Ung i Ringerike

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ung i Ringerike 2013 2013"

Transkript

1 Ung i Ringerike

2 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Vi henvender oss til kommunene i fylkene Buskerud, Telemark, Vestfold, Aust- og Vest Agder, samt spesialisthelsetjenesten i helseregion sør-øst. Vi har et nasjonalt ansvar på vårt spissområde, som er gravide rusmiddelmisbrukere og rusproblematikk i familier med små barn. Som et regionalt kompetansesenter skal vi: Sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse Bidra til statlige satsinger på rusmiddelfeltet i den enkelte region Ivareta nasjonale spisskompetanseområder Kompetansesentrenes primære rolle er å styrke praksisfeltet ved å formidle og implementere forsknings- og/eller kunnskapsbasert forskning og metoder. Virksomheten skal bidra til å styrke organisering, kompetanse og kvalitetsutvikling på rusfeltet. Sentrene har oppgaver innen forebygging, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Sentrene har også en sentral rolle i implementeringen av nasjonal rusmiddelpolitikk. KoRus - Sør er tilknyttet Borgestadklinikken Blå Kors Sør. Vi samarbeider nært med klinikken, som har en egen skjermet enhet for gravide på tvang og en familieenhet som behandler gravide og familier med rusproblematikk. Familie- og generasjonsperspektivet er sentralt for Borgestadklinikken. Det innebærer at vi ikke bare fokuserer på den som har et rusmiddelproblem, men også på hvilke konsekvenser rusproblemer har i et familiært, sosialt og samfunnsmessig perspektiv. For mer informasjon om oss, se 2

3 INNHOLD INNHOLD... 3 FORORD... 4 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN... 5 Undersøkelsens omfang og form... 5 Gjennomføring... 6 Deltakelse... 6 Representativitet... 7 RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER... 7 PRESENTASJON AV RESULTATENE... 9 FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi Foreldreinvolvering Venner og vennerelasjoner Status i vennemiljøet SKOLE OG FRAMTID Skole Forventninger til framtiden FRITID HELSE OG TRIVSEL Fysisk aktivitet og trening Matvaner Subjektiv livskvalitet Seksualitet TOBAKK OG RUS Tobakk Alkohol Narkotika Hvor skadelige er de ulike rusmidlene? RISIKOATFERD OG VOLD Normbrudd, kriminalitet Vold / trusler om vold OPPSUMMERING REFERANSER

4 FORORD Ungdata er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser, som tilbys alle kommuner i Norge. Undersøkelsene er tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ungdomsundersøkelser kan gi en bedre oversikt over oppvekstsituasjonen lokalt, og vil være nyttig i den løpende kommunale planleggings- og beslutningsprosessen. Ungdata er et samarbeid mellom NOVA, de regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus), KS, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet. Et nasjonalt sekretariat for Ungdata finnes ved NOVA. Fra høsten 2012 forvalter NOVA eieransvar for innsamlet data, og står juridisk ansvarlig for alle undersøkelser som gjennomføres i regi av Ungdata. Spørreskjemaet består av en obligatorisk grunnmodul, som brukes i alle undersøkelser, og et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål, som kommunene kan velge fra. Ungdata inneholder en serie av spørsmål beregnet på ungdom i aldersgruppen fra 13 år og oppover. Temaene spenner fra skole, familie og fritidsaktiviteter, til rus og kriminalitet. Denne oppsummeringen tar for seg spørsmål fra grunnmodulen og spørsmål kommunen har valgt seg ut fra tilleggsmodulen. I samarbeid med Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør) gjennomførte Ringerike kommune mars-april 2013 en Ungdata-undersøkelse blant skoleungdommer på 8., 9. og 10. trinn og videregående skole trinn 1 og 2. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk, i skoletiden. Vi vil takke ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen, Karianne Berg (SLT-koordinator), skolene med lærere og rektor og selvsagt ungdommen selv, for godt samarbeid. Rapporten er utarbeidet av Rosanne Kristiansen Spesialkonsulent 4

5 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN Formålet med undersøkelsen er å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for utforming av lokal ungdomspolitikk. Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i de lokale forholdene blant ungdom i kommunen. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ofte ikke tilstrekkelig for å danne seg et godt lokalt bilde. Funnene fra Ungdata bør derfor benyttes som en ressurs for å iverksette gode og målrettede tiltak, både ovenfor ungdom utenfor og ungdom innenfor risikosonen for å utvikle et problematisk rusbruk. Videre skal kommunene i følge Folkehelselovens 5 ha en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. I Forskrift om oversikt over folkehelsen, som trådde i kraft 1. juni 2012, legges rammene for kommunenes arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden og viktige påvirkningsfaktorer. Rammene er basert på at et målrettet, kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid krever oversikt over levekårene i kommunen. Forskriften presiserer at oversikten skal inneholde opplysninger om bakenforliggende faktorer, som for eksempel oppvekst- og levekårsforhold, og fysisk og sosialt miljø. Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ved kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonen er Ungdata godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom. Undersøkelsens omfang og form Ungdataundersøkelsen retter seg primært mot ungdom «i utprøvingsfasen», det vil si ungdom som er i den alderen da blant annet tidlige rusvaner etableres. I forebyggings- og tidlig intervensjonsperspektiv er det viktig å sette inn innsats mot denne aldersgruppen, og ikke minst også ha fokus på forebyggende tiltak overfor enda yngre aldersgrupper. Mange av spørsmålene i denne undersøkelsen retter seg mot risikofaktorer i ungdommenes liv, som bruk av rusmidler, holdninger til rusmidler og status som rusmidler gir i vennemiljøet. Ungdoms psykiske helse er det også viktig å vite noe om for å vite hvor en skal sette inn målrettede tiltak for å gjøre ungdom motstandsdyktige overfor utfordringer som de vil møte seinere i livet. I tillegg er spørsmål knyttet til fritidsaktiviteter vektlagt. Dette er viktige indikatorer for barn og unges oppvekstsvilkår, og også viktige faktorer sett ut fra et folkehelseperspektiv. Spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på blant annet ungdoms levekår. Dette er standardiserte spørsmål som er mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. Som nevnt i forordet, består spørreskjemaet blant annet av en obligatorisk grunnmodul med spørsmål som skal brukes i alle Ungdataundersøkelsene. Denne delen gir dermed grunnlag for sammenligning på tvers av kommunene, og for nasjonalt aggregerte data. Videre består 5

6 spørreskjemaet av et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål, som kommunene kan velge fra. Ringerike valgte å ha med en del spørsmål fra tilleggsmodulen, og har med utdypende spørsmål om følgende temaområder: tobakksbruk, alkoholbruk, vold, selvskading, søvn, seksualitet, økonomi og forhold til foreldrene. Gjennomføring Elevene fikk i forkant av undersøkelsen med seg et informasjonsskriv hjem til foreldrene. I skrivet ble det informert om undersøkelsen, at deltakelse var frivillig og at undersøkelsen var anonym. Det er ikke mulig å identifisere enkeltelever gjennom de data som samles inn. SLT-koordinator hadde ansvar for koordinering av undersøkelsen, og hver skole hadde en kontaktperson som informerte ansatte ved skolen om undersøkelsen. Hver enkelt klasselærer administrerte undersøkelsen i sin klasse. Elevene fikk utlevert et tilfeldig brukernavn for undersøkelsen. Brukernavnet ble brukt som passord på innlogging til undersøkelsen via nettsiden Det er ikke mulig å finne koblinger mellom brukernavn og navn på deltakerne i undersøkelsen. Det er heller ikke mulig å finne hvilken skole elevene som har besvart hører til, men det er mulig å skille på kjønn og på klassetrinn. Deltakelse 8., 9. og 10. trinn, samt videregående trinn 1 og 2 fra Ringerike kommune deltok i undersøkelsen. Det kom inn 1569 besvarelser totalt, 811 fra ungdomsskolen og 758 fra videregående skole. Med unntak av Åsbygda skole deltok alle ungdomsskolene og de videregående skolene i kommunen i undersøkelsen. 698 (48 %) av besvarelsene kom fra gutter og 748 (52 %) fra jenter. Det er hele 114 (7 %) elever som ikke har besvart spørsmålet om kjønn. Disse vil da ikke bli regnet med i spørsmål hvor kjønn inngår som variabel. I tabellen under ser vi fordelingen av kjønn per trinn. Er du gutt eller jente? Hvilket klassetrinn går du i? Videregående Videregående 8. klasse 9. klasse 10. klasse trinn 1 trinn 2 Total % N = % N = % N = % N = % N = % N = Gutt 40 % % % % % % 698 Jente 60 % % % % % % 748 Total 100 % % % % % %

7 Det er 3 elever som ikke har svart på spørsmålet om klassetrinn, og en som har svart videregående trinn 3, som ikke var med på undersøkelsen. Disse vil ikke bli regnet med i spørsmål hvor klassetrinn inngår som variabel. I undersøkelser kan det skje at ungdommer ikke gir oppriktige svar eller tuller med besvarelsen. Det kan være vanskelig å identifisere slike useriøse svar. Enkelte svarmønster gir likevel grunnlag for å utelate respondenten fra datafilen. En slik «rensing» av datamaterialet er foretatt av NOVA. Rensingen medfører at antallet ungdommer (N) som er med i analysen er noe lavere enn det totale antall besvarelser. I Ringerike er analysen gjort ut fra et totalantall på 1562 respondenter. 7 besvarelser er altså tatt ut av analysen fordi de var useriøse, 6 av disse tilhørte ungdomsskolen. Representativitet Svarprosenten i undersøkelsen på 81 % av det totale elevtall for 8., 9. og 10. trinn og 79 % av det totale elevtall for videregående trinn 1 og 2. Dette er en god svarprosent. Svarprosenten nasjonalt ligger på 74 % for begge nivåer samlet. Ut fra kompetansesenterets kunnskap, er det ingenting som tyder på at det er enkelte grupper av elever som skal være underrepresentert i undersøkelsen. Besvarelsene gir ut fra dette et representativt bilde av ungdommens opplevelse av seg selv og av det å vokse opp i Ringerike kommune. De nasjonale tallene i denne rapporten er basert på resultatene fra 101 kommuner som har gjennomført Ungdata i årene Disse kommunene har gjennomført på følgende trinn: 8. klasse: 97 kommuner, 9. klasse: 93 kommuner og 10. klasse: 101 kommuner, VG1: 34 kommuner, VG2: 29 kommuner, VG3: 18 kommuner. RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER Som et bakteppe for rapporten og resultatene skisserer vi en stikkordsmessig oversikt over ungdoms risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til individet, familien, venner, skolen og nærmiljøet. En risikofaktor er en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden og en beskyttelsesfaktor er en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden (Nordahl, m.fl., 2006). Beskyttelses- og risikofaktorer finnes både på samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå. Oversikten under er hentet fra veilederen «Fra bekymring til handling» (Veileder, IS-1742: 21). 7

8 BESKYTTELSESFAKTORER Individuelle Medfødt robusthet og kapasitet Sosial kompetanse Opplevelse av mening og sammenheng Kreativitet Hobbyer Fremtidsoptimisme Godt selvbilde RISIKOFAKTORER Positive holdninger til rusmidler Tidlig debut Utagerende, sensasjonssøkende Manglende kunnskaper om rus og risiko Rusvillighet Individuell sårbarhet Utsatt for seksuelle og fysiske overgrep Framtidspessimisme Lavt selvbilde og psykisk plager Å være vitne til eller utsatt for vold (begge deler rammer hardt) Familie Venner Skole Nærmiljø God kommunikasjon og samspill Autorativ oppdragelse (kontroll og varme), struktur og regler Høyere sosioøkonomisk status God og stabil omsorgssituasjon Tydelige normer, tilknytning, prososiale venner Utvikle kompetanse og positive aktiviteter God tilhørighet Minst en betydningsfull voksen, prososiale venner, felles verdier, samfunnsstrukturer som støtter mestringsstrategier Manglende tilsyn Manglende interesse for den unge Tilknytningsproblem Dårlig samspill i familien og mye konflikter mellom voksne og voksne og barn Tillatende oppdragerstil Seksuelle og fysiske overgrep Stor fattigdom Foreldre med lav omsorgskompetanse, rusmisbruk og psykiske lidelser Rusbruk og kriminalitet hos venner Venners antisosiale normer Lav sosial status hos venner Dårlig skolemiljø/-klima, mobbing, lese- og skrivevansker, dårlig likt, manglende eller «dårlige» venner, skulk, manglende interesse for skolen Få ressurser til forebyggende arbeid, kriminalitet, normer som aksepterer konsum, tilgang på rusmidler, dårlig bomiljø, fattigdom 8

9 PRESENTASJON AV RESULTATENE Besvarelsene fra Ungdataundersøkelsen i Ringerike kommune tyder på at det store flertallet av ungdommen mener de har et godt oppvekstmiljø. De fleste har et godt forhold til foreldrene sine, de opplever å ha god råd, de har venner og de trives på skolen. Men det er ungdommer som rapporterer om indikatorer på et depressivt stemningsleie, dårlig familieøkonomi, svak kontroll fra foreldrene og ulike typer risikoatferd. En god ungdomspolitikk evner å ha fokus og tiltak rettet mot alle grupper, både de som mestrer ungdomstiden sin godt, og de som sliter. I denne oppsummeringen presenteres resultatene fra grunnmodulen i undersøkelsen, samt noen av resultatene fra tilleggsmodulene. Standardrapporter fra NOVA, med grafer hvor resultatene er presentert samlet for hvert skolenivå og fordelt på kjønn og klassetrinn, har kommunen mottatt tidligere. Denne oppsummeringsrapporten må ses i sammenheng med disse rapportene fra NOVA. Presentasjonen av resultatene er delt inn i 6 temaområder / kapitler basert på NOVAs inndeling i standardrapportene: FORELDRE OG VENNER relasjoner mellom foreldre og barn familieøkonomi vennenettverk SKOLE OG FRAMTID skoletrivsel og lekser skulking syn på framtida FRITID organisert fritid uteorientert fritid og shopping mediebruk HELSE OG TRIVSEL psykisk helse fysisk aktivitet trivsel og mobbing TOBAKK OG RUS bruk av tobakk og alkohol illegale rusmidler alkoholbruk blant venner/foreldre og tilgjengelighet RISIKOATFERD OG VOLD lovbrudd kontakt med politiet slåssing, vold og trusler om vold 9

10 FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi De aller fleste, 76 % av ungdomsskoleelevene og 68 % av elevene på videregående skole, opplever at familien har «god råd hele tiden» eller «stort sett god råd». En større andel av elevene på videregående skole (8 %) opplever at foreldrene har «stort sett dårlig råd» eller «dårlig råd hele tiden» enn på ungdomsskolen (5 %). Sammenlignet med de nasjonale tallene om opplevd familieøkonomi, rapporterer ungdomsskoleelevene i Ringerike i noe mindre grad om opplevd god familieøkonomi. På ungdomsskolenivå er det 2 % færre som rapporterer god familieøkonomi enn på nasjonalt nivå (76 % mot 78 %), og på videregående nivå er det 4 % færre som rapporterer om god familieøkonomi enn på nasjonalt nivå (68 % mot 72 %). Det er flere gutter enn jenter som opplever at familien de to siste årene har hatt god råd hele tiden/ stort sett hele tiden både på ungdomsskolen og på videregående skole. I tilleggsmodulen spørres det om hvorvidt foreldrene mangler penger til å betale for ulike fritidsaktiviteter som ungdommen gjerne ønsker å delta i. Her svarer 5 % av elevene totalt at det stemmer ofte at foreldrene mangler penger, og 7 % svarer at dette stemmer noen ganger. På spørsmål om hvorvidt foreldrene nesten ikke har penger til å betale for det nødvendigste (mat, husleie, telefon, m.m.) svarer 2 % at dette stemmer ofte og 4 % at dette stemmer noen ganger. Forskning basert på funn fra Ungdata 1 viser at ungdom som rapporterer om dårlig familieøkonomi sliter på mange ulike områder. De er i større grad misfornøyd med foreldrene sine, utseende sitt, helsa si, samfunnet generelt, lokalmiljøet, skolen og vennene sine. Det er også tendenser som peker mot at de drikker og røyker/snuser mer, og de rapporter også i større grad om ensomhet og andre symptomer på psykisk uhelse. Foreldreinvolvering Ungdommene blir spurt om deres forhold til foreldrene, og i hvilken grad foreldrene er positivt involvert i ungdommenes liv. En god relasjon til foreldrene er både en viktig beskyttelsesfaktor, og en viktig indikator for ungdommens oppvekstsvilkår. Ungdommene i Ringerike rapporterer om at de fleste foreldrene har god oversikt over hva ungdommene gjør og hvem de er sammen med, og at det er stor grad av tillit mellom dem selv og foreldrene. 94 % av ungdommene totalt svarer at de stoler på sine foreldre, og ca. 93 % av ungdommene svarer at deres foreldre stoler på dem

11 Blant ungdommene, uavhengig av kjønn, avtaler alltid 40 % av ungdomsskoleelevene når de skal komme hjem om kvelden, 55 % gjør det av og til. Det er ingen store kjønnsforskjeller her. For elever på videregående skole har 20 % alltid faste avtaler om når de skal komme hjem om kvelden, mens 62 % har det av og til. Andelen som svarer at de kommer hjem når de selv vil øker fra ungdomsskolen, hvor 5 % svarer dette, til videregående skole, hvor 18 % svarer dette. På videregående nivå er det er flere gutter (22 %) enn jenter (13 %) som kommer hjem når de selv vil. For begge kjønn synker andelen som alltid har fast avtale om når de skal komme hjem gradvis fra 8. trinn til videregående trinn 2. Det er noen flere ungdommer i Ringerike som oppgir å være svært eller litt fornøyd med foreldrene sine enn ungdom i resten av landet. På ungdomsskolenivå oppgir 85 % av elevene at de er svært eller litt fornøyd med foreldrene sine. I Norge for øvrig er andelen 80 %. På videregående nivå oppgir 81 % av elevene at de er svært fornøyd eller litt fornøyd med foreldrene sine. Landsgjennomsnittet er 80 % her også. Venner og vennerelasjoner Å ha et godt sosialt nettverk med jevnaldrende er viktig for støtte, fellesskapsfølelse og anerkjennelse, noe som igjen er viktige elementer i identitetsutvikling og utvikling av sosial kompetanse. 89 % av ungdomsskoleelevene og elevene på videregående skole i Ringerike oppgir at de helt sikkert har eller tror de har minst én venn de kan stole fullstendig på. De nasjonale tallene ligger på 91 % for begge skolenivåene. Det er noe flere jenter enn gutter som svarer at de helt sikkert har minst en venn de kan stole fullstendig på. Det er ca. 10 % av elevene som ikke tror de har minst en venn de kan stole fullstendig på og betro seg til om alt mulig. Vi finner ingen signifikante 2 forskjeller på kjønn når det gjelder de som svarer at de ikke har en slik venn. 88 % av elevene på ungdomsskolen er «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» med vennene sine. Dette er 2 % over landsgjennomsnittet. På videregående skole oppgir 87 % å være svært fornøyd eller litt fornøyd med vennene sine. Dette er helt på nivå med landsgjennomsnittet. Dersom de har problemer eller føler seg triste vil den største andelen av ungdommene velge å gå til en god venn, deretter følger mor, far og søsken. Det er en større andel som oppgir at de helt sikkert ikke ville gått til noen (15 % på ungdomsskolen og 16 % på videregående 2 Statistisk signifikans er et begrep som brukes for å beskrive sannsynligheten for at noe ikke er et resultat av tilfeldigheter. Et resultat av en statistisk analyse betegnes som statistisk signifikant dersom det er lite sannsynlig at resultatet har oppstått tilfeldig. Begrepet signifikans i statistisk sammenheng betegner ikke nødvendigvis at noe er viktig, slik det ofte kan i andre sammenhenger. Det betegner kun at noe sannsynligvis ikke er tilfeldig. Uttrykket signifikansnivå benyttes ofte for å beskrive hvor statistisk signifikant et resultat må være for å være akseptabelt (http://no.wikipedia.org/wiki/statistisk_signifikans). I denne rapporten ligger signifikansnivået (p-verdien) på 0,05. Det vi si at resultatene med 95 % sannsynlighet ikke skyldes tilfeldige feil. 11

12 skole), enn dem som oppgir at de ville gått til lærer, helsesøster, barneverntjenesten, politi eller utekontakt dersom de har problemer eller føler seg triste. Det er signifikant flere jenter enn gutter (73 % mot 43 % på ungdomsskolen og 72 % mot 56 % på videregående skole) som oppgir at de helt sikkert ville snakket med en god venn. Det er flere gutter enn jenter som ville gått til far og flere jenter enn gutter som ville gått til mor eller søsken, men hos begge kjønn kommer mor som nummer to på lista over hvem de ville gått til etter venner. Status i vennemiljøet På spørsmål om hva som gir status i vennemiljøet, finner vi at det flest mener har betydning for status er å være til å stole på. 90 % av elevene på ungdomsskolen og 89 % av elevene på videregående skole mener dette øker statusen litt eller mye. For elevene på ungdomsskolen følger deretter: «Å være flink i idrett» med 53 %, «å ha et bra utseende» med 51 %, «å være god på skolen» med 42 % og «å ha moteriktige klær» med 41 %. For elevene på videregående skole fordeler det seg slik: «Å ha et bra utseende» med 52 %, «å være god på skolen» med 44 %, «å være flink i idrett» med 43 % og «å ha moteriktige klær» med 41 %. Handlinger som det å røyke hasj og røyke er det færrest som svarer at gir status. 3 % av elevene i ungdomsskolen og 2 % av elevene i videregående skole svarer at det å røyke øker statusen litt eller mye, og for hasj gjelder dette henholdsvis for 3 % og 4 %. På ungdomsskolen er det litt flere jenter enn gutter som synes det gir status å røyke sigaretter (4 % mot 2 %), og på videregående skole er litt flere jenter enn gutter som synes det gir status å røyke hasj (5 % mot 3 %). 8 % av elevene på ungdomsskolen svarer at det å drikke seg full øker statusen. Det er 2 % i 8. klasse som mener det gir status å drikke seg full, mens på 10. trinn er det 14 % som oppgir at dette gir status. 17 % av elevene på videregående skole svarer det samme. På ungdomsskolen er det litt flere jenter enn gutter som synes det gir status å drikke seg full (10 % mot 6 %), mens på videregående er det ingen kjønnsforskjeller. Det er svært få elever på alle trinn som mener det å røyke sigaretter gir status. Med unntak av elevene på 10. trinn er det kun 2 % som mener dette gir status. På 10. trinn mener 5 % det samme. SKOLE OG FRAMTID Skole Skolen er en av de viktigste arenaene i barn og unges oppvekst. De fleste elevene opplever positiv bekreftelse på egne evner. Andre erfarer at de ikke mestrer og blir konfrontert med egen utilstrekkelighet. 12

13 På spørsmål om skoletrivsel svarer flertallet at de trives godt eller svært godt på skolen, og elevene i Ringerike ligger på snittet med landet for øvrig når det gjelder trivsel på skolen. Totalt trives 96 % av ungdomsskoleelevene og 95 % av elevene på videregående «nokså godt» eller «svært godt» på skolen. Ca. 5 % av skoleelevene i Ringerike trives svært dårlig eller nokså dårlig på skolen. Det er prosentvis like mange som mistrives på ungdomsskolen som på videregående skole. Dette gjelder for totalt 40 elever i ungdomsskolen og 36 elever i videregående skole. Det er ingen signifikante kjønnsforskjeller med hensyn til trivsel. Gjennomgående er de aller fleste elevene fornøyd med sine skoleprestasjoner. På ungdomsskolen er 68 % «passe fornøyd» med de karakterene de fikk. På videregående nivå er 70 % «passe fornøyd» med karakterene. Det er 20 % av elevene på ungdomsskolen som er «svært fornøyd» med karakterene sine, og 12 % i videregående skole som er det samme. Det er signifikant flere jenter enn gutter som er svært fornøyd med karakterene sine. Tidsbruk på skolearbeid. Blant elevene på ungdomsskolene i Ringerike er det flere som bruker ½ - 1 time eller mer på lekser pr. dag enn landsgjennomsnittet (78 % mot 75 %). For elevene i videregående skole ligger tidsbruken noe under landsgjennomsnittet (50 % mot 59 %). Det mest vanlige på ungdomsskolen er å bruke mellom 30 minutter og 2 timer om dagen på lekser (61 % gjør dette). På videregående skole bruker 74 % under 1 time, og 26 % svarer at de aldri eller nesten aldri gjør lekser. Ungdomsskoleelevene bruker signifikant mer tid på lekser enn elevene i videregående skole. Jenter bruker også signifikant mer tid på lekser enn gutter, på begge skolenivå. Skolekonflikt, skulk og mobbing er belyst i undersøkelsen. Et mindretall av elevene har vært involvert i skolekonflikter i løpet av det siste året. Det mest vanlige er å ha «blitt sendt ut av klasserommet» eller å ha «hatt en voldsom krangel med en lærer». 14 % av elevene i ungdomsskolen og videregående skole har hatt en voldsom krangel med en lærer en gang eller mer det siste året. 13 % av elevene i ungdomsskolen og 10 % av elevene i videregående skole har blitt sendt ut av klasserommet en gang eller mer det siste året. 12 % av elevene i ungdomsskolen og 4 % av elevene i videregående skole har blitt innkalt til rektor for noe galt de har gjort. Blant dem som har hatt en voldsom krangel med lærer, blitt sendt ut av klasserommet eller blitt innkalt til rektor minst en gang i løpet av siste 12 måneder, er det flest gutter i alle kategorier. Når det gjelder skulking er det ingen signifikante kjønnsforskjeller. 18 % av elevene på ungdomsskolen opplyser at de har skulket minst en gang i løpet av de siste 12 månedene. På landsnivå gjelder dette for 23 %. På videregående skole oppgir 46 % at de har skulket minst en gang siste 12 måneder. Andelen i landet for øvrig er på 41 %. 8 % av elevene på ungdomsskolen og 4 % av elevene på videregående skole svarer at de blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing «minst hver 14. dag». De nasjonale tallene ligger på 7 % for ungdomsskolen og 4 % for videregående skole. 7 % av elevene på ungdomsskolen oppgir å bli utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida minst ukentlig. Tilsvarende gjelder for 3 % av 13

14 ungdommene på videregående skole. Det ser ut til at jenter i noe større grad enn gutter er utsatt for mobbing. På spørsmål om ungdommen selv deltar i mobbing av andre, oppgir 98 % av ungdomsskoleelevene at de «aldri» eller «nesten aldri» gjør det, mens 97 % av elevene på videregående skole svarer det samme. Forventninger til framtiden 71 % av elevene på ungdomsskolen tror de vil få et godt og lykkelig liv. 68 % av elevene på videregående skole tror det samme. Jevnt over er det flere gutter enn jenter som tror de vil få et godt og lykkelig liv. Det er en lavere andel av elevene i Ringerike som tror de vil ta utdanning på universitetseller høgskolenivå enn i resten av landet (57 % av ungdomsskoleelevene i Ringerike mot 61 % av ungdomsskoleelevene i Norge, 59 % av elevene på videregående skole i Ringerike mot 64 % av elevene på videregående skole i Norge). Det er flere jenter enn gutter som tror de vil ta utdanning på universitets- eller høgskolenivå, spesielt på videregående skole, der 70 % av jentene tror dette mot 48 % av guttene. På ungdomsskolen er det 14 % av guttene og 11 % av jentene som tror de noen gang kommer til å bli arbeidsledige, mens på videregående skole er det 13 % av guttene og 5 % av jentene som tror det samme. Mens det gjennomsnittlig er 12 % av elevene i ungdomsskolen i Ringerike som tror de kommer til å bli arbeidsledige, gjelder dette for 15 % på nasjonalt nivå. På videregående skole nivå er det 9 % som tror de kommer til å bli arbeidsledige mot 13 % på nasjonalt nivå. FRITID Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er vanligere blant ungdomsskoleelever enn blant elever på videregående skole. 59 % av elevene på ungdomsskolen oppgir at de nå er medlem av en organisasjon, klubb, lag eller forening, mens 45 % av elevene på videregående skole svarer det samme. 59 % av ungdommene på ungdomstrinnene krysser av for at de har vært med på totalt fem eller flere aktiviteter i følgende organisasjoner, klubber eller lag siste måned; idrettslag, motorklubb, fritidshus/ungdomshus, religiøs forening, korps, kor, orkester, kulturskole/ musikkskole og annen organisasjon, lag eller forening. Andelen på nasjonalt nivå er 65 %. På videregående skole er andelen 37 % i Ringerike, mot 48 % på nasjonalt nivå. Uorganiserte fritid kan være alt fra kinobesøk, lønna arbeid, shopping, kafébesøk sammen med venner til besøk hjemme hos venner. En stor del av ungdommenes fritid foregår på hjemmebane, enten hos seg selv eller hjemme hos venner. Bruk av internett er den absolutt 14

15 mest hyppige aktiviteten. 100 % av elevene oppgir å ha brukt internett en gang eller mer i løpet av siste uke. Deretter følger aktivitetene «vært hjemme hele kvelden», «hjulpet til hjemme» og «vært sammen med venner hjemme hos dem» og «besøkt familie». Medietidsbruken er gjennomgående relatert til elektroniske medier/skjermaktivitet. De fire mediene som flest bruker en time eller mer på hver dag er; bruk av datamaskin utenom skolen, høre på musikk, se på TV og se på film/dvd. Det spørres dessverre ikke om bruk av smarttelefoner. 39 % av ungdomsskoleelevene bruker datamaskin utenom skoletid mer enn tre timer på en gjennomsnittsdag. For elevene i videregående skole er andelen 47 %. Høykonsumentene av dataspill på ungdomsskolen finner vi blant guttene. 49 % bruker mer enn to timer på dataspill daglig. Kun 4 % av jentene gjør det samme. På videregående skole er det 41 % av guttene og 6 % av jentene som bruker mer enn to timer på dataspill hver dag. Ungdomsskoleelevene i Ringerike ligger på nasjonalt nivå når det gjelder dataspill: 25 % spiller mer enn to timer daglig i Ringerike, mot 24 % nasjonalt. Det er noe flere elever i videregående skole i Ringerike som bruker tid på dataspill (24 %) enn hva det er nasjonalt (19 %). I tabellen under ser vi tidsbruk for totalpopulasjonen i Ringerike fordelt på kjønn: Tid brukt på dataspill/tv-spill en gjennomsnittsdag Gutt Jente Ikke noe tid 15 % 72 % Under 30 minutter 9 % 11 % 30 minutter - 1 time 14 % 7 % 1-2 timer 18 % 6 % 2-3 timer 15 % 1 % Mer enn 3 timer 29 % 3 % Det er litt færre elever som har lest minst en bok den siste måneden, sammenlignet med landsgjennomsnittet 59 % mot 61 % nasjonalt. På videregående skole leser de også mindre enn landsgjennomsnittet her oppgir 43 % å ha lest minst en bok den siste måneden mot 47 % nasjonalt. HELSE OG TRIVSEL Fysisk aktivitet og trening Et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse. Muligheter for deltakelse i kultur-, idretts- og friluftsliv er viktig. Barn og unge benytter seg av disse tilbudene i ulik grad i forskjellige faser i livet. 15

16 Fysisk aktivitet og trening i en eller annen form ukentlig eller mer, er vanlig for så mange som 82 % (79 % i Norge) av ungdomsskoleelevene i Ringerike og for 78 % (73 % i Norge) av elevene på videregående skole. 68 % av ungdomsskoleelevene rapporterer at de trener eller trimmer på egen hånd månedlig eller oftere, 51 % trener eller konkurrerer i et idrettslag, 46 % trener på treningsstudio eller helsestudio og 42 % deltar i idrett og trening på skolen utenom skoletiden månedlig eller oftere. For elevene på videregående er andelen henholdsvis 63 %, 29 %, 53 % og 38 %. Andelen som trener eller konkurrerer i et idrettslag faller med alderen, mens andelen som trener på treningsstudio eller helsestudio øker med alderen. Matvaner Matvanene til ungdommene i Ringerike er i all hovedsak godt ivaretatt med tre-fire måltider om dagen, stort sett gjennom hele uka. De aller fleste opplever måltidene hjemme som hyggelige, men 7 % av elevene på ungdomsskolen og 9 % av elevene på videregående skole sjeldent eller aldri opplever måltidene i familien som hyggelige. 4 % av elevene på ungdomsskolen og 7 % av elevene på videregående skole oppgir at de spiser middag alene hver dag. Subjektiv livskvalitet Ungdommene i Ringerike er stort sett fornøyde med lokalmiljøet. 68 % av ungdomsskoleelevene er «litt fornøyd» eller «svært fornøyd» med lokalmiljøet. Dette er nesten tilsvarende landsgjennomsnittet, som er på 69 %. 59 % av elevene på videregående skole svarer det samme. Dette er under landsgjennomsnittet som er på 66 % for denne aldersgruppa. Både elevene på ungdomsskolen og elevene på videregående skole er mer fornøyd med foreldrene sine enn i landet for øvrig: På ungdomsskolen svarer 85 % av elevene at de er «litt fornøyd» eller «svært fornøyd» med foreldrene sine. På videregående svarer 81 % det samme. Nasjonalt svarer 80 % av ungdommene i begge aldersgrupper at de er svært eller litt fornøyd med foreldrene sine. Selv om de fleste ungdommene trives i Ringerike, finner vi også at en del av ungdommene sliter med depressivt stemningsleie. Dette er andelen som har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av følgende ting sist uke: Følt at alt er et slit, hatt søvnproblemer, følt deg ulykkelig, trist eller deprimert, følt håpløshet med tanke på framtida, følt deg stiv eller anspent og/eller bekymret deg for mye om ting. Dette gjelder for 10 % av elevene på ungdomsskolen og 18 % av elevene på videregående skole. Nasjonalt svarer 11 % på ungdomsskolenivå og 16 % på videregående skole nivå at de har vært plaget av disse symptomene på depressivt stemningsleie den siste uka. Når det gjelder ensomhet, svarer ungdommene i Ringerike nesten det samme som ungdom i landet forøvrig: 18 % på ungdomsskolen (17 % nasjonalt) og 22 % av ungdommene i 16

17 videregående skole (22 % nasjonalt) svarer at de har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av ensomhet den siste uka. Andelen ungdommer som i løpet av siste uka har vært plaget av ulike indikatorer på et depressivt stemningsleie er signifikant høyere blant elevene på videregående skole sammenlignet med elevene på ungdomsskolen. Det er også signifikant flere jenter enn gutter som oppgir å ha vært plaget av indikatorer på et depressivt stemningsleie siste uke, både på ungdomsskolenivå og videregående skole nivå. Når det gjelder ensomhet finner vi ikke signifikante forskjeller mellom skolenivåene, men også her er det signifikant flere jenter enn gutter som opplever dette. Seksualitet Antallet elever som har hatt samleie med noen øker signifikant med alder. Hvor mange man har hatt samleie med øker også med alder. TOBAKK OG RUS Tobakk Utover på 2000-tallet har det vært sterk tilbakegang i andelen unge jenter og gutter som røyker. Samtidig er det stadig flere som snuser. Røyk. 88 % av elevene på ungdomsskolen i Ringerike har aldri røykt. Tilsvarende gjelder for 73 % av elevene på videregående skole. Hvis vi legger til de som svarer at de har «har røykt før, men har slutta helt nå» (det kan være at ungdommene har prøvd å røyke eller at de har røyka i en periode), så er andelen som ikke røyker 95 % på ungdomstrinnet og 88 % på videregående skole. På ungdomsskolen røyker 2 % minst ukentlig. Nasjonale tall her er 4 %. På videregående skole oppgir 7 % av elevene at de røyker minst ukentlig. Dette er 3 % mindre enn gjennomsnittet nasjonalt. På ungdomsskolen er det ingen kjønnsforskjeller, mens på videregående skole er det noe flere jenter som røyker daglig (5 % jenter mot 3 % gutter). En del av ungdommene har personer i nære omgivelser som røyker av og til eller daglig. Ungdomsskolen: nære venner (22 %), søsken (10 %), far (25 %) og mor (24 %). Videregående skole: nære venner (47 %), søsken (15 %), far (28 %) og mor (27 %). Av venner som røyker, røyker de fleste av og til. Av foreldre som røyker, røyker de fleste daglig. Av de få ungdommene som røyker selv, begynte de fleste når de var år. Det er ingen signifikante forskjeller mellom jenter og gutter. 17

18 Dersom du røyker, hvor gammel var du første gang du begynte å røyke? Antall Prosent Jeg røyker ikke ,6 % 10 år eller yngre 19 1,2 % 11 år 6 0,4 % 12 år 19 1,2 % 13 år 38 2,5 % 14 år 31 2,0 % 15 år 20 1,3 % 16 år 13 0,9 % 17 år 8 0,5 % 18 år eller eldre 4 0,3 % De fleste som røyker på ungdomsskolen svarer at de får tak i tobakk fra venner. På videregående er det like mange som får fra venner og som kjøper selv. På ungdomsskolen er det 2 % som svarer at de får lov til å røyke av foreldrene sine, 10 % vet ikke og 88 % svarer at de ikke får lov. På videregående er det 11 % som svarer at de får lov til å røyke av foreldrene sine, 23 % vet ikke og 66 % svarer at de ikke får lov. Snus. Det er flere ungdommer som snuser enn som røyker. 6 % av elevene på ungdomsskolen oppgir at de snuser ukentlig eller oftere. 20 % av ungdommene på videregående skole oppgir det samme. De nasjonale tallene er ganske identiske, på henholdsvis 6 % og 19 %. 85 % av elevene på ungdomsskolen og 63 % av elevene på videregående skole oppgir at de aldri har brukt snus. Hvis vi legger til de som svarer at de har «brukt snus før» (det kan være at ungdommene har prøvd å snuse eller at de har brukt snus i en periode), så er andelen som ikke bruker snus 91 % på ungdomstrinnet og 74 % på videregående skole. En del av ungdommene har personer i nære omgivelser som snuser av og til eller daglig. Ungdomsskolen: nære venner (36 %), søsken (20 %), far (19 %) og mor (2 %). Videregående skole: nære venner (74 %), søsken (24 %), far (21 %) og mor (5 %). Det er signifikant gutter enn jenter som snuser. Av tabellen under ser vi fordeling på debutalder og kjønn når det gjelder snus: 18

19 Dersom du snuser, hvor gammel var du første gang du begynte å snuse? Gutt Jente Jeg snuser ikke ,5 % ,1 % 10 år eller yngre 8 1,2 % 5 0,7 % 11 år 4 0,6 % 3 0,4 % 12 år 15 2,2 % 3 0,4 % 13 år 28 4,2 % 18 2,5 % 14 år 33 4,9 % 28 3,8 % 15 år 27 4,0 % 24 3,3 % 16 år 13 1,9 % 18 2,5 % 17 år 6 0,9 % 6 0,8 % 18 år eller eldre 3 0,4 % 4 0,5 % Total % % De fleste som snuser på ungdomsskolen svarer at de får tak i snus fra venner. På videregående er det like mange som får fra venner og som kjøper selv. På ungdomsskolen er det 3 % som svarer at de får lov til å snuse av foreldrene sine, 15 % vet ikke og 82 % svarer at de ikke får lov. På videregående er det 22 % som svarer at de får lov til å snuse av foreldrene sine, 27 % vet ikke og 51 % svarer at de ikke får lov. Vi finner altså at foreldrene i mindre grad setter regler for bruk av snus sammenlignet med bruk av røyk. Alkohol Alkohol er det mest brukte rusmiddelet blant ungdom i Ringerike. 5 % av elevene på ungdomsskolen oppgir at de drikker alkohol 1 3 ganger i måneden eller oftere. 28 % av elevene på videregående skole oppgir det samme. 1 % av ungdomsskoleelevene og 4 % av elevene på videregående skole oppgir at de drikker alkohol hver uke. På undersøkelsestidspunktet oppgir 52 % av ungdomsskoleelevene at de aldri drikker noen form for alkohol. På videregående skole svarer 13 % det samme. 16 % av de elevene på ungdomsskolen som har drukket alkohol, oppgir at de har drukket seg beruset én eller flere ganger de siste 6 månedene. 64 % av elevene på videregående skole oppgir det samme. Antallet elever som har drukket alkohol og antallet tilfeller hvor ungdommen drikker seg beruset øker betydelig med alder. Det er færre ungdommer på ungdomsskolen i Ringerike som rapporterer om å ha drukket seg beruset mer enn én gang siste 12 måneder enn landsgjennomsnittet (11 % mot 16 %). Elevene på videregående skole rapporterer identisk med landsgjennomsnittet (55 %). 19

20 Foreldre og holdninger til alkoholbruk Ungdommene gir stort sett uttrykk for at de ønsker tydelige holdninger fra foreldrene når det gjelder rusmiddelbruk. 90 % av elevene på ungdomsskolen og 91 % av elevene på videregående skole er enige i at foreldrene er viktige forbilder for ungdommene, også når det gjelder alkoholbruk. 92 % av elevene på ungdomsskolen og 88 % av elevene i videregående skole mener at foreldrene kan drikke litt, men at de ikke bør drikke seg beruset i barnas nærvær. Henholdsvis 85 % og 82 % er enige i påstanden om at det er flaut for barna dersom foreldrene deres er fulle. Ungdommen svarer at foreldrene har en viktig forebyggende rolle, samtidig mange hevder at foreldrene ofte er naive og uvitende om barnas rusmiddelvaner. 86 % av elevene både på ungdomsskolen og videregående mener foreldrene bør kunne hente dem når de har vært på fest. 80 % på ungdomsskolen og 65 % på videregående sier at de lytter mer til foreldrene sine enn til andre jevnaldrende når det gjelder syn på rusmiddelbruk. Svært mange mener også at foreldrene bør følge mer med på hjemme-alene fester og andre steder der hvor ungdom samles. Rundt en tredjedel av ungdommene (62 % på ungdomsskolen og 69 % på videregående skole) mener foreldrene ofte er naive og uvitende om barnas rusmiddelvaner. 76 % av ungdomsskoleelevene oppgir at de ikke får lov å drikke av foreldrene sine, 19 % vet ikke om de får lov, og 5 % oppgir at de får lov. For videregående er det 31 % som oppgir at de ikke får lov, 23 % som ikke vet og 46 % som får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine. De er flest av VG2-elevene som oppgir at de får lov (57 %), og en del av disse kan ha fylt 18 år på det tidspunkt undersøkelsen ble gjennomført. Hvis vi ser på ungdomsskolen, hvor alle elvene er under 18 år, ser vi at det er signifikante forskjeller på drikkevaner hos dem som har foreldre som sier at de får lov til å drikke alkohol og dem som har regler på at dette ikke er lov. Det er langt flere elever som svarer at de ikke får lov til å drikke av foreldrene sine, som aldri har smakt alkohol, enn både dem som får lov og dem som ikke vet om de får lov, på ungdomsskolen: 20

21 Vi finner den samme trenden for elevene i videregående skole: Som vi ser av grafen under drikker også de som får lov til å drikke av foreldrene sine seg signifikant oftere beruset. Her er hele ungdomspopulasjonen i Ringerike samlet: 21

22 Hvordan skaffer ungdommen alkohol? Den mest vanlige måten å skaffe seg alkohol på for ungdom på ungdomsskolen er å få av venner, få venner til å kjøpe for seg, ta hjemme, få av andre voksne/voksne kjøper eller få av foreldre. Av de ungdommene som bruker alkohol på ungdomsskolen, får de fleste dette av venner, eller får venner til å kjøpe for dem. En del ungdommer tar også alkohol hjemme eller får av andre voksne eller får voksne til å kjøpe for dem. Det er 4 % av elevene som oppgir at det å få alkohol av foreldrene er en vanlig måte å få tak i alkohol på. På videregående svarer 55 % av elevene at de får av venner eller får venner til å kjøpe for dem, 24 % får av foreldrene og 21 % kjøper selv i butikk. En del av elevene på VG2 kan allerede ha fylt 18 år når de svarer på Ungdata. 15 % av elevene på ungdomsskolen og 46 % av elevene i videregående har av og til eller ofte fått alkohol av foreldrene sine ved spesielle anledninger som nyttårsaften, 17. mai og lignende. 4 % av elevene på ungdomsskolen og 29 % av elevene i videregående har av og til eller ofte fått alkohol til å ha med på fest av foreldrene sine, og 4 % av elevene på ungdomsskolen og 26 % av elevene i videregående har av og til eller ofte fått alkohol til å drikke hjemme uten at det er noen spesiell anledning. Her er det små forskjeller mellom kjønnene. Sammenheng mellom tobakksbruk og alkoholbruk Det er også signifikante sammenhenger mellom det å røyke og det å ha drukket seg beruset. Av grafen under, som tar for seg elever i videregående skole hvor langt flere har debutert med alkohol enn i ungdomsskolen, ser vi sammenhengen mellom det å røyke og det å 22

23 drikke. 45 % av de som aldri har røykt har heller ikke drukket seg beruset de siste 6 månedene. Det samme gjelder kun for 6 % av dem som røyker ukentlig eller oftere. Alkoholdebut De fleste av ungdommene som drikker alkohol var år første gangen de drakk så mye som én alkoholenhet: Gutt Jente Hvor gammel var du første gangen du drakk så mye som en alkoholenhet, eller en drink? Det vil si en flaske pils (0,33 l), en flaske rusbrus/ cider, et glass vin eller en drink (brennevin). Antall Prosent Antall Prosent Har aldri drukket så mye alkohol ,6 % ,3 % Under 10 år 19 2,8 % 9 1,2 % 10 år 11 1,6 % 1 0,1 % 11 år 14 2,1 % 5 0,7 % 12 år 26 3,9 % 22 3,0 % 13 år 64 9,5 % 43 5,8 % 14 år 70 10,4 % 92 12,5 % 15 år 86 12,8 % ,2 % 16 år 71 10,5 % 67 9,1 % 17 år 20 3,0 % 23 3,1 % 23

24 18 år eller eldre 6 0,9 % 7 0,9 % Total % % Det er en tendens til at jentene debuterer med alkohol seinere enn guttene, og også at de drikker mindre ved hver drikkeepisode. Det er også en klar tendens til at mengden man drikker øker med alder. Det drikkes mest rusbrus og øl, og andelen som drikker vin og brennevin øker med alder. Drikkepress 31 % av elevene på ungdomsskolen og 42 % av elevene i videregående skole svarer at de ofte eller av og til har drukket hovedsakelig fordi vennene gjorde det. 26 % av elevene på ungdomsskolen og 38 % av elevene i videregående skole har ofte eller av og til blitt direkte oppfordret av andre unge til å drikke. 15 % av elevene på ungdomsskolen og 20 % av elevene i videregående skole har ofte eller av og til følt seg presset av andre unge til å drikke alkohol. På ungdomsskolen er det kun jenter som svarer at de har blitt direkte oppfordret til å drikke og følt seg presset til å drikke. På videregående er ikke kjønnsforskjellene så markante, men også her er det noe flere jenter som føler seg presset til å drikke. Omfanget av jenter som har følt seg presset øker også noe med alder. Alkoholrelaterte problemer Omfanget av elever som er rammet av alle de alkoholrelaterte problemene det spørres om, øker med alder, og det er en tendens til at jentene opplever dette i større grad enn guttene. Det flest rapporterer om er å ha drukket så mye at de har hatt hodepine eller følt seg kvalme dagen etter 1 gang eller mer siste 12 måneder. Deretter følger «blitt så full at du ikke kunne stå oppreist», «kranglet med eller skjelt ut noen fordi du var for full» og «vært så full at du har befunnet deg på et sted uten å huske hvordan du kom dit». I tabellen under ser vi hvor mange av de ungdommene som rapporterer om å drikke alkohol, som har opplevd noen av de følgende alkoholrelaterte problemene 1 gang eller mer: 24

25 Hvor mange ganger har du gjort eller opplevd følgende i forbindelse med at du har drukket alkohol? Vært så full at du har befunnet deg på et sted uten å huske hvordan du kom dit Mistet eiendeler verdt mer enn 500 kroner (f.eks. penger, klær, mobiltelefon) fordi du var full Skulka skolen på grunn av alkohol Kranglet med, eller skjelt ut noen fordi du var full Blitt så full at du ikke kunne stå oppreist Drukket så mye at du hadde hodepine eller var kvalm dagen etter Opplevd en gang eller mer: Gutt Jente 30 % 26 % 11 % 10 % 4 % 4 % 23 % 29 % 34 % 38 % 49 % 59 % Kjøring i ruset tilstand. 4 % på ungdomsskolen og 5 % på videregående er helt eller litt enige i at «det er greit å kjøre moped eller annet motorisert kjøretøy når en har drukket alkohol», og 4 % på begge nivåer mener at «det er greit å sitte på når sjåføren har drukket alkohol». Her er det små forskjeller mellom trinnene, men det er flere gutter enn jenter som tenker dette er greit. I Ringerike har 2 % av ungdommene på ungdomsskolen og 15 % av elevene i videregående skole kjørt moped eller annet motorisert kjøretøy når de har drukket alkohol. 9 % på ungdomsskolen og 18 % på videregående svarer at de har vært passasjerer når sjåføren har drukket alkohol. 21 % på ungdomsskolen og 63 % på videregående skolen svarer at de kjenner ungdommer som har kjørt moped eller annet motorisert kjøretøy i beruset tilstand. Mor og fars alkoholvaner. Det spørres også om hvor ofte elevene har sett sin far eller mor full eller tydelig beruset, og her ser vi også signifikante sammenhenger mellom det å ha sett sine foreldre beruset og det å ha drukket seg beruset selv. Av de som aldri har sett sin mor eller far full eller tydelig beruset er det 76 % som aldri har vært beruset selv, mot 32 % av de som har sett en av sine foreldre fulle eller tydelig berusede. Av de som har sett mor eller far beruset ofte, er det 18 % som selv har vært beruset mer enn 10 ganger. Dette gjelder for 1 % av dem som aldri har sett en av sine foreldre fulle eller tydelig berusede. 25

26 Hvis du tenker spesielt på de siste seks månedene, hvor mange ganger har du drukket så mye alkohol at du tydelig har kjent deg beruset? Har du noen gang sett din far eller mor full eller tydelig beruset? Ja, en Nei, aldri sjelden gang Ja, av og til Ja, ofte Aldri 76 % 49 % 32 % 32 % En gang 10 % 17 % 24 % 16 % 2-4 ganger 10 % 21 % 22 % 19 % 5-10 ganger 3 % 8 % 13 % 14 % Mer enn 10 ganger 1 % 5 % 9 % 19 % Annen forskning har også vist at det er en sammenheng mellom det å ha sett en av sine foreldre beruset og eget drikkemønster 3. Narkotika De fleste unge som bruker eller prøver ut cannabis, amfetamin, ecstasy eller andre narkotiske stoffer, utvikler ikke et varig misbruk. Selv om det ikke er noen direkte vei fra bruk av ett narkotisk stoff til et annet, viser ulike undersøkelser at sperren for de som har brukt hasj eller cannabis mot også å prøve andre stoffer, er mindre. Når unge eksperimenterer med lettere narkotiske stoffer, er det derfor grunn til å frykte at det også er flere som rekrutteres til et tyngre misbruk 4. Ca. 98 % av ungdomsskoleelevene og 92 % av elevene i videregående skole i Ringerike svarer at de aldri har brukt hasj eller marihuana siste 12 måneder. Av de som har prøvd er det flest i videregående skole, og her har 2 % brukt hasj eller marihuana 6 ganger eller mer, 3 % har brukt det 2-5 ganger og 3 % har brukt det 1 gang. Det er færre elever på ungdomsskolenivå i Ringerike som oppgir at de kan skaffe marihuana eller hasj i løpet av to til tre dager enn i landet for øvrig, 18 % i Ringerike mot 21 % i Norge. Mens i videregående skole endrer dette seg, her svarer 48 % i Ringerike at de kan skaffe dette i løpet av to til tre dager, mot 41 % som svarer dette i Norge. Hvis vi ser på andelen som svarer at de minst én gang siste 12 måneder har «brukt hasj eller marihuana» eller «brukt andre narkotiske stoffer», er denne på 2 % for ungdomsskolen og 9 % for videregående skole. De nasjonale tallene her ligger på henholdsvis 4 % og 10 %, altså litt flere. 1 % av elevene på ungdomsskolen og 3 % av elevene i videregående svarer at de har forsøkt andre narkotiske stoffer enn hasj/marihuana 1 gang eller mer de siste 12 månedene. 4 % av elevene i ungdomsskolen og 2 % av elevene i videregående skole svarer at de har sniffet (for eksempel lim) en gang eller mer de siste 12 månedene. 3 Se f.eks. Haugland, Siri Håvås; Strandheim, Arve; Bratberg, Grete Helen. (2012) Er risikofylt rusmiddelbruk vanligere blant ungdom som har sett foreldrene beruset?. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2012; volum 132 (4)

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Ung i Setesdal. Bygland Bykle Evje og Hornes Valle

Ung i Setesdal. Bygland Bykle Evje og Hornes Valle Ung i Setesdal 2012 Bygland Bykle Evje og Hornes Valle Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus

Detaljer

Ung i Notodden. Notodden kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør

Ung i Notodden. Notodden kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Ung i Notodden 2013 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Notodden kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken Kongensgate

Detaljer

Ung i Hurum. Hurum kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør

Ung i Hurum. Hurum kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Ung i Hurum 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Hurum kommune Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013 Ungdata-undersøkelsen i 013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 547 (US) / 35 (VGS) Svarprosent: 91 (US) / 56 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 42 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG2 Antall: 4543 (US) / 3499 (VGS) Svarprosent: 83 (US) / 65 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010 Ungdata-undersøkelsen i 2010 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 Antall: 957 Svarprosent: 78 Nøkkeltall (videregående skole) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Narvik 2013

Ungdata-undersøkelsen i Narvik 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 16 22 Klassetrinn: 8.. klasse Antall: 529 Svarprosent: 76 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014 Ungdata-undersøkelsen i 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7-12 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 4003 (US) / 2812 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 61 (VGS) Nøkkeltall (videregående) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Ung i Tvedestrand 2013 2013

Ung i Tvedestrand 2013 2013 Ung i Tvedestrand 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Ung i Audnedal. Audnedal kommune

Ung i Audnedal. Audnedal kommune Ung i Audnedal 2013 2013 Audnedal kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør)

Detaljer

Ung i Marnardal 2013 2013

Ung i Marnardal 2013 2013 Ung i Marnardal 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014 Ungdata-undersøkelsen i 214 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 37 Klassetrinn:. 1. trinn Antall: 25 Svarprosent: 9 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring

Detaljer

Nord-Trøndelag 2011-2013

Nord-Trøndelag 2011-2013 2011-2013 Nøkkeltall (ungdomsskolen) FAKTA OM UNDERSØKELSENE: Tidspunkt: sept. 2011 - des. 2013 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 3050 Svarprosent: 83 Vedlegg 1 til Rapport 01/2015 Fylkesstatistikk Ungdata

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Vår 2012 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 217 Svarprosent: 77 Presentasjon Løten foreldremøte 20.11.2013 Ressurser Foreldre og trivsel

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 17 20 Klassetrinn: 9. 10. trinn + VG1 Antall: 482 (US) / 206 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 70 (VGS) Nøkkeltall (videregående skole)

Detaljer

Ung i Nedre Eiker 2013 2013

Ung i Nedre Eiker 2013 2013 Ung i Nedre Eiker 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Ungdata Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Et standardisert system for gjennomføring av lokale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

Ungi NedreEiker. Side 133

Ungi NedreEiker. Side 133 Ungi NedreEiker 2013 2013 Side 133 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Ung i Nome 2013 2013

Ung i Nome 2013 2013 Ung i Nome 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Ung i Mandal. Mandal kommune

Ung i Mandal. Mandal kommune Ung i Mandal 2013 2013 Mandal kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er

Detaljer

Ung i Kongsberg 2013 2013

Ung i Kongsberg 2013 2013 Ung i Kongsberg 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ung i Søgne 2013 2012

Ung i Søgne 2013 2012 Ung i Søgne 2013 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Ung i Flekkefjord 2013 2013

Ung i Flekkefjord 2013 2013 Ung i Flekkefjord 2013 2013 Rapporten er utgitt av: Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken Kongensgate 33 Postboks 1, 3701 Skien www.borgestadklinikken.no

Detaljer

Ungdata, Knutepunkt Sørlandet

Ungdata, Knutepunkt Sørlandet Ungdata, Knutepunkt Sørlandet 0 0 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks Sentrum 0 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Ung i Birkenes 2013 2012

Ung i Birkenes 2013 2012 Ung i Birkenes 2013 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Vardø kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 22 () / uke 19 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 267 () / 264 () Svarprosent: 84 () / 100 () Standardrapport tidspunkt (ungdomsskolen)

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk Ung i Røyken Levekårsundersøkelse FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk SKOLE OG FRAMTID Skoletrivsel og lekser Skulking Syn på framtida FRITID Organisert fritid

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Porsanger kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/13 Tjenesteutvalget 19.06.2013 Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/13 Tjenesteutvalget 19.06.2013 Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 027 Saksmappe: 2012/3714-19163/2013 Saksbehandler: Liv Landaas Dato: 04.06.2013 Saksframlegg Resultat av ungdomsundersøkelsen 2012 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/13 Tjenesteutvalget

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt Ungdom i endring Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt 7.1.14 Tendenser og utviklingstrekk blant ungdom - i lys av Ungdata og ungdomsforskning v/ NOVA Ungdomsforskning

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Norge 2013

Ungdata-undersøkelsene i Norge 2013 Ungdata-undersøkelsene i Norge 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Klassetrinn: VG1 VG Antall: 16 199 Svarprosent: 6 Svarfordeling (videregående skole) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015 Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 5 16 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 810 (US) / 703 (VGS) Presentasjon 02.06.2015 Svarprosent: 84 (US) / 58 (VGS)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Aurskog Høland 2015

Ungdata-undersøkelsen i Aurskog Høland 2015 Ungdata-undersøkelsen i Aurskog Høland 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 5 10 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 505 (US) / 345 (VGS) Presentasjon 07.05.2015 Svarprosent: 88 (US) / 63

Detaljer

Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien

Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien UNG I KRØDSHERAD 2014 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien 3590 4700 korus@borgestadklinikken.no KoRus Sør

Detaljer

Ung i Sigdal 2014 SIGDAL KOMMUNE

Ung i Sigdal 2014 SIGDAL KOMMUNE Ung i Sigdal 2014 SIGDAL KOMMUNE Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien 3590 4700 korus@borgestadklinikken.no

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik 2010 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik 2010 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 49 () / uke 8 13 () Klassetrinn: VG1 Antall: 299 () / 141 () Svarprosent: 71 () / 32 () Standardrapport tidspunkt (videregående

Detaljer

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst I. Hva er en ungdomsundersøkelse En spørreundersøkelse beregnet på ungdom i ungdomsskole

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 79 (VGS) Standardrapport klassetrinn (ungdomsskolen)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 79 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant)

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) 1. SPM128 Trives du på skolen? Klassetrinns forskjell er

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug 2013

Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug 2013 Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 (US) / uke (VGS) Klassetrinn: 8.. klasse + VG Standardrapport klassetrinn Antall: 67 (US) / (VGS) Svarprosent: 8 (US) / 7 (VGS)

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014

Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014 Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 4-10 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 24.04.2014 Antall: 681 (US) / 543 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 65 (VGS) KoRus-Øst

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012 Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke? () / uke 50 51 (2013) Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 407 () / 445 () Svarprosent:? () / 84 () Standardrapport undersøkelse

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012 Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke? () / uke 51 (2013) Klassetrinn: VG1 Antall: 123 () / 172 () Svarprosent:? () / 61 () Standardrapport undersøkelse (videregående

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand 2016

Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand 2016 Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 15 Klassetrinn: 8. + Antall: 2 8 (US) / 1 16 (VGS) Svarprosent: 8 (US) /? (VGS) Nøkkeltall, klassetrinn (ungdomsskole/1

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Sandnes 2010 og 2013

Ungdata-undersøkelsene i Sandnes 2010 og 2013 Ungdata-undersøkelsene i Sandnes og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 47 49 () / uke 9 15 () Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 Antall: 2360 () / 2466 () Svarprosent: 93 () / 94 () Standardrapport undersøkelse

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 4 16 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 2445 Standardrapport kjønn Svarprosent: 85 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet og

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN (UNGDATA 2010) RAPPORT 2011. Sørum kommune

UNGDOMSUNDERSØKELSEN (UNGDATA 2010) RAPPORT 2011. Sørum kommune UNGDOMSUNDERSØKELSEN (UNGDATA 2010) RAPPORT 2011 Sørum kommune Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Psykisk Helsevern, Avd. for rusrelatert Psykiatri og Avhengighet, Kompetansesenter rus region øst, Postboks

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen 2013 Presentasjon for ungdomsrådet og elevrådene

Ungdomsundersøkelsen 2013 Presentasjon for ungdomsrådet og elevrådene Ungdomsundersøkelsen 201 Presentasjon for ungdomsrådet og elevrådene Grimstad rådhus 0. april 201 Ungdomsundersøkelsen 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 778 Svarprosent: 86

Detaljer

Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien

Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien Ung i Nore og Uvdal 2014 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien 3590 4700 korus@borgestadklinikken.no KoRus

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Ungdata-undersøkinga i Bykle 2012

Ungdata-undersøkinga i Bykle 2012 Ungdata-undersøkinga i 01 FAKTA OM UNDERSØKINGA: Tidspunkt: Veke 4 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 Svar: 40 (US) / 55 (VGS) Svarprosent: 8 (US) / 65 (VGS) Nøkkeltal (vidaregåande skule) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 1 12 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 778 Svarprosent: 86 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Denne rapporten er utgitt av:

Denne rapporten er utgitt av: Ung i Tønsberg 2014 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1, 3701 Skien Tlf. 35 90 47 00 E-post: korus@borgestadklinikken.no

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 203 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6 Klassetrinn: 8. 0. klasse Antall: 25 Svarfordeling Svarprosent: 85 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og

Detaljer

Ungdata. v/ Rosanne Kristiansen Kompetansesenter rus - region sør

Ungdata. v/ Rosanne Kristiansen Kompetansesenter rus - region sør Ungdata v/ Rosanne Kristiansen Kompetansesenter rus - region sør Hva er Ungdata? Spørreskjemaundersøkelser Elever på ungdomstrinnet og videregående Elektronisk gjennomføring på skolene tar ca. 45 minutter

Detaljer

Figurene under viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi.

Figurene under viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi. Ungdataresultater Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på ungdomstrinnet høsten 213 gir et bilde av sosial ulikhet. Resultatene under ses opp mot familieøkonomi. Vi ser at familieøkonomi har betydning

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Finnmark 2014

Ungdata-undersøkelsen i Finnmark 2014 Ungdata-undersøkelsen i Finnmark 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 22 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 1858 Svarprosent: 67 Standardrapport kjønn (videregående skole) Ressurser Økonomi, bøker

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 16.10.2014 Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Ungdomsrådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Helse og trivsel - VGS. Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd

Helse og trivsel - VGS. Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd Helse og trivsel - VGS Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 Antall:

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Resultater fra ungdataundersøkelsen Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Analysemodell (1) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd Kognitive faktorer Trivsel Helse Dato - Forfatter

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 12 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 778 Svarprosent: 86 Svarfordeling (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer