Ung i Hurum. Hurum kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør

Transkript

1 Ung i Hurum 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Hurum kommune

2 Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør) er ett av syv nasjonale kompetansesentra på rusfeltet, som arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Vårt hovedansvar er å sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse, og iverksette og implementere statlige føringer på rusområdet i den enkelte region. Vår primære rolle er å styrke praksisfeltet ved å utvikle forståelse, og formidle og implementere forsknings- og/eller kunnskapsbaserte strategier til de 83 kommunene i fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. I tillegg skal vi bidra overfor spesialisthelsetjenesten i helseregion Sør-Øst. De regionale kompetansesentrene for rus skal bidra til å oppfylle nasjonale mål på relevante områder. I 2012 dreier dette seg særlig om samhandlingsreformen, lov om folkehelse og opptrappingsplanen for rusfeltet, og vi skal prioritere følgende områder: Styrke og videreutvikle kompetanse og kvalitet i det kommunale rusarbeidet Styrke kunnskapen om tidlig identifikasjon og bidra til økt bruk av virkningsfulle tidlig intervensjonsmetoder og -verktøy Bidra med tiltak som fører til økt overholdelse av alkohollovgivningen i bransjen Bidra i et utviklingsarbeid for å gjøre fylkeskommunene og kommunene i stand til å beskrive helseutfordringene Bidra til at praktikere i større grad ser rus- og psykiske problemer i sammenheng Bidra til å redusere sosiale helseforskjeller og stigma knyttet til rusmiddelbruk Bidra til at kommunene utvikler forståelse og tar i bruk kunnskap og metoder som er basert på forskning og god praksis innen rusfeltet Bidra til helhetlige behandlingsforløp KoRus-Sør er tilknyttet Borgestadklinikken, Blå Kors Sør. Vårt spisskompetanseområde er gravide rusmiddelmisbrukere og familier med små barn, og vi har et familie- og generasjonsperspektiv med oss i arbeidet. Det innebærer at vi ikke bare fokuserer på den som har et rusmiddelproblem, men også på hvilke konsekvenser problematisk rusmiddelbruk gir i et familiært, sosialt og samfunnsmessig perspektiv. 2

3 Innhold FORORD... 4 Undersøkelsens omfang og form... 5 Gjennomføring... 5 Deltakelse... 6 Representativitet... 6 RESULTATER... 6 Familieøkonomi... 9 Foreldreinvolvering... 9 Venner og vennerelasjoner... 9 Generell trivsel og tilfredshet SKOLE OG FRITID Skole Fritid HELSE OG TRIVSEL RISIKO

4 FORORD Ungdata er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser som tilbys alle kommuner i Norge. Undersøkelsene er tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ungdomsundersøkelser kan gi en bedre oversikt over oppvekstsituasjonen lokalt, og vil være nyttig i den løpende kommunale planleggings- og beslutningsprosessen. Ungdata er et samarbeid mellom NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring), de regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus), Kommunenes sentralforbund (KS), Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet. NOVA har det nasjonale sekretariatet for Ungdata. Spørreskjemaet består av en obligatorisk grunnmodul, som brukes i alle undersøkelser, og et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål som kommunene kan velge fra. Spørsmålene er beregnet på ungdom i aldersgruppen fra 13 år og oppover. Temaene spenner fra skole, familie og fritidsaktiviteter til rus og kriminalitet. Denne oppsummeringen tar for seg spørsmål fra grunnmodulen. I samarbeid med Kompetansesenter rus region sør (KoRus Sør) gjennomførte Hurum kommune våren 2012 en Ungdata undersøkelse blant skoleungdommer på trinn. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk, i skoletiden. Standardrapporter fra NOVA, med grafer hvor resultatene presenteres samlet og fordelt på kommune, skolenivå og kjønn har kommunene mottatt tidligere. Disse bør ses i sammenheng med denne oppsummeringsrapporten. Vi vil takke ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen, Nina Therese Riis (virksomhetsleder barn, unge og voksne), administrator Christian Meyer (ruskonsulent) og alle som har bidratt til gjennomføring av undersøkelsen; skolene med lærere og rektor, og selvsagt ungdommen selv. Utarbeidet av Nina Sterner, spesialkonsulent. 4

5 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN Formålet med undersøkelsen er å bidra til å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for utforming av lokal ungdomspolitikk. Jfr. folkehelselovens 5 skal kommunen ha en oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. I Forskrift om oversikt over folkehelsen, som trådde i kraft 1. juni 2012, legges rammene for kommunenes arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden og viktige påvirkningsfaktorer. Rammene er basert på at et målrettet, kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid krever oversikt over folkehelsen. Forskriften presiserer at oversikten skal inneholde opplysninger om bakenforliggende faktorer, som for eksempel oppvekst- og levekårsforhold, og fysisk og sosialt miljø. Ungdata er velegnet til å gi kommunene et godt grunnlag for kommunal plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebygging. Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i de lokale forholdene blant ungdom i kommunen. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ofte ikke tilstrekkelig for å danne seg et godt lokalt bilde. Funnene fra Ungdata bør derfor benyttes som en ressurs for å iverksette gode og målrettede tiltak både ovenfor ungdom utenfor og ungdom innenfor risikosonen for å utvikle et problematisk rusbruk e.a. Undersøkelsens omfang og form Ungdata undersøkelsen retter seg primært mot aldersgruppa av ungdom i utprøvingsfasen, alderen da blant annet rusvanene etableres. Dette er grunnen til mange av spørsmålene i batteriet retter seg mot bruk av rusmidler, holdninger til rusmidler og status som rusmidler gir i vennemiljøet. Ungdoms psykiske helse er også en viktig faktor som det er nødvendig å vite noe om for å vite hvor en skal sette inn målrettede (selektive) tiltak for å gjøre ungdom motstandsdyktige overfor utfordringer som de vil møte i det voksne livet. I tillegg har vi vektlagt spørsmålene knyttet til fritidsaktiviteter som en viktig indikator for barn og unges oppvekstsvilkår, og som en viktig faktor ut fra et folkehelseperspektiv. De fleste spørsmålene i spørsmålsbatteriet har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på blant annet ungdommers rusvaner og holdninger til rus. Det er spørsmål som er standardiserte, og mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. De bør derfor gi et godt grunnlag for sammenligning med lignende undersøkelser 1. Gjennomføring Elevene fikk i forkant av undersøkelsen med seg et informasjonsskriv hjem til foreldrene. I skrivet ble det informert om undersøkelsen, at deltakelse var frivillig og at undersøkelsen var anonym slik at det ikke ville bli mulig å identifisere enkeltelever gjennom de data som samles inn. 1 Avsnitt hentet fra Ungdata 2010, rapport 2011, Sørum kommune, utarbeidet og skrevet av Kompetansesenter rus region øst. 5

6 Administrator hadde ansvar for praktisk gjennomføring på både Grytnes og Hurum ungdomsskole. Læreren som hadde ansvar for sin klasse på undersøkelsestidspunktet ga praktisk assistanse til administrator. Elevene utlevert et tilfeldig brukernavn for undersøkelsen. Brukernavnet ble brukt som passord på innlogging til undersøkelsen via Det er ikke mulig å finne koblinger mellom brukernavn og navn på deltakerne i undersøkelsen. Det er imidlertid mulig å finne ut hvilken skole eleven går på. Deltakelse 8., 9. og 10. trinn i Hurum kommune, på skolene Hurum og Grytnes, deltok i undersøkelsen. Det kom inn 309 besvarelser. 49,8 % av besvarelsene kom fra gutter og 50, 2 % fra jenter. I spørreundersøkelser kan det skje at ungdommer ikke gir oppriktige svar eller tuller med besvarelsen. Slike useriøse svar kan være vanskelig å identifisere. Enkelte svarmønster gir likevel gjerne grunnlag for å utelate respondenten fra datafilen. En slik «rensing av datamaterialet er foretatt av NOVA. Rensingen medfører at antallet ungdommer (N) som er med i analysen er noe lavere enn det totale antall besvarelser. I Hurum er analysen gjort ut fra et totalantall på 305 respondenter. 4 besvarelser er altså utelatt fra analysen. Representativitet I Hurum kommune er svarprosenten i undersøkelsen 80 % av skolens totale elevtall. Det betraktes som en høy svarprosent sammenlignet med lignende undersøkelser. Det er, ut fra kompetansesenterets kunnskap, ingenting som tyder på at det er enkelte grupper av elever som skal være underrepresentert i undersøkelsen. Besvarelsene gir ut fra dette et representativt bilde av ungdommens opplevelse av seg selv og av det å vokse opp i Hurum kommune. RESULTATER Besvarelsene i Ungdata undersøkelsen i Hurum kommune tyder på at det store flertallet av ungdommen mener de har et godt oppvekstmiljø. De opplever å ha et godt forhold til foreldrene, de har venner de kan betro seg til og de trives på skolen. Samtidig er det et lite mindretall av ungdommen i Hurum som rapporterer om alkoholbruk, illegale rusmidler og svak grensesetting fra foreldrene. Et større antall ungdommer rapporterer om depressivt stemningsleie og ensomhet. Ut fra erfaring og forskning er dette risikofaktorer i forhold til problematisk rusbruk i senere alder. En god ungdomspolitikk evner å ha fokus og tiltak rettet mot alle grupper, både de som mestrer ungdomstiden sin godt, og de som sliter. I forebyggings og tidlig intervensjonsperspektiv er det derfor viktig å sette inn innsats mot disse ungdommene, og ikke minst også ha fokus på forebyggende tiltak overfor enda yngre aldersgrupper. I denne oppsummeringen presenteres resultatene fra grunnmodulen i undersøkelsen. Standardrapporter fra NOVA, med grafer hvor resultatene presenteres samlet og fordelt på kjønn og klasse ligger vedlagt e-posten. Tallene for Norge i denne rapporten er basert på 58 kommunale undersøkelser i perioden

7 Presentasjonen av resultatene for grunnmodulen i Ungdata undersøkelsen for Hurum kommune er delt inn i 4 hovedtema basert på NOVAs standardrapporter; RESSURSER Foreldrerollen Vennerelasjoner Nærmiljø HELSE OG TRIVSEL subjektiv livskvalitet fysisk aktivitet matvaner SKOLE OG FRITID Skole Organisert og uorganisert fritid mediebruk RISIKO Rusbruk og risikoatferd I veilederen «Fra bekymring til handling» (Veileder, IS-1742: 21) 2 defineres beskyttende faktorer (eller ressurser) som «en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for fremtidig negativ psykososial utvikling». Det fremheves at beskyttelses- og risikofaktorer finnes på samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå. Videre er det slik at en og samme faktor kan være både beskyttende, hvis den faller positivt ut, eller utgjøre en risiko hvis den faller negativt ut. Eksempel på dette kan være økonomi, bomiljø og relasjonen til foreldrene. (Se neste side)

8 BESKYTTELSESFAKTORER RISIKOFAKTORER Individuelle Medfødt robusthet og kapasitet Sosial kompetanse Opplevelse av mening og sammenheng Kreativitet Hobbyer Fremtidsoptimisme Godt selvbilde Positive holdninger til rusmidler Tidlig debut kapasitet Utagerende, sensasjonssøkende Manglende kunnskaper om rus og risiko Rusvillighet Individuell sårbarhet Utsatt for seksuelle og fysiske overgrep Framtids pessimisme Lavt selvbilde og psykisk plager Å være vitne til eller utsatt for vold (begge deler rammer hardt) Familie Venner God kommunikasjon og samspill Autorativ oppdragelse (kontroll og varme), struktur og regler Høyere sosioøkonomisk status God og stabil omsorgssituasjon Tydelige normer, tilknytning, prososiale venner Manglende tilsyn Manglende interesse for den unge Tilknytningsproblem Dårlig samspill i familien og mye konflikter mellom voksne og voksne og barn Tillatende oppdragerstil Seksuelle og fysiske overgrep, stor fattigdom Foreldre med lav omsorgskompetanse, rusmisbruk og psykiske lidelser Rusbruk og kriminalitet hos venner Venners antisosiale normer Lav sosial status hos venner Skole Nærmiljø Utvikle kompetanse og positive aktiviteter God tilhørighet Minst en betydningsfull voksen, prososiale venner, felles verdier, samfunnsstrukturer som støtter mestringsstrategier Dårlig skolemiljø/klima, mobbing, leseog skrivevansker, dårlig likt, manglende eller «dårlige» venner, skulk, manglende interesse for skolen Få ressurser til forebyggende arbeid, kriminalitet, normer som aksepterer konsum, tilgang på rusmidler, dårlig bomiljø, fattigdom 8

9 RESSURSER Familieøkonomi De aller fleste, 76 % av ungdomsskoleelevene opplever at familien stort sett har god råd eller har god råd hele tiden. 9 % opplyser at det stemmer ofte eller av og til at foreldrene mangler penger til å betale for ulike fritidsaktiviteter som eleven ønsker å delta i (idrettsaktiviteter, musikkinstrumenter o.l.). 6 % rapporterer at foreldrene ofte eller noen ganger ikke har penger til det mest nødvendige. Det er ingen signifikante kjønnsforskjeller eller forskjell på trinnene. Foreldreinvolvering I spørreskjemaet ble ungdommen spurt om deres forhold til foreldrene. Forholdet ungdommen har til foreldrene er viktige indikatorer for gode oppvekstsvilkår. Ungdom i Hurum rapporterer at de fleste foreldre har god oversikt over hva ungdommene gjør og hvem de er sammen med, og at det er stor grad av tillit mellom dem selv og foreldrene. På spørsmål om de stoler på sine foreldre, svarer 96 % av ungdommene at forholdet til foreldrene er godt eller svært godt. 94 % mener at foreldrene stoler på dem. 86 % av ungdommen i Hurum oppgir å være svært fornøyd eller fornøyd med foreldrene sine. For Norge er tilsvarende tall 79 %. Blant ungdommene, uavhengig av kjønn, avtaler alltid ca. 34 % når de må være hjemme. 62 % har noen gang avtaler om når de skal være hjemme. Det er ingen signifikante kjønnsforskjeller, eller forskjell på trinnene. Andelen som kommer hjem når de selv vil, øker fra trinn. Dette gjelder imidlertid for et svært lite antall elever (>10 elever). Venner og vennerelasjoner Å ha et godt sosialt nettverk med jevnaldrende er viktig for støtte, fellesskapsfølelse og anerkjennelse, noe som igjen er viktige elementer i identitetsutvikling og utvikling av sosial kompetanse. 90 % av ungdommene i Hurum oppgir at de helt sikkert har (71 %) / tror de har (19 %) minst en venn de kan stole fullstendig på, og nesten halvparten er også del av en større vennegjeng. Det er litt flere jenter (92 %) enn gutter (86 %) som har minst en venn de kan stole fullstendig på. Det er litt flere gutter enn jenter som ikke tror de har en slik venn. Jevnt over er det ca. 10 % på hvert klassetrinn som ikke tror de har eller mener de ikke har minst en venn de kan stole fullstendig på og betro seg til om alt mulig. Dette er tilsvarende likt landet for øvrig. 92 % er svært fornøyd / fornøyd med vennene sine, tilsvarende tall for Norge er 86 %. Dersom de har problemer eller føler seg triste vil ungdommene først velge å gå til en god venn, deretter følger familie og andre voksne. Det er en større andel som oppgir at de ikke ville gått til noen enn dem som oppgir å ville kontakte helsestasjonen, barneverntjenesten, politi eller utekontakt. Flere jenter enn gutter (73 % mot 52 %) oppgir at de helt sikkert ville snakket med en god venn. På spørsmål om hva som gir status i vennemiljøet, finner vi at det som absolutt flest mener har betydning for status er det å være til å stole på (93 % totalt). Deretter følger «å ha et bra utseende» med 66 %, «å være flink i idrett» med 63 %, «å ha moteriktige klær» med 48 % og «å være god på skolen» med 45 %. Handlinger som det å røyke hasj og røyke er det 9

10 færrest som svarer at gir status. 2 % av ungdommene synes at det å røyke øker statusen litt eller mye, for hasj gjelder dette 1 %. Dette forholder seg likt både fordelt på trinn og på kjønn. 8 % svarer at det å drikke seg full, øker statusen. Det er tre ganger flere jenter enn gutter som svarer dette, og flest på 10. trinn. Ungdom på 9. og 10. trinn har en mer tolerant holdning til det å røyke sigaretter og drikke seg full enn elevene på 8. trinn. Det henger mest sannsynlig sammen med at flere har gjort seg erfaringer med å prøve alkohol og tobakk. Generell trivsel og tilfredshet Over 2/3 av ungdommene svarer at de er litt eller svært fornøyde med helsen sin, skolen de går på, lokalmiljøet der de bor og det norske samfunnet forøvrig. Guttene er mer fornøyd enn jentene med helse, utseende og lokalmiljøet. Jentene er mer fornøyd enn guttene når det gjelder skolen og det norske samfunnet. Den kategorien som skårer lavest er hvor fornøyd jentene er med utseendet sitt. Det er kun 45 % av jentene som er litt eller svært fornøyd med utseendet sitt. (Samtidig er dette med å ha et bra utseende en av de faktorene som gir høyest status, 69 % av jentene synes det). Elevene er mindre fornøyd med skole, samfunnet for øvrig osv. i de øvre klassetrinnene, bortsett fra når det gjelder helse og utseende. SKOLE OG FRITID Skole Skolen er en av de viktigste arenaene i barn og unges oppvekst. De fleste elevene opplever positiv bekreftelse på egne evner, mens andre erfarer at de ikke mestrer og blir konfrontert med egen utilstrekkelighet. På spørsmål om skoletrivsel svarer flertallet at de trives godt eller svært godt på skolen. Totalt trives 97 % «nokså godt» eller «svært godt» på skolen. Gjennomsnittet nasjonalt er på 93 %. 49 % av elevene trives svært godt (55 % jenter og 34 % gutter). Av elevene som mistrives på skolen, er det flest på 10. trinn. Dette gjelder for et mindre antall elever (>10 elever). Gjennomgående er også de aller fleste fornøyd med sine skoleprestasjoner. 63 % er «passe fornøyd» med de karakterene de fikk og 27 % er «svært fornøyd». 10 % er «ikke fornøyd». Hovedvekten av elevene er altså «passe fornøyd» med sine karakterer. Det er flest jenter som er svært fornøyd, mens flest gutter er passe fornøyd med sine skolepresentasjoner. Tidsbruk på skolearbeid 70 % av elevene oppgir at de bruker minst ½ time på lekser. De I Norge ligger tallet på 75 %. Det mest vanlige er å bruke en halv til en time på skolearbeid (31 %). 57 % bruker mellom ½ - 2 timer. Dette gjelder for 52 % for guttene og 62 % for jentene. 39 % av guttene bruker mindre enn en halvtime på leksene, tilsvarende gjelder for 22 % av jentene. 16 % av jentene og 10 % av guttene bruker 2 timer eller mer på lekser hver dag. Det er 7 % som nesten aldri gjør lekser. Det er liten variasjon på tidsbruk lekser fordelt på trinn. Skolekonflikt, skulk og mobbing er belyst, og det er de færreste som har vært involvert i skolekonflikter i løpet av det siste året. Voldsom krangel med lærer og det å bli innkalt rektor er minst vanlig. Av de som har hatt en voldsom krangel med lærer, blitt sendt ut av 10

11 klasserommet eller blitt innkalt til rektor minst en gang i løpet av siste 12 måneder, er det flest gutter i alle kategorier. 22 % av ungdommene har skulket en gang eller mer i løpet av det siste året (Nasjonalt 23 %). Det er dobbelt så mange på 10. trinn som har skulket minst en gang siste år, som på 8. trinn. 5 % av elevene oppgir å ha skulket 6 ganger eller mer siste 12 måneder. 7 % oppgir å ha skulket 2 5 ganger siste år. Det er ingen signifikante kjønnsforskjeller. Når det gjelder mobbing, plaging og utfrysing svarer 10 % at de opplever dette en gang i måneden eller oftere. På spørsmål om ungdommen selv deltar i mobbing av andre, oppgir 98 % at de «aldri» eller «nesten aldri» gjør det. Fritid Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er vanlig for flertallet av ungdommene, men ungdommen i Hurum oppgir å være mindre aktive i fritidsorganisasjoner enn landet for øvrig (50 % i Hurum, 68 % i Norge). 52 % krysser av for at de er med i en eller annen form for organisert fritidsaktivitet, og 28 % krysser av for at de ikke er med nå, men har vært med tidligere. Dette gir et bilde av at de aller fleste er i kontakt med organisasjonslivet på et eller annet tidspunkt i oppveksten. Ut fra fordelingen pr. trinn ser vi at det i 8. er flere som nå er med i et lag eller en forening enn i 9. og 10. trinn. Den uorganiserte fritiden kan være alt fra kinobesøk, lønna arbeid, shopping, kafébesøk sammen med venner til besøk hjemme hos venner. Mye av ungdommenes fritid foregår på hjemmebane, enten hos seg selv eller hjemme hos venner, med bruk av internett som den absolutt mest hyppige aktiviteten. Omtrent alle (99 %) oppgir å ha brukt internett en gang eller mer i løpet av siste uke, deretter følger aktivitetene «vært hjemme hele kvelden», «hjulpet til hjemme» og «vært sammen med venner hjemme hos seg». Utenfor hjemmet er de mest vanlige aktivitetene å være å være sammen med venner hos dem, ruslet rundt for å se eller handle i butikker eller brukt størstedelen av kvelden ute sammen med venner og eller vært hos venner / hatt venner hos seg. Medietidsbruken er gjennomgående relatert til elektroniske medier/skjermaktivitet. De tre mediene som flest bruker 30 minutter eller mer på hver dag er bruk av datamaskin utenom skolen (98 %), høre på musikk (96 %) og se på TV (93 %). 38 % av ungdommene bruker datamaskin utenom skoletid mer enn tre timer på en gjennomsnittsdag. Storforbrukerne av dataspill finner vi blant guttene, med 44 % som bruker mer enn to timer på dette hver dag. Kun 7 % av jentene gjør det samme. Andelen som spiller dataspill 2 timer eller mer på en vanlig gjennomsnittsdag er noe høyere i Hurum enn i landet for øvrig (Hurum 27 %, Norge 24 %). 48 % oppgir å ha lest minst en bok siste måned, nasjonalt oppgir 61 % det samme. HELSE OG TRIVSEL Et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse. Muligheter for deltakelse i kultur, idretts- og friluftsliv er viktige faktorer som påvirker helsen og utgjør sosiale arenaer. Barn og unge benytter seg av disse tilbudene i ulik grad i forskjellige faser i livet. Fysisk aktivitet og trening i en eller annen form 1-2 ganger i uka eller mer, er vanlig for så mange som 83 % av ungdommene i Hurum. 52 % er fysisk aktive på denne måten minst tre ganger i uka. Blant disse er det flest gutter. Det er derimot ingen store kjønnsforskjeller blant 11

12 dem som sjelden eller aldri er aktive på denne måten. 71 % av ungdommene i Hurum rapporterer at de trener eller trimmer på egen hånd månedlig eller oftere, 45 % deltar i idrett og trening på skolen utenom skoletiden, 41 % trener eller konkurrerer i et idrettslag og 20 % trener på treningsstudio eller helsestudio. Ungdommen i Hurum oppgir å være mer fornøyde med sin helse enn landet (76 % i Hurum, 71 % i Norge). Matvanene til ungdommen viser seg i all hovedsak å være godt ivaretatt med tre-fire måltider om dagen, stort sett gjennom hele uka. De aller fleste opplever måltidene hjemme som hyggelige, men et lite mindretall (7 %) gjør sjeldent eller aldri det. Mental helse Ungdommen i Hurum føler seg stort sett trygge i nærmiljøet, er fornøyd med venner og foreldre, og trives på skolen. Vi finner allikevel at en del av ungdommen sliter med søvnproblemer og med et depressivt stemningsleie. Dette viser seg spesielt på spørsmålet om det å bekymre seg mye om ting, om det å føle at alt er et slit, om å føle seg stiv eller anspent og på spørsmål om søvnproblemer. Omtrent 1/ 4 av alle elevene i Hurum svarer at de selv har vært ganske mye plaget eller veldig mye plaget siste uke. Gjennomgående gjelder dette i signifikant større grad for jentene og til en viss grad mest blant de eldste elevene. Jentene oppgir omtrent dobbelt så ofte som guttene at de har følt alt er et slit (30 %), at de har bekymret seg mye om ting (34 % ), hatt søvnproblemer (31 %), følt seg ulykkelig, trist eller deprimert (26 %) eller følt seg stiv og anspent (29 %). 6 % av guttene og 22 % av jentene har siste uke følt håpløshet med tanke på fremtiden og 5 % gutter og 20 % av jentene har følt seg ensomme. Forventninger til fremtiden 75 % tror de vil få et godt og lykkelig liv, 23 % har oppgitt «vet ikke». Det er ingen store forskjeller fordelt på kjønn angjeldende forventninger til fremtiden. Den største forskjellen gjelder utdanning. Det er flere jenter (76 %) enn gutter (56 %) som tror de vil ta utdanning på universitet eller høgskole. En større andel av elevene i Hurum (66 %) tror de vil ta høyere utdanning enn elever i Norge samlet (59 %). RISIKO Andelen som har svart at de røyker minst ukentlig er 1 % i Hurum. For Norge er tallet 5 %. Totalt blant ungdommene i Hurum er det 85 % som aldri har røykt. I tillegg er det 13 % som rapporterer at de har røyka før, men nå har sluttet. Det kan være at disse ungdommene har prøvd å røyke eller at de har røykt i en periode. 2 % røyker ukentlig og 1 % røyker daglig. Tilsvarende resultat, men litt høyere tall, finner vi for snus. Andelen som aldri har brukt snust er samlet sett 83 % i Hurum. Hvis vi legger til de som svarer at de har «brukt snus før» (det kan være at ungdommene har prøvd å snuse eller at de har brukt snus i en periode), så er andelen som ikke bruker snus 92 % totalt. Det er 4 % som svarer at de er daglige brukere, fordelt på 5 % gutter og 3 % jenter. 10 % av elevene på 10. trinn oppgir å snuse daglig, mot hhv. 2 % på 9. trinn og ingen på 8. trinn. Andel som bruker snus ligger på landsgjennomsnittet, 6 % av ungdommen i Hurum oppgir å bruke snus minst ukentlig. På undersøkelsestidspunktet oppgav 46 % av elevene oppgir at de aldri har drukket noen form for alkohol. 36 % oppgir at de har smakt alkohol av og til. Her er andelen størst blant 10. trinn, hvor 28 % har smakt alkohol av og til, men ikke så ofte som månedlig. For 8 trinn svarer 5 % dette og for 9. trinn 8 %. Videre finner vi 4 % som oppgir at de bruker alkohol nokså jevnt 1-3 ganger i måneden. Det er flest på 9. trinn som oppgir dette (8 %) mot 3 % på både 8. og 10. trinn. Ingen oppgir å bruke alkohol hver uke. Av alle ungdommene er det 84 % som oppgir at de aldri har drukket 12

13 så mye alkohol at de kjenner seg tydelig beruset. På 8. trinn er det 94 % som svarer at de aldri har drukket så mye, på 9. trinn er det 87 % og på 10. trinn 81 %. I Hurum oppgir 13 % av elevene at de har drukket så mye at de har følt seg beruset minst en gang siste 12 måneder. I Norge oppgir 16 % det samme. 76 % av ungdommene oppgir at de ikke får lov å drikke av foreldrene sine, 15 % oppgir at de ikke vet om de får lov, mens 9 % oppgir at de får lov. Hele 18 % av ungdommene på 10. trinn oppgir at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine. 30 % av elevene oppgir at mor drikker alkohol flere ganger / omtrent en gang i uken, for far gjelder dette 36 % og for nære venner gjelder det ca 10 %. Av de som får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine er det signifikant flere som har smakt alkohol 2 11 ganger eller flere siste 12 måneder (42,3 %), enn både blant de som ikke får lov (6,2 %) og blant de som ikke vet om de får lov (10,9 %). Drukket så mye at du har følt deg tydelig beruset Får du lov til å drikke alkohol av foreldrene dine? Ja Nei Vet ikke Ingen ganger 50,0% 91,6% 87,0% 1 gang 7,7% 2,2% 2,2% 2-5 ganger 30,8% 5,8% 10,9% 6-10 ganger 3,8%,4%,0% 11 ganger eller mer Totalt 7,7% 100%,0% 100%,0% 100% Narkotika 1 % av ungdommene svarer at de har brukt hasj eller marihuana siste 12 måneder. 7 % har blitt tilbudt hasj / marihuana en gang eller flere det siste året. 17 % oppgir at de tror de kan få tak i hasj eller marihuana i løpet av 2 3 dager om de ønsket det. Den nasjonale andelen er 18 %. 2 % av ungdommen oppgir å ha sniffet og 2 % oppgir å ha brukt andre narkotiske stoffer siste 12 måneder. Det er flere på 8. trinn enn på 10. trinn som har sniffet. Ingen på 8. trinn oppgir å ha prøvd andre narkotiske stoffer. Totalt sett oppgir 2 % av ungdommen i Hurum at de har brukt hasj, marihuana eller andre narkotiske stoffer siste 12 måneder. Andel elever i Norge som oppgir det samme er 4 %. Normbrudd, kriminalitet. Det store flertallet er ikke involvert i antisosiale, normbrytende eller kriminelle handlinger. Den handlingen som flest har vært involvert i er å kopiere eller laste ned filer ulovlig fra nettet, 45 % av de unge har gjort dette. Et mindretall har lurt seg fra å betale på arrangementer, stjålet penger fra familie, butikk eller bekjente eller begått innbrudd. Vold. Det er de færreste som har opplevd trussel om vold eller blitt utsatt for vold (9 % i Hurum, 13 % i Norge). Det er også færre elever i Hurum som oppgir å ha vært i slåsskamp eller blitt skadet på grunn av vold enn i landet for øvrig. På alle alderstrinn er det flere gutter enn jenter som en gang eller flere ganger har blitt utsatt for trusler om vold, blitt slått uten å få synlige merker og/eller fått sår eller skade på grunn av vold uten å trenge legebehandling. Det mest vanlige er å bli slått uten å få synlige merker. 13

14 Av de 27 % som oppgir å ha klort eller lugget noen i løpet av siste 12 måneder, er det 19 % gutter og 27 % jenter. 17 % oppgir å ha vært i slåsskamp hvor de har brukt slag eller spark i løpet av siste 12 måneder (26 % av guttene og 8 % av jentene). Det er ingen signifikante forskjeller for aldersgruppene, men det er en tendens til at lugging og deltakelse i slåsskamp med slag og spark avtar med alderen. Det samme gjelder å bli utsatt for vold uten å få synlige merker. På spørsmål som gjelder risikoatferd og vold er andelen elever som oppgir å minst en gang ha gjort følgende: nasket, gjort innbrudd, tagget, slåss, blitt utsatt for vold og / eller blitt skadet på grunn av vold lavere enn i landet før øvrig. 14