Årsrapport 2014 Natur og miljø i Time Kommune

Transkript

1 Årsrapport 2014 Natur og miljø i Time Kommune Tekst: Erik Steen Larsen, Landbruk, miljø og kulturvern. Time kommune januar 2015

2 Oppsummering Naturen er under press i Time Kommune. Naturarealer dyrkes opp eller bygges ned. Områder med registrerte naturtyper minker i størrelse. For fleire vannforekomster viser vannmiljøet små positive endringer. Noen arter er fortsatt i tilbakegang, heriblant vipe og åkerrikse. Klimaendringer gir utfordringer for dyre- og plantelivet, og noen arter vil forsvinne fra kommunen mens nye arter vil komme til. For nasjonalt viktige arter som laks ser en, en kraftig nedgang i totalfangsten i forhold til tidligere år. De største trusler mot det biologiske mangfoldet er oppgjødslingen av utmarks- og naturbeitearealer og gjengroing av myr Time kommune har mye flott natur som det er verdt å ta vare på, men dette krever tydelige mål og økt oppmerksomhet fra innbyggere og myndigheter.

3 KLIMA 2014 ble det varmeste året som noen gang er registrert i Norge. Spesielt juli ble rekordvarm. Tendensen til varmere, våtere og villere vær ser ut til å fortsette. Dette betyr utfordringer for mange dyre- og plantearter. Noen arter vil forsvinne fra vårt område andre vil innvandre til området. LUFT Partikkelforurensningen i kommunen har ikke vært målt. Ut fra trafikkmålinger kan man gjøre et estimat av forurensingens størrelse. Dette estimatet for 2014 tilsier at partikkelforurensningen fra Arne Garborgs veg ligger akkurat under grensa for tillatte verdier for partikkelforurensning, mens grensa for Fv 44 er overskredet i en avstand på ca. 7 m fra begge sider av veien. Sannsynligvis vil verdiene i rushtiden være høyere og kan, dersom værforholdene er rolige, medføre sjenanse for folk som bor og arbeider i nærheten av de mest trafikkerte veiene. Lukt fra landbruket sine aktiviteter, særlig spredning av gjødsel, er til ulempe for de som bor nær et gardsbruk. Luktgener er vanskelige å kvantifisere. Derfor er det vanskelig å si noe om endringer eller status for dette området. Rundt 1/3 av alle bønder i Time benytter miljøvennlige metoder til spredning av gjødsel. Dette innebærer vesentlige reduksjoner i luktsjenanserr. AREAL I perioden 2002 til 2014 ble om lag 700 daa matjord omdisponert til vei-, bolig- og industriareal. 1 I perioden forsvant 1500 daa naturarealer 2, ca. 200 daa inngikk i utbyggingen på Lye, 1300 daa endret status, enten fordi arealet ved kvalitetssikringen i 2013 ikkje kunne opprettholde status som naturtypeareal, eller fordi området ble inndratt i landbruket sine arealer naturarealer inkl. skog dyrket areal kulturbeite bebygd areal Figur 1 Diagram som viser endringen i viktige arealtyper målt i antall dekar. Basert på tall fra skog og landskap. (tall frå 2014 viser endringer i perioden ) 1 Analyse av gårdskart frå Skog og Landskap 2 Data fra Skog og Landskap og naturbase, supplert med data fra rapport om kvalitetssikring av naturtyper.

4 Store naturarealer går tapt hvert år, men det kan sees en svak tendens til mindre tap det siste året. De bebygde areal øker, og det er også en liten økning i de dyrkede arealene. Naturarealer tapes når de gjødsles, inndras som kulturbeite, dyrkes opp eller når myrarealer dreneres. Tap av kulturbeite skjer når arealene fulldyrkes eller bygges ned. Andre endringer i areal som ikkje fanges opp i denne statistikk er gjengroing av naturbeiter, særlig lynghei områder. Endringen betyr at arealene går frå å være produktive beiteområder til uproduktive naturarealer. VANNMILJØ Tilstanden for innsjøer og elver blir undersøkt i det felles interkommunale overvåkningsprogrammet som organiseres av Jæren vannområde. Generelt er tilstanden bedre jo lengre øst i kommunen vannforekomsten befinner seg. Landbrukspåvirkning og påvirkning fra anleggsarbeid, masseuttak og avløpsanlegg bidrar til tilstanden. Figur 2 Vannforekomster i Time. Blå=svært god tilstand, grønn=god tilstand, gul=moderat, oransje=dårlig tilstand og rød=svært dårlig tilstand (fra

5 Vannmiljøet viser litt tegn til bedring. Næringsinnholdet i Håelva, Frøylandsåna og Frøylandsvatnet er på vei ned. Frøylandsvatnet er fortsatt i kategorien «dårlig», og i perioden juni til og med september er det ikke oksygen ved bunnen. Perioder med blågrønnalgeoppblomstringer forekommer hvert år. Innløpsbekkene til Frøylandsvatnet er fortsatt i «dårlig» eller «moderat» tilstand. Tilstanden i Håelva er god oppstrøms Undheim, men dårlig ved utløpet. For alle vannforekomster gjelder det at årsaken til den dårlige tilstanden er for stor tilførsel av næringsstoffer og organiske stoffer. Forurensingen kommer delvis fra landbruket og fra anleggsarbeid, masseuttak og erosjon. I tillegg er det grunn til å tro at en del kommer frå bebyggelse og spredte avløp. DYRELIVET Laksefisk Laksestammen i Håelva holdes stabil. Tettheten av unglaks ble i 1999 målt til 71 individer pr 100 m 2. Elveeierrlaget har tillatelse ut 2015 til utsetting av lakseyngel. Ca plommesekkyngel slippes hvert år ut i elva. I 2014 kom fisket sent i gang etter en lang tørkeperiode. Fangstrapporten for Håelva angir totalfangst på 1500 kg laks, ca kg mindre enn året før. Største laks som ble tatt var 8,8 kg. Mer enn 75% av laksen som ble registrert var under 3 kg. Ørret har gode bestander i det østlige Time. Jæren jakt- og fiskelag driver med kultivering og tilsyn. Røye har gode bestander i Storamos og enkelte vatn på Sikvaland. Fugl Havørn og grågås ser ut til å ha blitt vanligere på Jæren. Havørn er observert i hele kommunen. Vipa er observert i hele kommunen. Vipe forekommer i større antall nærmere kysten i Klepp og Hå kommuner. Bestanden av vipe minker og status er sårbar. Ein av årsakene til at vipebestanden minker er at leveområdene til fuglen forsvinner i takt med at fuktige grasenger dreneres og oppdyrkes. Åkerrikse er kritisk truet. Bestanden i Norge er på under 100 individer og det er usikkert om de klarer å reprodusere seg i det hele tatt. Viktige leveområder for vannfugl er vernet (Søndre Frøylandsvatnet, Smokkevatnet), men der er ingen verneområder for fuglearter avhengig av fuktige grasenger (vipe, åkerrikse) og naturbeitemarker (bekkasiner, storspove). Hjort og rådyr I 2014/2015 ble det felt 2 hjort av kvote på 11 dyr. Det var det samme antall som for året før. I 2014/2015 ble det felt 39 rådyr av kvote på 188. Dette er en liten nedgang i forhold til nivået i årene før. Bestanden vurderast å være ganske stabil.

6 PLANTER og SOPP Det er sparsomt med registreringer i artsdatabanken av karplanter og sopp i Time kommune. De områder som er best undersøkt ligger i dag inne i naturbase.no. I tillegg finnes det områder der kommunen kjenner til registreringer av interessante arter. Dette gjelder kultur-/naturbeiteområder ved Melsvatnet, Åslandsnuten og på Sikvaland. Av sopp finnes flest registreringer i Sælandsskogen og Njåskogen. Bare området øst for Frøyland er undersøkt med tanke på beitemarksopp. Bruk av kunstgjødsel og husdyrgjødsel er den største trusselen mot naturmangfoldet. Artsmangfoldet avtar raskt dersom arealer gjødsles opp og kultiveres. Restarealer som kan ha stort naturmangfold er ofte mål for nydyrkingsønsker og bør undersøkes nærmere. NATURTYPER Time kommune har foretatt registrering av naturtyper i 2006 og på oppdrag av kommunen og Fylkesmannen i Rogaland gjorde Ecofact en kvalitetssikring av noen av disse områdene i De viktigste naturtypene i Time er kystlynghei, edelløvskog, myrer i forskjellige utforminger og naturtyper knyttet til flomelver og næringsrike vatn. Alle naturtyper er i tilbakegang i både antall og areal. Naturtyper som ennå ikke er registrerte står i fare for å gå tapt.