Ung i Setesdal. Bygland Bykle Evje og Hornes Valle

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ung i Setesdal. Bygland Bykle Evje og Hornes Valle"

Transkript

1 Ung i Setesdal 2012 Bygland Bykle Evje og Hornes Valle

2 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør) er ett av syv nasjonale kompetansesentra på rusfeltet, som arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Vårt hovedansvar er å sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse, og iverksette og implementere statlige føringer på rusområdet i den enkelte region. Vår primære rolle er å styrke praksisfeltet ved å utvikle forståelse, og formidle og implementere forsknings- og/eller kunnskapsbaserte strategier til de 83 kommunene i fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. I tillegg skal vi bidra overfor spesialisthelsetjenesten i helseregion Sør-Øst. De regionale kompetansesentrene for rus skal bidra til å oppfylle nasjonale mål på relevante områder. I 2012 dreier dette seg særlig om samhandlingsreformen, lov om folkehelse og opptrappingsplanen for rusfeltet, og vi skal prioritere følgende områder: Styrke og videreutvikle kompetanse og kvalitet i det kommunale rusarbeidet Styrke kunnskapen om tidlig identifikasjon og bidra til økt bruk av virkningsfulle tidlig intervensjonsmetoder og -verktøy Bidra med tiltak som fører til økt overholdelse av alkohollovgivningen i bransjen Bidra i et utviklingsarbeid for å gjøre fylkeskommunene og kommunene i stand til å beskrive helseutfordringene Bidra til at praktikere i større grad ser rus- og psykiske problemer i sammenheng Bidra til å redusere sosiale helseforskjeller og stigma knyttet til rusmiddelbruk Bidra til at kommunene utvikler forståelse og tar i bruk kunnskap og metoder som er basert på forskning og god praksis innen rusfeltet Bidra til helhetlige behandlingsforløp KoRus-Sør er tilknyttet Borgestadklinikken, Blå Kors Sør. Vårt spisskompetanseområde er gravide rusmiddelmisbrukere og familier med små barn, og vi har et familie- og generasjonsperspektiv med oss i arbeidet. Det innebærer at vi ikke bare fokuserer på den som har et rusmiddelproblem, men også på hvilke konsekvenser problematisk rusmiddelbruk gir i et familiært, sosialt og samfunnsmessig perspektiv. 2

3 Innhold FORORD... 4 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN... 5 Undersøkelsens omfang og form... 5 Gjennomføring... 6 Deltakelse... 6 Representativitet... 6 RESULTATER... 7 RISIKO OG BESKYTTELSESFAKTORER... 8 FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi Foreldreinvolvering Venner og vennerelasjoner SKOLE OG FRAMTID Skole Forventninger til framtiden FRITID HELSE OG TRIVSEL TOBAKK OG RUS RISIKOATFERD OG VOLD

4 FORORD Ungdata er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser som tilbys alle kommuner i Norge. Undersøkelsene er tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ungdomsundersøkelser kan gi en bedre oversikt over oppvekstsituasjonen lokalt, og vil være nyttig i den løpende kommunale planleggings- og beslutningsprosessen. Ungdata er et samarbeid mellom NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring), de regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus), Kommunenes sentralforbund (KS), Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet. NOVA har det nasjonale sekretariatet for Ungdata. Spørreskjemaet består av en obligatorisk grunnmodul, som brukes i alle undersøkelser, og et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål som kommunene kan velge fra. Spørsmålene er beregnet på ungdom i aldersgruppen fra 13 år og oppover. Temaene spenner fra skole, familie og fritidsaktiviteter til rus og kriminalitet. Denne oppsummeringen tar for seg spørsmål fra grunnmodulen og de spørsmål fra tilleggsmodulen kommunene i Setesdal valgte ut. I samarbeid med Kompetansesenter rus region sør (KoRus Sør) gjennomførte alle kommunene i Setesdal (Bygland, Bykle, Evje og Hornnes og Valle) høsten 2012 en Ungdataundersøkelse blant skoleungdommer på trinn, samt på alle videregående skoler i regionen, trinn 1 3. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk, i skoletiden. I denne oppsummeringen presenteres resultatene fra grunnmodulen i undersøkelsen, samt noen av resultatene fra tilleggsmodulen. Standardrapporter fra NOVA, med grafer hvor resultatene presenteres samlet og fordelt på kommune, skolenivå og kjønn har kommunene mottatt tidligere. Disse bør ses i sammenheng med oppsummeringsrapporten. Vi vil takke ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen, Eli Anne Haraldstad (interkommunal ruskonsulent) og alle som har bidratt til gjennomføring av undersøkelsen; skolene med lærere og rektor, og selvsagt ungdommen selv. Utarbeidet av Nina Sterner, spesialkonsulent. 4

5 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN Formålet med Ungdata-undersøkelsen er å bidra til å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for utforming av lokal ungdomspolitikk. Jfr. folkehelselovens 5 skal kommunen ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. I Forskrift om oversikt over folkehelsen, som trådde i kraft 1. juni 2012, legges rammene for kommunenes arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden og viktige påvirkningsfaktorer. Rammene er basert på at et målrettet, kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid krever oversikt over folkehelsen. Forskriften presiserer at oversikten skal inneholde opplysninger om bakenforliggende faktorer, som for eksempel oppvekst- og levekårsforhold, og fysisk og sosialt miljø. Ungdata er godt egnet til å gi kommunene et godt grunnlag for kommunalt plan og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebygging. Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i de lokale forholdene blant ungdom i kommunen. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ofte ikke tilstrekkelig for å danne seg et godt bilde av den lokale situasjonen. Funnene fra Ungdata bør benyttes som en ressurs for å iverksette gode og målrettede tiltak både ovenfor ungdom utenfor og ungdom innenfor risikosonen for å utvikle et problematisk rusbruk e.a. Undersøkelsens omfang og form Ungdata-undersøkelsen retter seg primært mot aldersgruppa av ungdom i utprøvingsfasen, alderen da blant annet tidlige rusvaner etableres. Dette er grunnen til at mange av spørsmålene i spørsmålsbatteriet retter seg mot bruk av rusmidler, holdninger til rusmidler og om hvilken status rusmidler gir i vennemiljøet. Ungdoms psykiske helse er også en viktig faktor det er nødvendig å vite noe om for å kunne sette inn målrettede (selektive) tiltak som kan gjøre ungdom motstandsdyktige overfor utfordringer som de vil møte i det voksne livet. I tillegg er spørsmål knyttet til fritidsaktiviteter vektlagt som en viktig indikator for barn og unges oppvekstsvilkår, og som en viktig faktor ut fra et folkehelseperspektiv. De fleste spørsmålene i spørsmålsbatteriet har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å gi pålitelige mål på blant annet ungdommers rusvaner og holdninger til rus. Det er spørsmål som er standardiserte, og mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. De bør derfor gi et godt grunnlag for sammenligning med lignende undersøkelser 1. 1 Avsnitt hentet fra Ungdata 2010, rapport 2011, Sørum kommune, utarbeidet og skrevet av Kompetansesenter rus region øst. 5

6 Gjennomføring Foreldrene til elever under 16 år fikk tilsendt et informasjonsskriv i forkant av undersøkelsen. I skrivet ble det informert om undersøkelsen, at deltakelse var frivillig og at undersøkelsen var anonym slik at det ikke ville bli mulig å identifisere enkeltelever gjennom de data som samles inn. Interkommunal ruskonsulent hadde ansvar for koordinering av undersøkelsen i alle kommunene i Setesdal (herunder Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle). Hver skole hadde en administrator som informerte ansatte ved skolen om undersøkelsen. Læreren som hadde ansvar for sin klasse på undersøkelsestidspunktet ga praktisk assistanse til administrator. Elevene fikk utlevert et tilfeldig brukernavn for undersøkelsen. Brukernavnet ble brukt som passord på innlogging til undersøkelsen via nettsiden Det er ikke mulig å finne koblinger mellom brukernavn og navn på deltakerne i undersøkelsen. Det er imidlertid mulig å finne ut hvilken skole eleven går på. Deltakelse I Setesdal deltok 8., 9. og 10. trinn på ungdomsskolene i undersøkelsen. Det ble registrert 275 svar. I tillegg til ungdomsskolene deltok videregående skole (offentlig videregående, privat videregående og folkehøgskole), trinn, i undersøkelsen. Det ble registrert 336 svar på videregående nivå. Totalt har 611 elever fra Setesdal besvart undersøkelsen. 44,8 % av svarene er fra ungdomsskolen, mens 55,2 % er fra videregående skole. 52 % av besvarelsene kom fra gutter og 48 % kom fra jenter. 0,6 % har ikke oppgitt kjønn. Kjønnsfordelingen er lik på grunn- og videregående skole. I spørreundersøkelser kan det skje at respondenter ikke gir oppriktige svar eller tuller med besvarelsen. Slike useriøse svar kan være vanskelig å identifisere. Enkelte svarmønster gir likevel gjerne grunnlag for å utelate respondenten fra datafilen. En slik «rensing» av datamaterialet er foretatt av NOVA. Rensingen medfører at antallet ungdommer (N) som er med i analysen er noe lavere enn det totale antall besvarelser. I Setesdal er analysen gjort ut fra et totalantall på 607 respondenter. 4 besvarelser er altså tatt ut av analysen. Representativitet I Setesdal er svarprosenten på ungdomsskolenivå på 91 % av skolenes totale elevantall. (Bygland 94 %, Bykle 82 %, Evje og Hornnes 92 % og Valle 93 %). Dette betraktes som en høy svarprosent sammenlignet med lignende undersøkelser. På videregående nivå er svarprosenten på 71 % av det totale elevantall på videregående skole. Svarprosenten antas å være representativ totalt sett, men dersom den deles opp på den enkelte videregående skole, så vil ikke dette være tilfelle (Bygland 39 %, Bykle 65 %, Evje og Hornnes 84 %, Valle 56 %). Resultatene fra videregående skole vil dermed ikke bli 6

7 fordelt på skoler, men ses under ett for hele Setesdal. Unntaket er der det eventuelt fremkommer markante ulikheter i svarene ungdommene har oppgitt, men her må man da ha mente at tilfeldigheter kan gi utslag siden svarprosenten er svært lav på enkelte av skolene. Det er, ut fra kompetansesenterets kunnskap, ingenting som tyder på at det er enkelte grupper av elever som er underrepresentert i undersøkelsen. Besvarelsene vurderes dermed å gi et representativt bilde av hvordan elever på ungdomsskolen og på videregående skole opplevelser seg selv og det å vokse opp i Setesdal. De nasjonale tallene i denne rapporten er basert på gjennomførte Ungdata-undersøkelser i 58 norske kommuner i perioden RESULTATER Besvarelsene i Ungdata-undersøkelsen i Setesdal tyder på at det store flertallet av ungdommen mener de har et godt oppvekstmiljø. De opplever å ha et godt forhold til foreldrene, de har venner de kan betro seg til, og de trives på skolen. Samtidig er det også ungdommer i Setesdal som rapporterer om bruk av alkohol og illegale rusmidler og om foreldre de opplever ikke bryr seg om dem. Et større antall ungdom rapporterer om depressivt stemningsleie og ensomhet. Ut fra erfaring og forskning er dette risikofaktorer i forhold til problematisk rusbruk i senere alder. En god ungdomspolitikk evner å ha fokus og tiltak rettet mot alle grupper, både de som mestrer ungdomstiden sin godt og de som sliter, og ikke minst ha fokus på forebyggende tiltak overfor enda yngre aldersgrupper. Slik ivaretas både forebyggings- og tidlig intervensjonsperspektivet. 7

8 Presentasjonen av resultatene er delt inn i 6 temaområder basert på NOVAs standardrapporter 2 : FORELDRE OG VENNER relasjoner mellom foreldre og barn familieøkonomi vennenettverk SKOLE OG FRAMTID skoletrivsel og lekser skulking syn på framtida FRITID organisert fritid uteorientert fritid og shopping mediebruk HELSE OG TRIVSEL psykisk helse fysisk aktivitet trivsel og mobbing TOBAKK OG RUS bruk av tobakk og alkohol illegale rusmidler alkoholbruk blant venner/foreldre og tilgjengelighet RISIKOATFERD OG VOLD lovbrudd kontakt med politiet slåssing, vold og trusler om vold RISIKO OG BESKYTTELSESFAKTORER I veilederen «Fra bekymring til handling» (Veileder, IS-1742: 21) 3 defineres beskyttende faktorer (eller ressurser) som «en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for fremtidig negativ psykososial utvikling». Det fremheves at beskyttelses- og risikofaktorer finnes på samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå. Videre er det slik at en og samme faktor kan være både beskyttende, hvis den faller positivt ut, eller utgjøre en risiko hvis den faller negativt ut. Eksempel på dette kan være eksempel økonomi, bomiljø og relasjonen til foreldrene. 2 Tabell hentet fra «Veileder til kommunene», NOVA

9 BESKYTTELSESFAKTORER RISIKOFAKTORER Individuelle Medfødt robusthet og kapasitet Sosial kompetanse Opplevelse av mening og sammenheng Kreativitet Hobbyer Fremtidsoptimisme Godt selvbilde Positive holdninger til rusmidler Tidlig debut kapasitet Utagerende, sensasjonssøkende Manglende kunnskaper om rus og risiko Rusvillighet Individuell sårbarhet Utsatt for seksuelle og fysiske overgrep Framtids pessimisme Lavt selvbilde og psykisk plager Å være vitne til eller utsatt for vold (begge deler rammer hardt) Familie Venner God kommunikasjon og samspill Autorativ oppdragelse (kontroll og varme), struktur og regler Høyere sosioøkonomisk status God og stabil omsorgssituasjon Tydelige normer, tilknytning, prososiale venner Manglende tilsyn Manglende interesse for den unge Tilknytningsproblem Dårlig samspill i familien og mye konflikter mellom voksne og voksne og barn Tillatende oppdragerstil Seksuelle og fysiske overgrep, stor fattigdom Foreldre med lav omsorgskompetanse, rusmisbruk og psykiske lidelser Rusbruk og kriminalitet hos venner Venners antisosiale normer Lav sosial status hos venner Skole Nærmiljø Utvikle kompetanse og positive aktiviteter God tilhørighet Minst en betydningsfull voksen, prososiale venner, felles verdier, samfunnsstrukturer som støtter mestringsstrategier Dårlig skolemiljø/klima, mobbing, leseog skrivevansker, dårlig likt, manglende eller «dårlige» venner, skulk, manglende interesse for skolen Få ressurser til forebyggende arbeid, kriminalitet, normer som aksepterer konsum, tilgang på rusmidler, dårlig bomiljø, fattigdom 9

10 FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi De aller fleste, 78 % av ungdomsskole elevene og 67 % av elevene på videregående skole, opplever at familien har god råd eller stort sett god råd hele tiden. Dette ligger nært opptil de nasjonale tallene hvor 79 % av ungdomsskole elevene og 67 % av elever på videregående skole har svart det samme. Ca. 10 % av elevene på ungdoms- og videregående skole opplever at foreldrene ofte eller noen ganger mangler penger til fritidsaktiviteter. 5 6 % av elevene opplever at foreldrene ofte eller noen ganger ikke har penger til det mest nødvendige. Det er ingen kjønnsforskjeller på den rapporterte opplevelsen av familieøkonomien. Foreldreinvolvering I spørreskjemaet ble ungdommen spurt om deres forhold til foreldrene. Forholdet ungdommen har til foreldrene er viktige indikatorer for gode oppvekstsvilkår. Setesdal valgte i undersøkelsen å ha et ekstra fokus på ungdommens forhold til foreldrene, og valgte i forkant ut noen tilleggsspørsmål som kunne belyse dette ytterligere utover spørsmålene i grunnmodulen. Ungdom i Setesdal rapporterer at de fleste foreldre har god oversikt over hva ungdommene gjør og hvem de er sammen med, og at det er stor grad av tillit mellom dem selv og foreldrene. På spørsmål om de stoler på sine foreldre, svarer 94 % av ungdomsskoleelevene at forholdet til foreldrene er godt eller svært godt, 93 % av elevene på videregående skole svarer det samme. Det er noe færre gutter enn jenter som rapporterer at de krangler ofte med foreldrene sine. Blant ungdommene, uavhengig av kjønn, avtaler alltid 32 % av ungdomsskoleelevene når de må være hjemme. For elever på videregående skole gjør 16 % det samme. Andelen som kan komme hjem når de vil øker fra ungdomsskole til videregående skole; 3 % av ungdomsskoleelevene kan komme hjem når de vil mot 27 % av elevene i videregående skole. Det er ingen signifikante kjønnsforskjeller. Ungdommene i Setesdal opplever at de får aksept for den de er av foreldrene (94 % av elevene på ungdomsskolen og 97 % av elevene på videregående skole). Venner og vennerelasjoner Å ha et godt sosialt nettverk med jevnaldrende er viktig for støtte, fellesskapsfølelse og anerkjennelse, noe som igjen er viktige elementer i identitetsutvikling og utvikling av sosial kompetanse. 85 % av ungdomsskoleelevene og 89 % av elevene på videregående skole i Setesdal oppgir at de helt sikkert har eller tror de har minst en venn de kan stole fullstendig på. De nasjonale 10

11 tallene ligger på 91 % for begge skolenivåene. 40 % på begge skolenivå oppgir at de er en del av en større vennegjeng. Jevnt over er det ca. 15 % av elevene som ikke tror de har eller mener de ikke har minst en venn de kan stole fullstendig på og betro seg til om alt mulig. Det er signifikant flere gutter enn jenter på videregående skole som ikke tror de har en slik venn. 85 % av elevene er svært fornøyd / fornøyd med vennene sine. Dette samsvarer med det nasjonale nivået både for ungdomsskole og videregående skole. Dersom de har problemer eller føler seg triste vil ungdommene først velge å gå til en god venn, deretter følger familie og andre voksne. Det er en større andel som oppgir at de ikke ville gått til noen, enn dem som oppgir å ville kontakte helsestasjonen, barneverntjenesten, politi eller utekontakt. Flere jenter enn gutter (70 % mot 41 %) oppgir at de helt sikkert ville snakket med en god venn. På spørsmål om hva som gir status i vennemiljøet, finner vi at det flest mener har betydning for status er å være til å stole på. 85 % av elevene på ungdomsskolen og 90 % av elevene på videregående skole mener dette øker statusen. Deretter følger «å være flink i idrett» (61 % us, 53 % vgs), «å ha et bra utseende» (59 % us, 52 % vgs), «å ha moteriktige klær» (us 45 %, vgs 35 %) og «å være god på skolen» med henholdsvis 40 % på begge skolenivåene. 11

12 Handlinger som det å røyke hasj og røyke er det færrest som svarer at gir status. 7 % elevene i ungdomsskolen og 5 % av elevene i videregående skole synes at det å røyke øker statusen litt eller mye, for hasj gjelder dette henholdsvis for 2 % og 3 %. Dette forholder seg likt fordelt på kjønn. Ungdomsskolene i Setesdal har et ulikt syn på hasj: Det er ingen i Bykle og Bygland som oppgir at det å røyke hasj gir økt status, mens 3% i Evje og Hornnes oppgir at det gir økt status. Ungdommene i Evje og Hornnes utgjør 47 % av respondentene på ungdomsskolenivå. På videregående skole skiller Valle seg ut ved at hele 13 % oppgir at å røyke hasj øker statusen mot 2 3 % i de andre kommunene. Det er imidlertid viktig å ha i mente at respondentene i Valle kun utgjør 7,4 % av respondentene på videregående nivå. 13 % av elevene på ungdomsskolen svarer at det å drikke seg full øker statusen. 20 % av elevene på videregående skole svarer det samme. Det er ingen store kjønnsforskjeller. Ungdom på videregående skole har en mer tolerant holdning til det å røyke sigaretter og drikke seg full enn elevene på ungdomsskolen. SKOLE OG FRAMTID Skole Skolen er en av de viktigste arenaene i barn og unges oppvekst. De fleste elevene opplever positiv bekreftelse på egne evner. Aandre erfarer at de ikke mestrer og blir konfrontert med egen utilstrekkelighet. På spørsmål om skoletrivsel svarer flertallet at de trives godt eller svært godt på skolen. Totalt trives 93 % av ungdomsskole elevene og 95 % av elevene på videregående «nokså godt» eller «svært godt» på skolen. Setesdal ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder skoletrivsel. Det er flere på videregående skole, 49 %, som trives svært godt, enn på ungdomsskolen, 36 %. 6 % av skolelevene i Setesdal trives svært dårlig eller nokså dårlig på skolen. Det er omtrent like mange som mistrives på ungdomsskolen som på videregående skole. Dette gjelder for et mindre antall elever (>10 elever). Det er ingen store kjønnsforskjeller med hensyn til trivsel. Gjennomgående er de aller fleste elevene fornøyd med sine skoleprestasjoner % er «passe fornøyd» med de karakterene de fikk og % er «svært fornøyd» % er «ikke fornøyd». Her finner vi heller ingen signifikante kjønnsforskjeller. Tidsbruk på skolearbeid Blant elevene på ungdomsskolene i Setesdal er det flere som bruker ½ - 1 time eller mer på lekser pr dag enn landsgjennomsnittet (87 % mot 75 %). Leksebruken for elevene på videregående ligger på landsgjennomsnittet (58 % mot 57 %). Det mest vanlige både på ungdoms- og videregående skole er å bruke en halv til en time på 12

13 skolearbeid (37 % us, 25 % vgs). Ungdomsskoleelevene i Bygland bruker mest tid på lekser i Setesdal: 88 % bruker fra ½ - 2 timer hver dag. Det er betraktelig flere som aldri gjør lekser på videregående skole (24 %) enn på ungdomsskolen (4 %). På ungdomsskolen er det flere jenter enn gutter som bruker mer enn 4 timer på lekser hver dag (28 % mot 16 %), mens det på videregående skole er forholdsvis likt (12 % mot 11 %). Skolekonflikt, skulk og mobbing er belyst i undersøkelsen. Et mindretall av elevene har vært involvert i skolekonflikter i løpet av det siste året. Det minst vanlige er å bli sendt ut av klasserommet eller bli sendt til rektor for å ha gjort noe galt. Av de som har hatt en voldsom krangel med lærer, blitt sendt ut av klasserommet eller blitt innkalt til rektor minst en gang i løpet av siste 12 måneder, er det flest gutter i alle kategorier. Når det gjelder skulking er det ingen signifikante kjønnsforskjeller. 13 % av elevene på ungdomsskolen opplyser at de har skulket minst en gang i løpet av de siste 12 månedene. På landsnivå gjelder dette for 23 %. På videregående skole oppgir 25 % at de har skulket minst en gang siste 12 måneder. Andelen i landet for øvrig er på 43 %. Når det gjelder mobbing, plaging og utfrysing svarer 8 % av elevene på ungdomsskolen og 3 % av elevene på videregående skole at de blir utsatt for dette «minst hver 14. dag». De nasjonale tallene ligger på hhv. 7 og 4 %. På spørsmål om ungdommen selv deltar i mobbing av andre, oppgir 94 % at av ungdomsskole elevene de «aldri» eller «nesten aldri» gjør det, mens 89 % av elevene på videregående skole svarer det samme. Det er flest elever som oppgir å være med på mobbing på ungdomsskolen i Bygland. Videregående skole i Valle utpeker seg også med høyest andel som oppgir at de blir mobbet eller er med på mobbing minst 1 gang per måned (4 %). (Som nevnt tidligere er imidlertid både representativiteten og andel respondenter lav her). Forventninger til framtiden 77 % av elevene på ungdomsskolen tror de vil få et godt og lykkelig liv. 66 % av elevene på videregående skole tror det samme. Blant elevene på videregående skole er det flere jenter (74 %) enn gutter (57 %) som tror de vil få et lykkelig liv. Det er større andel elever på ungdomsskolen i Evje og Hornnes og Valle som tror de vil få et langt og lykkelig liv enn i Bygland og Bykle. På videregående skole er det flere som tror de vil få et langt og lykkelig liv i Bygland og Bykle enn i Evje og Hornnes og Valle. Det er en lavere andel av elevene i Setesdal som tror de vil ta utdanning på universitets/høgskolenivå enn i resten av landet (55 % av ungdomsskoleelevene i Setesdal, 59 % av ungdomsskoleelevene i Norge, 58 % av elevene på videregående skole i Setesdal, 59 % av elevene på videregående skole i Norge). Omtrent 10 % tror de kommer til å bli arbeidsledige i løpet av livet. Dette er likt med landet for øvrig. 13

14 FRITID Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er vanlig for flertallet av ungdommene i Setesdal. 75 % av ungdommene på ungdomstrinnene krysser av for at de har vært med på totalt fem eller flere aktiviteter i følgende fritidsorganisasjoner siste måned; idrettslag, motorklubb, fritidshus/ungdomshus, religiøs forening, korps, kor orkester, kulturskole/musikkskole og annen organisasjon, lag eller forening. Andelen på nasjonalt nivå er også 75 %. På videregående skole er andelen 55 % i Setesdal, mot 51 % på nasjonal basis. 75 % av ungdomsskoleelevene og 52 % av elevene på videregående skole oppgir at de er med i en av de nevnte organisasjonene nå. Dette gir et bilde av at de aller fleste er i kontakt med organisasjonslivet på et eller annet tidspunkt i oppveksten. 12 % av ungdomsskoleelevene og 10 % av elevene på videregående skole oppgir at de aldri har vært medlem av en organisasjon. Den uorganiserte fritiden kan være alt fra kinobesøk, lønna arbeid, shopping, kafébesøk sammen med venner til besøk hjemme hos venner. En stor del av ungdommenes fritid foregår på hjemmebane, enten hos seg selv eller hjemme hos venner. Bruk av internett er den absolutt mest hyppige aktiviteten. 100 % av ungdomsskole elevene og omtrent alle (99 %) elevene på videregående skole oppgir å ha brukt internett en gang eller mer i løpet av siste uke. For ungdomsskoleelevene følger deretter følger aktivitetene «vært hjemme hele kvelden», «hjulpet til hjemme» og «vært sammen med venner hjemme hos dem». Elever på videregående skole oppgir å ha «vært hjemme hele kvelden», «ute sammen med venner» og «sammen med venner hjemme hos dem». Medietidsbruken er gjennomgående relatert til elektroniske medier/skjermaktivitet. De tre mediene som flest bruker 30 minutter eller mer på hver dag er; bruk av datamaskin utenom skolen, høre på musikk og se på TV. 32 % av ungdommene på ungdomsskolen bruker datamaskin utenom skoletid mer enn tre timer på en gjennomsnittsdag. For videregående skole er andelen 40 %. Storforbrukerne av dataspill på ungdomsskolen finner vi blant guttene. 47 % bruker mer enn to timer på dataspill daglig. Kun 7 % av jentene gjør det samme. På videregående skole er det 6 % av jentene og 27 % av guttene som bruker mer enn to timer på dataspill hver dag. HELSE OG TRIVSEL Et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse. Muligheter for deltakelse i kultur, idretts- og friluftsliv er viktige faktorer som utgjør sosiale arenaer og påvirker helsen. Barn og unge benytter seg av disse tilbudene i ulik grad i forskjellige faser i livet. Fysisk aktivitet og trening i en eller annen form 1-2 ganger i uka eller mer, er vanlig for så mange som 81 % (79 % i Norge) av ungdomsskoleelevene i Setesdal og blant 78 % (71 % i Norge) av elevene på videregående skole. 14

15 67 % av ungdomsskoleelevene rapporterer at de trener eller trimmer på egen hånd månedlig eller oftere, 62 % deltar i idrett og trening på skolen utenom skoletiden, 54 % trener eller konkurrerer i et idrettslag og 29 % trener på treningsstudio eller helsestudio. For elevene på videregående er andelen hhv. 72 %, 68 %, 33 og 53 %. Matvanene til ungdommen viser seg i all hovedsak å være godt ivaretatt med tre-fire måltider om dagen, stort sett gjennom hele uka. De aller fleste opplever måltidene hjemme som hyggelige, men 11 % av elevene på ungdomsskolen og 9 % av elevene på videregående skole opplever sjeldent eller aldri måltidene i familien som hyggelige. Subjektiv livskvalitet. Ungdommen i Setesdal er stort sett fornøyde med lokalmiljøet; 72 %, av ungdomsskoleelevene og 70 % av elevene på videregående skole. (Landsgjennomsnitt er på hhv. 69 % og 66 %). De er også fornøyde med venner og foreldre og trives på skolen. Guttene skårer generelt sett bedre på trivsel enn det jentene gjør. Selv om ungdommen trives i Setesdal, finner vi også at en del av ungdommen sliter med depressivt stemningsleie, nærmere bestemt 10 % av elevene på ungdomsskolen og 16 % av elevene på videregående skole. For ungdomsskolen er dette 1 % under landsgjennomsnittet, for videregående skole er det 1 % over landsgjennomsnittet. Andelen ungdommer som føler alt er et slit, bekymrer seg, har søvnproblemer, er ulykkelige og triste og stive eller anspente er jevnt over høyere blant elever på videregående skole enn blant elevene på ungdomsskolen. Se figur under: 15

16 Det er signifikant flere jenter enn gutter som oppgir å ha vært plaget av depressivt stemningsleie siste uke. Se figur under: 16

17 Vi finner også at opplevelse av ensomhet er en faktor som er svært knyttet til ulike mål på depressivt stemningsleie. Se figuren under: TOBAKK OG RUS 79 % av ungdommene i Setesdal har aldri prøvd å røyke. 9 % rapporterer at de har røyka før, men nå har sluttet. Det kan være at disse ungdommene har prøvd å røyke eller at de har røykt i en periode. 3 % røyker ukentlig og 4 % røyker daglig. Det er flere som røyker på videregående skole enn på ungdomsskolen. 2 % av elevene på ungdomsskolen oppgir at de røyker ukentlig eller daglig (i Norge gjelder dette for 4 %). 10 % av ungdommen på videregående skole oppgir at de røyker ukentlig eller daglig (i Norge gjelder dette for 12 %). Tilsvarende resultat, men med litt høyere tall, finner vi for snus. Andelen som aldri har brukt snust er samlet sett 72 % i Setesdal. Hvis vi legger til de som svarer at de har «brukt snus før» (det kan være at ungdommene har prøvd å snuse eller at de har brukt snus i en periode), så er andelen som ikke bruker snus 80 % totalt. Det er 9 % som svarer at de er daglige brukere. 17

18 Av figuren ser vi at det også er signifikante sammenhenger mellom røyk og bruk av alkohol Alkohol På undersøkelsestidspunktet oppgir 61 % av ungdomsskoleelevene at de aldri har drukket noen form for alkohol. På videregående skole svarer 22 % at de aldri har drukket alkohol. 5 % av elevene på ungdomsskolen oppgir at de drikker alkohol 1 3 ganger pr uke. 36 % av elevene på videregående skole oppgir det samme. Totalt 3,5 % av ungdommen i Setesdal oppgir at de drikker alkohol hver uke; 5 % av ungdomsskoleelevene og 23 % av elevene på videregående skole. Landsgjennomsnittet er på hhv. 6 % og 17 %. Ungdom på videregående skole i Setesdal drikker altså mer enn ungdom på samme alder i landet for øvrig. Av ungdommene som oppgir at de har drukket alkohol, er det 57 % som oppgir at de aldri har drukket så mye at de har kjent seg tydelig beruset. På ungdomsskolen er det 80 % som svarer at de aldri har drukket så mye, på videregående er det 38 % som svarer det samme. 60 % av ungdommene i Setesdal oppgir at de ikke får lov å drikke av foreldrene sine, 16 % oppgir at de ikke vet om de får lov, mens 23 % oppgir at de får lov. Hele 39 % av ungdommene på videregående skole oppgir at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine. Dette gjelder for kun 3 % av elevene på ungdomsskolen. 18

19 30 % av elevene oppgir at mor drikker alkohol flere ganger / omtrent en gang i uken, for far gjelder dette 36 % og for nære venner gjelder det 10 %. De fleste ungdommene rapporterer om foreldre som har til holdning at ungdommen «ikke får lov til å bruke alkohol før fylte 18 år» (51 % på ungdomsskolen, 38 % på videregående skole), eller at de «aldri får lov» (21 % av elevene på ungdomsskolen og 14 % av elevene på videregående skole). 9 % av elevene oppgir at de ikke vet hva foreldrenes holdninger til alkohol er. 2 % av elevene på ungdomsskolen og 10 % av elevene på videregående skole oppgir at de kan «gjøre som jeg vil». Av ungdommene som drikker alkohol var de fleste år første gang de drakk så mye som en alkoholenhet. Elevene som har drukket på ungdomsskolen oppgir de at de drikker mest rusbrus. Elever på videregående oppgir at de drikker mest øl. Bland de som oppgir å ikke drikke alkohol, så er vanligste grunn at de ikke er interessert. På spørsmål om hvorfor de drikker oppgir 36 % av de som drikker på ungdomsskolen at de drikker fordi vennene gjør det. 51 % av elevene på videregående oppgir at de drikker av sammen grunn. Hhv. 20 % og 46 % av de som drikker alkohol har av og til eller ofte blitt oppfordret av jevnaldrende til å drikke. Ca ¼ av alle elever har følt seg presset til å drikke. Av ungdom som drikker alkohol er det mest vanlig å få alkohol av venner, eller de får venner til å kjøpe til dem. 3 % av elevene på ungdomsskolen og 11 % av elevene på videregående skole oppgir at det å få alkohol av foreldre er en vanlig måte å få tak i alkohol på. Foreldre og holdninger til alkoholbruk. Ungdommen gir stort sett uttrykk for at de ønsker tydelige holdninger fra foreldrene når det gjelder rusmiddelbruk. 88 % av elevene på ungdomsskolen og 92 % av elevene på videregående skole mener at foreldrene er viktige forbilder for ungdommene, også når det gjelder alkoholbruk. 88 % av elevene på ungdomsskolen mener at foreldrene kan drikke litt, men at de ikke bør drikke seg beruset i barnas nærvær. 83 % av elevene på videregående skole mener det samme. Hhv. 90 % og 86 % mener at fulle foreldre er flaut for barna. Ungdommen svarer også at foreldrene har en viktig forebyggende rolle, samtidig som fleste hevder at foreldrene ofte er naive og uvitende om barnas rusmiddelvaner. Blant de som får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine er det signifikant flere som har drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset 2 ganger eller mer. Det er signifikant flere elever som svarer at de ikke får lov til å drikke av foreldrene som aldri har smakt alkohol, enn både dem som får lov og dem som ikke vet om de får lov. Se figur: 19

20 Hvis vi kun ser på ungdomsskolenivået, ser det slik ut: 20

21 Kjøring i beruset tilstand. De aller fleste oppgir at de ikke er enige i at «det er greit å kjøre moped eller annet motorisert kjøretøy i beruset tilstand»; 95 % av elevene på ungdomsskolen og 97 % av elevene på videregående skole. Det er flere gutter enn jenter som oppgir at de er enige i eller litt enige i at det er greit og kjøre i beruset tilstand eller å sitte på med beruset sjåfør. 37 % av elevene på ungdomsskolen og 75 % av elevene på videregående skole oppgir at de kjenner ungdommer som har kjørt i beruset tilstand. 3 % av elevene på ungdomsskolen og 19 % av elevene på videregående skole oppgir at de selv har kjørt moped eller annet motorisert kjøretøy når de har vært beruset. Vi finner at betydelig flere av de ungdommene som svarer at de får lov av foreldrene sine til å drikke alkohol også har kjørt i beruset tilstand, og også vært passasjer når sjåføren har drukket alkohol. Se figur under: Depressivt stemningsleie krysset med alkoholbruk siste seks måneder. Hvis vi ser på sammenhengen mellom ulike indikasjoner på depressivt stemningsleie og antall ganger ungdommene har vært beruset de siste 6 månedene, ser vi også noen sammenhenger. Se de to påfølgende figurene: 21

22 22

23 Narkotika. I underkant av 5 % av ungdommene i Setesdal svarer at de har brukt hasj eller marihuana siste 12 måneder, flesteparten av disse går på videregående skole. Totalt dreier det seg om ca 30 elever som oppgir å ha brukt hasj/marihuana en eller flere ganger i løpet av siste 12 måneder. Det er en videregående skole i Valle som utpreger seg med høyere bruk av hasj enn de andre videregående skolene i Setesdal (men respondentene her utgjør kun i overkant av 7 % av respondentene i Setesdal). Hele 33 % av elevene der oppgir å ha prøvd hasj en eller flere ganger siste 12 måneder, 21 % oppgir å ha røyket hasj/marihuana mer enn 6 ganger. Elevene på denne skolen oppgir også større bruk av andre narkotiske stoffer enn resten av Setesdal. Av tabellen under ser vi også at det er sammenhenger mellom det å røyke og det å røyke hasj/marihuana: Hvor mange ganger har du vært med på, eller gjort noe av dette det siste året - de siste 12 månedene? Brukt hasj eller marihuana Har aldri røykt Har røykt før, men har sluttet helt Røyker du? Røyker sjeldnere enn én gang Røyker ukentlig, men ikke Røyker daglig nå i uka hver dag Ingen ganger 99,4% 86,8% 85,7% 68,8% 68,2% 1 gang 0,4% 3,8% 2,9% 6,2% 9,1% 2-5 ganger 0,2% 9,4% 2,9% 6,2% 9,1% 6-10 ganger 0,0% 0,0% 2,9% 6,2% 4,5% 11 ganger eller mer 0,0% 0,0% 5,7% 12,5% 9,1% 23

24 RISIKOATFERD OG VOLD Normbrudd, kriminalitet. Det store flertallet er ikke involvert i antisosiale, normbrytende eller kriminelle handlinger. Den handlingen som flest har vært involvert i er å kopiere eller laste ned filer ulovlig fra nettet. Cirka halvparten av elevene svarer at de har gjort dette. Et mindretall har lurt seg fra å betale på arrangementer, stjålet penger fra familie, butikk eller bekjente eller begått innbrudd Det er ingen signifikante forskjeller på skolenivå, og resultatene for Setesdal er tilnærmet like resultatene for landet for øvrig. Vold / trusler om vold Det er de færreste som har opplevd trussel om vold eller blitt utsatt for vold. Et resultat som utpeker seg er at det er flere på ungdomstrinnene enn på videregående skole som har blitt klort eller lugget minst en gang siste 12 måneder, 32 % på ungdomsskolen mot 12 % på videregående nivå. På alle alderstrinn er det flere gutter enn jenter som en gang eller flere ganger har blitt utsatt for trusler om vold, blitt slått uten å få synlige merker og/eller fått sår eller skade på grunn av vold uten å trenge legebehandling. Det mest «vanlige» er å bli slått uten å få synlige merker. Det er ingen andre signifikante forskjeller mellom skolenivåene, men det er en tendens til at lugging og deltakelse i slåsskamp med slag og spark avtar med alderen. Det samme gjelder å bli utsatt for vold uten å få synlige merker. 24

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Ung i Hurum. Hurum kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør

Ung i Hurum. Hurum kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Ung i Hurum 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Hurum kommune Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ung i Notodden. Notodden kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør

Ung i Notodden. Notodden kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Ung i Notodden 2013 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Notodden kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken Kongensgate

Detaljer

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse?

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse? Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse? 04.11.2015 Kurs om alkohollove, Tromsø 2. nov 2015 Helheten i ungdoms liv Familie Temaområder FORELDRE OG VENNER Relasjoner

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Porsanger kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Vardø kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Risør og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 () / uke 11 13 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 258 () / 242 () Komitemøte 9. juni Svarprosent: 90 () / 89 () UNGDATA

Detaljer

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant)

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) 1. SPM128 Trives du på skolen? Klassetrinns forskjell er

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013 Ungdata-undersøkelsen i 013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 547 (US) / 35 (VGS) Svarprosent: 91 (US) / 56 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 42 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG2 Antall: 4543 (US) / 3499 (VGS) Svarprosent: 83 (US) / 65 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 79 (VGS) Standardrapport klassetrinn (ungdomsskolen)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 79 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Ungdata Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Et standardisert system for gjennomføring av lokale

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk Ung i Røyken Levekårsundersøkelse FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk SKOLE OG FRAMTID Skoletrivsel og lekser Skulking Syn på framtida FRITID Organisert fritid

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdomsskoleelever i Roan kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de

Detaljer

UNGDATA.

UNGDATA. Ungdata er et kvalitetssikret og brukervennlig system for gjennomføring av spørreskjemaundersøkelser blant ungdom. Gjennom kartlegging av oppvekstsituasjonen lokalt gir Ungdata et kunnskapsgrunnlag for

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014 Ungdata-undersøkelsen i 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7-12 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 4003 (US) / 2812 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 61 (VGS) Nøkkeltall (videregående) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010 Ungdata-undersøkelsen i 2010 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 Antall: 957 Svarprosent: 78 Nøkkeltall (videregående skole) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014 Ungdata-undersøkelsen i 214 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 37 Klassetrinn:. 1. trinn Antall: 25 Svarprosent: 9 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring

Detaljer

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i ÅS kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Re kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Tønsberg kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Sandefjord kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Horten kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Herøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Nøtterøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015 Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 5 16 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 810 (US) / 703 (VGS) Presentasjon 02.06.2015 Svarprosent: 84 (US) / 58 (VGS)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Vadsø 2013

Ungdata-undersøkelsen i Vadsø 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 217 Svarprosent: 70 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Norge 2013

Ungdata-undersøkelsene i Norge 2013 Ungdata-undersøkelsene i Norge 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Klassetrinn: VG1 VG Antall: 16 199 Svarprosent: 6 Svarfordeling (videregående skole) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016 Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 174 Svarprosent: 90 Standardrapport svarfordeling (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 17 20 Klassetrinn: 9. 10. trinn + VG1 Antall: 482 (US) / 206 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 70 (VGS) Nøkkeltall (videregående skole)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

Nord-Trøndelag 2011-2013

Nord-Trøndelag 2011-2013 2011-2013 Nøkkeltall (ungdomsskolen) FAKTA OM UNDERSØKELSENE: Tidspunkt: sept. 2011 - des. 2013 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 3050 Svarprosent: 83 Vedlegg 1 til Rapport 01/2015 Fylkesstatistikk Ungdata

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Vår 2012 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 217 Svarprosent: 77 Presentasjon Løten foreldremøte 20.11.2013 Ressurser Foreldre og trivsel

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport svarfordeling Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ung i Ringerike 2013 2013

Ung i Ringerike 2013 2013 Ung i Ringerike 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ung i Rogaland 2016 Stavanger den 9. juni 2016 Sven Gustafsson, KoRus vest Stavanger

Ung i Rogaland 2016 Stavanger den 9. juni 2016 Sven Gustafsson, KoRus vest Stavanger Ung i Rogaland 2016 Ung i Rogaland - Noen fakta 25 kommuner deltok i undersøkelsen. 23014 elever har gitt oss viktig informasjon. Vi har tilgang til svar fra 15244 ungdomsskoleelever og fra 7770 elever

Detaljer

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Resultater fra ungdataundersøkelsen Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Analysemodell (1) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd Kognitive faktorer Trivsel Helse Dato - Forfatter

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (ungdomsskolen)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune:

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune: Standardrapport, svarfordeling for elever i videregående skole bosatt i den enkelte kommune. FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-12 Klassetrinn:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013.

Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013. Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013. Høsten 2013 gjennomførte Trondheim kommune i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune, en undersøkelse blant ungdom i Trondheim med mål å kartlegge

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport kjønn Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport klassetrinn Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Ungdata i Nord-Troms

Ungdata i Nord-Troms Ungdata i Nord-Troms Deltakelse og svarprosent i Nord-Troms Svarprosent Skjervøy (88 elever) Nordreisa (121 elever) Kvænangen (34 elever) Storfjord (65 elever) Lyngen (108 elever) 91 90 85 84 81 Kåfjord

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport klassetrinn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker

Detaljer

Ung i Risør. Rapporten er utgitt av: Risør kommune

Ung i Risør. Rapporten er utgitt av: Risør kommune Ung i Risør 2013 Rapporten er utgitt av: Risør kommune Kompetansesenter rus region sør Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken Kongensgate 33 Postboks

Detaljer

Ungdata-undersøkinga i Bykle 2012

Ungdata-undersøkinga i Bykle 2012 Ungdata-undersøkinga i 01 FAKTA OM UNDERSØKINGA: Tidspunkt: Veke 4 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 Svar: 40 (US) / 55 (VGS) Svarprosent: 8 (US) / 65 (VGS) Nøkkeltal (vidaregåande skule) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Ung i Tvedestrand 2013 2013

Ung i Tvedestrand 2013 2013 Ung i Tvedestrand 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Ungdata. v/ Rosanne Kristiansen Kompetansesenter rus - region sør

Ungdata. v/ Rosanne Kristiansen Kompetansesenter rus - region sør Ungdata v/ Rosanne Kristiansen Kompetansesenter rus - region sør Hva er Ungdata? Spørreskjemaundersøkelser Elever på ungdomstrinnet og videregående Elektronisk gjennomføring på skolene tar ca. 45 minutter

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Ung i Nedre Eiker 2013 2013

Ung i Nedre Eiker 2013 2013 Ung i Nedre Eiker 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller

Detaljer

Kjønn. Skoletrinn. Ungdata Fusa Dato :45 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 50,0 % 50,0 %

Kjønn. Skoletrinn. Ungdata Fusa Dato :45 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 50,0 % 50,0 % Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 10 9 8 7 6 4 3 2 1 Kjønn Er du gutt eller jente? Gutt Jente Skoletrinn 10 9 8 7 6 4 3 2 1 67,7 % Går du på 32,3 % Ungdomsskole Videregående 10 9 8 7 6 4 3 2 1 Trivsel

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik 2010 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik 2010 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 49 () / uke 8 13 () Klassetrinn: VG1 Antall: 299 () / 141 () Svarprosent: 71 () / 32 () Standardrapport tidspunkt (videregående

Detaljer

Ung i Birkenes 2013 2012

Ung i Birkenes 2013 2012 Ung i Birkenes 2013 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Ung i Mandal. Mandal kommune

Ung i Mandal. Mandal kommune Ung i Mandal 2013 2013 Mandal kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er

Detaljer

UNGDATA: Hva viser resultatene fra elever på ungdomstrinnet og i VGS i Nord-Norge?. Med fokus på skole, rusvaner og helse:

UNGDATA: Hva viser resultatene fra elever på ungdomstrinnet og i VGS i Nord-Norge?. Med fokus på skole, rusvaner og helse: UNGDATA: Hva viser resultatene fra elever på ungdomstrinnet og i VGS i Nord-Norge?. Med fokus på skole, rusvaner og helse: 15.10.2015 Helheten i ungdoms liv Familie Temaområder FORELDRE OG VENNER Relasjoner

Detaljer

Ungi NedreEiker. Side 133

Ungi NedreEiker. Side 133 Ungi NedreEiker 2013 2013 Side 133 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Ung i Marnardal 2013 2013

Ung i Marnardal 2013 2013 Ung i Marnardal 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 70 Svarprosent: 96% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ung i Audnedal. Audnedal kommune

Ung i Audnedal. Audnedal kommune Ung i Audnedal 2013 2013 Audnedal kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør)

Detaljer

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten?

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten? Ungdataundersøkelsen - Verdal Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) 496 Hva er svarprosenten? 91 % Hvem står bak Ungdata? Antall gutter og jenter på ulike klassetrinn som besvarte

Detaljer

Ung i Søgne 2013 2012

Ung i Søgne 2013 2012 Ung i Søgne 2013 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Ungdata i Troms fylke: Levevaner og helsetilstand blant ungdom i VG1 og VG2, vår 2015

Ungdata i Troms fylke: Levevaner og helsetilstand blant ungdom i VG1 og VG2, vår 2015 Ungdata i Troms fylke: Levevaner og helsetilstand blant ungdom i VG1 og VG2, vår 2015 26.11.2015 Kurs om alkohollove, Tromsø 2. nov 2015 Ungdata: Deltakelse i Nord-Norge pr. aug 15 Nord-Norge: * 53 av

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 22 () / uke 19 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 267 () / 264 () Svarprosent: 84 () / 100 () Standardrapport tidspunkt (ungdomsskolen)

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ung i Flekkefjord 2013 2013

Ung i Flekkefjord 2013 2013 Ung i Flekkefjord 2013 2013 Rapporten er utgitt av: Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken Kongensgate 33 Postboks 1, 3701 Skien www.borgestadklinikken.no

Detaljer

Ung i Kongsberg 2013 2013

Ung i Kongsberg 2013 2013 Ung i Kongsberg 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Skodje 2014

Ungdata-undersøkelsen i Skodje 2014 Ungdata-undersøkelsen i Skodje 214 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14-15 Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 174 Svarprosent: 91 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer