Ung i Notodden. Notodden kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ung i Notodden. Notodden kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør"

Transkript

1 Ung i Notodden 2013 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Notodden kommune

2 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken Kongensgate 33 Postboks 1, 3701 Skien Oppdrag og hovedoppgaver Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Vi henvender oss til kommunene i fylkene Buskerud, Telemark, Vestfold, Aust- og Vest Agder, samt spesialisthelsetjenesten i helseregion sør-øst. Vi har et nasjonalt ansvar på vårt spissområde som er gravide rusmiddelmisbrukere og rusproblematikk i familier med små barn. Som et regionalt kompetansesenter skal vi: Sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse Bidra til statlige satsinger på rusmiddelfeltet i den enkelte region Ivareta nasjonale spisskompetanseområder Kompetansesentrenes primære rolle er å styrke praksisfeltet ved å formidle og implementere forsknings- og/eller kunnskapsbaserte metoder. Virksomheten skal bidra til å styrke organisering, kompetanse og kvalitetsutvikling på rusfeltet. Sentrene har oppgaver innen forebygging, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Sentrene har også en sentral rolle i implementeringen av nasjonal rusmiddelpolitikk. KoRus - Sør er tilknyttet Borgestadklinikken Blå Kors Sør. Vi samarbeider nært med klinikken, som har en egen skjermet enhet for gravide på tvang og en familieenhet som behandler gravide og familier med rusproblematikk. Familie og generasjonsperspektivet er sentralt for Borgestadklinikken. Det innebærer at vi ikke bare fokuserer på den som har et rusmiddelproblem, men også på hvilke konsekvenser rusproblemer har i et familiært, sosialt og samfunnsmessig perspektiv. For mer informasjon om tilbudene våre, se 2

3 Innhold FORORD... 4 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN... 5 Undersøkelsens omfang og form... 5 Gjennomføring... 6 Deltakelse... 6 Representativitet... 6 RESULTATER... 7 RISIKO OG BESKYTTELSESFAKTORER... 8 FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi Foreldreinvolvering Venner og vennerelasjoner Status i vennemiljøet SKOLE OG FRAMTID Skole Forventninger til framtiden FRITID HELSE OG TRIVSEL TOBAKK OG RUS RISIKOATFERD OG VOLD

4 FORORD Ungdata er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser som tilbys alle kommuner i Norge. Undersøkelsene er tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ungdomsundersøkelser kan gi en bedre oversikt over oppvekstsituasjonen lokalt, og vil være nyttig i den løpende kommunale planleggings- og beslutningsprosessen. Ungdata er et samarbeid mellom NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring), de regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus), Kommunenes sentralforbund (KS), Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet. NOVA har det nasjonale sekretariatet for Ungdata. Spørreskjemaet består av en obligatorisk grunnmodul, som brukes i alle undersøkelser, og et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål som kommunene kan velge fra. Spørsmålene er beregnet på ungdom i aldersgruppen fra 13 år og oppover. Temaene spenner fra skole, familie og fritidsaktiviteter til rus og kriminalitet. Denne oppsummeringen tar for seg spørsmål fra grunnmodulen. Notodden gjennomførte i begynnelsen av 2013 Ungdata undersøkelse blant skoleungdommer på trinn i ungdomsskolen og på videregående skole, VG1 VG3. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk, i skoletiden. Standardrapporter fra NOVA, med grafer hvor resultatene presenteres samlet og fordelt på kommune, skolenivå og kjønn har kommunene mottatt tidligere. Denne oppsummeringsrapporten bør ses i sammenheng med disse standardrapportene. Takk til ansvarlig for koordinering og gjennomføring på skolene i Notodden; oppvekstsjef Jan Erik Søhol og til Hanne Stormoen, koordinator for praktisk gjennomføring, og til alle andre som har bidratt; skolene med lærere og rektor, og selvsagt ungdommen selv. Utarbeidet av Nina Sterner, spesialkonsulent. 4

5 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN Formålet med Ungdata-undersøkelsen er å bidra til å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for utforming av lokal ungdomspolitikk. Jfr. folkehelselovens 5 skal kommunen ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. I Forskrift om oversikt over folkehelsen, som trådde i kraft 1. juni 2012, legges rammene for kommunenes arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden og viktige påvirkningsfaktorer. Rammene er basert på at et målrettet, kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid krever oversikt over folkehelsen. Forskriften presiserer at oversikten skal inneholde opplysninger om bakenforliggende faktorer, som for eksempel oppvekst- og levekårsforhold, og fysisk og sosialt miljø. Ungdata er godt egnet til å gi kommunene et godt grunnlag for kommunalt plan og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebygging. Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i de lokale forholdene blant ungdom i kommunen. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ofte ikke tilstrekkelig for å danne seg et godt bilde av den lokale situasjonen. Funnene fra Ungdata bør benyttes som en ressurs for å iverksette gode og målrettede tiltak både ovenfor ungdom utenfor og ungdom innenfor risikosonen for å utvikle et problematisk rusbruk e.a. Undersøkelsens omfang og form Ungdata-undersøkelsen retter seg primært mot aldersgruppa av ungdom i utprøvingsfasen, alderen da blant annet tidlige rusvaner etableres. Dette er grunnen til at mange av spørsmålene i spørsmålsbatteriet retter seg mot bruk av rusmidler, holdninger til rusmidler og om hvilken status rusmidler gir i vennemiljøet. Ungdoms psykiske helse er også en viktig faktor det er nødvendig å vite noe om for å kunne sette inn målrettede (selektive) tiltak som kan gjøre ungdom motstandsdyktige overfor utfordringer som de vil møte i det voksne livet. I tillegg er spørsmål knyttet til fritidsaktiviteter vektlagt som en viktig indikator for barn og unges oppvekstsvilkår, og som en viktig faktor ut fra et folkehelseperspektiv. De fleste spørsmålene i spørsmålsbatteriet har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å gi pålitelige mål på blant annet ungdommers rusvaner og holdninger til rus. Det er spørsmål som er standardiserte, og mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. De bør derfor gi et godt grunnlag for sammenligning med lignende undersøkelser 1. 1 Avsnitt hentet fra Ungdata 2010, rapport 2011, Sørum kommune, utarbeidet og skrevet av Kompetansesenter rus region øst. 5

6 Gjennomføring Foreldrene til elever under 16 år fikk tilsendt et informasjonsskriv i forkant av undersøkelsen. I skrivet ble det informert om undersøkelsen, at deltakelse var frivillig og at undersøkelsen var anonym slik at det ikke ville bli mulig å identifisere enkeltelever gjennom de data som samles inn. Oppvekstsjef hadde det formelle ansvaret for koordinering og gjennomføring av undersøkelsen i alle skolene i Notodden. Hanne Stormoen, inspektør ved Notodden ungdomsskole, hadde ansvaret for den praktiske rundt gjennomføringen. Hver skole hadde en administrator som informerte ansatte ved skolen om undersøkelsen. Læreren som hadde ansvar for sin klasse på undersøkelsestidspunktet ga praktisk assistanse til administrator. Elevene fikk utlevert et tilfeldig brukernavn for undersøkelsen. Brukernavnet ble brukt som passord på innlogging til undersøkelsen via nettsiden Det er ikke mulig å finne koblinger mellom brukernavn og navn på deltakerne i undersøkelsen. Det er imidlertid mulig å finne ut hvilken skole eleven går på. Deltakelse I Notodden deltok 8., 9. og 10. trinn på ungdomsskolene i undersøkelsen. Det ble registrert 316 svar. I tillegg til ungdomsskolene deltok videregående skole, VG 1 VG3. Det ble registrert 377 svar på videregående nivå. Totalt har 693 elever fra Notodden besvart undersøkelsen. 44,8 % av svarene er fra ungdomsskolen, mens 55,2 % er fra videregående skole. 52 % av besvarelsene kom fra gutter og 48 % kom fra jenter. 0,6 % har ikke oppgitt kjønn. Kjønnsfordelingen er lik på grunn- og videregående skole. I spørreundersøkelser kan det skje at respondenter ikke gir oppriktige svar eller tuller med besvarelsen. Slike useriøse svar kan være vanskelig å identifisere. Enkelte svarmønster gir likevel gjerne grunnlag for å utelate respondenten fra datafilen. En slik «rensing» av datamaterialet er foretatt av NOVA. Rensingen medfører at antallet ungdommer (N) som er med i analysen er noe lavere enn det totale antall besvarelser. I Notodden er analysen gjort ut fra et totalantall på 691 respondenter. To besvarelser er altså tatt ut av analysen. Representativitet I Notodden er svarprosenten på ungdomsskolenivå på 79 % av skolenes totale elevantall. Dette betraktes som en høy svarprosent sammenlignet med lignende undersøkelser. Besvarelsene fra ungdomsskolen vurderes å og et representativt bilde av hvordan elever på ungdomsskolen i opplever seg selv og det å vokse opp i Notodden. På videregående nivå er svarprosenten på 67 % av det totale elevantall på videregående skole. I og med det er et stort antall elever som har besvart undersøkelsen (N = 377) anses undersøkelsen å være representativ statistisk sett, men besvarelsene må likevel ses i 6

7 sammenheng med at omtrent 1/3 av ungdommene på videregående skole ikke er representert i svarfordelingen. Kommunen bør dermed vurdere om det er særskilte grupper av elever som er underrepresentert i undersøkelsen, og tolke resultatene ut fra denne kunnskapen. De nasjonale tallene i denne rapporten er basert på resultatene fra 101 kommuner som har gjennomført Ungdata i årene , fordelt på følgende trinn 8. klasse: 97 kommuner, 9. klasse: 93 kommuner og 10. klasse: 101 kommuner, VG1: 34 kommuner, VG2: 29 kommuner, VG3: 18 kommuner. RESULTATER Besvarelsene i Ungdata-undersøkelsen i Notodden tyder på at det store flertallet av ungdommen mener de har et godt oppvekstmiljø. De opplever å ha et godt forhold til foreldrene, de har venner de kan betro seg til, og de trives på skolen. Samtidig er det også ungdommer i Notodden som rapporterer om bruk av alkohol og illegale rusmidler, om foreldre de ikke stoler på og lav familieøkonomi. Et større antall ungdom rapporterer om depressivt stemningsleie og ensomhet. Ut fra erfaring og forskning er dette risikofaktorer i forhold til problematisk rusbruk i senere alder. En god ungdomspolitikk evner å ha fokus og tiltak rettet mot alle grupper, både de som mestrer ungdomstiden sin godt og de som sliter, og ikke minst ha fokus på forebyggende tiltak overfor enda yngre aldersgrupper. Slik ivaretas både forebyggings- og tidlig intervensjonsperspektivet. 7

8 I denne oppsummeringen er presentasjonen av resultatene delt inn i 6 temaområder basert på NOVAs standardrapporter 2 : FORELDRE OG VENNER relasjoner mellom foreldre og barn familieøkonomi vennenettverk SKOLE OG FRAMTID skoletrivsel og lekser skulking syn på framtida FRITID organisert fritid uteorientert fritid og shopping mediebruk HELSE OG TRIVSEL psykisk helse fysisk aktivitet trivsel og mobbing TOBAKK OG RUS bruk av tobakk og alkohol illegale rusmidler alkoholbruk blant venner/foreldre og tilgjengelighet RISIKOATFERD OG VOLD lovbrudd kontakt med politiet slåssing, vold og trusler om vold RISIKO OG BESKYTTELSESFAKTORER I veilederen «Fra bekymring til handling» (Veileder, IS-1742: 21) 3 defineres beskyttende faktorer (eller ressurser) som «en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for fremtidig negativ psykososial utvikling». Det fremheves at beskyttelses- og risikofaktorer finnes på samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå. Videre er det slik at en og samme faktor kan være både beskyttende, hvis den faller positivt ut, eller utgjøre en risiko hvis den faller negativt ut. Eksempel på dette kan være eksempel økonomi, bomiljø og relasjonen til foreldrene. 2 Tabell hentet fra «Veileder til kommunene», NOVA

9 BESKYTTELSESFAKTORER RISIKOFAKTORER Individuelle Medfødt robusthet og kapasitet Sosial kompetanse Opplevelse av mening og sammenheng Kreativitet Hobbyer Fremtidsoptimisme Godt selvbilde Positive holdninger til rusmidler Tidlig debut kapasitet Utagerende, sensasjonssøkende Manglende kunnskaper om rus og risiko Rusvillighet Individuell sårbarhet Utsatt for seksuelle og fysiske overgrep Framtids pessimisme Lavt selvbilde og psykisk plager Å være vitne til eller utsatt for vold (begge deler rammer hardt) Familie Venner God kommunikasjon og samspill Autorativ oppdragelse (kontroll og varme), struktur og regler Høyere sosioøkonomisk status God og stabil omsorgssituasjon Tydelige normer, tilknytning, prososiale venner Manglende tilsyn Manglende interesse for den unge Tilknytningsproblem Dårlig samspill i familien og mye konflikter mellom voksne og voksne og barn Tillatende oppdragerstil Seksuelle og fysiske overgrep, stor fattigdom Foreldre med lav omsorgskompetanse, rusmisbruk og psykiske lidelser Rusbruk og kriminalitet hos venner Venners antisosiale normer Lav sosial status hos venner Skole Nærmiljø Utvikle kompetanse og positive aktiviteter God tilhørighet Minst en betydningsfull voksen, prososiale venner, felles verdier, samfunnsstrukturer som støtter mestringsstrategier Dårlig skolemiljø/klima, mobbing, leseog skrivevansker, dårlig likt, manglende eller «dårlige» venner, skulk, manglende interesse for skolen Få ressurser til forebyggende arbeid, kriminalitet, normer som aksepterer konsum, tilgang på rusmidler, dårlig bomiljø, fattigdom 9

10 FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi De aller fleste, 73 % av ungdomsskole elevene og 70 % av elevene på videregående skole, opplever at familien har god råd eller stort sett god råd hele tiden. En større andel av elevene på videregående skole opplever at foreldrene har «stort sett dårlig råd» eller «dårlig råd hele tiden» enn på ungdomsskolen (9 % vgs mot 5 % us). I forhold til de nasjonale tallene om opplevd familieøkonomi rapporterer ungdomsskoleelever i Notodden i noe mindre grad om opplevd god eller stort sett god familieøkonomi enn i de nasjonale tallene. På ungdomsskolenivå er tallet 5 % lavere enn de nasjonale tallene (78 %). På videregående nivå ligger de 2 % under de nasjonale tallene (72 %). Det er flere gutter enn jenter som opplever at familien de to siste år har hatt god råd hele tiden. Utover dette er det ingen signifikante kjønnsforskjeller på den rapporterte opplevelsen av familieøkonomien. Foreldreinvolvering I spørreskjemaet ble ungdommen spurt om deres forhold til foreldrene. Forholdet ungdommen har til foreldrene er viktige indikatorer for gode oppvekstsvilkår. Ungdom i Notodden rapporterer at de fleste foreldre har god oversikt over hva ungdommene gjør og hvem de er sammen med, og at det er stor grad av tillit mellom dem selv og foreldrene. På spørsmål om de stoler på sine foreldre, svarer 98 % av ungdomsskoleelevene at forholdet til foreldrene er godt eller svært godt, 92 % av elevene på videregående skole svarer det samme. Blant ungdommene, uavhengig av kjønn, avtaler alltid 41 % av ungdomsskoleelevene når de må være hjemme. For elever på videregående skole gjør 15 % det samme. Andelen som kan komme hjem når de vil øker fra ungdomsskole til videregående skole; 4 % av ungdomsskoleelevene kan komme hjem når de vil mot 25 % av elevene i videregående skole. På videregående nivå er det er flere gutter enn jenter som kan komme hjem når de vil. For begge kjønn synker andelen som alltid gjør avtale når de kommer hjem gradvis fra 8. trinn på ungdomsskolen til VG3. Det er noen flere ungdommer i Notodden som oppgir å være svært eller litt fornøyd med foreldrene sine enn ungdom i resten av landet. På ungdomsskolenivå oppgir 84 % av elevene at de er svært eller litt fornøyd med foreldrene sine. I Norge for øvrig er andelen 80 %. På videregående nivå oppgir 82 % av elevene at de er svært fornøyd eller litt fornøyd med foreldrene sine. Landsgjennomsnittet er 80 %. 10

11 Venner og vennerelasjoner Å ha et godt sosialt nettverk med jevnaldrende er viktig for støtte, fellesskapsfølelse og anerkjennelse, noe som igjen er viktige elementer i identitetsutvikling og utvikling av sosial kompetanse. 89 % av ungdomsskoleelevene og 89 % av elevene på videregående skole i Notodden oppgir at de helt sikkert har eller tror de har minst en venn de kan stole fullstendig på. De nasjonale tallene ligger på 91 % for begge skolenivåene, slik at Notodden ligger noe under landsgjennomsnittet. Det er ingen forskjell på hvordan vennskap arter seg ut fra kjønn eller skolenivå. Jevnt over er det ca. 15 % av elevene som ikke tror de har eller mener de ikke har minst en venn de kan stole fullstendig på og betro seg til om alt mulig. 85 % av elevene på ungdomsskolen er svært fornøyd / fornøyd med vennene sine. Dette er 1 % under landsgjennomsnittet. På videregående skole oppgir 87 % å være svært fornøyd eller litt fornøyd med vennene sine. Dette likt landsgjennomsnittet. Dersom de har problemer eller føler seg triste vil ungdommene først velge å gå til en god venn, deretter følger familie. Det er en større andel som oppgir at de ikke ville gått til noen (12 % på ungdomsskolen og 16 % på videregående skole), enn dem som oppgir å ville kontakte helsestasjonen, barneverntjenesten, politi eller utekontakt. Flere jenter enn gutter (70 % mot 41 %) oppgir at de helt sikkert ville snakket med en god venn. Status i vennemiljøet På spørsmål om hva som gir status i vennemiljøet, finner vi at det flest mener har betydning for status er å være til å stole på. 93 % av elevene på ungdomsskolen og 91 % av elevene på videregående skole mener dette øker statusen. Deretter følger «å være flink i idrett» (60 % us, 43 % vgs), «å ha et bra utseende» (59 % us, 44 % vgs), «å være god på skolen» (us 44 %, vgs 35 %) og «å ha moteriktige klær» (us 43 %, vgs 30 %). Handlinger som det å røyke hasj og røyke er det færrest som svarer at gir status. 3 % elevene i ungdomsskolen og 4 % av elevene i videregående skole synes at det å røyke øker statusen litt eller mye, for hasj gjelder dette henholdsvis for 2 % og 4 %. Synet på status forholder seg likt fordelt på kjønn. Bruk av rusmidler som tobakk, alkohol og narkotika er i sterk grad aldersbestemt. 7 % av elevene på ungdomsskolen svarer at det å drikke seg full øker statusen. 19 % av elevene på videregående skole svarer det samme. Det er ingen store kjønnsforskjeller. På ungdomsskolen synes ingen i 8. klasse det gir status å drikke seg beruset, mens det på 10. trinn er 17 % som oppgir at dette gir status. 11

12 SKOLE OG FRAMTID Skole Skolen er en av de viktigste arenaene i barn og unges oppvekst. De fleste elevene opplever positiv bekreftelse på egne evner. Andre erfarer at de ikke mestrer og blir konfrontert med egen utilstrekkelighet. På spørsmål om skoletrivsel svarer flertallet at de trives godt eller svært godt på skolen, og elever i Notodden ligger på snittet som landet for øvrig når det gjelder trivsel på skolen. Totalt trives 94 % av ungdomsskole elevene og 95 % av elevene på videregående «nokså godt» eller «svært godt» på skolen. 5-6 % av skolelevene i Notodden trives svært dårlig eller nokså dårlig på skolen. Det er omtrent like mange som mistrives på ungdomsskolen som på videregående skole. Dette gjelder for totalt elever. Det er ingen signifikante kjønnsforskjeller med hensyn til trivsel. Gjennomgående er de aller fleste elevene fornøyd med sine skoleprestasjoner. På ungdomsskolen er 61 % «passe fornøyd» med de karakterene de fikk. På videregående nivå er 64 % «passe fornøyd» med karakterene. 18 (us) 22 (vgs) % er «svært fornøyd» med karakterene sine, mens % ikke er fornøyd. Vi finner ingen signifikante kjønnsforskjeller. Tidsbruk på skolearbeid Blant elevene på ungdomsskolene i Notodden er det færre som bruker ½ - 1 time eller mer på lekser pr dag enn landsgjennomsnittet (65 % mot 75 %). Tid på leksebruken for elevene på videregående ligger også under landsgjennomsnittet (45 % mot 59 %). Det mest vanlige på ungdomsskolen er å bruke min på lekser om dagen; 30 % gjør dette. Det mest vanlige på videregående skole er å bruke mindre enn en halv time på lekser pr dag. Dette gjelder for 30 % av elevene. Ungdomsskoleelevene i Notodden bruker jevnt over mer tid på lekser enn ungdom på videregående skole. Skolekonflikt, skulk og mobbing er belyst i undersøkelsen. Et mindretall av elevene har vært involvert i skolekonflikter i løpet av det siste året. Det mest vanlige er å bli sendt ut av klasserommet eller å ha voldsom krangel med lærer. 7 8 % av elevene i Notodden oppgir at dette har skjedd siste 12 måneder. Dette gjelder både for ungdomsskolen og for videregående skole. Blant dem som har hatt en voldsom krangel med lærer, blitt sendt ut av klasserommet eller blitt innkalt til rektor minst en gang i løpet av siste 12 måneder, er det flest gutter i alle kategorier. Det er ett unntak; jenter på videregående skole oppgir i større grad enn gutter på videregående skole, (14 % mot 10 %) å ha hatt voldsom krangel med lærer siste 12 måneder. 12

13 Når det gjelder skulking er det ingen signifikante kjønnsforskjeller. 21 % av elevene på ungdomsskolen opplyser at de har skulket minst en gang i løpet av de siste 12 månedene. På landsnivå gjelder dette for 23 %. På videregående skole oppgir 46 % at de har skulket minst en gang siste 12 måneder. Andelen i landet for øvrig er på 41 %. 6 % av elevene på ungdomsskolen og 4 % av elevene på videregående skole at de blir utsatt mobbing, plaging og utfrysing «minst hver 14. dag». De nasjonale tallene ligger på hhv. 7 og 4 %. 5 % av elevene på ungdomsskolen oppgir å bli mobbet minst ukentlig. Tilsvarende gjelder for 3 % av ungdommen på videregående skole. På ungdomsskolen oppgir jenter i større grad at de blir mobbet minst ukentlig enn gutter (6 % mot 4 %). På videregående skole er det motsatt. Der oppgir 5 % gutter og 2 % jenter at de blir mobbet minst ukentlig. På spørsmål om ungdommen selv deltar i mobbing av andre, oppgir 95 % av ungdomsskole elevene at de «aldri» eller «nesten aldri» gjør det, mens 98 % av elevene på videregående skole svarer det samme. Forventninger til framtiden 71 % av elevene på ungdomsskolen tror de vil få et godt og lykkelig liv. 68 % av elevene på videregående skole tror det samme. Jevnt over er det flere gutter enn jenter som tror de vil få et godt og lykkelig liv. Det er en lavere andel av elevene i Notodden som tror de vil ta utdanning på universitets/høgskolenivå enn i resten av landet (54 % av ungdomsskoleelevene i Notodden, 61 % av ungdomsskoleelevene i Norge, 60 % av elevene på videregående skole i Notodden, 64 % av elevene på videregående skole i Norge). Det er flere jenter enn gutter som tror de vil ta utdanning på universitets/høgskolenivå. 13

14 13 % av elevene tror de kommer til å bli arbeidsledige i løpet av livet. På landsnivå er tallene hhv 15 % for ungdomsskole og 13 % for videregående skole. Svarene er likt fordelt på kjønn. FRITID Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er vanligere blant ungdomsskoleelever enn blant elever på videregående skole. 60 % av elevene på ungdomsskolen oppgir at de er medlem av organisasjon, mens 45 % av elevene på videregående oppgir det samme 53 % av ungdommene på ungdomstrinnene krysser av for at de har vært med på totalt fem eller flere aktiviteter i følgende fritidsorganisasjoner siste måned; idrettslag, motorklubb, fritidshus/ungdomshus, religiøs forening, korps, kor orkester, kulturskole/musikkskole og annen organisasjon, lag eller forening. Andelen på nasjonalt nivå er 66 %. På videregående skole er andelen 39 % i Notodden, mot 48 % på nasjonalt nivå. 41% av elevene på ungdomsskolen og 61 % av elevene på videregående skole oppgir at de ikke har deltatt i organisert aktivitet siste måned. Den uorganiserte fritiden kan være alt fra kinobesøk, lønna arbeid, shopping, kafébesøk sammen med venner til besøk hjemme hos venner. En stor del av ungdommenes fritid foregår på hjemmebane, enten hos seg selv eller hjemme hos venner. Bruk av internett er den absolutt mest hyppige aktiviteten. 100 % av ungdomsskole elevene og omtrent alle (99 %) elevene på videregående skole oppgir å ha brukt internett en gang eller mer i løpet av siste uke. Deretter følger aktivitetene «vært hjemme hele kvelden», «hjulpet til hjemme» og «vært sammen med venner hjemme hos dem». Medietidsbruken er gjennomgående relatert til elektroniske medier/skjermaktivitet. De tre mediene som flest bruker 30 minutter eller mer på hver dag er; bruk av datamaskin utenom skolen, høre på musikk og se på TV. 42 % av ungdommene på ungdomsskolen bruker datamaskin utenom skoletid mer enn tre timer på en gjennomsnittsdag. For videregående skole er andelen 47 %. Høykonsumentene av dataspill på ungdomsskolen finner vi blant guttene. 63 % bruker mer enn to timer på dataspill daglig. Kun 9 % av jentene gjør det samme. På videregående skole er det 10 % av jentene og 45 % av guttene som bruker mer enn to timer på dataspill hver dag. Totalt bruker ungdomsskoleelever i Notodden i større grad mer enn to timer på å spille data / tv spill enn i landet for øvrig (35 % i Notodden, 24 % i Norge). Dette gjelder også for videregående skole (29 % i Notodden, 19 % i Norge). 14

15 Tid brukt på tv/dataspill en gjennomsnittsdag fordelt på kjønn Tid brukt på dataspill/tv-spill en gjennomsnittsdag Gutt Jente Ikke noe tid 8% 66% Under 30 minutter 6% 12% 30 minutter - 1 time 13% 8% 1-2 timer 20% 5% 2-3 timer 18% 3% Mer enn 3 timer 35% 6% Tid brukt på tv/dataspill en gjennomsnittsdag fordelt på skolenivå Tid brukt på dataspill/tv-spill en gjennomsnittsdag Ungdomsskolen Videregående skole Ikke noe tid 36% 38% Under 30 minutter 10% 9% 30 minutter - 1 time 10% 11% 1-2 timer 10% 14% 2-3 timer 11% 12% Mer enn 3 timer 24% 17% Ungdom i Notodden oppgir i mindre grad å lese bøker enn landsgjennomsnittet. Notodden Lest minst en bok siste måned Norge Lest minst en bok siste måned Ungdomsskole 43 % 61 % Videregående skole 38 % 47 % HELSE OG TRIVSEL Et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse. Muligheter for deltakelse i kultur, idretts- og friluftsliv er viktige faktorer som utgjør sosiale arenaer og påvirker helsen. Barn og unge benytter seg av disse tilbudene i ulik grad i forskjellige faser i livet. Ungdom i Notodden er omtrent like fornøyd med helsa si som landsgjennomsnittet for øvrig. Fysisk aktivitet og trening i en eller annen form minst en gang i uka eller mer, er vanlig for 80 % (79 % i Norge) av ungdomsskoleelevene i Notodden og blant 70 % (73 % i Norge) av elevene på videregående skole. 52 % av ungdomsskoleelevene rapporterer at de trener eller trimmer på egen hånd månedlig eller oftere, 56 % deltar i idrett og trening på skolen utenom skoletiden, 51 % trener eller konkurrerer i et idrettslag og 24 % trener på treningsstudio eller helsestudio. For elevene på videregående er andelen hhv. 60 %, 48 %, 30 og 14 %. Deltakelse i organisert idrett er fallende med alder. 15

16 Matvanene til ungdommen i Notodden viser seg i all hovedsak å være godt ivaretatt med trefire måltider om dagen, stort sett gjennom hele uka. De aller fleste opplever måltidene hjemme som hyggelige, men 10 % av elevene på ungdomsskolen videregående skole opplever sjeldent eller aldri måltidene i familien som hyggelige. 4 % av elevene på ungdomsskolen og 7 % av elevene på videregående skole oppgir at de spiser middag alene hver dag. Subjektiv livskvalitet. Ungdommen i Notodden er stort sett fornøyde med lokalmiljøet; 59 %, av ungdomsskoleelevene og 57 % av elevene på videregående skole. De er likevel mindre fornøyd enn elever i landet for øvrig. (Landsgjennomsnitt er på hhv. 69 % og 66 %). Elevene på ungdomsskolen og elevene på videregående skole i Notodden er mer fornøyd med foreldrene sine enn i landet for øvrig; På ungdomsskolen svarer 84 % av elevene at de er «litt fornøyd» eller «svært fornøyd» med foreldrene sine. På videregående svarer 82 % det samme. Landsgjennomsnittet på ungdomsskole og videregående skole er 80 %. Selv om ungdommen trives i Notodden, finner vi også at en del av ungdommen sliter med depressivt stemningsleie, nærmere bestemt 8 % av elevene på ungdomsskolen og 13 % av elevene på videregående skole. Andelen som sliter er likevel under landsgjennomsnittet som er 11 % på ungdomsskolen og 16 % for videregående skole. Ungdommen i Notodden oppgir også å være mindre plaget av ensomhet enn landet for øvrig. Andelen ungdommer som føler alt er et slit, bekymrer seg, har søvnproblemer, er ulykkelige og triste og stive eller anspente er jevnt over litt høyere blant elever på videregående skole enn blant elevene på ungdomsskolen, men det er kun ved syn på fremtiden at det er signifikant flere som sliter med dette på videregående skole. Se figur under: 16

17 Det er signifikant flere jenter enn gutter som oppgir å ha vært plaget av depressivt stemningsleie siste uke. Se figur under: TOBAKK OG RUS Utover på 2000 tallet har det vært sterk tilbakegang i andel av unge jenter og gutter som røyker. Mindre enn 10 prosent av dagens 15 - åringer røyker fast. Samtidig er det stadig flere som snuser. 87 % av elevene på ungdomsskolen i Notodden har aldri prøvd å røyke. Tilsvarende gjelder for 62 % av elevene på videregående skole. På ungdomsskolen røyker 4 % minst ukentlig eller daglig. Dette er samme som landsgjennomsnittet. På videregående skole oppgir 13 % av elevene at de røyker minst ukentlig eller daglig. Dette er 3 % mer enn landsgjennomsnittet. Det er flere jenter enn gutter som oppgir at de røyker daglig. Det er flere ungdommer som snuser enn som røyker. 85 % av elevene på ungdomsskolen og 62 % av elevene på videregående skole oppgir at de aldri har brukt snus. Hvis vi legger til de som svarer at de har «brukt snus før» (det kan være at ungdommene har prøvd å snuse eller at de har brukt snus i en periode), så er andelen som ikke bruker snus 91 % på ungdomstrinnet og 75 % på videregående skole. 5 % av elevene på ungdomsskolen oppgir at de snuser «ukentlig, men ikke daglig» eller «daglig». 17 % av ungdommene på videregående skole oppgir det samme. De nasjonale tallene er 6 % og 19 %. 17

18 Av figuren nedenfor ser vi at det er signifikante sammenhenger mellom røyk og bruk av alkohol: 18

19 Alkohol er det mest brukte rusmiddelet blant ungdom i Notodden. På undersøkelsestidspunktet oppgir 59 % av ungdomsskoleelevene at de aldri har drukket noen form for alkohol. På videregående skole svarer 19 % at de aldri har drukket alkohol. 3 % av elevene på ungdomsskolen oppgir at de drikker alkohol 1 3 ganger pr uke. 24 % av elevene på videregående skole oppgir det samme. Totalt 3,5 % av ungdommen i Notodden oppgir at de drikker alkohol hver uke; 1 % av ungdomsskoleelevene og 6 % av elevene på videregående skole. Av ungdommene som oppgir at de har drukket alkohol, er det totalt 57 % som oppgir at de aldri har drukket så mye at de har kjent seg tydelig beruset. På ungdomsskolen er det 88 % som svarer at de aldri har drukket så mye, på videregående er det 32 % som svarer det samme. 12 % av elevene på ungdomsskolen oppgir at de har drukket seg beruset en gang eller flere ganger siste år. 68 % av elevene på videregående skole oppgir det samme. Hvis du tenker spesielt på de siste 6 månedene, hvor mange ganger har du drukket så mye alkohol at du tydelig har kjent deg beruset? Ungdomsskolen Videregående skole Aldri 88% 32 % En gang 5 % 17 % 2 4 ganger 5 % 25 % 5 10 ganger 1 % 14 % Mer enn 10 ganger 1 % 12 % Ungdomsskoleelevene i Notodden har i mindre grad drukket seg beruset mer enn en gang enn landsgjennomsnittet, mens det er noen flere ungdom på videregående skole som oppgir at de har drukket seg beruset mer enn en gang siste år enn landet for øvrig. 19

20 Drukket seg beruset Ungdomsskole Videregående skole mer enn en gang siste år Norge 16 % 55 % Notodden 10 % 57 % Foreldre og holdninger til alkoholbruk. Ungdommen gir stort sett uttrykk for at de ønsker tydelige holdninger fra foreldrene når det gjelder rusmiddelbruk. 93 % av elevene på ungdomsskolen og 90 % av elevene på videregående skole mener at foreldrene er viktige forbilder for ungdommene, også når det gjelder alkoholbruk. 88 % av elevene på ungdomsskolen mener at foreldrene kan drikke litt, men at de ikke bør drikke seg beruset i barnas nærvær. 86 % av elevene på videregående skole mener det samme. Hhv. 85 % og 78 % mener at fulle foreldre er flaut for barna. Ungdommen svarer også at foreldrene har en viktig forebyggende rolle, samtidig som fleste hevder at foreldrene ofte er naive og uvitende om barnas rusmiddelvaner. 54 % av ungdommene i Notodden oppgir at de ikke får lov å drikke av foreldrene sine, 27 % oppgir at de ikke vet om de får lov, mens 19 % oppgir at de får lov. Omtrent halvparten, 48 %, av ungdommene på videregående skole oppgir at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine. Dette gjelder for kun 2 % av elevene på ungdomsskolen. Henholdsvis 17 % og 22 % vet ikke om de får lov av sine foresatte til å drikke alkohol eller ikke. Blant de som får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine er det signifikant flere som har drukket alkohol. Det er signifikant flere elever som svarer at de ikke får lov til å drikke av foreldrene som aldri har smakt alkohol, enn både dem som får lov og dem som ikke vet om de får lov. 20

21 De som får lov til å drikke av foreldrene sine, drikker altså mer enn de som ikke får lov, og når de drikker, drikker de seg også oftere beruset. 21

22 Den mest vanlige måten å skaffe seg alkohol på for ungdom som er under 18 år, er å få av venner, eller å få venner til å kjøpe for seg. 1 % av elevene på ungdomsskolen og 14 % av elevene på videregående skole oppgir at det å få alkohol av foreldre er en vanlig måte å få tak i alkohol på. Ca. 10 % av elevene på 9. og 10. trinn oppgir at de skaffer seg alkohol ved å ta hjemme. 14 % av elevene på videregående skole oppgir det samme. 1 % av elevene på ungdomsskolen og 2 % av elevene på videregående opplyser at de kjøper alkohol i butikk, mens hhv 5 % og 16 % oppgir at de lager alkohol selv. 11 % av elevene oppgir at mor drikker alkohol flere ganger / omtrent en gang i uken, for far gjelder dette 16 % og for nære venner 10 %. På spørsmål om noen i nære omgivelser drikker alkohol, svarer ungdommen at 34 % av deres nære venner drikker alkohol omtrent en gang i uken eller mer, mens på spørsmål «Hender det at du drikker noen form for alkohol?», så er det 18 % som svarer at de gjør det 1 3 ganger pr måned eller mer. Narkotika De fleste unge som bruker eller prøver ut cannabis, amfetamin, ecstasy eller andre narkotiske stoffer, utvikler ikke et varig misbruk. Selv om det ikke er noen direkte vei fra bruk av ett narkotisk stoff til et annet, viser ulike undersøkelser at sperren for de som har brukt hasj eller cannabis mot også å prøve andre stoffer, er mindre. Når unge eksperimenterer med lettere narkotiske stoffer, er det derfor grunn til å frykte at det også er flere som rekrutteres til et tyngre misbruk 4. Det er en sammenheng mellom det å røyke og bruk av hasj/marihuana. Se tabell. Hvor mange ganger har du vært med på, eller gjort noe av dette det siste året - de siste 12 månedene? Brukt hasj eller marihuana Har aldri røykt Har røykt før, men har sluttet helt nå Røyker sjeldnere enn én gang i uka Røyker ukentlig, men ikke hver dag Røyker daglig Ingen ganger 99,6 % 89,3 % 78,0 % 83,3 % 80,6 % 1 gang 0,0 % 4,0 % 8,0 % 0,0 % 2,8 % 2-5 ganger 0,0 % 6,7 % 10,0 % 16,7 % 8,3 % 6-10 ganger 0,0 % 0,0 % 2,0 % 0,0 % 2,8 % 11 ganger eller mer 0,4 % 0,0 % 2,0 % 0,0 % 5,6 % I underkant av 5 % av ungdommene i Notodden svarer at de har brukt hasj eller marihuana en eller flere ganger siste 12 måneder. Flesteparten av disse går på videregående skole. Totalt dreier det seg om omtrent 30 elever, hvorav under 10 fra ungdomsskoletrinnet

23 Hvor mange ganger har du vært med på, eller gjort noe av dette det siste året - de siste 12 månedene? Brukt hasj eller marihuana Ungdomsskolen Videregående skole Ingen ganger 97,8% 93,5% 1 gang 0,3% 1,9% 2-5 ganger 1,3% 3,3% 6-10 ganger 0,0% 0,5% 11 ganger eller mer 0,6% 0,8% 98 % av elevene oppgir at de aldri har brukt hasj eller narkotika siste 12 måneder. Dette er likt for ungdomsskolen og for videregående skole. 3 % av ungdomsskoleelevene i Notodden oppgir at de har brukt hasj/narkotika siste 12 måneder. Dette er under landsgjennomsnittet som er på 4 %. På videregående skole i Notodden oppgir 7 % at de har brukt hasj / narkotika siste 12 måneder. Landsgjennomsnittet er 10 %. Elevene, både på ungdomsskolen og videregående skole, oppgir i mindre grad at de kan skaffe hasj i løpet av noen dager enn landet for øvrig (Ungdomsskole; 14 % i Notodden, 21 % i Norge. Videregående skole: 33 % i Notodden, 41 % i Norge). RISIKOATFERD OG VOLD Normbrudd, kriminalitet Det store flertallet av elevene i Notoddener ikke involvert i antisosiale, normbrytende eller kriminelle handlinger. Den handlingen som flest har vært involvert i er å kopiere eller laste ned filer ulovlig fra nettet. Cirka 40 % av ungdommen på ungdomsskolen og 60 % av elevene på videregående skole svarer at de har gjort dette. Omtrent 1 av 10 har lurt seg fra å betale på arrangementer eller stjålet penger fra familie. Et lite mindretall har stjålet fra butikk, fra nær venn / bekjent eller begått innbrudd for å stjele. Det er ingen signifikante forskjeller på skolenivå, og resultatene for Notodden er tilnærmet like resultatene for landet for øvrig. Vold / trusler om vold Få ungdommer har opplevd trusler om vold eller blitt utsatt for vold. I Notodden oppgir 12 % av ungdomsskoleelevene at de har vært i slåsskamp med slag, spark eller våpen minst en gang siste 12 måneder (Norge 11 %). 6 % av elevene på videregående skole oppgir det samme (I Norge 8 %). Det er også færre som oppgir å ha blitt utsatt for trusler om vold eller å ha blitt skadet på grunn av vold enn i landet for øvrig. Norge Andel som minst en gang siste 12 måneder har «vært utsatt for trusler om vold» Notodden Andel som minst en gang siste 12 måneder har «vært utsatt for trusler om vold» Ungdomsskole 13 % 7 % Videregående skole 14 % 12 % 23

24 Norge Andel som minst en gang siste 12 måneder har «fått sår eller skade på grunn av vold uten at de trengte legebehandling» eller «blitt skadet så sterkt på grunn av vold at trengte legebehandling». Notodden Andel som minst en gang siste 12 måneder har «fått sår eller skade på grunn av vold uten at de trengte legebehandling» eller «blitt skadet så sterkt på grunn av vold at trengte legebehandling». Ungdomsskole 10 % 5 % Videregående skole 9 % 7 % Det er flere elever på ungdomstrinnene enn på videregående skole som oppgir å ha blitt klort eller lugget minst en gang siste 12 måneder, 27 % på ungdomsskolen mot 11 % på videregående nivå. Det er flest jenter som oppgir at de har vært i slåsskamp siste 12 måneder hvor det har blitt klort og lugget. På alle alderstrinn er det flere gutter enn jenter som en gang eller flere ganger har blitt utsatt for trusler om vold, blitt slått uten å få synlige merker og/eller fått sår eller skade på grunn av vold uten å trenge legebehandling. Det mest «vanlige» er å bli slått uten å få synlige merker. Det er ingen andre signifikante forskjeller mellom skolenivåene, men det er en tendens til at lugging og deltakelse i slåsskamp med slag og spark avtar med alderen. Det samme gjelder å bli utsatt for vold uten å få synlige merker. 24

25 OPPSUMMERING De fleste ungdommer Notodden har en trygg og sunn oppvekst: 95 % av ungdommene synes utsagnet «Jeg stoler på mine foreldre» passer godt eller svært godt 92 % mener at foreldrene stoler på dem 93 % av ungdommen mener at foreldrene pleier å vite hvor de er og hvem de er sammen med på fritiden. 89 % mener at foreldrene kjenner de fleste av vennene de er sammen med. 89 % svarer at de helt sikkert har / tror de har minst én venn de kan stole fullstendig på 95 % trives nokså godt / svært godt på skolen 95 % har aldri prøvd hasj, marihuana eller andre narkotiske stoffer 85 % er fysisk aktiv og blir svett eller andpusten en gang i uken eller mer. Samtidig er det også noen som har problemer og er ekstra utsatt for ulike risikofaktorer knyttet til oppveksten: 14 % svarer at de helt sikkert ikke ville gått til noen dersom de hadde et personlig problem eller følte seg utafor og triste 10 % opplever sjelden eller aldri måltidene hjemme som hyggelige 32 % har følt at alt er et slit minst én gang den siste uka, dette gjelder 41 % av jentene og 23 % av guttene 17 % av ungdommene oppgir å ha vært plaget av ensomhet den siste uka 21 % av elevene har av og til fått alkohol av foreldrene ved spesielle anledninger 11 % har fått alkohol til å ha med på fest av foreldrene sine 10 % har fått alkohol til å drikke hjemme uten at det er noen spesiell anledning 9 % sier de blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge i skolen eller i fritiden minst en gang i måneden 25

26 Postboks 1 Sentrum, 3701 Skien Telefon E-post: Kompetansevirksomheten utføres på oppdrag fra 26

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013 Ungdata-undersøkelsen i 013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 547 (US) / 35 (VGS) Svarprosent: 91 (US) / 56 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 42 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG2 Antall: 4543 (US) / 3499 (VGS) Svarprosent: 83 (US) / 65 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010 Ungdata-undersøkelsen i 2010 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 Antall: 957 Svarprosent: 78 Nøkkeltall (videregående skole) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret

Detaljer

Ung i Hurum. Hurum kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør

Ung i Hurum. Hurum kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Ung i Hurum 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Hurum kommune Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014 Ungdata-undersøkelsen i 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7-12 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 4003 (US) / 2812 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 61 (VGS) Nøkkeltall (videregående) UNGDATA

Detaljer

Ung i Setesdal. Bygland Bykle Evje og Hornes Valle

Ung i Setesdal. Bygland Bykle Evje og Hornes Valle Ung i Setesdal 2012 Bygland Bykle Evje og Hornes Valle Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014 Ungdata-undersøkelsen i 214 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 37 Klassetrinn:. 1. trinn Antall: 25 Svarprosent: 9 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring

Detaljer

UNGDATA.

UNGDATA. Ungdata er et kvalitetssikret og brukervennlig system for gjennomføring av spørreskjemaundersøkelser blant ungdom. Gjennom kartlegging av oppvekstsituasjonen lokalt gir Ungdata et kunnskapsgrunnlag for

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 17 20 Klassetrinn: 9. 10. trinn + VG1 Antall: 482 (US) / 206 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 70 (VGS) Nøkkeltall (videregående skole)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Vadsø 2013

Ungdata-undersøkelsen i Vadsø 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 217 Svarprosent: 70 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for

Detaljer

Nord-Trøndelag 2011-2013

Nord-Trøndelag 2011-2013 2011-2013 Nøkkeltall (ungdomsskolen) FAKTA OM UNDERSØKELSENE: Tidspunkt: sept. 2011 - des. 2013 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 3050 Svarprosent: 83 Vedlegg 1 til Rapport 01/2015 Fylkesstatistikk Ungdata

Detaljer

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i ÅS kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdomsskoleelever i Roan kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de

Detaljer

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Re kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Tønsberg kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Sandefjord kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Horten kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Herøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Nøtterøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Ung i Risør. Rapporten er utgitt av: Risør kommune

Ung i Risør. Rapporten er utgitt av: Risør kommune Ung i Risør 2013 Rapporten er utgitt av: Risør kommune Kompetansesenter rus region sør Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken Kongensgate 33 Postboks

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Risør og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 () / uke 11 13 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 258 () / 242 () Komitemøte 9. juni Svarprosent: 90 () / 89 () UNGDATA

Detaljer

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse?

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse? Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse? 04.11.2015 Kurs om alkohollove, Tromsø 2. nov 2015 Helheten i ungdoms liv Familie Temaområder FORELDRE OG VENNER Relasjoner

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016 Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 174 Svarprosent: 90 Standardrapport svarfordeling (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport svarfordeling Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune:

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune: Standardrapport, svarfordeling for elever i videregående skole bosatt i den enkelte kommune. FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-12 Klassetrinn:

Detaljer

Ung i Tvedestrand 2013 2013

Ung i Tvedestrand 2013 2013 Ung i Tvedestrand 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013.

Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013. Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013. Høsten 2013 gjennomførte Trondheim kommune i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune, en undersøkelse blant ungdom i Trondheim med mål å kartlegge

Detaljer

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Ungdata Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Et standardisert system for gjennomføring av lokale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport kjønn Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære

Detaljer

Ungdata i Nord-Troms

Ungdata i Nord-Troms Ungdata i Nord-Troms Deltakelse og svarprosent i Nord-Troms Svarprosent Skjervøy (88 elever) Nordreisa (121 elever) Kvænangen (34 elever) Storfjord (65 elever) Lyngen (108 elever) 91 90 85 84 81 Kåfjord

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (ungdomsskolen)

Detaljer

Ung i Ringerike 2013 2013

Ung i Ringerike 2013 2013 Ung i Ringerike 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Vår 2012 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 217 Svarprosent: 77 Presentasjon Løten foreldremøte 20.11.2013 Ressurser Foreldre og trivsel

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport klassetrinn Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Ung i Nedre Eiker 2013 2013

Ung i Nedre Eiker 2013 2013 Ung i Nedre Eiker 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Ungi NedreEiker. Side 133

Ungi NedreEiker. Side 133 Ungi NedreEiker 2013 2013 Side 133 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

Kjønn. Skoletrinn. Ungdata Fusa Dato :45 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 50,0 % 50,0 %

Kjønn. Skoletrinn. Ungdata Fusa Dato :45 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 50,0 % 50,0 % Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 10 9 8 7 6 4 3 2 1 Kjønn Er du gutt eller jente? Gutt Jente Skoletrinn 10 9 8 7 6 4 3 2 1 67,7 % Går du på 32,3 % Ungdomsskole Videregående 10 9 8 7 6 4 3 2 1 Trivsel

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik 2010 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik 2010 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 49 () / uke 8 13 () Klassetrinn: VG1 Antall: 299 () / 141 () Svarprosent: 71 () / 32 () Standardrapport tidspunkt (videregående

Detaljer

Ung i Modum

Ung i Modum Ung i Modum 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ung i Audnedal. Audnedal kommune

Ung i Audnedal. Audnedal kommune Ung i Audnedal 2013 2013 Audnedal kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Ung i Marnardal 2013 2013

Ung i Marnardal 2013 2013 Ung i Marnardal 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 79 (VGS) Standardrapport klassetrinn (ungdomsskolen)

Detaljer

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant)

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) 1. SPM128 Trives du på skolen? Klassetrinns forskjell er

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 79 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Porsanger kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 70 Svarprosent: 96% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Ungdata i Troms fylke: Levevaner og helsetilstand blant ungdom i VG1 og VG2, vår 2015

Ungdata i Troms fylke: Levevaner og helsetilstand blant ungdom i VG1 og VG2, vår 2015 Ungdata i Troms fylke: Levevaner og helsetilstand blant ungdom i VG1 og VG2, vår 2015 26.11.2015 Kurs om alkohollove, Tromsø 2. nov 2015 Ungdata: Deltakelse i Nord-Norge pr. aug 15 Nord-Norge: * 53 av

Detaljer

Ung i Rogaland 2016 Stavanger den 9. juni 2016 Sven Gustafsson, KoRus vest Stavanger

Ung i Rogaland 2016 Stavanger den 9. juni 2016 Sven Gustafsson, KoRus vest Stavanger Ung i Rogaland 2016 Ung i Rogaland - Noen fakta 25 kommuner deltok i undersøkelsen. 23014 elever har gitt oss viktig informasjon. Vi har tilgang til svar fra 15244 ungdomsskoleelever og fra 7770 elever

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Ung i Flekkefjord 2013 2013

Ung i Flekkefjord 2013 2013 Ung i Flekkefjord 2013 2013 Rapporten er utgitt av: Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken Kongensgate 33 Postboks 1, 3701 Skien www.borgestadklinikken.no

Detaljer

Ung i Søgne 2013 2012

Ung i Søgne 2013 2012 Ung i Søgne 2013 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Ung i Birkenes 2013 2012

Ung i Birkenes 2013 2012 Ung i Birkenes 2013 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Vardø kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Ung i Nome 2013 2013

Ung i Nome 2013 2013 Ung i Nome 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014

Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014 Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 4-10 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 24.04.2014 Antall: 681 (US) / 543 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 65 (VGS) KoRus-Øst

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Ung i Mandal. Mandal kommune

Ung i Mandal. Mandal kommune Ung i Mandal 2013 2013 Mandal kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Norge 2013

Ungdata-undersøkelsene i Norge 2013 Ungdata-undersøkelsene i Norge 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Klassetrinn: VG1 VG Antall: 16 199 Svarprosent: 6 Svarfordeling (videregående skole) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Hvaler 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Hvaler 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Hvaler og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 12 14 () / uke 15 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 131 () / 120 () Svarprosent: 88 () / 70 () Standardrapport tidspunkt (ungdomsskolen)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Tidspunkt: Uke 16-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 727 Svarprosent: 94% Skole Er du enig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug 2013

Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug 2013 Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 (US) / uke (VGS) Klassetrinn: 8.. klasse + VG Standardrapport klassetrinn Antall: 67 (US) / (VGS) Svarprosent: 8 (US) / 7 (VGS)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Elverum 2014

Ungdata-undersøkelsen i Elverum 2014 Ungdata-undersøkelsen i Elverum 2014 FAKTA OM STUDIEN Tidspunkt: Uke 6-18 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Presentasjon 14.05.2014 Antall: 610 (US) / 497 (VGS) Svarprosent: 82 (US) / 60 (VGS) KoRus-Øst

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012 Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke? () / uke 50 51 (2013) Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 407 () / 445 () Svarprosent:? () / 84 () Standardrapport undersøkelse

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012 Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke? () / uke 51 (2013) Klassetrinn: VG1 Antall: 123 () / 172 () Svarprosent:? () / 61 () Standardrapport undersøkelse (videregående

Detaljer

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk Ung i Røyken Levekårsundersøkelse FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk SKOLE OG FRAMTID Skoletrivsel og lekser Skulking Syn på framtida FRITID Organisert fritid

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 22 () / uke 19 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 267 () / 264 () Svarprosent: 84 () / 100 () Standardrapport tidspunkt (ungdomsskolen)

Detaljer

Ung i Kongsberg 2013 2013

Ung i Kongsberg 2013 2013 Ung i Kongsberg 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen 2013 Presentasjon for ungdomsrådet og elevrådene

Ungdomsundersøkelsen 2013 Presentasjon for ungdomsrådet og elevrådene Ungdomsundersøkelsen 201 Presentasjon for ungdomsrådet og elevrådene Grimstad rådhus 0. april 201 Ungdomsundersøkelsen 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 778 Svarprosent: 86

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Nordland 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Nordland 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Nordland og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 () / uke 6 9 () Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 269 () / 371 () Svarprosent: 67 () / 83 () Standardrapport tidspunkt (Vest-Lofoten

Detaljer

Ungdata-undersøkinga i Volda 2013

Ungdata-undersøkinga i Volda 2013 Ungdata-undersøkinga i 2013 FAKTA OM UNDERSØKINGA: Tidspunkt: Veke 39 40 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 Svar: 321 (US) / 158 (VGS) Svarprosent: 93 (US) / 85 (VGS) Nøkkeltal (vidaregåande skule) UNGDATA

Detaljer