Ung i Modum

Transkript

1 Ung i Modum

2 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Vi henvender oss til kommunene i fylkene Buskerud, Telemark, Vestfold, Aust- og Vest Agder, samt spesialisthelsetjenesten i helseregion sør-øst. Vi har et nasjonalt ansvar på vårt spissområde, som er gravide rusmiddelmisbrukere og rusproblematikk i familier med små barn. Som et regionalt kompetansesenter skal vi: Sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse Bidra til statlige satsinger på rusmiddelfeltet i den enkelte region Ivareta nasjonale spisskompetanseområder Kompetansesentrenes primære rolle er å styrke praksisfeltet ved å formidle og implementere forsknings- og/eller kunnskapsbasert forskning og metoder. Virksomheten skal bidra til å styrke organisering, kompetanse og kvalitetsutvikling på rusfeltet. Sentrene har oppgaver innen forebygging, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Sentrene har også en sentral rolle i implementeringen av nasjonal rusmiddelpolitikk. KoRus - Sør er tilknyttet Borgestadklinikken Blå Kors Sør. Vi samarbeider nært med klinikken, som har en egen skjermet enhet for gravide på tvang og en familieenhet som behandler gravide og familier med rusproblematikk. Familie- og generasjonsperspektivet er sentralt for Borgestadklinikken. Det innebærer at vi ikke bare fokuserer på den som har et rusmiddelproblem, men også på hvilke konsekvenser rusproblemer har i et familiært, sosialt og samfunnsmessig perspektiv. For mer informasjon om oss, se 2

3 INNHOLD FORORD... 4 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN... 5 UNDERSØKELSENS OMFANG OG FORM... 5 Gjennomføring... 6 Deltakelse... 6 Problemer med dataene... 7 Ungdomsskolen... 7 Videregående skole... 8 Kjønn... 9 Trinn RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER PRESENTASJON AV RESULTATENE FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi Foreldreinvolvering Venner og vennerelasjoner Status i vennemiljøet SKOLE OG FRAMTID Skole Forventninger til framtiden FRITID HELSE OG TRIVSEL Generell trivsel og tilfredshet Fysisk aktivitet og trening Matvaner Subjektiv livskvalitet TOBAKK OG RUS Tobakk Alkohol Foreldre og holdninger til alkoholbruk Narkotika RISIKOATFERD OG VOLD Normbrudd, kriminalitet Vold / trusler om vold OPPSUMMERING REFERANSER

4 FORORD Ungdata er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser, som tilbys alle kommuner i Norge. Undersøkelsene er tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ungdomsundersøkelser kan gi en bedre oversikt over oppvekstsituasjonen lokalt, og vil være nyttig i den løpende kommunale planleggings- og beslutningsprosessen. Ungdata er et samarbeid mellom NOVA, de regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus), KS, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet. Et nasjonalt sekretariat for Ungdata finnes ved NOVA. Fra og med høsten 2012 har NOVA eieransvaret for innsamlet data, og står juridisk ansvarlig for alle undersøkelser som gjennomføres i regi av Ungdata. Spørreskjemaet består av en obligatorisk grunnmodul, som brukes i alle undersøkelser, og et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål som kommunene kan velge fra. Ungdata inneholder en serie av spørsmål beregnet på ungdom i aldersgruppen fra 13 år og oppover. Temaene spenner fra skole, familie og fritidsaktiviteter, til rus og kriminalitet. Denne oppsummeringen tar for seg spørsmål fra grunnmodulen og spørsmål kommunen har valgt seg ut fra tilleggsmodulen. I samarbeid med Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør) gjennomførte Modum kommune i april til juni 2013 en Ungdata-undersøkelse blant skoleungdommer på 8., 9. og 10. trinn og videregående skole trinn 1, 2 og 3. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk, i skoletiden. Vi vil takke ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen, Hanne Mjølid Braathen (helsesøster), skolene med lærere og rektor og selvsagt ungdommen selv, for samarbeidet. Vi beklager også de tekniske problemene Modum har støtt på i forbindelse med gjennomføringen. Vi kommer tilbake til disse i rapporten. Rapporten er utarbeidet av Rosanne Kristiansen Spesialkonsulent 4

5 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN Formålet med undersøkelsen er å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for utforming av lokal ungdomspolitikk. Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i de lokale forholdene blant ungdom i kommunen. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ofte ikke tilstrekkelig for å danne seg et godt lokalt bilde. Funnene fra Ungdata bør derfor benyttes som en ressurs for å iverksette gode og målrettede tiltak, både ovenfor ungdom utenfor og ungdom innenfor risikosonen for å utvikle et problematisk rusbruk. Videre skal kommunene i følge Folkehelselovens 5 ha en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. I Forskrift om oversikt over folkehelsen, som trådde i kraft 1. juni 2012, legges rammene for kommunenes arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden og viktige påvirkningsfaktorer. Rammene er basert på at et målrettet, kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid krever oversikt over levekårene i kommunen. Forskriften presiserer at oversikten skal inneholde opplysninger om bakenforliggende faktorer, som for eksempel oppvekst- og levekårsforhold, og fysisk og sosialt miljø. Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ved kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonen er Ungdata godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom. UNDERSØKELSENS OMFANG OG FORM Ungdataundersøkelsen retter seg primært mot ungdom «i utprøvingsfasen», det vil si ungdom som er i den alderen da blant annet tidlige rusvaner etableres. I forebyggings- og tidlig intervensjonsperspektiv er det viktig å sette inn innsats mot denne aldersgruppen, og ikke minst også ha fokus på forebyggende tiltak overfor enda yngre aldersgrupper. Mange av spørsmålene i denne undersøkelsen retter seg mot risikofaktorer i ungdommenes liv, som bruk av rusmidler, holdninger til rusmidler og status som rusmidler gir i vennemiljøet. Ungdoms psykiske helse er det også viktig å vite noe om for å vite hvor en skal sette inn målrettede tiltak for å gjøre ungdom motstandsdyktige overfor utfordringer som de vil møte seinere i livet. I tillegg er spørsmål knyttet til fritidsaktiviteter vektlagt. Dette er viktige indikatorer for barn og unges oppvekstsvilkår, og også viktige faktorer sett ut fra et folkehelseperspektiv. Spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på blant annet ungdoms levekår. Dette er standardiserte spørsmål som er mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. Som nevnt i forordet, består spørreskjemaet blant annet av en obligatorisk grunnmodul med spørsmål som skal brukes i alle Ungdataundersøkelsene. Denne delen gir dermed grunnlag for sammenligning på tvers av kommunene, og for nasjonalt aggregerte data. Videre består 5

6 spørreskjemaet av et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål, som kommunene kan velge fra. Modum valgte å ha med en del spørsmål fra tilleggsmodulen, og har med utdypende spørsmål om følgende temaområder: tobakksbruk, snusbruk, alkoholbruk, narkotikabruk, selvbilde, søvn og dataspill. Gjennomføring Elevene fikk i forkant av undersøkelsen med seg et informasjonsskriv hjem til foreldrene. I skrivet ble det informert om undersøkelsen, at deltakelse var frivillig og at undersøkelsen var anonym. Det er ikke mulig å identifisere enkeltelever gjennom de data som samles inn. Helsesøster hadde ansvar for koordinering av undersøkelsen, og hver skole hadde en kontaktperson som informerte ansatte ved skolen om undersøkelsen. Hver enkelt klasselærer administrerte undersøkelsen i sin klasse. Elevene fikk utlevert et tilfeldig brukernavn for undersøkelsen. Brukernavnet ble brukt som passord på innlogging til undersøkelsen via nettsiden Det er ikke mulig å finne koblinger mellom brukernavn og navn på deltakerne i undersøkelsen. Det er heller ikke mulig å finne hvilken skole elevene som har besvart hører til, men det er mulig å skille på kjønn og på klassetrinn. Deltakelse 8., 9. og 10. trinn på Nordre Modum ungdomsskole og Søndre Modum ungdomsskole, samt videregående trinn 1, 2 og 3 fra Rosthaug videregående skole i Modum kommune deltok i undersøkelsen. Det kom inn 870 besvarelser totalt, 417 fra ungdomsskolen og 453 fra videregående skole. Svarprosenten fra ungdomsskolen var totalt på 87 %, og 61 % fra videregående skole. Dette betyr en veldig god svarprosent på ungdomsskolen og en litt lav svarprosent i videregående skole. I undersøkelser kan det skje at ungdommer ikke gir oppriktige svar eller tuller med besvarelsen. Det kan være vanskelig å identifisere slike useriøse svar. Enkelte svarmønster gir likevel grunnlag for å utelate respondenten fra datafilen. En slik «rensing» av datamaterialet er foretatt av NOVA. Rensingen medfører at antallet ungdommer (N) som er med i analysen er noe lavere enn det totale antall besvarelser. I Modum er 3 elever tatt ut av utvalget fordi de var useriøse. Alle disse er fra videregående skole. 6

7 Problemer med dataene Mens Ungdata-undersøkelsen pågikk i Modum gjorde NOVA uheldigvis en feil i den tekniske portalen til spørreskjemaet. Det resulterte i at i underkant av 40 % av utvalget i Modum ikke fikk noen av tilleggsspørsmålene, og heller ikke bakgrunnsspørsmålene om kjønn, klassetrinn og bostedskommune. Den eneste bakgrunnsopplysningen vi har om alle elevene, med unntak av svarene på alle spørsmål i grunnmodulen, er om ungdommene går på ungdomsskolen eller videregående skole. Feilen er svært beklagelig, særlig med tanke på at Modum også i 2012 opplevde problemer med Ungdata-undersøkelsen. Det er siden høsten 2012 gjennomført over 150 undersøkelser med den nye tekniske løsningen for Ungdata (Conexus), og dette er den eneste gangen hvor ikke alt har fungert som det skal. NOVA har vurdert representativiteten til dataene, dersom de fordeles på de opplysningene vi har om trinn og kjønn (dvs. der hvor ca. 40 % av utvalget mangler). Noe som gjør at det er problemer med representativiteten, er at de to ungdomsskolene i kommunen gjennomførte undersøkelsen på ulikt tidspunkt, noe som igjen resulterer i at vi har langt flere svar fra den ene ungdomsskolen på bakgrunnsspørsmålene (kjønn og klassetrinn). Det viser seg også at det for klassetrinn er noen skjevheter, hvor 10. trinn og VG2 er underrepresentert i datamaterialet. De elevene som besvarte undersøkelsen i perioden april fikk ikke alle spørsmålene. Svarfordelingene hvor vi kun fordeler på ungdomsskolenivå og videregående skole nivå inneholder svar fra alle ungdommene. Spørsmålene fra tilleggsmodulene har kun har gått til 60 prosent av utvalget. Hvis vi filtrerer svarene på kjønn og klassetrinn inneholder disse da også kun 60 prosent av utvalget, i og med at de resterende 40 prosent ikke har fått bakgrunnsspørsmålene. Ungdomsskolen Når det gjelder ungdomsskolene, er det i hovedsak Nordre Modum ungdomsskole som ikke har fått tilleggs- og bakgrunnsspørsmålene. Hvis det er forskjeller mellom ungdommene på disse to skolene, vil dette kunne føre til at svarene i kjønns- og klassetrinnsdataene underdriver eller overdriver det reelle nivået på ulike spørsmål for kommunen som helhet, da disse dataene i all hovedsak vil inneholde elever fra Søndre Modum ungdomsskole. Dette problemet gjør seg også gjeldende for dataene fra tilleggsmodulene, men her kan også eventuelle skjevheter i alder eller kjønn også spille inn. Vi finner en viss skjevhet etter klassetrinn blant elevene som har fått tilleggs- og bakgrunnsspørsmålene. Det er færre elever i 10. trinn enn i 9. og 8. trinn som har fått disse spørsmålene. Gitt at fordelingen mellom de tre klassetrinnene skulle vært omtrent lik, kan vi anta at de eldste elevene har noe mindre innvirkning på svarene som kommer fram i tilleggsmodulene enn de skulle ha hatt. Legger vi til grunn at for eksempel alkoholforbruk øker med alderen, vil dette kunne føre til at svarene som kommer fram i tilleggsmodulene om alkohol underdriver det reelle forbruket blant ungdommene i kommunen. 7

8 Når det gjelder kjønn finner vi ingen skjevheter, noe som mest sannsynlig skyldes at det er hele klasser som ikke har fått tilleggs- og bakgrunnsspørsmålene. Men det er i hovedsak elevene fra Søndre Modum som har fått disse spørsmålene. Dessverre finner vi noen systematiske skjevheter mellom de to utvalgene av ungdommer på de to ulike ungdomsskolene. Ungdommene som besvarte undersøkelsen i perioden april, og dermed ikke fikk alle spørsmålene, trives bedre på skolen, de er mer fornøyd med karakterene sine, deltar i mindre problematferd på skolen og de har i noe større grad planer om høyere utdanning. Videre er det slik at rusbruk er mindre populært i vennegjengen, selv om dette heller ikke er populært i den andre gruppen av ungdommer. Også når det gjelder fritidssysler finner vi noen forskjeller. Ungdommene som ikke fikk alle spørsmålene bruker noe mindre tid med venner, mindre tid på ulike uteorienterte fritidsaktiviteter og mindre tid på tv, pc og andre medier. Derimot bruker de mer tid på å lese bøker, og de bruker også mer tid i organiserte aktiviteter. Også når det gjelder helse finner vi noen forskjeller. Forekomsten av symptomer på depressivt stemningsleie er noe lavere blant elevene som ikke har fått alle spørsmålene, og de er også noe mer fornøyd med ulike sider av livet sitt. Videre er de også langt mer fornøyd med nærmiljøet sitt. De er i noe mindre grad fysisk aktive, men de har bedre måltidsvaner enn ungdommene som fikk alle spørsmålene. Sist er det vesentlig mindre rus og problematferd blant de som ikke fikk alle spørsmålene. Så hva kan vi tolke ut av dette? Mange av skjevhetene vi finner går i motsatt retning av det en eventuell alderseffekt skulle tilsi, noe som gjør at vi kan anta at det er forskjeller mellom de to skolene i kommunen. Dette gjør at vi er usikker på i hvor stor grad tilleggsspørsmålene, samt dataene fordelt på kjønn og klassetrinn, viser til de reelle tallene for Modum som helhet, eller om de heller viser til forholdet som i hovedsak gjelder blant elever på Søndre Modum ungdomsskole. Det er altså kun svarfordelingen på hele ungdomsskolen for spørsmålene i grunnmodulen som inneholder alle de 87 % som har svart fra ungdomsskolen, og slik sett er helt representative tall. Dette er tall som kan sammenlignes med nasjonalt nivå 1. Det blir viktig å ha disse vurderingene i minnet når dataene fra ungdomsskolen skal tolkes. Videregående skole På videregående skole har vi ikke den samme utfordringen når det gjelder skoleforskjeller i besvarelsene, da det kun er én videregående skole i kommunen. Det betyr at det heller er eventuelle alders- og kjønnsforskjeller som vil være av interesse. 1 De nasjonale tallene i denne rapporten er basert på resultatene fra 101 kommuner som har gjennomført Ungdata i årene Disse kommunene har gjennomført på følgende trinn: 8. klasse: 97 kommuner, 9. klasse: 93 kommuner og 10. klasse: 101 kommuner, VG1: 34 kommuner, VG2: 29 kommuner, VG3: 18 kommuner. 8

9 Som blant elevene i ungdomsskolen er det også skjevheter i alder blant elevene i videregående skole, hvor særlig VG2 er underrepresentert. Utvalget som har besvar alle spørsmålene er altså mest sannsynlig noe eldre enn det «normalutvalget» ville ha vært. Etter kjønn er det ingen forskjeller. Blant elever i VG1 og VG3 virker det som langt de fleste har fått tilleggsspørsmålene, mens kun 40 prosent av VG2-elevene har fått spørsmålene. Samtidig er ikke forutsetningen om at vi vil forvente et helt likt antall besvarelser i de ulike klassetrinnene i videregående skole helt korrekt, da svarprosenten normalt synker utover i videregående skole. Blant elevene på videregående skole finner vi ikke de samme systematiske forskjellene som vi gjør blant elever på ungdomsskolen i svaratferd mellom de som har fått alle spørsmålene og resten av ungdommene. Vi finner noen forskjeller når det kommer til rusbruk, hvor de som har fått alle spørsmålene drikker noe mer alkohol. Mest sannsynlig er dette noe som kan forklares av at dette utvalget er litt eldre enn det andre utvalget. Vi finner også noe mindre voldsutøvelse og voldsutsatthet blant i det eldste utvalget, noe som også er som forventet. Med andre ord er dette et utvalg som i langt større grad virker å være korrekt ut fra de kjennetegn vi har anledning til å undersøke, noe som også tilsier at i alle fall svarene på spørsmålene fra grunnmodulen i rapportene med kjønn og klassetrinn mest sannsynlig vil være ganske korrekte. For VG2 vil likevel andelen av ungdommene i kommunen som har besvart undersøkelsen være langt lavere enn for de to andre trinnene. Modum kommune ønsket også å skille ut de ungdommene fra videregående skole som bor i andre kommuner. På grunn av at svært mange elever ikke har fått tilleggs- og bakgrunnsspørsmålene, vil det dessverre ikke være mulig å skille ut kun de som bor i Modum i analysen. 39 % av elevene i videregående skole har ikke fått spørsmålet om kommunetilhørighet, mens 38 % svarer at de bor i Modum. De resterende 23 % svarer at de ikke bor i Modum. Kjønn Av tabellen under ser vi at det ikke er noen store skjevheter i kjønn, men at det er hele 43 % av elevene som ikke har fått/besvart spørsmålet om kjønn. Og som redegjort for over kommer en stor del av elevene som ikke har fått dette spørsmålet fra Nordre Modum ungdomsskole. Tabell 1 - kjønn: Antall Prosent Gutter ,8 Jenter ,3 Total ,1 De som ikke har fått spørsmålet ,9 Total

10 Trinn Av tabellen under ser vi at både 10. trinn og VG2 er underrepresentert, mens VG3 sannsynligvis er overrepresentert. Det er her 41 % av elevene som ikke har fått/besvart spørsmålet om kjønn. Tabell 2 - klassetrinn: Antall Prosent 8. trinn 87 10,0 9. trinn 83 9,6 10. trinn 55 6,3 VG ,8 VG2 58 6,7 VG ,5 Total ,9 De som ikke har fått spørsmålet ,1 Total ,0 RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER Som et bakteppe for rapporten og resultatene skisserer vi en stikkordsmessig oversikt over ungdoms risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til individet, familien, venner, skolen og nærmiljøet. En risikofaktor er en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden og en beskyttelsesfaktor er en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden (Nordahl, m.fl., 2006). Beskyttelses- og risikofaktorer finnes både på samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå. Oversikten under er hentet fra veilederen «Fra bekymring til handling» (Veileder, IS-1742: 21). 10

11 BESKYTTELSESFAKTORER Individuelle Medfødt robusthet og kapasitet Sosial kompetanse Opplevelse av mening og sammenheng Kreativitet Hobbyer Fremtidsoptimisme Godt selvbilde RISIKOFAKTORER Positive holdninger til rusmidler Tidlig debut Utagerende, sensasjonssøkende Manglende kunnskaper om rus og risiko Rusvillighet Individuell sårbarhet Utsatt for seksuelle og fysiske overgrep Framtidspessimisme Lavt selvbilde og psykisk plager Å være vitne til eller utsatt for vold (begge deler rammer hardt) Familie Venner Skole Nærmiljø God kommunikasjon og samspill Autorativ oppdragelse (kontroll og varme), struktur og regler Høyere sosioøkonomisk status God og stabil omsorgssituasjon Tydelige normer, tilknytning, prososiale venner Utvikle kompetanse og positive aktiviteter God tilhørighet Minst en betydningsfull voksen, prososiale venner, felles verdier, samfunnsstrukturer som støtter mestringsstrategier Manglende tilsyn Manglende interesse for den unge Tilknytningsproblem Dårlig samspill i familien og mye konflikter mellom voksne og voksne og barn Tillatende oppdragerstil Seksuelle og fysiske overgrep Stor fattigdom Foreldre med lav omsorgskompetanse, rusmisbruk og psykiske lidelser Rusbruk og kriminalitet hos venner Venners antisosiale normer Lav sosial status hos venner Dårlig skolemiljø/-klima, mobbing, lese- og skrivevansker, dårlig likt, manglende eller «dårlige» venner, skulk, manglende interesse for skolen Få ressurser til forebyggende arbeid, kriminalitet, normer som aksepterer konsum, tilgang på rusmidler, dårlig bomiljø, fattigdom 11

12 PRESENTASJON AV RESULTATENE Besvarelsene fra Ungdataundersøkelsen i Modum kommune tyder på at det store flertallet av ungdommen mener de har et godt oppvekstmiljø. De fleste har et godt forhold til foreldrene sine, de opplever å ha god råd, de har venner og de trives på skolen. Men det er ungdommer som rapporterer om indikatorer på et depressivt stemningsleie, dårlig familieøkonomi, svak kontroll fra foreldrene og ulike typer risikoatferd. En god ungdomspolitikk evner å ha fokus og tiltak rettet mot alle grupper, både de som mestrer ungdomstiden sin godt, og de som sliter. I denne oppsummeringen presenteres resultatene fra grunnmodulen i undersøkelsen, samt noen av resultatene fra tilleggsmodulene. Standardrapporter fra NOVA, med grafer hvor resultatene er presentert samlet for hvert skolenivå og fordelt på kjønn og klassetrinn, har kommunen mottatt tidligere. Denne oppsummeringsrapporten må ses i sammenheng med disse rapportene fra NOVA. Presentasjonen av resultatene er delt inn i 6 temaområder / kapitler basert på NOVAs inndeling i standardrapportene: FORELDRE OG VENNER relasjoner mellom foreldre og barn familieøkonomi vennenettverk SKOLE OG FRAMTID skoletrivsel og lekser skulking syn på framtida FRITID organisert fritid uteorientert fritid og shopping mediebruk HELSE OG TRIVSEL psykisk helse fysisk aktivitet trivsel og mobbing TOBAKK OG RUS bruk av tobakk og alkohol illegale rusmidler alkoholbruk blant venner/foreldre og tilgjengelighet RISIKOATFERD OG VOLD lovbrudd kontakt med politiet slåssing, vold og trusler om vold 12

13 FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi De aller fleste, 73 % av ungdomsskoleelevene og 69 % av elevene på videregående skole, opplever at familien har «god råd hele tiden» eller «stort sett god råd». Det er like mange elever på videregående skole som på ungdomsskolen (8 %) som opplever at foreldrene har «stort sett dårlig råd» eller «dårlig råd hele tiden». På ungdomsskolen finner vi ikke store kjønnsforskjeller på opplevd familieøkonomi, men på videregående er det langt flere gutter enn jenter som opplever at familien de to siste årene har hatt god råd hele tiden/ stort sett hele tiden (79 % gutter mot 65 % jenter). Det er også flere jenter som opplever at familie stort sett eller alltid har dårlig råd (13 % jenter og 7 % gutter svarer dette). Sammenlignet med de nasjonale tallene om opplevd familieøkonomi, rapporterer ungdomsskoleelevene i Modum i noe mindre grad om opplevd god familieøkonomi. På ungdomsskolenivå er det 5 % færre som rapporterer god familieøkonomi enn på nasjonalt nivå (73 % mot 78 %), og på videregående nivå er det 3 % færre som rapporterer om god familieøkonomi enn på nasjonalt nivå (69 % mot 72 %). Forskning basert på funn fra Ungdata 2 viser at ungdom som rapporterer om dårlig familieøkonomi sliter på mange ulike områder. De er i større grad misfornøyd med foreldrene sine, utseende sitt, helsa si, samfunnet generelt, lokalmiljøet, skolen og vennene sine. Det er også tendenser som peker mot at de drikker og røyker/snuser mer, og de rapporter også i større grad om ensomhet og andre symptomer på psykisk uhelse. Foreldreinvolvering Ungdommene blir spurt om deres forhold til foreldrene, og i hvilken grad foreldrene er positivt involvert i ungdommenes liv. En god relasjon til foreldrene er både en viktig beskyttelsesfaktor, og en viktig indikator for ungdommens oppvekstsvilkår. Elevene på ungdomsskolen er litt mindre fornøyd med foreldrene sine enn i landet for øvrig: På ungdomsskolen svarer 78 % av elevene at de er «litt fornøyd» eller «svært fornøyd» med foreldrene sine. På videregående svarer 80 % det samme. Nasjonalt svarer 80 % av ungdommene i begge aldersgrupper at de er svært eller litt fornøyd med foreldrene sine. Ungdommene i Modum rapporterer om at de fleste foreldrene har god oversikt over hva ungdommene gjør og hvem de er sammen med, og at det er stor grad av tillit mellom dem selv og foreldrene. 2 og «Ungdata - Nasjonale resultater » ( 13

14 93 % av ungdomsskoleelevene og 94 % av elevene på videregående skole svarer at de stoler på sine foreldre, og ca. 92 % av ungdommene svarer at deres foreldre stoler på dem. 40 % av ungdomsskoleelevene har alltid faste avtaler om når de skal komme hjem om kvelden, 51 % har det av og til, mens 9 % har aldri slike faste avtaler. Det er flest gutter som ikke har faste avtaler (12 % gutter og 5 % jenter). Det er flest i 10. trinn som kan komme hjem når det selv vil, men det er ikke så store forskjeller her. For elever på videregående skole har 15 % alltid faste avtaler om når de skal komme hjem om kvelden, mens 59 % har det av og til og 26 % kommer hjem når de selv vil.. På videregående nivå er det like mange jenter som gutter som alltid har faste avtaler, mens det er flere gutter (29 %) enn jenter (21 %) som kommer hjem når de selv vil. Andelen som svarer at de kommer hjem når de selv vil øker naturlig nok fra ungdomsskolen, hvor 9 % svarer dette, til videregående skole, hvor 26 % svarer dette. Det er noen færre ungdommer i Modum som oppgir å være svært eller litt fornøyd med foreldrene sine enn ungdom i resten av landet. På ungdomsskolenivå oppgir 78 % av elevene at de er svært eller litt fornøyd med foreldrene sine. I Norge for øvrig er andelen 80 %. På videregående nivå oppgir 80 % av elevene at de er svært fornøyd eller litt fornøyd med foreldrene sine dette tilsvarer nasjonale tall på området. Venner og vennerelasjoner Å ha et godt sosialt nettverk med jevnaldrende er viktig for støtte, fellesskapsfølelse og anerkjennelse, noe som igjen er viktige elementer i identitetsutvikling og utvikling av sosial kompetanse. 88 % av ungdomsskoleelevene og 91 % elevene på videregående skole i Modum oppgir at de helt sikkert har eller tror de har minst én venn de kan stole fullstendig på. De nasjonale tallene ligger på 91 % for begge skolenivåene. På ungdomsskolen er det flere jenter (70 %) enn gutter (56 %) som svarer at de helt sikkert har minst en venn de kan stole fullstendig på. Det samme gjelder for videregående her svarer 78 % av jentene og 70 % av guttene at de helt sikkert har en slik venn. Det er 11 % av elevene på ungdomsskolen som svarer at de ikke tror de har minst en venn de kan stole fullstendig på og betro seg til om alt mulig. Vi finner ingen kjønnsforskjeller når det gjelder de som svarer at de ikke har en slik venn på ungdomsskolenivå. Men på videregående er det noe flere jenter (10 %) enn gutter (6 %) som ikke tror de har minst en venn de kan stole fullstendig på og betro seg til om alt mulig. 86 % av elevene på ungdomsskolen er «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» med vennene sine. På videregående skole oppgir 87 % å være svært fornøyd eller litt fornøyd med vennene sine. Dette er helt på nivå med landsgjennomsnittet. 14

15 Dersom de har problemer eller føler seg triste vil den største andelen av ungdommene på ungdomsskolen alltid eller av og til velge å gå til en god venn (89 %), deretter følger mor (83 %), far (68 %) og søsken (56 %). For videregående skole fordeler det seg slik: en god venn (91 %), deretter følger mor (83 %), far (65 %) og søsken (63 %). Det er en større andel som oppgir at de helt sikkert ikke ville gått til noen (12 % på begge skolenivåer), enn dem som oppgir at de ville gått til lærer, helsesøster, barneverntjenesten, politi eller utekontakt dersom de har problemer eller føler seg triste. Det er signifikant 3 flere jenter enn gutter (75 % mot 46 % på ungdomsskolen og 73 % mot 53 % på videregående skole) som oppgir at de helt sikkert ville snakket med en god venn. Det er flere gutter enn jenter som ville gått til far på begge skolenivåene. På ungdomsskolen er det også flere gutter enn jenter som ville gått til mor, mens på videregående er det flest jenter som ville gått til mor. Det er ikke så store kjønnsforskjeller her. Hos begge kjønn kommer mor som nummer to på lista over hvem de ville gått til, etter venner, dersom de har problemer eller føler seg triste. Status i vennemiljøet På spørsmål om hva som gir status i vennemiljøet, finner vi at det flest mener har betydning for status er «å være til å stole på». 92 % av elevene på ungdomsskolen og 87 % av elevene på videregående skole mener dette øker statusen litt eller mye. For elevene på ungdomsskolen følger deretter «å være flink i idrett» og «å ha et bra utseende», begge med 59 %. Så kommer «å ha moteriktige klær» med 45 % og «å være god på skolen» med 42 %. For elevene på videregående skole fordeler det seg slik: «Å ha et bra utseende» med 49 %, «å være flink i idrett» med 43 %, «å være god på skolen» med 38 %, og «å ha moteriktige klær» med 36 %. Handlinger som det å røyke hasj og røyke er det færrest som svarer at gir status. 4 % av elevene totalt svarer at det å røyke øker statusen litt eller mye, og for hasj gjelder dette henholdsvis for 4 % på ungdomsskolen og 3 % på videregående skole. På begge skolenivåer er det litt flere gutter enn jenter som synes dette gir status. Kun 11 % av elevene på ungdomsskolen svarer at det å drikke seg full øker statusen. På grunn av svakheten i datamaterialet gir det ikke mening å se på fordelingen pr. trinn her, men i Modum ser vi den samme tendensen som i resten av landet; det å drikke seg full gir status i økende grad utover i ungdomsskolen. 18 % av elevene på videregående skole svarer at det å drikke seg full øker statusen. På ungdomsskolen er det litt flere jenter enn gutter som synes det gir status å drikke seg full (17 3 Statistisk signifikans er et begrep som brukes for å beskrive sannsynligheten for at noe ikke er et resultat av tilfeldigheter. Et resultat av en statistisk analyse betegnes som statistisk signifikant dersom det er lite sannsynlig at resultatet har oppstått tilfeldig. Begrepet signifikans i statistisk sammenheng betegner ikke nødvendigvis at noe er viktig, slik det ofte kan i andre sammenhenger. Det betegner kun at noe sannsynligvis ikke er tilfeldig. Uttrykket signifikansnivå benyttes ofte for å beskrive hvor statistisk signifikant et resultat må være for å være akseptabelt ( I denne rapporten ligger signifikansnivået (p-verdien) på 0,05. Det vi si at resultatene med 95 % sannsynlighet ikke skyldes tilfeldige feil. 15

16 % mot 14 %), mens på videregående er det flest gutter som synes dette gir status (22 % mot 12 %). SKOLE OG FRAMTID Skole Skolen er en av de aller viktigste arenaene i barn og unges oppvekst i Norge, og et sted hvor de fleste elevene opplever at de får en positiv bekreftelse på sine egne evner. Men noen elever erfarer at de ikke mestrer skolen, og dermed blir skolen en arena hvor de blir konfrontert med sin egen utilstrekkelighet. Norske studier fra de siste 20 årene viser at ungdom trives i større grad på skolen nå enn tidligere. Sammenliknet med elever i mange andre land er trivselen i norsk skole høy, og det viser seg at også mange av de elevene som ikke er så fornøyd med sine egne skoleprestasjoner trives på skolen 4. Dette viser at skolen ikke bare er et sted for læring, men også en arena for sosialt samvær. På spørsmål om skoletrivsel svarer flertallet at de trives godt eller svært godt på skolen. Elevene på ungdomsskolen i Modum ligger på snittet med landet for øvrig når det gjelder trivsel på skolen (95 % svarer dette i Modum, mot 94 % nasjonalt). 91 % av elevene på videregående svarer at de trives «nokså godt» eller «svært godt» på skolen, mot 95 % nasjonalt. 5 % av elevene på ungdomsskolen i Modum trives svært dårlig eller nokså dårlig på skolen, mens 8 % av elevene i videregående skole svarer det samme. Dette gjelder for totalt 21 elever i ungdomsskolen og 38 elever i videregående skole. Vi finner ingen store kjønnsforskjeller, men det er flest gutter som trives svært godt på skolen på begge skolenivåene. Gjennomgående er de aller fleste elevene fornøyd med sine skoleprestasjoner. På begge skolenivåene er det 62 % av elevene som er «passe fornøyd» med de karakterene de fikk. Det er 22 % av elevene på ungdomsskolen som er «svært fornøyd» med karakterene sine, og 17 % i videregående skole som er det samme. Det er signifikant flere jenter enn gutter som ikke er fornøyd med karakterene sine på begge skolenivå. Tidsbruk på skolearbeid. Blant elevene på ungdomsskolene i Modum er det omtrent like mange som bruker ½ - 1 time eller mer på lekser pr. dag som landsgjennomsnittet (76 % mot 75 %). For elevene i videregående skole ligger andelen som bruker en halv time eller mer pr. dag på lekser en god del under landsgjennomsnittet (48 % mot 59 %). Det mest vanlige på ungdomsskolen er å bruke mellom 30 minutter og 2 timer om dagen på lekser (utenom skolen) (60 % gjør dette). På videregående skole bruker 22 % mindre enn en halvtime, og 30 % svarer at de aldri eller nesten aldri gjør lekser. Ungdomsskoleelevene 4 NOVA Rapport 10/13 16

17 bruker signifikant mer tid på lekser enn elevene i videregående skole, men det spørres her om tid brukt på lekser utenom skolen, så det kan være en del elever i videregående skole bruker fritimer e.l. på lekser, som ikke fanges opp her. På ungdomsskolen er det like mange jenter som gutter som bruker under 30 minutter på lekser på en gjennomsnittsdag, mens det er 18 % jenter mot 10 % gutter som bruker to timer eller mer på lekser hver dag. På videregående er det signifikant flere gutter (56 %) enn jenter (43 %) som bruker under minutter på lekser (utenom skolen) på en gjennomsnittsdag. Skolekonflikt, skulk og mobbing er belyst i undersøkelsen. Et mindretall av elevene har vært involvert i skolekonflikter i løpet av det siste året. Det mest vanlige er å ha «blitt sendt ut av klasserommet» eller å ha «hatt en voldsom krangel med en lærer». 13 % av elevene i ungdomsskolen og 22 % av elevene i videregående skole har hatt en voldsom krangel med en lærer en gang eller mer det siste året. 15 % av elevene i ungdomsskolen og 17 % av elevene i videregående skole har blitt sendt ut av klasserommet en gang eller mer det siste året. 9 % av elevene i ungdomsskolen og 5 % av elevene i videregående skole har blitt innkalt til rektor for noe galt de har gjort. 19 % av elevene på ungdomsskolen opplyser at de har skulket minst en gang i løpet av de siste 12 månedene. På landsnivå gjelder dette for 23 %. På videregående skole oppgir 47 % at de har skulket minst en gang siste 12 måneder. Andelen i landet for øvrig er på 41 %. På begge skolenivåer er det er flertall av jenter som rapporterer om skulking. Det spesifiseres ikke i spørsmålet om dette dreier seg om timeskulking eller hele dager med fravær. Skulking er en adferd som øker med alder. 7 % av elevene på ungdomsskolen og 5 % av elevene på videregående skole svarer at de blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing «omtrent hver 14. dag» eller «minst ukentlig». Dette er omtrent på nasjonalt nivå, som er henholdsvis 7 % for ungdomsskolen og 4 % for videregående skole. 6 % av elevene på ungdomsskolen oppgir å bli utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida «minst ukentlig». Tilsvarende gjelder for 4 % av ungdommene på videregående skole. Det er ikke store kjønnsforskjeller her. På spørsmål om ungdommen selv deltar i mobbing av andre, oppgir 94 % av ungdomsskoleelevene at de «aldri» eller «nesten aldri» gjør det, mens 96 % av elevene på videregående skole svarer det samme. Det er flest gutter som mobber på begge skolenivåer. Forventninger til framtiden 72 % av elevene på ungdomsskolen tror de vil få et godt og lykkelig liv. 70 % av elevene på videregående skole tror det samme. Det er ikke store kjønnsforskjeller her. Det er en noe lavere andel av elevene i Modum som tror de vil ta utdanning på universitetseller høgskolenivå enn i resten av landet (57 % av ungdomsskoleelevene i Modum mot 61 % 17

18 av ungdomsskoleelevene i Norge, 62 % av elevene på videregående skole i Modum mot 64 % av elevene på videregående skole i Norge). Det er flere jenter enn gutter som tror de vil ta utdanning på universitets- eller høgskolenivå: på ungdomsskolen tror 66 % av jentene dette, mot 46 % av guttene og videregående skole tror 80 % av jentene tror dette mot 59 % av guttene. På ungdomsskolen er det 10 % elevene som tror de noen gang kommer til å bli arbeidsledige, mens på videregående skole er det 11 % som tror det samme. Mens det gjennomsnittlig er 10 % av elevene i ungdomsskolen i Modum som tror de kommer til å bli arbeidsledige, gjelder dette for 15 % på nasjonalt nivå. På videregående skole nivå er det 11 % som tror de kommer til å bli arbeidsledige mot 13 % på nasjonalt nivå. FRITID Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er vanligere blant ungdomsskoleelever enn blant elever på videregående skole. 62 % av elevene på ungdomsskolen oppgir at de nå er medlem av en organisasjon, klubb, lag eller forening, mens 52 % av elevene på videregående skole svarer det samme. 58 % av ungdommene på ungdomstrinnene krysser av for at de har vært med på totalt fem eller flere aktiviteter i følgende organisasjoner, klubber eller lag siste måned; idrettslag, motorklubb, fritidshus/ungdomshus, religiøs forening, korps, kor, orkester, kulturskole/ musikkskole og annen organisasjon, lag eller forening. Andelen på nasjonalt nivå er 65 %. På videregående skole er andelen 44 % i Modum, mot 48 % på nasjonalt nivå. Uorganiserte fritid kan være alt fra kinobesøk, lønna arbeid, shopping, kafébesøk sammen med venner til besøk hjemme hos venner. En stor del av ungdommenes fritid foregår på hjemmebane, enten hos seg selv eller hjemme hos venner. Bruk av internett er den absolutt mest hyppige aktiviteten. 98 % av elevene på ungdomsskolen og 96 % av elevene i videregående skole oppgir å ha brukt internett i fritida en gang eller mer i løpet av siste uke. Deretter følger aktivitetene «vært hjemme hele kvelden», «hjulpet til hjemme», «besøkt familie», «vært sammen med venner hjemme hos dem», «vært sammen med venner hjemme hos meg», «gjort noe sammen med mor og far», «ruslet rundt for å se eller handle i butikker» og «brukt størstedelen av kvelden ute sammen med venner, kamerater». Medietidsbruken er gjennomgående relatert til elektroniske medier/skjermaktivitet. De fem mediene som flest bruker en time eller mer på hver dag er; bruk av datamaskin utenom skolen, høre på musikk, se på TV, spille dataspill/tv-spill og se på film/dvd. Det spørres dessverre ikke om bruk av smarttelefoner. 33 % av ungdomsskoleelevene bruker datamaskin utenom skoletid mer enn tre timer på en gjennomsnittsdag. For elevene i videregående skole er andelen 48 %. 18

19 Høykonsumentene av dataspill på ungdomsskolen finner vi blant guttene. 48 % bruker mer enn to timer på dataspill daglig. Kun 7 % av jentene gjør det samme. På videregående skole er det 41 % av guttene og 2 % av jentene som bruker mer enn to timer på dataspill hver dag. Ungdomsskoleelevene i Modum ligger litt over nasjonalt nivå når det gjelder dataspill: 26 % spiller mer enn to timer daglig i Modum, mot 24 % nasjonalt. Det er også en større andel elever i videregående skole som bruker tid på dataspill i Modum (24 %) enn hva det er nasjonalt (19 %). I tabellen under ser vi tidsbruk for totalpopulasjonen i Modum fordelt på kjønn. Tabell 3 dataspill: Tid brukt på dataspill/tv-spill en gjennomsnittsdag Gutt Jente Ikke noe tid 15 % 80 % Under 30 minutter 7 % 8 % 30 minutter - 1 time 13 % 5 % 1-2 timer 21 % 2 % 2-3 timer 22 % 3 % Mer enn 3 timer 22 % 2 % Totalt 100 % 100 % På ungdomsskolen er det omtrent like mange elever som har lest minst en bok den siste måneden som landsgjennomsnittet 60 % mot 61 % nasjonalt. På videregående skole leser ungdommene i Modum mindre enn landsgjennomsnittet her oppgir 40 % å ha lest minst en bok utenom skolebøker den siste måneden mot 47 % nasjonalt. HELSE OG TRIVSEL Generell trivsel og tilfredshet Ca. to av tre ungdommer på ungdomsskolen i Modum svarer at de er litt eller svært fornøyde med helsa si (64 %) og skolen de går på (69 %). Over halvparten av ungdommene på ungdomsskolen svarer at de er litt eller svært fornøyde med det norske samfunnet (58 %). Litt under halvparten er fornøyd med utseendet sitt (46 %). På videregående er 66 % er litt eller svært fornøyde med helsa si, 55 % er fornøyd med det norske samfunnet, 50 % er fornøyd med skolen de går på og 50 % er fornøyd med utseendet sitt. På ungdomsskolen er det ikke så store kjønnsforskjeller annet enn på kategorien «utseende ditt» hvor 51 % av guttene er fornøyde mot 33 % av jentene. På videregående rapporterer guttene om større grad av fornøydhet i alle kategoriene bortsett fra «det norske samfunnet». Det peker seg også her spesielt ut i kategorien «utseende ditt», hvor 61 % av guttene er fornøyde mot 41 % av jentene. 19

20 Den kategorien som skårer lavest her er hvor fornøyd jentene er med utseendet sitt. På ungdomsskolen er kun 33 % av jentene fornøyde med utseendet sitt, samtidig som 69 % mener at det å ha et bra utseende er noe av det som øker statusen litt eller mye. Det er litt færre på ungdomsskolen i Modum som er fornøyd med helsa si (64 % mot 71 %) og utseendet sitt (46 % mot 56 %) enn i Norge for øvrig. På videregående er elevene like fornøyde med helsa si som i landet forøvrig, men det er litt færre som er fornøyde med utseendet sitt (50 % i Modum mot 55 % i landet for øvrig). Flertallet av ungdommene i Modum er fornøyde med lokalmiljøet. 61 % av elevene på begge skolenivå er «litt fornøyd» eller «svært fornøyd» med lokalmiljøet. Dette er en del færre enn på landsnivået, som er på henholdsvis 69 % og 66 %. Fysisk aktivitet og trening Et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse. Muligheter for deltakelse i kultur-, idretts- og friluftsliv er viktig. Barn og unge benytter seg av disse tilbudene i ulik grad i forskjellige faser i livet. Fysisk aktivitet og trening i en eller annen form ukentlig eller mer, er vanlig for så mange som 79 % av ungdomsskoleelevene i Modum, som er identisk med nasjonale tall. På videregående skole er det 75 % som trener minst ukentlig, mot 73 % i Norge. 69 % av ungdomsskoleelevene rapporterer at de trener eller trimmer på egen hånd månedlig eller oftere, 47 % trener eller konkurrerer i et idrettslag, 38 % deltar i idrett og trening på skolen utenom skoletiden og 33 % trener på treningsstudio eller helsestudio og månedlig eller oftere. For elevene på videregående er andelen henholdsvis 64 %, 37 %, 41 % og 50 %. Andelen som trener eller konkurrerer i et idrettslag faller med alderen, mens andelen som trener på treningsstudio eller helsestudio øker med alderen. Matvaner Matvanene til ungdommene i Modum er i all hovedsak godt ivaretatt med tre-fire måltider om dagen, stort sett gjennom hele uka. Det er litt flere på ungdomsskolenivå enn videregående skole nivå som svarer at de spiser frokost og middag hver dag. De aller fleste opplever måltidene hjemme som hyggelige, men 10 % av elevene på ungdomsskolen og 9 % av elevene på videregående skole svarer at de sjeldent eller aldri opplever måltidene i familien som hyggelige. 5 % av elevene på ungdomsskolen og 9 % av elevene på videregående skole oppgir at de spiser middag alene hver dag. Subjektiv livskvalitet Selv om de fleste ungdommene trives i Modum, finner vi også at en del av ungdommene sliter med depressivt stemningsleie. 20

21 Dette er andelen som har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av følgende ting sist uke, henholdsvis på ungdomsskolenivå og videregående skole nivå: Har følt at alt er et slit (30 % / 35 %), bekymret seg mye om ting (31 % / 36 %), hatt søvnproblemer (27 % / 29 %), vært sint og aggressiv (20 % / 19 %), følt seg stive eller anspente (20 % / 28 %), følt seg ulykkelig, trist eller deprimert (22 % / 24 %) og følt håpløshet med tanke på framtida (19 % / 24 %). Andelen ungdommer som i løpet av siste uka har vært plaget av ulike indikatorer på et depressivt stemningsleie er noe høyere blant elevene på videregående skole sammenlignet med elevene på ungdomsskolen. Det er signifikant flere jenter enn gutter som oppgir å ha vært plaget av indikatorer på et depressivt stemningsleie siste uke, både på ungdomsskolenivå og videregående skole nivå. I Modum er det 15 % av elevene i ungdomsskolen og 17 % av elevene i videregående skole som har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av samtlige ting sist uke: Følt at alt er et slit, hatt søvnproblemer, følt deg ulykkelig, trist eller deprimert, følt håpløshet med tanke på framtida, følt deg stiv eller anspent og/eller bekymret deg for mye om ting. Nasjonalt svarer 11 % på ungdomsskolenivå og 16 % på videregående skole nivå at de har vært plaget av alle disse symptomene på depressivt stemningsleie den siste uka. Det er altså en litt høyere andel av ungdommer i Modum som sliter med et depressivt stemningsnivå, sammenlignet med landet forøvrig, og forskjellen er størst for elevene på ungdomsskolenivået. Når det gjelder ensomhet svarer 22 % på ungdomsskolen (mot 17 % nasjonalt) og 18 % i videregående skole (mot 22 % nasjonalt) at de har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av ensomhet den siste uka. Her er det altså også ungdomsskoleelevene som er mest plaget. Det er signifikant flere jenter enn gutter som oppgir å ha vært plaget av ensomhet siste uke, både på ungdomsskolenivå og videregående skole nivå. TOBAKK OG RUS Tobakk Det har i det siste tiåret vært en intensivert kamp mot røyking i Norge, og også mange andre land i verden. I 1996 ble aldersgrensen for kjøp av tobakk hevet fra 16 til 18 år i Norge, og i 2004 ble det innført totalforbud mot røyking på alle steder hvor allmennheten har adgang. Andelen som røyker, både blant ungdom og voksne, har gått betydelig ned siden år Samtidig som andelen som røyker har gått ned, har andelen av ungdom som snuser, gått en del opp. Men bruken av tobakk samlet sett har gått tilbake. Det har på samme tid skjedd store endringer i befolkningen i synet på røyking, også blant ungdommene. Mens det å begynne å røyke tidligere var en viktig markør for voksenlivet, og var forbundet med en viss status, gir røyking i dag liten status i de fleste ungdomsmiljøer. Videre vider den internasjonale WHO-undersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever», at tobakksrøyking er langt 21

22 mindre utbredt blant norske ungdom enn blant ungdom i de fleste av de 40 landene som deltar i undersøkelsen 5. Røyk. 91 % av elevene på ungdomsskolen i Modum har aldri røykt. Tilsvarende gjelder for 70 % av elevene på videregående skole. Hvis vi legger til de som svarer at de har «har røykt før, men har slutta helt nå» (det kan være at ungdommene har prøvd å røyke eller at de har røyka i en periode), så er andelen som ikke røyker 96 % på ungdomstrinnet og 80 % på videregående skole. På ungdomsskolen røyker 2 % minst ukentlig. Nasjonale tall her er 4 %. På videregående skole oppgir 6 % av elevene at de røyker minst ukentlig. Dette er 4 % mindre enn gjennomsnittet nasjonalt. På ungdomsskolen er det flest jenter som ikke røyker, mens på videregående skole er det like mange jenter som gutter som ikke røyker og flest jenter som røyker daglig (5 % jenter mot 1 % gutter). En del av ungdommene har personer i nære omgivelser som røyker «av og til» eller «daglig». Ungdomsskolen: nære venner (21 %), søsken (14 %), far (28 %) og mor (30 %). Videregående skole: nære venner (49 %), søsken (12 %), far (26 %) og mor (27 %). Av venner som røyker, røyker de fleste av og til. Av foreldre som røyker, røyker de fleste daglig. Tabell 4 røykdebut: Dersom du røyker, hvor gammel var du første gang du begynte å røyke? Antall Prosent Jeg røyker ikke ,6 % 10 år eller yngre 10 2,1 % 11 år 3 0,6 % 12 år 4 0,8 % 13 år 8 1,7 % 14 år 8 1,7 % 15 år 6 1,3 % 16 år 10 2,1 % 17 år 1 0,2 % 18 år eller eldre 9 1,9 % De fleste som røyker på ungdomsskolen svarer at de får tak i tobakk fra venner. På videregående er det flest som kjøper selv. På ungdomsskolen er det 2 % som svarer at de får lov til å røyke av foreldrene sine, 11 % vet ikke og 87 % svarer at de ikke får lov. På videregående er det 14 % som svarer at de får lov til å røyke av foreldrene sine, 26 % vet ikke og 60 % svarer at de ikke får lov. 5 NOVA Rapport 10/13 22

23 Snus. Det er flere ungdommer som snuser enn som røyker. 5 % av elevene på ungdomsskolen oppgir at de snuser ukentlig eller oftere. 19 % av ungdommene på videregående skole oppgir det samme. De nasjonale tallene er ganske identiske, på henholdsvis 6 % og 19 %. 86 % av elevene på ungdomsskolen og 62 % av elevene på videregående skole oppgir at de aldri har brukt snus. Hvis vi legger til de som svarer at de har «brukt snus før» (det kan være at ungdommene har prøvd å snuse eller at de har brukt snus i en periode), så er andelen som ikke bruker snus 94 % på ungdomstrinnet og 72 % på videregående skole. En del av ungdommene har personer i nære omgivelser som snuser «av og til» eller «daglig». Ungdomsskolen: nære venner (42 %), søsken (21 %), far (22 %) og mor (7 %). Videregående skole: nære venner (72 %), søsken (28 %), far (24 %) og mor (4 %). Det er flest gutter som snuser. Tabell 5 snusdebut: Dersom du snuser, hvor gammel var du første gang du begynte å snuse? Antall Prosent Jeg snuser ikke ,0 10 år eller yngre 8 1,7 11 år 4,8 12 år 7 1,5 13 år 21 4,4 14 år 13 2,7 15 år 9 1,9 16 år 13 2,7 17 år 8 1,7 18 år eller eldre 7 1,5 De fleste som snuser på ungdomsskolen svarer at de får tak i snus fra venner. På videregående er det flest som kjøper selv. På ungdomsskolen er det 5 % som svarer at de får lov til å snuse av foreldrene sine, 15 % vet ikke og 80 % svarer at de ikke får lov. På videregående er det 20 % som svarer at de får lov til å snuse av foreldrene sine, 28 % vet ikke og 52 % svarer at de ikke får lov. Vi finner altså at foreldrene i mindre grad setter regler for bruk av snus sammenlignet med bruk av røyk. 23

24 Alkohol Til tross for at alkoholbruken i voksenbefolkningen øker, har ungdommenes alkoholbruk flatet ut, og fra årtusenskiftet vist en tydelig nedgang. Men det er likevel mange unge som drikker alkohol. Alkoholbruk i ungdomsalderen er for mange sammenvevd med vennskap, flørting og en sosial livsstil. De unge som drikker alkohol har som regel mange venner og et aktivt sosialt liv. Samtidig vet vi at det å drikke alkohol gir risiko for akutte skader. Ungdom som begynner å drikke mye alkohol tidlig, har i mange tilfeller et atferdsmønster som er kjennetegnet av andre typer antisosial atferd og det er også større sannsynlighet for at de kommer til å eksperimentere med bruk av tyngre rusmidler. De har også gjerne et mer trøblete forhold til skolen og til foreldrene, begår mer kriminalitet, har dårligere psykisk helse og får oftere problemer senere i livet 6. 7 % av elevene på ungdomsskolen oppgir at de drikker alkohol 1 3 ganger i måneden eller oftere. 38 % av elevene på videregående skole oppgir det samme. 2 % av ungdomsskoleelevene og 7 % av elevene på videregående skole oppgir at de drikker alkohol hver uke. På undersøkelsestidspunktet oppga 57 % av ungdomsskoleelevene at de aldri drikker noen form for alkohol. På videregående skole svarer 14 % det samme. 16 % av de elevene på ungdomsskolen som har drukket alkohol, oppgir at de har drukket seg beruset én eller flere ganger de siste 6 månedene. 71 % av elevene på videregående skole oppgir det samme. Antallet elever som drikker alkohol og antallet tilfeller hvor ungdommen drikker seg beruset øker betydelig med alder. Det er færre ungdommer på ungdomsskolen i Modum som rapporterer om å ha drukket seg beruset mer enn én gang siste 12 måneder enn landsgjennomsnittet (14 % mot 16 %). Mens ungdommene på videregående rapporterer i større grad å ha drukket seg beruset enn landsgjennomsnittet (60 % i Modum mot 55 % på nasjonalt nivå). Dette kan ha en sammenheng med at Modum har VG2 og VG3 i undersøkelsen, mens de nasjonale tallene har en overvekt av VG1 elever. Foreldre og holdninger til alkoholbruk 71 % av ungdomsskoleelevene oppgir at de ikke får lov å drikke av foreldrene sine, 19 % vet ikke om de får lov, og 10 % oppgir at de får lov. For videregående er det 24 % som oppgir at de ikke får lov, 15 % som ikke vet og 62 % som får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine. De er flest VG2 og VG3 elever som oppgir at de får lov (henholdsvis 58 % og 91 %), og en del av disse kan ha fylt 18 år på det tidspunkt undersøkelsen ble gjennomført. Hvis vi ser på ungdomsskolen, hvor alle elvene er under 18 år, ser vi at det er signifikante forskjeller på drikkevaner hos dem som har foreldre som sier at de får lov til å drikke alkohol og dem som har regler på at dette ikke er lov. Det er langt flere elever som svarer at de ikke får lov til å drikke av foreldrene sine, som aldri har smakt alkohol, enn både dem som får lov og dem som ikke vet om de får lov, på ungdomsskolen: 6 NOVA Rapport 10/13, Ungdata Nasjonale resultater

25 Som vi ser av grafen under drikker også de som får lov til å drikke av foreldrene sine seg signifikant oftere beruset. Dette er også tall for ungdomsskolen: 25

26 Hvordan skaffer ungdommen alkohol? Av de ungdommene som bruker alkohol på ungdomsskolen, får de fleste dette av venner, eller får venner til å kjøpe for dem. En del ungdommer tar også alkohol hjemme eller får av andre voksne eller får voksne til å kjøpe for dem. Det er 9 % av elevene som oppgir at det å få alkohol av foreldrene er en vanlig måte å få tak i alkohol på. På videregående svarer 45 % av elevene at de får av venner eller får venner til å kjøpe for dem, 38 % kjøper selv i butikk, 30 % kjøper på Vinmonopolet og 28 % får av foreldrene. En del av elevene på VG2 kan allerede ha fylt 18 år når de svarer på Ungdata-undersøkelsen. 23 % av elevene på ungdomsskolen og 52 % av elevene i videregående har av og til eller ofte fått alkohol av foreldrene sine ved spesielle anledninger som nyttårsaften, 17. mai og lignende. 12 % av elevene på ungdomsskolen og 45 % av elevene i videregående har av og til eller ofte fått alkohol til å ha med på fest av foreldrene sine, og 13 % av elevene på ungdomsskolen og 34 % av elevene i videregående har av og til eller ofte fått alkohol til å drikke hjemme uten at det er noen spesiell anledning. Dette er forholdsvis høye tall. Sammenheng mellom tobakksbruk og alkoholbruk Det er også signifikante sammenhenger mellom det å røyke og det å ha drukket seg beruset. Av grafen under, som tar for seg alle elevene i Modum, ser vi sammenhengen mellom det å røyke og det å drikke. 63 % av de som aldri har røykt har heller ikke drukket seg beruset de siste 6 månedene. Det samme gjelder kun for 9 % av dem som røyker ukentlig eller oftere. 26