Ung i Marnardal

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ung i Marnardal 2013 2013"

Transkript

1 Ung i Marnardal

2 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Vi henvender oss til kommunene i fylkene Buskerud, Telemark, Vestfold, Aust- og Vest Agder, samt spesialisthelsetjenesten i helseregion sør-øst. Vi har et nasjonalt ansvar på vårt spissområde, som er gravide rusmiddelmisbrukere og rusproblematikk i familier med små barn. Som et regionalt kompetansesenter skal vi: Sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse Bidra til statlige satsinger på rusmiddelfeltet i den enkelte region Ivareta nasjonale spisskompetanseområder Kompetansesentrenes primære rolle er å styrke praksisfeltet ved å formidle og implementere forsknings- og/eller kunnskapsbasert forskning og metoder. Virksomheten skal bidra til å styrke organisering, kompetanse og kvalitetsutvikling på rusfeltet. Sentrene har oppgaver innen forebygging, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Sentrene har også en sentral rolle i implementeringen av nasjonal rusmiddelpolitikk. KoRus - Sør er tilknyttet Borgestadklinikken Blå Kors Sør. Vi samarbeider nært med klinikken, som har en egen skjermet enhet for gravide på tvang og en familieenhet som behandler gravide og familier med rusproblematikk. Familie- og generasjonsperspektivet er sentralt for Borgestadklinikken. Det innebærer at vi ikke bare fokuserer på den som har et rusmiddelproblem, men også på hvilke konsekvenser rusproblemer har i et familiært, sosialt og samfunnsmessig perspektiv. For mer informasjon om oss, se 2

3 INNHOLD FORORD... 4 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN... 5 UNDERSØKELSENS OMFANG OG FORM... 5 Gjennomføring... 6 Deltakelse... 6 Representativitet... 7 RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER... 7 PRESENTASJON AV RESULTATENE... 9 FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi Foreldreinvolvering Venner og vennerelasjoner Status i vennemiljøet SKOLE OG FRAMTID Skolemiljø Skolekonflikt, skulk og mobbing Forventninger til framtiden FRITID Organisert fritid Uorganisert fritid Medietidsbruk HELSE OG TRIVSEL Generell trivsel og tilfredshet Fysisk aktivitet og trening Matvaner Subjektiv livskvalitet TOBAKK OG RUS Tobakk Alkohol Narkotika RISIKOATFERD OG VOLD Normbrudd, kriminalitet Vold / trusler om vold Selvskading OPPSUMMERING REFERANSER

4 FORORD Ungdata er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser, som tilbys alle kommuner i Norge. Undersøkelsene er tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ungdomsundersøkelser kan gi en bedre oversikt over oppvekstsituasjonen lokalt, og vil være nyttig i den løpende kommunale planleggings- og beslutningsprosessen. Ungdata er et samarbeid mellom NOVA, de regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus), KS, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet. Et nasjonalt sekretariat for Ungdata finnes ved NOVA. Fra høsten 2012 forvalter NOVA eieransvar for innsamlet data, og står juridisk ansvarlig for alle undersøkelser som gjennomføres i regi av Ungdata. Spørreskjemaet består av en obligatorisk grunnmodul, som brukes i alle undersøkelser, og et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål, som kommunene kan velge fra. Ungdata inneholder en serie av spørsmål beregnet på ungdom i aldersgruppen fra 13 år og oppover. Temaene spenner fra skole, familie og fritidsaktiviteter, til rus og kriminalitet. Denne oppsummeringen tar for seg spørsmål fra grunnmodulen og spørsmål kommunen har valgt seg ut fra tilleggsmodulen. I samarbeid med Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør) gjennomførte Marnardal mai 2013 en Ungdata-undersøkelse blant skoleungdommer på 8., 9. og 10. trinn. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk, i skoletiden. Vi vil takke ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen, Siri Løvås Severinsen (SLTkoordinator), skolene med lærere og rektor og selvsagt ungdommen selv, for godt samarbeid. Rapporten er utarbeidet av Rosanne Kristiansen Spesialkonsulent 4

5 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN Formålet med undersøkelsen er å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for utforming av lokal ungdomspolitikk. Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i de lokale forholdene blant ungdom i kommunen. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ofte ikke tilstrekkelig for å danne seg et godt lokalt bilde. Funnene fra Ungdata bør derfor benyttes som en ressurs for å iverksette gode og målrettede tiltak, både ovenfor ungdom utenfor og ungdom innenfor risikosonen for å utvikle et problematisk rusbruk. Videre skal kommunene i følge Folkehelselovens 5 ha en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. I Forskrift om oversikt over folkehelsen, som trådde i kraft 1. juni 2012, legges rammene for kommunenes arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden og viktige påvirkningsfaktorer. Rammene er basert på at et målrettet, kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid krever oversikt over levekårene i kommunen. Forskriften presiserer at oversikten skal inneholde opplysninger om bakenforliggende faktorer, som for eksempel oppvekst- og levekårsforhold, og fysisk og sosialt miljø. Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ved kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonen er Ungdata godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom. UNDERSØKELSENS OMFANG OG FORM Ungdataundersøkelsen retter seg primært mot ungdom «i utprøvingsfasen», det vil si ungdom som er i den alderen da blant annet tidlige rusvaner etableres. Derfor er det mange av spørsmålene som retter seg mot bruk av rusmidler, holdninger til rusmidler og status som rusmidler gir i vennemiljøet. Ungdoms psykiske helse er det også viktig å vite noe om for å vite hvor en skal sette inn målrettede tiltak for å gjøre ungdom motstandsdyktige overfor utfordringer som de vil møte seinere i livet. I tillegg er spørsmål knyttet til fritidsaktiviteter vektlagt. Dette er viktige indikatorer for barn og unges oppvekstsvilkår, og også viktige faktorer sett ut fra et folkehelseperspektiv. Spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på blant annet ungdoms levekår. Dette er standardiserte spørsmål som er mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. Som nevnt i forordet, består spørreskjemaet blant annet av en obligatorisk grunnmodul med spørsmål som skal brukes i alle Ungdataundersøkelsene. Denne delen gir dermed grunnlag for sammenligning på tvers av kommunene, og for nasjonalt aggregerte data. Videre består spørreskjemaet av et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål, som kommunene kan velge fra. Marnardal valgte å ha med en del spørsmål fra tilleggsmodulen, og har med utdypende spørsmål om følgende temaområder: alkoholbruk, vold, selvbilde, selvskading, 5

6 skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom, trivsel i nærmiljø, databruk, digital mobbing, økonomi, grensesetting fra foreldre, læringsmiljø på skolen, foreldreinvolvering, fravær og skulking, motivasjon til videre utdanning og holdninger til likestilling. Gjennomføring Elevene fikk, i forkant av undersøkelsen, med seg et informasjonsskriv hjem til foreldrene. I skrivet ble det informert om undersøkelsen, at deltakelse var frivillig og at undersøkelsen var anonym. Det er ikke mulig å identifisere enkeltelever gjennom de data som samles inn. SLT-koordinator hadde ansvar for koordinering av undersøkelsen, og hver skole hadde en kontaktperson som informerte ansatte ved skolen om undersøkelsen. Hver enkelt klasselærer administrerte undersøkelsen i sin klasse. Elevene fikk utlevert et tilfeldig brukernavn for undersøkelsen. Brukernavnet ble brukt som passord på innlogging til undersøkelsen via nettsiden Det er ikke mulig å finne koblinger mellom brukernavn og navn på deltakerne i undersøkelsen. Det er heller ikke mulig å finne hvilken skole elevene som har besvart hører til, men det er mulig å skille på kjønn og på klassetrinn. Deltakelse 8., 9. og 10. trinn i Marnardal kommune, på Øyslebø oppvekstsenter, avdeling skole deltok i undersøkelsen. Det kom inn 76 besvarelser. I undersøkelser kan det skje at ungdommer ikke gir oppriktige svar eller tuller med besvarelsen. Det kan være vanskelig å identifisere slike useriøse svar. Enkelte svarmønster gir likevel gjerne grunnlag for å utelate respondenten fra datafilen. En slik «rensing» av datamaterialet er foretatt av NOVA. Rensingen medfører at antallet ungdommer (N) som er med i analysen er noe lavere enn det totale antall besvarelser. I Marnardal er analysen gjort ut fra et totalantall på 75 respondenter. 1 besvarelse er altså tatt ut av analysen fordi den var useriøs. 30 (44 %) av besvarelsene kom fra gutter og 39 (56 %) fra jenter, se figur 1. Det er 6 elever som ikke har besvart spørsmålet om kjønn. Disse vil da ikke bli regnet med i spørsmål hvor kjønn krysses med andre spørsmål. Figur 1. Er du gutt eller jente? Hvilket klassetrinn går du i? 8. klasse 9. klasse 10. klasse Total Antall % Antall % Antall % Antall % Gutt % 6 32 % % % Jente % % % % Total % % % % 6

7 40 % av svarene kom fra 8. trinn, 29 % fra 9. trinn og 31 % fra 10. trinn. Alle elevene har besvart spørsmålet om klassetrinn. Representativitet Svarprosenten i undersøkelsen er på 78 % av det totale elevtallet for 8., 9. og 10. trinn. Det er en ok svarprosent, men det vil si at det er 22 % av elevene som ikke har svart. Det er i tillegg kun 76 besvarelser totalt fra Marnardal, det vil si at hver elev utgjør 1,3 %. Med et så lite utvalg kan tilfeldigheter gjøre store utslag. Det er, ut fra kompetansesenterets kunnskap, ingenting som tyder på at det er enkelte grupper av elever som skal være underrepresentert i undersøkelsen. Besvarelsene gir ut fra dette et representativt bilde av ungdommens opplevelse av seg selv og av det å vokse opp i Marnardal kommune. De nasjonale tallene i denne rapporten er basert på resultatene fra 101 kommuner som har gjennomført Ungdata i årene Disse kommunene har gjennomført på følgende trinn: 8. klasse: 97 kommuner, 9. klasse: 93 kommuner og 10. klasse: 101 kommuner. RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER Som et bakteppe for rapporten og resultatene skisserer vi en stikkordsmessig oversikt over ungdoms risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til individet, familien, venner, skolen og nærmiljøet. En risikofaktor er en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden og en beskyttelsesfaktor er en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden (Nordahl, m.fl., 2006). Beskyttelses- og risikofaktorer finnes både på samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå. Oversikten under er hentet fra veilederen «Fra bekymring til handling» (Veileder, IS-1742: 21). 7

8 BESKYTTELSESFAKTORER Individuelle Medfødt robusthet og kapasitet Sosial kompetanse Opplevelse av mening og sammenheng Kreativitet Hobbyer Fremtidsoptimisme Godt selvbilde RISIKOFAKTORER Positive holdninger til rusmidler Tidlig debut Utagerende, sensasjonssøkende Manglende kunnskaper om rus og risiko Rusvillighet Individuell sårbarhet Utsatt for seksuelle og fysiske overgrep Framtidspessimisme Lavt selvbilde og psykisk plager Å være vitne til eller utsatt for vold (begge deler rammer hardt) Familie Venner God kommunikasjon og samspill Autorativ oppdragelse (kontroll og varme), struktur og regler Høyere sosioøkonomisk status God og stabil omsorgssituasjon Tydelige normer, tilknytning, prososiale venner Manglende tilsyn Manglende interesse for den unge Tilknytningsproblem Dårlig samspill i familien og mye konflikter mellom voksne og voksne og barn Tillatende oppdragerstil Seksuelle og fysiske overgrep Stor fattigdom Foreldre med lav omsorgskompetanse, rusmisbruk og psykiske lidelser Rusbruk og kriminalitet hos venner Venners antisosiale normer Lav sosial status hos venner Skole Nærmiljø Utvikle kompetanse og positive aktiviteter God tilhørighet Minst en betydningsfull voksen, prososiale venner, felles verdier, samfunnsstrukturer som støtter mestringsstrategier Dårlig skolemiljø/-klima, mobbing, lese- og skrivevansker, dårlig likt, manglende eller «dårlige» venner, skulk, manglende interesse for skolen Få ressurser til forebyggende arbeid, kriminalitet, normer som aksepterer konsum, tilgang på rusmidler, dårlig bomiljø, fattigdom 8

9 PRESENTASJON AV RESULTATENE Besvarelsene fra Ungdataundersøkelsen i Marnardal kommune tyder på at det store flertallet av ungdommen mener de har et godt oppvekstmiljø. De fleste har et godt forhold til foreldrene sine, de opplever å ha god råd, de har venner og de trives på skolen. Men det er ungdommer som rapporterer om indikatorer på et depressivt stemningsleie, svak kontroll fra foreldrene og ulike typer risikoatferd. En god ungdomspolitikk evner å ha fokus og tiltak rettet mot alle grupper, både de som mestrer ungdomstiden sin godt, og de som sliter. I forebyggings- og tidlig intervensjonsperspektiv er det derfor viktig å sette inn innsats mot disse ungdommene, og ikke minst også ha fokus på forebyggende tiltak overfor enda yngre aldersgrupper. I denne oppsummeringen presenteres resultatene fra grunnmodulen i undersøkelsen, samt noen av resultatene fra tilleggsmodulene. Standardrapporter fra NOVA, med grafer hvor resultatene er presentert samlet og fordelt på kjønn og klassetrinn, har kommunen mottatt tidligere. Denne oppsummeringsrapporten må ses i sammenheng med disse rapportene fra NOVA. FORELDRE OG VENNER relasjoner mellom foreldre og barn familieøkonomi vennenettverk SKOLE OG FRAMTID skoletrivsel og lekser skulking syn på framtida FRITID organisert fritid uteorientert fritid og shopping mediebruk HELSE OG TRIVSEL psykisk helse fysisk aktivitet trivsel og mobbing TOBAKK OG RUS bruk av tobakk og alkohol illegale rusmidler alkoholbruk blant venner/foreldre og tilgjengelighet RISIKOATFERD OG VOLD lovbrudd kontakt med politiet slåssing, vold og trusler om vold 9

10 FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi 75 % av ungdomsskoleelevene opplever at familien har «god råd hele tiden» eller «stort sett god råd». Nasjonalt er det 78 % som opplever dette. Det er flere gutter enn jenter (80 % mot 66 %) som opplever at familien de to siste årene har hatt god råd hele tiden/ stort sett hele tiden. Det ingen som rapporter om at familien har «dårlig råd hele tiden», mens 5 % rapporterer at familien «stort sett har dårlig råd». I tilleggsmodulen spørres det om hvorvidt foreldrene mangler penger til å betale for ulike fritidsaktiviteter som ungdommen gjerne ønsker å delta i. Her svarer 4 % av elevene totalt at dette stemmer ofte. (Ingen svarer at dette stemmer av og til). På spørsmål om hvorvidt foreldrene nesten ikke har penger til å betale for det nødvendigste (mat, husleie, telefon, m.m.) svarer 3 % at dette stemmer ofte og 3 % at dette stemmer noen ganger. Forskning basert på funn fra Ungdata 1 viser at ungdom som rapporterer om dårlig familieøkonomi sliter på mange ulike områder. De er i større grad misfornøyd med foreldrene sine, utseende sitt, helsa si, samfunnet generelt, lokalmiljøet, skolen og vennene sine. Det er tendenser som peker mot at de drikker og røyker/snuser mer. De rapporter også i større grad om ensomhet og ulike symptomer på psykisk uhelse. Foreldreinvolvering Forholdet ungdommen har til foreldrene sine er en viktig indikator på deres oppvekstsvilkår. Ungdommene blir spurt om deres forhold til foreldrene, og i hvilken grad foreldrene er positivt involvert i dem. En god relasjon til foreldrene er både en viktig beskyttelsesfaktor, og en viktig indikator for ungdommens oppvekstsvilkår. Ungdommene i Marnardal rapporterer om at de fleste foreldrene har god oversikt over hva ungdommene gjør og hvem de er sammen med, og at det er stor grad av tillit mellom dem selv og foreldrene. 96 % av ungdommene rapporterer om at de stoler på sine foreldre, og ca. 93 % rapporterer om at deres foreldre stoler på dem. 48 % av ungdommene har alltid avtaler om når de skal komme hjem om kvelden, 48 % har avtaler av og til. Det er flere jenter (53 %) enn gutter (41 %) som alltid har avtaler om når de skal komme hjem om kvelden, og flere gutter enn jenter som har avtaler av og til. 3 % har aldri avtaler om når de skal komme hjem, og her er det ingen kjønnsforskjeller. Alle de som aldri har faste avtaler går i 10. klasse. Det er også færrest i 10. klasse som alltid har faste avtaler om når de skal komme hjem

11 Alle elevene oppgir at foreldrene som regel eller alltid går på foreldremøter og andre møter som har med skolen å gjøre. 95 % oppgir at foreldrene oppmuntrer dem til å satse på skolen. Over 80 % svarer at foreldrene deres synes det er viktig at de tar høyere utdanning og at foreldrene er interessert i og roser skolearbeidet til eleven. Det er noen flere ungdommer i Marnardal som oppgir å være svært eller litt fornøyd med foreldrene sine enn ungdom i resten av landet. 87 % av ungdommene svarer at de er svært eller litt fornøyd med foreldrene sine, mens i Norge for øvrig er andelen som er svært eller litt fornøyd med foreldrene sine 80 %. 5 % av elevene svarer at foreldrene ikke ville brydd seg hvis de kom tydelig berusede hjem. 3 % svarer at foreldrene ikke ville brydd seg hvis de fikk vite at barna deres skulket skolen. 1 % svarer at foreldrene ikke ville brydd seg om de fikk vite at ungdommene stjal fra en butikk. Alle som svarer at foreldene ikke ville brydd seg er jenter. Venner og vennerelasjoner Å ha et godt sosialt nettverk med jevnaldrende er viktig for støtte, fellesskapsfølelse og anerkjennelse, noe som igjen er viktige elementer i identitetsutvikling og utvikling av sosial kompetanse. 95 % av ungdommene oppgir at de helt sikkert har eller tror de har minst én venn de kan stole fullstendig på. Andelen som svarer dette nasjonalt er på 91 %. Det er flere jenter (82 %) enn gutter (57 %) som svarer at de «helt sikkert» har minst en venn de kan stole fullstendig på, og flere gutter (30 %) enn jenter (18 %) som svarer at de tror de har en slik venn. Det er ca. 5 % av elevene som ikke tror de har minst en venn de kan stole fullstendig på og betro seg til om alt mulig. Det er kun gutter som svarer dette. 87 % av elevene på ungdomsskolen er «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» med vennene sine. Dette er ca. like mye som i Norge for øvrig (86 %). Dersom de har problemer eller føler seg triste vil den største andelen av ungdommene velge å gå til en god venn (85 %), deretter følger mor (82 %), far (72 %), helsesøster/helsestasjon (58 %) og søsken (51 %). Det er en større andel som oppgir at de helt sikkert ikke ville gått til noen (12 %), enn dem som oppgir at de helt sikkert ville gått til lærer (7 %). Det er signifikant 2 flere jenter enn gutter (74 % mot 40 %) som oppgir at de helt sikkert ville snakket med en god venn. Det er flere gutter enn jenter som ville gått til far (40 % mot 19 %) 2 Statistisk signifikans er et begrep som brukes for å beskrive sannsynligheten for at noe ikke er et resultat av tilfeldigheter. Et resultat av en statistisk analyse betegnes som statistisk signifikant dersom det er lite sannsynlig at resultatet har oppstått tilfeldig. Begrepet signifikans i statistisk sammenheng betegner ikke nødvendigvis at noe er viktig, slik det ofte kan i andre sammenhenger. Det betegner kun at noe sannsynligvis ikke er tilfeldig. Uttrykket signifikansnivå benyttes ofte for å beskrive hvor statistisk signifikant et resultat må være for å være akseptabelt (http://no.wikipedia.org/wiki/statistisk_signifikans). I denne rapporten ligger signifikansnivået (p-verdien) på 0,05. Det vi si at resultatene med 95 % sannsynlighet ikke skyldes tilfeldige feil. 11

12 og mor (53 % mot 46 %). Det er litt flere gutter enn jenter som ikke ville gått til noen (14 % mot 11 %), og som ville gått til lærer eller annen voksne ved skolen (13 % mot 3 %). Det er langt flere jenter enn gutter som ville gått til helsesøster/helsestasjon (28 % mot 10 %). Status i vennemiljøet På spørsmål om hva som gir status i vennemiljøet, finner vi at det flest mener har betydning for status er å være til å stole på. 92 % av ungdommene mener dette øker statusen. Deretter følger: «Å ha et bra utseende» med 60 %, «å være flink i idrett» med 50 %, «å ha moteriktige klær» med 38 % og «å være god på skolen» med 31 %. Det er ganske store forskjeller på hva jenter og gutter svarer gir status. Det er flere gutter enn jenter som mener at «å ha et bra utseende», «å være flink i idrett», «å ha moteriktige klær», «å være god på skolen» og «å være god til å sloss» øker statusen, mens det er flere jenter enn gutter som mener at det «å være til å stole på», «å drikke seg full» og «å røyke sigaretter» øker statusen. Handlinger som det å røyke hasj og røyke sigaretter er det færrest som svarer at gir status. 4 % synes at det å røyke øker statusen litt eller mye, mens ingen synes at det å røyke hasj øker statusen. 7 % av 8. klassingene, 20 % av 9. klassingene og 26 % av 10. klassingene synes at det å drikke seg full øker statusen. Det er ca. 4 % på hvert trinn som mener at det å røyke sigaretter gir status. SKOLE OG FRAMTID Skolemiljø Skolen er en av de viktigste arenaene i barn og unges oppvekst. De fleste elevene opplever positiv bekreftelse på egne evner, mens andre erfarer at de ikke mestrer og blir konfrontert med egen utilstrekkelighet i skolen. På spørsmål om skoletrivsel svarer flertallet at de trives nokså godt eller svært godt på skolen. Totalt trives 96 % «nokså godt» eller «svært godt» på skolen. 37 % trives svært godt (44 % jenter og 30 % gutter). Det er 7 % gutter og 3 % jenter som trives svært eller nokså dårlig på skolen. Det er flest på 9. trinn som mistrives på skolen. Det er prosentvis litt flere elever som trives svært godt eller nokså godt i Marnardal (96 %) sammenlignet med landet for øvrig (94 %). Gjennomgående er de aller fleste ungdommene fornøyd med sine skoleprestasjoner. 71 % «passe fornøyd» med de karakterene de fikk, 23 % er «svært fornøyd» og 7 % er «ikke fornøyd». Tidsbruk på skolearbeid. Blant elevene i Marnardal er det færre som bruker ½ - 1 time eller mer på lekser pr. dag enn landsgjennomsnittet (60 % mot 75 %). 12

13 70 % av ungdommene bruker 1 time eller mindre på lekser pr. dag. Det er flest på 10. trinn som bruker 30 minutter eller mindre på lekser. Jenter bruker noe mer tid på lekser enn gutter. Skolekonflikt, skulk og mobbing Skolekonflikt, skulk og mobbing er belyst i undersøkelsen. Et mindretall av elevene har vært involvert i skolekonflikter i løpet av det siste året. Det mest vanlige er å ha «hatt en voldsom krangel med en lærer» en gang eller mer (23 %) eller å ha «blitt sendt ut av klasserommet» en gang eller mer (15 %). 8 % av elevene har blitt innkalt til rektor for noe galt de har gjort en gang eller mer. Det er nesten ingen kjønnsforskjeller her, og også små forskjeller mellom trinnene. 19 % av elevene har skulket skolen minst en gang i løpet av de siste 12 månedene. På landsnivå gjelder dette for 23 %. Det er signifikant flere jenter (34 %) enn gutter (3 %) som har skulket skolen en gang eller mer. På spørsmål om hvem elevene pleier å være sammen med når de skulker skolen, svarer 10 % at de skulker «mest alene», 7 % at de skulker «sammen med venner» og 2 % «annet». 10 % av elevene svarer at de blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing «minst hver 14. dag». De nasjonale tallene ligger på 7 %. Det er flere jenter enn gutter som opplever dette (16 % mot 3 %). Det er også flest på 8. trinn som opplever dette. På spørsmål om ungdommen selv deltar i mobbing av andre, oppgir 98 % av ungdomsskoleelevene at de «aldri» eller «nesten aldri» gjør det. 3 % opplyser at de minst en gang i løpet av siste måned har sendt mobbemeldinger mens de har chattet på internett. 4 % har sendt mobbemelding via mobiltelefon. 12 % opplyser at de har mottatt mobbemeldinger mens de har chattet på internett siste måned. 7 % har mottatt mobbemeldinger via mobiltelefon. Det er kun jenter som oppgir å ha sendt mobbemeldinger, og flere jenter enn gutter som har mottatt mobbemeldinger på chat (15 % jenter og 4 % gutter) og via mobiltelefon (9 % jenter og 4 % gutter). Forventninger til framtiden 73 % av ungdommene tror de vil få et godt og lykkelig liv. Det er signifikant flere gutter enn jenter som tror dette (83 % mot 61 %). Andelen ungdommer i Marnardal som tror de vil ta utdanning på universitets- eller høgskolenivå er på nivå med resten av landet (61 %). Det er like mange jenter som gutter som tror de vil ta en slik utdanning. 13 % tror de noen gang vil bli arbeidsledige. Dette gjelder for 15 % på nasjonalt nivå. I Marnardal er det langt flere jenter (22 %) enn gutter (3 %) som svarer dette. 13

14 31 % av elevene svarer at de heller ville jobbet enn å gå på skolen, dersom de kunne få seg en jobb nå. Her er det ingen kjønnsforskjeller, og det er færrest på 10. trinn som svarer dette. På spørsmål om hva elevene vil gjøre når de er ferdige med ungdomsskolen, svarer 55 % at de vil begynne på studieforberedende/ allmennfaglig videregående skole (62 % jenter og 44 % gutter), 24 % vil begynne på yrkesfaglig videregående skole (28 % gutter og 21 % jenter), 9 % vil se etter jobb (12 % gutter og 7 % jenter) og 12 % har ikke bestem seg (16 % gutter og 10 % jenter). Når det spørres om hvilket utdanningsprogram i videregående skole elevene ønsker å begynne på, er det 44 % av guttene og 34 % av jentene som svarer et av de tradisjonelle yrkesfagene, 28 % av guttene og 22 % av jentene vil velge moderne yrkesfag (idrettsfag, musikk, dans og drama eller medier og kommunikasjon) og 38 % av jentene og 16 % av guttene vil velge studiespesialiserende allmennfag. FRITID Organisert fritid Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er vanlig for flertallet av ungdommene. 69 % krysser av for at de er med i en eller annen form for organisert fritidsaktivitet, og 21 % krysser av for at de ikke er med nå, men har vært med tidligere. 10 % svarer at de aldri har vært med i en organisasjon, klubb, lag eller forening. Dette gir et bilde av at de aller fleste er i kontakt med organisasjonslivet på et eller annet tidspunkt i oppveksten. 70 % av ungdommene krysser av for at de har vært med på totalt fem eller flere aktiviteter i følgende organisasjoner, klubber eller lag siste måned; idrettslag, motorklubb, fritidshus/ungdomshus, religiøs forening, korps, kor, orkester, kulturskole/musikkskole og annen organisasjon, lag eller forening. Andelen på nasjonalt nivå er 65 %. Uorganisert fritid Den uorganiserte fritiden kan være alt fra kinobesøk, lønnet arbeid, shopping, kafébesøk sammen med venner til besøk hjemme hos venner. Mye av ungdommenes fritid foregår på hjemmebane, enten hos seg selv eller hjemme hos venner, med bruk av internett som den absolutt mest hyppige aktiviteten. Omtrent alle (97 %) oppgir å ha brukt internett på fritida en gang eller mer i løpet av siste uke, deretter følger «vært hjemme hele kvelden», «hjulpet til hjemme», «vært sammen med venner hos dem», «gjort noe sammen med mor og far» og «vært sammen med venner hjemme hos meg». Utenfor hjemmet er de mest vanlige uorganiserte aktivitetene å drive med stell og pass av dyr, å være ute sammen med venner, rusle rundt for å se eller handle i butikker og kjøre eller sitte på med bil, motorsykkel eller moped for moro skyld. 14

15 Medietidsbruk Medietidsbruken er gjennomgående relatert til elektroniske medier/skjermaktivitet. De fire mediene som flest bruker en time eller mer på hver dag er; bruk av datamaskin utenom skolen, høre på musikk, se på TV og spille dataspill/ TV-spill. Det spørres dessverre ikke om bruk av smarttelefoner. 26 % av ungdomsskoleelevene bruker datamaskin utenom skoletid mer enn tre timer på en gjennomsnittsdag. Det er kun 3 % av elevene som svarer at de ikke har tilgang på datamaskin hjemme, kun 1 % som ikke har internett hjemme. 24 % svarer at de ikke har datamaskin på rommet, og det er bare 9 % som ikke har tilgang på internett på rommet sitt. 64 % bruker internett daglig eller nesten daglig hjemme. 78 % av elevene bruker 1 time eller mer foran datamaskinen en hverdag, utenom skolen. 16 % oppgir at de bruker 4 timer eller mer. Guttene har større tilgang på datamaskin og bruker datamaskinen i større grad enn jentene. 32 % oppgir at de har møtt noen ansikt til ansikt som de først fikk kontakt med på internett. Her er det ingen kjønnsforskjeller, men det er flest 10. klassinger som oppgir dette. Her oppgir hele 48 % at de har møtt noen ansikt til ansikt som de først fikk kontakt med på internett. Dataspill. Høykonsumentene av dataspill finner vi blant guttene. 43 % bruker mer enn to timer på dataspill daglig. Kun 8 % av jentene gjør det samme. Jentene ser i større grad på TV 23 % mot 13 % jenter. Ungdomsskoleelevene i Marnardal ligger på nasjonalt nivå når det gjelder dataspill: 23 % spiller mer enn to timer daglig i Marnardal, mot 24 % nasjonalt. I tabellen under ser vi tidsbruk for totalpopulasjonen i Marnardal fordelt på kjønn: Figur 2. Tid brukt på dataspill/tv-spill en gjennomsnittsdag Gutt Jente Ikke noe tid 13 % 67 % Under 30 minutter 7 % 14 % 30 minutter - 1 time 7 % 6 % 1-2 timer 29 % 5 % 2-3 timer 7 % 8 % Mer enn 3 timer 37 % 0 % 42 % oppgir at foreldrene deres har satt grenser for når eller hvor lenge ungdommen får lov til å spille dataspill. 11 % oppgir at foreldre eller andre har uttrykt bekymring på grunn av spillingen deres. 10 % synes selv de spiller for mye. 8 % opplyser at spillingen har ført til konflikter i familien. 7 % svarer at de har forsøkt å redusere spillingen uten at de har klart det. 5 % oppgir at de har vært borte fra skolen på grunn av spilling. I alle kategorier er det flest gutter som svarer dette. 15

16 Lesing. Ungdommene leser like mye bøker som landsgjennomsnittet 61 % oppgir å ha lest minst en bok den siste måneden. Det er flere jenter enn gutter som leser. Mens det er 27 % jenter som svarer at de ikke har lest minst en bok den siste måneden, er det 52 % gutter som svarer det samme. Det er også flere som ikke har lest minst en bok den siste måneden på 10. trinn (68 %), mot 9. trinn (35 %) og 8. trinn (21 %). HELSE OG TRIVSEL Generell trivsel og tilfredshet Over 2/3 av ungdommene svarer at de er litt eller svært fornøyde med det norske samfunnet (75 %), lokalmiljøet der de bor (74 %), helsa si (68 %) og skolen de går på (67 %). Litt over halvparten er fornøyd med utseendet sitt (51 %). Guttene rapporterer om større grad av fornøydhet i alle kategoriene bortsett fra «det norske samfunnet». Det peker seg spesielt ut i kategoriene «utseende ditt» hvor 73 % av guttene er fornøyde mot 29 % av jentene, samt «helsa di» hvor 83 % av guttene er fornøyd mot 50 % av jentene. Den kategorien som skårer lavest er hvor fornøyd jentene er med utseendet sitt. Det er kun 29 % av jentene som er litt eller svært fornøyd med utseendet sitt. Samtidig er dette med å ha et bra utseende en av de faktorene som elvene melder om at øker statusen litt eller mye, (54 % av jentene mener det). Videre blir elevene mindre fornøyd med skole, lokalsamfunnet og utseendet etter hvert som de øker i alder. Det er litt færre i Marnardal som er fornøyd med helsa si (68 % mot 71 %) og utseendet sitt (51 % mot 56 %) enn i Norge for øvrig. Fysisk aktivitet og trening Et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse. Muligheter for deltakelse i kultur, idretts- og friluftsliv er viktige faktorer som utgjør sosiale arenaer og påvirker helsen. Barn og unge benytter seg av disse tilbudene i ulik grad i forskjellige faser i livet. Fysisk aktivitet og trening i en eller annen form ukentlig eller mer, er vanlig for 74 % (79 % i Norge) av ungdomsskoleelevene Marnardal. 55 % av ungdomsskoleelevene rapporterer at de trener eller trimmer på egen hånd en gang i uka eller oftere. 43 % deltar i idrett og trening på skolen utenom skoletiden, 28 % trener eller konkurrerer i et idrettslag og 10 % trener på treningsstudio eller helsestudio ukentlig eller oftere. Det er flest gutter (43 % mot 23 % jenter) som trener eller konkurrerer i et idrettslag månedlig eller oftere og som trener på treningsstudio eller helsestudio (31 % mot 5 %) månedlig eller oftere. 16

17 Matvaner Matvanene til ungdommene i Marnardal er i all hovedsak godt ivaretatt med tre-fire måltider om dagen, stort sett gjennom hele uka. De aller fleste opplever måltidene hjemme som hyggelige, men 3 % av ungdommene svarer at de sjeldent opplever måltidene i familien som hyggelige. Ingen elever rapporterer om at de spiser middag alene hver dag, mens 17 % svarer at de gjør dette 2-5 ganger i uka. Subjektiv livskvalitet Ungdommene i Marnardal er stort sett fornøyde med lokalmiljøet. 74 % av ungdomsskoleelevene er «litt fornøyd» eller «svært fornøyd» med lokalmiljøet. Dette er en del høyere enn landsgjennomsnittet, som er på 69 %. 65 % svarer at de er fornøyd med å bo der de bor, mens 19 % ville ønsket å flytte hvis de fikk anledning til det. 16 % er usikre på om de ville ønsket å flytte eller ikke. 77 % svarer at de trives «svært godt» eller «godt» i nærområdet hvor de bor. Kun 2 % trives «dårlig» eller «svært dårlig». 87 % av elevene svarer at de er «litt fornøyd» eller «svært fornøyd» med foreldrene sine. Nasjonalt svarer 80 % av ungdomsskoleelevene det samme. Selv om de fleste ungdommene i Marnardal trives stort i nærmiljøet, er fornøyd med venner og foreldre, og trives på skolen, finner vi også at en del av ungdommene sliter med depressivt stemningsleie. Dette er andelen som har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av følgende ting sist uke: Har bekymret seg mye om ting (32 %), følt at alt er et slit (25 %), hatt søvnproblemer (24 %), følt seg ulykkelige, triste eller deprimerte (21 %), vært sinte og aggressive (21 %), følt seg stive eller anspente (19 %) og følt håpløshet med tanke på framtida (16 %). Det er signifikant flere jenter enn gutter som oppgir å ha vært plaget av indikatorer på et depressivt stemningsleie siste uke. Jentene oppgir omtrent tredobbelt så ofte som guttene at de har bekymret seg for mye om ting (44 % mot 14 %), vært sinte og aggressive (33 % mot 10 %), følt seg ulykkelige, triste eller deprimerte (31 % mot 10 %). Videre har 31 % jenter og 17 % gutter følt at alt er et slit, 28 % jenter mot 20 % gutter har hatt søvnproblemer, 22 % jenter mot 13 % gutter har følt seg stive og anspente, 19 % jenter mot 10 % gutter har følt håpløshet med tanke på framtida. Totalt sett ligger andelen av ungdommer i Marnardal som har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av et depressivt stemningsleie på samme nivå som ungdom nasjonalt, hvor 11 % svarer at de er plaget av dette. Når det gjelder ensomhet er det 20 % av ungdommene i Marnardal som svarer at de er plaget av dette, mot 17 % på nasjonalt nivå. Også her er det langt flere jenter enn gutter som rapporterer om dette (28 % mot 10 %). 17

18 Selvbilde. De fleste elevene i Marnardal oppgir å være fornøyd med livet sitt. 75 % svarer at de liker seg selv slik de er, 79 % er stort sett fornøyd med seg selv og 77 % er fornøyd med hvordan de er. Det er langt flere gutter enn jenter som er fornøyd med disse tingene. På en annen side oppgir 32 % at de ikke liker den måten de lever livet sitt på og 26 % oppgir at de ofte er skuffet over seg selv. Forventninger til fremtiden. 73 % av ungdommene svarer at de tror de vil få et godt og lykkelig liv, 25 % «vet ikke». Det er hele 82 % av guttene som tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv, mot 62 % av jentene. TOBAKK OG RUS Tobakk Utover på 2000-tallet har det vært sterk tilbakegang i andelen unge jenter og gutter som røyker. Samtidig er det stadig flere som snuser. Røyk. 90 % av elevene på ungdomsskolen i Marnardal har aldri røykt. Hvis vi legger til de som svarer at de har «har røykt før, men har slutta helt nå» (det kan være at ungdommene har prøvd å røyke eller at de har røyka i en periode), så er andelen som ikke røyker 95 %. 1 % røyker minst ukentlig. Nasjonale tall her er på 4 %. 3 % røyker sjeldnere enn gang i uka. Det er kun jenter som har svart at de røyker. Snus. 85 % av elevene har aldri snust. Hvis vi legger til de som svarer at de har «brukt snus før» (det kan være at ungdommene har prøvd å snuse eller at de har brukt snus i en periode), så er andelen som ikke bruker snus 89 %. Det er 4 % som svarer at de snuser daglig, og 7 % som snuser sjeldnere enn én gang i uka. Ingen svarer at de «snuser ukentlig, men ikke hver dag». Av de som snuser daglig går 5 % på 9. trinn og 9 % på 10. trinn. Det er omtrent like mange jenter (89 %) som gutter (90 %) som ikke snuser. I Marnardal er det 4 % som snuser «minst ukentlig». I Norge er denne andelen på 6 %. Alkohol Alkohol er det mest brukte rusmiddelet blant ungdom i Marnardal. På undersøkelsestidspunktet oppgav 58 % av elevene at de aldri har drukket noen form for alkohol. 22 % oppgir at de har smakt alkohol noen få ganger. 15 % har smakt alkohol av og til, men ikke så ofte som månedlig. Her er andelen størst blant 10. trinn, hvor 35 % har smakt alkohol av og til, men ikke så ofte som månedlig. I 8. trinn svarer 7 % dette, og 5 % i 9. trinn. 9 % i 10. trinn, 5 % i 9. trinn og 3 % i 8. trinn oppgir at de drikker alkohol minst en gang i måneden. Det er ingen som svarer at de drikker alkohol minst en gang i uka. 18

19 81 % oppgir at de aldri har drukket så mye alkohol at de har kjent seg tydelig beruset de siste seks månedene. På 9. trinn er det 93 % som svarer at de aldri har drukket så mye og på 10. trinn er det 57 %. Det er totalt 9 % som svarer at de har drukket så mye at de har kjent seg tydelig beruset to ganger eller mer de siste seks månedene. Hvis vi sammenligner Marnardal med nasjonale tall, ser vi at det er 15 % i Marnardal som svarer at de minst én gang siste 12 måneder har «drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset», mot 16 % på nasjonalt nivå. Det er langt flere jenter enn gutter som har drukket seg beruset. 93 % av guttene svarer at de aldri har drukket seg beruset, mot 71 % av jentene. Av de som svarer at de har drukket seg beruset fem ganger eller mer de siste 6 månedene, er det kun jenter (8 %). Av de som svarer at de har drukket seg beruset 1-4 ganger de siste 6 månedene er det 7 % gutter og 21 % jenter. Det er også 11 % av jentene som svarer at de har drukket smuglersprit eller hjemmebrent minst en gang de siste 12 månedene, mot 0 % av guttene. Det er flest på 10. trinn som svarer at de har drukket smuglersprit eller hjemmebrent minst en gang de siste 12 månedene. Foreldre og holdninger til alkoholbruk 82 % av ungdommene oppgir at de ikke får lov å drikke av foreldrene sine, 11 % oppgir at de ikke vet om de får lov, mens 7 % oppgir at de får lov. 0 % av ungdommene på 8. trinn svarer at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine, mens på 10. trinn er det hele 17 % som svarer at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine, og 22 % svarer at de ikke vet om de får lov eller ikke. Det er altså kun 61 % av 10. klassingene som svarer at de ikke får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine. Det er flere gutter enn jenter som svarer at de ikke får lov (93 % mot 74 %). 8 % av jentene svarer at de får lov, mot 3 % av guttene, og 18 % av jentene svarer at de ikke vet om de får lov, mot 3 % av guttene. 15 % av elevene oppgir at mor drikker alkohol flere ganger / omtrent en gang i uken, 25 % oppgir at far gjør dette og 14,5 % oppgir at nære venner gjør dette. Det er signifikante forskjeller på drikkevaner hos dem som har foreldre som sier at de får lov til å drikke alkohol og dem som har regler på at dette ikke er lov. Av alle ungdommene i Marnardal er det kun 7 elever som oppgir at de har drukket så mye alkohol at de tydelig har kjent seg beruset 2 ganger eller mer de siste 6 månedene. Det er også kun 5 elever som svarer at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine. Dette er så små tall at man må tolke tallene med forsiktighet, men også her er finner vi signifikante sammenhenger mellom foreldrenes regler og ungdommenes alkoholvaner. Det er langt flere elever som svarer at de ikke får lov til å drikke av foreldrene sine, som aldri har smakt alkohol, enn både dem som får lov og dem som ikke vet om de får lov: 19

20 Figur 3. Som vi ser av grafen under drikker også de som får lov til å drikke av foreldrene sine seg signifikant oftere beruset: 20

21 Figur 4. Hvordan skaffer ungdommen alkohol? Den mest vanlige måten å skaffe seg alkohol på er å få av venner/ få venner til å kjøpe for seg (25 %). Deretter følger «tar hjemme» (20 %), «får av andre voksne/voksne kjøper for meg» (6 %), «lager selv» (6 %) og «får av foreldre» (5 %). 3 % krysser av for hver av kategoriene: «kjøper selv i butikk», «kjøper på utested» og «kjøper på vinmonopolet». 9 % av ungdommene har av og til eller ofte fått alkohol av foreldrene sine ved spesielle anledninger som nyttårsaften, 17. mai og lignende. 5 % har av og til eller ofte fått alkohol til å drikke hjemme uten at det er noen spesiell anledning. 1 % har fått alkohol til å ha med på fest av foreldrene sine. Alkoholdebut De fleste av ungdommene som drikker alkohol var år første gangen de drakk så mye som én alkoholenhet: 21

22 Figur 5. Prosent Hvor gammel var du første gangen du drakk så mye som en alkoholenhet, eller en drink? Det vil si en flaske pils (0,33 l), en flaske rusbrus/cider, et glass vin eller en drink (brennevin). Har aldri drukket så mye 64,3 % alkohol Under 10 år 2,9 % 10 år 0 % 11 år 0 % 12 år 4,3 % 13 år 10 % 14 år 7,1 % 15 år 10 % 16 år 0 % 17 år 0 % 18 år eller eldre 1,4 % Narkotika De fleste unge som bruker eller prøver ut cannabis, amfetamin, ecstasy eller andre narkotiske stoffer, utvikler ikke et varig misbruk. Selv om det ikke er noen direkte vei fra bruk av ett narkotisk stoff til et annet, viser ulike undersøkelser at sperren for de som har brukt hasj eller cannabis mot også å prøve andre stoffer, er mindre. Når unge eksperimenterer med lettere narkotiske stoffer, er det derfor grunn til å frykte at det også er flere som rekrutteres til et tyngre misbruk 3. Det er ingen ungdommer i Marnardal som svarer at de har brukt hasj eller marihuana siste 12 måneder. 2 % har blitt tilbudt dette en eller flere ganger. Det er færre elever på ungdomsskolenivå i Marnardal som oppgir at de kan skaffe marihuana eller hasj i løpet av to til tre dager enn i landet for øvrig; 16 % i Marnardal mot 21 % i Norge. Hvis vi ser på andelen som svarer at de minst én gang siste 12 måneder har «brukt hasj eller marihuana» eller «brukt andre narkotiske stoffer», er denne på 3 % i Marnardal, mot 4 % på nasjonalt nivå. 2 % av elevene svarer at de har forsøkt andre narkotiske stoffer enn hasj/marihuana 1 gang eller mer de siste 12 månedene. 3 % av elevene svarer at de har sniffet (for eksempel lim) en gang eller mer de siste 12 månedene. Det er kun jenter (5 % av jentene) som svarer at de har brukt andre narkotiske stoffer. Når det gjelder sniffing er det 3 % gutter og 5 % jenter som har brukt dette minst en gang siste 12 måneder

23 Det er ingen på 10. trinn som rapporterer om sniffing eller bruk av andre narkotiske midler, mens fordelingen mellom 8. og 9. trinn er ganske jevn. RISIKOATFERD OG VOLD Normbrudd, kriminalitet Det store flertallet av elevene i Marnardal er ikke involvert i antisosiale, normbrytende eller kriminelle handlinger. Den handlingen som flest har vært involvert i er å kopiere eller laste ned filer ulovlig fra nettet. Cirka 34 % av ungdommene svarer at de har gjort dette 1 gang eller mer de siste 12 månedene. Dette gjelder for signifikant flere gutter enn jenter. Et mindretall har lurt seg fra å betale på kino, idrettsstevner, buss, tog, eller lignende (21 %), 4 % har stjålet penger eller ting fra noen i familien, 3 % har tatt med seg varer fra butikk uten å betale 1 gang eller mer det siste året. Noen få har også stjålet penger eller ting fra en venn eller nær bekjent (2 %), begått innbrudd for å stjele noe (1 %) eller tyvlånt bil, motorsykkel eller moped for å begå annen kriminalitet (1 %) 1 gang eller mer det siste året. Det er kun jenter som svarer at de har stjålet penger eller ting fra noen i familien, tatt med seg varer fra butikk uten å betale, stjålet penger eller ting fra en venn eller nær bekjent og begått innbrudd for å stjele noe. Det er kun gutter som har tyvlånt bil, motorsykkel eller moped for å begå annen kriminalitet. Noen av disse kategoriene er sammenlignet med nasjonale tall. Mens det er 3 % av ungdommene i Marnardal som oppgir å ha minst en gang de siste 12 månedene tatt med seg varer fra butikk uten å betale, er det 10 % som oppgir dette på nasjonalt nivå. Når det gjelder andelen som minst én gang siste 12 måneder har «brutt seg inn for å stjele noe», er denne på 1 % i Marnardal, mot 2 % på landsbasis. Det er 14 % som oppgir at de 1 gang eller mer de siste 12 månedene har bedrevet hærverk av ulike slag og 4 % har «tagget». På landsbasis er det 6 % som har sprayet eller tagget ulovlig på vegger, tog, buss 1 gang eller mer de siste 12 månedene. Vold / trusler om vold Det er de færreste som har opplevd trussel om vold eller blitt utsatt for vold de siste 12 månedene. I Marnardal er det 11 % som minst to ganger siste 12 måneder har vært i slåsskamp. Dette er identisk med hva de nasjonale tallene viser. Det er flere gutter enn jenter som har vært i slåsskamp (23 % mot 14 %), men det er flere jenter som rapporterer om å ha «klort eller lugget noen» siste 12 måneder (32 % mot 17 %). Det er flere jenter enn gutter som en eller flere ganger har blitt utsatt for trusler om vold, blitt slått uten å få synlige merker og/eller fått sår eller skade på grunn av vold uten å trenge legebehandling. 23

24 I Marnardal er det 9 % som minst én gang siste 12 måneder har «vært utsatt for trusler om vold», mot 13 % på landsbasis. Det er 7 % som minst én gang siste 12 måneder har «fått sår eller skade på grunn av vold uten at de trengte legebehandling» eller «blitt skadet så sterkt på grunn av vold at det krevde legebehandling», mot 10 % på landsbasis. Det spørres om hvem som har utøvet volden der hvor ungdom har blitt skadet av vold. De fleste rapporterer om aldri å ha blitt skadet av vold, men det er en del ungdommer som har blitt skadet på grunn av vold fra ulike utøvere, se hva ungdommen svarer i tabellen under: Figur 6. Dersom du noen gang har blitt skadet på grunn av vold, hvem var det som gjorde det? Jeg har aldri blitt skadet på grunn av vold Prosent 81 % Ungdom jeg kjente fra før 12 % Ukjente ungdommer 7 % Søsken 15 % Kjæreste 4 % Foreldre 6 % Andre voksne 6 % Hvis man summerer opp prosentene over, vil det komme på over 100 %. Dette er fordi noen av ungdommene har krysset av for flere alternativer. Selvskading 27 % av elevene svarer at de noen gang har forsøkt å skade seg selv, dette er fordelt på 42 % jenter og 7 % gutter. 16 % svarer at de noen gang har forsøkt å ta sitt eget liv. 26 % jenter og 3 % gutter svarer dette. Det er en sammenheng mellom forsøk på selvskading og forsøk på selvmord. Av de elevene som svarer at de aldri har forsøkt å skade seg selv (51 elever), er det 1 elev som svarer at han/hun har forsøkt å ta sitt eget liv. Av de elevene som svarer at de har forsøkt å skade seg selv (19 elever), svarer over halvparten av elevene (10 elever) at de har forsøkt å ta sitt eget liv. Vi finner også at av de elevene som svarer at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine, er det signifikant flere som både har forsøkt å skade seg selv og som har forsøkt å ta sitt eget liv. 24

25 Videre finner vi at elever som rapporterer om å ha blitt utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida i større grad har forsøkt å skade seg selv eller ta sitt eget liv. Det er også signifikant flere av de elevene som svarer at de ikke ville gått til noen ved problemer som har forsøkt å ta sitt eget liv, enn dem som alltid ville gått til noen. Dette kan også tyde på at dette er marginaliserte ungdom, som mangler nettverk som de stoler på: Figur 7. Tenk deg at du har et personlig problem og føler deg utafor og trist. Hvem ville du snakke med, søke hjelp hos? Ville ikke gått til noen Ja, sikkert Ja, noen ganger Nei, aldri Antall % Antall % Antall % Har du noen gang forsøkt å ta ditt eget liv? Ja 4 50 % 4 20 % 2 5,4 % Nei 4 50 % % 35 94,6 % Det er svært få ungdommer totalt sett som svarer at de ikke tror de vil få et godt og lykkelig liv så her ser vi ingen signifikante sammenhenger mellom dette og selvskading/ selvmordsforsøk men av dem som «ikke vet» om de vil få et godt og lykkelig liv, er det signifikant flere som har forsøkt å skade seg og/eller ta sitt eget liv enn dem som tror de vil få et godt og lykkelig liv. Figur 8. Tror du at du vil komme til å få et godt og lykkelig liv? Ja Nei Vet ikke Antall % Antall % Antall % Har du noen gang forsøkt å skade deg selv? Har du noen gang forsøkt å ta ditt eget liv? Ja 6 12 % 1 50 % 10 58,8 % Nei % 1 50 % 7 41,2 % Ja 2 4,1 % % 5 29,4 % Nei 47 95,9 % 0 0 % 12 70,6 % 25

26 Vi finner også at av de som har forsøkt å skade seg, er svært mange (90 %) svært misfornøyd med sitt eget utseende. Alle de som har forsøkt å ta sitt eget liv er også svært eller litt misfornøyd med eget utseende. Figur 9. Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med utseendet ditt? Svært misfornøyd Litt misfornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Har du noen gang forsøkt å skade deg selv? Har du noen gang forsøkt å ta ditt eget liv? Ja 10 90,9% 2 18,2% 2 16,7% 2 9,1% 0 0,0% Nei 1 9,1% 9 81,8% 10 83,3% 20 90,9% ,0% Ja 6 54,5% 2 20,0% 0 0,0% 0 0,0% 0 0,0% Nei 5 45,5% 8 80,0% ,0% ,0% ,0% 26

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010 Ungdata-undersøkelsen i 2010 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 Antall: 957 Svarprosent: 78 Nøkkeltall (videregående skole) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013 Ungdata-undersøkelsen i 013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 547 (US) / 35 (VGS) Svarprosent: 91 (US) / 56 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 42 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG2 Antall: 4543 (US) / 3499 (VGS) Svarprosent: 83 (US) / 65 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014 Ungdata-undersøkelsen i 214 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 37 Klassetrinn:. 1. trinn Antall: 25 Svarprosent: 9 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014 Ungdata-undersøkelsen i 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7-12 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 4003 (US) / 2812 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 61 (VGS) Nøkkeltall (videregående) UNGDATA

Detaljer

Nord-Trøndelag 2011-2013

Nord-Trøndelag 2011-2013 2011-2013 Nøkkeltall (ungdomsskolen) FAKTA OM UNDERSØKELSENE: Tidspunkt: sept. 2011 - des. 2013 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 3050 Svarprosent: 83 Vedlegg 1 til Rapport 01/2015 Fylkesstatistikk Ungdata

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Vadsø 2013

Ungdata-undersøkelsen i Vadsø 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 217 Svarprosent: 70 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

UNGDATA.

UNGDATA. Ungdata er et kvalitetssikret og brukervennlig system for gjennomføring av spørreskjemaundersøkelser blant ungdom. Gjennom kartlegging av oppvekstsituasjonen lokalt gir Ungdata et kunnskapsgrunnlag for

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 17 20 Klassetrinn: 9. 10. trinn + VG1 Antall: 482 (US) / 206 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 70 (VGS) Nøkkeltall (videregående skole)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Risør og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 () / uke 11 13 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 258 () / 242 () Komitemøte 9. juni Svarprosent: 90 () / 89 () UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i ÅS kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn

Detaljer

Kjønn. Skoletrinn. Ungdata Fusa Dato :45 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 50,0 % 50,0 %

Kjønn. Skoletrinn. Ungdata Fusa Dato :45 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 50,0 % 50,0 % Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 10 9 8 7 6 4 3 2 1 Kjønn Er du gutt eller jente? Gutt Jente Skoletrinn 10 9 8 7 6 4 3 2 1 67,7 % Går du på 32,3 % Ungdomsskole Videregående 10 9 8 7 6 4 3 2 1 Trivsel

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 70 Svarprosent: 96% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdomsskoleelever i Roan kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de

Detaljer

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Re kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Tønsberg kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Sandefjord kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Horten kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Herøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Nøtterøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Ung i Audnedal. Audnedal kommune

Ung i Audnedal. Audnedal kommune Ung i Audnedal 2013 2013 Audnedal kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør)

Detaljer

Ung i Hurum. Hurum kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør

Ung i Hurum. Hurum kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Ung i Hurum 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Hurum kommune Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør)

Detaljer

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant)

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) 1. SPM128 Trives du på skolen? Klassetrinns forskjell er

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Vår 2012 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 217 Svarprosent: 77 Presentasjon Løten foreldremøte 20.11.2013 Ressurser Foreldre og trivsel

Detaljer

Ung i Tvedestrand 2013 2013

Ung i Tvedestrand 2013 2013 Ung i Tvedestrand 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ung i Notodden. Notodden kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør

Ung i Notodden. Notodden kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Ung i Notodden 2013 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Notodden kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken Kongensgate

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik 2010 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik 2010 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 49 () / uke 8 13 () Klassetrinn: VG1 Antall: 299 () / 141 () Svarprosent: 71 () / 32 () Standardrapport tidspunkt (videregående

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Tidspunkt: Uke 16-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 727 Svarprosent: 94% Skole Er du enig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 22 () / uke 19 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 267 () / 264 () Svarprosent: 84 () / 100 () Standardrapport tidspunkt (ungdomsskolen)

Detaljer

Ung i Ringerike 2013 2013

Ung i Ringerike 2013 2013 Ung i Ringerike 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse?

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse? Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse? 04.11.2015 Kurs om alkohollove, Tromsø 2. nov 2015 Helheten i ungdoms liv Familie Temaområder FORELDRE OG VENNER Relasjoner

Detaljer

Ung i Nedre Eiker 2013 2013

Ung i Nedre Eiker 2013 2013 Ung i Nedre Eiker 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Ung i Setesdal. Bygland Bykle Evje og Hornes Valle

Ung i Setesdal. Bygland Bykle Evje og Hornes Valle Ung i Setesdal 2012 Bygland Bykle Evje og Hornes Valle Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Ungdata Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Et standardisert system for gjennomføring av lokale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune:

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune: Standardrapport, svarfordeling for elever i videregående skole bosatt i den enkelte kommune. FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-12 Klassetrinn:

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen 2013 Presentasjon for ungdomsrådet og elevrådene

Ungdomsundersøkelsen 2013 Presentasjon for ungdomsrådet og elevrådene Ungdomsundersøkelsen 201 Presentasjon for ungdomsrådet og elevrådene Grimstad rådhus 0. april 201 Ungdomsundersøkelsen 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 778 Svarprosent: 86

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Ungi NedreEiker. Side 133

Ungi NedreEiker. Side 133 Ungi NedreEiker 2013 2013 Side 133 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 79 (VGS) Standardrapport klassetrinn (ungdomsskolen)

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Norge 2013

Ungdata-undersøkelsene i Norge 2013 Ungdata-undersøkelsene i Norge 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Klassetrinn: VG1 VG Antall: 16 199 Svarprosent: 6 Svarfordeling (videregående skole) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016 Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 174 Svarprosent: 90 Standardrapport svarfordeling (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012 Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke? () / uke 50 51 (2013) Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 407 () / 445 () Svarprosent:? () / 84 () Standardrapport undersøkelse

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 79 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012 Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke? () / uke 51 (2013) Klassetrinn: VG1 Antall: 123 () / 172 () Svarprosent:? () / 61 () Standardrapport undersøkelse (videregående

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug 2013

Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug 2013 Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 (US) / uke (VGS) Klassetrinn: 8.. klasse + VG Standardrapport klassetrinn Antall: 67 (US) / (VGS) Svarprosent: 8 (US) / 7 (VGS)

Detaljer

Ung i Nome 2013 2013

Ung i Nome 2013 2013 Ung i Nome 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ung i Kongsberg 2013 2013

Ung i Kongsberg 2013 2013 Ung i Kongsberg 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport kjønn Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Hvaler 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Hvaler 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Hvaler og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 12 14 () / uke 15 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 131 () / 120 () Svarprosent: 88 () / 70 () Standardrapport tidspunkt (ungdomsskolen)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport svarfordeling Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013.

Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013. Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013. Høsten 2013 gjennomførte Trondheim kommune i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune, en undersøkelse blant ungdom i Trondheim med mål å kartlegge

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport klassetrinn Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ung i Birkenes 2013 2012

Ung i Birkenes 2013 2012 Ung i Birkenes 2013 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Sandnes 2010 og 2013

Ungdata-undersøkelsene i Sandnes 2010 og 2013 Ungdata-undersøkelsene i Sandnes og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 47 49 () / uke 9 15 () Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 Antall: 2360 () / 2466 () Svarprosent: 93 () / 94 () Standardrapport undersøkelse

Detaljer

Ung i Øvre Eiker

Ung i Øvre Eiker Ung i Øvre Eiker 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Ungdata, Knutepunkt Sørlandet

Ungdata, Knutepunkt Sørlandet Ungdata, Knutepunkt Sørlandet 0 0 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks Sentrum 0 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ung i Søgne 2013 2012

Ung i Søgne 2013 2012 Ung i Søgne 2013 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 1 12 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 778 Svarprosent: 86 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Ung i Mandal. Mandal kommune

Ung i Mandal. Mandal kommune Ung i Mandal 2013 2013 Mandal kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (ungdomsskolen)

Detaljer

Ung i Modum

Ung i Modum Ung i Modum 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Nordland 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Nordland 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Nordland og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 () / uke 6 9 () Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 269 () / 371 () Svarprosent: 67 () / 83 () Standardrapport tidspunkt (Vest-Lofoten

Detaljer

Ung i Flekkefjord 2013 2013

Ung i Flekkefjord 2013 2013 Ung i Flekkefjord 2013 2013 Rapporten er utgitt av: Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken Kongensgate 33 Postboks 1, 3701 Skien www.borgestadklinikken.no

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Vardø kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 12 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 778 Svarprosent: 86 Svarfordeling (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ung i Risør. Rapporten er utgitt av: Risør kommune

Ung i Risør. Rapporten er utgitt av: Risør kommune Ung i Risør 2013 Rapporten er utgitt av: Risør kommune Kompetansesenter rus region sør Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken Kongensgate 33 Postboks

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent: 82% Skole

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Ung i Rogaland 2016 Stavanger den 9. juni 2016 Sven Gustafsson, KoRus vest Stavanger

Ung i Rogaland 2016 Stavanger den 9. juni 2016 Sven Gustafsson, KoRus vest Stavanger Ung i Rogaland 2016 Ung i Rogaland - Noen fakta 25 kommuner deltok i undersøkelsen. 23014 elever har gitt oss viktig informasjon. Vi har tilgang til svar fra 15244 ungdomsskoleelever og fra 7770 elever

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 5 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 Antall: 6 (US) / 683 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 79 (VGS) Standardrapport svarfordeling

Detaljer