Velkommen til Vestlandets Fellesstand

Transkript

1 1

2 Velkommen til Vestlandets Fellesstand Aqua Nor 2007 Denne standen er ei vidareføring av samarbeidet som starta i 2001 med Hordaland fylke og Bergen kommune. I år, som i 2005, er alle dei fire Vestlandsfylka samla og står som arrangør i lag med Bergen Kommune og FHL Vestnorsk Havbrukslag. Fylkesordførar Jon Aasen Møre og Romsdal Fylkesordførar Nils R. Sandal Sogn og Fjordane Initiativet til fellesstanden kom frå Fiskeriforum Vest, med dei ulike fylka som sentrale medspelarar i gjennomføringa. Fellesstanden har som mål å synleggjere regionen som ein verdiskapingsregion som fremjar næringsutvikling og innovasjon på Vestlandet, der det offentlege legg til rette for ein møteplass mellom næring, offentlege kompetansemiljø og forvaltning. Erfaringane frå tidlegare år viser at fellesstanden er ein populær møteplass, og sjømatbaren og det faglege programmet vekkjer stor interesse. Ein annan effekt av dette er at fellesstanden bidreg til auka samspel mellom fylka våre, og det treng vi! Vi har felles utfordringar, og regionalt samarbeid gir store fordelar på alle område. Standen er ein av dei største på messeområdet og er fullreservert med 22 deltakande bedrifter frå alle 4 Vestlandsfylka. Utstillarane på fellesstanden representerer heile breidda i næringa; produsentar, leverandørar, utdanning, kunnskapsmiljø, finans og det offentlege. I sjømatbaren vil besøkande få servert smaksprøvar frå regionen, og i det faglege programmet vil det bli gitt oppdateringar innan havbruk. Til saman viser dette Vestlandet sin sterke posisjon i havbruksnæringa, nasjonalt og internasjonalt. Vestlandsfylka har vore leiande i utviklinga av havbruksnæringa. Pionerar som for eksempel Vik-brørne i Møre og Romsdal, Osland i Sogn og Fjordane, Tor Mowinckel i Hordaland og T.Skretting i Rogaland, la alle viktige grunnlag på sine område. Næringa hadde ikkje fått denne utviklinga utan desse banebrytande entreprenørane. Vestlandsregionen er det sentrale området for oppdrett av fleire av dei nye artane. Både torsk og kveite har sin største produksjon i regionen, og Vestlandet er i fremste rekkje i utviklinga av desse artane. For torsk blei over 7000 tonn, av nasjonalt tonn, selt frå regionen i Møre og Romsdal og Rogaland har samla landets største produksjon av matkveite, og 60% av all torskeyngel blir produsert på Vestlandet. Interessa for oppdrett er stor i alle fylka, og i Rogaland blir det også satsa sterkt på andre arter som hummar. Vestlandet er utan tvil ein region som har alle føresetnader for å leie utviklinga av nye artar i oppdrett. Hovudutfordringa er å skaffe meir utviklingskapital. Vestlandsrådet, med de fire vestlandsfylka har oppdrett av nye marine artar som eit av sine strategiske satsingsområde, både politisk og økonomisk. Vi ønskjer alle velkommen til Vestlandets Fellesstand D-342! Byrådsleder Monica Mæland Bergen kommune Fylkesordførar Roald Georg Bergsaker Rogaland Fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Hordaland 2

3 Utstillere Vestlandets fellesstand INTERVET NORBIO Thormøhlensgate 55, 5008 Bergen Telefon: VILLA SALMON AS 6393 Vikebukt Telefon: AKVATOR AS Borggata 8, Postboks 743, 5404 Stord Telefon: SPAREBANKEN SOGN OG FJORDANE 6701 Måløy Telefon: MERCATUS AS Postboks 492, 6903 Florø Telefon: LAWSON Postboks 6195, 5893 Bergen Telefon: FISH POOL ASA Storetveitvegen 98, 5072 Bergen Telefon: WEST PACK EMBALLASJE AS 6011 Ålesund Telefon: FLORA NÆRINGSHAGE Sunnfjord 2020 KF Flora Hamn og Næring HAVdyrkerne Slakteriet AS Norwell AS Coast Innovation Postboks 40, 6901 Florø Telefon: UNIVERSITETET I BERGEN BIOLOGISK INSTITUTT, Postboks 7800, 5020 Bergen Telefon: HAVLANDET HAVBRUK AS Postboks 6, 6901 Florø Telefon: PATOGEN ANALYSE AS Serviceboks 9, 6025 Ålesund Telefon: TENCATE AQUAGRID Sluiskade 14 nz, NL-7121 AP Almelo (Nederland) Phone: LIFT UP AKVA AS Heiane, 5640 Eikelandsosen Telefon: AQUA TECHNOLOGY AS Postboks 743, 5404 Stord Telefon: HAVLANDET FORSKNINGSLABORATORIUM AS Postboks 5, 6901 Florø Telefon: SNORRE TECHNOLOGY AS Postboks 254, 5501 Haugesund Telefon: FJORD SHELL NORWAY AS Postboks 222, 6770 Nordfjordeid Telefon: SPAREBANK1 SR-BANK Postboks 1073 sentrum, 5809 Bergen Telefon: BIA MILJØ AS Mjølkevikvarden, 5315 Herdla Telefon: FISKEVEGN AS 6117 Flatraket Telefon: FHL VESTNORSK HAVBRUKSLAG Bontelabo 2, 5003 Bergen Telefon: FISKERIFORUM VEST Bontelabo 2, 5003 Bergen Telefon: BERGEN KOMMUNE Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: ROGALAND FYLKESKOMMUNE Biomarin Vekst Postboks 327, 4002 Stavanger HORDALAND FYLKESKOMMUNE Postboks 7900, 5020 Bergen Telefon: MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Julsundveien 9, 6404 Molde Telefon: SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE Askedalen 2, 6863 Leikanger Telefon: Fiskeriforum Vest Stiftinga Fiskeriforum Vest arbeider for å styrke og vidareutvikle fiskerinæringa i Vestlandsregionen. Fiskeriforum Vest er ein pådrivar både nasjonalt og internasjonalt i saker innanfor vekst, utvikling, nyskaping, samarbeid og informasjonsutveksling som vedkjem fiskerinæringa i landsdelen. Fiskeriforum Vest er eit forum for kontakt og samarbeid mellom alle aktørane innan næringa som omfattar m.a. fiskeri-, fiskeindustri- og oppdrettsverksemder, utstyrsprodusentar, transportørar, forskings- og utdanningsinstitusjonar, politiske organ, finansieringsinstitusjonar og styresmakter. Fiskeriforum Vest er policyorgan for Bergen kommune. Stiftinga Fiskeriforum Vest har i dag medlemmar mellom fiskebåteigarar, fiskeribedrifter, organisasjonar, kommunar og finansinstitusjonar i Vestlandsregionen. Stiftinga Fiskeriforum Vest har i 2007 fått driftstilskot frå Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune. Utanom initiativet til fellesprofilering under Aqua Nor står Fiskeriforum Vest bak følgjande: Etablering av den nasjonale kompetanseorganisasjonen Norsk Sjømatsenter Initieringa av det nasjonale torskenettverket «Sats på torsk» Etablering av arrangementa under Sjømat for alle Fiskerifaglege temamøte Næringspresentasjonar Techical visits Fiskerifaglege studiereiser for næringa og organisasjonar Magasinet er utgjeven av Fiskeriforum Vest i samarbeid med A til Å Reklamebyrå i Florø. Daglig leder Odd Jordheim, Fiskeriforum Vest jordheim@sjomat.no Prosjektleiar Nina Midttveit, Fiskeriforum Vest nina@sjomat.no Prosjektleiar og salsansvarleg Malvin Horne, A til Å Reklamebyrå malvin@atila.no Redaktør Olav Steimler A til Å Reklamebyrå olav@steimler.net Redaksjonsmedarbeidar Anita Øygard A til Å Reklamebyrå anita@atila.no Grafisk utforming og design Trond Sagen A til Å Reklamebyrå trond@atila.no 3

4 Foto: Karen Cecilie Heldal 4

5 Det går gjetord om Sjømatbaren på Vestlandets fellesstand på Aqua Nor. Detaljane vil eg ikkje røpe, men eg sjokkerar neppe ved å sei at det blir all slags sjømat i alle versjonar, seier ansvarleg for sjømatbaren Per Christian Valland. Til dagleg kokk og matfagleg leiar i Norsk Sjømatsenter i Bergen. med alle sjømat-rettar Vi vel å holde oss til tapas retter med småmat og smaksopplevingar. Økologisk laks er på menyen og sjølvsagt lakserettar i alle versjonar. Eg gler meg til å gjere i stand blåskjell, og kan trygt sei at det blir ein «Smak av kysten» også på messeområdet til Vestlandet på Aqua Nor. Vi vil basere serveringa på dette konseptet og vi blir eit team av kokkar som veit å behandle sjømat, seier Per Christian Valland. For sjømatglade besøkande på Aqua Nor er følgjande tidspunkt verdt å merke seg: Tysdag 14.august: Kl : Opning av Vestlandets Fellesstand v/fylkesordførarar og ordførar i Bergen Mottaking med smaksprøvar frå Sjømatbaren Kl : Sjømatbuffé, Britannia Hotell Vertskap: Vestlandsrådet Onsdag 15.august: Kl : Servering av politisk fiskesuppe Opning av fagprogram Fiskeriminister og politikarar serverar saman med kokkane våre Opning av Fagprogrammet v/fiskeriminister Norsk Sjømatsenter Norsk Sjømatsenter er ei stifting som fremjar bruk av sjømat ved å auke kompetansen om sluttproduktet i alle ledd i næringa. Kompetanseheving og kunnskapsformidling skjer gjennom tilrettelegging og gjennomføring av kurs, konferansar, produktpresentasjonar og arrangement. Norsk Sjømatsenter skapar dialog og kunnskapsutveksling gjennom faglege nettverk der bedriftsmiljø og kunnskapsinstitusjonar samarbeider. Norsk Sjømatsenter har medlemmer frå alle delar av verdikjeda i heile landet og blir engasjert av bedrifter til å koordinere og gjennomføre bedriftsutviklingsprosjekt innan for eksempel produktutvikling og teknologiutvikling. Smak av kysten Eit kulinarisk nettverk «Smak av kysten» er eit kulinarisk nettverk. Kunnskapsutvikling innan sjømat er det berande element i kon- sommarens makrell og haustfest med skalldyr. oppleving - vinterfersk kysttorsk, vårsild og brosme, septet, og så langt har 15 serveringsstader gjennomgått eit omfattande kompetanseprogram for å tilby Smak på kvar årstid! gjestane sine dei beste sjømat opplevingane. Les og opplev: Med fokus på kvalitet, sesong, ernæring, menyutvikling og historieforteljing har bedriftene kvalifisert seg til å bere det nyetablerte kvalitetsstempelet «Smak av kysten». Kunnskapsprogrammet er utarbeida av Norsk Sjømatsenter og har føregått i nært samarbeid med sjømatleverandørane. Det er definert strenge kvalitetskrav for å sikre levering av den beste kvaliteten på sjømaten. Serveringsbedriftene vil tilby eit breitt spekter av sjømat som først og fremst representerar den norske kysten. Kvar etestad legg stoltheit i å tilby deg sesongens aller beste lokale råvarer. Nettopp det gir ei heilt spesiell Endå fleire «Smak av kysten» Til hausten startar eit nytt kursprogram for ytterle- Eric Saudan (NHO Reiseliv), Lars Sponheim (Stor- gare 12 serveringsstader som vil bli sertifiserte «Smak tingsrepresentant) og Helga Golten (kunstnar). av kysten bedrifter». Så langt har 15 serveringsstader gjennomgått eit omfattande kompetanseprogram for Finansiering å tilby gjestane sine dei beste sjømat opplevingane. Smak av kysten er i første rekke finansiert av Hordaland Fylkeskommune, Innovasjon Norge og Sparebank 1 SR-Bank. Medlemsbedriftene deltek med ein Serveringsbedrifter i fylka både nord og sør for Hordaland vil bli invitert med i neste omgong. Målet er del basert på omsetninga i bedrifta. at «Smak av kysten» skal synliggjerast for et breitt publikum langs kysten. Det set både fiskarar, kjøkkensjefar, fastbuande og tilreisande pris på. Organisering Norsk Sjømatsenter er initiativtakar og prosjekteigar for Smak av kysten. Prosjektet blir administrert av Norsk Sjømatsenter som har mange års erfaring frå næringsretta nettverksbygging og kunnskaps- og opplæringsaktivitetar for mellom anna hotell- og restaurantmarknaden. Styringsgruppa for prosjektet er: Hans Inge Algrøy (FHL), Anne Grethe Bakke (Hordaland Reiseliv), Inge Døskeland (Hordaland Fylkeskommune), Mette Fagerli, Sidsel Lauvås (Innovasjon Norge), 5

6 Slakteriet AS Fleksibilitet og stor kapasitet Vi har stor kapasitet, er fleksible og er fiskeoppdrettaren sin beste venn, smiler dagleg leiar av Slakteriet AS, Ole Eilertsen. Dei to slakteria deira i Brekke i Sogn og i Florø, er topp moderne og tek årleg unna 40 tusen tonn laks for eksport. Kapasiteten på anlegga er på 250 tonn i døgnet. Vi tek imot fisk frå alle, legg Eilertsen vekt på. Slakteriet er eigd av dei tilsette sjølve, noko som er med å sikrar ein effektiv arbeidsgjeng, som ønskjer å stå litt ekstra på. Slakteria har om lag 100 tilsette, som er både fleksible og dyktige fagfolk. Vi er eit sjølvstendig og frittståande slakteri som samarbeidar med dei fleste. Det gjer oss meir fleksible enn mange andre slakteri. Vi tilpassar oss både små og store leverandørar. Slakteriet i Florø er godkjent for eksport av laks og ørret til Russland. Anlegget i Brekke. Anlegget i Florø. Geir Rindheim og Ole Eilertsen driv ei slakteriverksemd som er fleksibel og har stor kapasitet. Foto: Ole Eilertsen Foto: Reidar Brandsberg Totalleverandør - Fra planlegging til utsetting - 25 år erfaring Servicestasjoner Måløy Solund Svolvær Båtsfjord Nye oppdrettsposer Håndsydde poser Fuglenett Orkastnot Død skopptaker Fortøyning Styrkeberegning Dimensjonering Utlegging Spesialtilpasset båt for utlegging og service på oppdrettsanlegg Selstad AS Tlf: Postboks 163 Fax: Måløy selstad@selstad.no 6

7 Alle marine næringar er velkommen til Flora i Sogn og Fjordane. Flora Næringshage og omstillingsselskapet Sunnfjord 2020 har ein sterk marin kompetanse og er ein naturleg diskusjonspart og tilretteleggar. Havbruksnæringa står sterkt i Flora kommune og blir omtala som ei komplett «næringsklynge» med stor breidde. For alle med ambisjonar i næringa vil etablering eller jobb i Flora vere interessant og utfordrande. Gjennom dei seinare åra er sunnfjordskommunen blitt kjent for å vere pådrivar og utgangspunkt for utvikling. Den marine næringshagen ligger på Trolleskjeret midt i skipsleia. Her finner du fleire kompetansebedrifter primært innan havbruk. Spennande nettverk er etablert. Både kunnskapsmessig, næringsmessig og politisk. Bedrifter er engasjerte innan forsking og utvikling, og havbruksselskapa er langt framme i kommersiell og miljømessig utvikling. No ønskjer Flora Næringshage og Sunnfjord 2020 endå fleire verksemder, meir arbeidskraft og engasjerte menneske. «Vi vil ha deg» fordi du er viktig for den vidare verdiskapinga lokalt og nasjonalt. 7

8 Den optimistiske banken Vi har tru på havbruk og spår gode tider for næringa. Sparebanken Vest er sterkt engasjert i oppdrett og eksport, og forventar spennande utfordringar i åra framover. Martin Ramsdal i Sparebanken Vest gler seg over gode framtidsutsikter i ei viktig lokal, nasjonal og global næring. Mindre sårbare - Norsk oppdrettsnæring har vore veldig flinke til å opparbeide nye marknader rundt om i heile verda, seier Ramsdal. - På den måten har næringa fleire bein å stå på og er mindre sårbare. Etterspurnaden etter laks og ørret er stor i mange av dei store sjømatmarknadane i verda, og biologiske produksjonsutfordringar - mellom anna i Chile - gjer at vi ser fordelar for den norske næringa. Vi trur på gode prisar, vekst og sunn økonomi frametter. Har vakse seg sunn Martin Ramsdal seier det er kjekt å kunne seie dette om ei næring som over lang tid har vakse seg sunn på dei fleste måtar. - Sjølvsagt er det utfordringar, og det må vi leve med i ei næring med biologisk produksjon. Frå eit bank- og finanssynspunkt er dette ei attraktiv og spennande næring. Sparebanken Vest følgjer den internasjonale utviklinga nøye. Dei biologiske og miljømessige utfordringar trur vi stort sett vil virke fordelaktig for norske havbrukarar. Reindyrkar service Banken reindyrkar servicen for havbrukarane ved å dele fiskesatsinga i to. Havbruk får eigen kompetanse stilt til disposisjon, med eigen bransjeansvarleg for oppdrett. - Vi ønskjer å vere gode, og gjerne store innan oppdrett, seier Ramsdal. - Banken er inne i alle ledd av næringa. Produsent, leverandør, eksport og teknologi. Vi er involvert på ei rekkje frontar, seier den optimistiske bedriftsrådgjevaren i Sparebanken Vest, som ønskjer alle ein glad laksehaust. 8

9 FISKEVEGN LEIAR AN I UTVIKLINGA: Salsjef innland Harald Myklebust og avdelingsleiar Svein Vedøy Grus og stein frå elveleie. Avansert komposittmateriale med hemmelege reseptar. Produkt som utnyttar naturressursar og produkt som er miljøvennlege. Fiskevegn på Flatraket er verdsleiande og tenkjer nytt og framtidsretta når det gjelder materiell og utstyr til havbruksnæringa. Når du kjem til Fiskevegn på Flatraket i Selje kan du langs eine veggen tru at dei driv grustak. Pallane med stein står tett, og ein svær blandar vaskar den runde elvegrusen rein. Dette er det hemmelege i «strømpa» vår for skjeldyrkarane, seier salssjef Harald Myklebust i AS Fiskevegn. Som så mange gonger før blei produktet til gjennom kreativ tankegang. Skjeldyrkarane måtte ha eit eigna tau for dyrking. Det måtte vere passeleg tungt, fleksibelt og ha alle dei eigenskapane for eit tau eller ein strømpe der skjela skulle trivast og vekse. Stira på ein grushaug Utfordringane blei diskutert pr telefon, og under samtala blei eg sittande og stire på ein grushaug, fortel Harald Myklebust. Dermed var ideen klar og testinga begynte. No produserar vi strømper til oppdrettsnæringa med stein frå «mor Norge». Tilbakemeldingane er gode. Nytt synkemateriale Men det er ikkje berre grunnfjellet Fiskevegn går til når det gjeld å hente nye produkt. Selskapet samarbeider med det danske ZAB Danmark A/S som er ein leiande leverandør av miljøvennlege metallegeringar. - Vi lanserar no ein ny type lodd til garn og nøter der vi tar i bruk komposittmaterialet Kerazit, som er utvikla av det danske selskapet. Det har dei same synke og loddeigenskapane som dei tradisjonelle blylodda, og vil vere konkurransedyktig i pris. Produktutviklinga innan utstyr til havbruksnæringa fortsette, og vi har ambisjonar om å vere i forkant når det gjeld nye miljøvennlege materiale, seier Harald Myklebust. Både grus-strømpa for skjeldyrking og det nye miljøvennlege lodd-tauet blir presentert på Aqua Nor. Les meir om Fiskevegn AS på 9

10 10

11 Slepp 30 skuleelevar og fire laksar laus på kjøkenet til Norsk Sjømatsenter i fire timar og vips så har du skapt god mat og fiskeelskande ungdommar. Hot spicy pasta, fiskesnop, grønsakform med laks og lakseburgarar står på menyen. amok som kokk Bjørg Samuelsen spreiar matglede og praktisk kunnskap når ho først lærer bort verdien av sunt kosthald. Deretter legger ho laksen på skjerebrettet og utfordrar elevane til sjølve å filetere. Fiskefeber Prosjektet «Fiskefeber» er eit samarbeid mellom Norsk Sjømatsenter og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforsking. Hovudmålsettinga til prosjektet er å spreie kunnskap om, og Preben og Hilde fileterar og gledar seg til sjølvlaga middag Smaking Etter dekking og pynting av bord var det sjølvbetjening og smaking av kvarandre sine lakseprodukt. Da måltidet var ferdig kunne Bjørg Samuelsen konstatere at det ikkje var ein laksesmule igjen på serveringsbordet. 30 elleville kokkar på Norsk Sjømatsenter forbruk av fisk og sjømat mellom barn og unge. Bjørg Samuelsen fikk 30 ungdommar frå Flora Vidaregåande Skule på besøk. Og det tok ikkje lange stunda før «fiskefeberen» steig. Etter ein gjennomgang av omega 3, informasjon om spennande forsking om ernæring og diskusjonar om fisk som mat, kom nokre flotte saker på bordet. Filetering Etter ei kort innføring i fileteringskunsten, var det ungdommane sin tur. Nokre hadde erfaring dei fleste var blanke på området. Iført kokkehue og forkle og etter grundig handhygiene blei det etter kvart trylla fram fiskesnop og lakseburgar, skattekiste med laks og freistande dressingar, salatar og omnsteikte poteter. Elevane arbeidde i seks grupper med gruppeleiar i spissen. «Kulinariske teater» Norsk Sjømatsenter er lokalisert i Bergen. I tillegg til å arrangere kurs og konferansar over heile landet, tilbyr dei auditorium med moderne kjøkken og lokalitetar for det meste til arrangement og undervisning. Norsk Sjømatsenter ønskjer alle som arbeider med sjømat velkommen til deira «Kulinariske teater». Hot spicy pasta, fiskesnop, grønnsakform med laks og lakseburgar står på menyen. Stiftinga Norsk Sjømatsenter er et kompetansesenter for sjømatnæringa og gjennomfører prosjekt og skreddarsyr kurs/arrangement. 11

12 røret like stor oppfinning som hjulet Roar Holstad viser fram et av hovedproduktene midt i produksjonssyklusen. Holstad Rørservice i Hareid kommune har vore i drift sidan 1973, og er med det ei allsidig veteranbedrift i rørbransjen. Brei erfaring og tryggleik er nøkkelord dagleg leiar Roar Holstad legg til grunn for den markante posisjonen dei har, midt i den maritime næringsklynga på Søre - Sunnmøre. Her snakkar vi først og fremst om ein leverandør av vitale komponentar og system til oppdrettsanlegg. Produksjon, sal og service Bedrifta har i praksis to avdelingar. Ein VVS avdeling med butikk i Hareid sentrum, og ein plast, - og industriavdeling. Sistnemnte driv med omfattande produksjon/levering av runde plastmerdar til fiskeopprett. Dette skjer ved eit effektivt og moderne produksjonsog montasjeanlegg på Raffelneset industriområde på Hareid. Roar Holstad kan melde om stigande interesse også for fleire andre av produkta verksemda leverer. Mellom desse er spesielt slitesterke og robuste båtar og brygger laga i same materiale som merdane plastmaterialet polyetylen. Desse produkta blir produsert og Marknadsført under «trade mark» Polarcirkel i regi av AKVA-group ASA. Plastsveising Holstad Rørservice fører og korrosjonsfrie rørsystem og konstruksjonar til verft, kommunar, båtar, reiarlag, offshore og andre industribedrifter. Dette skjer med ein moderne maskinpark for plastsveising av renner, tankar, kar, oppdriftselement, bølgjedemparar, RSW anlegg og undervassleidningar for å nemne nokre. Roar Holstad oppfordrar til kontakt om nokon har eit produkt dei lurer på kan lagast i sveisbar, korrosjonsfri plast. Møre og Romsdal + Sogn og Fjordane Det er viktig med ei akseptabel utrykkingstid og avstand på oppfølging og service, meiner Roar Holstad. Nærleiken til kundane medfører at det meste kan produserast og monterast heilt ferdig på Hareid, med akseptable slepedistanser til kunde. Hareid ligg sentralt plassert «midt mellom» fylka, og med «gangavstand» til både Ålesund, lufthamn og sentrum. Stabilitet og kvalitet Holstad legg vekt på at dei har tatt konsekvensen av å jobbe i konjunkturutsette bransjar. Vi har utvikla fleire bein å stå på og har brei kompetanse. Dette gir bedrifta stabilitet og sjansen til å halde eit vist aktivitetsnivå sjølv i rolege tider. Holstad Rørservice AS har hatt jamn stigning i tala sine dei siste åra, og omsette i fjor for i overkant av 30 mill. I nær framtid kan ikkje dagleg leiar Roar Holstad røpe mykje om utviding. Det viktigaste, meiner Holstad, er at vi først og fremst kan tilby kundane stabilitet og kvalitet. Postboks HAREID Tlf fax mail@holstadr.no 12

13 Glem det du tror du vet om fisk Det blir fett å jobbe med Norges framtid Foto: Karl Otto Kristiansen Oppdrettsnæringa har en lysende framtid som en internasjonal næring, og bedriftene bruker mye penger på utdannelse og kompetanse. Tenk deg å gå læretida og få gjøre karriere på de beste og mest moderne anlegg i verden! Tenk deg utplassering på et akvarium, en forskningsstasjon eller et salgskontor! Du får lønn, og ved utenlandsopphold dekkes reise og losji. Du blir rett og slett proff i fag som får flere og flere muligheter. Dermed blir du også etterspurt på arbeidsmarkedet. Så er det opp til deg om du vil bli karrierejeger eller bare ha en bra jobb. Fett blir det uansett. Er du interessert i mer informasjon om din karriere, ta kontakt med ett av våre opplæringskontor. Her er noen jobb-eksempler: Oppdretter 13

14 auka tryggleik Fôrbåten Artic Lady er verdas mest moderne i sitt slag, og eit viktig bidrag til å betre tryggleiken i havbruksnæringa ytterlegare. Nybygget som er eigd og opererast av Artic Shipping er søsterskipet til Ewos båten Artic Fjord som vart sett i drift sommaren 2004 og som då representerte ein internasjonal nyvinning på fleire viktige områder. Artic Lady er vidareutvikla ut frå erfaringane ein har gjort med Artic Fjord. Den nye båten har mellom anna fått ein meir fleksibel bulk-kapasitet enn søsterskipet og har åtte ulike siloar med ein samla kapasitet på 520 tonn. I tillegg tar båten ytterlegare 600 tonn med fôr i storsekkar, som også kan lossast via bulk-systemet om nødvendig. Dette gir båten maksimal fleksibilitet med tanke på levering av ulike fôrstorleikar og typar. Stadig fleire kundar etterspør bulk-levering, og med Artic Lady i flåten er bulk-kapasiteten vesentleg auka. Med den nye båten gir EWOS eit viktig bidrag til tryggleiken i bransjen. Dei to største båtane har begge hypermoderne system for dynamisk posisjonering som gjer det mulig med fortøyingsfrie leveringar omtrent uansett vêrforhold. Dette reduserar både smittefaren mellom anlegga og den mekaniske belastinga på det enkelte anlegget. Artic Lady har også et lukka ballastsystem som ytterlegare bidreg til å redusere eventuell smittefare mellom anlegga. Den nye båten Artic Lady vil ha base i Florø og ha to turar for veka til oppdrettsanlegg frå fabrikken og sørover til Rogaland. Artic Group Artic Group innan alle delar av shipping. Her under selskapet Artic Chatering som driv befrakting og megling. Artic Lady er eit døme på spesialisert verksemd. Gruppa har heile verda som arbeidsfelt, og har spesialisert seg på fisketransport med spesialbygde båtar. Ewos is a memeber of the -group Alle foto: Øyvind Risnes. 14

15 HAVdyrkerne: Slagkraft Nettverk Kompetanse Innkjøpsavtalar Kunnskapsutveksling Erfaringsutveksling Distribusjon Sosialt Muligheit for driftssamarbeid HAVdyrkerne tek samfunnsengasjement og informasjon på alvor. Til og med informasjonsskilt på rasteplassar. Denne plakaten skal Odd H. Johannessen bruke ved anlegget til Alex Vassbotten i Steinvik Fiskefarm AS. Foto: oskar-andersen.no Saman er dei DYNAMITT! HAVdyrkerne er eit av landets leiande nettverk for mindre oppdrettbedrifter. Vi står saman og difor er vi sterke og slagkraftige, seier dagleg leiar Odd H. Johannessen. Dette gjeld så vel politisk påverknad av rammevilkår som prisdiskusjonar med fôrleverandørar og andre leverandørar. Dei samarbeider frå Hordaland i sør til Møre og Romsdal i nord. Bransjen innser at samfunnsengasjement og politisk påverknad er viktig. HAVdyrkerne har gjort oppdrettarane synlege gjennom informasjon til publikum og aktivt engasjement. ement. Kvalitet Odd H. Johannessen veit at kvalitet avlar kvalitet. Vi er i stand til å ta oss av fellesskapet og unngå ei gruppe som sprikar i alle retningar i meiningar og innhald. HAVdyrkerne deltek i ulike program for å sikre oppdrettarane til- gang til gode medarbeidarar. Eg er be- kymra for rekrutteringa i bransjen, sei- er Johannessen. HAVdyrkerne er og engasjert i oppdrett av nye artar og utnytting av råstoff og biprodukt. Dei deltek også i eit nasjonalt prosjekt vedrørande sporing i havbruksnæringa. HAVdyrkerne blei lagt merke til då dei for ei tid tilbake laga ein kampanje retta mot dei politiske leiarane her i landet. På ein informativ og kontant måte tok dei opp bransjen sine fordringar og føresetnader for å kunne lukkast kast i ut- framtida. Den kampanjen anjen fortsett. Rammevilkåra og spesielt forhold knytt til arealavgift, helse, miljø og sikkerheit er viktige tema. Kostnader Vi er svært opptatt tt av produksjonskostnadane dane til medlemmane våre, seier Johannessen. Sunt og godt fiskehusdyrhald er viktig. Det føreset for- nuftige produksjonskostnader. Fleire av medlemmane hevdar at dei ikkje ville vore i bransjen framleis utan fellesskapet i HAVdyrkerne, og dei fordelane dette samarbeidet har gitt. 15 HAVdyrkerne sin aksjon retta mot politikarar blei lagt merke til. Dei er samla og har slagkraft. HAVdyrkerne vart etablert i Gruppa har ca 35 medlemmar og veks framleis. Odd H. Johannessen har vore dagleg leiar sidan starten. Han er utdanna marinbiolog frå Universitetet i Tromsø og har 20 års bransjeerfaring. Solveig Willis er kvalitetsleiar i HAVdyrkerne. Med akvakultur utdanning frå Sogndal og solid bransjeerfaring. HAVdyrkerne held til i Flora Marine Næringshage på Trolleskjeret. Medlemmer pr. 1. august 2007: Alf Lones Settefisk AS Austevoll Fiskefarm AS Barlindbotn Settefisk AS Bolstad Settefisk AS Bringsvor Laks AS E. Karstensen Fiskeoppdrett AS Espevær Fiskeoppdrett AS Femanger Laks AS Flokenes Fiskefarm AS Fyllingsnes Fisk AS Fremskridt AS Hardingsmolt AS Havlandet Havbruk AS Hyen Fisk AS Hyen Laks AS Karma Havbruk AS Kraft Laks AS Ljones Fisk AS Marø Havbruk AS Melaks ANS Nordfjord Havbruk AS Nærøysund AS Osland Havbruk AS Salar Smolt AS Sande Settefisk AS Skjærgårdsfisk AS Steinvik Fiskefarm AS Straume Fiskeoppdrett AS Svanøy Havbruk AS

16 Logistikk kvali Skjelnæringa er i ferd med å løyse dei viktigaste utfordringane sine: Logistikk kvalitet og stabili ei årrekkje arbeidd med teknologi for å kunne levere blåskjel til marknaden uavhengig av årsti Selskapet er med i heile verdikjeda frå dyrking til pakking av blåskjel, fortel administrerande direktør Bjørn Myklebust. Vi satsa på teknologi og kunnskap først. Ved å kjenne biologi og ha løysingar på grunnleggande utfordringar, sto vi betre rusta til ein stabil produksjon. Vi har hausta kunnskap om skjelas biologi og kva som skal til for at skjela trivast og har det bra. Fjord Shell Norway AS har bygt opp pakkeri for blåskjel i Davik i Nordfjord. Her blir det pakka etter kundespesifikasjonar. Fjord Shell Norway AS har inngått eit samarbeid med ekportøren Coast Seafood AS, eit samarbeid dei har store forventningar til. Profesjonaliserar Fjord Shell Norway AS profesjonaliserar drifta på sjøen og byggjer opp grupper med konsesjonar som saman representerar tilstrekkeleg volum til pakkeriet. Historia til skjelnæringa fortel oss at styresmaktene har ønskt at flest muleg folk med interesse og tilknyting til kysten skulle eige og drive eigne blåskjelkonsesjonar som tilleggsnæring. Svært få har makta å tene pengar på dette til no. For dei aller fleste har dette kosta meir enn det har smaka, seier Bjørn Myklebust. Vi har god i ei normal byggje opp gasjert i gru blir betjent Større enn Marknaden Faktisk er b som laksem stabil lever bli ei god forma vår Vi søkjar s etablerte d på laget. D store sjansa Fjord Shell Byggjer opp I sommar prøver vi ut ein industripilot og teknologi for lagring og avgifting. Morten Tungesvik (t.v.) som jobbar som kokk hos Haga restaurant i Oslo tek i mot kvalitets blåskjell frå skjelloppdrettar Eirik Svardal som er driftleiar hos Fjord Shell for heile Sunnfjord. Svardal har konsesjon for oppdrett av østers, kamskjel, harpeskjel og blåskjell i Flora kommune. Det er berre fantasien som set grenser for kva rettar du kan lage av blåskjell, ikkje mindre enn 5 blåskjelrettar serverte Tungesvik av blåskjela frå Svardal. 16

17 et og stabilitet tet. Fjord Shell Norway AS har i d og algesituasjonen i fjordane. tru på at vi skal få dette til, og at vi etter kvart går inn drift. Fjord Shell Norway AS er godt i gong med å grupper med konsesjonar. Pr i dag er selskapet enpper med konsesjonar frå Lindesnes til Narvik, som med bemanna spesialutrusta fartøy. laks for blåskjel er der, seier Myklebust. låskjelmarknaden dobbelt så stort arknaden i Europa. Klarer vi ing av kvalitetsskjel, kan dette norsk næring. Organisasjonsfordrar kontroll i alle ledd, amarbeid med både nye og yrkarar for å få fleire med tte gjer igjen til at vi har r for å lukkast med Norway AS. Administrerande direktør Bjørn Myklebust i Fjord Shell har tatt godt tak i utfordringane. 17

18 Fiskehandlere med det store ekstra Alle sier at det er prisen som teller. Det sier Norwell også. Men de sier noe mer og gjør mer. Alle snakker om «det lille ekstra», mens Norwell har det «store» ekstra som gjør at selskapet har suksess i markedet: Humør, arbeidsglede og innsatsvilje. Kreative i innkjøp og kreative i salg. Alle som har handlet med Norwell har opplevd et innsatsvillig og pågående team av ansatte. Uløselige problemer er løst, håpløse situasjoner er blitt til suksesshistorier. De sosiale treffene går det gjetord om. Norwell har håndplukkede folk i organisasjonen. Soldig bransjeerfaring er en selvfølge, men også der ønsker selskapet å demonstere at de har noe ekstra. Alle har flotte brosjyrer og salgsmateriell. Norwell har personligheter som gjør at samarbeidet ikke bare er nyttig men også trivelig. For mindre og mellomstore fiskeoppdrettere bør Norwell være førstevalget, sier gjengen på hovedkontoret i Florø. Vestnorsk ubeskjeden, med glimt og med pågangsmot. Norwell skal selge fisk så effektivt og til så gode priser at oppdretterne ikke skal finne det lønnsomt å drive egen salgsavdeling. Norwell selger laks og ørret over hele verden. Selskapet er et fullintegrert selskap og er aktiv i hele verdikjeden. Økonomien er sunn og veksten er god. Både små og større oppdrettere vil ha glede av et samarbeid med Norwell. Fiskekjøperne hos Norwell har et stort nettverk av oppdrettere som de handler med men de vil gjerne ha kontakt med flere... 18

19 Økologisk er best Strengare krav til matvare, miljø og reinheit under produksjon. Færre eller ingen tilsettingsstoff, kjemikaliar eller medisinar. Ønskje om at dyra har hatt ein oppvekst så nære det naturlige som mulig. Dette er forbrukarane sine ønskje også når det gjeld oppdrettsfisk, seier administrerande direktør Johan E. Andreassen i Villa Salmon AS. Villa er i dag leiande innan økologisk produksjon av laks og torsk og føler derfor eit ekstra ansvar for vidare utvikling og bruk av leppefisk, med hovudfokus mot velferd og overleving av leppefisk i alle ledd. Vi har inngått langsiktige kontraktar for levering av økologisk produsert laks og torsk til høgt betalande marknader i Storbritannia og USA. Toppkarakter Når norsk oppdrettslaks får toppkarakter i Tyskland brukar mange kundar argumentet om at norske oppdrettarar nyttar leppefisk i staden for medikament for å fjerne parasittar. Bruken av leppefisk er unik for Norge, og kan utnyttast endå betre. Vi erfarer stadig at bruken av leppefisk og kunnskap omkring dette er ein svært viktig faktor inn mot nye kresne og miljøbevisste kundar. I Norge minkar den totale bruken av lakselusemiddel, men forbruket av Emamektin, middel mot lakselus som blir gitt gjennom fôret aukar kraftig, seier Andreassen. Fleire høgtbetalande og miljøbevisste kjøpegrupper godtar ikkje kjemisk behandling av laksen mot lakselus. Utan bruk av leppefisk blir dermed mykje av den norske laksen uaktuell for dette prissegmentet. Forsking Villa har dei seinare år styrka FoU avdelinga si, og den består i dag av FoU leiar - Cand. Scient Johan Solgaard, Seniorkonsulent - Cand. Real Per Gunnar Kvenseth og høgskulekandidat med bachelor i akvatisk biologi Ragnar Øien. Villa har tatt ein betydeleg eigarposisjon i Nord Vest Fiskehelse og der igjennom i diagnostiseringsselskapet PatoGen AS Analyse. Gjennom desse eigarposisjonane har Villa ein betydeleg fiskehelsekompetanse i sitt nærmiljø. Gruppa utgjer totalt 9 personar med utdanning på høgskule eller universitetsnivå, her av to veterinærar og ein med doktorgrad innan fiskehelse dei fleste med lang erfaring frå havbruksnæringa. Frå leppefisk til konsern Tidlig på 90 talet begynte 2 tenårings gutar å fiske leppefisk for lokale lakseoppdrettarar for moro skuld. Dette var ein heilt ny måte å løyse problemet med lakselus på, og det einaste miljøvennlege alternativet. Gutane såg fort potensialet for ein levedyktig forretningsidé og i 1995 grunnla dei Villa Leppefisk ANS. I dag er Villa konsernet ein heilintegrert produsent innan oppdrettnæringa i Norge med kontroll over heile verdikjeda. Selskapet sin visjon er å vere det naturlege valet innan berekraftig og økologisk sjømat. Villa produserar berekraftig og økologisk laks, torsk og ørret, og produksjonen er lokalisert på Nordvestlandet og i Øst-Finnmark. Stavanger får ekspertisesenter for matnæringa Matnæringa i Rogaland får status som Norwegian Center of Expertise innen Culinology. Målet med NCE er å støtte næringsmiljø som har stort vekstpotensiale. Tildelinga inneber ei årleg finansiering på rundt 7 millionar kroner. Partnarskapet som står bak NCE Culinology senteret består av 24 sentrale aktørar i matklynga. Her er dei store bedriftene representert i tillegg til sentrale forskings- og utviklingsaktørar, Stavanger-regionen Næringsutvikling, Rogaland Fylkeskommune og Fylkesmannens Landbruksavdeling. - Etableringa av senteret vil bety mykje for det strategiske arbeidet for auka innovasjon og nyskaping innan matnæringa. Det vil utgjere ein viktig del av innhaldet i Måltidets Hus som blir bygt på Universitetsområdet, seier direktør i Marine Harvest Andreas Kvame. Det nasjonale NCE-programmet (Norwegian Centre of Expertise) er eit 10-årig program som vender seg til næringsklynger med klare ambisjonar, strategiar og eit stort potensial for vidare vekst. NCE- programmet er administrert av Innovasjon Norge, Forskingsrådet og SIVA, og er underlagt Kommunal- og regionaldepartementet saman med Nærings- og handelsdepartementet. Kva er NC-Culinology? Hovudsiktemålet med stifting av NCE-CULI- NOLOGY er å styrkje kunnskapsplattforma og innovasjonsevna innanfor feltet industriell gastronomi og kulinarisk differensiering til beste for norsk matproduksjon. Senteret vil vere tufta på den profesjonelle fellesinteressa for industriell framstilling av utsøkte kulinariske matprodukt, som har utvikla seg i Stavangerregionen, mellom leiande aktørar innanfor sjømatkjeda, det sterke landbruksbaserte produksjonsmiljøet, dei industrielle aktørane og den kokkefaglege spisskompetansen. Det blir lagt opp til eit tydelegare samspel mellom bedriftene, FoU einingane, utviklingsaktørane og dei offentlege instansane som soknar til matklynga. Foto: W. Haraldsen, Samhandlinga vil ha sitt hovudsete i kunnskapsmiljøet som skal utviklast innanfor Måltidets Hus. Dette er for tida under bygging på universitetsområdet i Stavanger, i nær tilknyting til Rogaland Kunnskapspark. Samla sett har klynga sterke posisjonar innan nasjonale så vel som utanlandske matmarknader. Dette gir koalisjonen både tilstrekkelig breidde og variasjon, som gjennom utveksling av kompetanse og koordinering av aktivitetar i regi av NCE-CULINOLOGY gjer det muleg å oppgradere næringsaktørane si innovasjonsevne og internasjonale konkurransekraft. Senteret har regionale, nasjonale og internasjonale ambisjoner. Visjonen er å løfte produksjonsmiljøet i Rogaland og norsk matproduksjon til eit toppnivå innanfor dei europeiske kvalitetsmatmarknadane i løpet av de neste åra. 19

20 SOGN OG FJORDANE Havbruksfylke frå hav til fjord og bre Programstyret for havbruk og fiskeri i Sogn og Fjordane har som hovudmål å auke verdiskapinga innan dei marine næringane i fylket. Lena Søderholm fortel at dei har engasjert seg sterkt både i fylket og på tvers av fylkesgrensene. Dei fire vestlandsfylka samarbeider tett og har utarbeida ei eiga handlingsplan for nye marine artar på Vestlandet. Utfordringane er mykje like så eit slikt samarbeid er viktig. Handlingsprogram 2007 for havbruk og fiskeri har følgjande delmål: 1. Styrke dei fiskeriavhengige lokalsamfunna 2. Stimulere arbeidet med rekruttering til dei marine næringane 3. Sikre fiskeri- og akvakulturnæringa areal til framtidig utvikling 4. Auka nyskapingstakten i næringa ved å satse på næringsutvikling innan nye marine artar i oppdrett 5. Legge til rette for marine nettverk og møteplassar for marine næringsaktørar i og utanfor fylket Elin Tveit Sveen er dagleg leiar på lakserøykeriet Svanøy Røykeri, ved sidan av at ho eig og driv Marø Havbruk saman med familien. På Svanøy Røykeri blir laksen frå Marø behandla med nennsam hand og forvandla til Herregardslaks. Foto: Pål Thomas Sundhell Foto: oskar-andersen.no Nye artar ser dagens lys I Sogn og Fjordane har dei fleste i havbruksnæringa jobba seg sakte og sikkert opp. Det har heile tida vore nybrotsarbeid, og stadig er det nye utfordringar på trappene. Folk frå fjordfylket er ikkje redde for å prøve nye ting, og difor har mange nye artar sett dagens lys i oppdrettsnæringa i Sogn og Fjordane. Skaldyrforskar Ann Lisbeth Agnalt (biletet) frå Havforskningsinstituttet er på tokt om bord i «Fangst» i Bremanger, for å kartlegge hummarbestanden. Ho er bekymra over utviklinga, og fortel at bestanden av hummar er dramatisk dalande. På talet låg fangsttala i Norge på gjennomsnitt tonn pr år. No er tala ned i tonn pr år. Det er årlege variasjonar fortel ho, men det er helst knytt til sjøtemperaturen. Draumen til oss som jobbar med dette er at hummar og andre skaldyr skal bli eit nasjonalt satsingsområde. Det viktigaste som då må skje er at folk respekterar dei avgrensingane som er. Då tenkjer eg på fredingstid og minstemål, men dessverre er det mykje svarte tal ute og går. Vi kan ikkje gjere så mykje meir enn å føreslå forvaltingstiltak. Avgrensa fiske av rognhummar og fredingsområde er gode tiltak, men skal vi redde hummaren må det sterkare tiltak til. Agnalt fortel at dei har gode erfaringar med havbeite med hummar. På Kvitsøy sette vi ut hummar pr år, og det viste seg at over 50% av fangstane i området etterpå var havbeitehummar. Det er gitt fleire konsesjonar på havbeite langs kysten siste åra, mellom anna i Bremanger. Vi har store forventningar til havbeiteområda. På same tid er det viktig for oss å kartlegge den ville bestanden og ha referanseområde slik at vi kan samanlikne og følgje utviklinga på havbeita. HUMMAR PÅ HAVBEITE: Ved Grotle i Bremanger ligg eit av dei første og største havbeiteområda i landet.. Grotle Havbeite fekk i 2004 konsesjon til å starte havbeite med hummar på eit 11 km stort område i Bremangerpollen. I følgje Harald Andreas Grotle er dei godt i gang med etableringa. Dei sette ut yngel i fjor, og er no spente på klekkinga av årets kull. Hummarbestanden i området er nede på eit minimum, men vi ønskjer å bidra til å endre dette, slik at det unike området vårt igjen kan produsere kvalitetshummar som i tidlegare tider. Havbeitelova som vart vedtatt i 2000, er basert på forskingsarbeid utført av m.a. Havforskningsinstituttet. Grotle Havbeite vil realisere intensjonen i lova som er å bidra til utvikling av ny og lønsam kystnæring innanfor ramma av ei balansert og bærekraftig utvikling. Vi har mykje arbeid føre oss før vi er i mål. Vi tenkjer langsiktig og håpar på eit godt resultat både for oss og hummaren, avsluttar Grotle. Frå fjord til bord med smått og godt Kombinasjonen av ferske lokale råvarer, gamle røyketradisjonar og varsam handtering av kvar laks har posisjonert Svanøy Røykeri som ein av dei fremste leverandørane av høgkvalitets røykelaks i Norge. Røykelaksen er røykt med einer plukka på Svanøy. Kvar lakseside er skore for hand og tørrsalta etter tradisjonell oppskrift, men marinert med ulike nye og utradisjonelle smakar. Det blir berre nytta Superior laks av beste kvalitet frå Marø Havbruk. Smaken av einerrøyk, salt og laks er harmonisk og mild, og kokkeverdsmeister Terje Ness er ein av dei faste kundane. BLÅSKJELL: Fjord Shell Norway AS er drivkrafta i blåskjelsatsinga i fylket. Dei er lokalisert i Davik i Nordfjord der dei har bygt opp pakkeri. Marknaden for blåskjel er større enn laks. Ein ny metode for avgifting av blåskjela er avgjerande for å få ei stabil levering året gjennom. Med fokus på kvalitet og stabil levering har blåskjelnæringa tru på ei lønsam framtid. Laks blir slakta og foredla over store delar av Sogn og Fjordane, og i dei fleste tilfelle på store slakteri som pakkar fisken for vidare sal ut av fylket og landet. På Svanøy gjer dei ting på ein litt anna måte, dei har tort å tenkje «ja takk begge deler». Vil du kjøpe laks frå Svanøy tingar du over nettet, og herregards laksen blir levert raskt og effektivt ut med posten. Anten du vil ha laks med kryddersmak, kvitlauk, akevitt, cognac eller pors så blir den pakka i eksklusive øskjer, og eigneleg ytteremballasje som tåler transport. Du kan og få med eit «Laksogram» med ei personleg helsing til mottakaren. Største omsetnaden er i desember, då mange bedriftskundar og private nyttar dette som fine gåver. Målet er å få ein meir jamn produksjon, og då er omsetting over nettet og samarbeidet med posten avgjerande. 20