Risiko- og sårbarhetsanalyse. av forslag til reguleringsplan for. fv. 443 Forusbeen, Stokka Skadberg Sandnes og Sola kommuner

Transkript

1 Risiko- og sårbarhetsanalyse av forslag til reguleringsplan for fv. 443 Forusbeen, Stokka Skadberg Sandnes og Sola kommuner

2 Forord Denne risiko- og sårbarhetsanalysen av utviding og omlegging av eksisterende kjøreveg og ny g/s-veg for deler av fv. 349 Løwenstrasse, fv. 443 Forusbeen og fv. 329 Bærheimsveien i Sandnes og Sola kommuner er skrevet med bakgrunn i deltakelse i prosjektmøter, befaringer på strekningen, møte med IVAR, Lyse, Sandnes og Sola kommune og ut fra andre relevante bakgrunnsdata og litteratur Statens vegvesen Region vest Sør-Rogaland distrikt Ressursavdelingen Planseksjonen ROS- analyse av forslag til reguleringsplan for fv. 349/fv. 443 Stokka Skadberg Sandnes og Sola kommuner 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Gjennomgang av planbeskrivelsen med henblikk på risiko og sårbarhet i systemet Beskrivelse av risiko, sannsynlighet og konsekvens Avbøtende tiltak ROS- analyse av forslag til reguleringsplan for fv. 349/fv. 443 Stokka Skadberg Sandnes og Sola kommuner 3

4 1. Innledning Planforslaget til reguleringsplan for fv. 349/fv. 443 Stokka Skadberg i Sandnes og Sola kommuner omfatter utbedring av eksisterende kjøreveg, etablering av gang- og sykkelveger med underganger og bruer, rundkjøringer, busstopp og støytiltak. Hensikten med utbedring av eksisterende veg og g/s- veg, er å bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten for myke trafikanter og bedre trafikksikkerheten for motorkjøretøy. I området som berøres av tiltaket finnes det lettindustri, trafostasjon, forretning og gjenvinningsanlegg (se figur 1). Det er ved eksisterende forhold ingen reelle tilbud for myke trafikanter på fylkesvegene i planområdet. Dagens fv. 349 Løwenstrasse og fv. 443 Forusbeen har ikke g/s-veg. Fylkesvegene har to kjørefelt. Ved å anlegge g/s-veg på hele strekningen og planskilte løsninger på fire steder vil trafikksikkerheten og framkommeligheten for myke trafikanter bli bedre. Midtdeler på fv. 443 Forusbeen og rundkjøring i krysset fv. 443 Forusbeen/fv. 329 Bærheimsveien/Skadbergveien vil bedre trafikksikkerheten for motorkjøretøy. Utbygging av fv. 349/fv. 443 Stokka Skadberg vil sannsynligvis innvirke lite på trafikkmengden. Innenfor planområdet har fv. 443 Forusbeen i dag fartsgrense 60 km/t, fv. 349 Løwenstrasse har 70 km/t, og fv. 329 Bærheimsveien har fartsgrense 50 km/t. En risikovurdering er en vurdering av hvordan en bestemt løsning forventes å ville virke i framtiden. Oppstilling av en risikomatrise kan være et hjelpemiddel til å sammenligne ulike alternativ og å prioritere tiltak for oppfølging. Målet for ROS analysen er å finne svakheter i foreslåtte planløsninger og å planlegge byggeprosessen med tanke på stedlige forhold. ROS- analyse av forslag til reguleringsplan for fv. 349/fv. 443 Stokka Skadberg Sandnes og Sola kommuner 4

5 Figur 1. Planområdet for reguleringsplanen ROS- analyse av forslag til reguleringsplan for fv. 349/fv. 443 Stokka Skadberg Sandnes og Sola kommuner 5

6 2. Gjennomgang av planbeskrivelsen med henblikk på risiko og sårbarhet i systemet Hovedsystem 3140 m tofeltsveg 2451 m sykkelveg med fortau 1017 m gang- og sykkelveg Delsystem Hovedsystemet består av følgende: 3 Hovedveger med langsgående sykkelveg med fortau eller g/s-veg. 2 underganger for sykkelveg med fortau 2 bruer for g/s-veg 2 rundkjøringer Støyvoller og skjermer Rekkverk ved underganger og bruer. Risiko objekt (objekt med aktivitet som krever at det tas særskilte hensyn) 22 og 50 kv høgspenningskabler Høgspenningslinje i luft 4 og 10 bar gassledning, Fjernvarmerør Hovedvannledning, 16 bars Ø 1200 mm rør. VA ledninger Trafostasjon (Lyse Nett) Gjenvinningsanlegg (IVAR) Sårbare objekt (objekt som krever særskilte hensyn i forhold til krisesituasjoner, ulykker, beredskap og tilgjengelighet for redning og evakuering) Boliger Forretning/kontor/industri (Trafostasjon, Gjenvinningsanlegg) Friområde Landbruksområde Regional grøntstruktur Veger Vegtrafikk Temaer i gjennomgangen: Eksempel på uønsket hendelse Trafikkulykke som krever avsperring av veg og avklaring av alternative kjøretraseer. Det finnes alternative kjøreruter i området, som kan benyttes dersom denne uønskete hendelsen skulle oppstå. Det er viktig å tenke seg ulike årsaker til de uønskede hendelsene for å kunne foreslå forebyggende (årsaksreduserende) tiltak. Det er også viktig å kunne anslå sannsynligheten ROS- analyse av forslag til reguleringsplan for fv. 349/fv. 443 Stokka Skadberg Sandnes og Sola kommuner 6

7 til at årsaken inntreffer. Til slutt må en se for seg konsekvensene av at hendelse inntreffer for å kunne planlegge varslings-, beredskaps-, rednings- og normaliseringstiltak. Naturbasert risiko Ekstrem nedbør, oversvømmelse av overvannhåndteringskummer, underganger, tetting av sluk/kummer. Snø, tåke og glatt vegbane. Erosjonsrisiko, svikt i grunn, skråninger. Årsak til oversvømmelse kan være at arealet for opptak av vann er redusert ved utbygging og asfaltering og at hvis vegetasjon fjernes minker jordens evne til å holde på løsmasser. Virksomhetsbasert risiko Anleggsfasen: Sprenging Støping Brudd på strømkabel, vannledning, gassledning, fjernvarmerør, avløpsledning Grunnvannssenking Trafikkulykke Midlertidige anleggsveger, massefyllinger (håndteres av entreprenør) Forsinkelser under anleggsfasen pga. oppdaging av konstruksjoner/funn som krever melding til fylkeskonservator under graving (Kulturminneloven 8, 2. ledd). Støy Skalaen for sannsynlighet blir annerledes for hendelser i anleggstida, fordi det dreier seg om en avgrenset tidsperiode. Grad av sannsynlighet må her bli vurdert innenfor det avgrensede tidsrommet anlegget varer. Driftsfasen: Trafikkulykker (påkjørsel av bil/myk trafikant) Parkering av biler Fremkommelighetsbegrensninger for utrykkingskjøretøy (og AMK- personell) ved stenging av veg (krever mulighet for alternativ kjøretrase) og på grunn av midtdeler. Konflikt mellom gående/syklende og buss Støy Viltkryssing Oppvekstvilkår i nærmiljøet for barn og unge Barn og unges fysiske oppvekstmiljø i byer og tettsteder er i varierende grad påvirket av biltrafikk med hensyn på sikkerhet og biltrafikkens følger i form av støy, støv og barrierevirkning. Dette vil i størst grad gå ut over barn og unge som nytter nærområdet i forbindelse med lek i skoletid og også på kveldstid. Det er også denne gruppen som mest tar snarveier til fots og på sykkel mellom trening, skole og hjem. Nye veganlegg vil i så måte være en trussel mot eksisterende miljø. Inngrep i naturmiljøet ROS- analyse av forslag til reguleringsplan for fv. 349/fv. 443 Stokka Skadberg Sandnes og Sola kommuner 7

8 Planområdet ligger innen et viktig kultur- og naturlandskapsområde, Stokka - Bærheim (ref. Miljøplan for Sandnes og Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes ). I følge Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren, datert går strekningen også gjennom et regionalt grøntdrag. Dette grøntdraget vil spille en stadig større rolle som rekreasjonsområde i framtida. Trafikk I og med at dette er et vegprosjekt, vil temaet trafikk vies størst oppmerksomhet. Persontransport: Generelt gjelder at ca 35 % av alle trafikkulykker med døden til følge er møteulykker, ca 35 % er utforkjøringsulykker. Av de som forulykkes, utgjør fotgjengere ca 15 % og ulykker i kryss utgjør ca 10 % av alle ulykkene (SSB/Vegdirektoratet). Statistikk over tidligere hendelser gir ikke uttømmende svar på hvordan framtidige hendelser vil utfolde seg, derfor trengs det vurderinger basert på skjønn. Trafikkulykkesstatistikken innenfor prosjektets område i perioden 1999 til 2006 viser at det ikke har skjedd dødsulykker eller ulykker med meget alvorlig skadde personer, men det har skjedd 3 trafikkulykker hvor den høyeste skadegraden er alvorlig personskade og 8 ulykker hvor den høyeste skadegraden er lettere personskader (tall fra NVDB). Det genereres til dels stor trafikk til og fra IVAR s gjenvinningsstasjon særlig om lørdager. Noen ganger har det vært nødvendig med lokal dirigering av trafikken. Farlig godstransport: Sannsynlighet for trafikkuhell med tankbil er vurdert til mindre enn en gang per 10 år ( Farlig transport i Stavangerregionen utarbeidet av Stavanger kommune, Brannvesenet, Vegkontoret og Urban sjøfront). Nærmere beskrivelse av risiko- og sårbare objekt Forus Miljøpark er et geografisk område som ligger i veikrysset Forusbeen/Løwenstrasse. Inne på området finnes bedriftene/anleggene Forus Energigjenvinning KS (forbrenningsanlegg), Westco Miljø AS (mottak/sortering av avfall fra næringslivet) og IVAR s gjenvinningsstasjon (mottak av avfall fra privatpersoner). Se figur 2 og 3. Det eksisterende energigjenvinningsanlegget har tatt imot avfall siden høsten Anlegget driftes døgnkontinuerlig. IVAR s gjenvinningsstasjon er et mottak for rene avfallsfraksjoner (papp, papir, myk plast, hard plast, treverk, EE-avfall, metall og hageavfall) men det forekommer også del farlig avfall. I forbindelse med ISO-sertifisering har IVAR vært i kontakt med brannvesenet om anlegget skal defineres som særskilt brannobjekt. Totalt mottar anleggene om lag 80,000 tonn avfall per år. Avfallet forbehandles (kverning/uttrekk av metall) før det energigjenvinnes i en høyteknologisk forbrenningsovn. Forbrenningen skjer ved rundt 1000 C og gir lave utslipp. ROS- analyse av forslag til reguleringsplan for fv. 349/fv. 443 Stokka Skadberg Sandnes og Sola kommuner 8

9 Energien som produseres leveres til Lyse - som har bygget rørnett for distribusjon av energi (fjernvarme) og dampturbin for produksjon av elektrisk kraft. IVAR har samarbeidet med Lyse for å doble den avfallsmengden som forbrennes i dag. Med dagens vekst i avfallsmengdene vurderes en mulig framtidig økning til tonn restavfall per år ved anlegget. Forus Energigjenvinning har planer om bygging av et nytt anlegg med mulig driftsstart Beslutning om bygging av anlegget tas høsten Forslag til program for konsekvensutredningen ble lagt ut til offentlig høring i Lyse Neo (Lyse Gass) bygger kontinuerlig ut fjernvarmenettet. I august 2003 brøt det ut brann i utendørslagret avfall hos RSG Miljø (nå Westco Miljø). Avfallet lå ca. 30 m fra trafostasjonen. På grunn av gunstige vindforhold medførte brannen ikke driftsproblemer ved trafostasjonen. Andre vindforhold ville trolig medført ukontrollert strømutfall eller kontrollert nedkobling av denne trafostasjonen, noe som ville fått store konsekvenser for strømforsyningen. De senere årene har Westco Miljø gjort store investeringer i mottak/sorteringsanlegget. Sorteringsanlegg på Forus disponerer nå i alt 4000 m 2 under tak. En eventuell brann i trafostasjonen kan føre til kraftig røykutvikling og denne røyken kan være svært giftig slik som når det i mars 2009 oppsto brann i trafostasjonen på Lura. ROS- analyse av forslag til reguleringsplan for fv. 349/fv. 443 Stokka Skadberg Sandnes og Sola kommuner 9

10 Figur 2. Oversiktskart over Forus Miljøpark ROS- analyse av forslag til reguleringsplan for fv. 349/fv. 443 Stokka Skadberg Sandnes og Sola kommuner 10

11 Figur 3. Reguleringsplan for spesialområde for avfallsbehandling på Stokka ROS- analyse av forslag til reguleringsplan for fv. 349/fv. 443 Stokka Skadberg Sandnes og Sola kommuner 11

12 3. Beskrivelse av risiko, sannsynlighet og konsekvens Det finnes flere måter å utrykke risiko, sannsynlighet og konsekvens på. Risiko uttrykkes ofte som en funksjon av sannsynligheten for at en uønsket hendelse inntreffer og konsekvensen av denne hendelsen. Sammenstilling av sannsynlighet og konsekvens kan presenteres i en risikomatrise. Sannsynlighet kan uttrykkes som et forventet antall hendelser i løpet av et visst antall år (frekvens). Konsekvens kan uttrykkes som hendelser inndelt i alvorlighetsgrad. En vurderingsskala for risiko og behov for tiltak illustreres ved hjelp av fargekoder. De valgte fargekodene viser hvor alvorlige de ulike hendelsene er vurdert å være. Oppstilling i risikomatrise er et hjelpemiddel til å sammenligne ulike alternativ og for prioritering av tiltak. Funksjonen av sannsynlighet, frekvens og konsekvens gir oss en plassering av risikoen ved de enkelte hendelsene i matrisen. Ut fra dette får vi en oversikt for rangering og prioritering av tiltak. Sannsynlighet og frekvens Konsekvens Meget sannsynlig 1 gang i året eller oftere R I S I K O M A T R I S E En viss fare Lettere personskade Farlig Alvorlig personskade Kritisk Meget alvorlig personskade Katastrofal Dødsfall Sannsynlig Mellom hvert år og hvert 3. år 3 Mindre sannsynlig Mellom hvert 3. år og hvert 10. år 2 Lite sannsynlig Mellom hvert 10. år og hvert 30. år 1 Svært lite sannsynlig Sjeldnere enn hvert 30. år Tiltak ikke nødvendig Tiltak skal vurderes Tiltak bør vurderes Tiltak nødvendig Figur 4. Risikomatrise med tre tenkte hendelser ROS- analyse av forslag til reguleringsplan for fv. 349/fv. 443 Stokka Skadberg Sandnes og Sola kommuner 12

13 Beskrivelse av tre tenkte uønskete hendelser innenfor planområdet: Hendelse 1 Påkjørsel av fotgjenger som krysser kjørebanen utenom gangfelt. Årsak: Ønske om å reise med bussen. Kjøretøy holder høg fart og klarer ikke å stoppe. Sannsynlighet: Lite sannsynlig Konsekvens: Drept Tiltak nødvendig: G/S- bru, god belysning, midtdeler. Hendelse 2 Påkjørsel av syklende som krysser kjørebanen. Årsak: Motorkjøretøy holder høg fart og klarer ikke å stoppe. Sannsynlighet: Mindre sannsynlig Konsekvens: Meget alvorlig skadd/drept Tiltak nødvendig: G/S-undergang/- bru, god belysning, kantstein. Hendelse 3 Kollisjon mellom motorkjøretøy i kryss. Årsak: Stor trafikkmengde. Sannsynlighet: Sannsynlig Konsekvens: Lettere skadd Tiltak bør vurderes: Firearmet rundkjøring med deleøyer, god belysning. ROS- analyse av forslag til reguleringsplan for fv. 349/fv. 443 Stokka Skadberg Sandnes og Sola kommuner 13

14 4. Avbøtende tiltak Tiltak for å ivareta generell sikkerhet: Det tas utgangspunkt i at alle anlegg blir utført etter de normer og krav som stilles til utforming i Statens vegvesens håndbøker. Prosjektet gjennomføres i henhold til følgende håndbøker: Håndbok 017 Veg - og gateutforming Håndbok 231 Rekkverk Håndbok 232 Tilrettelegging for kollektivtransport på veg Håndbok 233 Sykkelhåndboka Tiltak i forhold til annen infrastruktur i området Hvis en skal arbeide/grave nærmere enn 30 meter fra høyspenningslinje eller nærmere enn 6 meter fra gassrør eller nærmere enn 3 meter fra fjernvarme-/kjølerør må det sendes melding til og innhentes gravemelding fra Lyse (og Lyses samarbeidspartneres infrastruktur). Se figur 5 og 6. Det må deretter bli foretatt kabelpåvisning. I forbindelse med entreprenørarbeid kan det skje overgravinger og skade på rør med gassutslipp som følge. Utslipp av naturgass er et akutt uhell hvor man må håndtere farlige stoffer. Dersom de som er til stede ikke klarer å uskadeliggjøre utslippet, må det meldes til alarmsentralen (110). Brannvesen, politi og gassselskap vil være aktuelle grupper som vil bli tilkalt. Fjernvarmerørene inneholder vann med inntil 120 C og opptil 25 bar trykk. Ved oppvarming av vannet er det store krefter i røret. Ved parallellgraving nærmere enn 3 meter fra senter av rør eller ved avdekking mer enn 3 meter langs røret, kan personer og rør skades. Fiberrør inneholder svært ømfintlige fibertråder. Følgende forholdsregler for å ivareta sikkerheten i forbindelse med Lyses anlegg er hentet fra informasjonsmateriell utarbeidet av Lyse. Før gravearbeidene kan starte må en sørge for å få kabler, ledninger og rør påvist og avmerket. Ved kryssing av gass-, varme-, kjøle-, og fiberrørkabler må disse avdekkes og frigraves før kryssing. Maskingraving tillates ikke nærmere enn en meter fra ytterkant av grøften. Masser, materiell, eller redskaper må bare lagres i god avstand fra høyspenningslinje. Det må ikke foretas planering/trauing av jord dypere enn 0,6 meter når en er nærmere enn 6 meter fra gassrør. ROS- analyse av forslag til reguleringsplan for fv. 349/fv. 443 Stokka Skadberg Sandnes og Sola kommuner 14

15 Figur 5. Oversiktskart over Lyse sine kabler i planområdet ROS- analyse av forslag til reguleringsplan for fv. 349/fv. 443 Stokka Skadberg Sandnes og Sola kommuner 15

16 Figur 6. Gravemelding ROS- analyse av forslag til reguleringsplan for fv. 349/fv. 443 Stokka Skadberg Sandnes og Sola kommuner 16

17 Tiltak mot støy: Det er et mål at områdene langs vegene støyskjermes i henhold til anbefalte grenseverdier i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) til 55 db Lden. For å oppnå tilfredsstillende støynivåer er det lagt opp til støytiltak. Noen av disse vil bidra til barrierevirkningen som vegen representerer. Det legges ellers opp til lokale støyskjermer på inntil 2,5 m for de boligene som er berørt. Tiltak for å hindre reduksjon av kvaliteten på oppvekstmiljø for barn og unge: Barn og unge er ofte myke trafikanter og brukere av kollektivtransport. Barrierevirkninger som en veg medfører, ønskes redusert ved at det anlegges g/s-underganger og -bruer. Dette vil øke trafikksikkerheten og bedre framkommeligheten for myke trafikanter. Det er lagt vekt på å anlegge gang- og sykkelveger langs alle tre fylkesvegene, samt at det er planlagt to bussholdeplasser med lommer på begge sider av vegen. Disse er plassert langs fv. 443 Forusbeen ved de to planlagte gang-/sykkelbruene. Slik oppnås også god atkomst for busspassasjerer til begge sider av vegen. Alle de fire bussholdeplassene er planlagt med fortau og areal til leskur og sykkelparkering. De er knyttet til de nærmeste g/s-vegene. Tiltak mot trafikkulykker: Ulykker mellom møtende kjøretøy er de alvorligste. Det er planlagt midtdeler på fv. 443 Forusbeen fra Løwenstrasse til Varabergveien. En vil også skille motorisert og ikke motorisert trafikk. Dette vil til en viss grad hindre eller redusere konsekvensen av møteulykker. Utbedrer en kurver vil dette også sannsynligvis redusere antall ulykker. Det vil alltid være viktig å tenke beredskap i forbindelse med trafikkulykker. En beredskapsplan er i prinsippet en avtale mellom vegeier og redningsetatene (AMK, brannvesen og politi) om ansvarsdeling og innsats dersom det skulle oppstå et uhell. Tiltak for å forhindre brudd og skade på ledninger og kabler i bakken og i luft: Det er mange ledninger i bakken innenfor prosjektet. På strekningen fra begynnelsen av planen ved fv.349 Løwenstrasse til krysset mellom eksisterende fv.443 Forusbeen/fv.329 Bærheimsveien/Skadbergveien, befinner det seg en hovedvannledning med diameter 1,2 m, gassledninger, fjernvarmerør, høgspenningskabler, vann- og avløpsledninger og høgspenningslinje i luft. For å forhindre brudd og skade på ledninger og kabler i bakken må utbygger forsikre seg om hvor ledningene ligger før igangsetting av arbeid. Ved utarbeiding av byggeplan bør det beskrives tiltak, som kan bidra til å forhindre brudd og skade på ledninger i bakken. Tiltak mot oversvømmelse: Det legges opp til at det bygges rensebasseng for å rense overvann fra vegen. Dette vil bidra til at fare for oversvømmelse reduseres. Tiltak for å ta vare på naturmiljø: Grøntdraget vegstrekningen går igjennom vil spille en stadig større rolle som rekreasjonsområde i framtida. Det reguleres derfor inn planskilt kryssing i form av gang- /sykkelbru over fv. 443 Forusbeen i området mellom Humla og Kjerrberget, for blant annet å øke tilgjengeligheten av regionalt grøntdrag i Sandnes og Sola kommuner. ROS- analyse av forslag til reguleringsplan for fv. 349/fv. 443 Stokka Skadberg Sandnes og Sola kommuner 17

18 Filnavn: ROS-Stokka_Skadberg.doc Katalog: P:\11F0349R_002\Fagomrd\ROS-analyse Mal: C:\Documents and Settings\kjehus\Programdata\Microsoft\Maler\Normal.dot Tittel: FV 443 Stokka - Skadberg, Risiko- og sårbarhetsanalyse Emne: Forfatter: Berit Skjellerudsveen Nøkkelord: Merknader: Opprettelsesdato: :23 Versjonsnummer: 3 Sist lagret: :55 Sist lagret av: Kjell Helge Husebø Samlet redigeringstid: 9 minutter Sist skrevet ut: :55 Ved siste fullstendige utskrift Antall sider: 17 Antall ord: (ca.) Antall tegn: (ca.)