Ung i Risør. Rapporten er utgitt av: Risør kommune

Transkript

1 Ung i Risør 2013 Rapporten er utgitt av: Risør kommune

2 Kompetansesenter rus region sør Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken Kongensgate 33 Postboks 1, 3701 Skien Oppdrag og hovedoppgaver Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Vi henvender oss til kommunene i fylkene Buskerud, Telemark, Vestfold, Aust- og Vest Agder, samt spesialisthelsetjenesten i helseregion sør-øst. Vi har et nasjonalt ansvar på vårt spissområde som er gravide rusmiddelmisbrukere og rusproblematikk i familier med små barn. Som et regionalt kompetansesenter skal vi: Sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse Bidra til statlige satsinger på rusmiddelfeltet i den enkelte region Ivareta nasjonale spisskompetanseområder Kompetansesentrenes primære rolle er å styrke praksisfeltet ved å formidle og implementere forsknings- og/eller kunnskapsbaserte metoder. Virksomheten skal bidra til å styrke organisering, kompetanse og kvalitetsutvikling på rusfeltet. Sentrene har oppgaver innen forebygging, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Sentrene har også en sentral rolle i implementeringen av nasjonal rusmiddelpolitikk. KoRus - Sør er tilknyttet Borgestadklinikken Blå Kors Sør. Vi samarbeider nært med klinikken, som har en egen skjermet enhet for gravide på tvang og en familieenhet som behandler gravide og familier med rusproblematikk. Familie og generasjonsperspektivet er sentralt for Borgestadklinikken. Det innebærer at vi ikke bare fokuserer på den som har et rusmiddelproblem, men også på hvilke konsekvenser rusproblemer har i et familiært, sosialt og samfunnsmessig perspektiv. For mer informasjon om tilbudene våre, se 2

3 Innhold FORORD... 4 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN... 5 Undersøkelsens omfang og form... 5 Gjennomføring... 6 Deltakelse... 6 Representativitet... 6 RESULTATER... 7 RISIKO OG BESKYTTELSESFAKTORER... 8 FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi Foreldreinvolvering Venner og vennerelasjoner Status i vennemiljøet SKOLE OG FRAMTID Skole Tidsbruk på skolearbeid Skolekonflikt, skulk og mobbing Skolekonflikter Skulking Mobbing Forventninger til framtiden FRITID HELSE OG TRIVSEL Subjektiv livskvalitet RUSMIDLER Tobakk Alkohol Foreldre og holdninger til alkoholbruk Narkotika RISIKOATFERD OG VOLD OPPSUMMERING

4 FORORD Ungdata er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser som tilbys alle kommuner i Norge. Undersøkelsene er tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ungdomsundersøkelser kan gi en bedre oversikt over oppvekstsituasjonen lokalt, og vil være nyttig i den løpende kommunale planleggings- og beslutningsprosessen. Ungdata er et samarbeid mellom NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring), de regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus), Kommunenes sentralforbund (KS), Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet. NOVA har det nasjonale sekretariatet for Ungdata. Spørreskjemaet består av en obligatorisk grunnmodul, som brukes i alle undersøkelser, og et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål som kommunene kan velge fra. Spørsmålene er beregnet på ungdom i aldersgruppen fra 13 år og oppover. Temaene spenner fra skole, familie og fritidsaktiviteter til rus og kriminalitet. Denne oppsummeringen tar for seg spørsmål fra grunnmodulen. I samarbeid med Kompetansesenter rus region sør (KoRus Sør) gjennomførte Risør høsten 2013 en Ungdata undersøkelse blant skoleungdommer på trinn i ungdomsskolen og på videregående skole, VG1 VG3. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk, i skoletiden. Standardrapporter fra NOVA, med grafer hvor resultatene presenteres samlet og fordelt på kommune, skolenivå og kjønn har kommunene mottatt tidligere. Denne oppsummeringsrapporten bør ses i sammenheng med disse standardrapportene. Vi vil takke skolene med lærere og rektor, og selvsagt ungdommen selv, for godt samarbeid. En spesiell takk til SLT-koordinator Elin Evensen, ansvarlig for koordinering og gjennomføring av undersøkelsen på skolene i Risør, for gjennomlesning og innspill til rapporten. Utarbeidet av Nina Sterner, spesialkonsulent. 4

5 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN Formålet med Ungdata-undersøkelsen er å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for utforming av lokal ungdomspolitikk. Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i de lokale forholdene blant ungdom i kommunen. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ofte ikke tilstrekkelig for å danne seg et godt bilde av den lokale situasjonen. Funnene fra Ungdata bør benyttes som en ressurs for å iverksette gode og målrettede tiltak, både ovenfor ungdom utenfor og ungdom innenfor risikosonen for å utvikle et problematisk rusbruk e.a. Jfr. folkehelselovens 5 skal kommunen ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. I Forskrift om oversikt over folkehelsen, som trådde i kraft 1. juni 2012, legges rammene for kommunenes arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden og viktige påvirkningsfaktorer. Rammene er basert på at et målrettet, kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid krever oversikt over folkehelsen. Forskriften presiserer at oversikten skal inneholde opplysninger om bakenforliggende faktorer, som for eksempel oppvekst- og levekårsforhold, og fysisk og sosialt miljø. Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ved kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonen er Ungdata-kartleggingen godt egnet som grunnlag for kommunalt plan og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom. Undersøkelsens omfang og form Ungdata-undersøkelsen retter seg primært mot aldersgruppa av ungdom i utprøvingsfasen, det vil si mot ungdom som er i den alderen da blant annet tidlige rusvaner etableres. Dette er grunnen til at mange av spørsmålene i spørsmålsbatteriet retter seg mot bruk av rusmidler, holdninger til rusmidler og om hvilken status rusmidler gir i vennemiljøet. Ungdoms psykiske helse er også en viktig faktor det er nødvendig å vite noe om for å kunne sette inn målrettede tiltak som kan gjøre ungdom motstandsdyktige overfor utfordringer som de vil møte senere i livet. I tillegg er spørsmål om fritidsaktiviteter vektlagt. Dette er viktige indikatorer for barn og unges oppvekstmiljø, og også viktige faktorer ut fra et folkehelseperspektiv. Spørsmålene er standardiserte, og mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. De har vært benyttet i tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å gi pålitelige mål på ungdommers levekår, og på ungdommers rusvaner og holdninger til rus. Dataene bør derfor gi et godt grunnlag for sammenligning med lignende undersøkelser 1. 1 Avsnitt hentet fra Ungdata 2010, rapport 2011, Sørum kommune, utarbeidet og skrevet av Kompetansesenter rus region øst. 5

6 Som nevnt i forordet, består spørreskjemaet av en obligatorisk grunnmodul som skal brukes i alle Ungdata-undersøkelser, og en tilleggsmodul, som er et sett valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål som kommunene kan velge fra. Grunnmodulen er obligatorisk og skal brukes. Denne delen gir dermed grunnlag for sammenligning med nasjonalt aggregerte data, og for sammenligning med andre kommuner. Fra tilleggsmodulen har Risør valgt utdypende spørsmål om røyking, snus, alkohol, rus, selvbilde og angst. Gjennomføring Foreldrene til elever under 16 år fikk tilsendt et informasjonsskriv i forkant av undersøkelsen. I skrivet ble det informert om undersøkelsen, at deltakelse var frivillig og at undersøkelsen var anonym slik at det ikke ville bli mulig å identifisere enkeltelever gjennom de data som samles inn. SLT-koordinator Elin Evensen hadde ansvaret for koordinering og gjennomføring av undersøkelsen, og informerte de ansatte ved solene om undersøkelsen. Hver enkelt klasselærer administrerte undersøkelsen i sin klasse. Elevene fikk utlevert et tilfeldig brukernavn for undersøkelsen. Brukernavnet ble brukt som passord på innlogging til undersøkelsen via nettsiden Det er ikke mulig å finne koblinger mellom brukernavn og navn på deltakerne i undersøkelsen. Deltakelse I Risør deltok 8., 9. og 10. trinn på grunnskolenivå i undersøkelsen. Det ble registrert 258 svar. I tillegg til ungdomsskolene deltok videregående skole, VG 1 VG3. Det ble registrert 190 svar på videregående nivå. Totalt har 448 elever fra Risør besvart undersøkelsen. 58 % av svarene er fra ungdomsskolen, og 42 % fra videregående skole. 49,5 % av besvarelsene kom fra gutter og 50,5 % kom fra jenter. 6 personer (1,4 %) % har ikke oppgitt kjønn. Kjønnsfordelingen er lik på grunn- og videregående skole. I spørreundersøkelser kan det skje at respondenter ikke gir oppriktige svar eller tuller med besvarelsen. Slike useriøse svar kan være vanskelig å identifisere. Enkelte svarmønster gir likevel gjerne grunnlag for å utelate respondenten fra datafilen. En slik «rensing» av datamaterialet er foretatt av NOVA. Rensingen medfører at antallet ungdommer (N) som er med i analysen er noe lavere enn det totale antall besvarelser (448). I Risør er analysen gjort ut fra et totalantall på 444 respondenter. 4 besvarelser er altså tatt ut av analysen (N = 444). Representativitet I Risør er svarprosenten på ungdomsskolenivå på 90 % av skolenes totale elevantall. Dette betraktes som en høy svarprosent sammenlignet med lignende undersøkelser. Det er, ut fra kompetansesenterets kunnskap, ingenting som tyder på at det er enkelte grupper av elever som skal være underrepresentert i undersøkelsen. Besvarelsene fra ungdomsskolen 6

7 vurderes å gi et representativt bilde av hvordan elever på ungdomsskolen i opplever seg selv og det å vokse opp i Risør. På videregående nivå er svarprosenten på 68 % av det totale elevantallet. Det er et forholdsvis stort antall elever som har besvart undersøkelsen (N = 190) og undersøkelsen anses å være representativ statistisk sett. Besvarelsene må likevel ses i sammenheng med at omtrent 1/3 av ungdommene på videregående skole ikke er representert i svarfordelingen. Kommunen bør dermed vurdere om det er særskilte grupper av elever som er underrepresentert i undersøkelsen, og tolke resultatene ut fra denne kunnskapen. De nasjonale tallene i denne rapporten er basert på resultatene fra 101 kommuner som har gjennomført Ungdata i årene Disse kommunene er fordelt på følgende trinn; 8. trinn: 97 kommuner, 9. trinn: 93 kommuner og 10. trinn: 101 kommuner. VG1: 34 kommuner, VG2: 29 kommuner, VG3: 18 kommuner. RESULTATER Besvarelsene i Ungdata-undersøkelsen i Risør tyder på at det store flertallet av ungdommen mener de har et godt oppvekstmiljø. De opplever å ha et godt forhold til foreldrene, de har venner de kan betro seg til, og de trives på skolen. Samtidig er det også ungdommer i Risør som rapporterer om bruk av alkohol og illegale rusmidler, om foreldre de ikke stoler på og lav familieøkonomi. Et større antall ungdom rapporterer om depressivt stemningsleie og ensomhet. Ut fra erfaring og forskning er dette risikofaktorer i forhold til problematisk rusbruk i senere alder. En god ungdomspolitikk evner å ha fokus og tiltak rettet mot alle grupper, både de som mestrer ungdomstiden sin godt og de som sliter, og ikke minst ha fokus på forebyggende tiltak overfor enda yngre aldersgrupper. Slik ivaretas både forebyggings- og tidlig intervensjonsperspektivet. 7

8 I denne oppsummeringen er presentasjonen av resultatene delt inn i 6 temaområder basert på NOVAs standardrapporter 2 : FORELDRE OG VENNER relasjoner mellom foreldre og barn familieøkonomi vennenettverk SKOLE OG FRAMTID skoletrivsel og lekser skulking syn på framtida FRITID organisert fritid uteorientert fritid og shopping mediebruk HELSE OG TRIVSEL psykisk helse fysisk aktivitet trivsel og mobbing TOBAKK OG RUS bruk av tobakk og alkohol illegale rusmidler alkoholbruk blant venner/foreldre og tilgjengelighet RISIKOATFERD OG VOLD lovbrudd kontakt med politiet slåssing, vold og trusler om vold RISIKO OG BESKYTTELSESFAKTORER I veilederen «Fra bekymring til handling» (Veileder, IS-1742: 21) 3 defineres beskyttende faktorer (eller ressurser) som «en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for fremtidig negativ psykososial utvikling». Det fremheves at beskyttelses- og risikofaktorer finnes på samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå. Videre er det slik at en og samme faktor kan være både beskyttende, hvis den faller positivt ut, eller utgjøre en risiko hvis den faller negativt ut. Eksempel på dette kan være eksempel økonomi, bomiljø og relasjonen til foreldrene. 2 Tabell hentet fra «Veileder til kommunene», NOVA

9 BESKYTTELSESFAKTORER Individuelle Medfødt robusthet og kapasitet Sosial kompetanse Opplevelse av mening og sammenheng Kreativitet Hobbyer Fremtidsoptimisme Godt selvbilde RISIKOFAKTORER Positive holdninger til rusmidler Tidlig debut kapasitet Utagerende, sensasjonssøkende Manglende kunnskaper om rus og risiko Rusvillighet Individuell sårbarhet Utsatt for seksuelle og fysiske overgrep Framtids pessimisme Lavt selvbilde og psykisk plager Å være vitne til eller utsatt for vold (begge deler rammer hardt) Familie Venner God kommunikasjon og samspill Autorativ oppdragelse (kontroll og varme), struktur og regler Høyere sosioøkonomisk status God og stabil omsorgssituasjon Tydelige normer, tilknytning, prososiale venner Manglende tilsyn Manglende interesse for den unge Tilknytningsproblem Dårlig samspill i familien og mye konflikter mellom voksne og voksne og barn Tillatende oppdragerstil Seksuelle og fysiske overgrep, stor fattigdom Foreldre med lav omsorgskompetanse, rusmisbruk og psykiske lidelser Rusbruk og kriminalitet hos venner Venners antisosiale normer Lav sosial status hos venner Skole Nærmiljø Utvikle kompetanse og positive aktiviteter God tilhørighet Minst en betydningsfull voksen, prososiale venner, felles verdier, samfunnsstrukturer som støtter mestringsstrategier Dårlig skolemiljø/klima, mobbing, lese- og skrivevansker, dårlig likt, manglende eller «dårlige» venner, skulk, manglende interesse for skolen Få ressurser til forebyggende arbeid, kriminalitet, normer som aksepterer konsum, tilgang på rusmidler, dårlig bomiljø, fattigdom 9

10 FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi De aller fleste, 73 % av ungdomsskole elevene og 62 % av elevene på videregående skole, opplever at familien har god råd eller stort sett god råd hele tiden. En større andel av elevene på videregående skole opplever at foreldrene har «stort sett dårlig råd» eller «dårlig råd hele tiden» enn på ungdomsskolen (11 % vgs mot 4 % us). I forhold til de nasjonale tallene om opplevd familieøkonomi rapporterer elevene i Risør i mindre grad om opplevd god eller stort sett god familieøkonomi enn i de nasjonale tallene. På ungdomsskolenivå er tallet 5 % lavere enn de nasjonale tallene (78 %). På videregående nivå ligger de 9 % under de nasjonale tallene (72 %). Det er ingen signifikante 4 kjønnsforskjeller på den rapporterte opplevelsen av familieøkonomien. Forskning basert på funn fra Ungdata 5 viser at ungdom som rapporterer om dårlig familieøkonomi også i større grad rapporterer om mistrivsel på skolen og håpløshet. Foreldreinvolvering Forholdet ungdommen har til sine foreldre er en viktig indikator på deres oppvekstsvilkår. Ungdommene ble spurt om deres forhold til foreldrene, og i hvilken grad foreldrene er positivt involvert i dem. En god relasjon til foreldrene er en viktig beskyttelsesfaktor. Ungdommene i Risør oppgir å være mer fornøyd med foreldrene sine enn ungdom i resten av landet. På ungdomsskolenivå oppgir 86 % av elevene i Risør at de er svært eller litt fornøyd med foreldrene sine. I Norge for øvrig er andelen 80 %. På videregående nivå oppgir 85 % av elevene at de er svært fornøyd eller litt fornøyd med foreldrene sine. Landsgjennomsnittet er 80 %. Ungdom i Risør rapporterer også at de fleste foreldre har god oversikt over hva ungdommene gjør og hvem de er sammen med, og at det er stor grad av tillit mellom dem selv og foreldrene. 94 % av ungdommene rapporterer at de stoler på sine foreldre, og 95 % rapporterer at foreldrene stoler på dem. Foreldrene vet stort sett hvor ungdommen er på fritiden (94 %), de kjenner vennene til barna sine (91 %), og 77 % av foreldrene kjenner også 4 Statistisk signifikans er et begrep som brukes for å beskrive sannsynligheten for at noe ikke er et resultat av tilfeldigheter. Et resultat av en statistisk analyse betegnes som statistisk signifikant dersom det er lite sannsynlig at resultatet har oppstått tilfeldig. Begrepet signifikans i statistisk sammenheng betegner ikke nødvendigvis at noe er viktig, slik det ofte kan i andre sammenhenger. Det betegner kun at noe sannsynligvis ikke er tilfeldig. Uttrykket signifikansnivå benyttes ofte for å beskrive hvor statistisk signifikant et resultat må være for å være akseptabelt ( I denne rapporten liggersignifikansnivået (p-verdien) på 0,05. Det vi si at resultatene med 95 % sannsynlighet ikke skyldes tilfeldige feil

11 foreldrene til barnas venner. 13 % av elevene svarer at de forsøker å holde mesteparten av fritida si skjult for foreldrene. Blant ungdommene, uavhengig av kjønn, avtaler alltid 35 % av ungdomsskoleelevene når de må være hjemme. For elever på videregående skole gjør 26 % det samme. Andelen som kan komme hjem når de vil øker fra ungdomsskole til videregående skole. Det er flere jenter enn gutter som alltid har regler for når de må være hjemme.. Venner og vennerelasjoner Å ha et godt sosialt nettverk med jevnaldrende er viktig for støtte, fellesskapsfølelse og anerkjennelse, noe som igjen er viktige elementer i identitetsutvikling og utvikling av sosial kompetanse. 86 % av ungdomsskoleelevene og 85 % av elevene på videregående skole i Risør oppgir at de helt sikkert har eller tror de har minst en venn de kan stole fullstendig på. De nasjonale tallene ligger på 91 % for begge skolenivåene, slik at Risør ligger noe under landsgjennomsnittet. Det er flere jenter enn gutter som oppgir at de helt sikkert har en venn de kan stole fullstendig på, og det er flere som oppgir dette på ungdomsskolen enn på videregående skole. 3 % av elevene på videregående skole oppgir at de ikke har noen de kan kalle en venn for tiden. Det er ingen på ungdomsskolen som oppgir dette. 91 % av elevene på ungdomsskolen er svært fornøyd eller fornøyd med vennene sine. Dette er 5 % flere enn landsgjennomsnittet. På videregående skole oppgir 86 % å være svært fornøyd eller litt fornøyd med vennene sine. Dette 1 % mindre enn landsgjennomsnittet. Dersom de har problemer eller føler seg triste vil ungdommene først velge å gå til en god venn, deretter følger familie. Det er en større andel som oppgir at de ikke ville gått til noen (15 % på ungdomsskolen og 16 % på videregående skole), enn dem som oppgir å ville kontakte lærere, helsestasjonen, barneverntjenesten, politi eller utekontakt. Flere jenter enn gutter (67 % mot 39 %) oppgir at de helt sikkert ville snakket med en god venn. Status i vennemiljøet På spørsmål om hva som gir status i vennemiljøet, finner vi at det flest mener har betydning for status er «å være til å stole på». 92 % av elevene i Risør mener dette øker statusen. Deretter følger «å være flink i idrett» (52 %), «å være flink på skolen» (50 %), «å ha et bra utseende» (50 %) og «å ha moteriktige klær» (40 %). Handlinger som det å røyke hasj og røyke sigaretter er det færrest som svarer at gir status. 3 % elevene i ungdomsskolen og 7 % av elevene i videregående skole synes at det å røyke øker statusen litt eller mye, for hasj gjelder dette henholdsvis for 1 % og 4 %. Synet på status forholder seg likt fordelt på kjønn. Det er flere på ungdomsskolen enn på videregående skole som mener bruk av sigaretter eller hasj minker statusen. 11

12 Status knyttet til bruk av rusmidler som tobakk, alkohol og narkotika er i sterk grad aldersbestemt. Se tabell gjeldende status knyttet til det å drikke seg full: Hva er viktig for å få status i ditt vennemiljø? Å drikke seg full 8. klasse 9. klasse 10. klasse VG 1 VG 2 VG 3 Øker statusen mye Øker statusen litt Har ingen betydning Minker statusen litt Minker statusen mye 1,0 % 0,0 % 2,7 % 6,0 % 1,8 % 2,7 % 1,0 % 2,9 % 5,3 % 13,1 % 14,0 % 13,5 % 5,1 % 25,7 % 21,3 % 44,0 % 54,4 % 62,2 % 5,1 % 7,1 % 18,7 % 14,3 % 8,8 % 10,8 % 87,8 % 64,3 % 52,0 % 22,6 % 2 1,1 % 10,8 % SKOLE OG FRAMTID Skole Skolen er en av de viktigste arenaene i barn og unges oppvekst. De fleste elevene opplever positiv bekreftelse på egne evner. Andre erfarer at de ikke mestrer og blir konfrontert med egen utilstrekkelighet i skolesituasjonen. På spørsmål om skoletrivsel svarer flertallet at de trives godt eller svært godt på skolen, og elever i Risør ligger på snittet som landet for øvrig når det gjelder trivsel på skolen. Totalt trives 96 % av ungdomsskole elevene og 95 % av elevene på videregående «nokså godt» eller «svært godt» på skolen. Rundt 5 % av skolelevene i Risør trives svært dårlig eller nokså dårlig på skolen. Det er omtrent like mange som mistrives på ungdomsskolen som på videregående skole. Dette gjelder for omtrent 20 elever totalt. Det er ingen signifikante kjønnsforskjeller med hensyn til trivsel. Gjennomgående er de aller fleste elevene fornøyd med sine skoleprestasjoner. På ungdomsskolen er 66 % «passe fornøyd» med de karakterene de fikk. På videregående nivå er 65 % «passe fornøyd» med karakterene. 20 (us) 18 (vgs) % er «svært fornøyd» med karakterene sine. Omtrent 15 % er ikke fornøyd med karakterene sine. Det er signifikant flere gutter enn jenter som oppgir at de er fornøyd med karakterene sine. Tidsbruk på skolearbeid Andel ungdomsskoleelever i Risør som bruker ½ - 1 time eller mer på lekser pr dag er høyere enn landsgjennomsnittet (87 % mot 75 %). Tid på leksebruken for elevene på videregående ligger på landsgjennomsnittet (59 %). Det mest vanlige på begge nivåer er å bruke 30 min 60 minutter på lekser om dagen. 12

13 Ungdomsskoleelevene i Risør bruker jevnt over mer tid på lekser enn ungdom på videregående skole. Se tabell: Skolekonflikt, skulk og mobbing Skolekonflikter er belyst i undersøkelsen. Et mindretall av elevene har vært involvert i skolekonflikter i løpet av det siste året. Dette gjelder både for ungdomsskolen og for videregående skole. Det mest vanlige er å bli sendt ut av klasserommet eller å ha voldsom krangel med lærer % av elevene i Risør oppgir at dette har skjedd siste 12 måneder. Det er flere elever på videregående enn på ungdomstrinnet som oppgir å ha hatt krangel med lærer 2 5 ganger i løpet av siste år. Det er signifikant flere gutter som har opplevd å bli sendt ut av klasserommet, men ellers er det ingen kjønnsforskjeller, uavhengig av skolenivå. Skulking Totalt 22 % av elevene i Risør oppgir å ha skulket en eller flere ganger siste 12 måneder. Det er flere elever på videregående skole enn på ungdomsskolen som skulker. Se tabell; 13

14 11 % av elevene på ungdomsskolen opplyser at de har skulket minst en gang i løpet av de siste 12 månedene. På landsnivå gjelder dette for 23 %. På videregående skole oppgir 37 % at de har skulket minst en gang siste 12 måneder. Andelen i landet for øvrig er på 41 %. Det er ingen signifikante kjønnsforskjeller. Mobbing 5 % av elevene på ungdomsskolen og 3 % av elevene på videregående skole oppgir at de blir utsatt mobbing, plaging og utfrysing «minst hver 14. dag». De nasjonale tallene ligger på hhv. 7 og 4 %. 4 % av elevene på ungdomsskolen oppgir å bli mobbet minst ukentlig. Det er flere jenter enn gutter som oppgir å bli mobbet en gang i måneden. Ellers er det ingen signifikante kjønnsforskjeller. På spørsmål om ungdommen selv deltar i mobbing av andre, oppgir 96 % av ungdomsskole elevene at de «aldri» eller «nesten aldri» gjør det, mens 98 % av elevene på videregående skole svarer det samme. 14

15 Forventninger til framtiden 74 % av elevene på ungdomsskolen tror de vil få et godt og lykkelig liv. 63 % av elevene på videregående skole tror det samme. Det er ingen signifikante kjønnsforskjeller. Det er en høyere andel av elevene på ungdomsskolen i Risør som tror de vil ta utdanning på universitets/høgskolenivå enn i resten av landet (66 % i Risør, 61 % i Norge). På videregående nivå er det noen færre som tror de vil ta høyere utdanning enn i resten av landet (62 % i Risør, 64 % i Norge). Det er ingen signifikant forskjell på kjønn. Det er flere på ungdomsskolen som tror de kommer til å bli arbeidsledige i løpet av livet (17 %) enn på videregående skole (11 %). På landsnivå er tallene hhv 15 % for ungdomsskole og 13 % for videregående skole. Det er signifikant flere gutter enn jenter som tror de kommer til å bli arbeidsledige en gang i løpet av fremtida. FRITID Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er vanligere blant ungdomsskoleelever enn blant elever på videregående skole. 62 % av elevene på ungdomsskolen oppgir at de er medlem av organisasjon, mens 38 % av elevene på videregående oppgir dette. 57 % av ungdommene på ungdomstrinnene krysser av for at de har vært med på totalt fem eller flere aktiviteter i følgende fritidsorganisasjoner siste måned; idrettslag, motorklubb, fritidshus/ungdomshus, religiøs forening, korps, kor orkester, kulturskole/musikkskole og annen organisasjon, lag eller forening. Andelen på nasjonalt nivå er 65 %. På videregående skole er andelen 35 % i Risør, mot 48 % på nasjonalt nivå. 46 % av elevene på ungdomsskolen og 65 % av elevene på videregående skole oppgir at de ikke har deltatt i organisert aktivitet siste måned. Den uorganiserte fritiden kan være alt fra kinobesøk, lønna arbeid, shopping, kafébesøk sammen med venner til besøk hjemme hos venner. En stor del av ungdommenes fritid foregår på hjemmebane, enten hos seg selv eller hjemme hos venner. Bruk av internett er den absolutt mest hyppige aktiviteten. Alle elevene oppgir å ha brukt internett en gang eller mer i løpet av siste uke. Deretter følger aktivitetene «vært hjemme hele kvelden», «hjulpet til hjemme» og «vært sammen med venner hjemme hos dem». Utenfor hjemmet er de mest vanlige uorganiserte aktivitetene å være sammen med venner, rusle rundt for å se eller handle i butikker, kjøre eller sitte på med bil, moped eller motorsykkel for moro skyld og å gå på kafè eller burgersted. 29 % av elevene oppgir at de har hatt lønnet ekstrajobb. Medietidsbruken er gjennomgående relatert til elektroniske medier/skjermaktivitet. De tre mediene som flest bruker 30 minutter eller mer på hver dag er; bruk av datamaskin utenom skolen, høre på musikk og se på TV. Det spørres dessverre ikke om bruk av smarttelefoner. 15

16 26 % av ungdommene på ungdomsskolen bruker datamaskin utenom skoletid mer enn tre timer på en gjennomsnittsdag. For videregående skole er andelen 44 %. Høykonsumentene av dataspill på ungdomsskolen finner vi blant guttene. 47 % av guttene bruker mer enn to timer på dataspill daglig. Kun 7 % av jentene oppgir det samme. Tid brukt på tv/dataspill en gjennomsnittsdag fordelt på kjønn: Tenk på en gjennomsnittsdag. Hvor lang tid bruker du på følgende: Spille dataspill/tv-spill Ikke noe tid Under 30 minutter 30 minutter - 1 time 1-2 timer 2-3 timer Mer enn 3 timer Gutt Jente 10 % 71 % 9 % 8 % 15 % 9 % 20 % 6 % 17 % 3 % 30 % 4 % Andel ungdomsskoleelever i Risør som bruker å spille mer enn to timer på data / tv spill daglig er høyere enn i landet for øvrig (27 % i Risør, 24 % i Norge). Dette gjelder også for videregående skole (26 % i Risør, 19 % i Norge). Ungdom i Risør oppgir i mindre grad å lese bøker (ikke skolebøker) enn landsgjennomsnittet: Risør Lest minst en bok siste måned Norge Lest minst en bok siste måned Ungdomsskole 52 % 61 % Videregående skole 38 % 47 % Det er signifikant flere gutter som ikke leser enn jenter. 65 % gutter og 50 % jenter oppgir at de ikke har lest bok siste uke. Det er ingen forskjell på skolenivå. HELSE OG TRIVSEL Et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse. Muligheter for deltakelse i kultur, idretts- og friluftsliv er viktige faktorer som utgjør sosiale arenaer og påvirker helsen. Barn og unge benytter seg av disse tilbudene i ulik grad i forskjellige faser i livet. Fysisk aktivitet og trening i en eller annen form minst en gang i uka eller mer, er vanlig for 77 % (79 % i Norge) av ungdomsskoleelevene i Risør og blant 69 % (73 % i Norge) av elevene på videregående skole. 16

17 Ungdom i Risør er omtrent like fornøyd med helsa si som landsgjennomsnittet for øvrig (ungdomsskoleelever 71 %). Elever på videregående skole er noe mindre fornøyd med helsa si enn i landet for øvrig (62 % i Risør, 66 % i Norge). 67 % av ungdomsskoleelevene rapporterer at de trener eller trimmer på egen hånd månedlig eller oftere, 53 % deltar i idrett og trening på skolen utenom skoletiden, 40 % trener eller konkurrerer i et idrettslag og 20 % trener på treningsstudio eller helsestudio. For elevene på videregående er andelen hhv. 59 %, 29 %, 20 % og 49 %. Deltakelse i organisert idrett er fallende med alder. Det er jevnt over flere gutter enn jenter som er med i organiserte fritidsaktiviteter. 7 % av elevene svarer at de sjelden eller aldri er så fysisk aktive at de blir andpustne eller sliten. Det er flere på ungdomsskolen som trener minst 3 ganger uka, og flere på videregående som sjelden eller aldri trener enn på ungdomsskolen. Det er ingen signifikante kjønnsforskjeller. Matvanene til ungdommen i Risør viser seg i all hovedsak å være godt ivaretatt med tre-fire måltider om dagen, stort sett gjennom hele uka. De aller fleste opplever måltidene hjemme som hyggelige, men 9 % av elevene på både ungdomsskolen og på videregående skole opplever sjeldent eller aldri måltidene i familien som hyggelige. 5 % av elevene på ungdomsskolen og 8 % av elevene på videregående skole oppgir at de spiser middag alene hver dag. Subjektiv livskvalitet Ungdommen i Risør er stort sett fornøyde med lokalmiljøet; 72 % av ungdomsskoleelevene og 62 % av elevene på videregående skole. Landsgjennomsnittet er på hhv. 69 % og 72 %. Elevene på ungdomsskolen og elevene på videregående skole i Risør er mer fornøyd med foreldrene sine enn i landet for øvrig; På begge skolenivå svarer omtrent 85 % av elevene at de er «litt fornøyd» eller «svært fornøyd» med foreldrene sine. Landsgjennomsnittet på ungdomsskole og videregående skole er 80 %. Ungdommen i Risør har følgende opplevelse av subjektiv livskvalitet; Andel som er litt eller svært fornøyd med ulike deler av livet sitt Ungdomsskole Videregående skole Gutter Jenter Gutter Jenter Utseende 64 % 48 % 64 % 37 % Skolen 81 % 73 % 74 % 66 % Lokalmiljøet 76 % 67 % 69 % 55 % Helsa di 74 % 68 % 68 % 56 % Det norske 78 % 77 % 55 % 61 % 17

18 samfunnet Foreldrene 89 % 83 % 84 % 86 % dine Vennene dine 90 % 90 % 84% 87 % Selv om ungdommen trives i Risør, finner vi også at en del av ungdommen sliter med depressivt stemningsleie. Dette er andelen som svarer at de den siste uka har vært litt eller mye plaget av alle de påfølgende tingene: Følt at alt er et slit, hatt søvnproblemer, følt deg ulykkelig, trist eller deprimert, følt håpløshet med tanke på framtida, følt deg stiv eller anspent og bekymret deg for mye om ting. Dette gjelder for 10 % av elevene på ungdomsskolen og 23 % av elevene på videregående skole. Nasjonalt er tallene hhv 11 % og 16 %. Ungdommene på videregående skole i Risør oppgir også i større grad å være plaget av ensomhet enn i landet for øvrig (26 % i Risør, 22 % i Norge). Andelen som oppgir dette på ungdomsskolenivå er på landsgjennomsnittet, 17 %. Andelen ungdommer som føler alt er et slit, bekymrer seg, har søvnproblemer, er ulykkelige og triste og stive eller anspente er jevnt over litt høyere blant elever på videregående skole enn blant elevene på ungdomsskolen. I figuren under ser vi andel elever som er plaget av ulike indikatorene for dårlig psykisk helse. 18

19 Det er signifikant flere jenter enn gutter som oppgir å ha vært plaget av depressivt stemningsleie siste uke. Se figur under: RUSMIDLER Tobakk Det har i det siste tiåret vært en intensivert kamp mot røyking i Norge, og også i mange andre land i verden. I 1996 ble aldersgrensen for kjøp av tobakk hevet fra 16 til 18 år i Norge, og i 2004 ble det innført totalforbud mot røyking på alle steder hvor allmennheten har adgang. Andelen som røyker, både blant ungdom og voksne, har gått betydelig ned siden år Samtidig som andelen som røyker har gått ned, har andelen av ungdom som snuser økt. Bruken av tobakk har likevel samlet sett gått tilbake. Det har på samme tid skjedd store endringer i befolkningen i synet på røyking, også blant ungdommene. Mens det å begynne å røyke tidligere var en viktig markør for voksenlivet, og var forbundet med en viss status, gir røyking i dag liten status i de fleste ungdomsmiljøer. Videre viser den internasjonale WHO-undersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever», at tobakksrøyking er langt mindre utbredt blant norske ungdom enn blant ungdom i de fleste av 19

20 de 40 landene som deltar i undersøkelsen 6. Mindre enn 10 prosent av dagens 15 - åringer røyker fast. Samtidig er det stadig flere som snuser. 90 % av elevene på ungdomsskolen i Risør har aldri prøvd å røyke. Tilsvarende gjelder for 60 % av elevene på videregående skole. I en ruskartlegging foretatt i Risør i 2007 av Trøndelag Forskning og Utvikling AS, oppga 66 % av elevene på trinn at de aldri hadde røkt. Andelen som aldri har røkt har dermed økt betraktelig siden På ungdomsskolen røyker 1 % minst ukentlig eller daglig. I 2007 ble dette oppgitt til å være 4 %. Dette er mindre enn landsgjennomsnittet på 4 %. På videregående skole oppgir 14 % av elevene at de røyker minst ukentlig eller daglig. Dette er 4 % mer enn landsgjennomsnittet. Det er flere ungdommer som snuser enn som røyker. Bruker du snus? 8. klasse 9. klasse 10. klasse VG 1 VG 2 VG 3 Har aldri brukt snus Har brukt før, men har sluttet helt nå Snuser sjeldnere enn én gang i uka Snuser ukentlig, men ikke hver dag Snuser daglig 99,0% 74,6% 82,9% 57,8% 64,3% 48,7% 0,0% 18,3% 11,8% 10,8% 7,1% 10,3% 0,0% 5,6% 1,3% 3,6% 3,6% 10,3% 1,0% 0,0% 1,3% 4,8% 0,0% 0,0% 0,0% 1,4% 2,6% 22,9% 25,0% 30,8% Nasjonalt kommer Risør under gjennomsnittet for snusing blant ungdom på ungdomsskolenivå, men over gjennomsnittet for bruk blant ungdom på videregående nivå: Andel som svarer at de bruker snus «minst ukentlig» på spørsmålet: Snuser du? Risør Norge Ungdomsskole 2 % 6 % Videregående skole 27 % 19 % Andelen som oppgir å snuse daglig er redusert fra 2007, da 7 % av elevene på trinn oppga å gjøre dette. 6 NOVA-rapport 10/13 20

21 Alkohol Til tross for at alkoholbruken i voksenbefolkningen øker, har ungdommens alkoholforbruk flatet ut, og fra årtusenskiftet vist en tydelig nedgang. Men det er likevel mange unge under 18 år som drikker alkohol. Alkohol er det mest brukte rusmiddelet blant ungdom i Risør. På undersøkelsestidspunktet oppgir 69 % av ungdomsskoleelevene at de aldri har drukket noen form for alkohol. På videregående skole svarer 27 % at de aldri har drukket alkohol. 3 % av elevene på ungdomsskolen oppgir at de drikker alkohol 1 3 ganger pr måned. 35 % av elevene på videregående skole oppgir det samme. 1 % av ungdomsskoleelevene og 6 % av elevene på videregående skole oppgir at de drikker alkohol ukentlig. 5 % av elevene på ungdomsskolen oppgir at de har drukket seg beruset en gang eller flere ganger siste år. 50 % av elevene på videregående skole oppgir det samme. På ungdomsskolen er det 93 % som svarer at de aldri har drukket så mye, på videregående er det 41 % som svarer det samme. 21

22 Hvis du tenker spesielt på de siste 6 månedene, hvor mange ganger har du drukket så mye alkohol at du tydelig har kjent deg beruset? Aldri En gang 2 4 ganger 5 10 ganger Mer enn 10 ganger Ungdomsskolen Videregående skole 93 % 41 % 3 % 13 % 2 % 19 % 2 % 15 % 0 % 13 % Ungdomsskoleelevene i Risør har i mindre grad drukket seg beruset mer enn en gang enn landsgjennomsnittet: Drukket seg beruset mer enn en gang siste år Ungdomsskole Videregående skole Norge 16 % 55 % Risør 5 % 51 % Foreldre og holdninger til alkoholbruk Ungdommen gir stort sett uttrykk for at de ønsker tydelige holdninger fra foreldrene når det gjelder rusmiddelbruk. 89 % av elevene på ungdomsskolen og 91 % av elevene på videregående skole mener at foreldrene er viktige forbilder for ungdommene, også når det gjelder alkoholbruk. 91 % av elevene på ungdomsskolen mener at foreldrene kan drikke litt, men at de ikke bør drikke seg beruset i barnas nærvær. 84 % av elevene på videregående skole mener det samme. Hhv. 90 % og 84 % mener at fulle foreldre er flaut for barna. Ungdommen svarer også at foreldrene har en viktig forebyggende rolle, samtidig som fleste hevder at foreldrene ofte er naive og uvitende om barnas rusmiddelvaner. Hvis vi ser på skolenivå oppgir 1 %, av ungdommene på ungdomsskolen at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine. På videregående skole oppgir 38 % av elevene at de får lov til å drikke alkohol. Henholdsvis 11 % og 19 % vet ikke om de får lov av sine foresatte til å drikke alkohol eller ikke. Deler vi opp i klassetrinn ser det slik ut: Får du lov til å drikke alkohol av foreldrene dine? 8. klasse 9. klasse 10. klasse Ja Nei Vet ikke Videregående trinn 1 Videregående trinn 2 Videregående trinn 3 1,0 % 0,0 % 1,3 % 25,3 % 33,9 % 75,0 % 96,2 % 87,5 % 77,3 % 55,4 % 39,0 % 17,5 % 2,9 % 12,5 % 21,3 % 19,3 % 27,1 % 7,5 % 22

23 Blant de som får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine er det signifikant flere som har drukket alkohol. Det er signifikant flere elever som svarer at de ikke får lov til å drikke av foreldrene som aldri har smakt alkohol, enn både dem som får lov og dem som ikke vet om de får lov. Se figur: Samme tendens viser seg om vi skiller på skolenivå: 23

24 De som får lov til å drikke av foreldrene sine, drikker altså mer enn de som ikke får lov, og når de drikker, drikker de seg også oftere beruset. Dette gjelder også uavhengig av skolenivå. 24

25 . Debutalder Tabellen viser at det er ved overgangen fra ungdomsskolen og til videregående skole er et tidspunkt hvor mange debuterer. Hvis du tenker spesielt på de siste seks månedene, hvor mange ganger har du drukket så mye alkohol at du tydelig har kjent deg beruset? 8. klasse 9. klasse 10. klasse VG1 VG2 VG3 Aldri 97 % 92 % 90 % 47 % 42 % 23 % En gang 3 % 1 % 5 % 19 % 7 % 8 % 2-4 ganger 0 % 4 % 3 % 18 % 19 % 20 % 5-10 ganger 0 % 3 % 3 % 10 % 16 % 25 % Mer enn 10 ganger 0 % 0 % 1 % 7 % 16 % 25 % Den mest vanlige måten å skaffe seg alkohol på for ungdom som er under 18 år, er å få av venner, eller å få venner til å kjøpe for seg. 1 % av elevene på ungdomsskolen og 9 % av elevene på videregående skole oppgir at det å få alkohol av foreldre er en vanlig måte å få tak i alkohol på. 4 % av elevene på ungdomsskolen oppgir at de skaffer seg alkohol ved å ta 25

26 hjemme. 9 % av elevene på videregående skole oppgir det samme. 25 % av elevene på videregående skole oppgir at de kjøper selv i butikk. Narkotika De fleste unge som bruker eller prøver ut cannabis, amfetamin, ecstasy eller andre narkotiske stoffer, utvikler ikke et varig misbruk. Selv om det ikke er noen direkte vei fra bruk av ett narkotisk stoff til et annet, viser ulike undersøkelser at sperren for de som har brukt hasj eller cannabis mot også å prøve andre stoffer, er mindre. Når unge eksperimenterer med lettere narkotiske stoffer, er det derfor grunn til å frykte at det også er flere som rekrutteres til et tyngre misbruk 7. 2 % av ungdomsskoleelevene i Risør oppgir at de har brukt hasj/narkotika siste 12 måneder. Dette er under landsgjennomsnittet som er på 4 %. I 2007 oppga 8,3 % av 10. klassingene at de har prøvd hasj/marihuana. I 2013 oppgir 1,3 % av elevene på 10. trinn at de par prøvd hasj/marihuana en eller flere ganger. Det er ingen som oppgir å ha prøvd mer enn en gang. Totalt sett er det under 30 elever til sammen på ungdomsskole og videregående skole som oppgir å ha prøvd hasj / marihuana en gang eller flere. Flesteparten går på videregående skole. På videregående skole i Risør oppgir 13 % at de har brukt hasj / narkotika siste 12 måneder. Landsgjennomsnittet er 10 %. Tilgjengelighet hasj / marihuana i Risør. Det er flere på videregående skole i Risør som oppgir de kan klare å få tak i marihuana/hasj i løpet av 2 3 dager, enn i landet for øvrig (Risør 43 %, Norge 41 %). Det er færre på ungdomsskolen som oppgir det samme (19 % i Risør, 21 % i Norge). RISIKOATFERD OG VOLD Normbrudd, kriminalitet Det store flertallet av elevene i Risør er ikke involvert i antisosiale, normbrytende eller kriminelle handlinger. Den handlingen som flest har vært involvert i er å kopiere eller laste ned filer ulovlig fra nettet. Cirka 34 % av ungdommen på ungdomsskolen og 46 % av elevene på videregående skole svarer at de har gjort dette. Omtrent 1 av 10 har lurt seg fra å betale på arrangementer eller stjålet penger fra familie. Et lite mindretall har stjålet fra butikk, fra nær venn / bekjent eller begått innbrudd for å stjele. Det er ingen signifikante forskjeller på skolenivå, og resultatene for Risør er tilnærmet like resultatene for landet for øvrig. Vold / trusler om vold Få ungdommer har opplevd trusler om vold eller blitt utsatt for vold. I Risør oppgir 10 % av ungdomsskoleelevene at de har vært i slåsskamp med slag, spark eller våpen minst en gang siste 12 måneder (Norge 10 %). 8 % av elevene på videregående skole oppgir det samme (I

27 Norge 9 %). Det er også færre som oppgir å ha blitt utsatt for trusler om vold eller å ha blitt skadet på grunn av vold enn i landet for øvrig. Norge Andel som minst en gang siste 12 måneder har «vært utsatt for trusler om vold» Risør Andel som minst en gang siste 12 måneder har «vært utsatt for trusler om vold» Ungdomsskole 13 % 10 % Videregående skole 14 % 10 % 27

28 OPPSUMMERING De fleste ungdommer i Risør har en trygg og sunn oppvekst: 94 % av ungdommene synes utsagnet «Jeg stoler på mine foreldre» passer godt eller svært godt 95 % mener at foreldrene stoler på dem 94 % av ungdommen mener at foreldrene pleier å vite hvor de er og hvem de er sammen med på fritiden. 91 % mener at foreldrene kjenner de fleste av vennene de er sammen med. 85 % svarer at de helt sikkert har / tror de har minst én venn de kan stole fullstendig på 95 % trives nokså godt / svært godt på skolen 94 % har aldri prøvd hasj, marihuana eller andre narkotiske stoffer 87 % er fysisk aktiv og blir svett eller andpusten en gang i uken eller mer. Samtidig er det også noen som har problemer og er ekstra utsatt for ulike risikofaktorer knyttet til oppveksten: 15 % svarer at de helt sikkert ikke ville gått til noen dersom de hadde et personlig problem eller følte seg utafor og triste 10 % opplever sjelden eller aldri måltidene hjemme som hyggelige 32 % har følt at alt er et slit minst én gang den siste uka, dette gjelder 46 % av jentene og 19 % av guttene 21 % av ungdommene oppgir å ha vært plaget av ensomhet den siste uka 17 % av elevene har av og til fått alkohol av foreldrene ved spesielle anledninger 9 % har fått alkohol til å ha med på fest av foreldrene sine 10 % har fått alkohol til å drikke hjemme uten at det er noen spesiell anledning 8 % sier de blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge i skolen eller i fritiden minst en gang i måneden 28

29 Postboks 1 Sentrum, 3701 Skien Telefon E-post: info@borgestadklinikken.no Kompetansevirksomheten utføres på oppdrag fra 29