Ung i Kongsberg

Transkript

1 Ung i Kongsberg

2 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Vi bistår kommunene i fylkene Buskerud, Telemark, Vestfold, Aust- og Vest Agder, samt spesialisthelsetjenesten i helseregion sør-øst. Som et regionalt kompetansesenter skal vi sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse samt bidra til statlige satsinger på rusmiddelfeltet i den enkelte region. Kompetansesentrenes primære rolle er å styrke praksisfeltet ved å formidle og implementere forsknings- og/eller kunnskapsbasert forskning og metoder. Virksomheten skal bidra til å styrke organisering, kompetanse og kvalitetsutvikling på rusfeltet. Sentrene har oppgaver innen forebygging, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Sentrene har også en sentral rolle i implementeringen av nasjonal rusmiddelpolitikk. KoRus - Sør er tilknyttet Borgestadklinikken Blå Kors Sør. Vi samarbeider nært med klinikken, som har en egen skjermet enhet for gravide på tvang og en familieenhet som behandler gravide og familier med rusproblematikk. Familie- og generasjonsperspektivet er sentralt for Borgestadklinikken. Det innebærer at vi ikke bare fokuserer på den som har et rusmiddelproblem, men også på hvilke konsekvenser rusproblemer har i et familiært, sosialt og samfunnsmessig perspektiv. For mer informasjon om oss, se 2

3 INNHOLD INNHOLD... 3 FORORD... 5 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN... 6 UNDERSØKELSENS OMFANG OG FORM... 6 Gjennomføring... 7 Deltakelse... 7 Representativitet... 7 RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER... 8 PRESENTASJON AV RESULTATENE FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi Foreldreinvolvering Venner og relasjoner Status i vennemiljøet SKOLE OG FRAMTID Skolemiljø Støy og uro... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tidsbruk på skolearbeid Skolekonflikt, skulk og mobbing Forventninger til framtiden FRITID Organisert fritid Uorganisert fritid Medietidsbruk Lesing HELSE OG TRIVSEL Generell trivsel og tilfredshet Fysisk aktivitet og trening Matvaner Subjektiv livskvalitet TOBAKK, RUS OG PENGESPILL Tobakk Røyk Snus Alkohol Foreldre og holdninger til alkoholbruk Hvordan skaffer ungdommen alkohol?

4 Alkoholdebut Narkotika Pengespill RISIKOATFERD OG VOLD Normbrudd, kriminalitet Vold / trusler om vold OPPSUMMERING REFERANSER

5 FORORD Ungdata er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser, som tilbys alle kommuner i Norge. Undersøkelsene er tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ungdomsundersøkelser kan gi en bedre oversikt over oppvekstsituasjonen lokalt, og vil være nyttig i den løpende kommunale planleggings- og beslutningsprosessen. Ungdata er et samarbeid mellom NOVA, de regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus), KS, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet. Et nasjonalt sekretariat for Ungdata finnes ved NOVA. Fra høsten 2012 har NOVA forvaltet eieransvar for innsamlet data, og står juridisk ansvarlig for alle undersøkelser som gjennomføres i regi av Ungdata. Spørreskjemaet består av en obligatorisk grunnmodul, som brukes i alle undersøkelser, og et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål, som kommunene kan velge fra. Ungdata inneholder en serie av spørsmål beregnet på ungdom i aldersgruppen fra 13 år og oppover. Temaene spenner fra skole, familie og fritidsaktiviteter, til rus og kriminalitet. Denne oppsummeringen tar for seg spørsmål fra grunnmodulen og spørsmål kommunen har valgt seg ut fra tilleggsmodulen. I samarbeid med Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør) gjennomførte Kongsberg høsten 2013 en Ungdata-undersøkelse blant skoleungdommer. Flertallet av elevene som deltok gikk i 9. trinn, med unntak av Hvittingfoss skole hvor elevene fra trinn var med på grunn av skolens størrelse. Nasjonale tall består av resultater fra trinn, og tallene fra Kongsberg er derfor ikke direkte sammenlignbare med de nasjonale tallene. Vi vil takke ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen, Einar Hydal, leder for ressurssenter oppvekstmiljø (ROM), skolene med lærere og rektor og selvsagt ungdommen selv, for godt samarbeid. Rapporten er utarbeidet av Eva Linn W. Lilleheil Spesialkonsulent 5

6 FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN Formålet med undersøkelsen er å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for utforming av lokal ungdomspolitikk. Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i de lokale forholdene blant ungdom i kommunen. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ofte ikke tilstrekkelig for å danne seg et godt lokalt bilde. Funnene fra Ungdata bør derfor benyttes som en ressurs for å iverksette gode og målrettede tiltak, både ovenfor ungdom utenfor og ungdom innenfor risikosonen for å utvikle et problematisk rusbruk. Videre skal kommunene i følge Folkehelselovens 5 ha en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. I Forskrift om oversikt over folkehelsen, som trådde i kraft 1. juni 2012, legges rammene for kommunenes arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden og viktige påvirkningsfaktorer. Rammene er basert på at et målrettet, kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid krever oversikt over levekårene i kommunen. Forskriften presiserer at oversikten skal inneholde opplysninger om bakenforliggende faktorer, som for eksempel oppvekst- og levekårsforhold, og fysisk og sosialt miljø. Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ved kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonen er Ungdata godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom. UNDERSØKELSENS OMFANG OG FORM Ungdataundersøkelsen retter seg primært mot ungdom «i utprøvingsfasen», det vil si ungdom som er i den alderen da blant annet tidlige rusvaner etableres. Derfor er det mange av spørsmålene som retter seg mot bruk av rusmidler, holdninger til rusmidler og status som rusmidler gir i vennemiljøet. Ungdoms psykiske helse er det også viktig å vite noe om for å vite hvor en skal sette inn målrettede tiltak for å gjøre ungdom motstandsdyktige overfor utfordringer som de vil møte seinere i livet. I tillegg er spørsmål knyttet til fritidsaktiviteter vektlagt. Dette er viktige indikatorer for barn og unges oppvekstsvilkår, og også viktige faktorer sett ut fra et folkehelseperspektiv. Spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på blant annet ungdoms levekår. Dette er standardiserte spørsmål som er mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. Som nevnt i forordet består spørreskjemaet blant annet av en obligatorisk grunnmodul med spørsmål som skal brukes i alle Ungdata-undersøkelsene. Denne delen gir dermed grunnlag for sammenligning på tvers av kommunene, og for nasjonalt aggregerte data. Videre består spørreskjemaet av ett sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål, som kommunene kan velge fra. Kongsberg valgte å ha med en del spørsmål fra tilleggsmodulen, og har med utdypende spørsmål om følgende temaområder: røyking, snusing, alkohol-/ rusmiddelbruk, 6

7 vold, selvbilde, angst, søvnproblemer, skolehelsetjeneste, databruk, dataspill, mobbing via mobil og internett og forholdet til foreldrene. Gjennomføring Elevene fikk i forkant av undersøkelsen med et informasjonsskriv hjem til foreldrene. I skrivet ble det informert om undersøkelsen, at deltakelse var frivillig og at undersøkelsen var anonym. Det er ikke mulig å identifisere enkeltelever gjennom de data som samles inn. Leder av ressurssenter for oppvekstmiljø, Einar Hydal, hadde ansvar for koordinering av undersøkelsen, og hver skole hadde en kontaktperson som informerte ansatte ved skolen om undersøkelsen. Hver enkelt klasselærer administrerte undersøkelsen i sin klasse. Elevene fikk utlevert et tilfeldig brukernavn for undersøkelsen. Brukernavnet ble brukt som passord for innlogging til undersøkelsen via nettsiden Det er ikke mulig å finne koblinger mellom brukernavn og navn på deltakerne i undersøkelsen. Det er heller ikke mulig å finne hvilken skole elevene som har besvart hører til, men det er mulig å skille på kjønn og på klassetrinn. Deltakelse 9. trinn fra Skrim, Tislegård og Vestsiden samt 8., 9., og 10. trinn fra Hvittingfoss deltok i undersøkelsen. Det var 300 elever som logget seg inn på undersøkelsen. I undersøkelser kan det skje at ungdommer ikke gir oppriktige svar eller tuller med besvarelsen. Det kan være vanskelig å identifisere slike useriøse svar. Enkelte svarmønster gir likevel gjerne grunnlag for å utelate respondenten fra datafilen. En slik «rensing» av datamaterialet er foretatt av NOVA. Rensingen medfører at 1 besvarelse er tatt ut av analysen fordi den var useriøs. I Kongsberg er derfor analysen gjort ut fra et totalantall på 299 respondenter (90 %). Svarprosenten i undersøkelsen er på 90 % av det totale elevtallet for 8., 9. og 10. trinn ved Hvittingfoss, og 9. trinn ved Skrim, Tislegård og Vestsiden. Dette er en bra svarprosent. 56 % av besvarelsene kom fra gutter og 44 % fra jenter. Det er 4 elever som ikke har besvart spørsmålet om kjønn. Disse vil da ikke bli regnet med i spørsmål hvor kjønn krysses med andre spørsmål. Representativitet Fra Hvittingfoss var det totalt 163 elever som deltok. Dette utgjorde en svarprosent på 85,25 %. Fra Skrim deltok 167 elever, noe som utgjorde en svarprosent på 93,22 %. Fra Tislegård var det totalt 324 elever som deltok, en svarprosent på 88,14 %. Fra Vestsiden deltok 267 elever i Ungdataundersøkelsen, dette utgjorde en svarprosent på 94,68 %. 7

8 Fordi hovedvekten av skoleungdom som deltok tilhører 9. trinn, er elevene fra 8. og 10. trinn underrepresentert i undersøkelsen. Dette kan påvirke resultatene på den måten at spørsmål som varierer med alder her slår spesielt positivt eller negativt ut for Kongsberg sammenlignet med nasjonale tall hvor alle trinnene er representert. De nasjonale tallene i denne rapporten er basert på resultatene fra 101 kommuner som har gjennomført Ungdata i årene Disse kommunene har gjennomført på følgende trinn: 8. klasse: 97 kommuner, 9. klasse: 93 kommuner og 10. klasse: 101 kommuner. RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER Som et bakteppe for rapporten og resultatene skisserer vi en stikkordsmessig oversikt over ungdoms risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til individet, familien, venner, skolen og nærmiljøet. En risikofaktor er en hvilken som helst faktor hos individet, eller i oppvekstmiljøet, som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden. En beskyttelsesfaktor er en hvilken som helst faktor hos individet, eller i oppvekstmiljøet, som kan assosieres med redusert sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden. Forebyggingsprogrammene bør styrke beskyttende faktorer og redusere eller reversere risikofaktorer (Nordahl, m.fl., 2006). Risikofaktorer er avhengig av barnets grad av sårbarhet, samt belastning og hvilke beskyttende faktorer som finnes i omgivelsene. Beskyttelses- og risikofaktorer finnes både på samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå. Oversikten under er hentet fra veilederen «Fra bekymring til handling» (Veileder, IS-1742: 21). 8

9 BESKYTTELSESFAKTORER Individuelle Medfødt robusthet og kapasitet Sosial kompetanse Opplevelse av mening og sammenheng Kreativitet Hobbyer Fremtidsoptimisme Godt selvbilde RISIKOFAKTORER Positive holdninger til rusmidler Tidlig debut Utagerende, sensasjonssøkende Manglende kunnskaper om rus og risiko Rusvillighet Individuell sårbarhet Utsatt for seksuelle og fysiske overgrep Framtidspessimisme Lavt selvbilde og psykisk plager Å være vitne til eller utsatt for vold (begge deler rammer hardt) Familie Venner God kommunikasjon og samspill Autorativ oppdragelse (kontroll og varme), struktur og regler Høyere sosioøkonomisk status God og stabil omsorgssituasjon Tydelige normer, tilknytning, prososiale venner Manglende tilsyn Manglende interesse for den unge Tilknytningsproblem Dårlig samspill i familien og mye konflikter mellom voksne og voksne og barn Tillatende oppdragerstil Seksuelle og fysiske overgrep Stor fattigdom Foreldre med lav omsorgskompetanse, rusmisbruk og psykiske lidelser Rusbruk og kriminalitet hos venner Venners antisosiale normer Lav sosial status hos venner Skole Nærmiljø Utvikle kompetanse og positive aktiviteter God tilhørighet Minst en betydningsfull voksen, prososiale venner, felles verdier, samfunnsstrukturer som støtter mestringsstrategier Dårlig skolemiljø/-klima, mobbing, lese- og skrivevansker, dårlig likt, manglende eller «dårlige» venner, skulk, manglende interesse for skolen Få ressurser til forebyggende arbeid, kriminalitet, normer som aksepterer konsum, tilgang på rusmidler, dårlig bomiljø, fattigdom 9

10 PRESENTASJON AV RESULTATENE Resultatene fra Ungdataundersøkelsen i Kongsberg er fordelt på totalpopulasjon, kjønn, trinn og skole. Enkelte resultat er sett opp i mot nasjonale tall. Besvarelsene tyder på at det store flertallet av ungdommen mener de har et godt oppvekstmiljø. De fleste har et godt forhold til foreldrene sine, de opplever å ha god råd, de har venner og de trives på skolen. Men det er også ungdommer som rapporterer om indikatorer på et depressivt stemningsleie, svak kontroll fra foreldrene og ulike typer risikoatferd. En god ungdomspolitikk evner å ha fokus og tiltak rettet mot alle grupper, både de som mestrer ungdomstiden sin godt, og de som sliter. I forebyggings- og tidlig intervensjonsperspektiv er det derfor viktig å sette inn innsats mot disse ungdommene, og ikke minst også ha fokus på forebyggende tiltak overfor enda yngre aldersgrupper. I denne oppsummeringen presenteres resultatene fra grunnmodulen i undersøkelsen, samt noen av resultatene fra tilleggsmodulene. Standardrapporter fra NOVA, med grafer hvor resultatene er presentert samlet og fordelt på kjønn og klassetrinn, har kommunen mottatt tidligere. Denne oppsummeringsrapporten må ses i sammenheng med disse rapportene fra NOVA. Presentasjonen av resultatene er delt inn i 6 temaområder / kapitler basert på NOVAs inndeling i standardrapportene: FORELDRE OG VENNER relasjoner mellom foreldre og barn familieøkonomi vennenettverk SKOLE OG FRAMTID skoletrivsel og lekser skulking syn på framtida FRITID organisert fritid uteorientert fritid og shopping mediebruk HELSE OG TRIVSEL psykisk helse fysisk aktivitet trivsel og mobbing TOBAKK OG RUS bruk av tobakk og alkohol illegale rusmidler alkoholbruk blant venner/foreldre og tilgjengelighet RISIKOATFERD OG VOLD lovbrudd kontakt med politiet slåssing, vold og trusler om vold 10

11 FORELDRE OG VENNER Familieøkonomi 77 % av de samlede ungdomsskoleelevene opplever at familien har «god råd hele tiden» eller «stort sett god råd». Langt flere opplever dette i Tislegård (89 %) sammenlignet med Skrim (65 %). Nasjonalt er det 78 % som opplever dette. Det er flere jenter enn gutter (20 % mot 14 %) som opplever at familien de to siste årene har hatt verken dårlig god eller dårlig råd. 1 % av elevene totalt svarer at familien har «dårlig råd hele tiden», og 6 % svarer at familien «stort sett har dårlig råd». På spørsmål om hvorvidt foreldrene nesten ikke har penger til å betale for det mest nødvendige (mat, husleie, telefon, m.m.) svarer 1 % at dette stemmer ofte og 4 % at dette stemmer noen ganger. Forskning basert på funn fra Ungdata 1 viser at ungdom som rapporterer om dårlig familieøkonomi sliter på mange ulike områder. De er i større grad misfornøyd med foreldrene sine, utseende sitt, helsa si, samfunnet generelt, lokalmiljøet, skolen og vennene sine. Det er tendenser som peker mot at de drikker og røyker/snuser mer. De rapporter også i større grad om ensomhet og ulike symptomer på psykisk uhelse. Foreldreinvolvering Ungdommene blir spurt om deres forhold til foreldrene, og i hvilken grad foreldrene er positivt involvert i dem. En god relasjon til foreldrene er en viktig beskyttelsesfaktor. Ungdommene i Kongsberg rapporterer om at de fleste foreldrene har god oversikt over hva ungdommene gjør og hvem de er sammen med, og at det er stor grad av tillit mellom dem selv og foreldrene. 95 % av ungdommene rapporterer om at de stoler på sine foreldre, og 93 % rapporterer om at deres foreldre stoler på dem. Foreldrene vet stort sett hvor barna er på fritiden (96 %), de kjenner stort sett vennene til barna sine (92 %) og 78 % av foreldrene kjenner også foreldrene til barnas venner. Det er likevel noen lokale forskjeller: 92 % av ungdommen i Hvittingfoss svarer at mine foreldre kjenner foreldrene til mine venner, mens 67 % av ungdommen i Skrim svarer det samme. Samlet for Kongsberg svarer 13 % av elevene at de forsøker å holde mesteparten av fritida si skjult for foreldrene. 42 % av ungdommene har alltid avtaler om når de skal komme hjem om kvelden, 53 % har avtaler av og til og 5 % kommer hjem når de selv vil. Det er flere jenter (50 %) enn gutter (37 %) som alltid har avtaler om når de skal komme hjem om kvelden. Det flere gutter (55 %) 1 NOVA Rapport 10/13, Ungdata Nasjonale resultater

12 enn jenter (49 %) som har avtaler av og til. 8 % av guttene og 2 % av jentene har aldri avtaler om når de skal komme hjem. Det er flere ungdommer i Kongsberg som oppgir å være svært eller litt fornøyd med foreldrene enn ungdom i resten av landet. 85 % av ungdommene her svarer at de er svært eller litt fornøyd med foreldrene sine, mens i Norge forøvrig er andelen 80 %. Dette kan ha sammenheng med at elever i 10. trinn ikke har deltatt i undersøkelsen. Venner og relasjoner Å ha et godt sosialt nettverk med jevnaldrende er viktig for støtte, fellesskapsfølelse og anerkjennelse, noe som igjen er viktige elementer i identitetsutvikling og utvikling av sosial kompetanse. 88 % av ungdommene oppgir at de helt sikkert har eller tror de har minst én venn de kan stole fullstendig på. Dette er litt lavere andelen som svarer dette nasjonalt (91 %). Det er litt flere jenter (57 %) enn gutter (55 %) som svarer at de «helt sikkert» har minst en venn de kan stole fullstendig på, og flere gutter (36 %) enn jenter (27 %) som svarer at de tror de har en slik venn. Flere jenter (16 %) enn gutter (9 %) svarer at de ikke har en slik venn. 87 % av elevene på ungdomsskolen er «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» med vennene sine. Dette er nesten identisk med gjennomsnittet i Norge (86 %). Dersom de har problemer eller føler seg triste vil den største andelen av ungdommene velge alltid eller noen ganger å gå til en god venn (89 %), deretter følger mor (86 %), far (77 %) og søsken (54 %). Det er en større andel som oppgir at de helt sikkert ikke ville gått til noen (12 %), enn dem som oppgir at de helt sikkert ville gått til lærer eller andre voksne på skolen (9 %) eller helsesøster/helsestasjon (7 %). Det er signifikant 2 flere jenter enn gutter (70 % mot 39 %) som oppgir at de helt sikkert ville snakket med en god venn. Det er ca. like mange gutter som jenter som ville gått til mor (ca. 50 %). Mens det er signifikant flere gutter enn jenter som ville gått til far (38 % mot 24 %). Det er litt flere gutter (13 %) enn jenter (11 %) som ikke ville gått til noen. 2 Statistisk signifikans er et begrep som brukes for å beskrive sannsynligheten for at noe ikke er et resultat av tilfeldigheter. Et resultat av en statistisk analyse betegnes som statistisk signifikant dersom det er lite sannsynlig at resultatet har oppstått tilfeldig. Begrepet signifikans i statistisk sammenheng betegner ikke nødvendigvis at noe er viktig, slik det ofte kan i andre sammenhenger. Det betegner kun at noe sannsynligvis ikke er tilfeldig. Uttrykket signifikansnivå benyttes ofte for å beskrive hvor statistisk signifikant et resultat må være for å være akseptabelt ( I denne rapporten ligger signifikansnivået (p-verdien) på 0,05. Det vi si at resultatene med 95 % sannsynlighet ikke skyldes tilfeldige feil. 12

13 Status i vennemiljøet På spørsmål om hva som gir status i vennemiljøet, finner vi at det flest mener har betydning for status er å være til å stole på. 90 % av ungdommene mener dette øker statusen. Deretter følger «å være flink i idrett» (58 %), «å ha et bra utseende» (54 %), «å være god på skolen» (45 %) og «å ha moteriktige klær» (42 %). Det å røyke hasj og røyke er det færrest som mener gir status. 5 % mener at det å røyke hasj øker statusen litt eller mye, og 4 % mener det å røyke øker statusen. 8 % mener at det å drikke seg full øker statusen. Det er noen forskjeller på hva jenter og gutter svarer gir status. Det er flere jenter enn gutter som mener at det «å ha et bra utseende» (57 % mot 52 %) og «å ha moteriktige klær» (48 % mot 36 %) øker statusen. Det er flere gutter enn jenter som mener at «å være i opposisjon til voksne» (18 % mot 9 %) og «å være god til å sloss» (18 % mot 6 %) øker statusen, mens flere jenter (11 %) enn gutter (5 %) svarer at «å drikke seg full» gir status. Det er langt flere ungdommer på Hvittingfoss som svarer at det «å drikke seg full» øker status (21 %), sammenlignet med Vestsiden (2 %), Skrim (9 %) og Tislegård (5 %). Dette må nok ses i sammenheng med at Hvittingfoss er den eneste skolen hvor 8., 9. og 10. trinn deltok. Det er ca. like mange jenter som gutter som mener at det «å være til å stole på» og «å ha et bra utseende» øker status. SKOLE OG FRAMTID Skolemiljø Skolen er en av de viktigste arenaene i barn og unges oppvekst. De fleste elevene opplever positiv bekreftelse på egne evner, mens andre erfarer at de ikke mestrer og blir konfrontert med egen utilstrekkelighet i skolen. På spørsmål om skoletrivsel svarer flertallet at de trives nokså godt eller svært godt på skolen. Totalt trives 95 % «nokså godt» eller «svært godt» på skolen. 44 % trives svært godt (45 % gutter og 42 % jenter). Det er 6 % jenter og 4 % gutter som trives svært eller nokså dårlig på skolen. Det er prosentvis omtrent like mange elever som trives svært godt eller nokså godt i Kongsberg (95 %) sammenlignet med landet for øvrig (94 %). Gjennomgående er de aller fleste ungdommene fornøyd med sine skoleprestasjoner. 66 % «passe fornøyd» med de karakterene de fikk, 22 % er «svært fornøyd» og 12 % er «ikke fornøyd». Flest elever ved Skrim er «ikke fornøyd» med karakterene sine (24 %) sammenlignet med Hvittingfoss (10 %), Tislegård (10 %) og Vestsiden (8 %). Totalt sett mener 98 % av elevene i Kongsberg det er viktig å få gode karakterer. 13

14 Tidsbruk på skolearbeid Blant elevene i Kongsberg er det flere som bruker minst 30 minutter pr. dag på lekser enn landsgjennomsnittet (85 % i Kongsberg mot 75 % på landsbasis). Dette svaret kan være påvirket av at flertallet av elevene i Kongsberg går i 9. trinn, mens de nasjonale tallene også har med 10. trinn. 29 % av ungdommene bruker mindre enn 30 minutter på lekser per dag. Det er noen kjønnsforskjeller på hvor mye tid elevene svarer at de bruker på skolearbeid. En signifikant høyere andel av jentene (20 %) enn guttene (9 %) bruker mer tid enn 30 minutter på lekser per dag. Det er også signifikant flere jenter (30 %) enn gutter (16 %) som oppgir å bruke to timer eller mer på lekser i gjennomsnitt per dag. 92 % svarer at det er skolehelsetjeneste ved deres skole. Blant de som har benyttet seg av skolehelsetjenesten er det flest som har oppsøkt tjenesten på grunn av fysisk helse (26 %). Deretter følger trivsel og vennskap (16 %), psykisk helse (12 %) og familiesituasjon (10 %). I de tre sistnevnte grunnene er det en overvekt av jenter. Skolekonflikt, skulk og mobbing Skolekonflikt, skulk og mobbing er belyst i undersøkelsen. Et mindretall av elevene har vært involvert i skolekonflikter i løpet av det siste året. Det mest vanlige er å ha «ha blitt sent ut av klasserommet» (26 %), eller «skulket skolen» (26 %). Deretter er det 20 % som har «hatt en voldsom krangel med en lærer». 9 % oppgir å ha blitt innkalt til rektor for noe galt de har gjort en gang eller mer. Det er gjennomgående flere gutter enn jenter som har opplevd noe av det over. 24 % av elevene ved Skrim oppgir å ha skulket skolen minst en gang i løpet av de siste 12 månedene, ved Hvittingfoss er svarandelen 8 %, Tislegård 12 % og Vestsiden 15 %. På landsnivå gjelder dette for 23 %. Totalt sett er det er litt flere gutter (16 %) enn jenter (13 %) som oppgir å ha skulket. Det spørres ikke om skulkingen gjelder for en time eller en hel dag. 7 % av elevene svarer at de blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida «minst ukentlig», mens 2 % svarer de blir utsatt for dette «minst hver 14.dag». Dette tilsvarer det nasjonale nivået. Ungdommene har også blitt spurt om mobbing på digitale medier. 19 % av jentene sier de har mottatt mobbemelding mens de har chattet på internett, mot 11 % av guttene. Det er signifikant flere jenter som har mottatt mobbemelding via mobiltelefon sammenlignet med guttene (15 % av jentene, mot 5 % av guttene). På spørsmål om ungdommen selv deltar i mobbing av andre unge på skolen eller i fritida, oppgir 1 % av ungdomsskoleelevene at gjør det «minst hver 14. dag». 97 % svarer at de aldri eller nesten aldri gjør det. 9 % av guttene og 6 % av jenten sier de har sendt mobbemelding via chat, mens det for mobbemeldinger via mobil er 4 % av guttene som sier de har gjort dette, og 7 % av jentene. 14

15 Forventninger til framtiden 72 % av ungdommene tror de vil få et godt og lykkelig liv. Svarfordeling er omtrent lik, mellom gutter (73 %) og jenter (71 %). Andelen ungdommer i Kongsberg som tror de vil ta utdanning på universitets- eller høgskolenivå er på nivå med andelen nasjonalt (61 %). Det er en litt høyere andel jenter (66 %) enn gutter (58 %) som tror de vil ta en slik utdanning. 14 % tror de vil bli arbeidsledige i løpet av livet. Dette gjelder for 15 % på nasjonalt nivå. Det er noe flere gutter (17 %) enn jenter (10 %) som svarer dette i Kongsberg. FRITID Organisert fritid Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er vanlig for flertallet av ungdommene. 65 % krysser av for at de er med i en eller annen form for organisert fritidsaktivitet (organisasjon, klubb, lag eller forening), og 22 % krysser av for at de ikke er med nå, men har vært med tidligere. 13 % svarer at de aldri har vært med i en organisasjon, klubb, lag eller forening. Dette viser at de aller fleste er i kontakt med organisasjonslivet på et eller annet tidspunkt i oppveksten. Det er flere jenter enn gutter som er med nå - 68 % jenter mot 62 % gutter. Det er flest gutter som tidligere har vært med i organiserte fritidsaktiviteter - 26 % gutter mot 18 % jenter. Kjønnsfordelingen mellom dem som aldri har vært med i organiserte fritidsaktiviteter er tilnærmet lik for gutter (12 %) og jenter (13 %). 64 % av ungdommene krysser av for at de har vært med på totalt fem eller flere aktiviteter i følgende organisasjoner, klubber eller lag siste måned; idrettslag, motorklubb, fritidshus/ ungdomshus, religiøs forening, korps, kor, orkester, kulturskole/musikkskole og annen organisasjon, lag eller forening. Andelen på nasjonalt nivå er 65 %. I Hvittingfoss har 75 % benyttet fritidsklubb/ ungdomshus siste måned, mens det ved Skrim, Tislegård og Vestsiden er flere som har deltatt i idrettslag den siste måneden (63 % Skrim, 67 % Tislegård og 62 % Vestsiden). Uorganisert fritid Den uorganiserte fritiden kan være alt fra kinobesøk, lønnet arbeid, shopping, kafébesøk sammen med venner til besøk hjemme hos venner. Mye av ungdommenes fritid foregår på hjemmebane, enten hos seg selv eller hjemme hos venner, med bruk av internett som den absolutt mest hyppige aktiviteten. Omtrent alle (99 %) oppgir å ha brukt internett på fritida en gang eller mer i løpet av siste uke, deretter følger «vært hjemme hele kvelden», «hjulpet til hjemme», «gjort noe sammen med mor og far», 15

16 «vært sammen med venner hos dem», «besøkt familie», «vært ute med venner», «vært sammen med venner hos meg», «besøkt nabo» og til slutt «tegnet, malt eller skrevet dikt hjemme på egen hånd». Utenfor hjemmet er de mest vanlige uorganiserte aktivitetene å rusle rundt for å se eller handle i butikker (63 %). Særlig jentene med 74 % mot 54 % av guttene, oppgir dette som fritidsaktivitet. 49 % bruker fritida si på stell og pass av dyr: 63 % av jentene og 38 % av guttene. Andre aktiviteter er å gå på kafé, gå på burgersted, gatekjøkken, o.l., kjøre eller sitte på med bil, motorsykkel eller moped for moro skyld. 29 % har også lønna ekstrajobb. Medietidsbruk Medietidsbruken er gjennomgående relatert til elektroniske medier/skjermaktivitet. De fire mediene som flest bruker en time eller mer på hver dag er; høre på musikk, se på TV, bruk av datamaskin utenom skolen, og se på filmer/dvd og spille dataspill/tv-spill. Det spørres dessverre ikke om bruk av smarttelefoner. Dataspill: Høykonsumentene av dataspill finner vi blant guttene. 47 % bruker mer enn to timer på dataspill på en gjennomsnittsdag. Kun 2 % av jentene gjør det samme. Ungdomsskoleelevene i Kongsberg ligger litt over nasjonalt nivå når det gjelder dataspill: 28 % spiller mer enn to timer daglig i Kongsberg, mot 24 % nasjonalt. I tabellen under ser vi tidsbruk for totalpopulasjonen i Kongsberg fordelt på kjønn. Figur 1: Tid brukt på dataspill/tv-spill en gjennomsnittsdag Gutt Jente Ikke noe tid 14 % 68 % Under 30 minutter 7 % 15 % 30 minutter - 1 time 14 % 6 % 1-2 timer 18 % 9 % 2-3 timer 11 % 1 % Mer enn 3 timer 36 % 2 % Guttene bruker også datamaskinen i større grad enn jentene - 53 % oppgir å bruke datamaskinen utenom skolen i to timer eller mer enn gjennomsnittsdag, mot 35 % av jentene. Dette kan selvfølgelig ha sammenheng med dataspill. Og det spørres heller ikke om bruk av internett og spill på telefonen, noe som kanskje ville trukket opp jentenes tidsbruk på digitale medier. 37 % oppgir at foreldrene deres har satt grenser for når eller hvor lenge ungdommen får lov til å spille dataspill. 20 % oppgir at foreldre eller andre har uttrykt bekymring på grunn av spillingen deres. 19 % opplyser at spillingen har ført til konflikter i familien. 15 % synes selv de spiller for mye. 15 % svarer at de har forsøkt å redusere spillingen uten at de har klart det. 16

17 6 % oppgir at de har vært borte fra skolen på grunn av spilling. I alle kategorier er det veldig stor overvekt av gutter som svarer dette. Lesing Kongsberg ligger litt under landsgjennomsnittet når det gjelder antall ungdommer som har lest minst en bok den siste måneden: 54 % i Kongsberg og 61 % på nasjonalt nivå. Det er flere gutter enn jenter som ikke leser. 50 % av guttene og 41 % av jentene svarer at de ikke har lest minst én bok den siste måneden. HELSE OG TRIVSEL Generell trivsel og tilfredshet Over 2/3 av ungdommene svarer at de er litt eller svært fornøyde med helsa si (71 %), skolen de går på (71 %), det norske samfunnet (70 %) og lokalmiljøet der de bor (72 %). Litt over halvparten er fornøyd med utseendet sitt (54 %). Det flest svarer de er svært eller litt misfornøyde med, er utseendet sitt. 23 % er misfornøyd med eget utseende. Det er signifikant flere gutter enn jenter som rapporterer om at de er litt eller svært fornøyd med utseendet sitt. 62 % av guttene fornøyde mot 44 % av jentene. Den kategorien som skårer lavest av alle kategoriene som går på subjektiv livskvalitet er hvor fornøyd jentene er med utseendet sitt. Samtidig som 57 % av jentene mener at dette med å ha et bra utseende en av de faktorene som øker statusen litt eller mye, svarer kun 44 % av jentene at de er fornøyd med eget utseende. Sammenlignet med Norge for øvrig svarer ungdommen i Kongsberg at de er omtrent like fornøyd med utseendet som i resten av landet (54 % i Kongsberg mot 56 % i Norge). Ungdommene i Kongsberg er like fornøyde med helsa si, som gjennomsnittet i Norge (71 %). Fysisk aktivitet og trening Et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse. Muligheter for deltakelse i kultur, idretts- og friluftsliv er viktige faktorer som utgjør sosiale arenaer og påvirker helsen. Barn og unge benytter seg av disse tilbudene i ulik grad i forskjellige faser i livet. Andelen som minst ukentlig deltar i enten idrett og trening på skolen (utenom skoletida), trener eller konkurrer i et idrettslag, trener på treningsstudio eller helsestudio, trener eller trimmer på egen hånd, danser (som trening) eller er på kampsport eller selvforsvarstrening ligger på 76 % i Kongsberg, mot 79 % i Norge totalt. 39 % av ungdomsskoleelevene rapporterer at de trener eller trimmer på egen hånd en gang i uka eller oftere, 46 % trener eller konkurrerer i et idrettslag en gang i uka eller oftere, 38 % 17

18 deltar i idrett og trening på skolen utenom skoletiden en gang i uka eller oftere og 19 % trener på treningsstudio eller helsestudio ukentlig eller oftere. Det er generelt litt flere jenter enn gutter som trener. Det er omtrent like mange jenter (61 %) som gutter (59 %) som trener eller trimmer på egen hånd, like mange som deltar i idrett og trening på skolen (utenom skoletida) og nesten like mange gutter (49 %) som jenter (52 %) som trener eller konkurrerer i et idrettslag minst månedlig. Det er langt flere jenter enn gutter som danser som trening (36 % mot 6 %). Guttene er mer aktive innenfor kampsport eller selvforsvarstrening (5 % mot 3 %), og flere gutter enn jenter trener på treningsstudio (28 % mot 20 %). Det er 13 % gutter og 9 % jenter som svarer at de sjeldnere enn ukentlig er så fysisk aktive at de blir andpustne eller slitne. Matvaner Matvanene til ungdommene i Kongsberg er i all hovedsak godt ivaretatt med tre-fire måltider om dagen, stort sett gjennom hele uka. De aller fleste opplever alltid, eller som regel, måltidene hjemme som hyggelige (91 %). 7 % svarer at de sjeldent opplever måltidene i familien som hyggelige, og 2 % opplever aldri måltidene i familien som hyggelige. 8 % av guttene, og 2 % av jentene, svarer at de spiser middag alene hver dag. Subjektiv livskvalitet 72 % av ungdomsskoleelevene i Kongsberg er «litt fornøyd» eller «svært fornøyd» med lokalmiljøet. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet, hvor 69 % er fornøyd med lokalmiljøet sitt. Dette kan være et uttrykk for at ungdommen i Kongsberg faktisk er mer tilfreds med sitt lokalmiljø, men det kan også være et resultat av at 10. trinn er lavt representert i undersøkelsen. 14 % av ungdommene er misfornøyd med lokalmiljøet der de bor, og like mange (14 %) svarer at de er verken fornøyd eller misfornøyd med lokalmiljøet. 13 % svarer at de «helst ikke» eller «ikke i det hele tatt» kunne tenke seg å la egne barn vokse opp i det nærmiljøet de selv bor. Selv om de fleste ungdommene i Kongsberg trives stort i nærmiljøet, er fornøyd med venner og foreldre, og trives på skolen, finner vi også at en del av ungdommene sliter med depressivt stemningsleie. Dette er andelen som har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av følgende ting sist uke: Har følt at alt er et slit (28 %), bekymret seg mye om ting (29 %), hatt søvnproblemer (22 %), vært sint og aggressiv (17 %), følt seg ulykkelig, trist eller deprimert (19 %), følt seg stive eller anspente (17 %) og følt håpløshet med tanke på framtida (14 %). Det er signifikant flere jenter enn gutter som oppgir å ha vært plaget av indikatorer på et depressivt stemningsleie siste uke. Jentene oppgir over tredobbelt så ofte som guttene at de har følt seg ulykkelige, triste eller deprimerte (30 % mot 11 %). Videre har 42 % jenter og 20 % gutter bekymret seg for mye om ting, 35 % jenter og 24 % gutter har følt at alt er et slit, 26 18

19 % jenter og 20 % gutter har hatt søvnproblemer, 21 % jenter mot 15 % gutter har vært sinte og aggressive, 23 % jenter mot 12 % gutter har følt seg stive og anspente og 19 % jenter mot 10 % gutter har følt håpløshet med tanke på framtida. På spørsmålet om eleven har «bekymret seg for mye om ting» svarer hele 45 % positivt på dette ved Skrim sammenlignet med 24 % ved Hvittingfoss, 29 % ved Tislegård og 22 % ved Vestsiden. Også på spørsmål om en «føler håpløshet med tanke på framtida» skårer Skrim høyere sammenlignet med de andre skolene. Ved Tislegård svarer 34 % av ungdommen at «alt er et slit». Dette ligger litt over det elevene ved Hvittingfoss (18 %), Skrim (32 %) og Vestsiden (26 %) svarer på dette spørsmålet. Totalt sett ligger andelen av ungdommer i Kongsberg som har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av et depressivt stemningsleie omtrent på nivå med de nasjonale tallene: 13 % svarer dette i Kongsberg mot 11 % nasjonalt. Dette er andelen som svarer at den siste uka har vært litt eller mye plaget av alle de påfølgende tingene: Følt at alt er et slit, hatt søvnproblemer, følt deg ulykkelig, trist eller deprimert, følt håpløshet med tanke på framtida, følt deg stiv eller anspent og bekymret deg for mye om ting. 17 % av ungdommene i Kongsberg svarer at de er plaget av ensomhet, og det er identisk med nasjonalt nivå. Også her er det langt flere jenter enn gutter som rapporterer om dette (29 % mot 8 %). Det er også mange jenter som svarer at de har vært ganske eller veldig mye plaget av ulike symptomer på angst den siste uka: 34 % jenter og 8 % gutter som svarer at de har lett for å klandre seg selv. 38 % jenter og 8 % gutter har lett for å gråte. 24 % jenter og 13 % gutter er plaget av matthet eller svimmelhet. 28 % jenter og 10 % gutter er plaget av nervøsitet og indre uro. 17 % jenter og 5 % gutter svarer at de stadig er engstelige eller redde. 15 % jenter og 6 % gutter opplever å være plaget av plutselig å bli redde uten noen god grunn. De fleste elevene i Kongsberg oppgir å være fornøyd med livet sitt. 80 % svarer at de liker seg selv slik de er, 78 % er stort sett fornøyd med seg selv og 81 % er fornøyd med hvordan de er. Det er langt flere gutter enn jenter som er fornøyd med alle disse tingene. På en annen side oppgir 32 % at de ikke liker den måten de lever livet sitt på og 31 % oppgir at de ofte er skuffet over seg selv. Dette er det en overvekt av jenter som svarer, spesielt det siste. Guttene er videre mye mer fornøyd med egen fysikk og eget utseende. Det er hele 47 % av jentene som svarer at de ofte tenker at de er stygge og lite tiltrekkende. 18 % av guttene svarer det samme. 19

20 TOBAKK, RUS OG PENGESPILL Tobakk Det har i det siste tiåret vært en intensivert kamp mot røyking i Norge, og også mange andre land i verden. I 1996 ble aldersgrensen for kjøp av tobakk hevet fra 16 til 18 år i Norge, og i 2004 ble det innført totalforbud mot røyking på alle steder hvor allmennheten har adgang. Andelen som røyker, både blant ungdom og voksne, har gått betydelig ned siden år Samtidig som andelen som røyker har gått ned, har andelen av ungdom som snuser, gått en del opp. Men bruken av tobakk samlet sett har gått tilbake. Det har på samme tid skjedd store endringer i befolkningen i synet på røyking, også blant ungdommene. Mens det å begynne å røyke tidligere var en viktig markør for voksenlivet, og var forbundet med en viss status, gir røyking i dag liten status i de fleste ungdomsmiljøer. Videre vider den internasjonale WHO-undersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever», at tobakksrøyking er langt mindre utbredt blant norske ungdom enn blant ungdom i de fleste av de 40 landene som deltar i undersøkelsen 3. Røyk 90 % av ungdommene i Kongsberg oppgir at de ikke røyker. Hvis vi tar med de som har røyka (i en periode, eller prøvd å røyke) men har sluttet, er tallet 97 %. 3 % svarer at de røyker av og til, mens ingen oppgir å røyke daglig. Dette er lavere enn nasjonale tall, hvor 4 % oppgir å røyke daglig. 91 % oppgir at de ikke får lov å røyke av foreldrene sine. Snus 88 % av elevene har aldri snust. Hvis vi legger til de som svarer at de har «brukt snus før» (det kan være at ungdommene har prøvd å snuse eller at de har brukt snus i en periode), så er andelen som ikke bruker snus 96 %. Det er 1 % som svarer at de snuser daglig, 2 % snuser ukentlig, men ikke hver dag og 1 % som snuser sjeldnere enn én gang i uka. I Norge er andelen som snuser «minst ukentlig» på 6 %. Av de elevene som snuser, svarer 8 % at de får snus fra venner, 4 % kjøper selv i kiosk eller butikk, 2 % får av andre voksne, 1 % svarer at de tar hjemme, men ingen oppgir at de får snus av foreldrene sine. 87 % av elevene svarer at de ikke får lov til å snuse av foreldrene sine, mens 12 % vet ikke om de får lov. Alkohol Til tross for at alkoholbruken i voksenbefolkningen øker, har ungdommenes alkoholbruk flatet ut, og fra årtusenskiftet vist en tydelig nedgang. Men det er likevel mange unge som drikker alkohol. Alkoholbruk i ungdomsalderen er for mange sammenvevd med vennskap, flørting og en sosial livsstil. De unge som drikker alkohol har som regel mange venner og et aktivt sosialt liv. Samtidig vet vi at det å drikke alkohol gir risiko for akutte skader. Ungdom som 3 NOVA Rapport 10/13 20

21 begynner å drikke mye alkohol tidlig, har i mange tilfeller et atferdsmønster som er kjennetegnet av andre typer antisosial atferd og det er også større sannsynlighet for at de kommer til å eksperimentere med bruk av tyngre rusmidler. De har også gjerne et mer trøblete forhold til skolen og til foreldrene, begår mer kriminalitet, har dårligere psykisk helse og får oftere problemer senere i livet 4. Alkohol er det mest brukte rusmiddelet blant ungdom i Kongsberg. På undersøkelsestidspunktet oppgav 47 % av elevene at de aldri har drukket noen form for alkohol. 86 % oppgir at de aldri eller bare noen få ganger har smakt alkohol. 10 % har smakt alkohol av og til, men ikke så ofte som månedlig. 4 % svarer at de drikker alkohol minst månedlig. Det er ikke store kjønnsforskjeller her. Det er omtrent like mange jenter som gutter som oppgir og aldri å ha smakt, eller bare smakt alkohol noen få ganger: 88 % jenter og 84 % gutter. Det er 6 % av guttene og 2 % av jentene som svarer at de drikker minst månedlig. 10 % av guttene og 9 % av jentene drikker av og til. 88 % oppgir at de aldri har drukket så mye alkohol at de har kjent seg tydelig beruset de siste seks månedene. Hvis vi sammenligner Kongsberg med nasjonale tall, finner vi at det er færre i Kongsberg som svarer at de minst én gang siste 12 måneder har «drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset» som på nasjonalt nivå (8 % i Kongsberg mot 16 % i Norge). Ser vi på fordelingen på skolene er det flere ved Hvittingfoss (hvor 8., 9. og 10. trinn deltok) som svarer at de har «drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset», sammenlignet med de andre skolene. Foreldre og holdninger til alkoholbruk Ungdommene gir stort sett uttrykk for at de ønsker tydelige holdninger fra foreldrene når det gjelder rusmiddelbruk. 92 % av ungdommene er enige i at foreldrene er viktige forbilder for ungdommene, også når det gjelder alkoholbruk. 88 % mener at foreldrene kan drikke litt, men at de ikke bør drikke seg beruset i barnas nærvær. 90 % mener det er flaut for barna dersom foreldrene deres er fulle. 70 % av de spurte ungdommene sier de aldri har sett foreldrene sine fulle. 26 % svarer at de har sett foreldrene fulle en sjelden gang. 4 % opplever at foreldrene er fulle av og til, eller ofte. Ungdommen svarer at foreldrene har en viktig forebyggende rolle, samtidig mange hevder at foreldrene ofte er naive og uvitende om barnas rusmiddelvaner (68 % mener dette). 89 % av elevene mener foreldrene bør kunne hente dem når de har vært på fest. 79 % svarer at de lytter mer til foreldrene sine enn til andre jevnaldrende når det gjelder syn på rusmiddelbruk. Svært mange mener også at foreldrene bør følge mer med på hjemme-alene-fester og andre steder der hvor ungdom samles (78 %). 83 % av ungdommene oppgir at de ikke får lov å drikke av foreldrene sine, 13 % oppgir at de ikke vet om de får lov, mens 4 % oppgir at de får lov. Fordelingen blant skolene viser at 13 % 4 NOVA Rapport 10/13, Ungdata Nasjonale resultater

22 av elevene ved Hvittingfoss, 20 % ved Skrim, 11 % ved Tislegård og 13 % ved Vestsiden svarer at de får lov av foreldrene å drikke alkohol. Det er signifikante sammenhenger mellom foreldrenes regler og ungdommenes alkoholvaner. Det er langt flere elever som svarer at de ikke får lov til å drikke av foreldrene sine, som aldri har smakt alkohol, enn både dem som får lov og dem som ikke vet om de får lov. Det er også langt flere av dem som får lov til å drikke alkohol som drikker ganske hyppig. Figur 2: Som vi ser av grafen under drikker også de som får lov til å drikke av foreldrene sine seg signifikant oftere beruset. 22

23 Figur 3: Hvordan skaffer ungdommen alkohol? Den mest vanlige måten å skaffe seg alkohol på er å få av venner/ få venner til å kjøpe for seg (11 % av de som drikker). Deretter følger «tar hjemme» (6 %) og «får av andre voksne/voksne kjøper for meg» (3 %) og «får av foreldre» (2 %). Andre måter å skaffe alkohol er å kjøpe på utested (1 %), få tak i alkohol i utlandet (1 %), kjøpe smuglervarer/hjemmebrent (1 %) eller å kjøpe selv i butikk (1 %). 13 % av ungdommene har av og til eller ofte fått alkohol av foreldrene sine ved spesielle anledninger som nyttårsaften, 17. mai og lignende. 5 % har av og til eller ofte fått alkohol til å drikke hjemme uten at det er noen spesiell anledning. 4 % har fått alkohol til å ha med på fest av foreldrene sine. Alkoholdebut De fleste av ungdommene som drikker alkohol var år første gangen de drakk så mye som én alkoholenhet. Det er også noen som svarer at de var 12 år eller yngre. Narkotika De fleste unge som bruker eller prøver ut cannabis, amfetamin, ecstasy eller andre narkotiske stoffer, utvikler ikke et varig misbruk. Selv om det ikke er noen direkte vei fra bruk av ett narkotisk stoff til et annet, viser ulike undersøkelser at sperren for de som har brukt hasj eller cannabis mot også å prøve andre stoffer, er mindre. Når unge eksperimenterer 23

24 med lettere narkotiske stoffer, er det derfor grunn til å frykte at det også er flere som rekrutteres til et tyngre misbruk 5. Det er ca. 2 % av ungdommene i Kongsberg som svarer at de har brukt hasj eller marihuana siste 12 måneder. 10 % har blitt tilbudt dette en eller flere ganger. Det er flere elever på ungdomsskolenivå i Kongsberg som oppgir at de kan skaffe marihuana eller hasj i løpet av to til tre dager enn i landet for øvrig; 23 % i Kongsberg mot 21 % i Norge. Hvis vi ser på andelen som svarer at de minst én gang siste 12 måneder har «brukt hasj eller marihuana» eller «brukt andre narkotiske stoffer», er denne lik det nasjonale nivået med 4 %. Ca 7 % av elevene oppgir at de har sniffet 1 gang eller mer de siste 12 månedene. Fordelingen på skolene viser at 15 % av elevene ved Skrim svarer at de har sniffet, mens tallene for Hvittingfoss er 6 %, Tislegård 6 % og Vestsiden 5 %. Totalt svarer 2 % at de har forsøkt andre narkotiske stoffer enn hasj/ marihuana 1 gang eller mer de siste 12 månedene. Pengespill Det er en liten andel elever som spiller ulike former for pengespill ukentlig. Det er flest gutter som spiller alle formene for pengespill. Det flest oppgir å ha spilt noen gang siste år er poker, terningspill og lignende (10 %). RISIKOATFERD OG VOLD Normbrudd, kriminalitet Det store flertallet av elevene i Kongsberg er ikke involvert i antisosiale, normbrytende eller kriminelle handlinger. Den handlingen som flest har vært involvert i er å kopiere eller laste ned filer ulovlig fra nettet. 62 % av ungdommene svarer at de har gjort dette 1 gang eller mer de siste 12 månedene. Dette gjelder for signifikant flere gutter (40 %) enn jenter (22 %). 29 % har stjålet penger eller ting fra noen i familien, 24 % har lurt seg fra å betale på kino, idrettsstevner, buss, tog, eller lignende, 11 % har tatt med seg varer fra butikk uten å betale 1 gang eller mer det siste året. Noen få (4 %) har også stjålet penger eller ting fra en venn eller nær bekjent og rundt 1 % har brutt seg inn for å stjele noe eller tyvlånt bil, motorsykkel eller moped for å begå annen kriminalitet 1 gang eller mer det siste året. Det er flest gutter i alle kategoriene, bortsett fra å ha lurt seg fra å betale på kino, idrettsstevne, buss, tog eller lignende. Noen av disse kategoriene er sammenlignet med nasjonale tall. Mens det er 6 % av ungdommene i Kongsberg som oppgir å ha minst en gang de siste 12 månedene tatt med seg varer fra butikk uten å betale, er det 10 % som oppgir dette på nasjonalt nivå. Når det

25 gjelder andelen som minst én gang siste 12 måneder har «brutt seg inn for å stjele noe», er denne på under 1 % i Kongsberg, og på 2 % på landsbasis. Det er ca. 10 % som oppgir at de 1 gang eller mer de siste 12 månedene har bedrevet hærverk av ulike slag. 5 % har «tagget» i Kongsberg. På landsbasis er det 6 % som har sprayet eller tagget ulovlig på vegger, tog, buss 1 gang eller mer de siste 12 månedene. I gjennomsnittssummen for Kongsberg ligger det imidlertid noen lokale forskjeller: 13 % av elevene ved Skrim oppgir å «med vilje ha knust eller ødelagt vindusruter, bussete, postkasser e.l.». Tall fra samme spørsmål er 2 % ved Hvittingfoss og 3 % ved Tislegård og Vestsiden. Likeledes er det flere ungdommer ved Skrim som oppgir å ha tagget. 11 % mot 4 % ved Hvittingfoss, 5 % ved Tislegård og 2 % ved Vestsiden. Vold / trusler om vold Det er de færreste som har opplevd trussel om vold eller blitt utsatt for vold de siste 12 månedene. I Kongsberg er det 7 % som minst to ganger siste 12 måneder har vært i slåsskamp. Det samme gjelder for 11 % i Norge som helhet. Det er langt flere gutter enn jenter som har vært i slåsskamp (23 % mot 9 %), og det er også noen flere gutter som rapporterer om å ha «klort eller lugget noen» siste 12 måneder (19 % mot 17 %) en gang eller mer de siste 12 månedene. Det er noen flere gutter enn jenter som en eller flere ganger har blitt utsatt for trusler om vold (11 % mot 7 %). Det er også flere gutter enn jenter som har blitt slått uten å få synlige merker (16 % gutter og 11 % jenter), og omtrent like mange har fått sår eller skade på grunn av vold uten å trenge legebehandling (6 % gutter og 5 % jenter). Like mange gutter som jenter har blitt skadet så sterkt på grunn av vold at det trengte legebehandling (1 %). I Kongsberg det 9 % som minst én gang siste 12 måneder har «vært utsatt for trusler om vold», mot 13 % på landsbasis. På skolene fordeler svarprosenten seg slik: Hvittingfoss 6 %, Skrim 19 %, Tislegård 8 % og Vestsiden 6 %. Det er 6 % i Kongsberg som minst én gang siste 12 måneder har «fått sår eller skade på grunn av vold uten at de trengte legebehandling» eller «blitt skadet så sterkt på grunn av vold at det krevde legebehandling», mot 10 % på landsbasis. Det spørres om hvem som har utøvet volden der hvor ungdom har blitt skadet av vold. De fleste rapporterer om aldri å ha blitt skadet av vold, men det er en del ungdommer som har blitt skadet på grunn av vold fra ulike utøvere, se hva ungdommen svarer i tabellen under: Figur 4: 25