Ung i Nome

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ung i Nome 2013 2013"

Transkript

1 Ung i Nome

2 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Vi henvender oss til kommunene i fylkene Buskerud, Telemark, Vestfold, Aust- og Vest Agder, samt spesialisthelsetjenesten i helseregion sør-øst. Vi har et nasjonalt ansvar på vårt spissområde, som er gravide rusmiddelmisbrukere og rusproblematikk i familier med små barn. Som et regionalt kompetansesenter skal vi: Sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse Bidra til statlige satsinger på rusmiddelfeltet i den enkelte region Ivareta nasjonale spisskompetanseområder Kompetansesentrenes primære rolle er å styrke praksisfeltet ved å formidle og implementere forsknings- og/eller kunnskapsbasert forskning og metoder. Virksomheten skal bidra til å styrke organisering, kompetanse og kvalitetsutvikling på rusfeltet. Sentrene har oppgaver innen forebygging, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Sentrene har også en sentral rolle i implementeringen av nasjonal rusmiddelpolitikk. KoRus - Sør er tilknyttet Borgestadklinikken Blå Kors Sør. Vi samarbeider nært med klinikken, som har en egen skjermet enhet for gravide på tvang og en familieenhet som behandler gravide og familier med rusproblematikk. Familie- og generasjonsperspektivet er sentralt for Borgestadklinikken. Det innebærer at vi ikke bare fokuserer på den som har et rusmiddelproblem, men også på hvilke konsekvenser rusproblemer har i et familiært, sosialt og samfunnsmessig perspektiv. For mer informasjon om oss, se 2

3 INNHOLD FORORD... 4 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN... 5 UNDERSØKELSENS OMFANG OG FORM... 5 Gjennomføring... 6 Deltakelse... 6 Representativitet... 7 RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER... 7 PRESENTASJON AV RESULTATENE... 9 FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi Foreldreinvolvering Venner og relasjoner Status i vennemiljøet SKOLE OG FRAMTID Skolemiljø Skolekonflikt, skulk og mobbing Forventninger til framtiden FRITID Organisert fritid Uorganisert fritid Medietidsbruk HELSE OG TRIVSEL Generell trivsel og tilfredshet Fysisk aktivitet og trening Matvaner Subjektiv livskvalitet TOBAKK, RUS OG PENGESPILL Tobakk Alkohol Narkotika Pengespill RISIKOATFERD OG VOLD Normbrudd, kriminalitet Vold / trusler om vold OPPSUMMERING REFERANSER

4 FORORD Ungdata er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser, som tilbys alle kommuner i Norge. Undersøkelsene er tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ungdomsundersøkelser kan gi en bedre oversikt over oppvekstsituasjonen lokalt, og vil være nyttig i den løpende kommunale planleggings- og beslutningsprosessen. Ungdata er et samarbeid mellom NOVA, de regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus), KS, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet. Et nasjonalt sekretariat for Ungdata finnes ved NOVA. Fra høsten 2012 har NOVA forvaltet eieransvar for innsamlet data, og står juridisk ansvarlig for alle undersøkelser som gjennomføres i regi av Ungdata. Spørreskjemaet består av en obligatorisk grunnmodul, som brukes i alle undersøkelser, og et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål, som kommunene kan velge fra. Ungdata inneholder en serie av spørsmål beregnet på ungdom i aldersgruppen fra 13 år og oppover. Temaene spenner fra skole, familie og fritidsaktiviteter, til rus og kriminalitet. Denne oppsummeringen tar for seg spørsmål fra grunnmodulen og spørsmål kommunen har valgt seg ut fra tilleggsmodulen. I samarbeid med Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør) gjennomførte Nome i april 2013 en Ungdata-undersøkelse blant skoleungdommer på 8., 9. og 10. trinn. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk, i skoletiden. Vi vil takke ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen, Janne Gunnerud Ljosåk (ledende helsesøster), skolene med lærere og rektor og selvsagt ungdommen selv, for godt samarbeid. Rapporten er utarbeidet av Rosanne Kristiansen Spesialkonsulent 4

5 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN Formålet med undersøkelsen er å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for utforming av lokal ungdomspolitikk. Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i de lokale forholdene blant ungdom i kommunen. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ofte ikke tilstrekkelig for å danne seg et godt lokalt bilde. Funnene fra Ungdata bør derfor benyttes som en ressurs for å iverksette gode og målrettede tiltak, både ovenfor ungdom utenfor og ungdom innenfor risikosonen for å utvikle et problematisk rusbruk. Videre skal kommunene i følge Folkehelselovens 5 ha en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. I Forskrift om oversikt over folkehelsen, som trådde i kraft 1. juni 2012, legges rammene for kommunenes arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden og viktige påvirkningsfaktorer. Rammene er basert på at et målrettet, kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid krever oversikt over levekårene i kommunen. Forskriften presiserer at oversikten skal inneholde opplysninger om bakenforliggende faktorer, som for eksempel oppvekst- og levekårsforhold, og fysisk og sosialt miljø. Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ved kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonen er Ungdata godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom. UNDERSØKELSENS OMFANG OG FORM Ungdataundersøkelsen retter seg primært mot ungdom «i utprøvingsfasen», det vil si ungdom som er i den alderen da blant annet tidlige rusvaner etableres. Derfor er det mange av spørsmålene som retter seg mot bruk av rusmidler, holdninger til rusmidler og status som rusmidler gir i vennemiljøet. Ungdoms psykiske helse er det også viktig å vite noe om for å vite hvor en skal sette inn målrettede tiltak for å gjøre ungdom motstandsdyktige overfor utfordringer som de vil møte seinere i livet. I tillegg er spørsmål knyttet til fritidsaktiviteter vektlagt. Dette er viktige indikatorer for barn og unges oppvekstsvilkår, og også viktige faktorer sett ut fra et folkehelseperspektiv. Spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på blant annet ungdoms levekår. Dette er standardiserte spørsmål som er mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. Som nevnt i forordet, består spørreskjemaet blant annet av en obligatorisk grunnmodul med spørsmål som skal brukes i alle Ungdataundersøkelsene. Denne delen gir dermed grunnlag for sammenligning på tvers av kommunene, og for nasjonalt aggregerte data. Videre består spørreskjemaet av et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål, som kommunene kan velge fra. Nome valgte å ha med en del spørsmål fra tilleggsmodulen, og har med utdypende spørsmål om følgende temaområder: snusing, alkohol-/ rusmiddelbruk, vold, pengespill, 5

6 selvbilde, angst, selvskading, søvnproblemer, helsetjenestetilbud for unge, dataspill, økonomi, forholdet til foreldrene og fravær og skulking. Gjennomføring Elevene fikk i forkant av undersøkelsen med et informasjonsskriv hjem til foreldrene. I skrivet ble det informert om undersøkelsen, at deltakelse var frivillig og at undersøkelsen var anonym. Det er ikke mulig å identifisere enkeltelever gjennom de data som samles inn. Ledende helsesøster i Nome kommune, Janne Gunnerud Ljosåk, hadde ansvar for koordinering av undersøkelsen, og hver skole hadde en kontaktperson som informerte ansatte ved skolen om undersøkelsen. Hver enkelt klasselærer administrerte undersøkelsen i sin klasse. Elevene fikk utlevert et tilfeldig brukernavn for undersøkelsen. Brukernavnet ble brukt som passord for innlogging til undersøkelsen via nettsiden Det er ikke mulig å finne koblinger mellom brukernavn og navn på deltakerne i undersøkelsen. Det er heller ikke mulig å finne hvilken skole elevene som har besvart hører til, men det er mulig å skille på kjønn og på klassetrinn. Deltakelse 8., 9. og 10. trinn fra Holla ungdomsskole og Lunde 10-årlige grunnskole deltok i undersøkelsen. Det var 234 (92 %) elever som logget seg inn på undersøkelsen. I undersøkelser kan det skje at ungdommer ikke gir oppriktige svar eller tuller med besvarelsen. Det kan være vanskelig å identifisere slike useriøse svar. Enkelte svarmønster gir likevel gjerne grunnlag for å utelate respondenten fra datafilen. En slik «rensing» av datamaterialet er foretatt av NOVA. Rensingen medfører at antallet ungdommer (N) som er med i analysen er noe lavere enn det totale antall besvarelser. 3 besvarelser er tatt ut av analysen fordi de var useriøse. 15 av elevene har kun logget seg inn på undersøkelsen, og ikke svart på noen spørsmål, Disse er også tatt ut av analysen. I Nome er derfor analysen gjort ut fra et totalantall på 216 respondenter noe som gir en svarprosent på 85 %. 209 elever (82 %) fullførte hele undersøkelsen. 51 % av besvarelsene kom fra gutter og 49 % fra jenter. Det er 3 elever som ikke har besvart spørsmålet om kjønn. Disse vil da ikke bli regnet med i spørsmål hvor kjønn krysses med andre spørsmål. 37 % av svarene kom fra 8. trinn, 33 % fra 9. trinn og 30 % fra 10. trinn. Det er 3 elever som ikke har besvart spørsmålet om klassetrinn, og 1 som har svart videregående trinn 3 (som ikke var med i undersøkelsen). Disse vil da ikke bli regnet med i spørsmål hvor klassetrinn krysses med andre spørsmål. 6

7 Representativitet Svarprosenten i undersøkelsen er på 85 % av det totale elevtallet for 8., 9. og 10. trinn. Dette er en bra svarprosent. Det er, ut fra kompetansesenterets kunnskap, ingenting som tyder på at det er enkelte grupper av elever som skal være underrepresentert i undersøkelsen. Besvarelsene gir ut fra dette et representativt bilde av ungdommens opplevelse av seg selv og av det å vokse opp i Nome kommune. De nasjonale tallene i denne rapporten er basert på resultatene fra 101 kommuner som har gjennomført Ungdata i årene Disse kommunene har gjennomført på følgende trinn: 8. klasse: 97 kommuner, 9. klasse: 93 kommuner og 10. klasse: 101 kommuner. RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER Som et bakteppe for rapporten og resultatene skisserer vi en stikkordsmessig oversikt over ungdoms risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til individet, familien, venner, skolen og nærmiljøet. En risikofaktor er en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden og en beskyttelsesfaktor er en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden (Nordahl, m.fl., 2006). Beskyttelses- og risikofaktorer finnes både på samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå. Oversikten under er hentet fra veilederen «Fra bekymring til handling» (Veileder, IS-1742: 21). 7

8 BESKYTTELSESFAKTORER Individuelle Medfødt robusthet og kapasitet Sosial kompetanse Opplevelse av mening og sammenheng Kreativitet Hobbyer Fremtidsoptimisme Godt selvbilde RISIKOFAKTORER Positive holdninger til rusmidler Tidlig debut Utagerende, sensasjonssøkende Manglende kunnskaper om rus og risiko Rusvillighet Individuell sårbarhet Utsatt for seksuelle og fysiske overgrep Framtidspessimisme Lavt selvbilde og psykisk plager Å være vitne til eller utsatt for vold (begge deler rammer hardt) Familie Venner God kommunikasjon og samspill Autorativ oppdragelse (kontroll og varme), struktur og regler Høyere sosioøkonomisk status God og stabil omsorgssituasjon Tydelige normer, tilknytning, prososiale venner Manglende tilsyn Manglende interesse for den unge Tilknytningsproblem Dårlig samspill i familien og mye konflikter mellom voksne og voksne og barn Tillatende oppdragerstil Seksuelle og fysiske overgrep Stor fattigdom Foreldre med lav omsorgskompetanse, rusmisbruk og psykiske lidelser Rusbruk og kriminalitet hos venner Venners antisosiale normer Lav sosial status hos venner Skole Nærmiljø Utvikle kompetanse og positive aktiviteter God tilhørighet Minst en betydningsfull voksen, prososiale venner, felles verdier, samfunnsstrukturer som støtter mestringsstrategier Dårlig skolemiljø/-klima, mobbing, lese- og skrivevansker, dårlig likt, manglende eller «dårlige» venner, skulk, manglende interesse for skolen Få ressurser til forebyggende arbeid, kriminalitet, normer som aksepterer konsum, tilgang på rusmidler, dårlig bomiljø, fattigdom 8

9 PRESENTASJON AV RESULTATENE Besvarelsene fra Ungdataundersøkelsen i Nome kommune tyder på at det store flertallet av ungdommen mener de har et godt oppvekstmiljø. De fleste har et godt forhold til foreldrene sine, de opplever å ha god råd, de har venner og de trives på skolen. Men det er ungdommer som rapporterer om indikatorer på et depressivt stemningsleie, svak kontroll fra foreldrene og ulike typer risikoatferd. En god ungdomspolitikk evner å ha fokus og tiltak rettet mot alle grupper, både de som mestrer ungdomstiden sin godt, og de som sliter. I forebyggings- og tidlig intervensjonsperspektiv er det derfor viktig å sette inn innsats mot disse ungdommene, og ikke minst også ha fokus på forebyggende tiltak overfor enda yngre aldersgrupper. I denne oppsummeringen presenteres resultatene fra grunnmodulen i undersøkelsen, samt noen av resultatene fra tilleggsmodulene. Standardrapporter fra NOVA, med grafer hvor resultatene er presentert samlet og fordelt på kjønn og klassetrinn, har kommunen mottatt tidligere. Denne oppsummeringsrapporten må ses i sammenheng med disse rapportene fra NOVA. Presentasjonen av resultatene er delt inn i 6 temaområder / kapitler basert på NOVAs inndeling i standardrapportene: FORELDRE OG VENNER relasjoner mellom foreldre og barn familieøkonomi vennenettverk SKOLE OG FRAMTID skoletrivsel og lekser skulking syn på framtida FRITID organisert fritid uteorientert fritid og shopping mediebruk HELSE OG TRIVSEL psykisk helse fysisk aktivitet trivsel og mobbing TOBAKK OG RUS bruk av tobakk og alkohol illegale rusmidler alkoholbruk blant venner/foreldre og tilgjengelighet RISIKOATFERD OG VOLD lovbrudd kontakt med politiet slåssing, vold og trusler om vold 9

10 FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi 73 % av ungdomsskoleelevene opplever at familien har «god råd hele tiden» eller «stort sett god råd». Nasjonalt er det 78 % som opplever dette. Det er flere jenter enn gutter (9 % mot 3 %) som opplever at familien de to siste årene har hatt dårlig råd hele tiden/ stort sett hele tiden. 2 % av elevene totalt svarer at familien har «dårlig råd hele tiden», og 4 % svarer at familien «stort sett har dårlig råd». I tilleggsmodulen spørres det om hvorvidt foreldrene mangler penger til å betale for ulike fritidsaktiviteter som ungdommen gjerne ønsker å delta i. Her svarer 3 % av elevene totalt at dette stemmer ofte, og 6 % svarer at det stemmer av og til. På spørsmål om hvorvidt foreldrene nesten ikke har penger til å betale for det nødvendigste (mat, husleie, telefon, m.m.) svarer 3 % at dette stemmer ofte og 4 % at dette stemmer noen ganger. Forskning basert på funn fra Ungdata 1 viser at ungdom som rapporterer om dårlig familieøkonomi sliter på mange ulike områder. De er i større grad misfornøyd med foreldrene sine, utseende sitt, helsa si, samfunnet generelt, lokalmiljøet, skolen og vennene sine. Det er tendenser som peker mot at de drikker og røyker/snuser mer. De rapporter også i større grad om ensomhet og ulike symptomer på psykisk uhelse. Foreldreinvolvering Forholdet ungdommen har til foreldrene sine er en viktig indikator på deres oppvekstsvilkår. Ungdommene blir spurt om deres forhold til foreldrene, og i hvilken grad foreldrene er positivt involvert i dem. En god relasjon til foreldrene er en viktig beskyttelsesfaktor. Ungdommene i Nome rapporterer om at de fleste foreldrene har god oversikt over hva ungdommene gjør og hvem de er sammen med, og at det er stor grad av tillit mellom dem selv og foreldrene. 95 % av ungdommene rapporterer om at de stoler på sine foreldre, og 91 % rapporterer om at deres foreldre stoler på dem. Foreldrene vet stort sett hvor barna er på fritiden (96 %), de kjenner stort sett vennene til barna sine (96 %) og 85 % av foreldrene kjenner også foreldrene til barnas venner. 14 % av elevene svarer at de forsøker å holde mesteparten av fritida si skjult for foreldrene. 29 % av ungdommene har alltid avtaler om når de skal komme hjem om kvelden, 65 % har avtaler av og til og 6 % kommer hjem når de selv vil. Det er flere jenter (33 %) enn gutter (

11 %) som alltid har avtaler om når de skal komme hjem om kvelden. Det flere gutter (69 %) enn jenter (62 %) som har avtaler av og til. 6 % av guttene og 5 % av jentene har aldri avtaler om når de skal komme hjem. Det er færre ungdommer i Nome som oppgir å være svært eller litt fornøyd med foreldrene enn ungdom i resten av landet. 77 % av ungdommene her svarer at de er svært eller litt fornøyd med foreldrene sine, mens i Norge for øvrig er andelen 80 %. Venner og relasjoner Å ha et godt sosialt nettverk med jevnaldrende er viktig for støtte, fellesskapsfølelse og anerkjennelse, noe som igjen er viktige elementer i identitetsutvikling og utvikling av sosial kompetanse. 92 % av ungdommene oppgir at de helt sikkert har eller tror de har minst én venn de kan stole fullstendig på. Dette er nesten identisk men andelen som svarer dette nasjonalt (91 %). Det er flere jenter (73 %) enn gutter (53 %) som svarer at de «helt sikkert» har minst en venn de kan stole fullstendig på, og flere gutter (39 %) enn jenter (20 %) som svarer at de tror de har en slik venn. 8 % av elevene svarer at de ikke har en slik venn, og det er omtrent like mange jenter som gutter som svarer dette. 84 % av elevene på ungdomsskolen er «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» med vennene sine. Dette er litt færre enn i Norge forøvrig (86 %). Dersom de har problemer eller føler seg triste vil den største andelen av ungdommene velge alltid eller noen ganger å gå til en god venn (87 %), deretter følger mor (84 %), far (72 %) og søsken (59 %). Det er en større andel som oppgir at de helt sikkert ikke ville gått til noen (12 %), enn dem som oppgir at de helt sikkert ville gått til lærer eller andre voksne på skolen (8 %) eller helsesøster/helsestasjon (7 %). Det er signifikant 2 flere jenter enn gutter (75 % mot 37 %) som oppgir at de helt sikkert ville snakket med en god venn. Det er ca. like mange gutter som jenter som ville gått til mor (ca. 49 %). Mens det er signifikant flere gutter enn jenter som ville gått til far (40 % mot 20 %). Det er flere gutter (16 %) enn jenter (9 %) som ikke ville gått til noen. 2 Statistisk signifikans er et begrep som brukes for å beskrive sannsynligheten for at noe ikke er et resultat av tilfeldigheter. Et resultat av en statistisk analyse betegnes som statistisk signifikant dersom det er lite sannsynlig at resultatet har oppstått tilfeldig. Begrepet signifikans i statistisk sammenheng betegner ikke nødvendigvis at noe er viktig, slik det ofte kan i andre sammenhenger. Det betegner kun at noe sannsynligvis ikke er tilfeldig. Uttrykket signifikansnivå benyttes ofte for å beskrive hvor statistisk signifikant et resultat må være for å være akseptabelt (http://no.wikipedia.org/wiki/statistisk_signifikans). I denne rapporten ligger signifikansnivået (p-verdien) på 0,05. Det vi si at resultatene med 95 % sannsynlighet ikke skyldes tilfeldige feil. 11

12 Status i vennemiljøet På spørsmål om hva som gir status i vennemiljøet, finner vi at det flest mener har betydning for status er å være til å stole på. 86 % av ungdommene mener dette øker statusen. Deretter følger «å være flink i idrett» (61 %), «å ha et bra utseende» (55 %), «å være god på skolen» (44 %) og «å ha moteriktige klær» (43 %). Det er noen forskjeller på hva jenter og gutter svarer gir status. Det er flere jenter enn gutter som mener at det «å ha et bra utseende» (67 % mot 44 %) og «å ha moteriktige klær» (55 % mot 32 %) øker statusen. Det er flere gutter enn jenter som mener at «å være i opposisjon til voksne» (23 % mot 17 %) og «å være god til å sloss» (19 % mot 7 %) øker statusen, Det er ca. like mange jenter som gutter som mener at det «å være til å stole på», «å være flink i idrett» og «å være god på skolen» øker status. Det å røyke hasj og røyke er det færrest som mener gir status. 3 % mener at det å røyke hasj øker statusen litt eller mye, og 4 % mener det å røyke øker statusen. 10 % mener at det å drikke seg full øker statusen. 3 % av 8. klassingene, 15 % av 9. klassingene og 11 % av 10. klassingene synes at det å drikke seg full øker statusen. Her er det ingen signifikante kjønnsforskjeller. SKOLE OG FRAMTID Skolemiljø Skolen er en av de viktigste arenaene i barn og unges oppvekst. De fleste elevene opplever positiv bekreftelse på egne evner, mens andre erfarer at de ikke mestrer og blir konfrontert med egen utilstrekkelighet i skolen. På spørsmål om skoletrivsel svarer flertallet at de trives nokså godt eller svært godt på skolen. Totalt trives 95 % «nokså godt» eller «svært godt» på skolen. 47 % trives svært godt (49 % gutter og 46 % jenter). Det er 6 % gutter og 4 % jenter som trives svært eller nokså dårlig på skolen. Det er flest på 9. trinn som mistrives på skolen (7 %). Det er prosentvis omtrent like mange elever som trives svært godt eller nokså godt i Nome (95 %) sammenlignet med landet for øvrig (94 %). Gjennomgående er de aller fleste ungdommene fornøyd med sine skoleprestasjoner. 63 % «passe fornøyd» med de karakterene de fikk, 25 % er «svært fornøyd» og 11 % er «ikke fornøyd». Tidsbruk på skolearbeid. Blant elevene i Nome er det færre som bruker minst 30 minutter pr. dag på lekser enn landsgjennomsnittet (65 % i Nome mot 75 % på landsbasis). 34 % av ungdommene bruker mindre enn 30 minutter på lekser per dag. Her er det ingen kjønnsforskjeller. Det er signifikant flere jenter (18 %) enn gutter (8 %) som bruker to timer eller mer på lekser i gjennomsnitt per dag. 12

13 Skolekonflikt, skulk og mobbing Skolekonflikt, skulk og mobbing er belyst i undersøkelsen. Et mindretall av elevene har vært involvert i skolekonflikter i løpet av det siste året. Det mest vanlige er å ha «hatt en voldsom krangel med en lærer» (19 %). Deretter er det 15 % som har blitt innkalt til rektor for noe galt de har gjort en gang eller mer og/eller blitt sendt ut av klasserommet en gang eller mer. Det er langt flere gutter enn jenter som har opplevd noe av det over. 15 % av elevene har skulket skolen minst en gang i løpet av de siste 12 månedene. På landsnivå gjelder dette for 23 %. Det ingen kjønnsforskjeller når det kommer til skulking. Det spørres ikke om skulkingen gjelder for en time eller en hel dag. 7 % av elevene svarer at de blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida «minst hver 14. dag». Dette tilsvarer det nasjonale nivået. På spørsmål om ungdommen selv deltar i mobbing av andre unge på skolen eller i fritida, oppgir 1 % av ungdomsskoleelevene at gjør det «minst hver 14. dag». 98 % svarer at de aldri eller nesten aldri gjør det. Forventninger til framtiden 68 % av ungdommene tror de vil få et godt og lykkelig liv. Det er flere gutter (73 %) enn jenter (61 %) som tror dette. Andelen ungdommer i Nome som tror de vil ta utdanning på universitets- eller høgskolenivå er omtrent på nivå med andelen nasjonalt (59 % i Nome mot 61 % nasjonalt). Det er signifikant flere jenter (73 %) enn gutter (45 %) som tror de vil ta en slik utdanning. 14 % tror de vil bli arbeidsledige i løpet av livet. Dette gjelder for 15 % på nasjonalt nivå. Det er noe flere gutter (17 %) enn jenter (11 %) som svarer dette i Nome. FRITID Organisert fritid Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er vanlig for flertallet av ungdommene. 61 % krysser av for at de er med i en eller annen form for organisert fritidsaktivitet (organisasjon, klubb, lag eller forening), og 24 % krysser av for at de ikke er med nå, men har vært med tidligere. 15 % svarer at de aldri har vært med i en organisasjon, klubb, lag eller forening. Dette viser at de aller fleste er i kontakt med organisasjonslivet på et eller annet tidspunkt i oppveksten. Det er langt flere jenter enn gutter som er med nå - 69 % jenter mot 54 % gutter. Det er flest gutter som aldri har vært med i organiserte fritidsaktiviteter - 19 % gutter mot 11 % jenter. Vi ser også at deltakelsen faller noe med alderen. Mens 65 % av 8. klassingene er med nå, gjelder dette kun for 59 % av 10. klassingene. 13

14 60 % av ungdommene krysser av for at de har vært med på totalt fem eller flere aktiviteter i følgende organisasjoner, klubber eller lag siste måned; idrettslag, motorklubb, fritidshus/ ungdomshus, religiøs forening, korps, kor, orkester, kulturskole/musikkskole og annen organisasjon, lag eller forening. Andelen på nasjonalt nivå er 65 %. Uorganisert fritid Den uorganiserte fritiden kan være alt fra kinobesøk, lønnet arbeid, shopping, kafébesøk sammen med venner til besøk hjemme hos venner. Mye av ungdommenes fritid foregår på hjemmebane, enten hos seg selv eller hjemme hos venner, med bruk av internett som den absolutt mest hyppige aktiviteten. Omtrent alle (97 %) oppgir å ha brukt internett på fritida en gang eller mer i løpet av siste uke, deretter følger «vært hjemme hele kvelden», «hjulpet til hjemme», «besøkt familie», «gjort noe sammen med mor og far», «vært sammen med venner hos dem» og «vært sammen med venner hjemme hos meg». Utenfor hjemmet er de mest vanlige uorganiserte aktivitetene å være ute sammen med venner, rusle rundt for å se eller handle i butikker, gå på kafé, gå på burgersted, gatekjøkken, o.l., å drive med stell og pass av dyr og kjøre eller sitte på med bil, motorsykkel eller moped for moro skyld. 36 % har også lønna ekstrajobb. Medietidsbruk Medietidsbruken er gjennomgående relatert til elektroniske medier/skjermaktivitet. De fire mediene som flest bruker en time eller mer på hver dag er; bruk av datamaskin utenom skolen, høre på musikk, se på TV, se på filmer/dvd og spille dataspill/tv-spill. Det spørres dessverre ikke om bruk av smarttelefoner. Dataspill. Høykonsumentene av dataspill finner vi blant guttene. 53 % bruker mer enn to timer på dataspill på en gjennomsnittsdag. Kun 3 % av jentene gjør det samme. Ungdomsskoleelevene i Nome ligger litt over nasjonalt nivå når det gjelder dataspill: 27 % spiller mer enn to timer daglig i Nome, mot 24 % nasjonalt. I tabellen under ser vi tidsbruk for totalpopulasjonen i Nome fordelt på kjønn. 14

15 Figur 1: Tid brukt på dataspill/tv-spill en gjennomsnittsdag Gutt Jente Ikke noe tid 5 % 66 % Under 30 minutter 12 % 19 % 30 minutter - 1 time 14 % 9 % 1-2 timer 17 % 3 % 2-3 timer 15 % 0 % Mer enn 3 timer 38 % 3 % Guttene bruker også datamaskinen i større grad enn jentene - 61 % oppgir å bruke datamaskinen utenom skolen i to timer eller mer enn gjennomsnittsdag, mot 34 % av jentene. Dette kan selvfølgelig ha sammenheng med dataspill. Og det spørres heller ikke om bruk av internett og spill på telefonen, noe som kanskje ville trukket opp jentenes tidsbruk på digitale medier. 27 % oppgir at foreldrene deres har satt grenser for når eller hvor lenge ungdommen får lov til å spille dataspill. 19 % oppgir at foreldre eller andre har uttrykt bekymring på grunn av spillingen deres. 14 % opplyser at spillingen har ført til konflikter i familien. 14 % synes selv de spiller for mye. 13 % svarer at de har forsøkt å redusere spillingen uten at de har klart det. 5 % oppgir at de har vært borte fra skolen på grunn av spilling. I alle kategorier er det veldig stor overvekt av gutter som svarer dette. Lesing. Nome ligger på nivå med landsgjennomsnittet når det gjelder antall ungdommer som har lest minst en bok den siste måneden: 60 % i Nome og 61 % på nasjonalt nivå. Det er flere gutter enn jenter som ikke leser. 51 % av guttene og 29 % av jentene svarer at de ikke har lest minst én bok den siste måneden. HELSE OG TRIVSEL Generell trivsel og tilfredshet Over 2/3 av ungdommene svarer at de er litt eller svært fornøyde med helsa si (70 %), skolen de går på (66 %), det norske samfunnet (66 %) og lokalmiljøet der de bor (71 %). Litt under halvparten er fornøyd med utseendet sitt (44 %). Det flest svarer de er svært eller litt misfornøyde med, er utseendet sitt. 28 % er misfornøyd med eget utseende. Det er signifikant flere gutter enn jenter som rapporterer om at de er litt eller svært fornøyd med utseendet sitt. 58 % av guttene fornøyde mot 31 % av jentene. Den kategorien som skårer lavest av alle kategoriene som går på subjektiv livskvalitet er hvor fornøyd jentene er med utseendet sitt. 15

16 Samtidig som 67 % av jentene mener at dette med å ha et bra utseende en av de faktorene som øker statusen litt eller mye, svarer kun 31 % av jentene at de er fornøyd med eget utseende. Det er ca. like mange i Nome som er fornøyd med helsa si som i Norge for øvrig (70 % mot 71 % i Norge). Men det er betydelig færre ungdommer i Nome som er fornøyd med utseendet sitt sammenlignet med Norge for øvrig (44 % mot 56 %). Fysisk aktivitet og trening Et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse. Muligheter for deltakelse i kultur, idretts- og friluftsliv er viktige faktorer som utgjør sosiale arenaer og påvirker helsen. Barn og unge benytter seg av disse tilbudene i ulik grad i forskjellige faser i livet. Andelen som minst ukentlig deltar i enten idrett og trening på skolen (utenom skoletida), trener eller konkurrer i et idrettslag, trener på treningsstudio eller helsestudio, trener eller trimmer på egen hånd, danser (som trening) eller er på kampsport eller selvforsvarstrening ligger på 74 % i Nome, mot 79 % i Norge totalt. 47 % av ungdomsskoleelevene rapporterer at de trener eller trimmer på egen hånd en gang i uka eller oftere, 41 % trener eller konkurrerer i et idrettslag en gang i uka eller oftere, 43 % deltar i idrett og trening på skolen utenom skoletiden en gang i uka eller oftere og 14 % trener på treningsstudio eller helsestudio ukentlig eller oftere. Det er generelt flere jenter enn gutter som trener. Det er flere jenter (77 %) enn gutter (60 %) som trener eller trimmer på egen hånd, og som deltar i idrett og trening på skolen (utenom skoletida) (50 % jenter mot 44 % gutter). Det er også langt flere jenter enn gutter som danser som trening (15 % mot 6 %). Det er nesten like mange gutter (42 %) som jenter (45 %) som trener eller konkurrerer i et idrettslag minst månedlig. Og det prosentvis litt flere gutter enn jenter som er kampsport eller selvforsvarstrening (8 % mot 6 %). Det er 18 % gutter og 12 % jenter som svarer at de sjeldnere enn ukentlig er så fysisk aktive at de blir andpustne eller slitne. Matvaner Matvanene til ungdommene i Nome er i all hovedsak godt ivaretatt med tre-fire måltider om dagen, stort sett gjennom hele uka. De aller fleste opplever måltidene hjemme som hyggelige, men 4 % av ungdommene svarer at de aldri opplever måltidene i familien som hyggelige og 6 % svarer at de sjeldent opplever måltidene i familien som hyggelige. 11 % av ungdommene rapporterer om at de spiser middag alene hver dag, og 12 % gjør dette 2-5 ganger i uka. 16

17 Subjektiv livskvalitet 71 % av ungdomsskoleelevene i Nome er «litt fornøyd» eller «svært fornøyd» med lokalmiljøet. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet, hvor 69 % er fornøyd med lokalmiljøet sitt. 15 % av ungdommene er svært eller litt misfornøyd med lokalmiljøet der de bor. 13 % svarer at de «helst ikke» eller «ikke i det hele tatt» kunne tenke seg å la egne barn vokse opp i det nærmiljøet de selv bor. Selv om de fleste ungdommene i Hole trives stort i nærmiljøet, er fornøyd med venner og foreldre, og trives på skolen, finner vi også at en del av ungdommene sliter med depressivt stemningsleie. Dette er andelen som har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av følgende ting sist uke: Har følt at alt er et slit (26 %), bekymret seg mye om ting (25 %), hatt søvnproblemer (24 %), vært sint og aggressiv (23 %), følt seg ulykkelig, trist eller deprimert (22 %), følt seg stive eller anspente (21 %) og følt håpløshet med tanke på framtida (17 %). Det er signifikant flere jenter enn gutter som oppgir å ha vært plaget av indikatorer på et depressivt stemningsleie siste uke. Jentene oppgir over tredobbelt så ofte som guttene at de har følt seg ulykkelige, triste eller deprimerte (32 % mot 10 %). Videre har 37 % jenter og 13 % gutter bekymret seg for mye om ting, 34 % jenter og 18 % gutter har følt at alt er et slit, 27 % jenter og 21 % gutter har hatt søvnproblemer, 26 % jenter mot 18 % gutter har vært sinte og aggressive, 29 % jenter mot 13 % gutter har følt seg stive og anspente og 23 % jenter mot 11 % gutter har følt håpløshet med tanke på framtida. Det er signifikant færre som er plaget av depressive symptomer på 8. trinn enn 9. og 10. trinn. Totalt sett ligger andelen av ungdommer i Nome som har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av et depressivt stemningsleie på nivå med de nasjonale tallene: 12 % svarer dette i Nome mot 11 % nasjonalt. Dette er andelen som svarer at den siste uka har vært litt eller mye plaget av alle de påfølgende tingene: Følt at alt er et slit, hatt søvnproblemer, følt deg ulykkelig, trist eller deprimert, følt håpløshet med tanke på framtida, følt deg stiv eller anspent og bekymret deg for mye om ting. 17 % av ungdommene i Nome som svarer at de er plaget av ensomhet, og det er identisk med nasjonalt nivå. Også her er det langt flere jenter enn gutter som rapporterer om dette (25 % mot 10 %). Det er også mange jenter som svarer at de har vært ganske eller veldig mye plaget av ulike symptomer på angst den siste uka. Det er 30 % jenter og 13 % gutter som svarer at de har lett for å klandre seg selv. 34 % jenter og 8 % gutter har lett for å gråte. 25 % jenter og 11 % gutter er plaget av matthet eller svimmelhet. 23 % jenter og 10 % gutter er plaget av nervøsitet og indre uro. 15 % jenter og 8 % gutter svarer at de stadig er engstelige eller redde. 12 % jenter og 8 % gutter opplever å være plaget av plutselig å bli redde uten noen god grunn. 17

18 De fleste elevene i Nome oppgir å være fornøyd med livet sitt. 76 % svarer at de liker seg selv slik de er, 78 % er stort sett fornøyd med seg selv og 80 % er fornøyd med hvordan de er. Det er langt flere gutter enn jenter som er fornøyd med alle disse tingene. På en annen side oppgir 30 % at de ikke liker den måten de lever livet sitt på og 33 % oppgir at de ofte er skuffet over seg selv. Dette er det en overvekt av jenter som svarer, spesielt det siste. Guttene er videre mye mer fornøyd med egen fysikk og eget utseende. Det er hele 53 % av jentene som svarer at de ofte tenker at de er stygge og lite tiltrekkende. 24 % av guttene svarer det samme. 23 % av elevene svarer at de noen gang har forsøkt å skade seg selv. Dette fordeler seg på 16 % gutter og 30 % jenter. Det er 21 % på 8. trinn og 25 % på 9. trinn og 23 % på 10. trinn som svarer at de har forsøkt å skade seg selv. 8 % svarer at de noen gang har forsøkt å ta sitt eget liv. 5 % gutter og 9 % jenter svarer dette. Det er 4 % på 8. trinn, 12 % på 9. trinn og 7 % på 10. trinn som svarer at de har forsøkt å ta sitt eget liv. TOBAKK, RUS OG PENGESPILL Tobakk Det har i det siste tiåret vært en intensivert kamp mot røyking i Norge, og også mange andre land i verden. I 1996 ble aldersgrensen for kjøp av tobakk hevet fra 16 til 18 år i Norge, og i 2004 ble det innført totalforbud mot røyking på alle steder hvor allmennheten har adgang. Andelen som røyker, både blant ungdom og voksne, har gått betydelig ned siden år Samtidig som andelen som røyker har gått ned, har andelen av ungdom som snuser, gått en del opp. Men bruken av tobakk samlet sett har gått tilbake. Det har på samme tid skjedd store endringer i befolkningen i synet på røyking, også blant ungdommene. Mens det å begynne å røyke tidligere var en viktig markør for voksenlivet, og var forbundet med en viss status, gir røyking i dag liten status i de fleste ungdomsmiljøer. Videre vider den internasjonale WHO-undersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever», at tobakksrøyking er langt mindre utbredt blant norske ungdom enn blant ungdom i de fleste av de 40 landene som deltar i undersøkelsen 3. Røyk. 85 % av elevene på ungdomsskolen i Nome har aldri røykt. Hvis vi legger til de som svarer at de har «har røykt før, men har slutta helt nå» (det kan være at ungdommene har prøvd å røyke eller at de har røyka i en periode), så er andelen som ikke røyker 93 %. 3 % røyker minst ukentlig. Nasjonale tall her er på 4 %. 3 % røyker sjeldnere enn gang i uka. 3 % av de som røyker daglig er gutter og 1 % gutter. 5 % av de som røyker en gang i blant er gutter og 4 % jenter. 3 NOVA Rapport 10/13 18

19 Alle som røyker daglig går i 10. trinn. Snus. 81 % av elevene har aldri snust. Hvis vi legger til de som svarer at de har «brukt snus før» (det kan være at ungdommene har prøvd å snuse eller at de har brukt snus i en periode), så er andelen som ikke bruker snus 89 %. Det er 5 % som svarer at de snuser daglig, 2 % snuser ukentlig, men ikke hver dag og 4 % som snuser sjeldnere enn én gang i uka. Av de som snuser daglig går 0 % på 8. trinn, 6 % på 9. trinn og 8 % på 10. trinn. Det er flere jenter (93 %) enn gutter (84 %) som ikke snuser. I Nome er det 7 % som snuser «minst ukentlig». I Norge samlet er denne andelen på 6 %. Av de elevene som snuser, svarer 10 % at de får snus fra venner, 8 % kjøper selv i kiosk eller butikk, 3 % får av andre voksne, 2 % henholdsvis får av foreldrene, kjøper i utlandet og/eller kjøper smuglervarer. 1 % svarer at de tar hjemme. 5 % av elevene svarer at de får lov til å snuse av foreldrene sine, og 21 % vet ikke om de får lov. 1 % av elevene svarer at mor snuser daglig, 10 % svarer at far snuser daglig og 23 % svarer at nære venner snuser daglig. Alkohol Til tross for at alkoholbruken i voksenbefolkningen øker, har ungdommenes alkoholbruk flatet ut, og fra årtusenskiftet vist en tydelig nedgang. Men det er likevel mange unge som drikker alkohol. Alkoholbruk i ungdomsalderen er for mange sammenvevd med vennskap, flørting og en sosial livsstil. De unge som drikker alkohol har som regel mange venner og et aktivt sosialt liv. Samtidig vet vi at det å drikke alkohol gir risiko for akutte skader. Ungdom som begynner å drikke mye alkohol tidlig, har i mange tilfeller et atferdsmønster som er kjennetegnet av andre typer antisosial atferd og det er også større sannsynlighet for at de kommer til å eksperimentere med bruk av tyngre rusmidler. De har også gjerne et mer trøblete forhold til skolen og til foreldrene, begår mer kriminalitet, har dårligere psykisk helse og får oftere problemer senere i livet 4. Alkohol er det mest brukte rusmiddelet blant ungdom i Nome. På undersøkelsestidspunktet oppgav 54 % av elevene at de aldri har drukket noen form for alkohol. 29 % oppgir at de bare har smakt alkohol noen få ganger. 10 % har smakt alkohol av og til, men ikke så ofte som månedlig. 5 % drikker 1-3 ganger i måneden og 1 % av ungdommene svarer at de drikker hver uke. Mens 1 % av elevene på 8. trinn svarer at de drikker alkohol minst månedlig, svarer 5 % på 9. trinn det samme og 14 % på 10. trinn. Vi ser en lignende tendens for de som svarer at de drikker sjeldnere enn månedlig: det gjelder for 3 % på 8. trinn og 16 % på 10. trinn. 4 NOVA Rapport 10/13, Ungdata Nasjonale resultater

20 Det er ikke store kjønnsforskjeller her. Det er omtrent like mange jenter som gutter som aldri har drukket alkohol: 83 % jenter og 82 % gutter. Det er 8 % av jentene og 6 % av guttene som svarer at de drikker minst månedlig. 12 % av guttene og 9 % av jentene drikker av og til. 84 % av jentene og 80 % av guttene oppgir at de aldri har drukket så mye alkohol at de har kjent seg tydelig beruset de siste seks månedene. På 8. trinn er det 93 % som svarer at de aldri har drukket så mye, på 9. trinn er det 82 % og på 10. trinn er det 71 %. Det er totalt 10 % som svarer at de har drukket så mye at de har kjent seg tydelig beruset to ganger eller mer de siste seks månedene. Hvis vi sammenligner Nome med nasjonale tall, finner vi at det er like mange i Nome som svarer at de minst én gang siste 12 måneder har «drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset» som på nasjonalt nivå (16 %). Foreldre og holdninger til alkoholbruk Ungdommene gir stort sett uttrykk for at de ønsker tydelige holdninger fra foreldrene når det gjelder rusmiddelbruk. 91 % av ungdommene er enige i at foreldrene er viktige forbilder for ungdommene, også når det gjelder alkoholbruk. 90 % mener at foreldrene kan drikke litt, men at de ikke bør drikke seg beruset i barnas nærvær. 88 % mener det er flaut for barna dersom foreldrene deres er fulle. Ungdommen svarer at foreldrene har en viktig forebyggende rolle, samtidig mange hevder at foreldrene ofte er naive og uvitende om barnas rusmiddelvaner (67 % mener dette). 84 % av elevene mener foreldrene bør kunne hente dem når de har vært på fest. 76 % svarer at de lytter mer til foreldrene sine enn til andre jevnaldrende når det gjelder syn på rusmiddelbruk. Svært mange mener også at foreldrene bør følge mer med på hjemme-alene-fester og andre steder der hvor ungdom samles (66 %). 73 % av ungdommene oppgir at de ikke får lov å drikke av foreldrene sine, 21 % oppgir at de ikke vet om de får lov, mens 5 % oppgir at de får lov. 0 % av ungdommene på 8. trinn og 1 % på 9. trinn svarer at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine, mens på 10. trinn er det 13 % som svarer at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine, og 32 % som svarer at de ikke vet om de får lov eller ikke. Det er altså kun 56 % av 10. klassingene som svarer at de ikke får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine. Det er ingen kjønnsforskjeller når det gjelder bruk av alkohol. Det er signifikante sammenhenger mellom foreldrenes regler og ungdommenes alkoholvaner. Det er langt flere elever som svarer at de ikke får lov til å drikke av foreldrene sine, som aldri har smakt alkohol, enn både dem som får lov og dem som ikke vet om de får lov. Det er også langt flere av dem som får lov til å drikke alkohol som drikker ganske hyppig. Ingen av de som svarer at de får lov til å drikke av foreldrene sine har aldri drukket. 20

21 Figur 2: Som vi ser av grafen under drikker også de som får lov til å drikke av foreldrene sine seg signifikant oftere beruset. 21

22 Figur 3: Hvordan skaffer ungdommen alkohol? Den mest vanlige måten å skaffe seg alkohol på er å få av venner/ få venner til å kjøpe for seg (20 % av de som drikker). Deretter følger «tar hjemme» (8 %) og «får av andre voksne/voksne kjøper for meg» (5 %) og «får av foreldre» (3 %). 2 % svarer også at de kjøper på utested og 2 % svarer at de lager selv. 12 % av ungdommene har av og til eller ofte fått alkohol av foreldrene sine ved spesielle anledninger som nyttårsaften, 17. mai og lignende. 7 % har av og til eller ofte fått alkohol til å drikke hjemme uten at det er noen spesiell anledning. 7 % har fått alkohol til å ha med på fest av foreldrene sine. Alkoholdebut De fleste av ungdommene i klasse som drikker alkohol var år første gangen de drakk så mye som én alkoholenhet. Det er også noen som svarer at de var 12 år eller yngre. 22

Ungdata-undersøkelsen i Narvik 2013

Ungdata-undersøkelsen i Narvik 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 16 22 Klassetrinn: 8.. klasse Antall: 529 Svarprosent: 76 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010 Ungdata-undersøkelsen i 2010 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 Antall: 957 Svarprosent: 78 Nøkkeltall (videregående skole) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013 Ungdata-undersøkelsen i 013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 547 (US) / 35 (VGS) Svarprosent: 91 (US) / 56 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 42 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG2 Antall: 4543 (US) / 3499 (VGS) Svarprosent: 83 (US) / 65 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Nord-Trøndelag 2011-2013

Nord-Trøndelag 2011-2013 2011-2013 Nøkkeltall (ungdomsskolen) FAKTA OM UNDERSØKELSENE: Tidspunkt: sept. 2011 - des. 2013 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 3050 Svarprosent: 83 Vedlegg 1 til Rapport 01/2015 Fylkesstatistikk Ungdata

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014 Ungdata-undersøkelsen i 214 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 37 Klassetrinn:. 1. trinn Antall: 25 Svarprosent: 9 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014 Ungdata-undersøkelsen i 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7-12 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 4003 (US) / 2812 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 61 (VGS) Nøkkeltall (videregående) UNGDATA

Detaljer

Ung i Tvedestrand 2013 2013

Ung i Tvedestrand 2013 2013 Ung i Tvedestrand 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Ung i Nedre Eiker 2013 2013

Ung i Nedre Eiker 2013 2013 Ung i Nedre Eiker 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Ungi NedreEiker. Side 133

Ungi NedreEiker. Side 133 Ungi NedreEiker 2013 2013 Side 133 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant)

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) 1. SPM128 Trives du på skolen? Klassetrinns forskjell er

Detaljer

Ung i Hurum. Hurum kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør

Ung i Hurum. Hurum kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Ung i Hurum 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Hurum kommune Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 17 20 Klassetrinn: 9. 10. trinn + VG1 Antall: 482 (US) / 206 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 70 (VGS) Nøkkeltall (videregående skole)

Detaljer

Ung i Audnedal. Audnedal kommune

Ung i Audnedal. Audnedal kommune Ung i Audnedal 2013 2013 Audnedal kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør)

Detaljer

Ung i Notodden. Notodden kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør

Ung i Notodden. Notodden kommune. Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Ung i Notodden 2013 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Notodden kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken Kongensgate

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Norge 2013

Ungdata-undersøkelsene i Norge 2013 Ungdata-undersøkelsene i Norge 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Klassetrinn: VG1 VG Antall: 16 199 Svarprosent: 6 Svarfordeling (videregående skole) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ung i Marnardal 2013 2013

Ung i Marnardal 2013 2013 Ung i Marnardal 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ung i Kongsberg 2013 2013

Ung i Kongsberg 2013 2013 Ung i Kongsberg 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 79 (VGS) Standardrapport klassetrinn (ungdomsskolen)

Detaljer

Ung i Setesdal. Bygland Bykle Evje og Hornes Valle

Ung i Setesdal. Bygland Bykle Evje og Hornes Valle Ung i Setesdal 2012 Bygland Bykle Evje og Hornes Valle Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 79 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Vår 2012 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 217 Svarprosent: 77 Presentasjon Løten foreldremøte 20.11.2013 Ressurser Foreldre og trivsel

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Ungdata Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Et standardisert system for gjennomføring av lokale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Ung i Ringerike 2013 2013

Ung i Ringerike 2013 2013 Ung i Ringerike 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik 2010 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik 2010 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 49 () / uke 8 13 () Klassetrinn: VG1 Antall: 299 () / 141 () Svarprosent: 71 () / 32 () Standardrapport tidspunkt (videregående

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012 Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke? () / uke 50 51 (2013) Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 407 () / 445 () Svarprosent:? () / 84 () Standardrapport undersøkelse

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012 Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke? () / uke 51 (2013) Klassetrinn: VG1 Antall: 123 () / 172 () Svarprosent:? () / 61 () Standardrapport undersøkelse (videregående

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen 2013 Presentasjon for ungdomsrådet og elevrådene

Ungdomsundersøkelsen 2013 Presentasjon for ungdomsrådet og elevrådene Ungdomsundersøkelsen 201 Presentasjon for ungdomsrådet og elevrådene Grimstad rådhus 0. april 201 Ungdomsundersøkelsen 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 778 Svarprosent: 86

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug 2013

Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug 2013 Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 (US) / uke (VGS) Klassetrinn: 8.. klasse + VG Standardrapport klassetrinn Antall: 67 (US) / (VGS) Svarprosent: 8 (US) / 7 (VGS)

Detaljer

Ung i Birkenes 2013 2012

Ung i Birkenes 2013 2012 Ung i Birkenes 2013 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Ung i Søgne 2013 2012

Ung i Søgne 2013 2012 Ung i Søgne 2013 2012 Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 22 () / uke 19 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 267 () / 264 () Svarprosent: 84 () / 100 () Standardrapport tidspunkt (ungdomsskolen)

Detaljer

Ungdata, Knutepunkt Sørlandet

Ungdata, Knutepunkt Sørlandet Ungdata, Knutepunkt Sørlandet 0 0 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks Sentrum 0 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv

Detaljer

Ung i Flekkefjord 2013 2013

Ung i Flekkefjord 2013 2013 Ung i Flekkefjord 2013 2013 Rapporten er utgitt av: Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør (KoRus - Sør), Borgestadklinikken Kongensgate 33 Postboks 1, 3701 Skien www.borgestadklinikken.no

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Sandnes 2010 og 2013

Ungdata-undersøkelsene i Sandnes 2010 og 2013 Ungdata-undersøkelsene i Sandnes og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 47 49 () / uke 9 15 () Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 Antall: 2360 () / 2466 () Svarprosent: 93 () / 94 () Standardrapport undersøkelse

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Vardø kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Ung i Sigdal 2014 SIGDAL KOMMUNE

Ung i Sigdal 2014 SIGDAL KOMMUNE Ung i Sigdal 2014 SIGDAL KOMMUNE Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien 3590 4700 korus@borgestadklinikken.no

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 1 12 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 778 Svarprosent: 86 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien

Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien UNG I KRØDSHERAD 2014 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien 3590 4700 korus@borgestadklinikken.no KoRus Sør

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Porsanger kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 4 16 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 2445 Standardrapport kjønn Svarprosent: 85 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet og

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014

Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014 Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 4-10 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 24.04.2014 Antall: 681 (US) / 543 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 65 (VGS) KoRus-Øst

Detaljer

Ung i Mandal. Mandal kommune

Ung i Mandal. Mandal kommune Ung i Mandal 2013 2013 Mandal kommune Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 12 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 778 Svarprosent: 86 Svarfordeling (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand 2016

Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand 2016 Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 15 Klassetrinn: 8. + Antall: 2 8 (US) / 1 16 (VGS) Svarprosent: 8 (US) /? (VGS) Nøkkeltall, klassetrinn (ungdomsskole/1

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/13 Tjenesteutvalget 19.06.2013 Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/13 Tjenesteutvalget 19.06.2013 Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 027 Saksmappe: 2012/3714-19163/2013 Saksbehandler: Liv Landaas Dato: 04.06.2013 Saksframlegg Resultat av ungdomsundersøkelsen 2012 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/13 Tjenesteutvalget

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015 Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 5 16 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 810 (US) / 703 (VGS) Presentasjon 02.06.2015 Svarprosent: 84 (US) / 58 (VGS)

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 203 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6 Klassetrinn: 8. 0. klasse Antall: 25 Svarfordeling Svarprosent: 85 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkinga i Bykle 2012

Ungdata-undersøkinga i Bykle 2012 Ungdata-undersøkinga i 01 FAKTA OM UNDERSØKINGA: Tidspunkt: Veke 4 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 Svar: 40 (US) / 55 (VGS) Svarprosent: 8 (US) / 65 (VGS) Nøkkeltal (vidaregåande skule) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Helse og trivsel - VGS. Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd

Helse og trivsel - VGS. Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd Helse og trivsel - VGS Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 Antall:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Skodje 2014

Ungdata-undersøkelsen i Skodje 2014 Ungdata-undersøkelsen i Skodje 214 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14-15 Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 174 Svarprosent: 91 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Skodje 2014

Ungdata-undersøkelsen i Skodje 2014 Ungdata-undersøkelsen i Skodje 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 1-15 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 17 Svarprosent: 91 Svarfordeling (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN (UNGDATA 2010) RAPPORT 2011. Sørum kommune

UNGDOMSUNDERSØKELSEN (UNGDATA 2010) RAPPORT 2011. Sørum kommune UNGDOMSUNDERSØKELSEN (UNGDATA 2010) RAPPORT 2011 Sørum kommune Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Psykisk Helsevern, Avd. for rusrelatert Psykiatri og Avhengighet, Kompetansesenter rus region øst, Postboks

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Aurskog Høland 2015

Ungdata-undersøkelsen i Aurskog Høland 2015 Ungdata-undersøkelsen i Aurskog Høland 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 5 10 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 505 (US) / 345 (VGS) Presentasjon 07.05.2015 Svarprosent: 88 (US) / 63

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst I. Hva er en ungdomsundersøkelse En spørreundersøkelse beregnet på ungdom i ungdomsskole

Detaljer

Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien

Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien Ung i Nore og Uvdal 2014 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1 3701 Skien 3590 4700 korus@borgestadklinikken.no KoRus

Detaljer

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt Ungdom i endring Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt 7.1.14 Tendenser og utviklingstrekk blant ungdom - i lys av Ungdata og ungdomsforskning v/ NOVA Ungdomsforskning

Detaljer

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk Ung i Røyken Levekårsundersøkelse FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk SKOLE OG FRAMTID Skoletrivsel og lekser Skulking Syn på framtida FRITID Organisert fritid

Detaljer

Rapport 2015 Fylkesstatistikk Ungdata 2014-2015 Nord-Trøndelag. Seksjon Nord-Trøndelag Jo Arild Salthammer

Rapport 2015 Fylkesstatistikk Ungdata 2014-2015 Nord-Trøndelag. Seksjon Nord-Trøndelag Jo Arild Salthammer Rapport Fylkesstatistikk Ungdata - Nord-Trøndelag Seksjon Nord-Trøndelag Jo Arild Salthammer Rapporten gir en sammenstilling av resultater fra Ungdata-undersøkelser gjennomført i kommuner og ved videregående

Detaljer

Regionale kompetansesentre rus

Regionale kompetansesentre rus Hvem er vi? Regionale kompetansesentre rus Helsedirektoratet leder og finansierer syv regionale kompetansesentre innen rusfeltet. Sentrene drives i samarbeid med vertsinstitusjoner knyttet til kliniske

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Askim 2012

Ungdata-undersøkelsen i Askim 2012 Ungdata-undersøkelsen i 2012 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 11 18 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 460 Svarprosent: 80 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system

Detaljer

Figurene under viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi.

Figurene under viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi. Ungdataresultater Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på ungdomstrinnet høsten 213 gir et bilde av sosial ulikhet. Resultatene under ses opp mot familieøkonomi. Vi ser at familieøkonomi har betydning

Detaljer

Filvask 2014-2016. Tabell 0.1: Andel som slår ut på ulike tulleindikatorer. Ungdata 2014.

Filvask 2014-2016. Tabell 0.1: Andel som slår ut på ulike tulleindikatorer. Ungdata 2014. Filvask 2014-2016 I løpet av prosjektperioden er det utviklet et system for «vasking» av dataene som samles inn i regi av Ungdata. Det er valgt ut åtte grupper av spørsmål som er egnet til å luke ut useriøse

Detaljer

Ungdata 2015. Velkommen til Ungdata!

Ungdata 2015. Velkommen til Ungdata! Ungdata 2015 Velkommen til Ungdata! Du skal klikke eller krysse av i den ruta som passer best. Er det spørsmål som du synes er vanskelige, eller som du ikke har lyst til å svare på, kan du hoppe over dem.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Denne rapporten er utgitt av:

Denne rapporten er utgitt av: Ung i Tønsberg 2014 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1, 3701 Skien Tlf. 35 90 47 00 E-post: korus@borgestadklinikken.no

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014 Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7-12 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 4003 (US) / 2812 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 61 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013 Ungdata-undersøkelsen i Verdal 013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 547 (US) / 35 (VGS) Svarprosent: 91 (US) / 56 (VGS) Svarfordeling (ungdomsskolen)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Frogn 2014

Ungdata-undersøkelsen i Frogn 2014 Ungdata-undersøkelsen i Frogn 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 Antall: 530 (US) / 164 (VGS) Standardrapport klassetrinn Svarprosent: 90 (US) / 71 (VGS) Ressurser

Detaljer