra 13 år og oppover. Temaene spenner fra skole, familie og fritidsaktiviteter, til rus og kriminalitet. Denne oppsummeringen tar for seg spørsmål fra grunnmodulen og spørsmål kommunen har valgt seg ut fra tilleggsmodulen. I samarbeid med Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør) gjennomførte Audnedal mai 2013 en Ungdata-undersøkelse blant skoleungdommer på 8., 9., og 10. trinn, samt 1 trinn på videregående skole. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk, i skoletiden. Vi vil takke ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen, Siri Løvås Severinsen (SLTkoordinator), skolene med lærere og rektor og selvsagt ungdommen selv, for godt samarbeid. Rapporten er utarbeidet av Asle Bentsen Spesialkonsulent 5

6 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN Formålet med undersøkelsen er å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for utforming av lokal ungdomspolitikk. Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i de lokale forholdene blant ungdom i kommunen. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ofte ikke tilstrekkelig for å danne seg et godt lokalt bilde. Funnene fra Ungdata bør derfor benyttes som en ressurs for å iverksette gode og målrettede tiltak, både ovenfor ungdom utenfor og ungdom innenfor risikosonen for å utvikle et problematisk rusbruk. Videre skal kommunene i følge Folkehelselovens 5 ha en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. I Forskrift om oversikt over folkehelsen, som trådde i kraft 1. juni 2012, legges rammene for kommunenes arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden og viktige påvirkningsfaktorer. Rammene er basert på at et målrettet, kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid krever oversikt over levekårene i kommunen. Forskriften presiserer at oversikten skal inneholde opplysninger om bakenforliggende faktorer, som for eksempel oppvekst- og levekårsforhold, og fysisk og sosialt miljø. Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ved kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonen er Ungdata godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom. UNDERSØKELSENS OMFANG OG FORM Ungdataundersøkelsen retter seg primært mot ungdom «i utprøvingsfasen», det vil si ungdom som er i den alderen da blant annet tidlige rusvaner etableres. Derfor er det mange av spørsmålene som retter seg mot bruk av rusmidler, holdninger til rusmidler og status som rusmidler gir i vennemiljøet. Ungdoms psykiske helse er det også viktig å vite noe om for å vite hvor en skal sette inn målrettede tiltak for å gjøre ungdom motstandsdyktige overfor utfordringer som de vil møte seinere i livet. I tillegg er spørsmål knyttet til fritidsaktiviteter vektlagt. Dette er viktige indikatorer for barn og unges oppvekstsvilkår, og også viktige faktorer sett ut fra et folkehelseperspektiv. Spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på blant annet ungdoms levekår. Dette er standardiserte spørsmål som er mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. Som nevnt i forordet, består spørreskjemaet blant annet av en obligatorisk grunnmodul med spørsmål som skal brukes i alle Ungdataundersøkelsene. Denne delen gir dermed grunnlag for sammenligning på tvers av kommunene, og for nasjonalt aggregerte data. Videre består spørreskjemaet av et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål, som kommunene kan velge fra. Audnedal valgte å ha med en del spørsmål fra tilleggsmodulen, og har med utdypende spørsmål om følgende temaområder: alkoholbruk, vold, selvbilde, selvskading, 6

7 skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom, trivsel i nærmiljø, databruk, digital mobbing, økonomi, grensesetting fra foreldre, læringsmiljø på skolen, foreldreinvolvering, fravær og skulking, motivasjon til videre utdanning og holdninger til likestilling. Gjennomføring Elevene fikk, i forkant av undersøkelsen, med seg et informasjonsskriv hjem til foreldrene. I skrivet ble det informert om undersøkelsen, at deltakelse var frivillig og at undersøkelsen var anonym. Det er ikke mulig å identifisere enkeltelever gjennom de data som samles inn. SLT-koordinator hadde ansvar for koordinering av undersøkelsen, og hver skole hadde en kontaktperson som informerte ansatte ved skolen om undersøkelsen. Hver enkelt klasselærer administrerte undersøkelsen i sin klasse. Elevene fikk utlevert et tilfeldig brukernavn for undersøkelsen. Brukernavnet ble brukt som passord på innlogging til undersøkelsen via nettsiden Det er ikke mulig å finne koblinger mellom brukernavn og navn på deltakerne i undersøkelsen. Det er heller ikke mulig å finne hvilken skole elevene som har besvart hører til, men det er mulig å skille på kjønn og på klassetrinn. Deltakelse I Audnedal kommune deltok 8., 9. og 10. trinn på Byremo ungdomsskole og VG1 på Byremo videregående skole i undersøkelsen. Det kom inn 141 besvarelser fra ungdomsskolen og 52 fra videregående skole, totalt 193 besvarelser. I undersøkelser kan det skje at ungdommer ikke gir oppriktige svar eller tuller med besvarelsen. Det kan være vanskelig å identifisere slike useriøse svar. Enkelte svarmønster gir likevel gjerne grunnlag for å utelate respondenten fra datafilen. En slik «rensing» av datamaterialet er foretatt av NOVA. Rensingen medfører at antallet ungdommer (N) som er med i analysen er noe lavere enn det totale antall besvarelser. I Audnedal er analysen gjort ut fra et totalantall på 191 respondenter. 1 besvarelse er altså tatt ut av analysen fordi den var useriøs. 82 (45 %) av besvarelsene kom fra gutter og 100 (55 %) fra jenter, se figur 1. Det er 10 elever som ikke har besvart spørsmålet om kjønn. Disse vil da ikke bli regnet med i spørsmål hvor kjønn krysses med andre spørsmål. 7

8 Figur 1. Er du gutt eller jente? Hvilket klassetrinn går du i? 8. klasse 9. klasse 10. klasse VG1 Total Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Gutt % % % % % Jente % % % % % Total % % % % % 27 % av svarene kom fra 8. trinn, 19 % fra 9. trinn, 27 % fra 10. trinn og 27 % fra VG1. Alle elevene har besvart spørsmålet om klassetrinn. Representativitet Svarprosenten i undersøkelsen er på 82 % av det totale elevtallet for 8., 9. og 10. trinn og på 75 % av det totale elevtallet for VG1. Dette er en grei svarprosent, men det vil si at det er omtrent 1 av 5 elever på ungdomsskolen som ikke har besvart undersøkelsen og 1 av 4 fra VG1. Det er i tillegg kun 52 besvarelser totalt fra VG1. Det vil si at hver elev på vgs. utgjør 1,9 %. Med et så lite utvalg kan tilfeldigheter gjøre store utslag når tallene presenteres for videregående skole spesielt. Det er, ut fra kompetansesenterets kunnskap, ingenting som tyder på at det er enkelte grupper av elever som skal være underrepresentert i undersøkelsen. Besvarelsene gir ut fra dette et representativt bilde av ungdommens opplevelse av seg selv og av det å vokse opp i Audnedal kommune. De nasjonale tallene i denne rapporten er basert på resultatene fra 101 kommuner som har gjennomført Ungdata i årene Disse kommunene har gjennomført på følgende trinn: 8. klasse: 97 kommuner, 9. klasse: 93 kommuner. og 10. klasse: 101 kommuner. RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER Som et bakteppe for rapporten og resultatene skisserer vi en stikkordsmessig oversikt over ungdoms risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til individet, familien, venner, skolen og nærmiljøet. En risikofaktor er en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden og en beskyttelsesfaktor er en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden (Nordahl, m.fl., 2006). Beskyttelses- og risikofaktorer finnes både på samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå. Oversikten under er hentet fra veilederen «Fra bekymring til handling» (Veileder, IS-1742: 21). 8

9 BESKYTTELSESFAKTORER Individuelle Medfødt robusthet og kapasitet Sosial kompetanse Opplevelse av mening og sammenheng Kreativitet Hobbyer Fremtidsoptimisme Godt selvbilde RISIKOFAKTORER Positive holdninger til rusmidler Tidlig debut Utagerende, sensasjonssøkende Manglende kunnskaper om rus og risiko Rusvillighet Individuell sårbarhet Utsatt for seksuelle og fysiske overgrep Framtidspessimisme Lavt selvbilde og psykisk plager Å være vitne til eller utsatt for vold (begge deler rammer hardt) Familie Venner God kommunikasjon og samspill Autorativ oppdragelse (kontroll og varme), struktur og regler Høyere sosioøkonomisk status God og stabil omsorgssituasjon Tydelige normer, tilknytning, prososiale venner Manglende tilsyn Manglende interesse for den unge Tilknytningsproblem Dårlig samspill i familien og mye konflikter mellom voksne og voksne og barn Tillatende oppdragerstil Seksuelle og fysiske overgrep Stor fattigdom Foreldre med lav omsorgskompetanse, rusmisbruk og psykiske lidelser Rusbruk og kriminalitet hos venner Venners antisosiale normer Lav sosial status hos venner Skole Nærmiljø Utvikle kompetanse og positive aktiviteter God tilhørighet Minst en betydningsfull voksen, prososiale venner, felles verdier, samfunnsstrukturer som støtter mestringsstrategier Dårlig skolemiljø/-klima, mobbing, lese- og skrivevansker, dårlig likt, manglende eller «dårlige» venner, skulk, manglende interesse for skolen Få ressurser til forebyggende arbeid, kriminalitet, normer som aksepterer konsum, tilgang på rusmidler, dårlig bomiljø, fattigdom 9

10 PRESENTASJON AV RESULTATENE Besvarelsene fra Ungdataundersøkelsen i Audnedal kommune tyder på at det store flertallet av ungdommen mener de har et godt oppvekstmiljø. De fleste har et godt forhold til foreldrene sine, de opplever å ha god råd, de har venner og de trives på skolen. Men det er ungdommer som rapporterer om indikatorer på et depressivt stemningsleie, svak kontroll fra foreldrene og ulike typer risikoatferd. En god ungdomspolitikk evner å ha fokus og tiltak rettet mot alle grupper, både de som mestrer ungdomstiden sin godt, og de som sliter. I forebyggings- og tidlig intervensjonsperspektiv er det derfor viktig å sette inn innsats mot disse ungdommene, og ikke minst også ha fokus på forebyggende tiltak overfor enda yngre aldersgrupper. I denne oppsummeringen presenteres resultatene fra grunnmodulen i undersøkelsen, samt noen av resultatene fra tilleggsmodulene. Standardrapporter fra NOVA, med grafer hvor resultatene er presentert samlet og fordelt på kjønn og klassetrinn, har kommunen mottatt tidligere. Denne oppsummeringsrapporten må ses i sammenheng med disse rapportene fra NOVA. FORELDRE OG VENNER relasjoner mellom foreldre og barn familieøkonomi vennenettverk SKOLE OG FRAMTID skoletrivsel og lekser skulking syn på framtida FRITID organisert fritid uteorientert fritid og shopping mediebruk HELSE OG TRIVSEL psykisk helse fysisk aktivitet trivsel og mobbing TOBAKK OG RUS bruk av tobakk og alkohol illegale rusmidler alkoholbruk blant venner/foreldre og tilgjengelighet RISIKOATFERD OG VOLD lovbrudd kontakt med politiet slåssing, vold og trusler om vold 10

11 FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi 81 % av ungdomsskoleelevene og 73 % av elevene på VG1 opplever at familien har «god råd hele tiden» eller «stort sett god råd». Nasjonalt er det 78 % som opplever dette. På ungdomsskolen er det noe flere gutter enn jenter (83 % mot 80 %) som opplever at familien de to siste årene har hatt god råd hele tiden/ stort sett hele tiden, mens det på VG1 er flere jenter enn gutter (75 % mot 65 %) som opplever at familien de to siste årene har hatt god råd hele tiden / stort sett hele tiden. 6 % av elevene på 9. trinn og 6 % av elevene på VG1 oppgir at familien har «stor sett dårlig råd» eller «dårlig råd hele tiden». Det er ingen på 8. trinn som oppgir dette, mens det er 2 % av elevene på 10. trinn som gjør det. I tilleggsmodulen spørres det om hvorvidt foreldrene mangler penger til å betale for ulike fritidsaktiviteter som ungdommen gjerne ønsker å delta i. Her svarer omtrent 7 % av elevene totalt at dette stemmer noen ganger eller ofte. På spørsmål om hvorvidt foreldrene nesten ikke har penger til å betale for det mest nødvendige (mat, husleie, telefon, m.m.) svarer i underkant av 5 % at dette stemmer noen ganger eller ofte. Forskning basert på funn fra Ungdata 1 viser at ungdom som rapporterer om dårlig familieøkonomi sliter på mange ulike områder. De er i større grad misfornøyd med foreldrene sine, utseende sitt, helsa si, samfunnet generelt, lokalmiljøet, skolen og vennene sine. Det er tendenser som peker mot at de drikker og røyker/snuser mer. De rapporter også i større grad om ensomhet og ulike symptomer på psykisk uhelse. Foreldreinvolvering Forholdet ungdommen har til foreldrene sine er en viktig indikator på deres oppvekstsvilkår. Ungdommene blir spurt om deres forhold til foreldrene, og i hvilken grad foreldrene er positivt involvert i dem. En god relasjon til foreldrene er både en viktig beskyttelsesfaktor, og en viktig indikator for ungdommens oppvekstsvilkår. Ungdommene i Audnedal rapporterer om at de fleste foreldrene har god oversikt over hva ungdommene gjør og hvem de er sammen med, og at det er stor grad av tillit mellom dem selv og foreldrene. 92 % av ungdommene rapporterer at de stoler på sine foreldre, og ca. 93 % rapporterer at deres foreldre stoler på dem. 15 % av ungdommene har alltid avtaler om når de skal komme hjem om kvelden, 74 % har avtaler av og til. Det er flere jenter (17 %) enn gutter (11 %) som alltid har avtaler om når de skal komme hjem om kvelden, og det er noe flere gutter enn jenter som kan komme hjem når 1 11

12 de selv vil (11 % mot 9 %). De fleste som kan komme hjem når de selv vil, går på 9. trinn (21 %) eller VG1 (16 %). Kun 2 % av elevene på 8. trinn kan dette 97 % av elevene oppgir at foreldrene som regel eller alltid går på foreldremøter og andre møter som har med skolen å gjøre. 80 % oppgir at foreldrene oppmuntrer dem til å satse på skolen. Over 80 % svarer at foreldrene deres er interessert i og roser skolearbeidet til eleven. 75 % oppgir at foreldrene synes det er viktig at de tar høyere utdanning. Det er noen flere ungdommer i Audnedal som oppgir å være svært eller litt fornøyd med foreldrene sine enn ungdom i resten av landet. 84 % av ungdommene svarer at de er svært eller litt fornøyd med foreldrene sine, mens i Norge for øvrig er andelen som er svært eller litt fornøyd med foreldrene sine 80 %. Elevene på VG1 er mer fornøyd med foreldrene sine enn dem på ungdomsskolen, 94 % svarer at de er svært eller litt fornøyd med foreldrene sine. Landsgjennomsnittet er også her på 80 %. 5 % av elevene svarer at foreldrene ikke ville brydd seg hvis de kom tydelig berusede hjem. 4 % svarer at foreldrene ikke ville brydd seg hvis de fikk vite at barna deres skulket skolen. 1 % svarer at foreldrene ikke ville brydd seg om de fikk vite at ungdommene stjal fra en butikk. Venner og vennerelasjoner Å ha et godt sosialt nettverk med jevnaldrende er viktig for støtte, fellesskapsfølelse og anerkjennelse, noe som igjen er viktige elementer i identitetsutvikling og utvikling av sosial kompetanse. 91 % av ungdommene oppgir at de helt sikkert har eller tror de har minst én venn de kan stole fullstendig på. Dette er likt den nasjonale svarprosenten. Det er noe flere jenter (70 %) enn gutter (63 %) som svarer at de «helt sikkert» har minst en venn de kan stole fullstendig på. Det er like mange gutter som jenter (8 %) som ikke tror de har, eller mener de ikke har minst en god venn. 88 % av elevene på ungdomsskolen og 94 % av elevene på VG1 er «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» med vennene sine. I Norge for øvrig er andelen hhv 86 % og 87 %. Dersom de har problemer eller føler seg triste vil den største andelen av ungdommene velge å gå til en god venn (91 %), deretter følger mor (89 %), far (71 %), og søsken (59 %). helsesøster/helsestasjon (58 %) og søsken (51 %). Det er en større andel som oppgir at de helt sikkert ikke ville gått til noen (51 %), enn dem som oppgir at de helt sikkert ville gått til lærer (30 %), helsesøster/helsestasjon (28 %), politi, barnevern og utekontakt (12 %, 11 % og 9 %). 12

13 Det er signifikant 2 flere jenter enn gutter (76 % mot 34 %) som oppgir at de helt sikkert ville snakket med en god venn. Det er flere også flere jenter enn gutter som ville gått til mor (54 % mot 36 %). Det er litt flere gutter enn jenter som ikke ville gått til noen (12 % mot 7 %). Status i vennemiljøet På spørsmål om hva som gir status i vennemiljøet, finner vi at det flest mener har betydning for status er å være til å stole på. 96 % av ungdomsskoleelevene og 94 % på VG1 mener dette øker statusen. Deretter følger: «Å ha et bra utseende» (61 % på ungdomsskolen og 63 % på videregående), «å være flink i idrett» (54 % og 56 %), «å ha moteriktige klær» (40 % og 35 %) og «å være god på skolen» (39 % på ungdomstrinnene og 29 % på vg1). Handlinger som det å røyke hasj og røyke sigaretter er det færrest som svarer at gir status. 1 % av ungdomsskoleelevene synes at det å røyke hasj øker statusen litt eller mye, mens ingen av elevene på videregående synes hasjrøyking øker statusen. Ingen av 8. klassingene, 14 % av 9. klassingene, 12 % av 10. klassingene og 26 % av elevene på VG1 synes at det å drikke seg full øker statusen. SKOLE OG FRAMTID Skolemiljø Skolen er en av de viktigste arenaene i barn og unges oppvekst. De fleste elevene opplever positiv bekreftelse på egne evner, mens andre erfarer at de ikke mestrer og blir konfrontert med egen utilstrekkelighet i skolen. På spørsmål om skoletrivsel svarer flertallet at de trives nokså godt eller svært godt på skolen. Totalt trives 96 % av ungdomsskoleelevene og 100 % av elevene på VG1 «nokså godt» eller «svært godt» på skolen. På ungdomsskolen trives 31 % svært godt. Tilsvarende andel på videregående er 40 %. Det er flest på 10. trinn som mistrives på skolen. Det er prosentvis litt flere elever som trives svært godt eller nokså godt i Audnedal (96 % og 100 %) sammenlignet med landet for øvrig (94 % og 95 %). Gjennomgående er de aller fleste ungdommene fornøyd med sine skoleprestasjoner. På ungdomsskolen er 79 % «passe fornøyd» med de karakterene de fikk, 12 % er «svært fornøyd» og 9 % er «ikke fornøyd». På videregående er de tilsvarende tallene 73 %, 17 % og 10 %. 2 Statistisk signifikans er et begrep som brukes for å beskrive sannsynligheten for at noe ikke er et resultat av tilfeldigheter. Et resultat av en statistisk analyse betegnes som statistisk signifikant dersom det er lite sannsynlig at resultatet har oppstått tilfeldig. Begrepet signifikans i statistisk sammenheng betegner ikke nødvendigvis at noe er viktig, slik det ofte kan i andre sammenhenger. Det betegner kun at noe sannsynligvis ikke er tilfeldig. Uttrykket signifikansnivå benyttes ofte for å beskrive hvor statistisk signifikant et resultat må være for å være akseptabelt (http://no.wikipedia.org/wiki/statistisk_signifikans). I denne rapporten ligger signifikansnivået (p-verdien) på 0,05. Det vi si at resultatene med 95 % sannsynlighet ikke skyldes tilfeldige feil. 13

14 Tidsbruk på skolearbeid. Blant elevene i Audnedal er det færre som bruker ½ - 1 time eller mer på lekser og annet skolearbeid (utenom skoletiden) pr. dag enn landsgjennomsnittet (70 % mot 75 % på ungdomsskolen og 29 % mot 59 % på videregående). Jenter bruker noe mer tid på lekser enn gutter. Skolekonflikt, skulk og mobbing Skolekonflikt, skulk og mobbing er belyst i undersøkelsen. Et mindretall av elevene har vært involvert i skolekonflikter i løpet av det siste året. Det mest vanlige på ungdomstrinnene er å ha «blitt sendt ut av klasserommet» (25 %), mens det mest vanlige på VG 1 er å ha «hatt en voldsom krangel med en lærer» en gang eller mer (21 %). 4 % av elevene på ungdomsskolen og 4 % på VG1 har blitt innkalt til rektor for noe galt de har gjort en gang eller mer. Det er flere gutter enn jenter som har blitt innkalt til rektor, og som har blitt sendt ut av klasserommet. Forskjellene er større på VG1 enn på ungdomsskolen. 20 % av elevene på ungdomsskolen og 26 % av elevene på videregående har skulket skolen minst en gang i løpet av de siste 12 månedene. På landsnivå gjelder dette henholdsvis 23 % og 41 %. Det er vesentlig flere jenter enn gutter som har skulket skolen en gang eller mer. 8 % av elevene på ungdomsskolen svarer at de blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing «minst hver 14. dag». De nasjonale tallene ligger på 7 %. På videregående er det også 8 % som oppgir å bli mobbet «mist hver 14. dag». Det er flere jenter enn gutter som opplever dette på videregående skole, mens det er motsatt på ungdomsskolen.. 10 % på ungdomsskolen og 4 % på VG1 opplyser at de minst en gang i løpet av siste måned har sendt mobbemeldinger mens de har chattet på internett. 8 % (ungdomsskolen) og 2 % (VG1) har sendt mobbemelding via mobiltelefon. Henholdsvis 11 % og 6 % opplyser at de har mottatt mobbemeldinger mens de har chattet på internett siste måned. 9 % og 6 % har mottatt mobbemeldinger via mobiltelefon. Forventninger til framtiden 74 % av ungdommene på trinn tror de vil få et godt og lykkelig liv. 85 % tror det samme på VG1. Det er flere gutter enn jenter som tror dette. Andelen ungdommer i Audnedal som tror de vil ta utdanning på universitets- eller høgskolenivå er vestlig lavere enn i resten av landet. 43 % på ungdomsskolen og 48 % på VG1 tror dette i Audnedal, mens tilsvarende andeler i resten av landet er 61 % og 64 %. 9 % av elevene på ungdomstrinnene tror de én gang vil bli arbeidsledig. Dette gjelder for 15 % på nasjonalt nivå. På videgående tror bare 2 % dette, mot 13 % i resten av landet. På spørsmål om hva elevene vil gjøre når de er ferdige med ungdomsskolen, svarer 40 % at de vil begynne på studieforberedende/allmennfaglig videregående skole, 36 % vil begynne på yrkesfaglig videregående skole, 5 % vil se etter jobb og 19 % har ikke bestemt seg. 14

15 Blant elevene på VG1 ønsker 42 % å begynne å jobbe etter de er ferdige med videregående utdanning. 10 % ønsker videre yrkesrettet utdanning, 35 % ønsker videre utdanning på høyskole eller universitet, og 13 % vet ikke. FRITID Organisert fritid Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er vanlig for flertallet av ungdommene. 63 % av ungdomsskoleelevene krysser av for at de er med i en eller annen form for organisert fritidsaktivitet, og 28 % krysser av for at de ikke er med nå, men har vært med tidligere. 9 % svarer at de aldri har vært med i en organisasjon, klubb, lag eller forening. Andelene på VG1 er nesten helt identiske (63 %, 29 % og 8 %). Det gir et bilde av at de aller fleste er i kontakt med organisasjonslivet på et eller annet tidspunkt i oppveksten. 75 % av ungdomsskoleelevene og 65 % av elevene på videregående krysser av for at de har vært med på totalt fem eller flere aktiviteter i følgende organisasjoner, klubber eller lag siste måned; idrettslag, motorklubb, fritidshus/ungdomshus, religiøs forening, korps, kor, orkester, kulturskole/musikkskole og annen organisasjon, lag eller forening. Andelen på nasjonalt nivå er 65 % for ungdomsskolen og 48 % for videregående skole. Uorganisert fritid Den uorganiserte fritiden kan være alt fra kinobesøk, lønnet arbeid, shopping, kafébesøk sammen med venner til besøk hjemme hos venner. Mye av ungdommenes fritid foregår på hjemmebane, enten hos seg selv eller hjemme hos venner, med bruk av internett som den absolutt mest hyppige aktiviteten. Omtrent alle (98 % både på ungdomsskolen og VG1) oppgir å ha brukt internett på fritida en gang eller mer i løpet av siste uke, deretter er det forholdsvis like andeler som har «vært hjemme hele kvelden», «hjulpet til hjemme», «vært sammen med venner hos dem», «gjort noe sammen med mor og far» og «vært sammen med venner hjemme hos meg». Utenfor hjemmet er de mest vanlige uorganiserte aktivitetene å drive med stell og pass av dyr, å være ute sammen med venner, rusle rundt for å se eller handle i butikker og kjøre eller sitte på med bil, motorsykkel eller moped for moro skyld. Medietidsbruk Medietidsbruken er gjennomgående relatert til elektroniske medier/skjermaktivitet. De fire mediene som flest bruker en time eller mer på hver dag er; bruk av datamaskin utenom skolen, høre på musikk, se på TV og spille dataspill/ TV-spill. Det spørres dessverre ikke om bruk av smarttelefoner. 15

16 21 % av ungdomsskoleelevene bruker datamaskin utenom skoletid mer enn tre timer på en gjennomsnittsdag. Det samme gjelder for elevene på VG1. Det er svært få av elevene som svarer at de ikke har tilgang på datamaskin hjemme, kun 1 på ungdomsskolen, og ingen på VG1. Alle elevene på ungdomsskolen har svart de har tilgang til internett hjemme, mens det er 2 % som ikke har internettilgang på VG1. 27 % på ungdomsskolen og 13 % på VG1 svarer at de ikke har datamaskin på rommet, og det er 4 % av alle elevene som ikke har tilgang på internett på rommet sitt. 64 % av elevene på ungdomsskolen og 67 % av elevene på VG1 bruker internett daglig eller nesten daglig hjemme. 9 % og 8 % oppgir at de bruker 4 timer eller mer. Guttene har større tilgang på datamaskin og bruker datamaskinen i større grad enn jentene. På VG1 er alle som bruker internett mer enn 4 timer daglig gutter. 30 % av ungdomsskoleelevene og 46 % av elevene på VG1 oppgir at de har møtt noen ansikt til ansikt som de først fikk kontakt med på internett. Dataspill. Høykonsumentene av dataspill finner vi blant guttene. 9 % bruker mer enn tre timer på dataspill daglig. Ingen av jentene gjør det samme. Ungdomsskoleelevene i Audnedal ligger under nasjonalt nivå når det gjelder dataspill: 10 % spiller mer enn to timer daglig, mot 24 % nasjonalt. På videregående er tallene 6 %, mot 19 % i resten av landet. I tabellen under ser vi tidsbruk for totalpopulasjonen i Audnedal fordelt på kjønn: Figur 2. Tid brukt på dataspill/tv-spill en gjennomsnittsdag Gutt Jente Ikke noe tid 27 % 79 % Under 30 minutter 25 % 6 % 30 minutter - 1 time 19 % 7 % 1-2 timer 13 % 5 % 2-3 timer 8 % 3 % Mer enn 3 timer 9 % 0 % 22 % av ungdomsskoleelevene og 18 % av elevene på VG1 oppgir at foreldrene deres har satt grenser for når eller hvor lenge de får lov til å spille dataspill. 11 % og 15 % oppgir at foreldre eller andre har uttrykt bekymring på grunn av spillingen deres. 6 % (ungdomsskolen) og 15 % (VG1) synes selv de spiller for mye. 9 % og 5 % opplyser at spillingen har ført til konflikter i familien. 4 % (ungdomsskolen) og 10 % (VG1) svarer at de har forsøkt å redusere spillingen uten at de har klart det. På ungdomsskolen er det 4 % oppgir at de har vært borte fra skolen på grunn av spilling, mens dette ikke gjelder noen fra VG1. Det er bare gutter som har vært borte fra skolen på grunn av spilling. Lesing. Ungdommene leser færre bøker som landsgjennomsnittet 47 % av ungdomsskoleelevene og 25 % på videregående oppgir å ha lest minst en bok den siste måneden. Landsgjennomsnittene er henholdsvis 61 % og 47 %. 16

17 HELSE OG TRIVSEL Generell trivsel og tilfredshet Flertallet av ungdommene både på ungdomstrinnene og på VG1 svarer at de er litt eller svært fornøyde med det norske samfunnet (70 % og 63 %), lokalmiljøet der de bor (72 % og 75 %), helsa si (62 % og 65 %) og skolen de går på (62 % og 65 %). Rundt halvparten er fornøyd med utseendet sitt (48 % og 53 %). Fysisk aktivitet og trening Et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse. Muligheter for deltakelse i kultur, idretts- og friluftsliv er viktige faktorer som utgjør sosiale arenaer og påvirker helsen. Barn og unge benytter seg av disse tilbudene i ulik grad i forskjellige faser i livet. Fysisk aktivitet og trening i en eller annen form ukentlig eller mer, er vanlig for 73 % (79 % i Norge) av ungdomsskoleelevene Audnedal. Det samme gjelder 71 % av elevene på videregående (73 % i Norge). 53 % av ungdomsskoleelevene og 44 % av elevene på VG1 rapporterer at de trener eller trimmer på egen hånd en gang i uka eller oftere. 40 % og 39 % deltar i idrett og trening på skolen utenom skoletiden, 26 % og 24 % trener eller konkurrerer i et idrettslag og 9 % (ungdomsskolen) og 29 % (VG1) trener på treningsstudio eller helsestudio ukentlig eller oftere. Matvaner Matvanene til ungdommene i Audnedal er i all hovedsak godt ivaretatt med tre-fire måltider om dagen, stort sett gjennom hele uka. De aller fleste opplever måltidene hjemme som hyggelige, men 10 % av ungdomsskoleelevene svarer at de sjeldent eller aldri opplever måltidene i familien som hyggelige. 2 % av elevene på VG1 opplever sjelden måltidene som hyggelige. 3% av elevene på ungdomsskolen svarer at de spiser middag alene hver dag, mens dette ikke gjelder noen på VG1. Subjektiv livskvalitet Ungdommene i Audnedal er stort sett fornøyde med lokalmiljøet. 62 % av ungdomsskoleelevene svarer at de er fornøyd med å bo der de bor, mens 19 % ville ønsket å flytte hvis de fikk anledning til det. Det samme gjelder 69 % og 13 % av elevene på VG % og 86 % svarer at de trives «svært godt» eller «godt» i nærområdet hvor de bor. Kun 5 % (ungdomsskolen) og 4 % (VG1) trives «dårlig» eller «svært dårlig». 17

18 84 % av elevene på ungdomsskolen og 94 % på videregående svarer at de er «litt fornøyd» eller «svært fornøyd» med foreldrene sine. Nasjonalt svarer 80 % både på ungdomsskolen og videregående skole det samme. Selv om de fleste ungdommene i Audnedal trives stort i nærmiljøet, er fornøyd med venner og foreldre, og trives på skolen, finner vi også at en del av ungdommene sliter med depressivt stemningsleie. Dette er andelen som har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av følgende ting sist uke: Har bekymret seg mye om ting (31 % på ungdomsskolen, 27 % på videregående), følt at alt er et slit (30 % på ungdomsskolen, 29 på videregående), hatt søvnproblemer (21 % på ungdomsskolen, 16 % på videregående), følt seg ulykkelige, triste eller deprimerte (20 % på ungdomsskolen, 16 % på videregående), vært sinte og aggressive (15 % på ungdomsskolen, 14 % på videregående), følt seg stive eller anspente (12 % på ungdomsskolen, 10 % på videregående) og følt håpløshet med tanke på framtida (16 % på ungdomsskolen, 17 % på videregående). Det er signifikant flere jenter enn gutter som oppgir å ha vært plaget av indikatorer på et depressivt stemningsleie siste uke, og forskjellene er enda større på videregående enn på ungdomsskolen. Totalt sett ligger andelen av ungdommer i Audnedal som har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av et depressivt stemningsleie lavere enn ungdom nasjonalt, hvor 11 % på ungdomsskolen og 16 % på videregående skole svarer at de er plaget av dette. Tilsvarende tall for Audnedal er 8 % og 10 %. Når det gjelder ensomhet er det 18 % av ungdomsskoleelevene og 12 % av elevene på VG1 i som svarer at de er plaget av dette, mot 17 % og 22 % på nasjonalt nivå. Også her er det langt flere jenter enn gutter som rapporterer om dette. Selvbilde. De fleste elevene i Audnedal oppgir å være fornøyd med livet sitt. 71 % på ungdomsskolen og 84 % på VG1 svarer at de liker seg selv slik de er, 74 % og 80 % er stort sett fornøyd med seg selv. Det er flere gutter enn jenter som er fornøyd med disse tingene. På en annen side oppgir 32 % og 20 % at de ikke liker den måten de lever livet sitt på og 32 % og 20 % oppgir at de ofte er skuffet over seg selv. Forventninger til fremtiden. 74 % av ungdommene på trinn svarer at de tror de vil få et godt og lykkelig liv, mens 85 % på VG1 svarer det samme. Det er vesentlig flere gutter som tror de vil få et lykkelig liv. TOBAKK OG RUS Tobakk Utover på 2000-tallet har det vært sterk tilbakegang i andelen unge jenter og gutter som røyker. Samtidig er det stadig flere som snuser. 18

19 Røyk. 85 % av elevene på ungdomsskolen i Audnedal har aldri røykt. Hvis vi legger til de som svarer at de har «har røykt før, men har slutta helt nå» (det kan være at ungdommene har prøvd å røyke eller at de har røyka i en periode), så er andelen som ikke røyker 94 %. På videregående er det 73 % som aldri har røykt (6 % «har røykt før, men slutta helt nå»). 2 % på ungdomsskolen og 14 % på VG1 røyker minst ukentlig. Nasjonale tall her er på 4 % og 10. Det er flere gutter enn jenter som har svart at de røyker. Snus. 90 % av ungdomsskoleelevene har aldri snust. Hvis vi legger til de som svarer at de har «brukt snus før» (det kan være at ungdommene har prøvd å snuse eller at de har brukt snus i en periode), så er andelen som ikke bruker snus 97 %. Det er 1 % som svarer at de snuser daglig. På VG1 er det 76 % som svarer de aldri har brukt snus, 8 % har «brukt snus før», og 8 % snuser daglig. Det er flest gutter som oppgir at de snuser. Alkohol Alkohol er det mest brukte rusmiddelet blant ungdom i Audnedal. På undersøkelsestidspunktet oppgav 69 % av elevene på ungdomsskolen og 37 % av elevene på videregående at de aldri har drukket noen form for alkohol. 16 % og 21 % oppgir at de har smakt alkohol noen få ganger. 13 % og 19 % har smakt alkohol av og til, men ikke så ofte som månedlig. Ungdommene benytter alkohol oftere jo eldre de blir. Det er ingen av ungdomsskoleelevene som svarer at de drikker alkohol minst en gang i uka, mens 4 % av elevene på VG1 oppgir dette. 86 % (ungdomsskolen) og 56 % (VG1) oppgir at de aldri har drukket så mye alkohol at de har kjent seg tydelig beruset de siste seks månedene. Det er ingen på 8. trinn som har gjort dette. På 9. trinn er det 3 %, på %, og på VG1 16%. Hvis vi sammenligner Audnedal med nasjonale tall, ser vi at det er 11 % av ungdomsskoleelevene i Audnedal som svarer at de minst én gang siste 12 måneder har «drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset», mot 16 % på nasjonalt nivå. Tilsvarende på videregående er 42 % (Audnedal) mot 55 % (Norge). Det er litt flere jenter enn gutter på ungdomsskolen som har drukket seg beruset på. På VG1 er det omvendt. Tilsvarende kjønnsmønster er det også når det gjelder hvem som svarer at de har drukket smuglersprit eller hjemmebrent minst en gang de siste 12 månedene. Det er flere jenter enn gutter som oppgir å ha gjort dette på ungdomsskolen, mens det er motsatt på VG1. Foreldre og holdninger til alkoholbruk 79 % av ungdommene på trinn og 63 % på VG1 oppgir at de ikke får lov å drikke av foreldrene sine. 17 % og 21 % oppgir at de ikke vet om de får lov, mens 4 % og 15 % oppgir at de får lov. 0 % av ungdommene på 8. trinn svarer at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine, mens på 10. trinn er det 8 % som svarer at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine, 19

20 og 25 % svarer at de ikke vet om de får lov eller ikke. Det er altså 67 % av 10. klassingene som svarer at de ikke får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine. Det er ingen vesentlige forskjeller mellom gutter og jenter. 5 % av elevene på ungdomsskolen oppgir at mor drikker alkohol flere ganger / omtrent en gang i uken, 9 % oppgir at far gjør dette og 20 % oppgir at nære venner gjør dette. På VG1 er de tilsvarende tallene 2 % (mor), 11 % (far) og 57 % (nære venner). Det er signifikante forskjeller på drikkevaner hos dem som har foreldre som sier at de får lov til å drikke alkohol og dem som har regler på at dette ikke er lov. Av alle ungdommene i Audnedal er det 29 elever (11 på ungdomsskolen og 18 på VG1) som oppgir at de har drukket så mye alkohol at de tydelig har kjent seg beruset 2 ganger eller mer de siste 6 månedene. Det er 14 elever som svarer at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine. Her finner vi signifikante sammenhenger mellom foreldrenes regler og ungdommenes alkoholvaner. Det er langt flere elever som svarer at de ikke får lov til å drikke av foreldrene sine, som aldri har smakt alkohol, enn både dem som får lov og dem som ikke vet om de får lov: Figur 3. 20

21 Som vi ser av grafen under drikker også de som får lov til å drikke av foreldrene sine seg signifikant oftere beruset: Figur 4. Hvordan skaffer ungdommen alkohol? Den mest vanlige måten å skaffe seg alkohol på er å få av venner/ få venner til å kjøpe for seg (20 % på ungdomsskolen og 44 % på VG1). Det er også forholdsvis vanlig at man «tar hjemme» (9 % og 10 %)), og at man «får av andre voksne/voksne kjøper for meg» (6 % og 18 %). 6 % av ungdomsskoleelevene og 8 % av elevene på VG1 har av og til eller ofte fått alkohol av foreldrene sine ved spesielle anledninger som nyttårsaften, 17. mai og lignende. 3 % og 2 % har av og til eller ofte fått alkohol til å drikke hjemme uten at det er noen spesiell anledning. 3 % og 4 % har fått alkohol til å ha med på fest av foreldrene sine. Alkoholdebut De fleste av ungdommene som drikker alkohol var år første gangen de drakk så mye som én alkoholenhet: 21

22 Figur 5. Prosent Hvor gammel var du første gangen du drakk så mye som en alkoholenhet, eller en drink? Det vil si en flaske pils (0,33 l), en flaske rusbrus/cider, et glass vin eller en drink (brennevin). Har aldri drukket så mye 62,8 % alkohol Under 10 år 1,6 % 10 år 0,5 % 11 år 1,6 % 12 år 3,3 % 13 år 4,9 % 14 år 8,2 % 15 år 9,3 % 16 år 6,0 % 17 år 0,5 % 18 år eller eldre 1,1 % Narkotika De fleste unge som bruker eller prøver ut cannabis, amfetamin, ecstasy eller andre narkotiske stoffer, utvikler ikke et varig misbruk. Selv om det ikke er noen direkte vei fra bruk av ett narkotisk stoff til et annet, viser ulike undersøkelser at sperren for de som har brukt hasj eller cannabis mot også å prøve andre stoffer, er mindre. Når unge eksperimenterer med lettere narkotiske stoffer, er det derfor grunn til å frykte at det også er flere som rekrutteres til et tyngre misbruk 3. Det er ingen ungdommer i Audnedal som svarer at de har brukt hasj eller marihuana siste 12 måneder, men 2 % av elevene på ungdomsskolen oppgir å ha prøvd andre narkotiske stoffer. På nasjonalt nivå er det 4 % av ungdomsskoleelevene og 10 % av elevene på videregående som har brukt hasj eller narkotika i løpet av de siste 12 månedene. Det er vesentlig færre elever i Audnedal som oppgir at de kan skaffe marihuana eller hasj i løpet av to til tre dager enn i landet for øvrig. 13 % på ungdomsskolen og 24 % på VG1 oppgir at de kan skaffe hasj i løpet av 2-3 dager, mot 21 % og 41 % i resten av landet. 7 % av elevene på ungdomstrinnene svarer at de har sniffet (for eksempel lim) en gang eller mer de siste 12 månedene. Ingen på VG1 har gjort det samme

23 RISIKOATFERD OG VOLD Normbrudd, kriminalitet Det store flertallet av elevene i Audnedal er ikke involvert i antisosiale, normbrytende eller kriminelle handlinger. Den handlingen som flest har vært involvert i er å kopiere eller laste ned filer ulovlig fra nettet. Cirka 49 % ( trinn) og 63 % (VG1) av ungdommene svarer at de har gjort dette 1 gang eller mer de siste 12 månedene. Dette gjelder noen flere gutter enn jenter. Et mindretall har lurt seg fra å betale på kino, idrettsstevner, buss, tog, eller lignende (16 % og 21 %), 15 % og 8 % har stjålet penger eller ting fra noen i familien, 2 % og 4 % har tatt med seg varer fra butikk uten å betale 1 gang eller mer det siste året. Noen få har også stjålet penger eller ting fra en venn eller nær bekjent, begått innbrudd for å stjele noe eller tyvlånt bil, motorsykkel eller moped for å begå annen kriminalitet 1 gang eller mer det siste året. Mens det er 3 % (ungdomsskolen) og 4 % (VG1) av ungdommene i Audnedal som oppgir å ha minst en gang de siste 12 månedene tatt med seg varer fra butikk uten å betale, er det 10 % og 9 % som oppgir dette på nasjonalt nivå. Når det gjelder andelen som minst én gang siste 12 måneder har «brutt seg inn for å stjele noe», er denne på 1 % på ungdomsskolenivå i Audnedal, mot 2 % på landsbasis. Det er ingen på VG1 i Audnedal som har gjort dette, mot 2 % i landet totalt. Det er 6 % på ungdomsskolen og ingen på VG1 har «tagget». På landsbasis er det 6 % på ungdomsskolenivå og 4 % på videregående som har sprayet eller tagget ulovlig på vegger, tog, buss 1 gang eller mer de siste 12 månedene. Vold / trusler om vold Det er de færreste som har opplevd trussel om vold eller blitt utsatt for vold de siste 12 månedene. I Audnedal er det 14 % av ungdomsskoleelevene som minst to ganger siste 12 måneder har vært i slåsskamp, mot 11 % nasjonalt. På videregående gjelder dette 8 %, mot 11 % i landet totalt. Det er flere gutter enn jenter som har vært i slåsskamp. Det er flere gutter enn jenter som en eller flere ganger har blitt utsatt for trusler om vold, blitt slått uten å få synlige merker og/eller fått sår eller skade på grunn av vold uten å trenge legebehandling. I Audnedal er det 7 % på ungdomsskolen og 8 % på videregående som minst én gang siste 12 måneder har «vært utsatt for trusler om vold», mot 13 % og 14 % på landsbasis. Det er 7 % og 2 % som minst én gang siste 12 måneder har «fått sår eller skade på grunn av vold uten at de trengte legebehandling» eller «blitt skadet så sterkt på grunn av vold at det krevde legebehandling», mot 10 % og 9 % på landsbasis. 23

24 Det spørres om hvem som har utøvet volden der hvor ungdom har blitt skadet av vold. De fleste rapporterer om aldri å ha blitt skadet av vold, men det er en del ungdommer som har blitt skadet på grunn av vold fra ulike utøvere, se hva ungdommen svarer i tabellen under: Figur 6. Dersom du noen gang har blitt skadet på grunn av vold, hvem var det som gjorde det? Jeg har aldri blitt skadet på grunn av vold Prosent 84 % Ungdom jeg kjente fra før 9,5 % Ukjente ungdommer 1,7 % Søsken 6,7 % Kjæreste 1,1 % Foreldre 2,8% Andre voksne 0,6 % Hvis man summerer opp prosentene over, vil det komme på over 100 %. Dette er fordi noen av ungdommene har krysset av for flere alternativer. Selvskading 17 % av elevene på ungdomsskolen og 15 % av elevene på VG 1 svarer at de noen gang har forsøkt å skade seg selv, dette er fordelt på 22 % jenter og 10 % gutter på ungdomsskolen, og 22 % jenter og 11 % gutter på VG1. 7 % ( trinn) og 8% (VG1) svarer at de noen gang har forsøkt å ta sitt eget liv. Det er små forskjeller mellom gutter og jenter. 24

25 Oppsummering Mange ungdommer i Audnedal har en trygg og sunn oppvekst: 81 % på ungdomsskolen og 73 % på VG1 svarer at de har god råd stort sett / hele tiden. 90 % av ungdommene på ungdomsskolen synes utsagnet «Jeg stoler på mine foreldre» passer godt eller svært godt. 83 % på videregående synes det samme. 92 % (ungdomsskolen) og 96 % (VG1) mener at foreldrene stoler på dem. 91 % og 90 % svarer at de helt sikkert har / tror de har minst én venn de kan stole fullstendig på. 96 % på ungdomsskolen og 100 % på VG1 trives nokså godt / svært godt på skolen. 72 % og 75 % er fornøyd med lokalmiljøet der de bor. 73 % av elevene på ungdomsskolen er i fysisk aktivitet eller trening minst en gang i uka, og 48 % er i fysisk aktive minst tre ganger i uka. På videregående er tilsvarende andeler 71 % og 37 %. 94 % på trinn oppgir at de ikke røyker og 97 % oppgir at de ikke bruker snus. På VG1 er andelene 79 % og 84 %. 98 % av ungdomsskoleelevene og 100 % av elevene på videregående oppgir at de ikke har prøvd hasj, marihuana eller andre narkotiske stoffer de siste 12 månedene. Samtidig er det også noen som har problemer og er ekstra utsatt for ulike risikofaktorer knyttet til oppveksten: 10 % av elevene både på ungdomsskolen og videregående svarer at de helt sikkert ikke ville gått til noen dersom de hadde et personlig problem eller følte seg utafor og triste. 9 % på ungdomsskolen og 40 % på videregående gjør aldri, eller nesten aldri lekser. 10 % på ungdomsskolen opplever sjelden eller aldri måltidene hjemme som hyggelige (det samme gjelder bare 2 % av elevene på videregående). 31 av elevene på ungdomsskolen % har følt at alt er et slit minst én gang den siste uka, dette gjelder 29 % av elevene på VG1. 18 % og 12 % av ungdommene oppgir å ha vært plaget av ensomhet den siste uka. 6 % av ungdomsskoleelevene og 8 % av elevene på videregående har ofte eller av og til fått alkohol av foreldrene ved spesielle anledninger. 3 % og 4 % har fått alkohol til å ha med på fest av foreldrene sine. 3 % og 2 % har fått alkohol til å drikke hjemme uten at det er noen spesiell anledning. 25

26 REFERANSER Helsedirektoratet, (2010): Fra bekymring til handling. En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet. Oslo: Veileder, IS Haugland, Siri Håvås; Strandheim, Arve; Bratberg, Grete Helen. (2012): Er risikofylt rusmiddelbruk vanligere blant ungdom som har sett foreldrene beruset?. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2012; volum 132 (4). LOV nr. 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Nettsider: Andre nyttige nettsider: (http://statistikk.sirus.no/sirus/) 26

27 Postboks 1 Sentrum, 3701 Skien Telefon E-post: Kompetansevirksomheten utføres på oppdrag fra 27

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013 Ungdata-undersøkelsen i 013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 547 (US) / 35 (VGS) Svarprosent: 91 (US) / 56 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 42 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG2 Antall: 4543 (US) / 3499 (VGS) Svarprosent: 83 (US) / 65 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010 Ungdata-undersøkelsen i 2010 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 Antall: 957 Svarprosent: 78 Nøkkeltall (videregående skole) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Narvik 2013

Ungdata-undersøkelsen i Narvik 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 16 22 Klassetrinn: 8.. klasse Antall: 529 Svarprosent: 76 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014 Ungdata-undersøkelsen i 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7-12 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 4003 (US) / 2812 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 61 (VGS) Nøkkeltall (videregående) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014 Ungdata-undersøkelsen i 214 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 37 Klassetrinn:. 1. trinn Antall: 25 Svarprosent: 9 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

Ung i Marnardal 2013 2013

Ung i Marnardal 2013 2013 Ung i Marnardal 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Nord-Trøndelag 2011-2013

Nord-Trøndelag 2011-2013 2011-2013 Nøkkeltall (ungdomsskolen) FAKTA OM UNDERSØKELSENE: Tidspunkt: sept. 2011 - des. 2013 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 3050 Svarprosent: 83 Vedlegg 1 til Rapport 01/2015 Fylkesstatistikk Ungdata

Detaljer

Ung i Tvedestrand 2013 2013

Ung i Tvedestrand 2013 2013 Ung i Tvedestrand 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 17 20 Klassetrinn: 9. 10. trinn + VG1 Antall: 482 (US) / 206 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 70 (VGS) Nøkkeltall (videregående skole)

Detaljer

Ung i Hurum. Hurum kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør

Ung i Hurum. Hurum kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Ung i Hurum 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Hurum kommune Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør)

Detaljer

Ung i Notodden. Notodden kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør

Ung i Notodden. Notodden kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Ung i Notodden 2013 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Notodden kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken Kongensgate

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Ung i Nedre Eiker 2013 2013

Ung i Nedre Eiker 2013 2013 Ung i Nedre Eiker 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Ung i Setesdal. Bygland Bykle Evje og Hornes Valle

Ung i Setesdal. Bygland Bykle Evje og Hornes Valle Ung i Setesdal 2012 Bygland Bykle Evje og Hornes Valle Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ungi NedreEiker. Side 133

Ungi NedreEiker. Side 133 Ungi NedreEiker 2013 2013 Side 133 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Ung i Ringerike 2013 2013

Ung i Ringerike 2013 2013 Ung i Ringerike 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant)

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) 1. SPM128 Trives du på skolen? Klassetrinns forskjell er

Detaljer

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Ungdata Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Et standardisert system for gjennomføring av lokale

Detaljer

Ung i Nome 2013 2013

Ung i Nome 2013 2013 Ung i Nome 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Norge 2013

Ungdata-undersøkelsene i Norge 2013 Ungdata-undersøkelsene i Norge 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Klassetrinn: VG1 VG Antall: 16 199 Svarprosent: 6 Svarfordeling (videregående skole) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ung i Flekkefjord 2013 2013

Ung i Flekkefjord 2013 2013 Ung i Flekkefjord 2013 2013 Rapporten er utgitt av: Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken Kongensgate 33 Postboks 1, 3701 Skien www.borgestadklinikken.no

Detaljer

Ung i Søgne 2013 2012

Ung i Søgne 2013 2012 Ung i Søgne 2013 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Vår 2012 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 217 Svarprosent: 77 Presentasjon Løten foreldremøte 20.11.2013 Ressurser Foreldre og trivsel

Detaljer

Ung i Kongsberg 2013 2013

Ung i Kongsberg 2013 2013 Ung i Kongsberg 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 79 (VGS) Standardrapport klassetrinn (ungdomsskolen)

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 79 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ung i Birkenes 2013 2012

Ung i Birkenes 2013 2012 Ung i Birkenes 2013 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik 2010 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik 2010 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 49 () / uke 8 13 () Klassetrinn: VG1 Antall: 299 () / 141 () Svarprosent: 71 () / 32 () Standardrapport tidspunkt (videregående

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug 2013

Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug 2013 Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 (US) / uke (VGS) Klassetrinn: 8.. klasse + VG Standardrapport klassetrinn Antall: 67 (US) / (VGS) Svarprosent: 8 (US) / 7 (VGS)

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Vardø kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 22 () / uke 19 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 267 () / 264 () Svarprosent: 84 () / 100 () Standardrapport tidspunkt (ungdomsskolen)

Detaljer

Ung i Mandal. Mandal kommune

Ung i Mandal. Mandal kommune Ung i Mandal 2013 2013 Mandal kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Sandnes 2010 og 2013

Ungdata-undersøkelsene i Sandnes 2010 og 2013 Ungdata-undersøkelsene i Sandnes og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 47 49 () / uke 9 15 () Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 Antall: 2360 () / 2466 () Svarprosent: 93 () / 94 () Standardrapport undersøkelse

Detaljer

Ungdata, Knutepunkt Sørlandet

Ungdata, Knutepunkt Sørlandet Ungdata, Knutepunkt Sørlandet 0 0 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks Sentrum 0 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012 Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke? () / uke 50 51 (2013) Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 407 () / 445 () Svarprosent:? () / 84 () Standardrapport undersøkelse

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012 Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke? () / uke 51 (2013) Klassetrinn: VG1 Antall: 123 () / 172 () Svarprosent:? () / 61 () Standardrapport undersøkelse (videregående

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen 2013 Presentasjon for ungdomsrådet og elevrådene

Ungdomsundersøkelsen 2013 Presentasjon for ungdomsrådet og elevrådene Ungdomsundersøkelsen 201 Presentasjon for ungdomsrådet og elevrådene Grimstad rådhus 0. april 201 Ungdomsundersøkelsen 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 778 Svarprosent: 86

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Porsanger kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014

Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014 Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 4-10 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 24.04.2014 Antall: 681 (US) / 543 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 65 (VGS) KoRus-Øst

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/13 Tjenesteutvalget 19.06.2013 Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/13 Tjenesteutvalget 19.06.2013 Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 027 Saksmappe: 2012/3714-19163/2013 Saksbehandler: Liv Landaas Dato: 04.06.2013 Saksframlegg Resultat av ungdomsundersøkelsen 2012 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/13 Tjenesteutvalget

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 1 12 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 778 Svarprosent: 86 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Ung i Sigdal 2014 SIGDAL KOMMUNE

Ung i Sigdal 2014 SIGDAL KOMMUNE Ung i Sigdal 2014 SIGDAL KOMMUNE Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien 3590 4700 korus@borgestadklinikken.no

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt Ungdom i endring Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt 7.1.14 Tendenser og utviklingstrekk blant ungdom - i lys av Ungdata og ungdomsforskning v/ NOVA Ungdomsforskning

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 12 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 778 Svarprosent: 86 Svarfordeling (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien

Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien UNG I KRØDSHERAD 2014 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien 3590 4700 korus@borgestadklinikken.no KoRus Sør

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015 Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 5 16 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 810 (US) / 703 (VGS) Presentasjon 02.06.2015 Svarprosent: 84 (US) / 58 (VGS)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand 2016

Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand 2016 Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 15 Klassetrinn: 8. + Antall: 2 8 (US) / 1 16 (VGS) Svarprosent: 8 (US) /? (VGS) Nøkkeltall, klassetrinn (ungdomsskole/1

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 4 16 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 2445 Standardrapport kjønn Svarprosent: 85 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet og

Detaljer

Ungdata-undersøkinga i Bykle 2012

Ungdata-undersøkinga i Bykle 2012 Ungdata-undersøkinga i 01 FAKTA OM UNDERSØKINGA: Tidspunkt: Veke 4 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 Svar: 40 (US) / 55 (VGS) Svarprosent: 8 (US) / 65 (VGS) Nøkkeltal (vidaregåande skule) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk Ung i Røyken Levekårsundersøkelse FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk SKOLE OG FRAMTID Skoletrivsel og lekser Skulking Syn på framtida FRITID Organisert fritid

Detaljer

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst I. Hva er en ungdomsundersøkelse En spørreundersøkelse beregnet på ungdom i ungdomsskole

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN (UNGDATA 2010) RAPPORT 2011. Sørum kommune

UNGDOMSUNDERSØKELSEN (UNGDATA 2010) RAPPORT 2011. Sørum kommune UNGDOMSUNDERSØKELSEN (UNGDATA 2010) RAPPORT 2011 Sørum kommune Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Psykisk Helsevern, Avd. for rusrelatert Psykiatri og Avhengighet, Kompetansesenter rus region øst, Postboks

Detaljer

Helse og trivsel - VGS. Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd

Helse og trivsel - VGS. Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd Helse og trivsel - VGS Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 Antall:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 203 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6 Klassetrinn: 8. 0. klasse Antall: 25 Svarfordeling Svarprosent: 85 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og

Detaljer

Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien

Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien Ung i Nore og Uvdal 2014 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien 3590 4700 korus@borgestadklinikken.no KoRus

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

UNGDATA: Hva viser resultatene fra elever på ungdomstrinnet og i VGS i Nord-Norge?. Med fokus på skole, rusvaner og helse:

UNGDATA: Hva viser resultatene fra elever på ungdomstrinnet og i VGS i Nord-Norge?. Med fokus på skole, rusvaner og helse: UNGDATA: Hva viser resultatene fra elever på ungdomstrinnet og i VGS i Nord-Norge?. Med fokus på skole, rusvaner og helse: 15.10.2015 Helheten i ungdoms liv Familie Temaområder FORELDRE OG VENNER Relasjoner

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Aurskog Høland 2015

Ungdata-undersøkelsen i Aurskog Høland 2015 Ungdata-undersøkelsen i Aurskog Høland 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 5 10 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 505 (US) / 345 (VGS) Presentasjon 07.05.2015 Svarprosent: 88 (US) / 63

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Figurene under viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi.

Figurene under viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi. Ungdataresultater Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på ungdomstrinnet høsten 213 gir et bilde av sosial ulikhet. Resultatene under ses opp mot familieøkonomi. Vi ser at familieøkonomi har betydning

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

Denne rapporten er utgitt av:

Denne rapporten er utgitt av: Ung i Tønsberg 2014 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1, 3701 Skien Tlf. 35 90 47 00 E-post: korus@borgestadklinikken.no

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Stokke 2013

Ungdata-undersøkelsen i Stokke 2013 Ungdata-undersøkelsen i Stokke FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke Klassetrinn: 8.. klasse + bosatt i Stokke. Antall: (US) / 98 (VGS) Standardrapport klassetrinn Svarprosent: 87 (US) / (VGS) Ressurser

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Skodje 2014

Ungdata-undersøkelsen i Skodje 2014 Ungdata-undersøkelsen i Skodje 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 1-15 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 17 Svarprosent: 91 Svarfordeling (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Skodje 2014

Ungdata-undersøkelsen i Skodje 2014 Ungdata-undersøkelsen i Skodje 214 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14-15 Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 174 Svarprosent: 91 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer